NO173083B - Innretning for kombinasjonsspill - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for kombinasjonsspill, for enkelhets skyld kalt et spill, og det dreier seg særlig om et spill bygget opp som et sammensatt kulelegeme som er oppdelt i breddesirkel- og meridiansnittplan og som har en rekke skyvedeler i inngrep med tilpassede og spesielt utformede holde- og forbindelseselementer, idet skyvedelene er innrettet for å kunne innta bestemte stillinger i forhold til hverandre på kulelegemets overflate og langs de enkelte parallelle breddesirkler, her også kalt parallellsirkler, såvel som langs de enkelte meridiansirkler, og skyvedelene er følgelig forskyvbare på kulens overflate.

Fra WO 81/01636 er kjent et slikt kombinasjonsspill som bygger på kuleformen og likeledes er oppdelt i en rekke skyvedeler som kan skyves langs kulens bredde- og meridiansirkler. Skyvedelene kan på den ene side forskyves i forhold til en fiktiv rotasjonsakse langs breddesirkler over hele kuleoverflaten og på den annen side kan de skyvedeler som ligger i et øvre eller nedre område dreies i forhold til hverandre ved at de skyvedeler som ikke skal forskyves holdes fast langs kulens meridiansirkel, slik at det oppnås en ønsket spillekombinasjon, idet skyvedelene er koblet til hverandre i samsvar med en gitt såkalt funksjonsinnretning for begrenset bevegelse. Denne funksjonsinnretning er konstruktivt temmelig komplisert, ved at den er bygget opp av bære-, forbindelses-, sprede- og holdeelementer i det indre av kulen.

Videre er fra DE 3 206 561 kjent et kombinasjonsspill med et spillelegeme med kompakt form og som er bygget opp av en innerkule og et kuleskall. Kuleskallet er oppdelt i enkelte deler og har på yttersiden føringer med en bestemt fordeling. Utenpå kuleskallet ligger dreieelementer med inn-overragende føringsknaster som passer inn i føringene. De enkelte deler på kombinasjonsspillets kuleskall kan beveges langs to vertikale akser ved hjelp av føringene i innerkulen, og dreieelementene kan forskyves i horisontalplan i forhold til kuleskallet.

Fra SU-A-1 227 225 kjennes et annet kuleformet kombinasjonsspill hvis kuleoverflate er oppdelt i en rekke trian-gulære legemer som er holdt på plass med holdere på et innen-forliggende kulelegeme.

Disse to siste patentskrifter gjelder altså ikke kombinasjonsspill hvor de enkelte skyvedeler på overflaten av kulen kan beveges både meridionalt og longitudinalt.

Oppgaven til den foreliggende oppfinnelse består i å skaffe til veie et kombinasjonsspill av tilsvarende type, som er bygget opp funksjonssikkert og rommer et nær ubegrenset antall kombinasjons- og forskyvningsmuligheter.

I samsvar med oppfinnelsen er denne oppgave løst ved at det er skaffet til veie en innretning for kombinasjonsspill av den type som fremgår av det etterfølgende krav 1 og som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av dette kravs karakteri-serende del.

Ytterligere fordeler og særegenheter ved oppfinnelsen vil fremgå av de underordnede etterfølgende krav, og oppfinnelsen vil bedre forstås ut fra den etterfølgende beskrivelse av hensiktsmessige utførelsesformer, idet beskrivelsen støtter seg til de vedføyede illustrasjoner.

Fig. 1 viser skjematisk en kuleformet innretning for kombinasjonsspill sett forfra, fig. 2 viser dette spill sett ovenfra, fig. 3 viser samme spill i nærmere detalj, nå delvis gjennomskåret, fig. 4 viser samme spill delvis gjennomskåret, sett ovenfra, fig. 5 viser i et snitt som er tatt langs linjen A - A på fig. 3 en første detalj i et slikt kombinasjonsspill, fig. 6 viser i større målestokk kombinasjonsspillet sett fra et plan som tilsvarer snittlinjen B - B på fig. 4, fig. 7 viser i stor målestokk et snitt tilsvarende linjen C - C på fig. 6, fig. 8 - 10 viser i grunn- og oppriss såvel som i snitt i samsvar med linjen D - D på fig. 8 et forbindelseselement eller mellomstykke i kombinasjonsspillet, fig. li - 12 viser i grunnriss hhv. snitt en indre del av spillet, vist i samsvar med snittlinjen E - E på fig. 11, fig. 13 viser fra pilens F retning på fig. 11 en detalj av den der viste indre del på denne figur, fig. 14 - 15 viser i grunnriss hhv. oppriss kombinasjonsspillets indre kulelegeme, og fig. 16 viser i snitt i samsvar med linjen G - G på fig. 14 en detalj i det indre kulelegeme.

