NO176584B - Anordning ved beslag for vinduer, dörer o.l. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en anordning ved bære- og/eller føringsrulle-anordning som angitt i innledningen til patentkrav 1, for skyvbare element (dørrammer, vindusblad og liknende) i vinduer, dører eller liknende.

Anordninger av dette slaget brukes hovedsakelig ved folde- skyvevindu og -dører og kan eventuelt brukes også ved såkalte trekkspill-skyvevindu og -dører. Anordninger av det nevnte slaget har vært lenge kjent, se eksempelvis publikasjonen "GU- Bildliste 102a Spezialbeschlåge fur Falttore...", side 12 og 13.

Ved disse kjente bære- og/eller føringsruUeanordningene er det mulig å justere høydestillingen til hvert element som står i forbindelse med en slik anordning i forhold til den faststående karmen innenfor visse grenser, fordi avstanden mellom bæresoklene og løpevognene til bærerullene som hviler på de faststående løpeskinnene kan endres etter behov.

En tilpasning til forskjellige avstander mellom element- endflatene som tjener for fastgjøring av bæresoklene, til karm-endeflatene som danner fastgjørings- hhv. opprettingsbasis for den faststående føringsskinna, er imidlertid ikke mulig.

Ved en bruk av de kjente bære- og/eller føringsruUe-

anordningene på vinduer og dører med forskjellig tykke elementoverheng, er det derfor en forutsetning, at det enten blir holdt disponibelt tilpassete skinner med forskjellig profilering, eller istedet, at føringsskinnene på den faststående karmen og/eller bæresokkelen på elementet, blir tilpasset til de forskjellige overhengstykkelsene ved bruk av spesielle underlagsplater.

Oppfinnelsen har til hovedformål å skape en anordning av det nevnte slaget, som gir mulighet for en tilpasnings-

mulighet til forskjellige overslagstykkelser på elementene, samtidig som elementets innstillingsmulighet i høyderetning beholdes, og at det på denne måten blir nødvendig bare med en profildimensjon for de faststående føringsskinnene for alle aktuelle brukstilfeller.

Dette kan oppnås i samsvar med oppfinnelsen ved å utforme anordningen som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Bærearmen kan på denne måten bringes i forskjellige vinkelstillinger i forhold til elementplanet, slik at akseboltenes akseavstand på tvers av elementplanet kan forandres og dermed kan tilpasses til forskjellige overhengstykkelser på elementet.

Det er riktignok også kjent å tilvirke den operative forbindelsen mellom bærekonsoller på elementsida, såvel som løpevogner, med bæreruller eller lagerakser med føringsruller over mellomkoplete vinkelarmer (se f.eks. brosjyren: "Faltschiebetur-Beschlag <Hawa fold-away>".) Her er imidlertid alle vinkelarmene stivt forbundet med bærekonsollene og de siste er ikke festet overliggende på elementets endeside, men plassert mot elementets overhengs-omkretsflater.

En tilpasning til forskjellige innbygningsforhold er i dette tilfellet ikke mulig. Også bæreevnen til denne kjente bære- og/eller føringsrulleanordningen er forholdsvis lav.

En særlig stabil anordning oppnås ved å utforme anordningen slik det er angitt i patentkrav 2, slik at vinkelarmen får stor bærelengde.

Et ytterligere fordelaktig trekk er angitt i patentkrav 3.

I dette tilfellet er det på enkel måte mulig å bringe vinkelarmen, som er utformet som plate, i en stikkforbindelse med den nevnte lomma, idet plata fortrinnsvis er utformet som angitt i patentkrav 4.

Til forskjell fra kjente bære- og/eller føringsrullanordninger, blir ikke reguleringsmidlene for høydejustering

av elementet i forhold til karmen anordnet mellom aksebolten og bæresoklene som er festet på elementets endeside.

I samsvar med oppfinnelsen består derimot akseboltene av en skaftskrue som er dreiefast forbundet med vinkelarmen hhv. med plata og ei gjengehylse som holder løpevogna til bærerullene hhv. føringsrullene, idet denne gjengehylsa kan innstilles aksialt og kan låses med en låsemutter på skaftskruen.

