NO175031B - Fremgangsmåte og apparat til fremstilling av en småkake-forform, samt et pinneorgan til bruk i apparatet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en småkake-forform fra en avlang masse av småkake-deig som strekker seg fra en dyse langs en langsgående akse. Oppfinnelsen vedrører også et apparat som angitt i inn-ledningen i krav 11. Dessuten vedrører oppfinnelsen et pinneorgan som avtagbart kan fastgjøres til apparatet ifølge krav 13 eller 14.

Oppfinnelsen har befatning med bakte næringsmiddel-produkter, dvs. fremstilling av forformer som deretter bakes til de ferdige produkter. Med oppfinnelsen tas det særlig sikte på å frembringe småkaker og forformer av småkakedeig som inneholder synlige biter av et partikkelformig spiselig materiale, og videre småkaker hvor den øvre overflate har en grov, fler-toppet eller smuldreaktig struktur og et sterkt variert møn-ster, og småkakene kan eventuelt inneholde biter av et partikkelformig spiselig materiale.

For enkelhets skyld skal oppfinnelsen beskrives under henvisning til småkaker, men uttrykket "småkaker" som her er anvendt er ment å skulle dekke den vide klasse av bakte produkter, såsom småkaker, kjeks og liknende bakte produkter. Bruken av uttrykket "småkake" skal i den foreliggende sammenheng forstås på denne måte.

Hjemmebakte småkaker kjennetegnes i sin alminnelighet ved et tilfeldig uensartet mønster. Mønsteret frembringes ved hånd-forming, ved at deigstykker faller ned på en flat overflate, ved hjelp av en gaffel eller skje, eller ved å klappe på deig-stykket. Ved en kjent fremgangsmåte til masseproduksjon av småkake-forformer valses en passende sammensatt deig mellom sylindriske valser, hvor den ene eller begge har fordypninger som svarer til den ønskete småkake-forform, hvoretter deigen skjæres til den ønskete form og forformens overflate tilformes. Mens denne teknikk, som er kjent som rotasjonsforming, gjør det mulig å frembringe en regelmessig og ensartet overflatetekstur, dersom småkakeforformen ønskes med et preget mønster, kan valseprosessen også føre til at deigen presses sammen, noe som påvirker smaksegenskapene til den ferdige småkake. Dessuten får alle forformene og de resulterende stekte småkaker et likt utseende fordi de er fremstilt fra samme form.

Det er også kjent å benytte en trådskjæringsoperasjon idet en egnet sammensatt deig mates fra et traktorgan nedad gjennom én eller flere dyser som er plassert over et transportbånd. Når deigen forlater en dyse, føres en skjæretråd gjennom deigen på en slik måte at adskilte deigemner (i det etter-følgende omtalt som "deig-forformer" eller "forformer") adskilles fra deigmassen og faller ned på transportbåndet. Forformene på transportbåndet kan deretter passere gjennom en ovn for umiddelbar steking, eller forformene kan samles opp fra transportbåndet for å stekes senere. Trådskårne forformer og de derav stekte småkaker har vanligvis en flat øvre overflate og et mer ru utseende enn rotasjonsfremstilte produkter. De stekte småkaker har av og til en rekke revner henover overflaten, og det antas at disse dannes av gasser såsom I^O, C02 og NH^ som unnslipper fra det indre av deigmassen under steketrinnet. Overflatemønsteret er imidlertid vanligvis flatt eller har en jevn krumning.

Småkaker som inneholder biter av partikkelformig spiselig materiale, såsom typisk smaksingredienser i form av sjokoladebiter, nøtter og fruktbiter og liknende (som i det etterfølg-ende omtales som "næringsmiddelpartikler") bidrar til tekstur-og smaksvariasjoner og skaper variasjoner i småkakeoverflaten. En deig som skal underkastes en konvensjonell trådskjæringsoperasjon kan imidlertid kun inneholde svært små næringsmiddelpartikler. Større næringsmiddelpartikler kan ofte forårsake at skjæretråden ryker eller så kan tråden tvinge partiklene ut av deigen når den passerer gjennom deigen på tvers av dysen. Dette fører til et tap av næringsmiddelpartikler. De store partikler kan hindre at tråden, skjærer seg helt gjennom deigen hvilket fører til et tilfeldig opprivning av deler av deigemnet. Dessuten kan tråden, når den støter på relativt store partikler forårsake en uforholdsmessig stor sideveis bevegelse av et gitt deigemne eller en uensartet sideveis bevegelse fra deigemne til deigemne. En tilfeldig forskyvning av de adskilte deigemner fører til et uensartet arrangement av deigemnene på transport-beltet eller -båndet, som deigemnene lander på. Det uensartede arrangement av emnene kan føre til problemer ved overføring av deigemner i forhold til andre bånd eller en uensartet stekning av emnene i en båndovn. Det er blitt foreslått at en trådskåret småkake-forform kan tilsettes større partikler ved at disse drysses over forformens overflate før stekingen, imidlertid kan det kun tilsettes en begrenset mengde partikler på denne måte, og det er en fare for at et stort antall partikler vil falle av overflaten og føre til tap av materialer.

Det er også blitt foreslått å fremstille småkake-forformer inneholdende store næringsmiddelpartikler ved at en småkakedeig som inneholder partiklene, føres meget langsomt gjennom en dyse, samtidig som at skjæretråden ikke får krysse hele dysen. Dette nedsetter faren for trådbrudd, men tillater kun meget langsomme produksjonshastigheter. Det er videre foreslått forskjellige andre teknikker for å modifisere trådskjære-apparatet for å fremstille småkaker som inneholder store næringsmiddelpartikler, som f.eks. ved å anvende en oscillerende skjæretråd eller en stiv skjærekniv.

Ved en ytterligere kjent fremgangsmåte til fremstilling av småkake-forformer fremføres deigen gjennom en trang bevege-lig dyse. Denne fremgangsmåte kan være uegnet når deigen inneholder større næringsmiddelpartikler som ofte kan blokkere dysen.

En ytterligere kjent fremgangsmåte til innføring av næringsmiddelpartikler i en småkake-forform omfatter trinn hvor man kontinuerlig danner et strengformet deigekstrudat med partikler som er fordelt tilfeldig i deigen, hvoretter deigstrengen legges på et transportbånd og skjæres i en rekke indi-viduelle deig-forformer. Ved denne fremgangsmåte vil oppsiden av deigstrengen på transportbåndet utgjøre den ferdige småkakes overside. Denne fremgangsmåte er derfor begrenset til fremstilling av småkaker med en i det vesentlige rektangulær eller rombeformet overflate med mindre forformen underkastes ytterligere og kostbare formingsoperasjoner. I motsetjing til dette gjør trådskjæring og andre av de ovenfor nevnte kjente frem-gangsmåter det mulig å direkte fremstille småkake-forformer med en valgfri ytterfasong, såsom en sirkulær form.