På fig. 1 vises forfra og på fig. 2 ovenfra en innretning for kombinasjonsspill og som totalt er angitt med henvisningstallet 150, og innretningen, som altså for enkelhets skyld skal kalles spill, er for eksempel utformet som et kulelegeme 50. Dette kulelegeme har i det viste utførelseseksempel fire enkelte kulebelter Kal, Ka2, Ka3 og Ka4 (fig. 1) adskilt med parallelle snittplan E,E<1> og E" såvel som åtte enkelte kuleutsnitt Ksly Ks2, Ks3, Ks4, Ks5, Ks6, Ks7 og Ks8 (fig. 2). De utsnitt som dannes kommer ved oppdelingen av kulekalottene mellom kulens øvre pol N og det øvre snittplan E såvel som mellom kulens nedre pol S og det nedre snittplan E", danner segmentdeler med tilnærmet trekantet form og er gitt henvisningstallet 2. Kulens øvrige utsnitt mellom det sentrale snittplan E' og de utenforliggende plan E og E" danner segmentdeler med tilnærmet trapesform og har fått henvisningstallet 1. Den indre del av det sammensatte kulelegeme 50 er hovedsakelig bygget opp av holde- og forbindelseselementer på en slik måte at de enkelte kulebelter Kal-Ka4 kan dreies om en fiktiv dreieakse X-X i pilens X', retning og slik at de enkelte kuleutsnitt Ksl-Ks8 kan dreies om en fiktiv akse Y-Y i pilens Y' retning.

De segmentdeler 1 og 2 som ligger fordelt over det sammensatte kulelegeme 50 er for eksempel utført slik at de kan frem-stille et bilde, en figur eller liknende, og de er innbyrdes forskyvbare, hvorved de i det etterfølgende skal kalles skyvedeler 1, 2.

Den strukturelle og funksjonelle oppbygging med de tilsvarende konstruktive detaljer av det sammesatte kulelegeme 50 såvel som av holde- og forbindelseselementene skal i det følgende beskrives i detalj uten å ta hensyn til den numeriske rekkefølge av figurene: På fig. 6 vises i større målestokk og i snitt i samsvar med linjen B - B på fig. 4 og på fig. 7 i samsvar med linjen C - C på fig. 6 et utsnitt av det sammensatte kulelegeme 50, og det fremgår at kulelegemet er bygget opp av et første indre kulelegeme 6, et andre mellomliggende kulelegeme 2 som omslutter det indre kulelegeme 6 og er bygget opp av en rekke segmentdeler 14, såvel som et tredje ytre kulelegeme 3 som omslutter det mellomliggende kulelegeme 4 og likeledes er bygget opp av en rekke segmentdeler 30, idet det er på det ytre kulelegeme 3 ved sammenbygget kombinasjonsspill 150 de skyvedeler 1, 2 som til sammen danner en kuleformet visningsflate 10 (fig. 3) er anordnet.

På yttersiden av segmentdelen 30 er anordnet lommer 40 for opptak av skyvedelene 1 og 2. Segmentdelens forbindelse med segmentdelene 14 skjer via et styreelement 31 som imidlertid ikke er vist på fig. 6, men fremgår av fig. 7. Styre-elementet 31 er innrettet for å smette inn i en utsparing 17 i segmentdelen 14 og få inngrep i denne utsparing. Fig. 11 og 12 viser også utsparingen 17 i segmentdelen 14. Fra fig. 7 fremgår videre at det på kanten, mellom segmentdelene 30 og 14 er en utsparing for opptak av holde- og forbindelseselementer 5 (i form av et mellomstykke), idet dette med sine fremspring 19, 19' blir haket inn bak tilsvarende fremspring eller kanter 16 og 16' på segmentdelen 14. Ved innskyvning av forbindelseselementet 5 føres en knast 22 mot innerflaten av segmentdelen 14, bøyes ut og glir langs innerflaten inntil den faller inn i innsnittet 18, hvilket delvis fremgår av fig. 6. På fig. 6 er imidlertid innsnittet 18 ikke anført med henvisningstall, innsnittet er imidlertid indikert rett utenfor knasten 22. Knasten kan imidlertid lett føres ut av innsnittet ved forskyvning av elementene i forhold til hverandre. For hvert forbindelseselement 5 finnes to styre- eller innsmettingselementer som er utformet i den midtre flens 20, fra hvilken også knastene 22 og 22' rager ut i motsatt retning fra midten. Følgelig for-styrrer dé ikke hverandres bevegelse og det vil for øvrig være likegyldig fra hvilken retning forbindelseselementet 5 føres inn i innsnittet 18 mellom segmentdelene 30 og 14.

