NO174407B - Apparat av f.eks. roekvarslertypen og som lett kan funksjonsproeves fra avstand - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår apparater som har en eller flere hovedfunksjoner og som i tillegg lett kan funksjonsprøves. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et apparat som kan funksjons-prøves fra en viss avstand, og apparatet kan særlig være en røkvarsler eller en overvåkingsenhet for nettutfall.

Oppfinnelsens bakgrunn

I dag finnes det en rekke produkter som er tilgjenge-lige for forbrukeren og for industriell anvendelse og som kan anvendes for å forbedre sikkerhet og trygghet i boliger og industrilokaler. F.eks. har varslere for forbrenningsprodukter eller røk vist seg som verdifulle bidragselementer til personlig sikkerhet både for bruk i hjem og på f.eks. arbeidsplasser.

En slik røkdetektor eller -varsler er beskrevet i det amerikanske patentskrift US 4 595 914 med tittel "Seif Testing Combustion products Detector" (samme søker). Innholdet i dette patentskrift tas her med som referansemateriale.

Apparater av denne type omfatter vanligvis kretser som gir mulighet for funksjonsprøving. Hensikten med å kunne utføre en test eller funksjonsprøve er å muliggjøre kontroll av strømforsyningen og/eller den benyttede detektorkrets før en eventuell hendelse såsom en brann setter detektoren eller varsleren på prøve. En slik forhåndsprøving er viktig for å kunne forsikre seg om at apparatet eller varsleren funksjonerer tilfredsstillende. Funksjonsprøvedelen i én slik varsler omfatter vanligvis en manuelt betjenbar trykknappbryter hvis hensikt er å starte en funksjonsprøving av varsleren.

Erfaringen har imidlertid vist at det er ikke tilstrekkelig garanti for sikkerheten å utstyre en varsler med en slik kontrollknapp, siden man ikke er sikret at kontrollknappen blir betjent. Der hvor varslerne blir montert øverst på en vegg eller i taket (under himlingen - den vanligste plassering) kan det godt tenkes at testfunksjonen aldri benyttes. Dette skyldes særlig at det er nødvendig å nå helt opp til apparatet og trykke inn testknappen for å utføre funksjonsprøvingen. For å kunne nå apparatet vil det ofte være nødvendig å benytte en stol eller en stige. Der hvor slike apparater er montert i en industribygning kan det være meget uhensiktsmessig, hvis ikke umulig, å rutine-

messig benytte stige for å overprøve om de virker.

Det er kjent røkvarslere som benytter en tungebryter for å starte en funksjonsprøving av varsleren, og en magnet på enden av en stang kan da benyttes for å lukke tungebryteren og starte et funksjonsprøveforløp.

De kjente apparater som benytter slike tungebrytere har den ulempe at når først bryteren er lukket ad magnetisk vei vil den holde seg lukket selv etter at magneten er fjernet. Apparatet vil følgelig bli stående i sin funksjonsprøvestilling, og for å avslutte funksjonsprøvesekvensen må derfor strømforsyningen brytes.

Ut over det problem som er nevnt ovenfor for å teste røkdetektorer er det lignende problemer med andre typer enheter, og f.eks. er en rekke bygninger i dag utstyrt med batteridrevne nødlyssystemer.

Slike nødlyssystemer har ofte moduler med en tilsvarende funksjonsprøveknapp for å tillate prøve av batteritilstanden ved at strømforsyningsbatteriet kobles til nødlyset under kortere tid, for å kontrollere at batteriet er tilstrekkelig ladet og faktisk er i stand til å strømforsyne nødlyslampene.

På samme måte som for røkdetektorer blir slike nødlys-moduler oftest montert øverst på en vegg, oppe under himlingen eller noe under denne. De er også derfor uhensiktsmessige når det gjelder den regelmessige prøving av funksjonsdyktigheten.

Det er således ansett å være et behov for et apparat som man kan funksjonsprøve fra en hjelpeenhet fra en viss avstand. Fortrinnsvis bør en slik funksjonsprøving da kunne utføres uten at det er behov for at personell klyver opp på en stol eller klatrer i en stige, og fortrinnsvis også uten at det er behov for ytterligere spesialutstyr.

Oversikt over oppfinnelsen

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det skaffet til veie et apparat som tillater funksjonsprøving fra en prøve- eller hjelpeenhet et stykke unna, idet apparatet minst har én hovedfunksjon og mint én bifunksjon.

F.eks. kan apparatet være en takmontert røk- eller flammedetektor, alternativt kan det være en kommando- eller monitormodul eller en nødlysmodul, også funksjonsprøvbar på

avstand.

Apparatet har som sin bifunksjon særlig en funksjons-prøve- eller testmodus. Hensikten med testmodusen er å starte en intern testsekvens som, når den gjennomløpes forskriftsmessig, gir verifisering om at apparatet er i stand til å utføre sin hovedfunksjon på riktig måte. I samsvar med oppfinnelsen kan testmodusen aktiveres fra avstand.