US patentskrift nr. 4.643.904 omhandler en variant av den ovennevnte streng-utlegningsprosess, hvor en kontinuerlig be-vegbar deigstreng som inneholder tilfeldig fordelte næringsmiddelpartikler, gjennomtrenges med pinner eller ulike skive-organer som støter an mot og i tverrgående retning beveger en del av de tilfeldig fordelte partikler gjennom et forutvalgt perifert område av den kontinuerlig bevegelige deigstreng, og som svarer til en forutvalgt overflate på de bakte produkter. På denne måte blir partiklene mer synlig i de bakte produkter, men med denne fremgangsmåte er det fortsatt kun mulig å fremstille småkaker med en stort sett rektangulær eller rombeformet overflate.

Deling eller gaffelspalting av boller er kjent eksempelvis fra US patentskrift nr. 2.818.097 og 3.704.735. Vurdering-ene vedrørende disse prosesser er imidlertid forskjellige fra de forhold som må tas i betraktning ved fremstilling av små-kakeforformer fra en småkakedeig.

I GB-patentskrift 1.204.367 omtales det et apparat hvor en deigmasse bearbeides av glideskjærere i apparatet, slik at deigen kommer ut i vektmessig like store porsjoner. Dersom deigen inneholder store partikkelformige biter av spiselig materiale, vil de ulike glideskjærere skyve partiklene helt eller delvis ut av deigen. Resultatet blir en deig hvor partiklene ikke lengre vil være jevnt og tilfeldig fordelt i deigmassen.

Lignende løsninger er omtalt i US-patentskrift 1.657.457

og 1.879.327. Ingen av disse omtalte apparater kan anvendes til tilfredstillende forming av en småkake-forform utifrå en avlang masse av deig som inneholder store biter av spiselig materiale. Ifølge oppfinnelsen perforeres den avlange masse av småkakedeig av de langstrakte penetreringsorganer etter at den har forlatt trakten, mens glideskjærene i apparatet ifølge GB-1.204.367, og knivene i apparatene ifølge de to US-patentene befinner seg inne i trakten og skal dele deigen i like store deigklumper.

Det har nå vist seg mulig å frembringe en småkake-forform som fører til en forbedret struktur og overflate-tekstur til en derav stekt småkake.

Det har også vist seg å være mulig å frembringe en småkake-forform som inneholder biter av et partikkelformig spiselig materiale idet bitene i alminnelighet er sterkt synlige på overflaten av den stekte småkake.

Det har videre vist seg å være mulig å frembringe en forbedret fremgangsmåte og ét apparat til massefremstilling av småkake-forformer som kan stekes til en grov øvre overflate med flere topper, hvor toppene i alminnelighet er fremstilt på til-feldige steder fra emne til emne.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frembringes det en fremgangsmåte til fremstilling av en småkake-forform, og. denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at de følgende trinn

a) at kohesjonen nedsettes i massen på et antall utvalgte adskilte posisjoner inne i en sone som gjennomskjærer massen, ved at deigmassen gjennomstikkes med langstrakte penetreringsmidler i to motgående retninger, og b) at en del av deigmassen på minst den ene side av sonen deretter beveges relativt bort fra en resterende del av deigmassen på den andre side av sonen, slik at deigmassen først av-deles på det nevnte antall posisjoner med redusert kohesjon og deretter beveges bort fra seg selv til brudd i de øvrige mellomliggende seksjoner av sonen for å adskille porsjonen fra massen av småkakedeig, idet porsjonen utgjør småkake-forformen.

De spesifikt foretrukne utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-10.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse frembringer et antall markert svekkede områder som dannes inne i deigmassen slik at deigmassen adskilles eller åpnes uten at det i alminnelighet vil være nødvendig med noen trekkraft av betydning, idet de mellomliggende usvekkede områder av deigmassen bevarer sin opprinnelige kohesjonsevne slik at deigmassen kan strekkes ut når det påføres en trekkraft. På denne måte kan utvalgte adskilte områder av deigmassen strekkes ut når de to deigmasse-deler beveges bort fra hverandre. Uten at man skal være bundet av noen teori, antas at i disse utstrekte seksjoner kan det befinne seg en stor mengde overflatesprekker eller -fraksjoner eller en åpnere struktur' med laveré^etthet enn i de utstrukne områder hvor deigmassen først ble svekket.

Hvordan deigens kohesjonsevne nedsettes på et antall utvalgte og bestemte posisjoner, kan være resultat av en vilkår-lig egnet kraft såsom en pneumatisk kraft eller luft- eller væskestråler, en mekanisk kraft eller kombinasjoner derav, samt laserstråler, men det er mest foretrukket å anvende mekaniske midler såsom pinner som helt eller delvis perforerer deigmassen. Deigporsjonene kan beveges bort fra hverandre ved hjelp av tyngdekraften, men fortrinnsvis innføres det i deigmassen mekaniske midler, såsom pinner eller stenger, for å trekke de to deigporsjonene bort fra hverandre. Slike mekaniske midler er fortrinnsvis de samme som anvendes til å frembringe porsjoner med nedsatt kohesjonsevne inne i deigmassen. Pinnene eller stengene omfatter fortrinnsvis et antall stort sett parallelle f ingerorganer.

Ifølge en særlig foretrukket utførelse omfatter to sett pinneorganer hver et antall stort sett parallelle grener eller fingre som innføres i deigmassen fra motsatte sider av denne for å frembringe et antall stort sett parallelle perforeringer i et skråttskjærende plan i forhold til aksen. De to pinne-organsett beveges samtidig ved at de to innførte sett av pinneorganer beveges i forhold til deigmassen i en retning med en komponent som er stort sett parallell med aksen, slik at deigmassen strekkes i de seksjoner som ligger mellom perforeringene i planet, for oppdeling av deigmassen.

Etter at penetreringsmidlene er innført i deigen kan disse beveges i forhold til deigen i lengderetningen av den avlange deigmasse for å adskille deigporsjonen fra den avlange deigmasse. Derved vil de innførte avlange penetreringsmidler utøve en trekk- og støttekraft i langsgående retning uten at den resulterende småkakeforformens tverrsnittsform eller størr-else påvirkes nevneverdig.