De to styreelementer 25 og 25' har ingen særlig hardhet e.l., men de er begge utført som en del av forbindelseselementet 5 og danner en integrert del med dette i midtom-rådet. Disse elementer hindrer en utilsiktet forskyvning av forbindelseselementene 5 i forhold til de tilstøtende segmentdeler 14.

Det første indre kulelegeme 6 er særlig vist på fig.

14 og 15 i henholdsvis grunnriss og oppriss, og det fremgår her at det for eksempel kan bygges opp som et oppdelt eller for-trinnsvis sammenhengende hullegeme, gjerne av gjennomsiktig plast eller liknende. På dette kulelegemes 6 overflate finnes en rekke tilnærmet L-formede spalter 7 jevnt fordelt over overflaten, idet det i den viste utførelsesform finnes åtte spalter slik at fire av disse ligger på oversiden og fire på undersiden av kulens midte (på fig. 15 er de fire underste stiplet antydet).

De L-formede spalter 7 kan også være utført som utsparinger med bestemt. dybde (ikke vist) i kulelegemets vegg 6', eller de kan være anordnet som hull i denne vegg 6<1>, slik som det er antydet på fig. 16 i utsnittet i samsvar med linjen G - G på fig. 14.

På fig. 6 og 7 vises at det andre mellomliggende kulelegeme 4 omfatter flere kuleskallformede segmentdeler 14 som er innbyrdes forbundet via passende utformede forbindelsesledd eller mellomstykker 5, hvilke er vist i.profil på fig. 7.

På fig. 11 vises én enkelt slik segmentdel 14 fra det mellomliggende kulelegeme 4 i oppriss, og på fig. 12 vises samme i snitt i samsvar med linjen E - E på fig. 11. Fra disse teg-ninger fremgår at det på begge sider og parallelt med elementets ytre kontur går spor 15,15' og kanter 16,16', og i tillegg fremgår at det er anordnet en utsparing 17 som på fig. 11 er vist ca. midt i segmentdelen. I samvirke med utsparingen 17 kan det også tenkes ytterligere utsparinger (her ikke vist). Den ene utsparing 17 som er vist på figuren går gjennom segmentdelens 14 vegg og er på innersiden av delen større enn på yttersiden (fig. 12). Videre fremgår av fig. 11 at det på den ene side i det øvre parti og på den andre side i det nedre parti er utformet innsnitt 18,18' ved utstrekning i pilens F retning. Et slikt innsnitt 18,18' er vist i nærmere detalj og større målestokk på fig. 13.

På fig. 8 og 9 vises detaljer ved mellomstykket 5, idet dette er vist både i grunnriss og i oppriss. Mellomstykket 5 har tilnærmet halvsirkelbueform for å passe til det andre mellomliggende kulelegeme 4, og det har tilnærmet T-formet tverrsnitt, idet to sideliggende kanter 19,19' er slik anordnet at de i sammenbygget tilstand av kombinasjonsspillet og som fremgår bedre av fig. 7 i stor målestokk, passer inn i sporene 15,15' i segmentdelene 14, mens en midtre flens 20 på mellomstykket 5 passer til de ytterst liggende kanter 16,16' på segmentdelen 14. Mellom kantene 19,19' og den midtre flens 20 finnes et omløpende spor 24,24<*> i hvilket kantene 16,16' på segmentdelen 14 kan gripe inn (fig. 7). Ytterst på mellomstykket 5 er anordnet minst to styreelementer 25,25' med en viss innbyrdes avstand, idet hvert av disse er innrettet for å opp-tas i tilsvarende utsparinger 23,23' i et fjærelement 21,21' slik at når mellomstykket 5 beveges langs en sirkelbue i sporet 15,15' i segmentdelen 14, kommer fjærelementets knaster 22,22' til å gli langs innersiden av segmentdelen 14 slik at selve fjærelementet 21,21' svinges radialt innover, dvs. inn i den tilpassede spalte 7 i det første indre kulelegeme 6 og holdes der helt til knastene 22,22' faller inn i innsnittene 18,18' i segmentdelen 14 på grunn av den fjærelastiske tilbakestillingskraft fra fjærelementene, og slik at den enkelte segmentdel 14 danner en sammeholdt enhet med mellomstykket 5. Det andre mellomliggende kuleledd 4 omfatter åtte segmentdeler 14 og åtte mellomstykker 5.