Apparatet omfatter en sensor, og sensoren kan være en elektromagnetisk energidetektor. Ved detektering av et bestemt innfallende utstrålt energisignal kan bitestfunksjonen aktiveres.

Det utstrålte energisignal kan genereres av en fjerntliggende energikilde, derved unngås ulempen med å starte en funksjonsprøving eller en annen bifunksjon hvis apparatet ikke er lett tilgjengelig for operatøren, såsom øverst på en vegg eller oppunder taket i et hus.

I visse utførelsesformer av oppfinnelsen mottas det bestemte utstrålte energisignal i apparatet som en kontinuerlig belysning ved eller over et gitt belysningsnivå. Den utstrålte energi kan ledes i en lyssamler eller -kollektor for å redusere sannsynligheten for utilsiktet aktivering av bitestf unks j onen ved normalt omgivelseslys.

I andre utførelsesformer av oppfinnelsen kan det forhåndsfaslagte utstrålte energisignal være dis-kontinuerlig eller pulsformet for å kunne starte bifunksjonen i form av en funksjonsprøving. Signalet må da være pulset innenfor et bestemt omfang av nytteforhold og repetisjons-frekvenser, typiske for en manuell på/av-sensorbelysning hvor det benyttes en pulserende lyskilde eller hvor man gjør bruk av en syklisk sveipet energistråle. F.eks. kan en slik pulset eller sveipet stråle genereres med en lyskaster eller lommelykt. I en annen utførelse av oppfinnelsen kan bifunksjonen aktiveres ved konstant belysning av en detektor, men bare der-som en annen fjerntliggende detektor mottar et relativt svakt

innfallende lys fra omgivelsene.

I stedet for en optisk detektor og en innfallende lysstråle kan en radiofrekvent detektor benyttes i kombinasjon med en utsendt stråle med høyfrekvensenergi. I nok et alternativ kan det benyttes en lyddetektor i forbindelse med en sonar energistråle.

Oppfinnelsen dekker også en utførelsesform hvor en tredje funksjon kan aktiveres. Apparatet skiller da mellom en kommando som aktiverer testfunksjonen og denne tredje funksjon ved hjelp av to detektorer plassert et stykke fra hverandre, eller en enkelt detektor i kombinasjon med et kodet kommando-signal på inngangen.

I de tilfeller hvor apparatet er en røkdetektor eller -varsler kan bifunksjonen være en fjernaktivert testfunksjon, mens den tredje funksjon er en alarmopphørsfunksjon.Et slikt apparat kan med fordel benyttes i et område hvor det av og til forekommer røk, såsom i et kjøkken. En vanlig lommelykt kan da benyttes for å aktivere alarmopphørsfunksjonen i tilfelle apparatet gir fra seg et alarmsignal som respons på deteksjon av røk som skyldes.kjøkkenaktivitetene og ikke et branntilløp.

Fig. 1 viser en oversikt over et testaktiverende system med et apparat i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et skjematisk kretsskjerna av en sensor som kan anvendes i apparatet vist på fig.l, i form av en første utførelses-form med kretser for fjernbetjent start av en funksjonsprøving, fig. 3 viser et forstørret utsnitt fra siden av en detektor som omfatter kretsene vist på fig. 2, idet noe av detektorens hus er fjernet, fig. 4 viser et oversiktsbilde av et funksjonsopphørs-system, fig.5 viser et kretsutsnitt av en elektrisk enhet som omfatter en fjernstyrt funksjonsopphørskrets, fig. 6 viser i skisseform en oversikt over et alternativt funksjonsprøvesystem, fig. 7 viser blokkskjematisk oppbyggingen av et generelt system med et apparat i samsvar med oppfinnelsen, fig. 8 viser et kretsutsnitt av en annen utførelsesform av den fjernbetjen-

bare funksjonsaktiveringskrets som aktiverer kretsen ifølge første utførelsesform og vist på fig. 2, fig. 9 (9A, 9B og 9C) viser diagrammer over de bølgeformer som fremkommer i valgte knutepunkter i kretsen vist på fig. 8 når denne aktiveres,

fig. 10 viser et kretsutsnitt av en tredje utførelsesform av den fjernbetjenbare funksjonsaktiveringskrets vist på fig. 2,

fig. 11 (fig.llA, 11B og 11C) viser diagrammer over de bølge-former som forekommer i utvalgte knutepunkter i kretsen vist på fig.10 når denne aktiveres, og fig. 12 viser et kretsutsnitt av en fjerde utførelsesform av den fjernhetjenbare funksjonsaktiveringskrets vist på fig. 2.

Detaljbeskrivelse av en foretrukket utførelsesform

På fig. 1 er illustrert et system 6 hvis hensikt er å sette igang en funksjonsprøving av et valgt apparat 10 fra et sted som ligger i en viss avstand fra apparatet. Systemet 6 omfatter en prøve- eller hjelpeenhet 8 med en kilde for utstrålt energi. I det viste utførelseseksempel er hjelpeenheten 8 en lommelykt av stavlykttypen.