Når pinnene dannes av et sett omfattende et antall stort sett parallelle pinner (grener) eller fingre, kan fremgangsmåten anvendes til fremstilling av en småkake-forform med en oversideflate, en undersideflate og innbyrdes forbindende sideflater, hvor mønsteret-av stort sett parallellekammer eller topper og fordypninger dannes i overflatene på overside- og undersidef låtene . Når småkake de i gen dessuten om-éetter forholdsvis store stykker av partikkelformig spiselig materiale såsom klumper eller inneslutninger er det i alminnelighet helt usannsynlig at slike pinner vil brekke, og i motsetning til en tråd i en trådskjæreoperasjon, nedsettes de fraskilte deig-stykkenes sideveis bevegelse betydelig når pinnene treffer partiklene -

Når det ved fremgangsmåten anvendes to sett pinneorganer hver med parallelle fingre, og som innføres i den avlange deigmasse fra motsatte sider av denne, vil det frembringes et antall stort sett parallelle perforeringer i et plan som skjærer deigmassen. Når de to sett pinneorganer deretter samtidig beveges i en retning som er stort sett vinkelrett på det nevnte planet, trekkes deigmassen til bruddpunktet i de seksjoner som ligger mellom perforeringene i det nevnte plan. Denne utførelse er særlig egnet når deigen inneholder større næringsmiddelpartikler som, når de rammes av én eller flere fingre, har en tendens til å forskyves i én retning av fingrene på det ene sett pinneorganer og i den motsatte retning av fingrene på det andre sett pinneorganer slik at partiklene vil få en tendens til å forbli inne i deigen. Ved et passende arrangement av fingrene kan denne bevegelse av de spiselige biter fra begge sider dessuten føre til en større konsentrasjon av biter i overflaten på den resulterende småkake-forform slik at mengden av synlige biter øker. Når småkakedeigen omfatter næringsmiddelpartikler er de avlange mekaniske midler såsom fingre eller andre former for pinneorganer fortrinnsvis butte i endene slik at de ikke kan stikkes gjennom partiklene. Avstanden mellom grenene eller fingrene er fortrinnsvis slik at stykkene av det spiselige materiale kan beveges fritt uten å bli klemt. Dersom småkakedeigen ikke inneholder næringsmiddelpartikler, kan de avlange penetreringsmidler om ønskelig være spisse i endene for innføring i deigen.

Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved

at apparatet omfatter langstrakte penetreringsorganer for å perforere massen av småkakedeig, hvilke penetreringsorganer er bevegelige fra to motsatte sider i forhold til dysen fra posisjoner som ligger utenfor dysen til posisjoner hvor de gjennomskjærer en vertikal utstrekning av dysen, og ytterligere bevegelige i en retning som strekker seg vertikal fra deigekstruksjonsdysen forå utstrekke massen til dens bruddpunkt for således å adskille en porsjon av deigen fra den avlange deigmasse, idet porsjonen utgjør småkake-forformen.

De spesifikt foretrukne utførelser av apparatet ifølge oppfinnelsen fremgår av krav 12-14.

Penetreringsorganene kan omfatte to sett pinneorganer med stort sett parallelle pinner (grener) eller fingre, og disse er innrettet til å bevege seg fra en første posisjon hvor hvert sett av pinneorganer befinner seg på motsatte sider av en avlang småkakedeig-masse til en annen posisjon hvor fingrene perforerer den avlange småkakedeig-masse fra de to motstående sider av denne i et tverrgående plan. Pinnene er ytterligere innrettet til å bevege seg i forhold til småkakedeig-massen i en retning som er stort sett vinkelrett på det tverrgående plan, slik at deigmassen kan adskilles i planet for å utskille en deigporsjon som en småkake-forform.

Pinneorganet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter et antall i det vesentlige parallelle butt-endeté fingre, hvilke fingre er innrettet til å penetrere en streng av småkake-deig, en pinnestøtteblokk som er fastgjort til en bjelke, en pinnespennebjelke og et antall pinnespenneskrruer hvilke fingre er avtakbart fastgjort ved hjelp av pinnespenn-skruene mellom pinnestøtteblokken og pinnespennebjelken.

Ved den foreliggende oppfinnelse frembringes det småkake-forformer fra en småkakedeig, hvor deigmassen har et antall diskrete områder som rager utad fra en overflate på forformen. Deigmassen er i de nevnte antall diskrete områder ekspandert på en slik måte at det finnes et antall revner eller sprekker med nedsatt densitet i forhold til den omgivende deigmasse. De ekspanderte diskrete områder med nedsatt densitet er diskrete partier eller arealer slik at deigmassen i nærheten av disse områder får en mer åpen struktur enn i den øvri-ge del av forformen.

Selv om den foreliggende oppfinnelse ikke skal være begrenset til en bestemt teori, antas det at de ekspanderte diskrete områder med nedsatt densitet skaper passasjer som gjør at de gasser som utvikles under stekingen lettere kan unnslippe. Slike gasser er vanligvis vanndamp. Når det anvendes bakepulver som et hevemiddel består gassen vanligvis av karbon-dioksid.

Vanninnholdet bør fortrinnsvis reduseres under bakingen til et maksimum på 3 vekt% fordi dette synes å være en kontrol-lerende faktor for fullstendig stekning av produkter av den sprø type. Dersom det ikke oppnås et slikt lavt vanninnhold under stekningen kan det ferdige produkt bli usprøtt eller klebrig innvendig. Når det tilsettes ammoniumbikarbonat til deigen er det vanligvis viktig at stort sett all ammoniakk av-gis fra deigen under stekningen da dette ellers på uønsket måte kan påvirke den ferdige småkakens smak. Ved fremstillingen av småkaker av bløt type bør fuktighetsinnholdet i det endelige produkt vanligvis være minst 6 vekt%. Småkakene som fremstilles ved den foreliggende oppfinnelse bør ha en vannaktivitet på mindre enn ca. 0,7, fortrinnsvis mindre enn 0,65.

For en gitt deigvekt har det vist seg at en småkake-forform i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse ofte krever en kortere steketid enn en småkake-forform som er fremstilt med vanlig trådskjæreapparatur. På grunn av den kortere steketid muliggjøres det ifølge oppfinnelsen, og uten at kaken brunes eller svies for sterkt, at det kan stekes høyere eller tykkere småkaker sammenlignet med småkaker som er fremstilt fra konvensjonelle trådskårne forformer. Det antas at det er van-skeligere for gasser å unnslippe under stekingen fra trådskårne forformer. Småkake-forformene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan passende ha en tykkelse på det tynneste sted på 9-25 mm.

Det har dessuten vist seg at det ifølge den foreliggende oppfinnelse er enkelt å kontrollere sprekkdannelser i overflaten på den ferdige småkake ved på egnet måte å fordele områdene med en mer åpen struktur i forformen. "Kontroll" betyr i denne sammenheng at sprekkene hovedsakelig kan begrenses til utvalgte overflatepartier på de ferdige småkaker")" eller de kan helt elimineres.

