NO172814B - Kompensator - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kompensatoranordning for bruk med en kronblokk som har minst en blokkskive og en løpeblokk som har minst en blokkskive slik det nærmere fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Oppfinnelsen finner særlig anvendelse i omgivelser hvor slike blokkarrangementer er båret av flytende fartøyet og brukes til å manipulere utstyr i forhold til bunnen av det vannlegeme som understøtter fartøyet, eller i omgivelser hvor myk landing av utstyr er krevet.

Bevegelseskompensatorer er kjent for å kompensere for det vertikale hiv i marine fartøyer som understøtter neddykkede utstyr under boring eller andre undersjøiske brønnopera-sjoner. Slike kompensatorer innbefatter løpeblokkompensa-torer hvor en krok, elevator eller lignende, ved hvilke utstyr kan forbindes til en løpeblokk, er opphengt fra løpeblokken ved hjelp av fluidtrykkenheter som resiprokerer for å tillate kroken å bli opprettholdt fast i forhold til sjøbunnen etter hvert som løpeblokken hiver seg med boretårnet og det flytende fartøy på grunn av eksempelvis bølgevirk-ningen. Slike kompensatorer krever at vekten av kompensatorapparatet må bæres av den samme line som løpeblokken er opphengt i fra kronblokken, hvilken er fast til masten eller boretårnet.

En bevegelseskompensator hvor kronblokken er ment å være stasjoner i forhold til sjøbunnen når boretårnet og det flytende fartøy hiver på seg har vært konstruert slik at kronblokken er båret av boretårnet ved hjelp av et par direktevirkende hydrauliske stempel- og sylinderenheter. Ytterligere kompensatoranordninger i form av bøyelige armer blir brukt i det tilfelle for å eliminere lineær bevegelse av den fleksible line som bærer løpeblokken for å hindre relativ bevegelse mellom løpeblokken og kronblokken som et resultat av hiv i boretårnet.

Det er ønskelig og fordelaktig å tilveiebringe en kronblokk-kompensator innbefattende støtteenheter som skaper balansert støtte og posisjonert til å minimalisere den nødvendige høyde av boretårnet eller masten som støtter kronblokk- og løpe-blokkombinasjonen. Likeledes er det ønskelig å tilveiebringe lik kompensering i linen som sammenknytter de to blokker slik at løpeblokken og kronblokken kan forbli stasjonær i forhold til sjøbunnen når boretårnet hives med det flytende fartøy. Høyden av boretårnet kan gjøres mindre også ved å tilveiebringe en mekanisk utveksling med kron-blokkompensatorenhetene slik at forholdsvis store hivinger av boretårnet kan kompenseres med mindre relativ bevegelse mellom kompensatorenhetens komponenter.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en kompensatoranordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteri-stikken i det etterfølgende selvstendige krav.

Den fleksible ledning anordnet omkring blokkskivene og den første og andre blokk kan forankres i forhold til masten i én ende av linen og være innrettet til å kunne trekkes inn eller gis ut i forhold til masten mot den andre ende av linen for slik å manipulere den andre blokk i forhold til den første blokk.

Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt og delvis skjematisk av en halvt nedsenkbar plattform med et boretårn eller mast, som bærer en kronblokk og en løpeblokk ved hjelp av en kompensator i samsvar med den

foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et forstørret riss av det øvre parti av tårnet i

fig. 1 med tårnet hevet i forhold til blokkene,

fig. 3 er et sideriss av tårnpartiet vist i fig. 2,

fig. 4 er en skjematisk illustrasjon som viser ulike trekk ved blokkene, linene, blokkskivene og sporhjulene til kompensatoren vist i fig. 1-3,

fig. 5 er et skjematisk blokkdiagram av et fluidtrykksystem som brukes til å operere fluidtrykkenhetene i

kompensatoren,

fig. 6 er et riss i likhet med fig. 2, men bruddstykkevis og som viser stemplene i fluidtrykkenhetene forlenget og kronblokken forankret til tårnet med en låsestavenhet,