De egentlige reguleringsmidlene for høydejustering av elementet er altså trukket forholdsvis nær inntil den faststående føringsskinna og kan der opereres enkelt og problemfritt ved hjelp av passende verktøy.

Det er av fordel for høy stabilitet i bæresokkelens forbindelse med elementet, at bæresokkelen har vinkelform og herunder er utformet i ett stykke med lomma på den ytre begrensningskanten til det horisontale vinkelbeinet. I dette tilfellet foreligger nemlig mulighet for at det området av bæresokkelen som omfatter lomma rager ut bakover og dermed danner et opprettings- og støtteanlegg for elementets overhengsflate. Det profilavsnittet av lomma som samvirker med overhengsflata kan herunder være dimensjonert slik at den er tilpasset den minste forekommende overhengstykkelsen til elementprofilet.

Ved en slik anordning som brukes ved vinduer og dører med skyve-foldedører på et sted, hvor det i nærheten står to naboelementer i innbyrdes forbindelse med hengsler, har det vist seg særlig fordelaktig for å forenkle totalbeslaget byggemessig, dersom det står ei hengselhylse med vertikal akse i fast forbindelse med den ytre begrensningskanten til det vertikale vinkelbein på bæresokkelen, hvormed hengselhylsene til ei hengselplate for naboelementet kan koples ved hjelp av en tapp. Leddforbindelsen mellom det elementet som blir holdt, hhv. båret direkte av bære-og/eller føringsrulle-anordningen, og det påleddete naboelement, kan i dette tilfellet oppheves ved uttrekking av tappen og gjenopprettes ved innføring av tappen påny, uten at det må gjennomføres noen manipulasjoner på den vertikale aksebolten, slik det er tilfelle ved kjente anordninger av tilsvarende slag.

Endelig har det i samsvar med oppfinnelsen vist seg fordelaktig, dersom hengselplata på naboelementet holdes innstillbar på tvers av hengselaksen, men parallelt med elementplanet ved hjelp av innstillingsorgan, f.eks. gjengeorgan, eksenterorgan e.l., slik at den sidevegs avstand mellom de innbyrdes sammenleddete naboelementer kan varieres hensiktsmessig. Ved vanlige hengselstykker, særlig ved slike som brukes i forbindelse med skyve-foldeelementer i vinduer og dører, er det riktignok kjent å bruke innstillingsorganer for justeringsformål, som tillater en stillingsjustering av elementene i horisontal retning.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det imidlertid vesentlig at disse justeringsmidlene tilhører et hengselstykke, hvilket står i operativ forbindelse med en bære- og/eller føringsruUeanordning, som på denne måten får tre forskjellige justeringsdimensjoner (vertikalt og horisontalt parallelt med elementplanet, samt horisontalt på tvers av karmplanet).

I tegningen er det vist utførelseseksempler av oppfinnelsen, idet:

fig. 1 viser et skjematisk forenklet frontriss av ei skyvbar foldedør med fire sammenleddete blad, som ved hjelp av to bærerulleanordninger og to føringsrulleanordninger er horisontalt bevegelige i føringsskinner som er faststående i karmen og samvirker med et dreie-kipp-blad, fig. 2 viser i større målestokk den bærerulleanordningen som i fig. 1 er kjennetegnet med II,

fig. 3 viser i større målestokk den føringsrullanordningen som i fig. 1 er betegnet med m

fig. 4 viser et snitt etter linja rV-TV i fig. 2 gjennom bærerulleanordningen,

fig. 5 viser et delvis oppsnittet riss i pilretningen V i fig. 2, fig. 6 viser et snitt etter linja VI-VI i fig. 3, gjennom føringsrulleanordningen,

fig. 7 viser et snitt tilsvarende fig. 6, ved noe modifisert utforming av føringsrulleanordningen,

fig. 8 viser i større målestokk et snitt etter linja VIII-VIII i fig. 1,

fig. 9 viser et snitt som tilsvarer fig. 8, men med innbyrdes vekselvis innebygde bærerulleanordning og føringsrulleanordning,

fig. 10 viser i større målestokk et snitt etter linje X-X i fig. 1, mens fig. 11 viser i større målestokk et snitt etter linje XI-XI i fig. 1.

