NO176622B - Beslag for rammer, hhv. dörblad til vinduer, dörer e.l. - Google Patents

Abstract

Beslag (10) for rammer (2) til vindu, dører o.l., som består av ei opplagtingsskinne (11) som Kan festes i en karmfals (1') og ei festeskinne (12) på ramma som like ens kan festes i rammefalsen (2'), samt av to leddarmer (6 og 7).Av leddarmene står hver på en side i forbindelse med opplagringsskinna og på den andre i forbindelse med festeskinna, i det minste svingbart og uløsbart.Enkel på- og avhekting av ramma i forhold til karmen blir oppnådd ved at i det minste opplagringsskinna (1) kan bringes i løsbar stikkforbindelse (ved 24, 25 og 26, 27) med sokler (13 og 14) som er montert på karmens falsflate (') og kan låses i sin inngrepsstilling til disse soklene ved hjelp av en sperre (26, 27'').

Description

Oppfinnelsen gjelder et beslag av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1, til vindusrammer, dørblad og liknende.

Beslag av denne typen er kjent, f.eks. fra EP-PS 0.204.267 og US-PS 3.722.142. I EP-PS 0.204.267 har de to leddarmene forskjellig lengde og står over hvert sitt dreieledd i forbindelse med opplagringsskinna og festeskinna, slik at de danner et føringstrapes med disse, hvis korteste ledd er festeskinna på ramma hhv. dørbladet.

I US-PS 3.722.142 er det mellom ei opplagringsskinne på karmen og ei festeskinne på ramma likeens anordnet to leddarmer. Disse står herunder imidlertid ikke bare i direkte leddforbindelse ved hjelp av en forbindelsesbolt, utformet som et såkalt saksekors, men de griper hver for seg med sin ene ende inn i opplagringsskinna på karmen og er med sin andre ende leddforbundet med festeskinna på ramma. Herunder er det for det første mulig at den ene leddarmen med begge sine ender kan angripe bare svingebevegelig på opplagringsskinna på karmen og på festeskinna på ramma, mens den andre leddarmen med begge sine ender er festet såvel svingbart som også forskyvbart til opplagringsskinna og festeskinna. Dessuten kan imidlertid også hver av de to leddarmene være festet bare svingbart til opplagringsskinna hhv. festeskinna, mens dens andre ende da må festes sving- og forskyvbart til festeskinna hhv. opplagringsskinna, slik det går fram av US-PS 1.864.164.

Ved åpnings- og lukkebevegelse fjerner ramma seg ikke bare med falsen i normal-retningen fra karmplanet, men forskyves samtidig også translatorisk i retning parallelt med karmplanet.

For at ikke bare de anslagsfeil hhv. -unøyaktigheter som oppstår ved ramma sin innbygning i karmen, men også den forskyvning av ramma som oppstår ved varig bruk, til enhver tid kan kompenseres i tilstrekkelig grad, er opplagringsskinna som skal festes i falsen i karmen forsynt med slisser som forløper i langsretning, gjennom hvilke det er innskrudd festeskruer i karmen.

Når det blir nødvendig å korrigere stillingen til ramma i karmen, må festeskruene løsnes, for at opplagringsskinna kan forskyves i forhold til karmen etter behov. Deretter må festeskruene trekkes til igjen, for at den justerte innstillingen av opplagringsskinna i forhold til karmen kan fikseres tilfredsstillende.

Bortsett fra at samtlige festeskruer for opplagringsskinna i karmen må løsnes og trekkes til igjen, for å justere rammestillingen, hvilket krever forholdsvis mye inn-sats, er det dessuten en ulempe, i det minste ved vindu som er tilvirket av tre- eller plastprofiler, at festeskruene sitt inngrep blir redusert ved flere gangers løsning og tiltrekking. På denne måten blir åpne- og lukkefunksjonen for ramma etter hvert usikker.

Ved beslaget som er beskrevet i EP-PS 0.204.267, er ett av de to dreieleddene til hver leddarm, nemlig dreieleddet på den korte leddarmen, som er tilordnet festeskinna på ramma og dreieleddet på den lange armen som er tilordnet opplagringsskinna i karmen, løsbart utformet, for å kunne løsne ramma i forhold til karmen. Ved beslaget i US-PS 3.722.142 står derimot leddene til begge leddarmene i uløselig forbindelse med såvel opplagringsskinna i karmen som festeskinna på ramma. Av dette går det fram at det alltid er nødvendig med omstendelige manipulasjoner for å løsne hver ramme i forhold til karmen og deretter feste den igjen, mens det samtidig må sikres et tilsvarende innstilt feste hhv. støtte for den åpnete ramma i forhold til karmen.

Det er tenkelig at det også ved beslaget i US-PS 3.722.142, avhengig av bygge-og virkemåten, er mulig å la enten begge forbindelsesleddene på ramma eller begge forbindelsesleddene på karmen for de to leddarmene - på tilsvarende måte som i EP-PS 0..204.267 - være løsbare. Som praktiske forsøk har vist, vil det imidlertid i begge tilfeller, særlig ved påhektingen av ramma, i den forstand oppstå problemer, at avstandene mellom de frie leddtappene til begge leddarmene og avstandene til de tilhørende inngrepsåpningene for dannelsen av dreieleddet og skyveleddet på opplagringsskinna hhv. på festeskinna, ikke står i noe fast forhold til hverandre.

Det er derfor forbundet med betydelige vanskeligheter å bringe de løsnete ledd-forbindelsene i tilfredstillende inngrep med hverandre ved påhektingen av ramma. Under denne påhektingen må nemlig elementene i dreieleddet og i skyveleddet være plassert innbyrdes nøyaktig i forhold til hverandre.

Oppfinnelsens hovedformål er å fjerne de nevnte ulemper ved beslag av den beskrevne kategori. På denne måten ligger oppfinnelsens hovedoppgave i å skaffe et slikt beslag for vindusrammer, dørblad o.L, hvor det kan oppnås en enkel og sikker fra- og tilkoplingsmulighet for ramma hhv. dørbladet i karmen, samtidig som det sikres en varig tilfredsstillende åpne- og lukkefunksjon.

