NO176167B - Drivanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning av det slag som framgår av den innledende del av patentkrav 1, særlig for frammating av trestammer og framdrift av en beltevogn.

Bakgrunn.

Slike anordninger for skogsmaskiner er kjent fra tidligere. I disse anordningene har kjeden til hensikt å legges mot en trestamme for å forflytte denne gjennom skogsmaskinen. For å oppnå et tilstrekkelig kraftoverførende feste mellom kjeden og en trestamme, framviser kjeden pigg liknende framspring, som imidlertid har vist seg å føre til uakseptable skader på stammene med resulterende tap av trevirke. Denne mangelen ved de kjente anordningene har vist seg å være så graverende at de ikke har oppnådd kommersiell aksept på tross av at anordningene medfører den fordel at de takket være utnyttelsen av en kjede kan oppnå ei forholdsvis stor anleggsflate mot trestammene.

DE-B-1 125 793 beskriver et belte for kjøretøy med et kjede og gummielement som gjør det mulig å oppnå en forholdsvis stor anleggsflate mot den flate eller det objekt som drivkraft skal utøves på. I henhold til det tyske skriftet holdes gummielementet til sides for kjeden ved hjelp av oppblåsbare gummiklosser. Dette er et relativt komplisert arrangement som krever en spesialkjede.

Ifølge US patentskrift 3.441.321, som beskriver beiteorgan for en beltetraktor, kan festeorganene som låser gummielementet fast til kjeden bestå av bolter 26.

US patentskrift 3.580.647 beskriver et belte for framdrift av et kjøretøy, hvor

selve drivbåndet 8 forsynt med forsterkningselement, slik at drivbåndet griper direkte inn med drivhjul idet disse oppviser framspring som tar tak i åpninger i drivbåndet. I US-skriftet finnes det følgelig ingen motsvarighet til et gummielement som omslutter en innenforliggende kjede.

I US patentskrift 3.612.625 er det likeledes illustrert et drivbånd 11, 21, 31, 41, 51, som i seg selv er forsynt med åpninger for under drift å samvirke med drivhjul. Selv her er det selve drivbåndet som i og for seg kan omfatte forsterkningsorgan, f.eks. forsterkningsstaver 51, men i US-skriftet finnes ingen hentydning om at et gummielement kan omslutte en innenforliggende kjede, som igjen drives av et kjedehjul, hvorved gummielementet holdes mellom utragende og sidebelagte holdeorgan.

I US patentskrift 3.637.266 er det illustrert et drivbånd 5 henholdsvis 8 for kjøretøy, hvilke bånd er tenkt å være utformet av gummimateriale. Dette drivbåndet står i en kraftoverførende forbindelse med hjul 6,7. Drivbåndet 5, 8 er ikke konstruert for å legges om en innenforliggende kjede og enda mindre holdes og lokaliseres i forhold til denne kjeden på den måten som anvist med den foreliggende oppfinnelsen.

DE patentskrift 855 960 beskriver en utførelsesform av et belte for kjøretøy som rent generelt oppviser gummielement 7 henholdsvis 15 og 16. I det tyske patentskriftet er imidlertid gummielementene 7 henholdsvis 15 og 16 anordnet relativt "lokalt", dg de er i praksis noe helt annet enn gummielementet ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Ett av formålene med den foreliggende oppfinnelsen er å etablere kontakt mellom gummielementet og den flate eller det objekt som drivkraft skal utøves på, og ikke selve kjeden.

Det finnes dessuten flere norske patentskrifter rettet mot skogsmaskiner og bearbeiding av trevirke. INO-B-145300 illustreres anvendelse av gummibelagte matehjul 9,10 henholdsvis 11,12. NO-C-149341 illustrerer anvendelse av ordinære materuller, selv om disse framkommer i en spesiell sammenheng. NO-C-161422 og 161423 illustrerer anvendelse av en kjede, men istedet anvendes enkle medbringerplater anbrakt ved kjeden, hvorved platene kan være belagt med et gummisjikt 30. Noe kjedeomsluttende gummielement av det slag som foreliggende oppfinnelse forutsetter er ikke illustrert i noen av de norske patentskriftene.