En lysstråle 8a fra enheten 8 rettes av en operatør

T mot et apparat 10 plassert et stykke unna. I det eksempel

som er vist på fig. 1 er dette apparat 10 en varsler for forbrenningsprodukter eller røk.

Det henvises nå til fig. 2 hvor apparatet i form av en varsler 10 er vist oppbygget med elektriske kretser forbundet med en ionesensor 12. Denne omfatter et referanseionekam-mer 13 med en elektrode 14 som er forbundet med den positive klemme på en spenningskilde såsom et batteri 29. En elektrode 15 holdes i en bestemt avstand til elektroden 14 ved hjelp av et avstandselement (ikke vist) av elektrisk isolasjonsmateri-ale. Elektrodene 14 og 15 og avstandselementet danner sammen et relativt ugjennomtrengelig avlukke.

Sensoren 12 omfatter også et aktivt ionekammer 16

med en elektrode 17. Denne elektrode kan ha form av et relativt lett gjennomtrengelig ledende hus i samvirke med elektroden 15 slik at det dannes et gjennomtrengbart ionekammer 16. Elektroden 15 er felles for begge kammere 13 og 16.

Det er anordnet organer såsom en radioaktiv kilde (ikke vist) for ionisering av luftmolekylene i begge kammere, hvorved det med en spenning påtrykt over elektrodene 14 og 17 dannes et elektrisk felt i begge kammere slik at det kan genereres en strøm gjennom dem ved bevegelse av ionene mellom elektrodene, hvilket anses å være kjente fenomener. Referanse-kammeret 13 og det aktive kammer 16 danner i denne form en spenningsdeler, og kamrene er seriekoblet med en motstand 18

fra batteriet 29 og til jord.

Spenningen på elektroden 15 vil på denne måte være

en funksjon av den relative impedans mellom kamrenes 13 og

16 impedanser. Motstanden 18 er langt mindre enn den tilsvarende elektriske motstand i ionekamrene 13 og 16 og vil derfor normalt ikke påvirke spenningen på sensorelektroden. I parallell med sensoren 12 er koblet en seriekob-ling av en motstand 19 og en manuelt betjent og normalt åpen funksjonsbryter 20 for manuell utprøving for å se om sensorens 12 følsomhet ligger over det gitte minimum, hvilket bør være vel kjent og forøvrig er beskrevet i nærmere detalj i US-PS 4 097 850, idet dette patentskrift også tas med her som referansemateriale .

Røkvarsléren 10 omfatter også et potensiometer eller en spenningsdeler 21 forbundet over batteriet og med sin gli-der eller et fast spenningsdelingspunkt ført til referanse-inngangen på en komparator 22, mens komparatorens 22 andre inngang er ført til sensorelektroden 15.

Komparatorens 22 utgang går til den ene av de tre inngangene på en ELLER-portkrets 23 hvis utgang går til en drivkrets 24 som på sin utgangsklemme 25 kan aktivere et passende horn, en sirene, ringeklokke eller lignende (ikke vist).

Drivkretsen 25 kan være av enkel type for aktivering av et tilkoblet elektromekanisk horn, eller den kan være av multippeltypen, anvendbar for å drive en piezoelektrisk lydgiver.

Varsleren 10 omfatter også en komparator 26 for indikasjon av lav batterispenning, og denne komparators refe-ranseinngang er forbundet med en strømgenerator 27 som fra batteriets 29 plusspol etablerer en intern referansespenning. Referansespenningen bestemmes av en Zenerdiode 28 hvis anode er forbundet med den negative pol på batteriet 29. Batteriets positive pol er angitt med B+ og er via en spenningsdeler som består av motstandene 29a og 29b tilført, neddelt, til komparatorens 26 andre inngang.

Utgangen fra denne komparator går til den ene av to innganger på en OG-portkrets 31 som på utgangen går til en av de tre innganger på ELLER-kretsen 23. Kretsens 31 andre inngang går til en taktgivers 32 utgangsklemme "1" og videre til til-bakestillingsinngangene på to D-type vippekretser 33 og 34. S-inngangene på disse vippekretser er ført til jord. D-inngangene på kretsene 33 og 34 går til utgangen på komparatoren 22, mens taktinngangene (C-inngangene) hhv. er koblet til takt-

giverens 32 utganger "3" og "4".

Taktgiveren 32 har også en utgang "2" som er forbundet med en sperreinngang på drivkretsen 24.