Dybden og bredden på overflatedalene eller -fordypningene i den stekte vare eller forform kan styres slik at den kan opp-ta fyll eller overtrekksmateriale. Eksempler på slike materialer er sjokolade, sammensatte overtrekk, fruktbasert fyll og liknende. Ved å holde overtrekksmaterialer eller fyllmaterialer stort sett bare innenfor sprekkene eller dalene kan en helt eller delvis hindre at småkakene klebes til hverandre under uheldige transportforhold. Overtrekksmaterialene eller fyll-materialene kan tilføres før eller etter stekingen. De kan fjernes fra småkakens topp- eller kamdeler ved hjelp av en luftstrøm, før materialene helt stivner eller setter seg.

Ved den foreliggende oppfinnelse frembringes det en småkake-forform med en overside, en underside og innbyrdes forbindende sideflater hvor mønsteret i form av stort sett parallelle kammer og fordypninger er dannet i det minste på oversidens og undersidens overflater. Dette mønster i form av stort sett parallelle kammer og fordypninger gir småkake-forf ormen et øket overflateareal, og på denne måte kan den etterfølgende steketid forkortes sammenlignet med en flat trådskåret småkake med samme størrelse og vekt. Fortrinnsvis kan en slik småkake-forform inneholde biter av partikkelformig spiselig materiale, hvor en vesentlig mengde av dette kan være synlig på den øvre overflate.

Foretrukne aspekter og utførelser av oppfinnelsen skal belyses i det etterfølgende under henvisning til tegningen, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk tversnitt gjennom et apparat ifølge oppfinnelsen til fremstilling av småkaker, og hvor to sett pinneorganer anvendes til å gjennomføre oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forstørret skjematisk tverrsnitt gjennom matemekanismen for deig i apparatet ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et forstørret skjematisk tverrsnitt gjennom drivmekanismen for et sett pinneorganer i apparatet ifølge fig. 1. Fig. 4 viser et forstørret horisontalsnitt, og viser to sett pinneorganer i en tilbaketrukket stilling ,i...apparatet ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et forstørret sideriss av en pinne ifølge fig. 4. Fig. 6a viser et forstørret horisontalsnitt over deler av pinnesettet ifølge fig. 4. Fig. 6b viser det samme som fig. 6a, men med pinnene i en annen stilling hvor de gjennomskjærer en deigmasse. Fig. 7a, 7b og 7c viser forstørrete tverrsnitt for å belyse bevegelsen til pinnene i apparatet ifølge fig. 1 for å fraskille en småkake-forform. Fig. 8a, 8b, 8c og 8d viser ulike tverrsnitt for å belyse eksempler på ulike alternative pinne-utførelser som kan anvendes i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et horisontalsnitt tilsvarende det som vises på fig. 6a, men hvor pinneorganene er arrangert annerledes. Fig. 10 viser et skjematisk perspektivriss av en utførel-sesform av en småkake-forform omfattende næringsmiddelpartikler ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser et skjematisk del-tverrsnitt gjennom forformen ifølge fig. 10 på tvers av de kammer som vises på fig. 10.

Fig. 12 viser et skjematisk perspektivriss av en småkake som er stekt på basis av forformen ifølge fig. 10.

Slik det her er anvendt, er hensikten at uttrykket "småkake" skal omfatte ethvert stekt produkt som svarer til en småkake såsom småkaker, kjeks og lignende. På tilsvarende måte skal uttrykket "småkakedeig" bety en deig som egner seg til fremstilling av småkaker i den videste betydning av denne be-tegnelse. En slik deig omfatter vanligvis en ubakt blanding av ingredienser som er typiske for en småkakedeig, såsom mel, stekefett (såsom margarin eller smør), fett og vann. Dessuten kan deigen inneholde et hevemiddel, f.eks. bakepulver som inneholder natriumbikarbon eller ammoniumbikarbonat. Om ønskelig kan deigen også inneholde et sukker, såsom sakkarose, og blandinger av slike.

Deigen kan inneholde enhver type biter av partikkelformig spiselig materiale (også omtalt som næringsmiddei-partikler, smaksbiter, inneslutninger og klumper), som enten er faste eller delvis faste, f.eks. sjokoladebiter, biter av jordnøtte-smør, karamellklumper, fruktbiter eller tørkede fruktbiter såsom appelsin, banan, jordbær, eple, ananas, mango, rosin, korint eller sultana, nøtter eller nøttebiter såsom amerikanske valnøtter, hasselnøtter, valnøtter, jordnøtter eller andre nøttetyper, harde og bløte konfektbiter, eller blandinger av slike partikkelformige smaksingredienser.

Uttrykket "deig-forform" skal bety en del eller et emne av en rådeig slik det er definert ovenfor, og som egner seg for steking til en ferdig småkake.

I den etterfølgende detaljerte beskrivelse av den foreliggende oppfinnelse er det viste ekstruderingsapparat for småkakedeigen i alminnelighet konvensjonelt med unntak av mekanismen for adskillelse og oppdeling av deigen. Det konvensjonelle deigekstruderingsapparat er kommersielt tilgjengelig fra f.eks. Meincke Food Processing Equipment A/S, Skovlunde, Danmark. Vanlige komponenter som omfattes av de kommersielle fremstill-ingslinjer er derfor kun vist og omtalt i den grad det er nød-vendig for at en fagmann skal kunne utøve oppfinnelsen. For komponenter som har tilsvarende funksjoner i ulike viste ut- . førelsesformer er det anvendt samme henvisningstall på samtlige figurer.

Fig. 1 viser et skjematisk tverrsnitt i lengderetningen gjennom et apparat til fremstilling av småkaker og omfatter et horisontalt transportbånd 6 som fører småkake-forformer eller deigstykker 3 gjennom en ovn 7 hvor de stekes og hvorfra de stekte småkakene 4 faller ned fra enden av transportbåndet 6 og ned i en mottakerbeholder 8 for ferdige småkaker. Eventuelt kan forformene 3 oppbevares eksempelvis frosne for senere steking, og ovnen 7 kan da utelates. Fig. 1 viser dessuten en deigmater 5 som omfatter en deigtrakt 20 som inneholder en egnet fremstilt deig 1, hvorfra deigen føres nedad ved hjelp av en deig-matevalse 21 i kombinasjon med en øvre løpevalse 22 og en nedre løpevalse 23. Ifølge en alternativ utførelse kan valsene 22 og 23 erstattes av en enkelt valse (ikke vist). Ved bunnen 24 av materen 5 kan det være anordnet et antall dyser som vist med henvisningstallet 25 på figur 4. Hver dyse 25 frembringer en loddrett• deigstreng 2 som vist på fig. 1. En foarform adskilles fra deigstrengen ved hjelp av et sett pinner 13, 14 idet slike sett skal beskrives mer detaljert nedenfor. Transportbåndet 6 løper kontinuerlig i pilens retning og for enkelhets skyld å kunne skjelne mellom de to sett pinner, skal pinnene 13 her-etter betegnes som bakre i forhold til deigstrengen 2, mens pinnene 14 i det etterfølgende skal betegnes som fremre i forhold til deigstrengen 2. De bakre pinner 13 og de fremre pinner 14 drives fra felles motordrevne krumtapper 9 via respektive veivstenger 10 og respektive veivstang-vippearmer 11 og 12.