NO-C-162107 beskriver et matehjul for skogsmaskiner hvorved felgen 1 av et matehjul 1 er forsynt med et slitasjebanesjikt 3 som er intimt forenet med felgen 1, for eksempel ved vulkanisering. Noen anvisning i retning av en løsning som overvinner problemet med drivanordninger med omløpende kjeder savnes også i dette patentskriftet.

Formål.

Formålet med oppfinnelsen er å videreutvikle anordningen som er angitt innledningsvis slik at den blir i stand til å gi en betydelig skånsommere drift enn de kjente anordningene. Ved tillemping av drivanordningen for frammating av trestammer og andre virke-komponenter, har anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen til hensikt å frambringe en vesentlig reduksjon i virkeskader. Den oppfinneriske anordningen skal også kunne brukes innen andre tekniske områder, eksempelvis for drift av kjøretøyer, hvor hensikten er å utforme anordningen slik at kjøretøyets framdrift skal kunne skje med så små skader som mulig på underlaget.

Oppfinnelsen.

Disse formål oppnås med en anordning ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de uselvstendige kravene 2-9 samt anvendelseskrav 10 og 11.

Dette formålet oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at anordningen oppviser et holdeorgan som rager i plan som er hovedsakelig vinkelrett på kjedens omløpsbane og som er innbyrdes atskilt, hvorved gummielementet er lokalisert og holdt mellom holdeorganene.

I henhold til oppfinnelsen sikrer slike holdeorgan en svært effektiv innfestning av gummielementet i sin posisjon, slik at det omslutter kjeden uten at en trenger å ty til festeorgan som låser gummielementet fast i forhold til kjeden, hvorved det etableres kontakt mellom gummielementet og den flate eller det objekt som driftkraft skal utøves på, ved hjelp av en enkel konstruksjon.

Med henvisning til figurene er det i det etterfølgende gitt en nærmere beskrivelse av utførelseseksempler i samsvar med oppfinnelsen, hvor

figur 1 er ei perspektivskisse som viser en skogsmaskin,

figur 2 er ei skisse sett ovenfra av en drivanordning i figur 1, men uten kjede og gummielement samt delvis tverrsnittet,

figur 3 viser anordningen fra figur 2 fra undersiden,

figur 4 er ei planskisse av en kjede som er brukt i oppfinnelsen med tilhørende gummielement og anti-slireelementer,

figur 5 er et snitt gjennom linja V-V i figur 3, hvorved anordningen er komplettert med kjede, gummielement og anti-slireelementer;

figur 6 er ei skisse tilsvarende figur 5 med en alternativ utførelse,

figur 7 er ei skisse tilsvarende figur 5 og 6 som viser nok et alternativ,

figur 8 er ei perspektivskisse som illustrerer den oppfinneriske drivanordningen anvendt for framdrift av et kjøretøy,

figur 9 er ei skisse av anordningen anvendt i forbindelse med ei beltevogn,

figur 10 er ei perspektivskisse som illustrerer den oppfinneriske drivanordningen anvendt på en traktor,

figur 11 er ei skisse tilsvarende figur 5-7 men som illustrerer et fjerde alternativ, figur 12 er ei skisse tilsvarende figur 5-7 men som viser ytterligere en variant, figur 13 er ei perspektivskisse av et skogskjøretøy med den oppfinneriske drivanordningen,

figur 14 er ei skisse av en del av drivanordningen fra siden, delvis gjennomskåret, og

figur 15 er et tverrsnitt gjennom linja XV-XV i figur 14.

I figur 1 er drivanordningen i henhold til oppfinnelsen illustrert generelt med 1 som brukt med en skogsmaskin for opparbeiding av trær. Maskinen framviser ei ramme betegnet 2 som ved sin framre ende har et kvisteorgan 3,4. Det som er betegnet med 3 er fast anordnet mens de som er betegnet med 4 har karakter av armer som er svingbare mot og vekk fra hverandre ved hjelp av ett eller flere kraftorgan 5.1 sin bakre ende framviser maskinen en kappeanordning opptatt i en deksel 6.

