NO176008B - Fremgangsmåte for belegging av löpende baner av papir eller kartong - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for belegging av løpende baner, som angitt i kravets innledning.

Beleggingen av løpende baner i to på hverandre følgende belegginger, mens det først påførte sjikt ennå er fuktig når det andre sjikt påføres, er kjent fra US-PS 3.202.536. De to beleggingsstasjoner kan være anordnet ved en eneste valse såvel som ved to på hverandre følgende valser. Anlegg av den sistnevnte type er kjent fra CA-PS 882.640. Sistnevnte anlegg adskiller seg fra de andre derved at påføringen i den første beleggingsstasjonen skjer ved hjelp av en påføringsvalse. Dette først påførte sjikt blir så utjevnet ved hjelp av en strykerkniv, idet overskuddet blir fjernet. Ved den andre innretning foretas det i den første beleggingsstasjon likeledes en avskraping ved hjelp av en kniv.

I DE-A1 3735889 beskrives bruk av dobbel dosering. Et og samme belegg fordoseres med en rullekniv og blir så ferdig-dosert med en bestrykningskniv.

Fra US-A1 3202536 er det kjent en påføring i to trinn, hvor et første sjikt påføres relativt tykt, for utligne bølgedaler og bølgetopper, som skyldes papirets rue overflate.

Fra "Abstract Bulletin of the Institute of Paper Chemistry", side 376, H. Koizumi m. fl. "Filter Paper", er det kjent en spesiell bearbeidelsesteknikk for filterpapir. Det dreier seg der om påføring av en harpiks, ved hjelp av en valse som går ned i et harpiksbad, idet det benyttes en ytterligere valse som doseringsvalse. Doseringsvalsen bidrar til jevn fordeling på en slik måte at filterpapiret beholder sin porøsitet.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det en fremgangsmåte som angitt i kravets innledning, med de trekk som er angitt i kravets karakteristikk.

En fordel med oppfinnelsen, som angitt i kravets karakteristikk, er at beleggingen først skjer i relativ liten grad, og at det i pressespalten mellom den første baneføringsvalse og pressvalsen skjer en jevn innpressing av den første belegg-mengde. Derved blir banen kvasi-impregnert, og det vil uten videre være mulig å påføre et jevnt dekksjikt i den andre beleggingsinnretning. I pressegapet virker ingen større påkjenninger, særlig strekk- eller klempåkjenninger, på banen. Man unngår skrapekniven som lett vil kunne sammen-presse banen eller til og med føre til riss i banen. En fordel er at man for jevn påføring av en anvender en rullekniv, hvis omkrets er forsynt med riller. Disse riller kan være meget fine, slik at det oppnås en særlig jevn påføring.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningsfigurene 1-3. 1 fig. 1 er en første banevalse i den første beleggingsinnretning betegnet med 1. Tilhørende pressvalse er betegnet med 2 og banevalsen i den andre beleggingsinnretning er betegnet med 3. Banen er betegnet med W. Den første beleggingsinnretning har et påføringskammer 4 for beleggmassen. Beleggmassen tilføres kammeret gjennom et tilførselsrør 5. Påførings-kammeret er her utformet som et dysekammer med et overløp, slik at overskytende beleggmasse kan strømme over i et kar 7 som er festet til kammeret 4. Kammeret 4 holdes av en bærebjelke 6. På den i banevalsens 1 dreieretning utgangsside av påføringskammeret 4 er det et doseringselement i form av en rullekniv 8. Denne har fortrinnsvis en overflate som er forsynt med omkretsspor.

I den andre beleggingsinnretning er det likeledes et påføringskammer 13 med et tilførselsrør 14. Også her finnes det en fangrenne 16 og en bærebjelke 15. Istedenfor rullekniven 8 benyttes her en strykerkniv 12 som glatter det andre sjikt. I det mellom banevalsen 1 og pressvalsen 2 dannede pressgap vil den relativt nøyaktig doserte mengde av beleggmasse presses inn i banen, fortrinnsvis en papir- eller kartongbane, og dermed impregnere denne. Uten ytterligere tørking går så banen W til den andre beleggingsinnretning. Banen kan gå over en breddestrekkvalse 18, for derved å unngå foldedannelser.

Strykerkniven 12 trykkes på kjent måte mot banen ved hjelp av egnede midler, slik at kniven ligger jevnt an mot valsen 3 henholdsvis banen og derved kan glatte belegget på en jevn måte.

Påføringsverk med påføringskammer er kjent, eksempelvis fra US-PS 4.250.211, og fra US-PS 2.970.564 er det kjent påføringskniver med sump og rullekniv. En rullekniv, forsynt med en trådomvikling som derved danner omkretsriller, er eksempelvis kjent fra US-PS 3.387.585.

Ved hjelp av breddestrekkvalsen 18 mellom banevalsene 1 og 3 kan man utjevne baneløpet og banepåkjenningene.

Med stiplede linjer er det i fig. 1 vist en variant, hvor banevalsene 1 og 3 er anordnet like ved siden av hverandre. I spalten mellom de to valsene vil banen gå relativt friksjonsfritt, og i alle tilfelle uten større presskrefter mot banen.

