NO174336B

NO174336B - Dekorativt varmeherdende laminat

Info

Publication number: NO174336B
Application number: NO893409A
Authority: NO
Inventors: Kent Olov Lindgren; Alf Harald Hasselqvist; Kjell Arne Roland Larsson
Original assignee: Perstorp Ab
Priority date: 1988-08-25
Filing date: 1989-08-24
Publication date: 1994-01-10
Also published as: EP0592013A3; EP0355829A2; DE68928891T2; DE68916877D1; BR8904257A; EP0590693A3; SE8802982D0; EP0592013B1; EP0355829B1; NO893409D0; FI103393B1; ES2127238T3; ATE175153T1; US5034272A; EP0355829A3; EP0592013A2; DK418189A; ATE178264T1; EP0590693B1; FI893983A

Description

Oppfinnelsen vedrører et termoherdende laminat med meget høy slitasjemotstand, innbefattende et basislag og minst to mønstrede dekorark av papir impregnert med en termoherdende harpiks og fast forbundet med basislaget, idet papirmaterialet i disse dekorark er transparent.

Dekorative termoherdende laminater er velkjent og benyttes f.eks. som dekkmateriale for vegger, skapdører, skrivebords-plater, bordplater for andre møbler og også som gulvmateriale.

Slike laminater blir ofte fremstilt ved laminering under varme og trykk av to til syv kraftpapirark som er impregnert med fenol-formaldehydharpiks, et monokromatisk eller mønstret dekorpapirark som er impregnert med melamin-formaldehydharpiks og et fint såkalt overleggark av a-cellulose som er impregnert med melamin-formaldehydharpiks.

Overleggsarket er beregnet på å beskytte dekorpapirarket mot slitasje. I visse tilfeller blir overleggsarket utelatt.

Det foreligger også laminater som består av et basislag av sponplate eller fiberplate som er utstyrt med et slikt dekorpapirark og eventuelt et overleggsark. Disse ark kan bli laminert mot basislaget under varme og trykk. Hvis et dekorpapirark bare benyttes og ikke noe overleggsark kan, dekorpapirarket istedet bli limt mot basislaget.

Laminatene har mange gode egenskaper. Imidlertid har det vist seg at det er et stort behov for forbedring av motstand mot slitasje for laminatet som utsettes for en ekstrem slitasje. Dette er spesielt tilfelle med laminater for gulv men også til en viss grad for laminater for skrivebordplater og andre bordplater.

Man har tidligere forsøkt å forbedre slitasjemotstanden for disse laminater ved tilsetning av små harde partikler f.eks. av aluminiumoksid allerede ved produksjonen av overleggsarket av a-cellulose. Derved er partiklene blitt fordelt over et lag av

fuktige a-cellulosefibre på viren til en papirmaskin.

Ved denne metode blir partiklene fordelt mer eller mindre uregelmessig i hele fiberlaget. Noen av disse partikler passerer til og med gjennom viren. Således vil det i det oppnådde overlagspapir være fordelt harde partikler på en ukontrollerbar måte. Det er umulig med denne kjente måte å få en jevn fordeling av de harde partikler på overflaten til papiret, hvor de vil gi den beste virkning mot slitasje.

Med andre ord vil det laminat som blir oppnådd og som inneholder et slikt overleggsark ha en ujevn kvalitet med hensyn til slitasjemotstand.

I US patent nr. 3 294 622 er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av et etterformbart laminat med et mønsterark og et vanlig umønstret overleggingsark. Begge disse ark kan være fremstilt av a-cellulose. Ved fremgangsmåten i henhold til US patentet benyttes et ganske fuktig uimpregnert bunneark som integreres med laminatet.

US 3 716 440 beskriver en fremgangsmåte til fremstilling av et dekorativt laminat med en glinsende, metallisk flate som oppnås ved at det benyttes et spesielt metallpulverblekk for å trykke et mønster på dekorpapiret. Det er i henhold til dette skrift meget viktig å unngå anvendelsen av umønstrede, konvensjonelle, transparente overleggingsark, da slike ark vil miste metall-gløden. Det er angitt at et laminat uten noe herdet overleggingsark på flaten vil ha dårlig slitasjemotstand. For å redusere dette problem,benyttes et papir med høy absorpsjon for å få bedre inntrengning av blekket ved trykking. Det benyttes i eksempel 2 et trykt kraftpapir som ikke kan være transparent.