Ramma 2 er via en aksel 7 forbundet med en bæreanordning 8 for anslutning av en passende bærer på maskinen, slik som en kran anordnet på et kjøretøy. I bæreanordningen inngår fortrinnsvis en rotor 9 for å muliggjøre rotasjon av maskinen rundt en vertikal aksel. Et kraftorgan 10 av lengdevariabel type, f.eks. en hydraulikksylinder, er forbundet mellom bæreanordningen 8 og ramma 2 for å muliggjøre oppsvingning av maskinen for således å kunne anvendes på et tre på rot. Ved bearbeiding av treet har maskinen til hensikt å innta stillingen ifølge figur 1, hvorved trestammen forflyttes gjennom maskinen ved hjelp av to drivanordninger 1 som er lokalisert på motsatte sider av trestammen under kvisting av trestammen ved hjelp av avkvistingsorganer 3,4.

De to drivanordningene 1, hvorav kun 1 framgår av figur 1, er bevegbare mot og fra hverandre ved hjelp av et kraftorgan 13 av lengdevariabel type, f.eks. en hydraulisk sylinder. Nærmere bestemt er drivanordningene 1 i eksemplet tiltenkt å forflyttes svingende mot og fra hverandre, men som et alternativ kan også translatorisk bevegelse av drivanordningene være aktuelt så vel som kombinasjoner av sving- og translasjonsbevegelser. I eksemplet virker kraftorganet 13 på ører, som er fast forbundet til hylser 14, som er vribare rundt aksler 12. Ved disse hylsene 14 er det fastgjort forbindelsesorganer 15 og rammekonstruksjoner 11 hos drivanordningene 1 er forbundet til forbindelsesorganene 15.

Hver av drivanordningene framviser minst en kjede 16 i form av ei lukket løkke, hvor kjeden er forbundet med minst ett drivorgan som er anordnet for å bringe kjeden i et sirkulerende omløp og hvor kjeden er lagt over omlenkningsorganer som bestemmer løkkas form. Drivanordningen omfatter et gummielement 17, som er anordnet på den siden av kjedeløkka som er lokalisert ytterst og danner en konfigurasjon som hovedsakelig lukker kjedeløkka. Gummielementet 17 er i drivkraftsoverførende inngrep med kjeden for å bringe denne i omløp sammen med kjeden. Som det er beskrevet nærmere i det etterfølgende, kan anti-slireelementene 18 være anbrakt over utsiden av gummielementet.

Betegnelsen "gummi" i uttrykket "gummielement" bør tolkes i sin bredeste betydning. På denne måten omfatter denne betegnelsen et elastisk ettergivende materiale, hvis opphav kan være naturlig så vel som syntetisk.

Av figur 2 og 3 går det nærmere fram at drivanordningens rammekonstruksjon 11 framviser to ytre plater 19 som innbyrdes er lokalisert og forbundet ved hjelp av minst et kasseliknende organ 20. På ramma 11 er det anordnet en motor 21, f.eks. en hydraulisk, for å drive kjeden. Denne motoren er forbundet med en drivaksel 22, hvorpå et tannhjul 23 skal gi et drivende inngrep med kjeden. På ramma 11 er det anordnet en andre aksel 24 roterbart, som bærer et omlenkningsorgan i form av tannhjul.

Av den høyre delen av figur 4 framgår det at kjeden framviser tre sidestilte lenkerekker eller deler 26,27. Drivhjulet 27 skal gripe inn med den midterste lenkerekka 26 mens det lenkeførende hjulet 25 griper inn med de ytre lenkerekkene 27. Kjedelenkene har sideplater 28, hvor det er anordnet ruller 29 mellom. Aksler 30 strekker seg gjennom de respektive sideplatene 28 og ruller 29 og forbinder kjedelenkene innbyrdes, hvorved anordningen fortrinnsvis er slik at lenkene i den midterste lenkerekka 26 er forskjøvet i forhold til de ytre lenkerekkene 27. To avgrensete aksler 30 er alltid forbundet med hverandre ved hjelp av platestykker 31 ved kjedens 16 begge sidekanter.