fig. 7 er et horisontalt tverrsnitt tatt langs linje 7-7 i

fig. 6 som viser detaljer av låsestavenheten,

fig. 8 er et forstørret snittriss delvis brutt bort og tatt langs linjen 8-8 i fig. 6 som viser ytterligere

detaljer av låsestavenheten,

fig. 9 er et snittriss tatt langs linje 9-9 i fig. 8 og

viser detaljer ved låsestavenheten,

fig. 10 er et sideriss, delvis bortbrutt av det øvre parti av et boretårn, eller mast som bærer en kronblokk og en løpeblokk ved hjelp av en annen versjon av kompensatoren i samsvar med oppfinnelsen, med kronblokken vist generelt i sin nederste posisjon i forhold til boretårnet; med stiplede linjer er kronblokken vist generelt ved sin høyeste stilling i forhold til boretårnet, og kompensator-sporhjulenhetene er vist i

sine respektive hevede posisjoner,

fig. 11 er et vertikalsnitt tatt langs linje 11-11 i fig. 10, fig. 12 er et forstørret horisontalt tverrsnitt tatt langs linje 12-12 i fig. 11 som viser detaljer ved

kronblokken og av sporhjulenhetene,

fig. 13 er et forstørret, bruddstykkevis sideriss av toppen av en stempelstang, som viser måten som kronblokken

er båret av stempelstengene,

fig. 14 er et sideriss av det øvre parti av et boretårn eller mast som bærer en kronblokk og en løpeblokk ved hjelp av nok en annen versjon av en kompensator i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, delvis bortbrutt for å vise kronblokken låst med en låsestavenhet i generelt den øverste posisjon av kronblokken i

forhold til boretårnet; hvor sporhjuleenheten er vist

med stiplede linjer i generelt sin nederste stilling, fig. 15 er et vertikalt tverrsnitt tatt langs linje 15-15 i

fig. 14, og

fig. 16 er et forstørret planriss, delvis brutt bort og

delvis i snitt av kompensatoren vist i fig. 15.

Kompensatoranordningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er illustrert generelt ved 10 i fig. 1 innbefattende et bore- eller brønnarbeidende system innbefattende et boretårn, eller mast 12 montert på en delvis nedsenkbar plattform 14 båret av flyteanordninger 18 i et vannlegeme 16. Et rørformet element 19, som kan være en borestreng, foringsrørseksjon eller et hvert annet utstyr, er vist båret av en elevator 20 .som henger fra en krok 22 i en løpeblokk 24 ved hvilken det rørformede element kan manipuleres og senkes inn i eller trekkes ut fra en undersjøisk brønn (ikke vist) for eksempel. Under slike brønnoperasjoner kan plattformen 14 hive på seg eller på annen måte bevege seg på grunn av bølgevirkningen eller andre slike forstyrrelser fra vann-legemet 16. Kompensatoren 10 opptar slik plattformbevegelse mens det tillater det rørformede element 19 å bli opprettholdt fast i forhold til sjøbunnen og brønnen, eller å bli selektivt manøvrert i forhold til sjøbunnen eller brønnen uten hensyn til hivebevegelsen av plattformen 14.

Løpeblokken 24 er båret av en øvre blokk eller kronblokk 26 ved en fleksibel arbeidsline eller kabel 28 på en måte beskrevet i detalj i det etterfølgende. Linen 28 passerer over en trinse 30 mot én side av tårnet 12 og er fast i én ende 32 av linen i forhold til tårnet og plattformen 14. Linen 28 passerer også over en annen trinse 34 og er forbundet i den andre enden av linen 36 til et heiseverk 38 som kan betjenes for selektivt å trekke inn eller gi ut line 28 i forhold til helseverket, masten 12 og plattformen 14. Oppstilling av trinsene 30 og 34 er beskrevet i detalj i det etterfølgende.

Tårnet 12 innbefatter en vertikal skinneenhet 40 som samvirker med flere ruller 42 og 44 båret av løpeblokken 24 og kronblokken 26 henholdsvis, hvorved de to blokker blir ført og holdt under vertikal bevegelse av blokkene i forhold til tårnet.