EP patent publikasjon 268 250 vedrører et halvgjennomskinnelig og nyansert dekorativt laminat med en visuell tredimensjonell effekt. Laminatet består av to eller flere, med halvgjennom-skinnelige harpiksimpregnerte mellomark som er innskjøvet mellom dekorarkene. Hovedhensikten er å oppnå et dekorativt laminat som gir en visuell tredimensjonal dybdevirkning. Det er ikke sagt noe om at det er meningen å oppnå et slitasje-bestandig laminat. Videre er det ikke sagt at dekorarkene skal ha samme mønster eller være plassert på hverandre på en slik måte at tilsvarende deler i mønsteret helt faller sammen med hverandre.

DE 23 62 645 vedrører belegning av et mønsterark med to harpikssjikt hvorav det siste inneholder en blanding av harpiksløsning og harde partikler.

I svensk patent nr. 460 274 er det beskrevet et dekorativt termoherdende laminat med et overflatelag med slitasjemotstand. Laminatet omfatter minst ett papirark som er plassert som det øverste ark eller temmelig nær overflaten av laminatet. Dette ark er blitt impregnert med en termoherdende harpiks, fortrinnsvis melamin-formaldehydharpiks, som er belagt med små tørre harde partikler som er jevnt fordelt over den harpiks-belagte flate hvoretter harpiksen er blitt tørket. Selv om den IP-verdi på 2000 omdreininger (se def. side 9) som ble oppnådd ifølge eksempel 3 var meget bra i sammenligning med andre kjente laminater, så kan det være vanskelig å oppnå enda høyere verdier.

Derved består det partikkelbelagte papirark av dekorarket eller det såkalte overleggspapir, som ofte er fremstilt av a-cellulose. I visse tilfeller kan det på denne måten benyttes både et overleggspapir og et dekorpapir som er belagt med partikler.

Ved den nevnte oppfinnelse blir bare ett dekorark benyttet på den vanlige måte.

Laminatet som er beskrevet får en vesentlig bedre slitasjemotstand enn de tidligere kjente dekorative laminat. Imidlertid er det behov for å kunne produsere laminat med enda bedre slitasjemotstand, f.eks. til bruk som gulvmateriale på offentlige steder, i heiser e.l.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilfredsstille dette behov. Denne hensikt oppnås ved et* dekorativt termoherdende laminat av den innledningsvis nevnte art, som er kjennetegnet ved det som fremgår av patentkravene.

Tidligere har man ikke trodd det har vært mulig å tilfredsstille det nevnte behov. Imidlertid er det ved den nye tankegang i henhold til foreliggende oppfinnelse blitt mulig å fremstille et dekorativt termoherdende laminat med en ekstremt øket slitasjemotstand. Laminatet omfatter et basislag og minst to mønstrede dekorark av papir som er impregnert med en termoherdende harpiks og fast bundet til basislaget.

Papirmaterialet til disse dekorark er transparent. Arkene er utstyrt med det samme mønster og de er plassert på toppen av av hverandre på en slik måte at de tilsvarende deler av mønsteret på arkene sammenfaller ihvertfall hovedsakelig men fortrinnsvis fullstendig med hverandre, slik at mønsteret ved slitasje av et dekorark vil bli gjentatt i det neste dekorark.

Bruken av to eller flere dekorark på denne måten i et dekorativt termoherdende laminat i henhold til oppfinnelsen er helt brilliant. Tidligere er vanligvis bare ett dekorark blitt benyttet. Forskjellige metoder for beskyttelse av mønsteret i dette dekorark mot slitasje er blitt foreslått og nevnte ovenfor. Imidlertid, når mønsteret var blitt slitt, måtte laminatet skiftes ut.