I figur 2 illustreres kjedens 16 utstrekning ved hjelp av den stiplete linja 32. Som det går fram av figur 2 og 3 finnes det støtteorganer 33,34 for å støtte kjeden mellom akslene 22 og 24 og disse organene er anordnet i det minste på den side av rammekonstruksjonen som skal lokaliseres nærmest trestammen. Det midtre støtteorganet 33 skal støtte lenkenes ruller i den midtre lenkerekka 26 mens de ytre støtteorganene 34 skal støtte rullene hos lenkene i de ytre lenkerekkene 27. De ytre støtteorganene 34 strekker seg delvis overlappende med de lenkeførende hjulene 25, som er forholdsvis smale, og strekker seg videre i området av drivhjulet 23 i en halvsirkelbue for å fungere som omlenkingsorgan for kjeden i kombinasjon med tannhjulet 23. På den andre siden av ramma 11 kan støtteorgan være utelatt slik at kjeden der løper hovedsakelig fritt mellom drivhjulet 23 og omlenkingshjulene 25. Støtteorganene 33, 34 har karakter av skinner som er festet til det kasseformete forbindelsesorganet 20.

For å justere kjedespenningen er akselen 24 fortrinnsvis utformet justerbar mot og fra akselen 22, f.eks. ved å arrangere spalter 35 i kombinasjon med passende organer 36, slik som skrueanordninger, for å fiksere akselens 24 posisjon. For å tillate at drivanordningen 1 kan anpasse seg til trestammers kon-form og uregelmessigheter forøvrig er ramma 11 fortrinnsvis anordnet vribar rundt en aksel 37 (figur 1) som strekker seg hovedsakelig parallelt med akslene 22 og 24 og lokalisert i området derimellom som antydet i figur 2 med akselhullet 38.

Gummielementet 17 har med fordel en lukket ringform og kan om nødvendig

framvise innvendige forsterkninger, fortrinnsvis i form av bånd. Som det går fram av figur 5 kommer den siden av gummielementet som vender innover til å ligge an mot kjedens 16 side som vender utover. Siden kjeden 16 naturlig framviser såvel utspring som utsparinger kan det være tilstrekkelig for etablering av tilstrekkelig drivkraftsoverførende inngrep mellom kjeden og gummielementet at det sistnevnte, eventuelt med en viss forspenning, ligger an mot kjedens ytterside; dette gjelder særlig siden gummielementet ved påføring av drivanordningen mot en trestamme, som i figur 5 er antydet med ei stiplet linje, kommer til å presses mot kjeden slik at det drivende inngrepet mellom denne og gummielementet dermed forbedres

ytterligere. I henhold til en spesielt foretrukket utførelse skal imidlertid kjeden 16 utrustes med spesielle drivkraftsoverførende framspring 39 som er lokalisert på kjedens ytterside og som skal opptas i utsparinger 40 på innsiden av gummielementet 17. Framspringene 39 kan som det også framgår av figur 4 ha en plateliknende form og rage vinkelrett ut fra kjedelenkene. De respektive framspring 39 kan være fastgjort ved sideplatene 28 hos en enkelt kjedelenke og videre være anordnet på rekke på tvers av kjedens lengdeutstrekning og være tilpasset for å kunne opptas i ei renneformet utsparing 40 som strekker seg tvers over løkkeretningen av gummielementet 17.

Selv om gummielementet 17 og kjeden 16 kan utformes som separate komponenter, kan gummielementet 17 fastvulkaniseres ved deler av kjeden eller derpå anbrakte komponenter eller utspring som følgelig blir mottatt i gummimaterialet. Gummielementet 17 bør imidlertid være lokalisert på kjedens ytterside slik at det ikke forstyrrer kjedens inngrep med drivhjul og omlenkningsorgan.

