NO173253B - Forband mellom to forskalingsplater og med forsalingslaaser paa minst to spennsteder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et forband mellom to forskalingsplater og med forskalingslåser på minst to spennsteder, som angitt i innledningen til det selvstendige patentkrav.

Som eksempel på teknikkens stand skal det vises til det tyske patentskrift nr. 27 59 966.

Elementforskalinger eller ferdigforskalinger kan man dele opp i lettere og tyngre forskalinger. De lettere forskalinger benyttes som oftest for vanlig husbygging, med støping opptil høyder på 300 cm. Vanlige boligrom har en høyde rundt 200 cm, slik at faktisk 300 cm forskalingshøyde representerer et unntak. De tyngre industri- og konstruksjonsforskalinger, som naturligvis også kan benyttes for lavere høyder, går ofte opp til 10 m, i samsvar med at industribygg og større betongkon-struksjoner har slike store høyder.

Forskalinger som benyttes for bolighus er vanligvis lettere enn de nevnte industri- og konstruksjonsforskalinger. Den førstnevnte type har en vekt på rundt ca. 40 kg/cm2 , mens de sistnevnte ligger over denne gjennomsnittsvekt. Vektfor-skjellene skyldes at i førstnevnte tilfelle vil profilrammene og tverrbjelkene være mindre stive samtidig som forskalingsplatene er tynnere. Man ser forskjellene også når det gjelder størrelse og vekt for forskalingslåsene. En forskalingslås for en vanlig boligforskaling veier rundt 1 kg, mens en forskalingslås for industri- og konstruksjonsforskalinger har en vekt rundt 3 kg.

Forskalingslåsene er støpte deler eller er sveiset sammen av stålplater. Profilrammene er i form av lukkede hulprofiler. Det kan her dreie seg om strengpresset aluminium eller mer ofte kaldvalsede stålprofiler.

For slike forskalinger er det et kvalitetskriterium hvilket forskalingstrykk de kan tåle. Det er i praksis bare betong som forskales, og fersk betong utøver det man kaller for forskalingstrykket. DIN 18 216 inneholder anvisninger med hensyn til forskalingstrykket i avhengighet av betong-konsistens og støpehastighet.

I DIN 81 202 gis det planhetstoleranser for veggflater. Ingen forskaling kan gi absolutt plane vegger. Forskalingen vil i samsvar med det med høyden økende trykk ha en tendens til utbuling nedentil. Forskalingsfabrikantene forsøker naturligvis å levere forskalinger som mest mulig ligger i den høyeste nøyaktighetsgruppe, uten at man derved gir avkall på viktige forutsetninger, såsom fleksibilitet, vekt, enkel oppbygging osv.

Utbøyningene er relatert til avstanden mellom anvendte målepunkter. Ligger målepunktene en meter fra hverandre, så tillates en ujevnhet eller et avvik på maksimalt 3 mm når forskalingen skal tilfredsstille de høyeste krav.

Hittil har man regnet med at maksimalbelastningene på industri- og konstruksjonsforskalinger ligger på 40-80 kgN/m2 . Man har antatt at den høyest mulige belastning er avhengig av antall forankringssteder, forankringsstagenes diameter såvel som materialkvaliteten i forankringsstagene. Man har også antatt at eksempelvis den såkalte "Dywidag-Stab" med materialkvaliteten St 90/110 og 15 mm diameter kan oppta en last på 91 kgN ved en sikkerhetsfaktor på 1,75. Et slikt stag kan ta et forskalingstrykk på 60 kgN/m<2> under forutsetning av at den utstøpte flate er 1,52 m2 . Er støpeflaten 2,27 m2 , så regner man med 40 kgN/m2 .

Man har også gått ut fra at støpehastigheten må rette seg etter slike parametre. Diskusjon i denne forbindelse finner man eksempelvis i "die Allgemeine Bauzeitung" av 20.9.85.

Ferdigforskaling, også elementforskaling, består av forskalingsplater som passer inn i ulike bredde- og lengdemønstre. Det forefinnes således meget brede elementer såvel som meget smale elementer. Man kjenner også høye elementer og lave elementer. Av mange årsaker må profIlrammene for samtlige av disse forskalingsplater være fremstilt av samme utgangsprofil, uavhengig av om elementet hører til den minste eller største type. Også tverrbjelkene må fremstilles av samme utgangsprofil, uavhengig av elementstørrelsen. Tverrbjelkene må også ha samme mønstertilpassing, dvs. at man for mindre elementer eksempelvis ikke kan velge bare å anvende hver tredje tverrbjelke.