I europeisk patentpublikasjon 0 249 583 er det beskrevet et dekorativt, herdet plastlaminat som omfatter en kjerne av et stort antall i det vesentlige gjennomskinnelige ark av a-cellulose og rayonfibere. Det er ingen angivelse i dette skrift at man ved anvendelse av to eller flere mønsterark skal plassere disse slik at mønsterdelene faller sammen. Av eksemplene 1 og 2 i motholdet fremgår at man bare benytter 50 stk. umønstrede ark av a-cellulose og rayonfibre. I eksempel 3 fremstilles deretter et laminat av 25 stk. a-celluloseark, 1 stk. mønsterark og ytterligere 25 stk. a-celluloseark. Laminater som er sammensatt slik vil få mønsterarket til å bli mer disig og uklart etter hvert som det legges flere a-celluloseark på mønsterarket. Mønsterkvaliteten blir derfor ikke akseptabel. Heller ikke slitasjemotstanden blir tilstrekkelig bra.

Det er nevnt i den ovenfor omtalte europeiske patentsøknad at minst noen av de gjennomskinnelige ark kan være utstyrt med trykk. Imidlertid er det ikke angitt noe om anordningen av disse trykkede ark på en slik måte at mønsterene på arkene sammenfaller.

Hovedidéen i henhold til nevnte patent synes å være bruken av en kjerne av et stort antall gjennomskinnelige ark for å få en dekorativ opalisering i laminatet.

For å få foreliggende oppfinnelse til å virke må papirmaterialet i dekorarkene være transparent. Fortrinnsvis er det fremstilt av a-cellulose.

Når mønsteret til det første transparente dekorpapir i laminatet er blitt utslitt vil mønsteret for det neste dekorark bli sett gjennom det første transparente dekorpapir, også videre. På denne måten vil slitasjen gjennom laminatet fortsette, ingen vil merke at mønsteret slites ut.

Det vanlige dekorpapir som er blitt benyttet tidligere ved fremstillingen av dekorative termoherdende laminat kan ikke bli benyttet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Således er det ikke transparente men fremstilt av en enklere papirtype som inneholder fyllstoffer etc. Disse, vanlige ikke-transparente papirtyper vil dekke mønsteret til et dekorark som er anbragt under og derved ødelegge kontinuiteten for mønsteret gjennom de forskjellige dekorark.

For å oppnå den best mulige estetiske virkning bør mønsteret til de forskjellige dekorark bli plassert på en slik måte at de tilsvarende deler av monsteret på de forskjellige dekorark sammenfaller fullstendig med hverandre.

Ved bruk av to eller flere dekorark i henhold til oppfinnelsen er det mulig å anorordne mønsteret på en slik måte at en dyp effekt, dvs. en tredimensjonal virkning oppnås.

I visse tilfeller kan en godtagbar kvalitet for mønsteret i laminat bli oppnådd selv hvis mønsteret til de forskjellige dekorark ikke sammenfaller eksakt men er en liten bit for-skjøvet i forhold til hverandre.

Dekorarkene kan også være monokromatiske. Derved vil selv-følgelig behovet for å plassere dekorarkene med sammenfallende mønstre falle bort.

Selvfølgelig vil den ekstremt økede slitasjemotstand bli oppnådd også ved bruken av ensfargede eller monokromatiske dekorark.

Det transparente papir som benyttes for dekorarkene er fortrinnsvis kalandrert eller preparert på en annen måte for å gjøre trykking mulig.

Laminatet kan også inneholde naturlig, umønstrede, transparente papirark. Disse kan bli plassert mellom dekorarkene. Ofte foreligger også minst et umønstret transparent papirark som et såkalt overlegg som utgjør topplaget i laminatet.

De mønstrede henholdsvis umønstrede transparente a-cellulose-papir kan bli behandlet for å gi laminatet en ekstra slitasjemotstand. Derved kan papiret bli impregnert med en termoherdende harpiks, fortrinnsvis melamin-formaldehydharpiks, belagt med små, harde partikler som er jevnt fordelt over den harpiksbelagt flate hvoretter harpiksen tørkes.