I tegningen 1 er det som utførelseseksempel for oppfinnelsen vist et dørelement 1, som har en faststående karm 2 og fem dørblad 3, 4, 5, 6 og 7 som er plassert i denne.

Det dørbladet 3 som er plassert til høyre i karmen 2 er opplagret som dreie-kippblad, mens det dørbladet 4 som er innbygget til venstre i karmen 2 er opplagret som dreieblad. De tre ytterligere bladene 5, 6 og 7 er hvert forbundet med hverandre om vertikale leddakser, idet bladet 5 også har en leddforbindelse med vertikal akse til bladet 4 og bladet 7 ligger opptil bladet 3.

Bladene 5-7 er utformet som såkalte "folde-skyveblad" og danner sammen og med bladet 4 en beveglig funksjonsenhet i forhold til karmen 2.

Som vist i fig. 1 er det med den nedre, horisontale karmdelen 8 forbundet fast ei løpeskinne 9, mens den øvre karmdelen 10 bærer ei føringsskinne parallelt med løpeskinna 9.

Løpeskinna 9 er tilordnet to bærerulleanordninger 12 og 13, mens føringsskinna 11 samvirker med to føringsrulleanordninger 14 og 15.

Bærerulleanordningen 12 er forbundet med det nedre, høyre hjørnet til dørbladet 7, mens det øvre, høyre hjørnet til dette bladet bærer føringsrulleanordningen 14.

Bærerulleanordningen 13 er plassert ved det nedre, høyre hjørnet til dørbladet 5, mens føringsrulleanordningen 15 står i forbindelse med det øvre, høyre hjørnet til dette dørbladet 5. Ytterhengsler 16 forbinder for det første de to dørbladene 7 og 6 med hverandre, og utgjør dessuten forbindelsen mellom dørblad 5 og dørblad 4.

Innvendige hengsler 17a og 17b forbinder i sin tur de to dørbladene 6 og 5 med hverandre, mens det er anordnet ytterligere innvendige hengsler 17a for å danne forbindelsen mellom dørbladet 4 og karmen 2.

Dreie-kippbeslaget til dørbladet 3 omfatter et saksebeslag 18 og et hjømebeslag 19, som er forbundne med karmen 2.

For å betjene dørbladet 3 finnes et håndtak 20a, mens det er plassert tilsvarende håndtak 20b og 20c på dørbladene 6 og 4. Ved hjelp av håndtakene 20b og 20c betjenes to skåtelås, hvormed lukkestillingen til bladene 7 og 6 hhv. 5 og 4 innbyrdes og i forhold til karmen 2 kan fikseres.

De utvendige henslene 16 og de innvendige hengslene 17a er ens utformet og kan dermed byttes ut innbyrdes.

De innvendige henslene 17b skiller seg fra hengslene 16 og 17a ved at de er sammenføyd med bærerulleanordningen 13 hhv. føringsrulleanordningen 15 til en funksjonsenhet.

Oppbygningen og virkemåten til bærerulleanordningene 12 og 13 blir beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 2, 4, 5 samt 8 og 9, mens oppbygningen og virkemåten til føringsrulleanordningene 14 og 15 blir beskrevet med henvisning til fig. 3 og 6-9.

Bærerulleanordningen 13 skiller seg fra bærerulleanordningen 12 egentlig bare ved at den er integrert i et innvendig hengsel 17b, hvilket mangler ved bærerulleanordningen 12, fordi det siste er tilordnet dørbladet 3 som ligger opptil dørbladet 7.

På samme måte som bærerulleanordningen 12, så virker også bærerulleanordningen 13 over en løpevogn 21 mot løpeskinna 9, idet løpevogna 21 er forsynt med to bærerullepar 22, som vist i fig. 2 og 4. Løpevogna 21 og bærerulleparene 22 blir herunder omsluttet i stor utstrekning av profilen på løpeskinna 9, slik det er vist særlig tydelig i fig. 4, 8 og 9. Bare en akseltapp 23 som bæres av løpevogna 21, hvilken akseltapp blir dreibart båret på løpevogna 21, f.eks. i valselager 24, rager ut gjennom ei langsgående spalte i løpskinna 9.