Som det framgår av figur 5 er de ytre skivene 31 hos kjeden 16 forlenget utad slik at de overlapper gummielementets 17 sidekanter og kommer følgelig til å holde gummielementet i posisjon utvendig om kjeden og forhindrer sidebevegelser av gummielementet. Videre framgår det av figur 5 (og figur 1) at anti-slireelementene 18, f.eks. kjeder, er lagt over yttersiden av gummielementets 17 utside, som ved sidekantpartiene av gummielementet er fastgjort ved kjeden 16, i eksemplet nærmere bestemt ved kjedens sideplater 31, ved hjelp av passende festeorgan 41, f.eks. bolter. Det er derved høvelig om gummielementet 17 på sin utside har spor 42 som strekker seg tvers over gummielementet hvori deler av kjettingenes 18 lenker mottas. De kjettinglenkene som delvis mottas i sporene 42 er fortrinnsvis de som er orienterte med lenkeplanet vinkelrett mot gummielementets utside mens resterende kjetting-lenker ligger flatt an mot gummielementets omgivende spor 42. Sporene 42 bør være forholdsvis smale, slik at de motvirker sideforskyvning av kjettingen tvers over sporenes 42 lengderetning ved kontakt med trestammene.

Når drivanordningen legges an mot en trestamme, vil kjettingene 18 i det minste delvis presses inn i gummielementet 17 slik at de delvis utøver en utmerket slire-beskyttende funksjon, og forårsaker et minimum av skader på trestammen.

Varianten som er illustrert i figur 6 har den forskjell i forhold til figur 5 at sideplatene 31 som tjener som holdeorganer er ytterligere forlenget utover og at gummielementet dessuten har en konkav utside, noe som er fordelaktig siden krefter som opptrer ved kontakt med en trestamme har tendens til å holde trestammen i gummielementets midtre område. Det bør her sørges for at kjettingen har en slik lengde at den ved kontakt med en trestamme tillater å bli innpresset i gummielementet 17; hensikten er følgelig at kontaktkreftene skal påføres gummielementet 17 fullstendig og ikke opptas av kjettingene 18 ved at disse strekkes fullstendig. 1 varianten som er illustrert i figur 7, er sideplatene som danner holdeorganene 31 forlenget så langt at de strekker seg forbi gummielementets 17 ytterside. Dette er særlig fordelaktig så lenge de nedre, i anvendelesposisjon, sideplatene 31 kommer til å danne et utstikkende tunge 43 som ved kontakt med trestammen forhindrer at denne beveger seg så langt nedover at treets feste mistes. I figur 7 er det forøvrig illustrert hvordan kjettingene 18 i sine ender er mottatt i spaltene 44 i sideplatene 31 slik at de mottatte kjettinglenkene ved kontakt med en trestamme kan bevege seg i spaltene 44 slik at overdreven strekking av kjettingene unngås. Pinneliknende organer 45 kan bevirke låsing av kjettingene på plass ved at de mottas på utsiden av platene 31 i kjedelenkene som er mottatt i spaltene 49, hvor planet av kjedelenkene strekker seg vinkelrett mot gummielementets ytre flate.

Varianten som er illustrert i figur 11 er i overensstemmelse med figur 5 bortsett fra at forankringsorgan 45 strekker seg mellom sideplatene 31, hvor forankringsorganene gjennomtrenger gummielementet 17. Forankringsorganene 45 kan ha karakter av bolter som strekker seg gjennom huller i gummielementet som også tjener som feste for kjettingene 18.

Varianten som er illustrert i figur 12 tilsvarer figur 5 bortsett fra at gummielementet 17 her omfatter et hulrom 49. Dette kan utføres for å tildele gummielementet økt grad av elastisitet. Det foretrekkes at hulrommet inneholder eller er tilpasset for å kunne motta fluidum, særlig luft, med overtrykk i forhold til omgivelsene. Hulrommet kan være fullstendig lukket og forsynt med trykksatt - fluidum allerede ved tilvirkning. Alternativt kan hulrommet 49 være tilpasset for å kunne forsynes med trykksatt fluidum etter at gummielementet er montert rundt kjeden, og for dette formålet foreligger det som antydet til venstre i figur 12 en forbindelse 50 mellom hulrommet og omgivelsene, hvor det i denne forbindelsen er anbrakt en passende ventil for å opprettholde trykket i hulrommet 49. Gummielementets 17 montering rundt kjeden lettes dersom hulrommet 49 er trykkløst ved slik montering, for deretter å tilføres trykksatt fluidum, hvoretter gummielementet vil ekspandere og presses intimt mot kjeden samt anti-slireelementene 18 i tilfeller hvor slike forekommer. Selvsagt kan det om ønskelig anordnes flere hulrom som er atskilt fra hverandre i gummielementet.