Det tredje ytre hullegeme 3 omfatter samme antall segmentdeler som det mellomliggende kulelegeme 4, idet hver av dette legemes segmentdeler 30, vist i stor målestokk på fig. 7, har minst ett styreelement 31 som vender innover mot det mellomliggende kulelegeme 4 og kan falle inn med sneppvirkning i utsparingen 17 i segmentdelen 14 i dette, slik at både segmentdelene 14 og 30 i alt vesentlig danner én enhet. På yttersiden av hver enkelt, bueformet segmentdel 30 er, som vist på fig. 6, anordnet lommer 14 med en viss innbyrdes avstand og med utstrekning langs omkretsen. Hver enkelt, sirkelbueformet . lomme 14 dannes av innsnitt 36 som ligger parallelt med innersiden eller vender mot innerveggen, og innsnittene har en bunn 33 og begren-ses av fremstikkende broer 34,34' med endeflater 35 som avgren-ser åpningen inntil innsnittet. I sammenbygget tilstand hvor de enkelte kulelegemer 6, 4 og 3 er bygget sammen til én enhet, danner lommene 4 0 en lukket, omløpende ledebane for skyvedelene 1 og 2, idet denne banes retning sammenfaller med en av kulens breddesirkler.

De enkelte skyvedeler 1 og 2 og som på utsiden tilnærmet følger kulens overflate, har på den side som vender mot de enkelte segmentdeler 30 på det tredje ytre kulelegeme 3 to inngrepsbraketter 13,13' som befinner seg i en viss avstand til hverandre og griper inn i lommene 40. Inngrepsbrakettene 13,13' har hovedsakelig L-form og griper inn i innsnittet 36 i lede-banen (lommen 40) ved at de har radialt innoverrettede knaster 11,11' som går inn forbi broene 34,34' og ytterst har et glide-stykke 12,12' med retning som sammenfaller med kulens omkrets. Glidestykkene 12,12' holdes følgelig på plass i innsnittene 36

(fig. 6).

På fig. 3 er.kombinasjonsspillet 150 vist delvis fra yttersiden og delvis i snitt, og fra snitthalvdelen fremgår de enkelte segmentdeler 30 og det tredje ytre kulelegeme 3, lommene 40 i dette, og hvordan en dreining i pilens X<1> retning om den fiktive dreieakse X gir forskyvning av skyvedelene 1 og 2 som sammen danner den kuleformede visningsflate 10. I området ved det øvre snittplan E og det tilsvarende nedre snittplan E" er det anordnet styreinnretninger som hovedsakelig består av utsparinger 8,8' eller 9,9' på innersiden av skyvedelen 1 eller 2, dvs. på den side som vender mot de enkelte segmentdeler 30, såvel som fjærelastiske innsmettelementer R,R<1> på overflaten av de enkelte segmentdeler 30. Hvert enkelt innsmettelement R eller R' har to tunger 2 8,28' i en utsparing i segmentdelens 30 vegg, og tungene er forsynt med knaster 29,29' og kan fjære tilnærmet radialt innover slik at de i bestemte stillinger av skyvedelene 1 eller 2 (fig. 5) og takket være den fjærelastiske tilbakestillingskraft kan smette inn i utsparingene 8,8' eller 9,9' i den tilhørende skyvedel 1 eller 2.

Den innsmettinnretning som i hovedsaken består av tungene 28,28' og knastene 29,29' i segmentdelene 30 såvel som av utsparingene 8,8'; 9,9' i skyvedelene 1,2, er utformet og anordnet slik at hver enkelt skyvedel 1,2 styres til innsmett-inngrep med minst ett slikt innsmettelement og ved forskyvning langs en av kulens breddesirkler - ved dette skyves tungene 28,28' noe radialt innover - inntil en ny innsmetting kan skje i det neste innsmettelement. En forskyvning langs en av kulens parallellsirkler vil først være mulig når skyvedelene 1, 2

får en stilling som svarer nøyaktig til segmentdelene i begge kulelegemer 4,3.

På fig. 4 er kombinasjonsspillet 150 vist i delvis gjennomskåret tilstand, og det fremgår av denne figur hvordan skyvedelene 1 og 2 ligger, samt hvordan innsmettelementene R

er anordnet med samme vinkelavstand i den øvre halvdel av det tredje ytre kulelegeme 3.