Akseltappen 23 er ved sin fri ende - utenfor løpeskinna 9 - festet til en utkraget arm 24 forbundet med ei plate 27, hvilken arm eller plate strekker seg i det minste tilnærmet parallelt med løpeskinna 9 og vinkelrett på akseltappen 23.

Gjennom plata 27 griper armen 26 sidevegs inn i ei lomme 28 som er utformet i ett stykke og står i fast forbindelse med en bæresokkel 29 som er festet sidevegs på endekanten 30 av dørbladet 5 hhv. 7.

Bæresokkelen 29 er herunder fortrinnsvis vinkelformet, og dannes altså av et vannrett bein 31 og et dermed enhetlig forbundet vertikalt bein 32.

Herunder er lomma 21 utformet i et stykke på den ytre begrensningskanten til det vannrette beinet 31 og har et profilavsnitt 33, hvormed det danner støtteanlegg mot kantflata 34 til bladets overheng 35, hvilket går fram av fig. 4, 8 og 9.

Et profilavsnitt 36 i lomma 28 som vender bort fra profilavsnittet 33 rager på sin side ut fra bladenes 5 hhv. 7 kantflate 30, utenfor den dermed parallelle flata på bæresokkelen 29, slik det er vist i fig. 4, 8 og 9.

Også fig. 5 i tegningen klargjør utformingen av bæresokkelen 29 med profilavsnittene 33 og 36 som danner lomma 28.

Lomma 28 som opptar armens 26 plate 27 blir begrenset av to hovedsakelig vannrette bærevegger 37 og 38 og to hovedsakelig vertikale bærevegger 39 og 40, som er vist i fig. 4 og 5.

Mens avstanden mellom de horisontale bæreveggene 37 og 38 er tilpasset tykkelsen på plata 27 med den nødvendige klaring, er de vertikale bæreveggene 39 og 40 formet slik og plassert med en slik innbyrdes avstand, at det mellom dem er mulig med en forskyvning av plata 27 i en viss utstrekning i dens hovedplan.

Inngrepsdybden til plata 27 i lomma 28 tilsvarer et flerfold, eksempelvis omtrent det firedoble, av avstanden mellom akseltappen 23 og lommeåpningen 41. Plata 27 er ved sin bakre ende 42 begrenset vinkelbevegelig umiddelbart mellom de vertikale bæreveggene 39 og 40 som der har en tilsvarende innbyrdes avstand, uten særlig fastgjøring, i form som et såkalt sakselager, idet utstrekningen i denne vinkelopplagringen blir bestemt av bredden på lommeåpningen 41.

Plata 27 er sikret mot langsforskyvning i lomma 28 med en hodeskrue 43 som går gjennom et slisshull 44 i plata 27, og gjennom bueslisser 45 og 46 i de horisontale bæreveggene 37 og 38. Også lengden på bueslissene 45 og 46 er medbestemmende på graden av vinkelforskyvning av armen 27 i forhold til bæresokkelen 29.

Hodet 47 til hodeskruen 43 ligger utvendig an mot den horisontale bæreveggen 37 mellom to faststående steg 48 og 49, som virker som dreiesikring for skruen 43.

På yttersida av den horisontale bæreveggen 38 er skruen 43 påskrudd en mutter 51 som bevirker en aksiell sammenspenning av skruen mot de horisontale veggene 37 og 38.

Hodeskruen 43 og mutteren 51 danner på denne måten klemelement for låsing av plata 27 i lomma 28 og dermed av armen 26 i forhold til sokkelen 29, i enhver mulig stilling.

Ved hjelp av armen 25 og dens plate 27, kan på denne måten akseltappen 23 innjusteres slik i forhold til sokkelen 29, at det ved bruk av bare et enkelt profil for løpskinna 9 kan tilpasses for forskjellige tykkelser på døruthenget 35 og dermed forskjellige avstander fra dørbladene 5 hhv. 7 sin endeside og den kant 52 av karmen 2 som bærer løpskinna 9.