En del av deig-matemekanismen er vist mer detaljert på fig. 2 hvor det vil fremgå at deig-matevalsen 21 er forbundet med en deigmate-svingarm 27 som beveges av en deigmate-veivstang 25 fra krumtapp-svingarmen 11 på en slik måte at armen 27 omskiftes mellom en fremre posisjon og en bakre posisjon hvorav den fremre posisjon er vist på fig. 2. Deigmatearmen 27 er tilkoplet deigmatevalsen 21 via en friløpskopling 28 slik at armen 27 dreier deigmatevalsen 21 i urviserens retning når den beveges fra sin fremre posisjon vist på fig. 2 til sin bakre posisjon. Når deigematearmen 27 beveges i motsatt retning for-blir deigmatevalsen 21 stasjonær. Siden deigmatearmen 27 beveger seg frem og tilbake, føres deigematevalsen 21 periodisk frem med mellomliggende stasjonære perioder. Den trinnvise bevegelse av valsen 21 fører deigen frem samtidig som løpevalsene 22 og 23 dreies mot urviserens retning som vist med piler. Deigmate-veivstangen 2 6 er forbundet med krumtappsvingarmen 11 ved hjelp av en deigmate-justeringsskrue 29 som kan justere den effektive slaglengdé for deigmate-veivstangen 2 6 ved å dreie et håndtak 30. På denne måte kan deigmengden som utstøtes under hver syklus, justeres etter behov.

Fig. 3 viser mekanismene til å manøvrere settene av de bakre pinner 13 og fremre pinner 14 som adskiller småkake-forformen fra deigstrengen 2. Mekanismen som vises på fig. 3 styrer settet av de bakre pinner 13, mens en tilsvarende meka-nisme styrer de fremre pinner 14 som antydet på fig. 1 og 4.

Idet det henvises til fig. 3 drives veivstangen 10 av den motordrevne krumtapp 9 slik at krumtappsvingarmen 11 dreies oppad og nedad i oscillerende bevegelse omkring et stasjonært ledd 15 for krumtappsvingarmen. En svingarm 31 for pinnesettet er ved sin ene ende tilkoplet til den øvre ende.^av krumtapp-svingarmen 11 via leddet 36 og støttes på den andre ende av armrullen 3 2 som ruller på et system av skinner. Skinnesystemet omfatter en fast skinne 33 og en svingbar skinneseksjon 34 som er hengslet ved leddet 35 og fjærbelastet nedad på vanlig måte (ikke vist). Fra den viste posisjon på fig. 3 beveger pinnesett-svingarmen 31 seg i retning av pilen når veivstangen 10 beveges nedad av krumtappen 9. Følgelig ruller rullen 32 på en del av den faste side 33 og fortsetter ut på oversiden av den svingbare skinne 34 inntil skinnens 34 ende hvor rullen 32 faller nedad som antydet ved de ulike posisjoner av rullen 32 slik denne er inntegnet på fig. 3, når rullen 32 faller ned og treffer den faste skinne 33, begynner pinnesett-svingarmen 31 å bevege seg i motsatt retning fordi krumtappen 9 nå er dreiet til stilling hvor stangen 10 beveger seg oppad. Når pinnesett-svingarmen 31 beveger seg i den motsatte retning passerer rullen 32 under undersiden av den svingbare skinne 34 og ruller langs den faste skinnens 33 skrånende parti. Idet rullen 32 beveger seg mot sin første stilling under oppløftingen av den svingbare skinne 34 som vist stiplet på fig. 3, faller den svingbare skinneseksjon 34 tilbake til sin opprinnelige posisjon.

Hele skinnesystemet er understøttet på forskyvbar måte slik at det kan innstilles horisontalt langs føringsorganer 37 til venstre eller til høyre på fig. 3 ved dreining av en justeringsskrue 45. På denne måte kan man lettvint og hensikts-messig justere det tidspunkt når rullen 32 skal falle nedad på den faste skinne 33.

Fig. 4 viser to sett av pinner eller gaffelgrener i en horisontal gjennomskåret avbildning langs linjen IV-IV ifølge fig. 1. Fig. 4 viser tolv dyser eller munnstykker 25 som er innrettet langs en linje på tvers av transportbåndet 6. De bakre pinner 13 omfatter et stort antall parallelle pinner eller grener 43, idet hver av disse er fastgjort til en bjelke 38 som er stivt festet til svingarmen 31. Det vil forstås at når svingarmen 31 og rullen 32 utfører de bevegelser som er forklart under henvisning til fig. 3, vil bjelken 38 med fingrene 43 utføre en tilsvarende bevegelse. Når rullen 32 når frem til enden av den svingbare skinne 34, faller rullen 32 nedad under medvirkning av bjelken 38 og pinnene^. 43 vekt. På tilsvarende måte omfatter pinnene 14 en bjelke 38 hvortil det er fastgjort et stort antall parallelle pinner eller grener 44. Pinnene 14 vil ved en tilsvarende bevegelse som den som ble forklart under henvisning til fig. 3, gjennomføre en tilsvarende bevegelse som pinnene 13. Ved å drive pinnene 13 og 14 synkront via de to krumtapper 19 som er vist på fig. 1, vil det forstås at fingrene 43 og fingrene 44 beveger seg samtidig ut fra den posisjon som vises på fig. 4 og til en posisjon hvor de to fingersett går i inngrep med hverandre. Fra denne siste posisjon faller hver av fingersettene nedad i en utstrekning som bestemmes av rullenes 32 fall, hvoretter fingrene trekkes tilbake til den posisjon som vises på fig. 4.

Idet rullene 32 faller nedad dreies pinnene 43 og 44 om en akse som svarer til bjelkene 38. Pinnene 43 dreies om bjelken 38 i en første retning, f.eks. med urviseren, mens pinnene 44 dreies om deres tilsvarende bjelke 38 i motsatt retning, f.eks. mot urviserens retning. Bevegelsen skal nærmere forklares under henvisning til fig. 7 nedenfor.

I fig. 5 vises det en finger 43 av pinnene 13 med en brutt ende 42 slik det foretrekkes når kakedeigen inneholder næringsmiddelpartikler. Fingerens 43 motsatte ender er festet til bjelken 38 ved hjelp av en pinne-støtteblokk 39, en pinne-spennbjelke 40 og en pinne-spennskrue 41. Ved dette arrangement kan hver enkelt pinne utskiftes dersom de skades, eller dersom det ønskes å anvende fingre av en annen type eller størrelse.