Dette betyr at toleransene vil være dårligst for de største elementer.

Ved støpingen trykkpåvirkes forskalingsplatene. Plasseringen av forankringsstedene medfører at to ved siden av hverandre liggende rammeben i hosliggende profilrammer vil ha en tendens til å danne en innbyrdes kilespalt mot betongen, eller sågar åpne seg helt.

En helt annen påkjenning på en sammensatt forskalingsstruk-tur, eksempelvis bestående av ti forskalingsplater, har man når en slik større enhet henger i et krantau. Vind, fast-haking eller svingningskrefter kan medføre at forskalingsplatene belastes fra baksiden. Da får man en nøyaktig motsatt tendens, nemlig til at det vil kunne danne seg en kileformet spalt mot utsiden, eller en reelle åpning. Skjer dette gjen-tatte ganger, så vil forskalingslåsene kunne løsne og miste sitt grep, og man kan da oppleve at for skal ingsenheten helt eller delvist faller ned. Dette representerer naturligvis et klart faremoment på en arbeidsplass.

Forskalingen utsettes også for andre belastninger, eksempelvis når det anvendes vibratorer som senkes ned i betongen. Riktignok forutsettes det at vibratorene ikke skal få direkte kontakt med forskalingen, men dette lar seg ikke alltid hindre, idet eksempelvis vibratoren lett kan gli ut av stilling.

Dessuten anvendes det også utvendige vibratorer, som festes til forskalingen og arbeider med høyfrekvens. Dette er også en belastning som man må ta hensyn til.

Dessuten skal naturligvis forskalingsplatene flukte innbyrdes. Er toleransen for innrettings- eller fluktfeil oppbrukt, så har man ikke lenger noen feilreserve med hensyn til utbøyninger.

Utbøyningen av forskalingsplaten bestemmes forøvrig ikke av hvorvidt platekanten er mer eller mindre godt innpasset i profilrammene. Forskalingsplaten avstøttes på sin bakside av tverrbjelkene, og når tverrbjelkene bøyer seg vil de utøve et torsjonsmoment på de rammeben hvormed de er fast forbundne (eksempelvis sveiseforbundet).

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forskaling hvor man med minimale endringer kan oppnå mulighet for å arbeide med sprangvist høyere betongtrykk, slik at man kan forskale vesentlig høyere enn hittil vanlig ved høyere betongfyllehastigheter. Forskalingen skal være slik at man ikke behøver spesiell opplæring for personellet, og det skal heller ikke være nødvendig i merkbar grad å forsterke eller avstive forskalingsplatene, strekkankerne, forskalingslåser eller lignende. Det tilstrebes en teknisk løsning som kan anvendes såvel ved stålforskalinger som ved aluminiumforskalinger. Ålt tilleggsutstyr skal kunne anvendes som tidligere. Det er også et ønskemål at man helst ikke skal endre noe på selve forskalingsplatene.

Det er også en hensikt å muliggjøre en taktplanlegging som medfører at man ved avslutningen av en arbeidsdag kan støpe helt til slutt, slik at herdetiden forskyves til utenfor arbeidstiden. Enhver arbeidsformann er kjent med at de anvendte arbeidstimer for betonginnføringen i gjennomsnitt ligger høyere om formiddagen enn om ettermiddagen, når det går mot kvelden. Man har funnet at støpehastigheten bør ligge på minst 3 m/time. Det bør være mulig å kunne arbeide med betongtrykk på mellom 50 og 95 kN/m2 , også i de tilfeller hvor man støper slik at ifølge DIN 18 202 den maksimale utbøyning bare er 3 mm ved en avstand mellom målepunktene på 1 m.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en forskaling som angitt i det selvstendige krav, med de der spesielt frem-hevede karakteristiske trekk.

Konstruktivt betyr dette at de fremspring som forefinnes eksempelvis i den såkalte "Mammut"-forskaling som leveres av firma Meva, bare skal gjøres noen brøkdeler av en millimeter og opptil noen millimeter høyere, og at man overvåker dette mål som et toleransemål ved tilveiebringelsen av forskalingslåsene. De tidligere fremspring har bare en styreoppgave og tjener til forsterkning av klørne i rotområdet.