Som indikert i fig. 2, er trinsehjulet 30 montert på en horisontalt orientert aksel båret av et stempel 46 vertikalt resiprokerbart i forhold til en sylinder 48 i en fluidtrykkenhet. Likeledes er trinsehjulet 34 montert på en horisontal aksel båret av et stempel 50 bevegbart i forhold til en sylinder 52 og tilveiebringer nok en fluidtrykkenhet. De to sylindere 48 og 52 er montert fast i forhold til tårnet 12 og lar stemplene 46 og 50 være bevegbare i forhold til tårnet. En trinsehjulenhet 54 bæres av en aksel også båret av stempelet 46, hvorved trinsehjulet 30 er fritt til å dreie i forhold til trinsehjulenheten 54. En trinsehjulenhet 56 er likeledes båret av stempelet 52 med trinsehjulenheten 56 dreibar i forhold til hjulet 34. En fleksibel line, kabel eller kjetting, for eksempel 58 som er forankret i én ende av denne 60 til tårnet 12, forløper over hjulenheten 54 og er forankret i den motsatte lineende 62 til kronblokken 26. En lignende, fleksibel lineenhet 64 er forankret i én ende av denne 66 til tårnet 12, passerer over sporhjulenheten 56 og er forankret i den andre enden av linen 68 til kronblokken 26. De to lineenheter 58 og 64 bærer således kronblokken 26 fra tårnet 12 ved hjelp av hjulenhetene 54 og 56 henholdsvis, og tilveiebringer en balansert støtte på motsatte sider av kronblokken. Det skal forstås at vertikal bevegelse av stemplene 46 og 50 i forhold til tårnet 12 medfører vertikal bevegelse av kronblokken 26 i forhold til tårnet, med kronblokkbevegelsen dobbelt så stor som den til stempelbe-vegelsen.

Drift av stemplene 46 og 50 kan videre forstås ved henvisning til fig. 3 og 5, hvor det er indikert at f luidtrykkenhetene er delvis hydrauliske og delvis pneumatiske. Stempelstang-sidene til sylinderen 48 og 52 er deler av et hydraulisk ledningssystem 70 til et reservoar 72 som rommer det hydrauliske fluid toppet med komprimert gass for å opprettholde væsken under ønsket trykk. En gasstrykkledning 74 kommuniserer mellom toppen av reservoaret 72 og en tilførsel (ikke vist) for komprimert gass. En låseventil 76, innbefattende et tilbakeslagsventilomløp er plassert i den hydrauliske ledning mellom reservoaret 72 og sylinderne 48 og 52. En hastighetsbegrensningsventil (ikke vist) kan innarbeides i forbindelsen mellom hver av sylinderne 48 og 52 med det hydrauliske ledningssystem 70 for å begrense strømningshastigheten av det hydrauliske fluid mellom reservoaret 72 og sylinderne, slik som en ekstra strupeåpning indikert ved 78 gjør, for å forhindre for hurtig oppad bevegelse av stemplene 46 og 48 i forhold til sylinderne.

Fluidtrykksylinderne 48 og 52 på blindsidene av stemplene er forbundet med et ledningssystem for høytrykksgass 80 til en låseventil 82 som kommuniserer med et stigerør 84 (fig. 3) som forløper nedad fra den hevede stilling av sylinderne på tårnet til en andre ventil 86 om nødvendig. Gasstrykkommuni-kasjonssystemet fortsetter til et kontrollpanel 88 hvorved gasstrykket kan selektivt påføres sylinderne 48 og 52 fra én eller annen trykkbeholder 90 og 92 med komprimert luft. En luftkompressor 94 kommuniserer også med panelet 88 for fylling av beholderne 90 og 92. Et ventilgrenrør 96 er tilstede ved hvilke ett av luf ttrykkbeholderne 90 kan kommuniseres til stemplene 48 og 52, under omløp av panelet 88 om nødvendig.

Komprimert luft tilføres blindsidene av sylinderne 48 og 52 for å tvinge stemplene 46 og 50, henholdsvis i en første retning, dvs. å forlenge utad fra sylinderne og tendere til å heve trinsehjulene båret av stemplene. Det hydrauliske trykk påført stangsidene av sylinderne 48 og 52 motstår oppad bevegelse av stemplene 46 og 50 og skaper en pute mot kraften som påføres av gasstrykket på blindsidene av sylinderne.