Oppfinnelsen har imidlertid også til formål, å skape et beslag av den nevnte kategori, som tillater en stillingsjustering av ramma i forhold til karmen, uten at det for dette formål er nødvendig med en løsning og ny tiltrekking av festeskruene for festeskinna på karmen og/eller opplagringsskinna på ramma.

Endelig dreier det seg ved oppfinnelsen også om en videre utvikling av det kjente beslaget på den måten, at det uten en vesentlig teknisk merinnsats også kan foretaes en stillingsjustering av ramma i forhold til karmen i normalretning til lukkeplanet og på denne måten oppnås en lukketrykkinnstilling for ramma i forhold til karmen.

Denne hovedoppgaven blir i samsvar med oppfinnelsen løst ved å utforme beslaget som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Fordelen ved dette løsningspirnsippet ligger i at sokkelen kan formonteres på karmens falsflate fullstendig uavhengig fra beslaget, eksempelvis ved bruk av spesielle maler, idet det da til en hver tid er mulig å bringe opplagringsskinna, som danner en vesentlig del av beslaget, i og ut av inngrep med denne sokkelen på karmen.

Det har i samsvar med oppfinnelsen vist seg særlig fordelaktig at det i det minste til hver ende av opplagringsskinna er tilordnet en sokkel som er montert i karmfalsen, fordi det på denne måten kan sikres en nøyaktig oppretting av opplagringsskinna på karmen, for å gi en tilfredsstillende åpne- og lukkebevegelse av ramma.

Dersom en av soklene i samsvar med oppfinnelsen har vinkelform og er montert i et hjørneområde til karmfalsen, oppnås en særlig god montering av opplagringsskinna, fordi hvert av vinkelbenene ligger an mot et karmben og dermed sikrer en stabil montering av sokkelen.

Stabilitet og funksjonssikkerhet for beslaget kan i samsvar med oppfinnelsen også optimaliseres ved at opplagringsskinna har et grundt U-tverrsnitt og griper om sokkelens langskanter med sine U-ben, at den ene enden av opplagringsskinna er forsynt med en sideveis forsatt tunge, hvormed den kan skyves hhv. stikkes inn i en tilpasset åpning i den ene sokkelen, samt at opplagringsskinna, i det minste i nærheten av sin andre ende ved hjelp av en innstillbar rigel kan festes til den andre sokkelen.

I samsvar med oppfinnelsen har det også vist seg særlig fordelaktig, dersom den innstillbare rigelen er forsynt med en dreieknast som er plassert tungt bevegelig på den andre sokkelen og har en tilhørende inngrepsåpning i opplagringsskinnas steg. Herunder kan dreieknasten være slik utformet at den i sin aktive stilling ikke bare griper over kanten av inngrepsåpningen i opplagringsskinna, men i tillegg, eksempelvis ved tilsvarende eksentrisitet av dens lageraksel, også kan utøve ei trykkraft i opplagringsskinnas lengderetning, hvilken er virksom i tungas inngrepsretningen mot den tilpassete åpningen i sokkelen.

I mange tilfeller har det også vist seg fordelaktig, dersom begge soklene i forutbestemt avstand er forbundet med et mellomstykke, som fortrinnsvis er utformet i

ett. På denne måten blir det ikke bare sikret en nøyaktig avstand mellom de to soklene, men plasseringen av dem på falsflata blir forenklet. I tillegg kan på denne måten formstyrken til opplagringsskinna forbedres, fordi den ikke bare griper om begge soklene, men også mellomstykket, med sine U-ben. Denne utformingen er særlig egnet for vinduer og dører som er tilvirket av plast- eller metallprofiler, fordi soklene og mellomstykket mellom dem kan tilpasses nøyaktig med sin tverrsnittsform til det aktuelle profilet, mens opplagringsskinna i alle tilfeller får en bestemt utforming.

I samsvar med oppfinnelsen er det også forutsatt, at soklene og opplagringsskinna kan festes til karmen og i tillegg til hverandre med skruer, slik at også større ramme-vekter, eksempelvis opp til 130 kg, kan festes sikkert til karmen.

Beslaget i samsvar med oppfinnelsen kan brukes ved vindu og dører, hvis rammer hhv. blad kan åpnes i forhold til karmen ved svinging eller vipping eller oppklapping. Herunder virker da to ensartete beslag sammen i form av et flerledds- hengsel. Beslaget i samsvar med oppfinnelsen foretrekkes imidlertid brukt ved vindu og dører med dreie-vipperamme/blad. I dette tilfellet er den nedre horisontalt innbygde beslaget operativt som dreie-vippelager. Det øvre horisontalt innbygde beslaget er istedenfor festeskinna mot ramma forsynt med en beslagarm, som ved hjelp av et drivstangbeslag som er innebygd i ramma koplbart for lukket stilling og oppsvinget stilling av ramma med beslaget parallelt i forhold til rammeplanet, mens det for vippåpning av ramma kan frigjøres fra dette for å muliggjøre en begrenset skråstilling. Begrensningen av skråstillingen til beslagets arm blir oppnådd ved at armens frie ende angriper ramma slik at den er svingbar og forskyvbar en begrenset strekning, og at den i tillegg - for dannelse av et såkalt ellipseledd - samvirker med en tilleggsarm, som er bare svingbart leddforbundet til såvel beslagarmen som til ramma.

På særlig enkel måte blir den ytterligere oppgave ved oppfinnelsen løst ved at den utelukket svingbart opplagrete leddarmen i det minste er festet med et ledd til en skyver, som ved hjelp av et justeringsorgan er begrenset innstillbart i lengderetningen i forhold til opplagringsskinna hhv. festeskinna.