Fig. 6a viser i likhet med fig. 4 et horisontalt snitt-bilde, men i større målestokk samt at det viser pinnene eller spissene i området nær en dyse 25, idet fingrene 43 og 44 står i en tilbaketrukket posisjon. Fig. 6b viser de samme fingre i fremskutt stilling hvor fingrene er innrettet i sammenbladet stilling eller på en måte hvor de griper inn mellom hverandre samt at det er en kort avstand mellom de enkelte fingre. Ifølge en foretrukket utførelsesform er dyseåpningens diameter 38 mm, og fingrene omfatter rundstål med en lengde på 220 mm, en diameter på 3-4 mm og innrettet med en avstand fra ytterkant til en motsvarende ytterkant på 10-12 mm. Mellomrommet mellom fingrene- på motstående pinnesett kan derfor være- av størrelses-orden 2 mm.

Fig. 7a, b og c viser på hverandre følgende trinn under prosessen for å atskille en forform fra en deigstreng som inneholder næringsmiddelpartikler. Ifølge fig. 7a er deigmassen 1 ført frem gjennom dysen 25 til å danne en deigstreng 2, som ender nedenfor fingrenes 43 og 44 plan. Fingrene 43 og 44 ligger forholdsvis nær dysen 25 for å redusere utbøyningen av strengen 2 når fingrene innsettes. Denne deigstreng forløper stort sett langs en lengdeakse 70 som stort sett er vinkelrett på fingrenes 43 og 44 plan.

Som vist på fig. 7b føres fingrene 43 og 44, samtidig som deigstrengen 2 midlertidig holdes stasjonær gjennom den trinnvise bevegelse av deigfødevalsen 21, frem og inn i deigmassen 2 idet eventuelle partikler som treffes av fingrene presses til side innenfor deigstrengen uten at de spiddes eller brytes opp av fingrene. På dette punkt er deigstrengen 2 perforert med en bredde W og perforeringene 80 forløper gjennom deigstrengen fra den ene side 82 til den andre side 84.

Fra den posisjon som vises på fig. 7b, omsvinges fingrene 43 og 44 nedad til den posisjon som vises på fig. 7c, som følge av pinnesett-armens 31 omsvinging. Ved denne nedadgående bevegelse av fingrene 43 og 44 i en retning stort sett parallelt med deigstrengens lengdeakse og med en hastighet i forhold til deigstrengens hastighet, som er tilstrekkelig til å strekke strengen slik at den avbrytes, adskilles det en småkake-forform 3 med en forform-akse 72 som tilsvarer lengdeaksen 70, fra deigstrengen og den faller nedad på transportbåndet under innvirkning av tyngdekraften. Støtet idet armrullen 32 treffer den faste skinne 33 (fig. 3) påvirker forformen i en retning slik at den ikke henger fast på fingrene 43 og 44. Det nevnte arrangement virker på en slik måte at småkake-forformene fra et antall dyser på linje faller vertikalt nedad på det bevegelige transportbånd 6, idet den tilgjengelige plass på transportbåndet kan utnyttes fullt ut, nemlig hvor flere dispensere er anordnet sekvensielt langs det samme transportbånd til å ut-støte forformer i et koordinert mønster.

I den foretrukne utførelsesform utføres skilleoperasjonen stort sett under den trinnvise stans av deigmatevalsen 21 slik at deigstrengen 2 ikke beveger seg nedad på tidspunktet for adskillelsen. Ekstruderingen av deigen skjer således kun når fingrene 43 og 44 står i tilbaketrukket posisjon. Når den ønskede deigmengde er ekstrudert stanser rotasjonen av deigmatevalsen 21 og fingrene 43, 44 innsettes og faller nedad slik at forformen adskilles. Etter adskillelsen av forformen startes atter deigmatevalsens 21 rotasjon slik at det ekstruderes mere deig. Det er imidlertid også mulig å utføre ekstruderingen kontinuerlig med en passende synkronisering.

Forformene kastes nedad slik at den overrevne underside faller stort sett rett eller flatt nedad på det bevegelige transportbånd. Overrivingen skjer dessuten slik at forformen stort sett faller uten sideveis bevegelse.

Det vil fremgå at rotasjonen eller nedadsvingingen av fingrene 43 og 44 ikke utelukkende frembringer en nedadgående hastighetskomponent parallelt med aksen 70 som representert ved vektorene 76, idet det også frembringes siderettede komponenter 77 og 78 stort sett vinkelrett på lengdeaksen 70. Den nedad-rettede komponent er betydelig større enn de siderettede komponenter, men de siderettede hastighetskomponenter for fingrene 43 og 44 har dog en viss forskyvningsvirkning i deigområdene mellom de sammenbladede fingre.

Etter det trinn som vises på fig. 7c trekkes fingrene tilbake til den posisjon som vises på fig. 7a ved at armrullen 32 trekkes tilbake langs den faste skinne 33 slik det tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 3. Under tilbaketrek-kingen føres deigfødefalsen 21 frem ved at armen 27 påvirker denne via friløpskoplingen 28 slik det er nevnt ovenfor, slik at deigstrengen 2 fremføres til den posisjon som vises på fig. 7a. Med et fingerarrangement som vist på fig. 4 kan de påføl-gende trinn som vises på fig. 7a, 7b og 7c gjennomføres med en arbeidstakt i størrelsesorden 100 per minutt.

Det kan være ønskelig å inkludere midler til å rense eller tørke av fingrene enten periodisk eller etter hver opera-sjon for å motvirke at det akkumuleres deig på fingrene. Fig. 8a, 8b, 8c og 8d viser ulike former og arrangementer av fingre sett i tverrsnitt vinkelrett på fingecaksene og dyse-aksen. Fingerarrangementene vises således i den posisjon hvor de to fingersett overlappes, slik det vises i fig. 6b og 7b. Fig. 8a viser et sett sylindriske fingre 43 og 44 som er arrangert stort sett i samme plan og som tilsvarer utførelsesformen ifølge fig. 7. Det kan imidlertid utføres en rekke modifi-seringer og variasjoner av disse fingerarrangementene, f.eks. for å endre den ferdige småkake-forformens overflateutseende eller for å påvirke den måte som næringsmiddelpartiklene beveger seg på når de treffes av fingrene. Fig. 8b viser en annen utførelsesform hvor fingrene 43 på pinnene 13 er forskjøvet vertikalt i forhold til fingrene 44 på pinnene 14. Det kan derved fremstilles forformer med en grovere overflatestruktur og med mer uttalte topper eller kammer og kløfter eller furer enn for de som fremstilles ifølge utførelsesformen som vises på fig. 8a. Fig. 8c viser en ytterligere utførelsesform hvor fingersettene ikke har sirkelformig tverrsnitt, men har isteden et halvmåneformet tverrsnitt slik at det kan frembringes ytterligere andre overflatestrukturer. Fig. 8d viser en ytterligere modifisering hvor fingrene er utformet med vinkeltverrsnitt. Størrelse, antall og avstandene mellom fingrene kan dessuten varieres alt etter det ønskede sluttprodukt. Det kan også anvendes en kombinasjon av ulikt utformede fingre for å gjennom-bore et gitt deigstykke.