Det vil altså ikke være tilstrekkelig at hjørneflåtene bare har anlegg eller ligger an med en for liten kraft. Som følge av materialegenskapene og som følge av de av de relativt lange tverrbjelker betingede hevarmsforhold ville man da raskt overstige planhetstoleransene eksempelvis på 3 mm.

Med de trekk som er angitt i krav 2 oppnår man at disse første områder heller ikke kan vike unna når man drar kilen for sterkt til, med eller uten vilje.

Med dimensjoneringen som angitt i krav 3 kan man lettest realisere forbandet og dimensjonere byggedelene.

Ved trekkene i krav 4 kommer man nært det tredje område, noe som er hevarm- og kreftemessig gunstig, slik at dette kan ta en betydelig del av kraften. Til tross for dette vil man - i motsetning til forholdene i det første område - bibeholde elastisiteten.

En dimensjonering som angitt i krav 5 har vist seg særlig gunstig ved de innenfor teknikken anvendte dimensjoner og materialer, uavhengig av om man eksempelvis for andre formål har utformet ekstra sikker.

Rammeben som angitt i krav 6 er i og for seg kjent og kan fortsatt anvendes uten endringer.

Ifølge krav 7 oppnår man at sveiseanlegget og sveisesømmens stilling ikke behøver endres. Sveisesømmen vil også være i stand til å kunne oppta de sprangvis økende stukekrefter.

En dimensjonering ifølge krav 8 vil medføre en mulighet for omtrentlig dobling av forskalingstrykket som en industri- og konstruksjonsforskaling kan tåle, når utbøyningen ikke skal være mer enn 3 mm målt mellom målepunkter som ligger i en avstand på 1 m fra hverandre.

En dimensjonering som angitt i krav 9 vil være tilstrekkelig for den såkalte mammut-forskaling fra firma Meva, Haiterbach, såvel som sammen med denne anvendte forskalinger, såsom Framax-rammeforskaling fra firma Doka, Miinchen, Manto-forskalingen fra Htinnebeck, Ratingen, topp-forskalingen til firmaet Noe, Sussen, osv.

Med de trekk som er angitt i krav 10 oppnår man en enda finere bestemmelse av den nødvendige kraft.

Med trekkene i krav 11 kan man komme ned på et minimum av spennsteder (to spennsteder vil være tilstrekkelig), uten at f.eks. utbøyningen vokser ut over 3 mm (1 m målepunktav-stand). Et slikt lavt antall forskalingslåser er særlig mulig når forskalingslåsen anordnes direkte over eller under tverrbjelkene.

Ved de trekk som er angitt i krav 12 oppnår man verdier for bolighusforskalinger hvormed man bare forskaler i de for bolighus nødvendige høyder. Slike forskalinger er også lettere og profilrammen og tverrbjelkene er også merkbart svakere.

Trekkene i kravene 13,14 gir en bedre bestemmelse av kraften. Naturligvis er høyere krefter uskadelige, fordi - som for industri- og konstruksjonsforskalinger - rammeben og forskalingslåser uten videre vil kunne tåle høyere krefter.

Krav 15 gir anvisning på med hvor få spennsteder man kan greie seg, også her er det gunstig å anbringe forskalingslåsene nærmest mulig inntil tverrbjelkene.

Krav 16 gir de tilsvarende tall for aluminiumforskalinger. Slike finnes både for bolighus-forskaling såvel som for industri- og konstruksjonsforskaling. Det er her nødvendig med flere forskalingslåser, fordi under forutsetning av samme profiltverrsnitt rammebenene lettere vil kunne vris, samtidig som de ubetinget av samme materiale bestående tverrbjelker lettere vil kunne gi etter.

Med trekkene i krav 17 vil man beherske også store forskal-ingshøyder.

Krav 18 angir at fremspringene ikke ubetinget må være anordnet bare ved klørnes rotpartier. Anbringer man fremspringene på stålprofilen i et rammeben, så ville dette i det minste bety en ytterligere valsesats. Ved aluminiumprofiler derimot er utformingen enklere, fordi det under en streng-pressing er likegyldig om det forefinnes en avsats mer eller mindre. Anbringes fremspringene på rammebenet, så må man ta hensyn til at det derved oppstår et ytterligere hjørne hvor betong kan sette seg fast til tross for rengjøring.