Ved en ytterligere utførelsesform av beslaget kan herunder justeringsorganet bestå av et gjengeelement, som ved en ende er dreibart og uforskyvbart festet, f.eks. til opplagringsskinna, hhv. festeskinna, mens den ved sin andre enden står i inngrep med et motgjenge, f.eks. i sky veren.

I samsvar med et annet utførelsestrekk ved oppfinnelsen kan imidlertid justeringsorganet være en eksenter, som på en side er tungt bevegbart opplagret, f.eks. i skyveren, mens det ved den andre står i permanent inngrep med en langssliss som strekker seg på tvers av skyverens bevegelsesretning, f.eks. i opplagringsskinna hhv. festeskinna.

Det ligger også innenfor ramma av oppfinnelsen, å la begge leddene til det utelukkende svingbart opplagrete leddet samvirke med hver sin skyver, og et til denne festet justeringsorgan, idet den ene skyveren da kan være tilordnet det tilhørende justeringsorganet på festeskinna på karmen, og den andre skyveren det tilhørende justeringsorganet på opplagringsskinna på ramma.

Beslaget i samsvar med oppfinnelsen er anvendbart ved vindu og dører hvis rammer hhv. blad kan åpnes ved svingning, vipping eller oppklapping. I disse tilfellene så to ensartete beslag som hver er utformet som flerleddshengsler, sammen.

Det foretrekkes imidlertid bruken av beslaget i samsvar med oppfinnelsen ved vindu og dører med ramme hhv. blad som kan svinges og vippes. I dette tilfellet er da det nedre, horisontalt innebygde beslaget operativt som dreie-vippelager. Det øvre, horisontalt innbygde beslaget er istedenfor ei festeskinne på ramma forsynt med en beslagarm, som ved hjelp av et drivstangbeslag som er innebygd i ramma, kan koples for lukket stilling og for dreieåpning av ramma med denne i parallell stilling i forhold til rammeplanet, mens det for vippåpning av ramma kan frigis i forhold til denne for å muliggjøre en begrenset skråstilling. Begrensningen av skråstillingen på beslagarmen ved vippåpning av ramma oppnås da ved at på den ene side dens

fri ende er forbundet med ramma svingebevegelig en bestemt vinkel, mens det på den annen side - for dannelse av et såkalt ellipseledd - samvirker med en tilleggsarm, hvilken er svingbart påleddet på såvel beslagarmen som på ramma.

På særlig fordelaktig vis er oppfinnelsens gjenstand anvendbar i forbindelse med slike beslag, hvor i det minste opplagringsskinna kan bringes i løsbar, sikret stikkforbindelse med sokler som er montert på falsflata i karmen, og som kan låses i sin inngrepsstilling i forhold til disse soklene. Herunder består da et utformingstrekk i samsvar med oppfinnelsen i at skyveren er opptatt i et frirom som ligger i avstand fra sokkelens festepunkter og festeskinna.

Det er herunder fordelaktig, dersom frirommet i opplagringsskinna er tilordnet et frirom i sokkelen og skyveren er plassert i begge disse frirommene.

Løsningen av den sistnevnte oppgaven blir i samsvar med oppfinnelsen oppnådd ved at den utelukkende svingbart opplagrete leddarmen med sitt andre ledd er festet begrenset tverrinnstillbart til festeskinna hhv. opplagringsskinna.

Det er herunder særlig fordelaktig, dersom leddet består av en eksentertapp som er tungt dreibart forbundet med leddarmen og kan bringes i løsbar forbindelse med ei lagerhylse på festeskinna.

Et særlig fordelaktig trekk ved oppfinnelsen ligger herunder i at eksentertappen under lagerhylsa har en flens som ved sin omkrets har angrepsflate, f.eks. for en fastnøkkel, og at eksentertappen herunder er fastspent eller fastnaglet til leddarmen. Ved hjelp av tegningene er det illustrert utførelseseksempler av oppfinnelsen, idet: Fig. 1 viser i skjematisk forenklet planriss et vindu med ramme som i sin lukkete stilling ligger an mot karmen, Fig. 2 viser igjen i skjematisk forenklet gjengivelse og planriss ovenfra av vinduet med ramme åpnet i forhold til karmen,

Fig. 3 viser skjematisk og forenklet et planriss

ovenfra av vinduet med ramme som er åpnet i vippstilling i forhold til karmen,

Fig. 4 viser i riss forfra og delvis vertikalsnitt et beslag som virker som hjørnelager for dreiing og vipping ved tilsvarende vinduer eller dører eller også som hengsel for svingbare vindusrammer, med ramma i lukket stilling i forhold til karmen,

Fig. 5 viser i lengdesnitt et beslag i samsvar med fig. 4, i den stillingen for viktige elementer som foreligger ved til - og fråkoplingen av ramma i forhold til karmen, Fig. 6 viser et delvis skjematisk forenklet planriss ovenfra av beslaget under på-og fråkoplingen av ramma til karmen, Fig. 7 viser i en gjengivelse som tilsvarer fig. 5 en fordelaktig modifikasjon av vesentlige elementer ved beslaget, Fig. 8 viser i riss forfra samt delvis vertikalsnitt et beslag som er innbygd som dreie-vipp-lager ved dreie-vipp- vinduer hhv. -dører, med ramma lukket mot karmen, i en første utførelsesform, Fig. 9 viser et delvis skjematisk forenklet planriss ovenfra av beslaget i fig. 8, ved oppsvinget ramme, Fig. 10 viser en gjengivelse som tilsvarer fig. 8 av en annen utførelsesform av beslaget,

Fig. 11 viser beslaget i fig. 10 i planriss ovenfra ved oppsvinget ramme,

Fig. 12 viser i vertikalsnitt et beslag som er innbygget som hjørnelager for dreie-og vippvindu hhv. dører, eller også som hengsel for svingerammer, med ramma hhv. dørbladet i lukket stilling i karmen, Fig. 13 viser i større målestokk det området i fig. 12 som er betegnet med XIII, Fig. 14 viser et planriss ovenfra av et ledd for beslaget i samsvar med fig. 12 og 13, mens

Fig. 15 viser i større målestokk det området i fig. 12 som er betegnet med XV.