Videre har taktgiveren en utgang "5" som er koblet til den ene av inngangene på en OG-portkrets 41 hvis andre inngang går til utgangen på en ELLER-portkrets 42 hvis to innganger hhv. går til Q-utgangen på vippekretsen 43 og Q-utgangen på vippekretsen 34. Utgangen fra kretsen 41 går til den andre inngang på ELLER-kretsen 23. Om ønsket kan de kretser som er omtalt ovenfor erstattes av én eneste integrert krets 50, f.eks. av typen MC14467 (Motorola) slik som indikert i det stiplede rektangel på fig. 2.

I normal drift og ved tilstedeværelse av forbrenningsprodukter vil impedansen i det aktive ionekammer 16 øke. Når spenningen på elektroden 15 da når det forhåndssatte nivå for den ytre referanse, bestemt av spenningsdeleren 21, vil (røk)komparatoren 22 generere et utgangssignal som føres gjennom ELLER-portkretsen 23 til aktivering av drivkretsen 24 for lydgiveren. Den tilkoblede lydgiver (ikke vist) vil aktiveres så lenge som mengden av forbrenningsprodukter opprettholderspenningen på elektroden 15 ved eller over den ytre referanse.

Hvis det så er et ønske om å teste manuelt funksjone-ringen av varslerens 10 detektor lukkes bryteren 20 som for-binder spenningsdeleren som består av motstandene 19 og 18 med sensoren 12 i en parallellkobling. Dette medfører at spenningen på elektroden 15 øker på samme måte som hvis det skulle foreligge forbrenningsprodukter i en så stor mengde at det tilsa aktivering av en alarm, og følgelig virker luk-kingen av bryteren 20 på samme måte som om varsleren ble utsatt for røk eller forbrenningsprodukter. Når altså spenningen på elektroden 15 stiger over den ytre referansespenning fremkommer et utgangssignal fra komparatoren 22.

Varsleren 10 omfatter også en fototransistor 20a som er følsom for infrarødt lys. Denne transistor kan f.eks. være av typen TIL414 (Texas Instruments). Det er det infra-røde innhold i lysspekteret fra lykten 8 som i det foreliggende tilfelle aktiverer fototransistoren, og når en stråle 8a fra denne lyskilde faller inn på transistoren 20a svitsjer denne om fra sin normalt åpne eller ikke-ledende tilstand til

en sluttet eller ledende tilstand.

Når fototransistoren 20a leder gir varsleren 10 respons som om den normalt åpne bryter 20 er manuelt lukket. Følgelig simuleres nærværet av røkgasser slik som beskrevet ovenfor.

Når strålen 8a av utstrålt energi med infrarødt innhold ikke lenger faller inn på inngangen på transistoren 20a fører dette til at den ikke lenger er ledende og bryter kretsen, tilsvarende det at bryteren 20 åpnes. Varsleren 10 forlater derved sin testmodus. Det er et viktig aspekt ved den foreliggende oppfinnelse at når strålen 8a av innfallende utstrålt energi ikke lenger foreligger på inngangen av transistoren 20a, går varsleren 10 automatisk ut av sin funksjons-prøvemodus. Dette trekk gjør at det er mulig å benytte det foreliggende apparat på en enkel måte også i et system som innbefatter flere sammenkoblede fjernstyrbare apparater.

Fig. 3 viser den mekaniske utforming av en varsler 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Varsleren omfatter en bunn 10b og et deksel eller hus 10a som på figuren er delvis fjernet. Et trykt kretskort 64 er plassert på bunnen 10b, og på dette kretskort ligger de kretser som er vist på fig. 2. Bunnen 10b er i dette tilfelle festet til en himling C slik som vist på fig. 1.

Varsleren 10 omfatter også en lyskollektor 68 av plast og som retter en del 8b av den innfallende energistråle 8a mot fototransistoren 20a. Kollektoren 68 kan være en bit av gjennomsiktig plast, og for å øke varslerens 10 følsomhet for bare innfallende lys som er tiltenkt å kunne aktivere dens testsekvens kan en endeflate 70 være oppruet for å redusere gjennomlysningen av innfallende energi gjennom kollektoren 68. Dette reduserer sannsynligheten for at varsleren 10 går inn

i sin testmodus på grunn av tilfeldige innfallende energi-stråler som ikke direkte er rettet mot endeflaten 70 på lys-kollektoren 68.

Flaten 70 kan også ligge i en fordypning 72 for å begrense innfallet av tilfeldig lys ytterligere. I tillegg kan kollektoren 68 være innstøpt i en bestemt plasttype som kan tjene som et lysfilter for å dempe alle lysfrekvenser utenfor et ønsket område såsom et infrarødt område.

Fig. 4 viser oppfinnelsens apparat 8 2 i form av en varsler og montert i et kjøkken, idet apparatet sammen med en styreenhet 8 danner et enkelt system 80 for å innstille eller avslutte en uønsket alarmtilstand. F.eks. er det på fig. 4 vist røk S som skyldes koking eller steking og stiger opp til den him-lingsmonterte varsler 82. Denne sender i dette tilfelle ut et hørbart signal som på figuren er indikert med utstrålte lydbølger A. En operatør T som befinner seg i nærområdet for varsleren kan benytte systemets 80 styreenhet 8 i form av en lykt til å påvirke varsleren 82 i den hensikt å midlertidig avslutte utsendel-sen av lydbølger A selv om røken S detekteres.