Trekkene i krav 19 forenkler fremstilling, lagerhold, anvendelse av tilleggsutstyr, samt beregningen, og det er likegyldig hva slags forskalingsplate som anvendes ved siden av hverandre.

Tilsvarende gjelder for de trekk som er fremhevet i krav 20.

Ifølge krav 21 kan man fortsatt anvende de vanlige forskalingsplater, og det er bare nødvendig med minimale endringer for forskalingslåsene.

Tilsvarende gjelder for trekkene i krav 22.

Med trekkene i krav 23 kan man spare material og vekt for bestemte forskalinger, som ikke behøver å tilfredsstille de høyeste krav. Til tross for dette vil man kunne oppnå en god krefteoverføring fra tverrbjelkene og over i rammebenene.

Trekkene i krav 24 gir optimal overføring av krefter fra tverrbjelkene til de vertikale rammeben.

Trekkene i krav 25 vil gi en særlig stiv og pålitelig krefteoverføring fra tverrbjelkene og til rammebenene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en forskaling, bestående av et forband av

flere forskalingsplater, sett fra utsiden,

fig. 2 viser et horisontalt snitt etter linjen 2-2 i

fig.l, i målestokk 1:1,

fig. 3 viser et riss ifølge pilen i fig. 2,

fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom et aluminium-rammeben, og

fig. 5 viser et skjematisk tverrsnitt som i fig. 2, for klargjøring av den virkning som oppnås med oppf innelsen.

I fig. 1 er det vist et forband 11 for en forskalingshøyde på 300 cm + 120 cm = 420 cm. Den maksimale for skal ingshøyde er altså 420 cm. I det nedre område er det til venstre benyttet forskalingsplater 12 med en bredde på 250 cm. Disse har en profilramme 13 og et loddrett midtre steg 14. I feltene mellom profilrammens vertikale rammeben og det sentrale steg 14 går det horisontale tverrbjelker 16 i like innbyrdes avstander. I de vertikale rammeben i profilrammen 13 og i det sentrale steg 14 er det utsparinger 17 og 18 for forskalings-ankernes strekkstag. De hosliggende, vertikale rammeben i profilrammene 13 er forbundne ved hjelp av forskalingslåser 19. Her er det anvendt tre låser. Mot høyre fortsetter forbandet 11 med plater 21. Disse har likeledes profilrammer

22. Profilrammene 13 og 22 er fremstilt av det samme materiale og med samme tverrsnitt. Profilrammene 22 er forbundne med hverandre og med de tilgrensende profilrammer 13 ved hjelp av forskalingslåser 19. Samtlige låser 19 er i prinsippet gitt samme utforming. Også i feltene med platene 21 er det anordnet tre låser i høyden. Også platene 21 har, i samme høyde som i platene 12, tilsvarende utsparinger 17 og 18. Platene 21 har en bredde på 125 cm. Platene 12 er fremkommet med utgangspunkt i platene 21, derved at to hosliggende vertikale rammeben ikke er forbundne med hverande med låser. Derimot er de sveiset sammen, slik at det frem-kommer et element som har dobbelt så stor bredde og flate. Også i platene 21 går tverrbjelkene 16 horisontalt og i flukt med tverrbjelkene 16 i platene 12. Til høyre fortsetter forbandet 11 med en plate 23. Denne har bare en bredde på 90 cm, men en høyde på 300 cm. Da den, bortsett fra bredden, har den samme utforming som de foran beskrevne forskalingsplater, skal den her ikke beskrives nærmere. Helt til høyre er det så en forskalingsplate 24 med en bredde på 45 cm. Heller ikke den krever noen nærmere forklaring.

Høyden på 300 cm er øket ved at det på toppen er lagt flere plater 21. Disse horisontalt lagte eller liggende plater svarer til de foran beskrevne plater 21. Man ser også at de er sammenholdt innbyrdes ved hjelp av låser 19 og forøvrig er sammenholdt med de resterende plater i forbandet. Da de øvre plater 21 ligger, går deres tverrbjelker 16 vertikalt. Som følge av den mindre høyde på 120 cm benyttes det her bare to låser 19 i høyden. Til høyre følger ytterligere plater 26,27 og 28. Disse har en bredde svarende til den derunder anordnede plate 21,23 og 24, men har en høyde på 120 cm og horisontalt forløpende tverrbjelker 16. Sammenkoplingen og anordningen av de nødvendige utsparinger fremgår av tegn-ingen .