De harde partikler kan bestå av mange forskjellige materialer. Det er spesielt hensiktsmessig å benytte silisiumoksyd, aluminiumoksyd og/eller silisiumkarbid. Således er en blanding av to eller flere materilaer mulig.

Størrelsen for partiklene er viktig for sluttresultatet. I henhold til oppfinnelsen er minst et av arkene er utstyrt med små, tørre, harde partikler av silisiumoksyd, aluminiumoksyd og/eller silikonkarbid, med en gjennomsnittlig partikkel-størrelse på ca. 1-80 /xm, fortrinnsvis ca. 5-60 ^im, som er jevnt fordelt over papirflaten. Dekorarkene er utstyrt med samme mønster og plassert på hverandre på en slik måte at motsvarende deler av arkets mønster sammenfaller i hvert fall hovedsakelig, men fortrinnsvis fullstendig med hverandre. Møn-steret vil derved ved slitasje av ett dekorark bli gjentatt i det neste dekorark. Laminatet kan eventuelt i tillegg også inn-befatte minst ett umønstret transparent papirark som er impregnert med termoherdende harpiks og fortrinnsvis er plassert som øverste ark i laminatet.

Også andre metoder for øking av slitasjemotstand for papirarkene kan bli benyttet innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Basislag kan bestå av sponplate eller fiberplate idet de transparente dekorark og eventuelle mulige umønstrede transparente papirark blir bundet til basislaget ved liming eller ved varme og trykk. Basislaget kan også bestå av ett eller flere papirark som er impregnert med en termoherdende harpiks. Disse lag er bundet til hverandre og til andre papirark ved herding under varme og trykk. Vanligvis benyttes fenol-formaldehydharpiks til impregnering av papirarkene i basislaget. Det er ikke nødvendig at disse ark er transparente. Derfor er vanlige ikke-transparent kraftpapirark foretrukket.

Det skulle være innlysende at oppfinnelsen ikke er begrenset til laminater fremstilt av papirark som inneholder melamin-formaldehydharpiks og fenol-formaldehydharpiks. Også andre termoherdende harpikser, så som fenol-urea-formaldehydharpiks og polyesterharpiks er det mulig å anvende.

Det lavest plasserte dekorark i laminatet kan bestå av vanlig ikke-transparent papir som kan være ensfarget eller mønstret.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere i for-bindelse med de følgende utførelseseksempler. Eksempel 1 viser fremstilling av et vanlig dekorativt termoherdende laminat uten noen spesiell tilsetning for å forhindre slitasje. I henhold til eksempel 2 blir det benyttet et spesielt kjent overleggpapir hvor små harde partikler var blitt tilsatt til papir-fibrene allerede ved fremstillingen av papiret. Eksempel 3 illustrerer en fremgangsmåte i henhold til en utførelse av oppfinnelsen som var beskyttet av svensk patent nr. 460 274.

Eksemplene 4 og 5 viser en variasjon av fremgangsmåten i henhold til eksempel 1, og et større antall såkalt overleggark av a-cellulose ble benyttet. Således vedrører eksemplene 1-5 en sammenligningstest som ligger utenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Eksemplene 6-12 illustrerer forskjellige ut-førelser av laminater i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

En rull av transparent, såkalt overleggpapir av a-cellulose med en flatevekt på 40 g/m<2> ble impregnert med en oppløsning av melamin-formaldehydharpiks til et harpiksinnhold på 70 vektprosent beregnet på tørt impregnert papir. Den impregnerte papirbane ble så matet kontinuerlig til en oppvarmingsovn hvor oppløsningsmiddelet ble fordampet. På samme tid ble harpiksen delvis herdet til såkalt B-trinn. Vanligvis blir det oppnådd betegnet "prepreg". Papirbanen ble kuttet til ark med egnet lengde. Arkene ble så automatisk stablet på toppen av hverandre .

En rull av vanlig ikke-transparent, såkalt dekorpapir med en flatevekt på 80 g/m<2> og utstyrt med et trykket dekormønster ble behandlet på samme måte som overleggspapiret. Harpiksinnholdet

var 48 vektprosent beregnet på tørt impregnert papir.