Følgelig kan systemet 80 tillate en operatør T som befinner seg et stykke unna selve varsleren 8 2 å bringe en alarmtilstand i denne til opphør. For å utføre en slik alarm-opphørsfunks jon må detektoren 82 registrere en del av den innfallende stråle 8a av utstrålt energi.

Fig. 5 viser et kretsdiagram av en del av elektro-nikken i en slik varsler 82. Varsleren 82 kan være elektrisk identisk med varsleren 10 vist på fig. 2, med tillegg av den krets som er vist på fig. 5. Fig. 5 omfatter en alarmopphørs-krets 84 med en første 86a og en andre motstand 86b, parallell-koblet med en kondensator 8 6c, og denne kretskombinasjon er på sin side seriekoblet med en fototransistor 88. Denne kan være av samme type som fototransistoren 20a tidligere omtalt.

Ionesensoren 12 vil i dette tilfelle påtrykke en spenning i størrelsesorden 5 V eller mer på elektroden 15 som her er i form av en linje, i respons på detekterte forbrenningsprodukter når sensoren aktiveres slik som på fig. 2 med en 9 volts kilde tilsvarende batteriet 29. I varsleren 82 aktiveres sensoren 12 fra batteriet 29 via den første motstand 86a slik som vist på fig. 5.

Hvis transistoren 88 ikke leder føres hele batteriets 29 spenning (9 V) over en linje 14a til sensoren 12 for energi-tilførsel til denne.

Hvis fototransistoren 8 8 svitsjes over til sin ledende tilstand i respons på en mottatt stråle 8a av innfallende infrarød energi faller spenningen på linjen 14a umiddelbart til ca. 7 V. Med et slikt 7 V potensial påtrykt linjen 14a vil også utgangen fra sensoren 12, over linjen 15 også falle, og en alarmtilstand vil derved opphøre.

Når så transistoren 88 leder lades kondensatoren 86c så og si momentant med de 9 V som blir lagt over den, og når strålen 8a opphører svitsjer fototransistoren 88 på ny tilbake til sin ikke-ledende tilstand.

Når fototransistoren 88 inntar denne ikke-ledende tilstand starter kondensatoren 86c sin utladning gjennom motstandene 86a og 86b, og utladningen skjer i forhold til en gitt tidskonstant. Spenningen på linjen 14a øker under utladningen eksponensielt fra de 7 volt eller omkring denne verdi og mot 9 volt som tilsvarer batteriets fulle spenning.

Under den tidsperiode hvor spenningen på linjen 14a øker holdes utgangen fra sensoren 12, på linjen 15, på en verdi som er tilstrekkelig lav til at den hørbare alarm ikke genereres. Denne sperrede tilstand for alarmen vil fortsette helt til spenningen på linjen 14a nærmer seg batteriets fulle 9 volts spenning. Hvis røken S i mellomtiden har opphørt, f.eks. ved at den er suget ut med en vifte, vil sensoren 12 ikke på ny aktivere ny alarmtilstand.

På denne måte virker alarmopphørsfunksjonen med kretsen 84 under påvirkning av en stråle 8a av innfallende energi for å redusere følsomheten av sensoren 12 ved å redusere den spenning som påtrykkes. Den reduserte følsomhet av-slutter alarmtilstanden. Den bevirker også at alarmtilstanden vanskeligere kan aktiveres, helt til kondensatoren 86c er ut-ladet. I den utførelsesform som er skissert med kretsen på

fig. 5 kan motstandene 86a og 86b ha verdier på omkring 330 k ohm hhv. 1 M ohm, og kondensatoren 86c kan være omkring 100 yF.

Fig. 6 viser et alternativt system 90 hvor en lykt 8 benyttes for fjernaktivert funksjonsprøving av et apparat i form av en batteridrevet nødlysmodul 92 som er anordnet høyt oppe på en vegg, nær et roms himling C. Slike moduler er innrettet for kontinuerlig overvåking av den tilførte spenning fra lysnettet. Når denne eventuelt faller ut slås nødlyslampene 92a og 92b momentant på for å gi en viss belysning.

Batteridrevne nødlysmoduler såsom modulen 92 omfatter ofte en manuelt betjenbar testinnretning for å kunne undersøke batteriets ladetilstand for å finne ut om dette er i stand til å drive de tilhørende nødlyslamper. En fotosensor som fototransistoren 20a (fig. 2, 3) kan benyttes i modulen 92 for å utføre fjernprøvefunksjonen, dvs. aktivere modulen ved hjelp av en innfallende stråle 8a av utstrålt energi fra styreenheten (lykten 8).