Det er klart at betongtrykket er størst nede i forbandet 11. Det lar seg ikke gjøre å forebygge utbulinger nedentil ved å benytte sterkere profilrammer 13 eller flere tverrbjelker. Da vil man nemlig ødelegge systemets fleksibilitet, fordi man måtte regne med "nedre" og "øvre" elementer eller plater. Forskalingsplatene må for oppnåelse av et fleksibelt system være slik at man kan anvende dem overalt i forskalingen. Fig. 2 og 3 viser f orskalingsplater 29 med en innerside 31 vendt mot den betongen som skal fylles i forskalingen. Fra baksiden eller utsiden avstøttes forskalingsplatene 29 av tverrbjelker 16. Disse er av stål og har hattprofil. De er skrudd fast til platene 29 ved hjelp av skruer 30 fra utsiden. To rammeben 32,33 har speilbilledlike tverrsnitt og er av stål. Fig. 2 viser tverrsnittet i målestokk 1:1. Rammebenene 32,33 har en form og egenskaper som kjent i fra stålbjelker. I de smale platene 24 påkjennes tverrbjelkene 16 knapt på bøying, og her er det derfor rammebenene 32,33 som opptar mesteparten av forskalingstrykket. I forskalingsplatene 23 påvirkes tverrbjelkene 16 i betydelig større grad av bøyekrefter, og i forskalingsplatene 21 påkjennes tverrbjelkene 16 maksimalt på bøyning og de har derfor en tendens til å vri rammenbenene 32,33.

I fig. 2 er tverrbjelkene 16 stumpsveiset til rammebenene 32,33 ved hjelp av sveisesømmer 35. Rammebenene 32,33 har et respektivt første benavsnitt 34 med en ytre tverrflate 36. I dette første benavsnitt 34 er det en stumpsveis 40. På den ytre tverrflaten 36 er sveisesømmen fjernet, slik at de ytre tverrflater 36 flukter nøyaktig med hverandre. Mot midten går benpartiet over i et andre benparti 37. Dette parti går over i en kjent nese 38, som på utsiden av forskalingsplaten 29 fortsetter som et tredje benparti 39. Det dannes der et kne 41 mot forskalingsplaten 29. Deretter følger et fjerde benparti 42. I dette benparti er det utformet en fordypning eller en sikke 43. Fordypningene eller innpresningene 43 i de to rammeben 32,33 ligger nøyaktig overfor hverandre, fordi profilene er like. Hver inntrykning 43 har en skråflanke 44 mot det første benparti 34. I fordypningens bunn 45 går skråflanken over i en motsatt rettet skråflanke 46. Hvert av de fjerde benpartier 42 har en ytre hjørneflate 47, som danner en overgang til det første benparti 34. I snittet i fig. 2 forløper den ytre tverrflaten 48 på tverrbjelken 16 noe over den ytre tverrflaten 36, tilstrekkelig til at den derimellom forløpende sveisesøm ikke rager ut.

En forskalingslås 49 er av temper-støpegods med en tillatt spenning <Jtill. på 800 kP (a-strekk + a-trykk). Minst 500 kP er nødvendig. Låsen har to klør 51,52 som ved sine øvre, indre ender har et respektivt innoverrettet fremspring 53,54. Fremspringene har respektive skråflater 56,57, tilordnet skråflåtene 44,46, men skråflåtene behøver ikke nødvendigvis ha samme vinkel. Er vinklene forskjellige så vil det innbyrdes anlegg i hjørneområdene 58,59 være mer lik en linje-kontakt enn en flatekontakt. Hjørneområdet 58,59 befinner seg utenfor bunnen 45. Fremspringet 53,54 har også en avstand i fra skråflankene 46 i de to fordypningene 43.