Som det kan forstås ved henvisning til fig. 2, 3 og 4, er løpeblokken 24 utstyrt med flere blokkskiver 98, og kronblokken 26 er utstyrt med flere blokkskiver 100, og den fleksible line 28 er anordnet alternerende rundt løpeblokk-skivene og kronblokkskivene mellom posisjoner langs linen hvor linen passerer over trinsene 30 og 34. Med én ende av den fleksible line 28 forankret ved 32 for å tilveiebringe en dødline, og den andre ende av linen 28 ved 36 betjenbar med heisverket 38 som en fast line, er løpeblokken 24 opphengt fra kronblokken 26 med den fleksible line 28 hvilken derved bærer løpeblokken i tårnet 12. Drift av heisverket 38 for å trekke inn eller gi ut kabel 28 manøvrerer løpeblokken mot eller bort fra, kronblokken 26 henholdsvis.

Kronblokken 26 er båret av masten 12 ved hjelp av stempler 46 og 50 støttet av lufttrykk i sylinderne 48 og 52 henholdsvis. Med det pneumatiske trykk i sylinderne 48 og 52 balanserende lasten båret av stemplene 46 og 50 henholdsvis, hvilken last innbefatter de to blokker 24 og 26 og utstyret båret av disse, slik som det rørformede element 19 (fig. 1), medfører nedad bevegelse av sylinderne 48 og 52 med tårnet 12 og den flytende plattform 14 som tenderer til å lette lasten på sylindertilførselen, at stemplene 46 og 50 beveger seg oppad i forhold til sylinderne og opprettholder kronblokken 26 og alle komponenter båret av denne stasjonær. Etterhvert som tårnet 12 og plattformen 14 stiger med bølgebevegelsen for eksempel, bevirker den forøkede last på sylinderlufttilfør-selen at stemplene 46 og 50 faller nedad i forhold til sylinderne 48 og 52 henholdsvis, med det resultat at tårnet 12 stiger i forhold til kronblokken 26 og alle komponenter båret av denne.

Når stemplene 46 og 50 beveger seg oppad eller nedad i sylinderne 48 og 52 henholdsvis, strømmer hydraulisk fluid mellom stangsiden av sylinderne og reservoaret 72 etter behov for å opprettholde sylinderne fulle av fluid. Således kompenseres vertikal hivning av tårnet 12 i forhold til sjøbunnen, for eksempel ved virkningen av stemplene 46 og 50 i forhold til sylinderne 48 og 52 hvorved kronblokken 26 forblir stasjonær i forhold til sjøbunnen.

I tillegg, etterhvert som stemplene 46 og 50 blir beveget vertikalt i forhold til det hivende tårn, vil tilsvarende vertikal bevegelse med stemplene for trinsene 30 og 34 ri disse langs den fleksible line 28. Når dødlinjeankeret 32 og heisverksankeret 36 stiger i forhold til kronblokken 26, trekker trinsehjulene 30 og 34 seg inn mot sylinderne 48 og 52 henholdsvis og opprettholder linen 28 stasjonær ved blokkene 24 og 26. Likeledes etterhvert som dødline- og heisverksankrene 32 og 36 henholdsvis faller med tårnets fall, strekker hjulene 30 og 34 seg ut fra sylinderne 48 og 52 henholdsvis for å opprettholde linen stasjonær ved blokkene 24 og 26. Siden hjulene 30 og 34 for den fleksible line beveger seg med kronblokkens støttehjulenheter 54 og 56, forblir løpeblokken 24 stasjonær i forhold til kronblokken 26 når tårnet 12 hiver seg oppad og nedad så lenge som heisverket 38 ikke blir drevet til å trekke inn eller gi ut den fleksible line 28. Videre, selv når tårnet 12 hiver på seg i forhold til kronblokken 26, forblir den sistnevnte stasjonær i forhold til sjøbunnen, idet heisverket 38 kan betjenes for å heve og senke løpeblokken 24 i forhold til kronblokken uansett den vertikale bevegelse i tårnet.