Profiltykkelsen på bladoverhenget 35 kan herunder variere mellom et minstemål på 15mm og et størstemål på 22mm, slik at det er hensiktsmessig å sørge for en innstillingsmulighet for armen 26 i forhold til bæresokkelen 29 i retning på tvers av akseltappens 23 akse, som utgjør minst 8mm.

Akseltappen 23 er todelt. Den består av en skaftskrue 53 som er dreiefast forbundet med armen 26, og ei gjengehylse 54 som for det første er påskrudd skruen 53 og dernest er aksialt faststående, men dreiebevegelig opplagret i valselagrene 24 på løpevogna 21.

Ved relativbevegelse av gjengehylsa 54i forhold til skruen 53, kan akseltappens 23 aktive lengde forandres.

På denne måten blir det mulig å variere høydestillingen til dørbladene 5 hhv. 7 i forhold til karmen 2 hhv. løpeskinna 9.

For at den innstilte stillingen på akseltappen 23 kan låses, har skruen 53 i tillegg en låsemutter 55 som kan trekkes til mot enden av gjengehylsa 54.

Fordelaktig ved bærerulleanordningen 13 hhv. 12 er at innstillings- og låseorganene såvel for armen 26 som for den påsatte akseltappen 23 ligger tett opptil hverandre og er slik utformet at de kan betjenes med overensstemmende verktøy (skrunøkler). Selvom disse innstillingsorganene i tillegg befinner seg i det åpne rommet mellom omkretsflata 34 til bladuthenget og den motstående sida av løpeskinna 9 foran karmens 2 kant 52, så er de alltid tilgjengelig også når den bæresokkelen 29 som er plassert på dørbladene 5 og 7, og den dermed forbundne arma 26, blir dekket av ei kappe 56, f.eks. av et profilmateriale, f.eks. plast, eller også dyptrukket metallplate.

Som det er nevnt foran i forbindelse med fig. 1, skiller bærerulleanordningen 13, som er vist i fig. 2, seg fra bærerulleanordningen 12, som er vist bare i fig. 1, bare ved at dens bæresokkel 29 samtidig også danner den funksjonsdelen av et innvendig hengsel 17b som er festet til dørbladet 5, og som gjør det mulig å leddforbinde dørbladet 5 med nabobladet 6.

Av denne grunnen er det på bæresokkelen 29 til bærerulleanordningen 13, ved den ytre begrensningskanten til dens vertikale vinkelben 32 integrert ei hengselhylse 57. Med denne hengselhylsa 57 kan det dermed ved hjelp av en løsbar stikktapp 58 skje en sammenkopling av de to hengselhylsene 59 og 60 til et plateformet hengselstykke 61, hvilket - på liknende måte som ved bæresokkelen 29 - festes med anlegg på dørbladets 6 endekant 30.

Hengselhylsa 57 er plassert slik på bæresokkelen 29 og hengselhylsene 59 og 60 på hengselstykket 61, at de har omtrent felles akseplan med akseltappen 23 sin lengdeakse, hvilket strekker seg på tvers av karmens 2 hovedplan (se fig. 5).

Anordningen av hengselhylsene 59 og 60 på hengselstykket 61 er dessuten slik utformet, at alltid en av disse hylsene 59 hhv. 60 er plassert over og den andre under hengselhylsa 57.

Anleggsvekta for dørbladet 6 blir derfor i hvert tilfelle ført over det innvendige hengslet 17b til dørbladet 5 som er forsynt med bærerulleanordningen 12.

Føringsrulleanordningen 15 som er tilordnet dørbladet 5 og som er vist i fig. 3, 6, 8 og 9 såvel som i fig. 7, har prinsippielt lik oppbygning og lik virkemåte som bærerulleanordningen i fig. 2, 4, 5 samt 8 og 9. Forskjellen består bare i at det istedet for løpevogna 21 med begge bærerulleparene 22 finnes en enkelt føringsrulle 62, hvis opplagring er plassert koaksialt med akseltappen 23.