På fig. 9 vises det et del-horisontalsnitt av en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen hvor fingrene 43 og 44 kun er arrangert i områdene ut fra dysene 25.

Fig. 10 viser en stort sett sirkelformig kake-forform ifølge den foreliggende oppfinnelse og omfattende en overside 50, en underside 52 og innbyrdes forbindende sideflate 54, som danner forformens perimeter 74. Kake-forformens tverrsnittsflate kan ha en tendens til å være mindre enn deigstrengens tverrsnittsflate på grunn av fingerorganenes trekk- eller strekkvirkning. Både oversiden 50 og undersiden 52 har stort sett parallelle kammer 55 som adskilles av stort sett parallelle furer 56 som strekker seg langs stort sett tverrgående akser i forhold til forformens akse. Furene 56 er vanligvis åpne mot den ytre perimeteroverflate. Synlige næringsmiddelpartikler er vist ved 58. Kake-forformen som vises på fig. 10 kan fremstilles ved hjelp av det apparat som er beskrevet i forbin-delse med fig. 1-9. Kammene 55 og furene 56 oppstår når fingerorganer 43 og 44 gjennomtrenger en deigstreng med et stort sett sirkelformig tverrsnitt, og furene har en forholdsvis glatt

bunn i forhold til resten av forformens overflate som følge av fingerorganenes virkning. Såfremt kakedeigen ikke inneholder biter 58, vil kammene 55 og furene 56 danne et ensartet mønster. Kammene vil vanligvis ha en uensartet topografi for en gitt kam og fra kam til kam på grunn av at denne del av deigen strekkes når forformen adskilles fra den øvrige deigstreng.

Fig. 11 viser et skjematisk delvis tverrsnitt i en retning på tvers av kammene som er vist i forformen ifølge fig. 10. Kammer eller områder med flere sprekker eller revner, eller med høyere porøsitet eller med nedsatt densitet i forhold til den omgivende kakedeig-masse, er vist ved 60 og skyldes strekk-ingen i deigen i de seksjoner som ligger mellom fingerorganene 43, 44 når forformen adskilles fra deigstrengen 2. Det antas at mikroskopiske luftlommer kan dannes ved en "gjenforsegling" av deigen som er strukket og som er forsynt med revner eller sprekker. Selv om områder eller flater med øket porøsitet eller nedsatt densitet er vist som uregelmessige, er oppfinnelsen ikke begrenset til noe bestemt utseende av slike områder eller flater med nedsatt densitet. Fig. 11 belyser virkningen av at det er etablert passasjer som gjør at gasser lettere kan unnslippe under stekingen av forformen. Til slutt viser fig. 12 en kake, som er stekt av den forform som vises på fig. 10. Overflaten 50 har tilfeldig fordelte næringsmiddelpartikler 58 i et variabelt farget mønster av topper, kammer og furer med et fullstendig uensartet topografisk utseende.

På samme måte som deigområdene mellom fingerorganene strekkes under atskillelse av kake-forformen fra deigstrengen og derfor sannsynligvis har flere revner eller sprekker eller mindre tetthet enn i de omgivende deigmasseområder, har deigområdene under fingerorganene en tendens til å være mere lukkede i et gitt omfang under innvirkning av gaffel- eller fingerorganene. Slike forholdsvis lukkede områder ligger vanligvis under bunnen av furene og forløper et stykke inn i deigmassen bort fra disse.

De anvendte deiger ifølge den foreliggende oppfinnelse kan inneholde flere partikler også kjent som småbiter eller inneslutninger, enn de konvensjonelle deiger som trådskjæres, på grunn av at ved den anvendte skillemekanisme ifølge den foreliggende oppfinnelse er deigen mindre utsatt for brudd, og det er mindre sannsynlighet for at deigstykkene utsettes for overdreven sideveis bevegelse. Jo større partikkelbitene er, jo større vektprosent partikkelbiter kan deigen inneholde. Dette skyldes at de større partikler har mindre samlet overflateareal for en gitt vektprosent av partikkelbiter, og en mindre deigmengde er nødvendig for kake-forformens kohesjonsevne. En vanlig trådskåret deig med sjokoladestykker kan inneholde inntil ca. 23 vekt% småstykker eller sjokoladebiter. Imidlertid kan deigene ifølge den foreliggende oppfinnelse ha et partikkelinn-hold på 30-60 vekt%.

De partikkelformige smaksbestanddeler, partikler, inneslutninger eller partikkelbiter kan, før de innføres i deigene ifølge den foreliggende oppfinnelse, passende finnes i et antall per kg (dvs. antallet partikkelbiter per kg) på ca. 3300 og ned til ca. 660. Vanligvis vil de større partikkelbiter ha en minste dimensjon på minst ca. 6-7 mm. Mengden av store partikkelbiter kan være minst 10 vekt%, typisk fra 20-60 vekt% basert på den totale deigvekt.

Kakedeigene kan være bløte eller sprø. Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes til å skjære eller adskille deiger som kan være for klebrige eller for bløte eller for harde til at de kan skjæres under anvendelse av en konvensjonell trådskjærer. Bløte deiger som er så bløte at de "løper tilbake" eller "tilbakelukkes" etter at de er skåret med en tråd, kan adskilles med apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse uten igjenforsegling på grunn av den nedadgående bevegelse av finger- eller skilleorganene som strekker seg i det minste stort sett gjennom den ekstruderte deig i to stort sett vinkelrette retninger. Denne bevegelse trekker en del av deigen bort fra hovedmassen slik at det dannes en forform. Harde deiger såsom rotasjonsdeiger for "sandwich-kaker" som er så harde at de fører til at tråden stadig brytes, kan også adskilles med apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

En -småkakedeig ble utblandet av en egnet mengde kakemel, margarin, sukker og vann i et mengdeforhold som ga en forholdsvis kort deig egnet til oppdeling på et konvensjonelt tråd-sk jæreapparat. En slik deig kalles i det etterfølgende en basis-deig.

I en slik basisdeig tilføres det ytterligere tørkede kokosnøtter, hakkede hasselnøtter og grovt hvetemel.