I fig. 1 i tegningen er det vist i skjematisk gjengivelse et vindu hhv. ei vindusdør, hvor ei ramme 2 ligger an mot karmen 1 i sin lukkete stilling. I fig. 2 er det samme vinduet hhv. den samme vindusdøra vist, idet ramma 2 imidlertid er brakt i oppsvinget stilling i forhold til karmen 1 om ledd 3', 3" og 4', 4". Endelig er det i fig.

3 vist at vinduet hhv. vindusdøra kan utformes som dreie- vippevindu hhv. -dør, idet ramma 2 er vist i sin oppvippete stilling i forhold til karmen 1 og herunder åpnings-dimensjonen blir begrenset av et tilsvarende beslag 5, som er innebygget mellom den øvre vannrette karmdelen og ramma. Også beslaget 5 virker i dette tilfelle over ledd 3', 3" og 4', 4" sammen med karmen 1, mens hjørnelageret som befinner seg ned-erst mellom ramma 2 og karmen 1 i sin kinematiske oppbygning tilsvarer anord-ningen i samsvar med fig. 2. Leddene 3', 3" og 4', 4" er altså i en og samme anord-ning og utforming plassert såvel i området til den øvre vannrette falsen som i området til den nedre vannrette falsen mellom karmen 1 og ramma 2. Det vil si at aksene til leddene 3', 3" og 4' og 4" forløper innbyrdes parallelle med den vertikale kanten av karmen 1 og ramma 2.

Leddene 3' og 3" befinner seg hver ved enden av en leddarm 6, idet leddet 3' er festet svingebevegelig til karmen 1 og leddet 3" er festet svingebevegelig til ramma 2, uten annen bevegelsesmulighet. Leddene 4' og 4" er hver anordnet ved enden til en andre leddarm 7, idet leddet 4' griper inn i en skyvesliss 8' som er rettet parallelt med karmplanet, mens leddet 4" på tilsvarende måte står i inngrepsforbindelse med en forskyvningssliss 8", som befinner seg på ramma 2 parallelt med rammeplanet. På denne måten blir det på karmen 1 dannet et skyveledd 478' og på ramma 2 et skyveledd 478".

Begge leddarmene 6 og 7 står igjen i forbindelse med hverandre ved hjelp av et dreieledd 9 utformet som et saksekors. Herunder har fortrinnsvis det felles leddet 9 til de to leddarmene 6 og 7 på leddarmen 6 en mindre avstand fra leddet 3" enn fra leddet 3' og på leddarmen 7 en mindre avstand fra leddet 4' enn fra 4".

Det skulle være klart at leddet 3' og skyveleddet 478' på karmen 1 på en side, samt på den andre side dreieleddet 3" og skyveleddet 478" på ramma 2, alltid må plasseres i en innbyrdes nøyaktig fastlagt stilling i forhold til hverandre for at en tilfredsstillende bevegelse av ramma i forhold til karmen kan sikres.

Beslaget 10 som dannes av de to leddarmene 6 og 7 er av de sist nevnte grunner forsynt med ei opplagringsskinne 11 for fastgj øring til karmen 1 og dessuten med ei festeskinne 12 for fastgj øring på ramma 2, hvilket går fram av fig. 4-6. Opplagringsskinna 11 danner herunder bæreren for dreieleddet 3' på leddarmen 6 og omfatter dessuten skyveleddet 478' for leddarmen 7.

På festeskinna 12 befinner det seg motstående for det første dreieleddet 3" for leddarmen 6 og dessuten er den forsynt med skyveleddet 478" for leddarmen 7.

Ved et vindu hhv. ei vindusdør med dreieramme 2 blir 2 i og for seg identiske men samtidig speilsymmetrisk utformete beslag 10 bygget inn mellom den nedre vannrette og den øvre vannrette falsflatene 1' og 2' på karmen 1 hhv. ramma 2, idet opplagringsskinna 11 ligger an mot den vannrette karmflata 1' mens festeskinna 12 tilsvarende er innsatt i et profilspor i rammas 2 falsflate 2'.

Ved et vindu hhv. ei vindusdør med sving- og vippbar ramme 2 blir det som hjørnelager mellom de nedre vannrette falsflatene 1' og 2' brukt et beslag 10, som stemmer fullstendig overens med beslaget 10 for svingramma. Beslaget 10 som er anordnet mellom den øvre falsflata til karmen 1 og ramma 2 er imidlertid slik utformet, at beslagarmen 5' trer istedet for festeskinna 12 på ramma, slik det er antydet i fig. 3 i tegningen. Dreieleddet 3" for leddarmen 6 og skyveleddet 478" for leddarmen 7 til det tilhørende beslaget, finnes altså på hhv. i beslagarmen 5'.

For innbyggingen av vinduet med vipperamme eller med klappramme blir det brukt de samme beslagene 10, som for vinduer og dører med svingeramme hhv. svingeblad. De blir imidlertid i dette tilfellet innbygd liggende skjult mellom de vertikale falsflatene til karmen 1 og ramma 2.

Ved alle de nevnte utførelsesformene av vinduer, dører e.l. er det av vesentlig betydning at ramma 2 kan løftes av med minst mulig og enklest mulig håndgrep, dvs. problemløst, samtidig som en opprettholder den kinematisk tilfredsstillende stilling, som styres av leddene 6 og 7, mellom opplagringsskinna 11 og festeskinna 12.

I det minste opplagringsskinna 11 for hvert beslag 10 er for å oppnå det nevnte mål satt i løsbar og formstabil stikkforbindelse med sokler 13 og 14 som er montert på karmflata 1', samt deretter låst i sine inngrepsstillinger i forhold til disse soklene 13 og 14.