Opplagringen av føringsrullen 62 består av ei hylse 63, som kan være forbundet med en skaftskrue 53 som bæres av armen 26, f.eks. ved sammenskruing og som kan låses i monteringsstilling ved hjelp av en låsetapp 74 som f.eks. kan presses inn i et koaksialt blindhull i den fri enden av skruen 53.

Fordi skruen 53 for opptak av hylsa 63 som bærer føringsrullen 62 er helt identisk med skruen 53, som samvirker med gjengehylsa 54 på løpevogna 21, er det uten problemer mulig å foreta en innbyrdes utbytting av føringsrullen 62 og løpevogna 21.

Med et og samme elementsett er det derfor ikke bare mulig å bygge inn dørbladene hhv. vindusrammene slik at de kan åpnes såvel fra venstre mot høyre som fra høyre mot venstre. Dessuten kan også innbyggingsstillingen til anordningene 12-15 byttes innbyrdes, slik det er vist i fig. 8 og 9.

I samsvar med fig. 8 er dørbladene 5 og 7 støttet mot bærerulleanordningene 12 hhv. 13 som løper i ei nedre løpskinne 9, mens de i samsvar med fig. 9 er opphengt i bærerulleanordninger 12 og 13 som føres i ei løpeskinne 9 festet ved overkanten. Føringsrulleanordningene 14 og 15 virker i samsvar med fig. 8 sammen med ei øvre føringsskinne 11, mens de i fig. 9 står i inngrep med ei føringsskinne 11 montert ved underkanten.

Fig. 10 og 11 tydeliggjør den vekselvise plasseringen av ytterhengsler 16 og innerhengsler 17a og 17b mellom naboblad 4- 7, slik det er illustrert i fig. 1, hvor bladet 4 ved hjelp av innvendige hengsler 17a bare er opplagret til karmen 2 som svingblad, mens dørbladene 5-7 står i innbyrdes forbindelse som kombinerte folde-og skyvedørblad, idet dørbladet 5 i tillegg er leddforbundet med dørbladet 4.

Av fig. 5 går det fram at det er mulig å feste hengselstykkene 61 vinkelrett på stikktappens 58 lengdeakse såvel som parallelt til dørbladenes 4-7 endeflate, med justeringsmulighet. For dette formål kan et mutterstykke 64 ved hjelp av ei basisplate eller med en låsetapp 65 som griper inn i en boring festes til endekanten 30 til det aktuelle dørbladet. I mutterstykket er det innskrudd et gj engestykke 66 slik at det kan forskyves aksialt. Et vindusutsnitt 67 i hengselstykket 61 er utformet slik at det omslutter mutterstykket 64 og gjengestiften 66, idet endeflatene til gjengestiften 66 danner anlegg mot tverrkantflatene 68 og 69 i vindusutsnittet 67. Gjengestiftens 66 utvidete hode 70 er forsynt med inngrepsflater for verktøy, som f.eks. er tilgjengelig med en tappnøkkel gjennom et hull 71 som er parallelt med gjengestiften 66. Ved tilsvarende dreining av gjengestiften 66 kan dermed hengselstykket 61 forskyves omtrent parallelt med løpskinna 9 og føringsskinna 11 ved finjustering, for dermed å kunne forandre den sidevegs avstand mellom naboblad 4 og 5, 5 og 6, hhv. 6 og 7.

Langslisser 72 i hengselstykket 61 samvirker med gjennomgående festeskruer 73 og tillater - etter svak løsning av festeskruene 73 - innstilling av hengselstykket 61 i forhold til det aktuelle dørbladet, f.eks. dørblad 6.

Også de hengselstykker som tilsvarer hengselstykket 61 ved bærerulleanordningen 13 hhv. føringsrulleanordningen 15 på ytterhengslene 16 og innerhengslene 17a kan være forsynt med tilsvarende innstillingsmidler (av delene 64-73), dersom dette er ønskelig.

Hengselstykkene 61 på bærerulleanordningen 13 og føringsrulleanordningen 15, for dannelse av de innvendige

hengslene 17b, likeens som de tilsvarende hengselstykkene ved de innvendige hengslene 17a og de utvendige hengslene 16, kan som justeringsmiddel evt. også bruke eksenterorgan som griper inn i slisshull som ligger på tvers av justeringsretningen, slik det er kjent fra fig. 1 og 2 i tysk off.gjøringsskrift 2.150.237.