Småkake-forformer av den bearbeidede deig fremstilles både med en konvensjonell trådskjærer og med en finger-skjærer ifølge den foreliggende oppfinnelse. Hver kake-forform veide fra 19 til 21 g og stekes i en ovn ved en temperatur på 190°C på et transportbånd.

Alle forformer bakes til en attraktiv lysebrun farge på overflaten og for de fingerskårne forformer var det nødvendig med en baketid på 12,0 minutter, mens de trådskårne forformer krevde en baketid på 13,5 minutter. Begge typer forformer mistet ca. 10% vekt under stekingen.

De bakte småkaker ble forseglet i en luftinnpakning og ble oppbevart ved omgivelsestemperatur i 6 dager, hvoretter de ble undersøkt av et panel som fant at de fingerskårne småkaker var sprøere, inneholdt færre revner og hadde et mer innbydende hjemmelagd overflateutseende enn den trådskårne småkake som på tross av den lengre steketid ble bedømt som ikke ferdig stekt.

Eksempel 2

I basisdeigen fra eksempel 1 ble det tilsatt tørkede kokosnøtter, hakkede hasselnøtter, hvetemel og ammoniumbikarbonat som et hevemiddel.

Småkake-forformer av den preparerte deig fremstilles både ved hjelp av en konvensjonell trådskjærer og med en finger-skjærer ifølge oppfinnelsen. Hver småkake-forform veide fra 19 til 21 g og ble stekt i en ovn ved en temperatur på 200°C på et transportbånd.

I dette tilfelle ble både de trådskårne og de fingerskårne forformer stekt i 13,5 minutter, og vekttapet for begge typer forformer var også denne gang 10%.

De bakte småkakene ble forseglet i en lufttett innpakning og ble oppbevart ved omgivelsestemperatur i 6 daEfer, hvoretter de ble gransket av et panel som fant at den fingerskårne småkake var sprøere, inneholdt færre sprekker og hadde et mer innbydende hjemmelagd overflateutseende enn den trådskårne småkake .

Eksempel 3

I basisdeigen fra eksempel 1 erstattes sukkeret av puddersukker og flormelis, og det tilsettes ytterligere tørkede kokosnøtter, hakkede hasselnøtter, maisstivelse, kakao, salt, ammoniumbikarbonat og natriumbikarbonat.

Fra denne deig ble det fremstilt småkake-forformer i overensstemmelse med eksempel 1, og de ble stekt ved en temperatur på 200°C. Som i eksempel 2 ble både de fingerskårne og de trådskårne forformer stekt i 13,5 minutter, og vekttapet var også denne gang 10% for begge typer forformer.

De bakte småkaker ble forseglet i en lufttett innpakning og oppbevart ved omgivelsestemperatur i 6 dager, hvoretter de ble gransket av et panel som fant at den fingerskårne småkake var hard og sprø, den hadde god smak og et hjemmelagd utseende med mange topper og kammer i overflaten. Den trådskårne småkake viste seg å være mindre sprø enn den fingerskårne småkake, og den etterlot en ubehagelig smak av ammoniakk, og på overflaten var den flat med tallrike tilfeldig fordelte sprekker.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en småkake-forform fra en avlang masse av småkakedeig som strekker seg fra en dyse langs en langsgående akse, karakterisert ved de følgende trinn a) at kohesjonen nedsettes i massen på et antall utvalgte adskilte posisjoner inne i en sone som gjennomskjærer massen, ved at deigmassen gjennomstikkes med langstrakte penetreringsmidler i to motgående retninger, og b) at en del av deigmassen på minst den ene side av sonen deretter beveges relativt bort fra en resterende del av deigmassen på den andre side av sonen, slik at deigmassen først av-deles på det nevnte antall posisjoner med redusert kohesjon og deretter beveges bort fra seg selv til brudd i de øvrige mellomliggende seksjoner av sonen for å adskille porsjonen fra massen av småkakedeig, idet porsjonen utgjør småkake-forformen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de langstrakte penetreringsmidler omfatter pinner eller stenger.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at pinnene eller stengene omfatter et antall stort sett parallelle fingerorganer.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at det innføres to sett pinner, hvor hvert sett omfatter et antall stort sett parallelle fingerorganer, i deigmassen fra motstående sider av denne for å frembringe et antall stort sett parallelle perforeringer i et skråttskjærende plan i forhold til aksen.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at de to innførte sett av pinneorganer beveges samtidig i forhold til deigmassen i en retning med en komponent som er stort sett parallell med aksen, slik at deigmassen strekkes i de seksjoner som ligger mellom perforeringene i planet, for oppdeling av deigmassen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 3-5, karakterisert ved at fingerorganene har forholdsvis butte ender.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 3-6, karakterisert ved at fingerorganene har et sirkelformig, eller triangulært, eller halvmåneformet, eller vinklet tverrsnitt eller en kombinasjon derav.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 3-7, karakterisert ved at fingerorganene har sin største tverrsnittsflate i den fremre ende.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at småkakedeigmassen er et ekstrudat av en småkakedeig hvor den nevnte sone er stort sett vinkelrett på deigstrengens lengdeakse.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at småkakedeigen omfatter biter av partikkelformig spiselig materiale.

11. Apparat til å forme en småkake-forform (3) av en avlang masse (2) småkakedeig som strekker seg fra en deigkonstruk-sjonsdyse (25) av apparatet, karakterisert ved at apparatet omfatter langstrakte penetreringsorganer (13,14) for å perforere massen (2) av småkakedeig, hvilke penetreringsorganer er bevegelige fra to motsatte sider i forhold til dysen (25) fra posisjoner som ligger utenfor dysen til posisjoner hvor de gjennomskjærer en vertikal utstrekning av dysen, og ytterligere bevegelige i en retning som strekker seg vertikal fra deigekstruksjonsdysen forå utstrekke massen til dens bruddpunkt for således å adskille en porsjon av deigen fra den avlange deigmasse, idet porsjonen utgjør småkake-forformen.

12. Apparat i samsvar med krav 11, karakterisert ved at de langstrakte penetreringsorganer omfatter pinner (43,44).

13. Apparat i samsvar med krav 12, karakterisert ved at pinnene omfatter et antall stort sett parallelle fingre.

14. Apparat i samsvar med krav 13, karakterisert ved at fingrene på de to sett pinner er innrettet til å gå i inngrep mellom hverandre.

15. Et pinneorgan som avtagbart kan fastgjøres til apparatet ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved a t det omfatter et antall i det vesentlige parallelle butt-endete fingre (43) hvilke fingre er innrettet til å penetrere en streng av småkake-deig, en pinnestøtteblokk (39) som er fastgjort til en bjelke (38), en pinnespennebjelke (40) og et antall pinnespenneskruer (41), hvilke fingre er avtakbart fastgjort ved hjelp av pinne-spennskruene mellom pinnestøtteblokken og pinnespennebjeiken.