Som indikert forløper den fleksible ledning 28 som passerer over hjulet 30 til den andre side av kronblokken 26 for å gå rundt blokkskivene 98 og 100 på en måte med urviseren, når sett i fig. 2, for eksempel, med returlinen passerende over det andre hjul 34 og nedad til heisverket 38 fra den motsatte side igjen av kronblokken 26. Således vil alle viklinger av linen 28 som går omkring hjulene 30 og 34 og blokkskivene 98 og 100 være i samme dreieretning, og unngår derved mulig slitasjeeffekter som kan resultere dersom linen alternerende erfarer buktninger i den motsatte dreieretning. De forholdsvis store diametre av hjulene 30 og 34 hjelper også til å forlenge levetiden til vaieren, kabelen eller lignende, som betjener som linen 28 for eksempel. Også med de to hjul 30 og 34 innbyrdes forskjøvet, oppstår krysning av linen 28 mellom kronblokken 26 og trinsehjulene med forskyvningen som bringer avstand mellom de kryssende linepartier.

Vinklene som linen 28 gjør med den vertikale forlengelse av linene 58 og 64 mellom hjulenhetene 54 og 56 henholdsvis, og kronblokken 26, er tilstrekkelig liten til å neglisjere enhver forskjell i forlengelse i det område av den fleksible line 28 sammenlignet med kronblokkens støtteliner 58 og 64 når tårnet 12 hiver på seg.

Den hydrauliske låseventil 76 og den pneumatiske låseventil 82 kan stenges samtidig (fra kontrollen 88 f. eks.) for å låse stemplene 48 og 52 ved å forhindre strømning av fluid i forhold til sylinderne. Omløpsegenskapen til den hydrauliske ventil 76 tillater enveis lekkasje av væske inn i sylinderne 48 og 52 for å forhindre kavitasjon når de ellers låste stempler 46 og 50 innstiller seg på den avgrensede gass i sylinderne.

Kronblokken 26 strekker seg oppad på begge sider av blokk-skiveenheten 100 i platene 26a og 26b (fig. 8), hvor platene har horisontalt forløpende hull 102 og 104 henholdsvis. I den hevede stilling av kronblokken 26 i forhold til sylinderne 48 og 52 som vist i fig. 6, 7 og 8, passerer kronblokk-platene 26a og 26b mellom vertikalt orienterte plater 106 og 108 som del av tårnkonstruksjonen. En diagonalt forløpende bjelke 110 er støttet ved tårnplatene 106 og 108. Horisontalt forløpende hull 112 og 114 er trekk ved tårnplatene 106 og 108 henholdsvis. I det minste ett av hullene 112 og 114 fremviser en forsenkning langs bunnkanten av denne med hullet 112 som viser en forsenkning 116 i den foreliggende illustrasjon.

En låsestavmekanisme, generelt slik som beskrevet i US-patent nr. 3.841.770 bæres av tverrstaven 110. Detaljer ved låsemekanismen, som tjener til å forankre kronblokken 26 til tårnet 12 i hevet stilling av kronblokken i forhold til sylinderne 48 og 52, kan klarere forstås ved henvisning til fig. 7-10. En aksel 118 passerer gjennom en passende boring i tverrbjelken 110 og blir holdt mot nedad bevegelse i forhold til denne av mutteren 120. Lignende muttere 122 gjenget til bunnen av akselen 118 støtter et i hovedsak sylindrisk hus 124 med åpen topp som omslutter en spiralfjær 126 som omskriver akselen 118 og er dekket med en topphette 128. Hetten 128 er bevegbar når fjæren sammentrykkes eller ekspanderer. En bøssing 130 separerer topphetten 128 fra en horisontalt forløpende låsestav 132. Den sammenpressede spiralfjær 126 danner en pute for begrenset nedad bevegelse av låsestaven 132 i forhold til akselen 118 under betjening av låsemekanismen.