En rull av kraftpapir med en flatevekt på 170 g/m<2> ble også

behandlet på den samme måte med unntak av at harpiksen besto av fenol-formaldehydharpiks istedenfor melamin-formaldehydharpiks. Harpiksinnholdet var 30 vektprosent beregnet på tørt impregnert papir.

Tre av de ovenfor omtalte prepreg-ark impregnert med fenol-formaldehydharpiks (såkalt kjernepapir), et dekorpapir og et overleggspapir ble plassert mellom to pressplater. Disse ark ble presset i en vanlig multi-åpningspresse ved trykk på 90 kp/cm<2> og en temperatur på 145°C i 45 minutter til et homogent dekorativt laminat.

Slitasjemotstanden for laminatet som ble oppnådd ble utprøvet i henhold til ISO-standard 4586/2-83 ved hjelp av et apparat av typen "Taber Abraser, model 503". I henhold til denne standard blir slitasjen av dekorlaget for det ferdige laminat målt i to trinn. I trinn 1 måles det såkalte IP-punkt (utgangspunkt) hvor starten av slitasjen finner sted.

I trinn 2 blir det målt det såkalte EP-punkt (endepunkt), hvor 95% av dekorlaget er blitt slitt bort.

Videre vil ovennevnte ISO-standard stipulere at antallet omdreininger er målt med testmaskinen i trinn 1 og trinn 2 blir addert hvoretter den oppnådde summen blir delt med 2. Derved blir 50%-punktet for slitasjen oppnådd, som normalt gjengis i standarder og særtrykk.

Imidlertid benyttes i det foreliggende og det følgende eks-empelet bare IP-punktet.

Ved utprøvingen av det ovennevnte laminat ble oppnådd en verdi på 200 omdreininger for IP-punktet, noe som er normalt for dekorativt laminat uten noen forsterkning av slitasjelag.

Eksempel 2

I en papirfabrikk ble et a-cellulose overleggspapir fremstilt med en flatevekt på 40 g/m<2> ved å mate suspenderte a-cellulose-fibere fra hovedboksen til viren i en papirmaskin. Aluminiumoksydpartikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 50 jum ble påført på den øvre side av det våte fiberlag i en mengde på 3 g/m<2>.

Ved den etterfølgende fremstilling av overleggspapiret ble de harde partikler fordelt mer eller mindre uregelmessig i hele papiret. Noen partikler landet nær overflaten, noen nær midten og noen i den nedre del av papiret. Visse partikler passerte til og med gjennom hele fiberlaget og ut på viren, således blir de ikke etterlatt i det ferdige papir.

Overleggspapiret som ble fremstilt ble impregnert ved samme mengde melamin-formaldehydharpiks og deretter behandlet, også forøvrig på samme måte som i henhold til eksempel 1.

Et laminat ble fremstilt med det samme antall ark og oppbygging som beskrevet i eksempel 1. Pressing fant sted under de samme betingelser. Slitasjemotstand for laminet som ble oppnådd ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1. En IP-verdi på 600 omdreininger ble oppnådd.

Eksempel 3

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 1 blir gjentatt med den forskjell at umiddelbart etter impregneringen av det transparente a-cellulose men før tørkingen ble aluminiumoksydpartiklene med en gjennomsnittlig partikklestørrelse på ca. 50 /Lim påført på oppsiden av papiret i en mengde på 3 g/m<2>.

Således ble aluminiumoksydpartiklene påført i melamin-formal-dehydharpiksen som enda ikke hadde tørket.

Ved den derpåfølgende tørking ble partiklene innesluttet i harpikslaget og følgelig konsentrert på overflaten av det prepreg som ble fremstilt. Overleggark ble plassert med den partikkelbelagte side oppover i forhold til dekorpapiret. Slitasjemotstand for laminatet som ble fremstilt ble utprøvet på samme måte som i henhold til eksempel 1. En IP-verdi på 2000 omdreininger ble målt.