En pressing i nippet mellom valsene 1 og 3 er ikke mulig, fordi baneforlengelse og tverrstrekking ikke kan utlignes mellom valsenippet og kniven 12.

Et grunnprinsipp ifølge oppfinnelsen er å foreta den første belegging bare i en slik grad at det i hovedsaken bare oppnås en impregnering av papiret. Mengden påført masse i den første påføringsinnretning vil derfor være avhengig av papirets sugeevne. Sugeevnen er blant annet i hovedsaken en funksjon av papirets flatevekt. For trefrie papirsorter anvendes eksempelvis flatevekter på over 80 g/m<2>. For slike papirer, som med stor porøsitet også har større suge evne, vil den i den første beleggingsinnretning påførte flatevekt maksimalt være ca. 7 g/m2 , slik at således totalt sett en mengde på 15 g/m<2> påføres i begge beleggingsinnretninger. Rillestørr-elsen vil i tverrsnittet maksimalt utgjøre ca. 0,012 mm/m2 . Dette gjelder i hovedsaken for rullekniver som har en trådomvikling. Slike rullekniver har imidlertid relativ kort levetid.

Man har derfor utviklet rulleknivstaver for den nye påfør-ingsinnretning, hvilke staver gjør det mulig å oppnå en skikkelig belegging over lengre driftstidsrom. En slik rullekniv er skissert i fig. 2, hvor man ser at det mellom rillene 20 forefinnes steg 21 som sett i et snitt parallelt med rulleknivstavens senterakse har en med senteraksen parallell overflate.

For tverrsnittet til disse rillene kan det som øvre grense settes en verdi på maksimalt 34 mm<2>/m arbeidsbredde for ruileknivstaven.

For papir med mindreverdig kvalitet altså med en flatevekt på mindre enn 80 g/m<2> vil tverrsnittet til rillene på en med trådomvikling forsynt rulleknivstav utgjøre maksimalt ca. 0,006 mm2 , for påføring av et sjikt på 3 g/m<2> i den første beleggingsinnretning. Totalbelegget vil da utgjøre ca. 10 g/m2 .

Totaltverrsnittsflaten for en rullekniv av den type som er vist i fig. 2, vil da pr. m arbeidsbredde maksimalt være 24 mm2 .

På denne måten kan man i den første beleggingsinnretning påføre et så tynt sjikt at det ved hjelp av pressvalsen 2 i praksis oppnås en impregnering av papiret med dette tynne påføringssj ikt. Deretter kan man uten videre i den andre beleggingsinnretning, ved den andre valsen 3, foreta den fullstendige, avsluttende sjiktpåføring. Det har vist seg at man på denne måten kan oppnå en meget høy beleggkvalitet.

Det har således vist seg at oppfinnelsen er meget mer effektiv i bruk enn den innledningsvis nevnte innretning som er kjent i fra US-PS 3.202.536. Hovedideen ved den kjente innretning var å ha en meget høy konsistens i det første belegg, slik at man ikke fikk for stor inntrengningsdybde for løsningsmiddelet. En ulempe ved den kjente innretning er imidletid at den første belegging allikevel var relativt tykk, slik at det var vanskelig å oppnå en god nok glatting av dette første sjikt ved hjelp av en strykerkniv. Ifølge oppfinnelsen skjer påføringen av begge belegg ved hjelp av et påføringsverk som har et under trykk stående påføringskammer. Også dette antas å bidra til oppnåelsen av et meget godt resultat. Anordningen som er kjent i fra CA-PS 882.640. antas å gi dårligere resultat enn anordningen ifølge det nevnte US-patentskrift.

I fig. 3 er det vist en annen påføringsinnretning i forbind-else med banevalsen 1. Det benyttes en holder 11 som sammen med bærebjelken 9 danner en sump for beleggmasse fra rullekniven 10. Det dreier seg om en åpen sump og den nødvendige pumpeeffekt vil derfor være lavere enn for anlegget i fig. 1.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for belegging av løpende baner av papir eller kartong, hvor to sjikt legges direkte etter hverandre og på hverandre, idet det andre sjikt legges på det første sjikt mens dette ennå er fuktig, idet det for såvel første som andre belegging benyttes minst en roterbar banevalse (1 h.h.v. 3) og det i den andre beleggingsinnretning benyttes en glattekniv (12),karakterisert ved at i den første beleggingsinnretning påføres først beleggmassen for det første sjikt i en volumdosert mengde på mantelen til banevalsen (1) ved hjelp av et dysepåføringsverk (4) med en rullebane (8) forsynt med omkretsriller, hvoretter den slik påførte mengde for impregnering av papir- eller kartongbanen presses inn i denne i en pressespalte mellom banevalsen (1) og en pressvalse (2), idet herunder flatevekten til dette første sjikt maksimalt utgjør 7 g/m<2>, idet omkretsrillene på rullekniven (8) har et respektivt tverrsnitt på maksimalt 0,012 mm<2> ved papir med en flatevekt på mer enn 80 g/m<2> og maksimalt 0,006 mm<2> for papir med en flatevekt på maksimalt 80 g/m2 , og idet omkretsrillene i et aksialsnitt gjennom kniven (8) har et respektivt rilletverrsnitt pr. m arbeidsbredde for rullekniven (8) på maksimalt 34 mm2 .