Nedentil (på tegningsfigur 2) går fremspringene 53,54 over i en innerflate 61,62. Denne har en tydelig avstand i fra det fjerde benparti 42. I området ved de ytre hjørner 47 har hver klo 51,52 et fremspring 63,64 som med sin respektive ytter-flate 66,67 ligger an mot den respektive ytterhjørneflate 47,48. For at man her skal ha definerte anleggsforhold og forholdene ikke skal bestemmes av betongsmuss eller lignende, følger det en hulkil 68,69 etter de respektive ytterflater 66,67.

Også hjørneområdene 58,59 ligger an med en kraft på 30 kN, når dette er den kraft som virker på ytterflåtene 66,67.

Forskalingslåsen 49 har et åk 71, bestående av et steg 72 som går parallelt med de første benpartier 34 og frem til området ved kloen 51. Steget har en anleggsf late 63 for den ytre tverrflate 36 og har også et firkantet hull for en kile 74. Steget 72 har styring i en rettvinklet flat føring 76 i det steg 77 som er utformet i ett med kloen 51. Steget 77 har i den i fig. 2 oppadvendende flate en anleggsf late 78 for anlegg mot den ytre tverrflate 36 på rammebenet 32 samt mot rammebenet 33. I steget 77 er det såvel i dets øvre vegg 71 som i dets nedre vegg 82 utttatt firkanthull 83 for kilen 48. For tiltrekking behøver man bare en vanlig forskalingshammer. En slik hammer har vanligvis en vekt på 1 kg og noe mindre. Ved tiltrekkingen slår man mot hodet 84. Derved tilveie-bringes de krefter som er antydet med pilene 86,87. Pilen 86 viser den innledede kraft på dette sted, og pilen 87 viser reaksj onskraften.

Alt som foran er sagt om utførelsen i fig. 2 og 3, vedrører kjente trekk, med unntak av utformingen av fremspringene 63,64. Disse er utført med en slik høyde eller tykkelse i retning mot symmetriplanet 79 at de på en pålitelig måte og med den nødvendige kraft får anlegg mot rammebenene, samtidig som klørnes 51,52 endekanter 58,59 ikke går til anlegg mot bunnen 45 i de respektive fordypninger.

Tenker man seg den i fig. 2 til høyre viste forskalingsplate 29 fastholdt mens den venstre forskalingsplate 29 beveges med urviseren, om en svingeakse som ligger i symmetriplanet 79, loddrett på tegningsplanet i fig. 2 og omtrentlig i området ved nesene 38, så vil man forstå at fremspringene 63,64 vil hindre en slik svingebevegelse. Det vil si at de nevnte andre benpartier 37 ikke kan bevege seg fra hverandre for dannelse av en kilef ormet, i fig. 2 nedover åpen spalte. En slik belastning vil oppstå når et forband eksempelvis henger i en kran og pendler.

Når et betongtrykk skal opptas, så vil kraften mot forskalingsplatene 29 komme fra den andre siden, nemlig ovenfra i fig. 2. Tverrbjelkene 16 har en tendens til å bøye seg nedover og de nevnte andre benpartier 37 vil da prøve å fjerne seg fra hverandre på en slik måte at det dannes en i fig. 2 oppoverrettet åpen kilespalte. Oppfinnelsen tar spesielt sikte på å hindre dette, og hvordan det oppnås skal forklares under henvisning til fig. 5.

Figuren i fig. 5 er forsåvidt forenklet og noe overdrevet, for å lette forståelsen av prinsippet. Rammebenene 32,33 og låsen 19 er altså bare vist rent skjematisk. Med fullt opptrukne linjer er normaltilstanden (fig. 2) vist. Under betongbelastning vil konstruksjonen få en tendens til å innta den med strekpunkterte linjer viste stilling. Man ser at denne stilling bare er mulig dersom åket 71 kan forkorte seg. Avstanden mellom punktene 88,89 er som vist kortere enn mellom punktene 91,92. Har man imidlertid en fastholding som antydet med pilene 87 i fig. 2, så kan konstruksjonen ikke innta den med strekpunktert linje i fig. 5 viste tilstand, og rammebenene 32,33 forblir altså i den med fullt opptrukne linjer viste tilstand. Ytterflatene 66,67 vil ligge med friksjon og en foran nærmere beskrevet kraft mot hjørneflat-ene 47. Så lenge disse betingelser er oppfylt, oppnår man den tilstrebede virkning. Er flaten av stål, så vil man eksempelvis ha et heftfriksjonstall som omtrent er lik glidefrik-sjonstallet på 0,20. For aluminium/stål har man full kontroll med forholdene.