Ved utførelseseksemplet i fig. 4 og 5 er de to soklene 13 og 14 utformet adskilt. De må da imidlertid festes til karmens falsflate 1' i en bestemt innbyrdes avstand 15, slik det er vist i fig. 5 i tegningen. Denne avstanden 15 er herunder tilpasset målet 16 på opplagringsskinna 11, hvilket vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Fig. 4 og 5 viser at sokkelen 13 er tilordnet den enden av opplagringsskinna 11 som ligger nærmest skyveleddet 478' for leddarmen 7. Derimot virker sokkelen 14 sammen med den enden av opplagringsskinna 11 som ligger nærmest leddarmens dreieledd 3'.

Sokkelen 13 har herunder vinkelform, idet dens vertikale vinkelben 13' ligger an mot den vertikale falsflata 1' på karmen 1, mens dens horisontale ben 13" oppnår sitt anlegg mot karmens 1 vannrette falsflate 1'. Sokkelen 13 blir festet til karmen 1, for det første med skruer 17, som f.eks. går gjennom det vertikale vinkelben 13', og dessuten med klør 18 og/eller en innborbar fikseringstapp, som befinner seg på vinkelbenet 13".

Sokkelen 14 har ei hovedsakelig plan sokkelplate 14', som minst har et gjennom-gangshull 19 for en festeskrue 17, samt på sin underside klør 18, som kan drives inn i falsflata 1'. På undersida av sokkelsida 14' er det imidlertid også en fikseringstapp 20 som kan settes inn i ei passende boring i karmen 1.

Opplagringsskinna 11 har et grundt U-tverrsnitt med to ben 11' og 11" som er vendt mot karmen 1 og som i innbygget stilling ligger parallelt med planet for steget 11"' som ligger parallelt med planet for falsflata 1'.

Åpningsavstanden mellom U-bena 11' og 11" er herunder tilpasset avstanden mellom langskantene 22' og 22" på sokkelens 13 vinkelben 13", samt avstanden mellom langskantene 23' og 23" til sokkelens 14 plane sokkelplate 14'. I tverrsnittsretningen kan altså opplagringsskinna 11 gripe om såvel vinkelbenet 13" som sokkelplata 14'.

Den enden av opplagringsskinna 11 som ligger opptil sokkelens vinkelben 13' bærer på steget 11"' ei sideveis forskjøvet tunge 24, som kan bringes i inngrep med sokkelens 13 rektangulære åpning 25. Åpningen 25 befinner seg herunder i sokkelens 13 vinkelben 13' i umiddelbar tilknytning til vinkelstykkets indre hjørnesone slik at steget 11"' blir liggende middelbart på oversida av vinkelbenet 13" (se fig. 4).

I nærheten av den enden som er tilordnet sokkelen 14 er opplagringsskinna 11 forsynt med en inngrepsåpning 26 i sitt steg 11"', for en dreieknast 27 som er utformet som en del av sokkelen 14. Dreieknasten 27 er tungt dreibart opplagret i sokkelplata 14'. Den oppviser en hals 27' som rager opp over oversida av sokkelplata 14' med en strekning som overstiger materialtykkelsen 11"', og et hode 17" påsatt dette, som danner en kam 27"' som er utkraget i det minste på en side over halsens 27 omkrets.

Dessuten kan dreieknastens 27 hals 27' ha en eksentrisk utforming i forhold til sin dreieakse, idet eksentrisiteten strekker seg i retning av kammen 27"'.

Avstanden 15 mellom dreieaksen til dreieknasten 27 som danner en del av sokkelen 14 fra innsida av vinkelbenet 13' på sokkelen 13 er slik tilpasset akseavstanden 16 for åpningen 26 i steget 11"' på opplagringsskinna 11 til den høyre enden av den samme, at dreieknastens 27 hodedel 27" i den dreiestilling som er vist i fig. 5 kan

rage gjennom åpningen 26, etter at nesa 24 på forhånd er blitt ført inn i åpningen 25 i sokkelen 13. Innføringen av tunga 24 i åpningen 25 kan herunder skje med en skråstilling av opplagringsskinna 11, hvilken imidlertid er vist overdrevent av tydlighets-hensyn i fig. 5. I praksis kan denne skråstillingen imidlertid være slik, at lagerskinna lii området ved sin venstre ende bare blir ført med forholdsvis lav anstand over hodet 27" på dreieknasten 27.

Etter at dreieknasten 27 med sin hodedel 27" er ført gjennom åpningen 26 og dens hals 27' ligger i åpningens 26 område, kan dreiknasten 27 dreies 180° over i stillingen i fig. 4. Herunder overdekker da kammen 27'" dens hodedel 27" i det høyre kantområdet av åpningen 26 i steget 11' og holder opplagringsskinna 11 fast mot uttrekking fra sokkelen 14. Ved en eksentrisk utforming av halsen 27' i forhold til dreieknastens 27 dreieakse er det også mulig i tillegg, å utøve et visst sidetrykk mot høyre på åpningens 26 kant, slik at det av dette resulterer en forspenning av opplagringsskinna 11 i retning av vinkelbenet 13' på sokkelen 13, og at tunga 24 sitt. inngrep i åpningen 25 blir sikret.

Det går uten videre fram, at beslaget 10 over sin opplagringsskinne 11 på enkel men samtidig sikker måte kan fikseres til karmens 1 falsflate 1' ved hjelp av soklene 13 og 14, slik at det blir sikret en problemløs på- og avhekting av ramma 2 i forhold til karmen 1.

Det er mulig, istedenfor rigelanordningen som består av dreieknasten 27 på sokkelen 14 og åpningen 26 på opplagringsskinna 11, å bruke en innstillbar rigel som har andre funksjonselementer, f.eks. en sneppertmekanisme som virker automatisk fra opplagringsskinna 11 mot sokkelen 14 og som kan utløses ved hjelp av et spesialverktøy.