Eksempel 4

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at også to, tre, seks og ti ark av a-cellulose ble benyttet istedenfor bare ett slikt ark.

Slitasjemotstand for laminatene som ble oppnådd ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1.

De følgende verdier ble oppnådd:

Følgelig øker slitasjemotstanden med et øket antall a-celluloseark. Imidlertid var mønsteret for de pressede dekorative laminater ikke lenger attraktivt. Jo høyere antall a-celluloseark som hadde blitt anbragt på toppen av hverandre jo disigere og mere uklart fremsto dekorarket som var plassert under.

Således tilfredsstilte de dekorative laminater som var fremstilt ikke kravene til kvalitet for mønsteret. Videre var slitasjemotstanden som ble oppnådd ikke tilstrekkelig høy til å tillate bruk av laminatet i omgivelse med ekstrem slitasje.

Eksempel 5

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 4 ble gjentatt med den forskjell at a-cellulosearkene fra eksempel 3 ble benyttet

istedet for a-cellulosearkene fra eksempel l.

Dekorative laminater ble fremstilt i henhold til eksempel 1 med den forskjell at det ble benyttet henholdsvis ett, to, tre, seks og ti ark av a-cellulose med harde partikler i henhold til eksempel 3.

Slitasjemotstanden for laminatene som ble oppnådd ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1.

De følgende verdier ble oppnådd:

For ett ark a-cellulose med harde partikler IP= 2 000 omdr. For to ark a-cellulose med harde partikler IP= 6 000 omdr. For tre ark a-cellulose med harde partikler IP= 9 000 omdr. For seks ark a-cellulose med harde partikler IP= 20 000 omdr. For ti ark a-cellulose med harde partikler IP= 40 000 omdr.

Således øker slitasjemotstanden drastisk når antallet ark av a-cellulose med harde partikler økes. Imidlertid ser man at jo høyere antall a-celluloseark som anbringes på hverandre jo mere disig og mere uklar fremstår dekorarket som er plassert under.

Laminatene som ble fremstilt tilfredsstilte meget høye krav til slitasjemotstand men de tilfredsstilte ikke kravene til kvalitet for mønsteret p.g.a. disighet.

Eksempel 6

En rull av transparentpapir av a-cellulose kalandrert til et Becktall på ca. 100/s og med en flatevekt på 40 g/m<2> ble utstyrt med et trykket dekormønster ved hjelp av en såkalt "roterende siktmetode".

En annen slik papirrull ble utstyrt med et trykket dekormønster ved hjelp av fotogravyrtrykking.

De to papirruller med trykte mønstere ble impregnert med en oppløsning av melamin-formaldehydharpiks til et harpiksinnhold på 45 vektprosent beregnet på tørt impregnert papir.

De to ruller med impregnert papir ble så matet kontinuerlig til en oppvarmingsovn hvor oppløsningsmiddelet ble fordampet. På samme tid ble harpiksen delvis herdet til såkalt B-trinn. Vanligvis blir det produkt som oppnås kalt prepreg.

Papirbanene ble kuttet til ark med en egnet lengde. Deretter ble arkene stablet automatisk på toppen av hverandre.

Dekorarkene som ble oppnådd som er blitt trykket med rotasjonssiktmetoden ble så kombinert med naturlig transparente a-celluloseark som inneholdt harde partikler som beskrevet i eksempel 3.

Arkene ble anbragt på hverandre på en slik måte at hvert andre ark var et naturlig a-celluloseark som inneholdt harde partikler og hvert andre ark var dekorark.

Dekorarkene ble plassert på en slik måte at tilsvarende deler av mønsteret i de forskjellige ark ble plassert nøyaktig over hverandre. Således ble det samme mønsteret gjentatt nøyaktig gjennom alle dekorarkene.