Gjengeorganer brukt som justeringsmidler har imidlertid den fordelen overfor eksenterjustering, at den kan betjenes meget nøyaktig og ved enhver innstilling ha en sikker egenlåsning.

Claims (10)

1. Anordning ved bære- og/eller føringsruller for blad og rammer for vinduer hhv. dører eller liknende som er bevegelige om vertikale akser og som kan forskyves under sammenfolding langs faststående løpe- og føringsskinner, omfattende bæresokler (29), som er festet med anlegg mot bladenes eller rammenes endekanter og som holder den ene enden til vertikale akseltapper (23), hvis andre ende er opplagret i en løpevogn (21) for bærerullene (22) eller bærer en føringsrulle (62), idet avstanden mellom bæresoklene (29) og løpevogna (21) hhv. føringsrullen (62), er innstillbar og låsbar i akseltappens (23) lengderetning, idet akseltappen (23) er plassert på en vinkelarm (26) som er forbundet med bæresokkelen (29) og hvor vinkelarmen (26), som del av ei plate (27), er begrenset bevegbar på bæresokkelen (29) hovedsakelig på tvers av bladplanet eller rammeplanet og kan låses i en vilkårlig stilling, karakterisert ved at vinkelarmen (26) med sin plate (27) er montert/anordnet i ei lomme (28) på bæresokkelen mellom to hovedsakelige horisontale bærevegger (37 hhv. 38), og at et profilavsnitt (36) i lomma (28) rager utenfor dørbladets (5) hhv. vindusrammens (7) endekant (30), utenfor den dermed parallelle flaten på bæresokkelen (29).

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at inngrepsdypden til plata (27) i lomma (28) er større enn avstanden mellom akseltappen (23) og lommeåpningen (41), idet den f.eks. utgjør det firedoble av denne avstanden..

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at plata (27) ved sin bakre ende er holdt begrenset vinkelinnstillbar mellom to vesentlig vertikale bærevegger (39,40) i lomma (28), idet avstanden mellom disse vertikale bæreveggene (39, 40) ved den åpne enden (41) av lomma (28) er større enn bredden av plata (27) på dette stedet.

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at plata (27) kan låses i lomma (28) med klemelement (43,47,51).

5. Anordning i samvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at klemelementene er dannet av en hodeskrue (43) som går gjennom et hull (44) i plata (27) og bueslisser (45,46) i de horisontale bæreveggene (37,38) med en mutter (51) plassert på skruen.

6. Anordning i samvar med et kravene 1-5, karakterisert ved at hodeskruen (43) med anleggsflater (50) utformet på dens hode (47) ligger dreiesikkert fast mellom ribber (48,49) på bæresokkelen (29) hhv. lomma (28).

7. Anordning i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at akseltappen (23) består av en tappskrue (55) som er forbundet dreiefast med vinkelarmen (26) og ei gjengehylse (54 hhv. 63) som holder løpevognen (21) for bærerullene (22), hhv. føringsrullen, idet gjengehylsa (54) er aksialt innstillbar og blir låst til tappskruen (53) ved hjelp av en låsemutter (55).

8. Anordning i samsvar med et av kravene 1-7, hvor bæresokkelen (29) har vinkelform, karakterisert ved at lomma (28) er utformet i ett stykke ved den ytre begrensningskanten av det vannrette vinkelbeinet (31).

9. Anordning i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at ei hengselhylse (57) med vertikal akse står i fast forbindelse med den ytre begrensningskanten til det vertikale vinkelbeinet (32) på bæresokkelen (29).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at hengselhylsa (57) ved hjelp av en stikkbolt (58) kan forbindes løsbart med hengselhylsene (59,60) til hengselstykket (61) på et naboblad (6), og at hengselstykket (61) på nabobladet (6) fortrinnsvis blir holdt innstillbart på tvers av hengselaksen, men parallelt med bladplanet, ved hjelp av innstillingsmidler, f.eks. gjengeorgan (64, 66) eksenterorgan eller liknende.