Fra fig. 7 går det fram at de to soklene 13 og 14 kan holdes i en forutbestemt avstand 15 også ved hjelp av et mellomstykke 28, fortrinnsvis i ett stykke. Soklene 13 og 14 og mellomstykket 28 kan herunder ikke bare la seg tilvirke som stansekompo-nent av metallisk båndmateriale, men den kan også tilvirkes som sprøytestøpt ele-ment av metall, f.eks sink- eller messinglegeringer. I det siste tilfellet kan så tverr-snittsprofilen til soklene 13 og 14 såvel som for mellomstykket 28 enkeltvis tilpasses til forskjellige profileringer i karmefalsen 1', slik de foreligger ved tilvirkning av plast- eller metallprofiler.

Det har vist seg særlig fordelaktig, ikke bare å forbinde soklene 13 og 14 samt mellomstykket 28, men også opplagringsskinna 11 ved hjelp av skruer 29 til karmen 1, idet disse skruene 29 samtidig kan danne en forbindelse mellom soklene 13 og 14 og lagerskinna 11.

Det ligger også innenfor oppfinnelsens ramme, dersom det istedetfor opplagringsskinna 11 eller i tillegg til denne også skjer en løsbar fastgjøring av festeskinna 12 til ramma 2 ved hjelp av liknende sokkeldeler, som er beskrevet ovenfor for bruk på karmen 1. De sokkeldelene som skal festes til ramma 2 kan da innsettes i den nedre (smalere) tverrsnittsområde til et falsvendt trappespor, mens festeskinna 12 blir opptatt med jevn av slutning av det ytre (bredere) sportverrsnitt.

Ved de nevnte utførelsesformene for vindu, dører e.l., er det dessuten av vesentlig betydning, at ramma 2 kan stillingsjusteres nøyaktig i forhold til karmen 1 med færrest og enklest mulig håndgrep. En slik stillingsjustering av ramma 2 i forhold til karmen 1 er herunder ikke bare nødvendig ved gjennomføringen av beslagmonteringen og/eller ved den første innbygningen av vinduet og dørene i en bygning. Dessuten må en slik stillingsjustering også være mulig til en hver tid senere, for å kunne fjerne de stillingsendringer - setningen - av ramma 2 i forhold til karmen 1 som er uunngålig i praktisk bruk.

Ved beslaget 10 i samsvar med fig. 8 og 9 er for dette formålet leddarmens 6 ledd 3' plassert på en skyver 31 som er ført med en viss forskyvbarhet på opplagringsskinna lii dens lengderetning, eksempelvis opptatt i et i tverrsnitt TJ- formet profil i denne. Såvel leddet 3' som en awinklet flik 32 på skyveren 31 rager herunder gjennom en langsgående sliss 33 i festeskinna 11, på den måten at fliken ligger opptil den enden av leddarmen 3 som er forsynt med leddet 3'.

Også ved den ene enden av slissen 33 er det plassert en vinkelformet flik 34, som rager ut fra festeskinna lii samme retning som fliken 32.

Et gjengeelemet, f.eks. en skrue 35, er dreibart, men fortrinnsvis uforskyvelig opplagret i et hull 36 i fliken 34 og står i permanent inngrep med motgjenger 37 i fliken 32 på skyveren 31.

Ved dreiing av gjengeelementet hhv. skruen 35 er det herunder mulig, å innstille skyveren 31 slik i forhold til festeskinna lii lengderetningen, at leddet 3' for leddarmen 3 påføres en tilsvarende tvangsmessig forskyvning i forhold til festeskinna 11.

Mens festeskinna 11 selv er festet stivt og ubevegelig til karmens falsflate 1' ved hjelp av flere festeskruer 17 og 29, kan beslaget 10 og dermed ramma 2 ved behov innstilles parallelt i forhold til rammeplanet ved hjelp av et egnet verktøy, så som en skru trekker.

Herunder bør fortrinnsvis den langsgående slissen 8' i festeskinna 11 som danner en vesentlig funksjonsdel for skyveleddet 478' for leddarmen 7, ha en lengde-dimensjon, som er gjort større enn den aktuelle justeringsstrekningen for skyveren 31, enn den nødvendige operative lengden for leddtappen 4' som befinner seg på leddarmen 7. Skyveren 31 kan i dette tilfellet være forlenget så langt utover dreieleddet 3' for leddarmen 6, at den rager inn i den langsgående slissen 8' og med sin frie ende ved en hver aktuell innstilling danner et støtteanslag for leddet 4', når beslaget 10 er svinget opp i åpningsstilling.

Det utførelseseksempelet av beslaget 10 som er vist i fig. 6 og 7 skiller seg fra dem som er vist i fig. 4 og 5 ved at skyveren 31, som er forskyvbar på langs i festeskinna 11, bærer som innstillingsorgan et eksenterelement 39 på sin overside, hvilket er tungt dreibart og står i permanent inngrep med en langsgående sliss 40 som er rettet i tverretningen av festeskinna 11.

Ved dreining av eksenterelementet 39, f.eks. ved hjelp av en skrutrekker, kan det også her oppnås en nøyaktig og fast stillingsinnstilling av leddet 3' og dermed av det totale beslaget 10 i forhold til dets festeskinne 11, uten at festeskruene 17 og 29 må løsnes.

Det skal her nevnes, at det eventuelt også er mulighet for at leddet 3" mellom leddarmen 6 og opplagringsskinna 12 på ramma 2 er utformet innstillbar i lengderetningen på lik eller liknende måte som beskrevet foran for leddet 3' på festeskinna 11, og vist i fig. 4 og 5 hhv. 6 og 7. Dersom det til begge ledd 3' og 3" er tilordnet tilsvarende justeringsanordninger, kan det med liten innbygningsplass oppnås en relativt stor justeringsvei for stillingsjustering av ramma 2 i forhold til karmen 1, i forhold til karmplanet.

Skyveren 31 for leddet 3' blir opptatt hhv. plassert i et frirom 38 i opplagringsskinna lii avstand fra festepunktene 17, 18, 20 og 21 for sokkelen 14. Særlig dersom soklene 13 og 14 er forbundet med et mellomstykke 28 kan herunder frirommet 38 i lagerskinna 11 også være tilordnet et frirom 41 i sokkelen 14 hhv. mellomstykket 28.