Ovenfor har drivanordningen blitt beskrevet for forflytning av objekter, slik som trestammer. Innenfor oppfinnelsens ramme kan det også konstrueres drivanordninger for samvirke med slike støttende overflater, som er slik fast lokaliserte at apparatet som drivanordningen er montert på, istedet kan bringes til forflytning i forhold til den støttende flaten. Et eksempel på en slik tilpasning er kjøretøy-området, dvs. den bærende flaten utgjøres av grunnen eller av et annet underlag. I figur 8 er det antydet en del av et kjøretøy-chassis betegnet 46. En drivanordning ifølge oppfinnelsen som er oppbygd etter samme prinsipp som angitt ovenfor er montert på chassiet på en svingbar måte rundt en hovedsakelig horisontal aksel 47. Hele anordningen 1 kan følgelig svinge rundt akselen 47 etter grunnens beskaffenhet. Den rundtløpende kjeden 16 medbringer gummielementet 17, som i kombinasjon med anti-slirekjettinger 18 ligger an mot grunnen over ei stor flate slik at det oppstår et minimum av skader på denne. Kjeden 16 forflyttes ved hjelp av roterende, drivende og/eller forflyttende hjul 22 og 24.

I figur 9 er drivanordningen ifølge oppfinnelsen illustrert anvendt på ei beltevogn. Kjeden er som tidligere betegnet 16 mens gummielementet er betegnet 17. Drivende og/eller omtenkende hjul er betegnet 23 og 25, mens støttehjul av i og for seg kjent type er betegnet 48. Gummielementet 17 er her ikke samordnet med noen anti-slirekjettinger, men hvor gummielementet 17 isteden har et grepforbedrende mønster i form av forhøyninger på utsiden.

I figur 10 er anordningen ifølge oppfinnelsen illustrert i en utførelse hvor kjeden 16 og gummielementet 17 er styrt for å danne en triangulær konfigurasjon. Nærmere bestemt, er drivanordningen anvendt på en traktor, hvortil et drivhjul 23 for feste med kjeden 16 skal gi drivkraft fra traktorens ordinære drivaksel som normalt skal drive et sirkulært hjul med et dekk. Drivanordningens ramme 11 er fastgjort ved traktorens chassis og er begrenset svingbart i vertikalplanet rundt en geometrisk aksel som sammenfaller med drivhjulets 23 rotasjonsakset. Ramma 11 bærer roterbart to omlenkningshjul 25 som er lokalisert i triangelkonfigurasjonens nedre hjørne. Gummielementet 17 ligger an mot underlaget med ei stor flate i området mellom omlenkningshjulene 25, og er selv her utrustet med et grepsforbedrende mønster.

I figurene 13 og 14 vises et ytterligere alternativ av anordningen ifølge oppfinnelsen anvendt på et kjøretøy, nærmere bestemt et skogskjøretøy. Flere hjulsett som hver omfatter slike drivanordninger, er her parvis omgitt av en kjede 16. Denne kjeden omfatter her elementer 51 tvers over kjøretøyets gummidekk, hvor elementene kan, som det framgår av figur 15, være noe bøyd sammenliknet med dekkenes periferi. Ved hver side av dekkene er disse tversgående elementene 51 innbyrdes forbundet ved hjelp av kjedelenker 53, 54, hvor de som er betegnet med 53 er forbundet med tverrelementene 51. Som det tydeligst går fram fra figur 15 er det lagt et gummielement 17 over kjeden 16 for å omslutte denne, hvor sidene av gummielementene kan.være utført med økt tykkelse sammenliknet med kjedens 16 utforming. Plateliknende holdeorgan 31, som dem i mellom lokaliserer og holder gummielementet 17, er passende festet til noen av lenkene som er betegnet med 53.