En flens 134 er dreiemessig låst til låsestaven 132 med en skrue 136 for å oppta den begrensede vertikale bevegelse av låsestaven i forhold til akselen 118. Et rammeverk 138 er montert på akselen 118 med den sistnevnte passerende gjennom en vertikal boring i rammeverket. En arm 140 forløper horisontalt som del av rammeverket 138 og støtter en kombinasjon av et stempel 142 og en sylinder 144. En ende av sylinderen 144 er dreibart forbundet til en brakett 146 som forløper fra armen 140 og enden av stempelstangen 142 er dreibart opplagret til flensen 134 ved et dreieledd 148. Påføring av fluidtrykk til stempel- og sylinderenheten 142/144 for å forlenge eller trekke inn stempelet i forhold til sylinderen resulterer i dreining av flensen 134 og dermed låsestaven 132 rundt lengdeaksen av akselen 118.

Med kronblokken 26 i hevet stilling i fig. 6-8, danner kronblokkplatehullene 102 og 104 generelt oppretthet med tårnplatehullene 112 og 114. Så kan stempel- og sylinderkom-binasjonén 142/144 opereres til å dreie låsestaven 132 til en orientering vinkelrett til platehullene 102, 104, 112 og 114. Låsestaven er dimensjonert til å forlenges gjennom alle fire hull som vist. Dermed kan låsestaven 132 bære vekten av kronblokken 126 og komponentene støttet av denne under avlastning av det pneumatiske trykk til sylinderne 48 og 52 om nødvendig. I en slik forankret utforming kan større vekt bæres av kronblokken 26 enn det som ellers ville være mulig med kronblokken opphengt kun av de fleksible lineenheter 58 og 64 og stemplene 46 og 50.

Den vertikale forlengelse av låsestaven 132 er mindre enn den av ethvert annet hull 102, 104, 112 og 114 for å lette bevegelse av låsestaven inn og ut av hullene. De førende kanter av låsestaven 132 som passerer inn i hullene er også skråskåret ved 132a og 132b for å lette inngrep av låsestaven med hullene. Staven 132 er også fast montert på akselen 118 med den sistnevnte passerende gjennom en boring i staven med borediameteren noe større enn akseldiameteren for å tillate staven å veksle, om nødvendig, til å fordele vekt til begge tårnplater 106 og 108. I det minste ett hull, slik som 112 som vist, har en forsenkning 116 som kan oppta låsestaven 132 i dens vinkelrette utforming i forhold til platen 106 hvorved låsestaven som sitter i forsenkningen ville bli forhindret fra utilsiktet å dreies omkring hullene 102, 104, 112 og 114.

Når vekten av kronblokken 26 båret av lineenhetene 58 og 64 og stemplene 46 og 50, og kronblokken hevet tilstrekkelig for fjæren 126 å løfte låsestaven 132 klar av hullforsenkningene 116, kan stempel- og sylinderkombinasjonen 142/144 drives til å dreie låsestaven 90° ut av platehullene 102, 104, 112 og 114 til en stilling parallelt med platene 26a, 26b, 106 og 108. Deretter kan kronblokken 26 bli senket i forhold til sylinderne 48 og 52 ved en kontrollert avlastning av det pneumatiske trykk påført disse for å innstille kompensasjons-apparatet i driftsmessig status. Det skal forstås at låsestaven 132 er klar av den fleksible line 28 i forank-ringsstillingen i fig. 7, og er også klar av den fleksible line 28 i driftsstilling av kompensatormekanismen hvor låsestaven er orientert vinkelrett til stillingen vist i fig. 7.

Med kronblokken 26 låst til tårnet 12 med låsestaven 132, kan løpeblokken 24 fortsatt drives til å heve og senke laster i forhold til kronblokken ved drift av heisverket 38 for å manipulere linen 28 i forhold til de to blokker 24 og 26. Trinsehjulene 30 og 34 kan også festes til et rammeverk (ikke vist) som forløper som del av tårnet 12 for å bære disse trinsehjul med kronblokken forankret til tårnet, hvorved fluidtrykkenhetene (46, 48, 50 og 52) kan betjenes, frakob-les, demonteres eller fjernes i sin helhet eller delvis, mens blokkene 24 og 26 fortsatt er operasjonelle til å manipulere laster.