Fig. 4 viser et snitt av et strengepresset rammeben i målestokk 1:1. Materialet er Al Mg Si 0,5 F25. Det første benparti 34 har en tykkelse på 4 mm, i samsvar med den kraftpåkjenning som forventes. I området ved det første benparti 34 må profilen være kvasistiv i tverretningen. I området ved skråflanken 44 må imidlertid det fjerde benparti 42 kunne gi etter noe i retning innover. Som følge av elastisitetsmodulen, som her vil være lavere enn for stål, er det anordnet en tverrvegg 93 over mot det andre benparti 37. Denne tverrvegg kan unnvike på samme måte som en bladfjær, uten varig deformering.

Oppfinnelsen kan også anvendes med profilramme 13 eksempelvis av glassfiberarmert plast. Profilrammene 13 kan også være av oppskummet plast eller et skummateriale, idet man da istedenfor de enkelte benpartier 34,37,39,42 har områder hvor omrissene ikke kan være så nøyaktig definert som i utfør-elseseksemplene, men allikevel gir samme virkning.

Claims (27)

1. Forband mellom to forskalingsplater (29) og med forskalingslåser (19) på minst to spennsteder, med en respektiv forskalingsplate-profilramme (13), med flere stive tverrbjelker (16), som er innbyrdes parallelle, har omtrentlig samme innbyrdes avstand og med sine ender er stivt forbundne med to innbyrdes parallelle rammeben (32,33) i profilrammen (13), med en respektiv forskalingsplate (29), som ligger på innsiden av tverrbjelkene (16) og avstøttes av disse, med en omløpende inn mot elementet rettet første skråflanke (44) i hver profilrammes rammeben (32,33), hvilken skråflanke (44) ligger nærmere forskalingsplaten (29) enn den ytre tverrflate (36) på rammebenet (32,33), har stigning utover og målt fra den ytre tverrflate (36) overalt har den samme avstand, med fire benpartier (34,37,39,42) i hvert rammeben (32,33), idet det første benparti (34) har den nevnte tverrflate (36), det andre benparti (37) har en ytre anleggsf late som i det minste går delvis loddrett på forskalingsplaten (29) og eventuelt ligger an mot en anleggsflate på den hosliggende forskalingsplate (29), det tredje benparti (39) strekker seg bak forskalingsplaten (29) og parallelt med denne, og det fjerde benparti (42) inneholder den nevnte første skråflanke (44) og er anordnet i en avstand fra det nevnte andre benparti (37), idet de første benpartier (34) flukter med hverandre og de første (34) og fjerde (42) benpartier danner respektive hjørner (47) med en ytre hjørneflate i det fjerde benparti (42), og rammebenene (32,33) i området ved skråflanken (46) er elastisk komprimerbart loddrett på det fjerde benparti (42), med to klør (51,52) og en kilemekanisme (74) for hver forskalingslås (49), idet det på de mot hverandre rettede områder på klørne (51,52) er anordnet respektive første fremspring (53,54) med andre skråflanker (56,57), som samvirker med de nevnte første skråflanker (44) og trykker de hosliggende rammeben (32,33) sammen såvel som mot åket (71) i forskalingslåsen (49), med en plan anleggsf late (78) på innsiden av åket (71), hvorimot rammebenene (32,33) i det minste med delområder ligger an med sine ytre tverrf later (36), og med andre fremspring (63,64) i de mot hverandre rettede områder ved klørnes (51,52) rotområder, i høyde med hjørneflåtene (47), idet disse andre fremspringene (63,64) er kortere enn lengden av klørne (51,52), og det mellom-disse fremspringene (63,64) og de nevnte andre skråflanker (56,57) er frie rom, karakterisert ved at de nevnte andre fremspring (63,64) er slik tildannet at når forskalingslåsene (49) er slått på plass, så vil disse fremspring (63,64) alltid ligge an mot hjørneflåtene (47) med en kraft som er større enn den åpningskraft som kan oppstå ved bruk av forskalingen, og at de nevnte første fremspring (53,54) med de andre skråflanker (56,57) ikke vil innta sine mulige respektive endestillinger relativt den samvirkende første skråflanke (44) i det respektive fjerde benparti (42) selv etter at krefter med hammerslag mot kilemekanismen (74) er tilveie-bragt, men før en varig deformering av de første benpartier (34) og de fjerde benpartier (42).

2. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at de første benpartier (34) er ikke-komprimerbare.

3. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at de første benpartier (34) ved hjørnef låtene (47) har en bestemt første lysåpningsavstand, at de nevnte andre fremspringene (63,64) i normalstillingen har en andre lysåpningsavstand som er lik den førstnevnte lysåpningsavstand, at de andre skråflanker (56,57) ved en forhåndenværende andre lysåpningsavstand har en tredje lysåpningsavstand, og ved at da de nevnte andre skråflanker (56,57) inntar sine normal-stillinger relativt de første skråflanker (44).

4. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at de andre skråflanker (56,57) har en avstand fra de første benpartier (34) som er større enn halve bredden til de fjerde benpartier (42).

5. Forband ifølge krav 4,karakterisert ved at avstanden ligger mellom ca. 2/3 og 3/4.

6. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at rammebenene (18) er av koldvalset stål og har lukket profil.

7. Forband ifølge krav 1 og 6, karakterisert ved at de nevnte første benpartier (34) består av to stumpsveisede (40) delpartier.

8. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at ved store flateforskalinger med en forskalingsplatedimensjon-ering på fra minst 250 cm høyde x minst 75 cm bredde er den kraft som virker mot hjørneflåtene (47) på mellom 15 og 50 kN ved anvendelse av to til tre over høyden anordnede forskalingslåser (19).

9. Forband ifølge krav 8,karakterisert ved at den nevnte kraft utgjør 30 ±25$ kN.

10. Forband ifølge krav 9,karakterisert ved at den nevnte kraft utgjør 30 ±10% kN.

11. Forband ifølge krav 8,karakterisert ved at det over høyden er to til tre spennsteder.

12. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at ved bolig-forskalinger med en forskalingsflatedimensjon på fra 250 cm høyde x minst 75 cm bredde er kraften mot hjørnef låtene (47) på mellom 7 og 25 kN ved to til tre forskalingslåser (19) over 250 cm.

13. Forband ifølge krav 12, karakterisert ved at den nevnte kraft utgjør 15 ± 25% kN.

14. Forband ifølge krav 13, karakterisert ved at den nevnte kraft utgjør 15 ± 10% kN.

15. Forband ifølge krav 12, karakterisert ved at det er to til tre spennsteder.

16. Forband ifølge krav 8,karakterisert ved at ved rammeben (18) av aluminium er det anordnet mer enn tre forskalingslåser (19).

17. Forband ifølge krav 16, karakterisert ved at det er minst fire forskalingslåser (19).

18. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at de nevnte andre fremspring (63,64) er anordnet ved hjørne-flåtene (47).

19. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at rammebenene (18) for forskalingsplatene (29) har samme tverrsnitt og er av det samme materiale.

20. Forband ifølge krav 1,karakterisert ved at det er anordnet tverrbjelker (16) for forskalingsplatene (29), med samme tverrsnitt og av samme materiale.

21. Forband ifølge krav 19 og 20, karakterisert ved at rammebenene (18) er utformet som i og for seg kjente rammeben.

22. Forband ifølge krav 20, karakterisert ved at tverrbjelkene (16) er utformet som i og for seg kjente tverrbjelker.

23. Forband ifølge krav 22, karakterisert ved at tverrbjelkene (16) er i det minste halvparten så tykke som det nevnte fjerde benparti (42).

24. Forband ifølge krav 23, karakterisert ved at tverrbjelkene (16) har en tykkelse svarende til 90-100% av profilbredden til det nevnte fjerde benparti (42).

25. Forband ifølge krav 22, karakterisert ved at tverrbjelkene (16) er sammensveiset med det nevnte fjerde benparti (42) ved den respektive ende.

26. Forband ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at lysåpningsavstanden mellom de nevnte andre fremspring (63,64) svarer til lysåpningsavstanden mellom to ved siden av hverandre liggende første benpartier (34).

27. Forband ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er like mange forskalingslåser (19) som antall tverrbjelker (16), og at dette tall ikke underskrides med mer enn 15%.