De følgende kombinasjoner ble presset på samme måte som i eksempel 1 sammen med tre kjernepapirark som var impregnert med fenol-formaldehydharpiks i bunnen: a) 3 naturlige a-celluloseark med harde partikler og 3 dekorark ble plassert på hverandre, annenhvert av hver type med et a-celluloseark som inneholdt harde partikler på toppen.

b) på samme måte som i punkt a), men med 5 naturlige a-celluloseark med harde partikler og 5 dekorark som er

plassert på hverandre, annenhver gang av hver type med et naturlig a-celluloseark som inneholdt harde partikler på

toppen.

c) på den samme måte som i punkt a), men med 10 naturlige a-celluloseark med harde partikler og 10 dekorark plassert

på hverandre, annenhvert ark av hver type med et naturlig a-celluloseark som inneholdt harde partikler på toppen.

Slitasjemotstanden for de dekorative laminater som ble oppnådd ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1.

De følgende resultater ble oppnådd:

Ved alle disse alternativer ble en betydelig høyere slitasjemotstand oppnådd enn ved tidligere kjente dekorative termoherdende laminat. Imidlertid ga alternativene b) og c) en helt eksepsjonell slitasjemotstand.

Også med hensyn til utseende ble det oppnådd et fullstendig akseptabelt mønster. Det hadde en vakker dyp effekt.

Laminet er meget egnet som gulvmateriale hvor slitasjen er ekstremt høy. Med det ovennevnte mønster innpasset i stabelen av dekorark vil det originale mønsteret bli bibeholdt under hele levetiden til gulvet til tross for at slitasje finner sted på overflaten.

Eksempel 7

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 6 ble gjentatt med den forskjell at det ble benyttet dekorark som var blitt trykket med fotogravyr eller dyptrykk. De samme verdier med hensyn til slitasjemotstand som i eksempel 6 ble oppnådd. Mønstrene ble like fine som de laminatene som var fremstilt i henhold til eksempel 6.

Eksempel 8

En rull av transparent papir av a-cellulose som var kalandrert til et vekttall på ca. 100 sekunder ble utstyrt med et trykket dekormønster ved hjelp av en såkalt rotasjonssiktmetode.

En annen slik papirrull ble utstyrt med et trykket dekormønster ved hjelp av fotogravyrtrykk, dvs. dyptrykk.

De to papirruller ble impregnert med en oppløsning av melamin-formaldehydharpiks til et harpiksinnhold på 45 vektprosent beregnet på tørt impregnert papir.

Umiddelbart etter impregnering, men før tørkingen av melamin-formaldehydharpiksen ble harde aluminiumoksydpartikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 45 nm påført på den øvre side av papiret i en mengde på 3 g/m<2>.

De to ruller av impregnert papir ble så matet kontinuerlig til en oppvarmingsovn hvor oppløsningsmiddelet ble fordampet. På samme tid ble harpiksen delvis herdet til såkalt B-trinn. Vanligvis blir dette produkt betegnet prepreg.

Papirbanene ble kuttet til ark med en egnet lengde. Deretter ble arkene stablet automatisk på hverandre.

Dekorarkene som ble oppnådd og som var blitt trykket med rotasjonssiktmetoden ble så kombinert med naturlige transparente a-celluloseark som inneholdt harde partikler som beskrevet i eksempel 3.

Dekorarkene og de transparente a-celluloseark som inneholdt harde partikler ble laminert på samme måte som i eksempel 1 sammen med tre kjernepapirark helt på bunnen impregnert med fenol-formaldehydharpiks.

De følgende kombinasjoner ble presset:

a) på toppen et naturlig, transparent a-celluloseark som inneholdt harde partikler og under dette ark 3 dekorark

som inneholdt harde partikler. Dekorarkene ble plassert på en slik måte at tilsvarende deler av mønsteret i de forskjellige ark ble plassert nøyaktig over hverandre.

b) det samme som i punkt a), men med 5 dekorark.

c) det samme som i punkt a), men med 10 dekorark.

Slitasjemotstanden for de dekorative laminater som ble oppnådd

ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1.

De følgende verdier ble oppnådd:

Alt i alt var slitasjemotstanden uforandret i sammenligningen med resultatet for de tilsvarende prøver i henhold til eksempel 6 til tross for det faktum at alle untatt ett av de umønstrede naturlige a-celluloseark med harde partikler var blitt utelatt. De andre resultater var også uforandret i sammenligning med eksempel 6.