Claims (11)

1. Kombinasjonsspill (150), særlig utformet som en kule og omfattende flere segmentdeler (14, 30) som er oppdelt langs meridiansnitt- og breddesirkelplan, holde- og forbindelseselementer (5, 31), og skyvedeler (1, 2) anordnet på segmentdelene (14, 30) og forskyvbare langs både de enkelte meridiansirkler såvel som i retning av de parallelle breddesirkler for å innta forskjellig stilling i forhold til hverandre, et første, indre kulelegeme (6), et andre, mellomliggende kulelegeme (4), og et tredje, ytre kulelegeme (3) som skyvedelene (1) kan forskyves på, KARAKTERISERT VED at det mellomliggende (4) og det ytre kulelegeme (3) er oppdelt i samme antall segmentdeler (14, 30) og er virksomt koplet til hverandre for å tillate forskyvning i breddesirklenes retning ved hjelp av holde- og forbindelseselementene (5, 31), og at hver enkelt segmentdel (30) i det ytre kulelegeme (3) på yttersiden og i en bestemt innbyrdes avstand har lommer (40) som når kombinasjonsspillet (150) er sammenbygget danner ledebaner langs overflaten av kulelegemet (3) for føring av skyvedelene (1, 2) under deres forskyvning langs en meridiansirkel.

2. Spill ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det indre kulelegeme (6) er dannet som et hullegeme i ett stykke for formtilpasset opptak av det mellomliggene kulelegeme (4) som er bygget opp av segmentdelene (14), såvel som et ytre kulelegeme (3) som er bygget opp av segmentdelene (30).

3. Spill ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at de enkelte segmentdeler (14) er utformet som kuleskalldeler og er sammenføyd innbyrdes ved hjelp av tilsvarende utformede, formtilpasset inngripende forbindelseselementer (5) for å danne det mellomliggende kulelegeme (4).

4. Spill ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at de enkelte segmentdeler (30) som danner det ytre kulelegeme (3) er utformet som kuleskalldeler og er festet løsbart til de enkelte segmentdeler (14) i det mellomliggende kulelegeme (4) ved hjelp av holde- og forbindelseselementene (31), idet disse er utformet som innsmettbare styreelementer.

5. Spill ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at hver enkelt segmentdel (14) på begge sider har spor (15, 15') og kanter (16, 16') som strekker seg parallelt med segmentdelens ytre kontur, og at forbindelseselementet (5) har fremspring (19, 19') innrettet for formtilpasset inngrep i sporet (15, 15').

6. Spill ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at forbindelseselementet (5) er halvsirkelformet og har tilnærmet T-formet tverrsnitt, og at det over en del av omkretsen har minst ett styreelement (25, 25') som når spillet er sammenbygget skal smette inn i innsnitt (18, 18') i segmentdelen (14).

7. Spill ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at det indre kulelegeme (6) sammen med de segmentdeler (14, 30) som er innbyrdes formtilpasset og danner hhv. det mellomliggende (4) og det ytre kulelegeme (3) utgjør et komplett byggeelement.

8. Spill ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de lommer (40) som er anordnet på de enkelte segmentdeler (30) i det ytre kulelegeme (3) på den side som vender mot skyvedelene (1, 2) danner hovedsakelig lukkede ledebaner med utstrekning i meridiansirklenes retning.

9. Spill ifølge krav 1 og 8, KARAKTERISERT VED at hver enkelt skyvedel (1, 2), på den side som vender mot det ytre kulelegeme (3) har to inngrepsbraketter (13, 13) med bestemt innbyrdes avstand og som formtilpasset griper inn i lommene (40) i segmentdelene (30).

10. Spill ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at inngreps-brakettené (13, 13') i skyvedelene (1, 2) har et tilnærmet L-formet tverrsnitt og griper inn i et større, broliknende elementstykke som dannes i lommen (40) i hver enkelt segmentdel (30).

11. Spill ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skyvedelene (1, 2) på innsiden har utsparinger (8, 8';9, 9') og står i inngrep med en innsmettingsmekanisme på kulelegemets (3) segmentdeler (30), idet mekanismen hovedsakelig består av fjærende tunger (28, 28') med knaster (29, 29') slik at skyvedelene (1, 2) under innsmetting i utsparingene (8, 8'; 9, 9') ved forskyvningen føres fra den ene til den andre segmentdel (30) i en meridiansirkels retning på grunn av disse fjærende elementers tilbakestillingskraft.