Beslaget 50 som dannes av de to leddarmene 6 og 7 i fig. 12 er ved en ende forsynt med ei opplagringsskinne 51 for fastgjøringen på karmen 1 og ved den andre enden forsynt med ei festeskinne 52 for fastgj øring på ramma 2.

Opplagringsskinna 51 danner på en side bærer for dreieleddet 3' for leddarmen 6 og på den annen side opptar den skyveleddet 478' for leddarmen 7. På festeskinna 51 vil det derimot befinne seg et dreieledd 3" for leddarmen 6 samtidig som den er forsynt med skyveleddet 4"/8" for leddarmen 7.

Ved et vindu hhv. ei vindusdør med svingeramme blir det bygget inn to i og for seg identiske, men innbyrdes speilsymetrisk utformete beslag 50 skjult mellom den nedre vannrette og den øvre vannrette falsflata til hhv. karmen 1 og ramma 2, idet opplagringsskinna 51 ligger an mot den vannrette falsflata ved overkanten hhv. underkanten, mens festeskinna 52 er plassert i et profilspor i falsflata til ramma 2.

Ved et vindu hhv. ei vindusdør med dreie- og vippbar ramme 2 blir det som kom-binert hjørnelager mellom de nedre vannrette falsflatene til karmen 1 og ramma 2 brukt et beslag 50, som er fullstendig likt beslaget 50 for svingramma. Beslaget 50 for den svingbare og vippbare ramma, som er plassert mellom den øvre vannrette falsflata til karmen 1 og ramma 2, er imidlertid utformet slik, at det istedenfor den festeskinna 51 som er anordnet på ramma, trer beslagarmen 5' på beslaget 5, slik dette er antydet i fig. 3 i tegningen. Dreieleddet 3" til leddarmen 6 og skyveleddet 4'75" for leddarmens 7 til det viste beslaget 50 er altså anordnet på hhv. i beslagarmen 5'.

For innbygging i vindu med vippramme eller klappramme, blir samme beslag 50 brukt, som for vindu og dører med svingeramme. Den blir imidlertid i dette tilfellet innebygget skjult liggende mellom de vertikale falsflater til karmen 1 og ramma 2.

Ved alle de beskrevne åpningsformene for vindu, dører e.L, er det av vesentlig betydning, at ramma 2 kan stillingsjusteres nøyaktig i forhold til karmen 1 med færrest og enklest mulig håndgrep. En slik stillingsjustering av ramma 2 i forhold til karmen 1 er herunder imidlertid ikke bare nødvendig ved gjennomføringen av beslagmonteringen og/eller den første innbyggingen av vindu og dører i en bygning. I tillegg må den også kunne foretaes senere, for å kunne utligne hhv. fjerne de stillingsendringer - setningen - som er uunngåelig i praktisk bruk for vinduet 2 i forhold til karmen 1.

Ved beslaget 50 i samsvar med fig. 12 er leddet 3' på en side plassert på en skyver 31, som er begrenset forskyvbar i lengderetningen til opplagringsskinna 51, idet den eksempelvis er opptatt i en U-formet profil på denne.

Som justeringsorgan for skyveren 31 i forhold til opplagringsskinna 51 tjener en eksentermekanisme 31, som er tungt dreibart opplagret på skyveren 31 og som står i permanent inngrep med et slissformet hull 40 som er rettet i opplagringsskinnas 51 tverretning.

Ved dreining av eksentermekanismen 39, f.eks. ved hjelp av en skrutrekker, kan det oppnås en nøyaktig og fast stillingsjustering av leddet 3' for leddarmen 6 og dermed det totale beslaget 50 i forhold til beslagets opplagringsskinne 51 på karmen 1, uten at festeskruene 17 og 29 må løsnes.

På den annen side er beslaget 50 utformet slik at den utelukkende svingbart opplagrete leddarmen 60 med sitt andre ledd 3" er begrenset tverrinnstillbart forbundet med festeskinna 52 på ramma, for at tetningstrykket mellom ramma 2 og karmen 1 ved lukket vindu hhv. lukket vindusdør ved behov kan varieres hensiktsmessig. Derfor blir det for dannelsen av leddet 3" brukt en eksentertapp 53, som står tungt dreibart i forbindelse med leddarmen 6, f.eks. idet den er forbundet med denne ved 54 ved fastklemming eller nagling. Denne eksentertappen griper herunder løsbart inn med sin stamme 55 i ei lagerhylse 56 som i sin tur blir dreiefast opptatt i en utsparing 57 i festeskinna 52.

Under lagerhylsa 56 har eksentertappen 53 en flens 58 som ved omkretsen er forsynt med angrepsflater 58a, f.eks. for en fastnøkkel. Ved hjelp av fastnøkkelen kan det dermed foretaes en nøyaktig forskyvning av eksentertappens 53 stilling på leddarmen 6 og på tilsvarende måte trykket mellom ramme og karm reguleres.

Ved betjening av eksentertappen 53 for å tverrinnstille festeskinna 52 og dermed også ramma 2, vil det riktig nok skje en langsforskyvning av festeskinna 52 med ramma 2 samtidig, på grunn av eksentrisiteten. Denne i og for seg uønskete ramme-forskyvningen kan imidlertid utjevnes uten problemer med eksenteren 39 som griper inn med opplagringsskinna 51.

Det skal her også henvises til andre viktige utformingstrekk ved beslaget 50. Fra fig. 12 og 13 går det fram at skyveleddet 478' på opplagringsskinna 51 omfatter en glideskyver 59 som består av et slitasjebestandig og bruddsikkert materiale og som er opplagret i leddtappen 4'. Glideskyveren 59 ligger med en hovedsakelig rektangel-formet avgrenset fotdel 60 stabilt ført i det fri U-tverrsnittet til opplagringsskinna 51, mens den med en halsdel 61 rager opp gjennom langsslissen 8'.