Det er klart at oppfinnelsens apparat ikke er begrenset til bare å kunne styres av en slik bærbar elektrisk enhet, såsom en lommelykt som sender ut en lysstråle.

Et blokkdiagram er på fig. 7 vist av et mer generelt apparat 96.

Apparatet 96 omfatter en underenhet 98a med elektro-nikk for å utføre en bestemt funksjon, f.eks. kan en slik funksjon omfatte deteksjon av ild, forbrenningsprodukter eller utfall av påtrykt spenning.

Apparatet 96 omfatter også en kontrollsensor 98b som kan detektere en innfallende kontrollstråle 100 fra en fjerntliggende kilde. Kontrollstrålen eller-signalet 100 kan være en stråle med lydenergi eller en stråle med elektromagnetisk energi fra et valgt frekvensområde såsom en infrarød bølge eller innenfor det høyfrekvente radiospektrum.

Koblingen mellom kontrollsensoren 9 8b og underenheten 98a foregår via en styrekrets 98c som kan være innrettet for å dekode de elektriske signaler som genereres av kontrollsensoren 98b i respons på den innkommende kontrollstråle 100. F.eks. kan strålen 100 være en kontinuerlig stråle eller det kan være en stråle med en rekke distanserte pulser av bestemt type. Strålen 10 0 kan være selektivt modulert.

Styrekretsen 98c kan være innrettet for å gi respons på de signaler som genereres av kontrollsensoren 98b med den hensikt å dekode den innfallende stråle 100. Styrekretsen 98c kan på sin side generere et passende funksjonsprøvesignal over en linje 98d med den hensikt å forårsake at underenheten 9 8a utfører en forhåndsbestemt test eller utfører en bestemt funksjon.

Ytterligere utførelsesformer av fjernstyrbare funksjonsaktiverende kretser i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse er vist i de skjemautsnitt som fig. 8, 10 og 12 illustrerer. Disse kretser er særlig rettet på hindring av falsk starting av bifunksjonen som kan være en,.testfunksjon, under relativt kraftig omgivelseslys. Særlig kan kretsene være hovedsakelig immune overfor falsk aktivering i henhold til standarden "Underwriters<1> Laboratory standard 217, paragraf 41.1(h),(i) og 41.2". Denne standard angir ti sekun-ders røkdetektorbelysning av en 150 W lyspære i avstanden 30 cm, etterfulgt av fem skunders mørke.

En annen utførelsesform av en slik fjernaktiverings-krets og som i sin første form er vist på fig. 2 med krets-skjema, er delvis vist i diagrammet på fig. 8. Denne krets, på samme måte som den ytterligere utførelseskrets vist på

fig. 10, gir respons på lyspulser. Ethvert innfall med tilstrekkelig intenst lys på fototransistoren 20b fra en styreenhet i form av en lyskilde 8 vil forårsake at transistoren starter å lede slik at dens kollektorspenning faller og kondensatoren 101 lades ut til jordpotensial. Omvendt slår fototransistoren 20b av og sperrer når belysningen fra lyskilden 8 fjernes, hvorved transistorens kollektorspenning stiger. Strøm flyter da fra batteriet gjennom motstanden 102, kondensatoren 101, dioden 103 og parallellkoblingen av motstanden 18 og kondensatoren 104. Resultatet av denne strøm er at en mindre ladning overføres til kondensatoren 104.

Hvis aktiveringen og sperringen av fototransistoren 20b skjer raskt nok og i et passende nytteforhold vil den ende-lige ladning av og spenning over kondensatoren 104 bli tilstrekkelig høy til at spenningen på elektrodene 17 og 15 blir like høye som hvis detektoren ble utsatt for virkelige forbrenningsprodukter, i en mengde som tilsa aktivering av alarmfunksjonen. Spenningen over kondensatoren 104 og på elektrodene 17 og 15 kommer ikke til å stige kontinuerlig over en forlenget tidsperiode når fototransistoren 20b sperrer, siden den direkte strømvei fra batteriets positive side B+ til kondensatoren 104 og elektroden 15 hindres av kondensatoren 101.

Denne pulserende aktiveringskrets gir altså et alternativ til lukking av testbryteren 20. Hvis denne lukkes går strøm fra batteriet gjennom motstanden 19, og spenningen på elektrodene 17 og 15 stiger.

Virkemåten for den fjernhetjenbare aktiveringskrets som er vist på fig. 8 og som arbeider med pulser kan ytterligere forstås under henvisning til fig. 9 som består av fig. 9A-9C. De ulike spenningsformer VA, VR og Vc i de gitte knutepunkter A, B hhv. C på kretsen ifølge fig. 8, er vist

i diagramform på fig. 9.

Den alternerende ledning og sperring av fototransistoren 20b fører til en spenningsbølgeform indikert ved VA på fig. 9A og som hovedsakelig varierer mellom batterispennin-

gen B+ og 0. I respons på denne alternerende ledning og sperring av fototransistoren 20b genereres en positiv og en nega-tiv spenning som kurveformen VD viser på fig. 9B. Det negative utsving på denne spenning ligger låst til ett diodespennings-fall (i størrelsesorden 0,7 V) under jordpotensialet på grunn av dioden 105.