Gummielementet 17 kan på den siden som vender fra kjeden 16 være mønstret for å gi et godt grep mot underlaget. Som et alternativ eller et supplement til dette, kan det også anordnes anti-slirekjeder 18 for å strekke seg tvers over utsiden av gummielementet. Disse kjedene 18 har til hensikt å festes med sine ender ved kjedens 16 sider. Videre er det høvelig å feste kjedens 18 ender ved holdeorganene 31. Videre er det høvelig å arrangere spor 42 i gummielementets 17 utside, hvori kjedene 18 blir delvis opptatt.

Det er hensiktsmessig at gummielementet 17 på sin innside har utsparinger, som kjedens 16 tversgående elementer 51 kan passe inn i for således å sikre en god drivkraftsoverførende kontakt mellom kjeden og gummielementet.

Som beskrevet med hjelp av utførelsen i figur 11 foreslås det at det etableres en direkte mekanisk forbindelse mellom gummielementet 17 og kjeden med hjelp av staver 45, om dette er påkrevet. Selv om en slik festeteknikk og også en annen høvelig festeteknikk kan komme til anvendelse ved behov, er det i de øvrige beskrevne utførelsene tiltenkt at gummielementet 17 skal omslutte kjeden 16 uten noe egentlig feste. Dette innebærer at gummielementet skal ligge mer eller mindre spent rundt kjeden 16. Ved kontakten mellom gummielementet og den innenforliggende kjeden oppstår ikke desto mindre et visst formlåsende feste mellom gummielementet og kjeden. Videre lokaliseres gummielementet sideveis i forhold til kjeden ved hjelp av de tidligere beskrevne holdeorganene 31. En viss holdeeffekt på gummielementet 17 oppnås også i det tilfelle hvor de tversgående kjedene 18 utnyttes.

Gummielementet trenger nødvendigvis ikke ha form av en lukket ring. Således er det mulig å anbringe flere individuelle gummielementer på kjeden 16, som sammen danner en konfigurasjon som er omsluttende. Eventuelt kan disse flere gummielementene forbindes innbyrdes ved hjelp av passende sammenkoplingsorgan, fortrinnsvis vulkaniserte inn i gummielementene slik at gummielementene etter en slik sammenkopling danner en ringform. Avslutningsvis kan det også nevnes at det er mulig å omgi kjeden 16 helt eller delvis med ett eller flere gummielement eller et gummimateriale, hvor i såfall gummielementet 17 ville omslutte den helt eller delvis omgitte kjeden 16.

Claims (11)

1. Anordning med minst en kjede (16) i form av ei lukket løkke, hvilken kjede er forbundet med minst ett drivorgan (23) anordnet for å bringe kjeden i et kretsende omløp og hvor kjeden er lagt over omlenkingsorganer (25, 33, 34) som bestemmer løkkas form, hvorav ett eventuelt kan utgjøres av drivorganet, hvorved kjeden skal være vendt mot en bærende overflate eller et objekt, hvorpå drivkraft skal anbringes, med en del av sin side som er lokalisert ytterst i løkka, og hvorved kjeden omfatter minst ett gummielement (17), fortrinnsvis i form av en lukket ring, som er anordnet på den siden av kjeden (16) som er lokalisert ytterst i løkka og danner en konfigurasjon som hovedsakelig omslutter kjedeløkka, og at gummielementet (17) er i drivkraftsoverførende inngrep med kjeden slik at det bringes i omløp sammen med kjeden, hvorved valgfritt kjeden (16) framviser utsparinger eller framspring for drivkraftsoverførende inngrep med gummielementet (17), fortrinnsvis ved at gummielementet (17) på sin side som vender mot kjeden framviser utsparinger (40) for mottak av framspring (39) på kjeden (16) karakterisert ved at kjeden (16) oppviser holdeorgan (31) som rager i plan som er hovedsakelig vinkelrett på kjedens omløp sakse og som er innbyrdes atskilt, hvorved gummielementet (17) er lokalisert og holdt mellom holdeorganene.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at forankringsorganer (45) strekker seg mellom de atskilte holdeorganene (31), hvor forankringsorganene gjennomtrenger gummielementet.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det over gummielementets utside på i og for seg kjent måte er lagt anti-slireelementer (18), slik som kjettinger, som er fastgjorte ved gummielementets kantpartier.