Også leddtappen 4" til skyveleddet 4'78" på festeskinna 51 samvirker med en glideskyver 62, som er tilvirket av et bruddsikkert, men elastisk deformerbart materiale, f.eks. hardplast. Denne glideskyveren 62 har områdevis et oppover åpent U-tverrsnitt, idet de indre begrensningsflatene til åpningsområdet 63 f.eks. er trapesformet begrenset. I glideskyverens 62 steg er det med gjenger 64 innstillbart festet et skrueorgan 65, som har et oppover divergerende, kjegleformet hodestykke 66. Ved aksialinnstilling av skrueorganet 65 i gjengene 64 blir hodestykket 66 som ligger i åpningsområdet 63 mer eller mindre utvidet, slik at den danner en friksjons-bremse med langsveggen til slissen 8" i festeskinna 52. Ved hjelp av denne frik-sjonsbremsen kan "gangbarheten" i åpningsbevegelsen reguleres.

Reguleringsskruen 65 er lettvint tilgjengelig med en stikknøkkel ved oppsvinget ramme 2.

Claims (12)

1. Beslag (10) for rammer hhv. dørblad (2) til vindu, dører e.l., bestående av ei opplagringsskinne (11) som skal festes karmsidig i ei falsflate (1') og ei festeskinne (12) som like ens er festet i falsflata (1') på rammesida, samt av to leddarmer (6 og 7), av hvilke hver er festet i det minste svingebevegelig ved en ende med opplagringsskinna (11) og ved den andre i det minste svingebevegelig med festeskinna (12) ved ledd(3'; 478' hhv. 3"; 4'78"), karakterisert ved at i det minste opplagringsskinna (11) kan bringes i løsbar, men stiv stikkforbindelse (24, 25 og 26, 27) med sokler (13 og 14) som er montert på karmens (1) falsflate (1') samt kan låses (26, 27"') til disse soklene (13 og 14) i sin inngrepsstilling.

2. Beslag i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i det minste ved hver ende av lagerskinna (11) er det tilordnet en sokkel (13 hhv. 14) som er montert på karmens (1) falsflate (1').

3. Beslag i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at sokkelen (13) har vinkelform og er montert i et hjørneområde av karmens (1) falsflate (1'), idet hvert av vinkelbenene (13' hhv. 13") ligger an mot hvert sitt karmben.

4. Beslag i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at opplagringsskinna (11) har et grundt U-tverrsnitt og griper om kantene (22', 22" hhv. 23', 23") til soklene (13 hhv. 14) med sine U-ben (11'), at den ene enden av opplagringsskinna (11) har ei sideveis utragende tunge (24), hvormed den kan føres inn hhv. stikkes inn i en tilpasset åpning (25) i den ene sokkelen (13), samt at opplagringsskinna (11) i det minste i nærheten av sin andre ende kan festes til den andre sokkelen (14) ved hjelp av en innstillbar rigel (26, 27).

5. Beslag i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den innstillbare rigelen (26, 27) er forsynt med en dreieknast (27) som er tungt bevegelig anordnet på den andre sokkelen (14) og at det finnes en tilsvarende inngrepsåpning (26) i opplagringsskinnas (11) steg (11"').

6. Beslag i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at soklene (13 og 14) er forbundet i forutbestemt avstand (15) med et mellomstykke (28) som fortrinnsvis er utformet i ett.

7. Beslag i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at soklene (13 og 14) og opplagringsskinna (11) kan festes til karmen (1) og i tillegg til hverandre med skruer (29).

8. Beslag i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at den ene leddarmen (6) er utelukkende svingbart forbundet med festeskinna (12) og opplagringsskinna (11) ved et ledd (3', hhv. 3"), mens den andre leddarmen (7) holdes i føringsinngrep ved et skyveledd (478' hhv. 4'78") med såvel festeskinna (12) som opplagringsskinna (11), og at det i det minste leddet (3') på leddarmene (6) er festet til en skyver (31), som ved hjelp av et justeringsorgan (35 hhv. 39) er begrenset innstillbar i lengderetningen, eksempelvis over avvinklete fliker (32, 34) eller over en tversliggende langssliss (40).

9. Beslag i samsvar med krav 8, karakterisert ved at justeringsorganet (35 hhv. 39) enten består av et gjengeelement/ en skrue (35) som ved en ende er dreibart og uforskyvbart festet, f.eks. til opplagringsskinna (11) mens den ved den andre enden står i inngrep med motgjenger (37), f.eks. i skyveren (31), eller er et eksenterorgan (39) som på en side er tungt bevegbart opplagret, f.eks. i skyveren (31), mens det ved den andre står i permanent inngrep med en langsliss (40) som strekker seg på tvers av skyverens (31) bevegelsesretning, f.eks. i opplagringsskinna (11).

10. Beslag i samsvar med krav 8 og 9, karakterisert ved at skyveren (31) er plassert hhv. opptatt i et frirom (38) i opplagringsskinna (11), hvilket ligger i avstand fra festepunkene (17, 18, 20,21) til sokkelen (14) og opplagringsskinna (11) og hvor frirommet (38) i opplagringsskinna (11) fortrinnsvis er tilordnet et frirom (41) i sokkelen (14) og skyveren (31) er plassert i begge frirommene (38, 41).

11. Beslag i samsvar med krav 8, karakterisert ved at den utelukkende svingbart opplagrete leddarmen (6) med sitt andre ledd (3") er festet begrenset tverrinnstillbart til festeskinna (52) hhv. opplagringsskinna (51).

12. Beslag i samsvar med krav 8, karakterisert ved at leddet (3") består av en eksentertapp (53) som er tungt dreibart forbundet med leddarmen (6) og kan bringes i løsbar forbindelse med ei lagerhylse (56) på festeskinna (52), idet eksentertappen (53) under lagerhylsa (56) fortrinnsvis har en flens (58) som ved sin omkrets har angrepsflate (58a) f.eks. for en fastnøkkel, og at eksentertappen (53) herunder er fastspent eller fastnaglet til leddarmen (6).