Likeretting av denne alternerende spenningsbølge

VB skjer med dioden 103, og derved fremkommer bølgeformen V-, vist på fig. 9C, over kondensatoren 104. Man ser at spenningen gradvis bygges opp for hver påfølgende på/av-aktivering av fototransistoren 20b, og spenningen når til slutt et terskel-nivå som er tilstrekkelig til å forårsake aktivering av den integrerte krets 50 (vist på fig. 2 og delvis på fig. 8).

I den andre utførelsesform av oppfinnelsen og som

er vist på fig. 8 er typiske motstandsverdier for motstanden 102, 19 og 18 hhv. 100 kohm, 8,2 M ohm og 3,9 Mohm. Begge kondensatorer 101 og 104 har en kapasitet på typisk 0,1 uF. Hver av diodene 103 og 105 kan f.eks. være av standardtypen

1 N 4148. Fototransistoren 20b kan f.eks. være type TIL414.

Med disse typiske komponentverdier kan den pulsfor-mede aktivering av lyskilden 8 gjerne følge et forløp som har ett sekund aktivering og 50 % nytteforhold, for en passende aktivering av den integrerte krets 50 som danner sensoren. Pulsrepétisjonsfrekvensen og nytteforholdet kan enkelt fremkomme ved manuell betjening av bryteren for en lyskilde såsom en rombelysning eller en lommelykt, eller ved avbrutt aktivering av fototransistoren 20b ved å svinge strålen.for det innfallende lys fra en lyskilde såsom en lyskaster eller en lommelykt.

En tredje utførelsesform av den fjernbetjenbare aktiveringskrets i et apparat ifølge oppfinnelsen er vist på . det kretsutsnitt som fig. 10 illustrerer. Denne krets virker i prinsippet motsatt av den andre utførelsesvariant vist på

fig. 8. Når lys med tilstrekkelig intensitet fra en lyskilde 8 faller inn på fototransistoren 20c vil denne lede strøm og forårsake at spenningen over motstanden 102a stiger til

tilnærmet batterispenningens fulle verdi B+.

Motsatt, når fototransistoren 2 0c ikke leder, men sperrer på grunn av mangel på tilstrekkelig innfallende lys, vil spenningen over motstanden 102a falle til tilnærmet null. Hvis det innfallende lys på fototransistoren 20c periodisk

slås på og slukkes vil en spenningsbølgeform V hovedsakelig slik som vist på fig. 11A fremkomme. Hver gang spenningen som opptrer over motstanden 108a når den tilnærmede batterispenning B+ vil strøm flyte gjennom kondensatoren 101a, dioden 103a og parallellkoblingen av motstanden 18 og kondensatoren 104a. Hver gang spenningen over motstanden 102a vender tilbake til null vil kondensatoren 104a lades ut gjennom motstanden 18.

Såfremt større ladning tilføres kondensatoren 104a under ladeperioden, enn den ladning som lades ut fra samme kondensator under utladeperioden vil det akkumuleres ladning og spenningen over den vil stige. En passende periodisitet og et passende nytteforhold for ladningen av fototransistoren 20c vil til sist bygge opp en spenning over kondensatoren 10 4a slik at også spenningen på elektrodene 17 og 15 blir tilstrekkelig høy til at den integrerte krets 50 som røkvarsleren omfatter aktiverer et alarmsignal.

Spenningsbølgeformen VR på anoden på dioden 103a og

den tilsvarende bølgeform V"c over kondensatoren 104a er hen-holdsvis vist på fig. 11B og 11C. På samme måte som den andre utførelsesform vist på fig. 8 er den tredje utførelsesform av apparatet vist på fig. 10 istand til å utføre alternativ funk-sjonsprøving av sin røkdetektor med den integrerte krets 50 via en strømvei som opprettes gjennom motstanden 19 ved å lukke den utvendige betjenbare testbryter 20.

I den tredje utførelsesform av den fjernbetjenbare funksjonsaktiveringskrets vist på fig. 10 kan også fototransistoren 20c eksempelvis være TIL414, og diodene 103a og 105a kan også være av typen 1N414 8. Motstandene 102a, 19 og 18 kan f.eks. ha verdiene 2,2 M ohm, 8,2 M ohm hhv. 3,9 M ohm. Kondensatorene 101a og 104a kan i dette eksempel f.eks. ha verdiene 0,022 uF hhv. 0,1 yF. Hvis disse typiske verdier velges vil den tredje utførelsesform av aktiveringskretsen, vist på fig. 10, foretrekkes overfor den andre utførelsesform, vist på fig. 8, siden batteriet 29 belastes mindre. Dette skyldes hovedsakelig at verdien for motstanden 102 i henhold til fig. 8 typisk bare var 100 k ohm, mens verdien for motstanden 102a i henhold til fig. 10 typisk kan være 2,2 M ohm. Disse motstandsverdier betyr at når fototransistorene 20, 20c er aktivert i kretsen vist på fig. 8, vil de trekke ca. 22 ganger mer strøm fra batteriet enn den tilsvarende krets vist på fig. 10. Siden batteriet oftest ønskes minst mulig belas-tet, er det innlysende at kretsen ifølge fig. 10 foretrekkes av denne grunn.