4. Anordning ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at anti-slireelementene (18) er fastgjorte ved holdeorganene (31).

5. Anordning ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at gummielementet (17) på sin utside på i og for seg kjent måte oppviser spor (42) for mottak av anti-slireelementer.

6 . Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeorganene (31) anbrakt ved kjedens (16) nedre kant for frammating av langstrakte objekter rager ut forbi tilstøtende partier av gummielementet (17).

7. Anordning ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at gummielementet (17) har en konkav utside.

8. Anordning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at gummielementet oppviser minst ett hulrom (49).

9. Anordning ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at hulrommet (49) på i og for seg kjent måte inneholder, eller er utformet for mottakk av fluidum, særlig luft, med overtrykk i forhold til omgivelsene.

10. Anvendelse av en anordning omfattende: minst en kjede (16) i form av ei lukket løkke, hvilken kjede er forbundet med minst ett drivorgan (23) anordnet for å bringe kjeden i et kretsende omløp og hvor kjeden er lagt over omlenkingsorganer (25, 33, 34) som bestemmer løkkas form, hvorav ett eventuelt kan utgjøres av drivorganet, hvorved kjeden skal være vendt mot en bærende overflate eller et objekt, hvorpå drivkraft skal anbringes, med en del av sin side som er lokalisert ytterst i løkka, og hvorved kjeden omfatter minst ett gummielement (17), fortrinnsvis i form av en lukket ring, som er anordnet på den siden av kjeden (16) som er lokalisert ytterst i løkka og danner en konfigurasjon som hovedsakelig omslutter kjedeløkka, og at gummielementet (17) er i drivkraftsoverførende inngrep med kjeden slik at det bringes i omløp sammen med kjeden, hvorved valgfritt kjeden (16) framviser utsparinger eller framspring for drivkraftsoverførende inngrep med gummielementet (17), fortrinnsvis ved at gummielementet (17) på sin side som vender mot kjeden framviser utsparinger (40) for mottak av framspring (39) på kjeden (16), og kjeden (16) oppviser holdeorgan (31) som rager i plan som er hovedsakelig vinkelrett på kjedens omløp sakse og som er innbyrdes atskilt, hvorved gummielementet (17) er lokalisert og holdt mellom holdeorganene, i henhold til kravene 1-9, for frammating av langstrakte objekter, særlig trestammer, hvorved kjedeløkkens plan er orientert hovedsakelig horisontalt under frammatingen.

11. Anvendelse av en anordning omfattende: minst en kjede (16) i form av ei lukket løkke, hvilken kjede er forbundet med minst ett drivorgan (23) anordnet for å bringe kjeden i et kretsende omløp og hvor kjeden er lagt over omlenkingsorganer (25, 33, 34) som bestemmer løkkas form, hvorav ett eventuelt kan utgjøres av drivorganet, hvorved kjeden skal være vendt mot en bærende overflate eller et objekt, hvorpå drivkraft skal anbringes, med en del av sin side som er lokalisert ytterst i løkka, og hvorved kjeden omfatter minst ett gummielement (17), fortrinnsvis i form av en lukket ring, som er anordnet på den siden av kjeden (16) som er lokalisert ytterst i løkka og danner en konfigurasjon som hovedsakelig omslutter kjedeløkka, og at gummielementet (17) er i drivkraft-overførende inngrep med kjeden slik at det bringes i omløp sammen med kjeden, hvorved valgfritt kjeden (16) framviser utsparinger eller framspring for drivkraftsoverførende inngrep med gummielementet (17), fortrinnsvis ved at gummielementet (17) på sin side som vender mot kjeden framviser utsparinger (40) for mottak av framspring (39) på kjeden (16), og kjeden (16) oppviser holdeorgan (31) som rager i plan som er hovedsakelig vinkelrett på kjedens omløpsakse og som er innbyrdes atskilt, hvorved gummielementet (17) er lokalisert og holdt mellom holdeorganene, i henhold til kravene 1-9, til framdrift av en beltevogn.