Ved å utelate så mange naturlige a-celluloseark ble melamin-harpiksen i overflatelaget av laminatet redusert mindre enn 50% i sammenligning med fremgangsmåten i henhold til eksempel 6. Dette resulterer i laminater som ikke er så sprø og tendensen for laminatet til å bli ujevnt (krummet) avtar.

Eksempel 9

Fremgangsmåten ifølge eksempel 8 ble gjentatt med den forskjell at dekorarkene som var blitt trykket med fotogravyrtrykk ble benyttet. Det samme resultatet som i eksempel 8 ble oppnådd i alle henseender.

Eksempel 10

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 8 blir gjentatt med den forskjell at ett underlagsark (U-ark) av ikke-transparent cellulose ble plassert mellom det nederste av dekorarkene og det øverste av de tre kjernepapirark som var impregnert med fenol-formaldehydharpiks.

U-arket var ensfarget med en farge som harmoniserer med dekorarkene.

U-arkene ble impregnert med melamin-formaldehydharpiks og delvis herdet til såkalt B-trinn. Ingen små harde partikler ble anbragt i disse U-ark.

Ved hjelp av U-arket kan den uestetiske mørkebrune farge for kjernearkene bli bortgjemt. Således kan det siste dekorative ark i laminatet bli utsatt for en høyere grad av slitasje før laminatet må skiftes ut.

Slitasjemotstanden for de dekorative laminater som ble oppnådd ble utprøvet på samme måte som i eksempel 1. De følgende verdier ble oppnådd:

De andre resultater var uforandret i sammenligning med eksempel 8.

Eksempel 11

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 10 blir gjentatt med den forskjell at 8 g/m<2> harde aluminiumoksydpartikler ble anbragt på de dekorative ark og det naturlige transparente a-celluloseark istedet for 3 g/m<2>.

De andre resultater var uforandret i sammenligningen med eksempel 10.

Eksempel 12

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 10 ble gjentatt med den forskjell at dekorarkene fra eksempel 8 som var blitt trykket med fotogravyrtrykking ble benyttet. De samme resultater som i eksempel 10 ble oppnådd i alle henseender.

Claims

1. Dekorativt termoherdende laminat med meget høy slitasjemotstand, innbefattende et basislag og minst to mønstrede dekorark av papir impregnert med en termoherdende harpiks og fast forbundet med basislaget, idet papirmaterialet i disse dekorark er transparent, karakterisert ved at minst et av arkene er utstyrt med små, tørre, harde partikler av silisiumoksyd, aluminiumoksyd og/eller silikonkarbid, med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 1-80 nm, fortrinnsvis ca. 5-60 /xm, som er jevnt fordelt over papirflaten, at dekorarkene er utstyrt med samme mønster og plassert på hverandre på en slik måte at motsvarende deler av arkets mønster sammenfaller i hvert fall hovedsakelig, men fortrinnsvis fullstendig med hverandre, idet mønsteret ved slitasje av ett dekorark vil bli gjentatt i det neste dekorark, og at laminatet eventuelt i tillegg innbefatter minst ett umønstret transparent papirark som er impregnert med termoherdende harpiks og fortrinnsvis er plassert som øverste ark i laminatet.

2. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at papirmaterialet for dekorarkene består av a-cellulose.

3. Laminat ifølge krav 2, karakterisert ved at papirarkene er kalandrert eller preparert på annen måte for å gjøre trykking mulig.

4. Laminat ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at umønstrede, transparente papirark er plassert mellom de mønstrede, transparente dekorark av papir.

5. Laminat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at små, tørre partikler er anbragt på den termoherdende harpiks.

6. Laminat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at dekorlagene er anordnet på en sponplate eller fiberplate.

7. Laminat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at dekorlagene er anordnet på ett eller flere papirark, som er impregnert med termoherdende harpiks, hvilke ark er blitt bundet til hverandre og med de transparente papirark ved herding under varme og trykk.