En fjerde utførelsesform av et apparat med en fjern-styrbar funksjonsaktiverende krets er vist på fig. 12. Denne krets tillater også skille mellom en konstant påtrykt belysning fra en kilde såsom det omgivende lys, og tilleggslys som faller inn på den testaktiverende fototransistor 20d.

I den utførelsesform som er vist skjematisk på fig. 12 benyttes en ytterligere fototransistor 20e. Denne plasse-res fysisk noe adskilt fra de øvrige komponenter i varsleren 10 (vist på fig. 3) som inneholder en integrert krets 50, og slik at det blir en bestemt avstand mellom fototransistoren 20e og transistoren 20d. Hvis en av disse fototransistorer bringes til å lede ved at det faller inn omgivelseslys eller tilleggslys, vil imidlertid dette ikke være tilstrekkelig til å generere en spenning som er særlig større enn 0 V på elektroden 17, idet fototransistoren 20e kommer til å holde denne spenning ganske nær null så lenge den er belyst. På denne måte virker fototransistoren 20e som en sperre både for den manuelt betjente og den fjernbelyste aktivering av varsleren. Når derimot fototransistoren 2Oe ikke får innfallende lys og følgelig ikke leder vil en strøm fra batteriet gjennom motstanden 19 kunne opprettholdes enten via fototransistoren 20d (når denne er belyst) eller via bryteren 20 når denne er lukket. En slik strøm fra batteriet vil bringe spenningen på elektrodene 17 og 15 opp til det nivå som er tilstrekkelig til at varsleren og dens integrerte krets 50 bevirker et alarmsignal .

Opprettingen av en slik strøm gjennom fototransistoren 20d kan skyldes bevisst kontinuerlig belysning fra en lyskilde 8 og behøver ikke være avhengig av om belysningen er avbrutt eller pulset. Et typisk scenario- hvor utførelses-formen vist på fig. 12 kan fjernstyres for å aktivere en eller annen funksjon som f.eks. kan være en utprøving, er å holde fototransistoren 20a i redusert omgivelseslys såsom i et mørkt rom, mens en rettet lysstråle såsom den fra en lommelykt bringes til bare å lyse på fototransistoren 20d.

Claims (12)

1. Apparat (10) som kan festes til et fastmontert element (C), for der å utføre en valgt funksjon og som lett kan funk-sjonsprøves fra avstand ved hjelp av energipulser fra en prøve-eller hjelpeenhet (8) med en sender, omfattende: organer (12, 98b) i form av sensorer, kontrollorganer o.l. for registrering av bestemte tilstander eller parametre og utførelse av den valgte funksjon, og f unks j onsprøveorganer (19, 20, 20a, 20b, 20c) med gitt respons på en bestemt tilstand og innrettet for funksjonsprøving av enkelte av organene for utførelse av den valgte funksjon, og frembringelse av et indisium for resultatet av funksjonsprøv-ingen, KARAKTERISERT VED: organer (30) for registrering av et forhåndsbestemt antall innfallende funksjonsaktiverende energipulser, og organer (23) som er koblet mellom registreringsorganene og funksjonsprøveorganene, for å frembringe den valgte tilstand i respons på registreringen av de innfallende energipulser så lenge denne registrering fortsetter.

2. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED å omfatte en separat kraftkilde (29).

3. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at kraftkilden hovedsakelig er selvforsynt.

4. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at kraftkilden omfatter ét batteri.

5. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at detektor-organene omfatter sensorer for registrering av selektert, fjern-generert, utstrålt og innfallende energi.

6. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at sensorene omfatter svitsjeorganer (20) som er følsomme for denne utstrålte energi.

7. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at sensorene omfatter en detektor som er følsom for innfallende lydenergi.

8. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at sensorene omfatter en energidetektor som er følsom for innfallende høyfrek-vensenergi.

9. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at sensorene omfatter en detektor som er følsom for en innfallende infrarød lysstråle.

10. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED indisiumindi-katorer for å fastslå om en bestemt funksjon er utført, og sensorer som er følsomme for bestemte fjerngenererte innfallende signaler og innrettet for å bringe det indikerte indisium til opphør i respons på et innfallende signal.

11. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at organene for utførelse av den valgte funksjon omfatter kretser (22) for røkdetektering.

12. Apparat ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED en alarmkrets for indikasjon på detektert røk.