Dersom fluidtrykkenhetene (46, 48, 50 og 52) er ubelastet, kan heisverket 138 brukes til å trekke inn linen 28 for å heve løpeblokken 24 opp til kronblokken 26. Ytterligere inntrekning av linen 28 løfter begge blokker, idet løpeblok-ken 24 bærer kronblokken 26. På denne måte kan linen 28 bli brukt til å heve kronblokken 26 for å opprette kronblokk-platene 26a og 26b med tårnplatene 106 og 108, hvorved låsestaven 132 kan betjenes til å forankre kronblokken til tårnet 12 som beskrevet tidligere.

Bevegelseskompensatormekanismen ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en balansert støtte for kronblokken 26 ved at kronblokken er opphengt fra lineenhetene 58 og 64 festet ved hver ende av kronblokken og passerer over trinsehjulenhetene 54 og 56 båret av stemplene 46 og 50 posisjonert forbi motsatte ender av kronblokken. Videre passerer stemplene 46 og 50 i baner parallelt med linebeveg-elsen av kronblokken 26 i forhold til tårnet 12 og løpeblok-ken 24 i forhold til kronblokken og tårnet. Bæring av den fleksible line 28, hvilken sammenkobler løpeblokken 24 med kronblokken 26 med hjulene 30 og 34 båret av de samme stempler 46 og 50 som bærer kronblokken 26, tillater relativ bevegelse mellom løpeblokken og tårnet ved samme virkning som tillater relativ bevegelse mellom kronblokken og tårnet for å kompensere for bevegelse av tårnet i forhold til sjøbunn-referansen. Således kreves ingen ytterligere kompenserings-mekanisme for å tillate at løpeblokken 24 forblir fast, eller selektivt beveget, i forhold til kronblokken 26 når tårnet 12 hiver på seg i forhold til sjøbunnen. Kompenseringssystemet kan også anvendes til å danne en dempet, eller myk landing for utstyret senket med blokkene uten bevegelse av tårnet. Det skal forstås at oppbyggingen av sylinderne 48 og 52 hvorved kronblokken 26 kan heves mellom sylinderne ikke krever uønskelig oppad forlengese av tårnet 12.

En annen versjon av kompensatorapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist generelt ved 150 i fig. 10 og 11 innbefattende et bore- eller brønnarbeidende system innbefattende et tårn eller mast 152 montert på en flytende plattform (ikke vist) generelt som illustrert i fig. 1. En løpeblokk 154, fra hvilken utstyr som skal manipuleres kan bæres, er i sin tur opphengt fra en kronblokk 156 i en fleksibel arbeidsline eller kabel 158. Løpeblokken 154 er utstyrt med flere blokkskiver 160 og kronblokken 156 er utstyrt med flere blokkskiver 162. Den fleksible line 158 ér anordnet alternerende rundt løpeblokkskivene 160 og kronblokkskivene 162 hvorved løpeblokken 154 er båret av kronblokken 156 og er bevegbar , i forhold til denne ved manipulering av den fleksible line 158.

Som det kan forstås av fig. 10-12, er et par parallelle, i avstand, anordnede bjelker 164 støttet av horisontalt orientert tverrelement 166 i tårnet 152. Braketter 168 er anordnet til en fluidtrykksylinder 170 og skrudd til bjelkene 164 for å forbinde sylinderen til bjelkene. Likeledes, som det kan forstås av fig. 11, er lignende braketter 172 skrudd til bjelkene 164 for å forbinde en andre fluidtrykksylinder 174 til bjelkene. Sylinderne 170 og 174 er plassert på motsatte sider av bevegelsesbanen til de to blokker 154 og 156, og parallelt til disse, dvs. at sylinderne er vertikalt orientert.

Sylinderne 170 og 174 er innpasset med resiprokerbart bevegelige stempler 176 og 178 henholdsvis, hvilke følgelig er bevegbare parallelt med og på motsatte sider av bevegelsesbanen til de to blokker 154 og 156.

Kronblokken 156 er oppbygd til å innbefatte en huskonstruk-sjon som bærer blokkskivene 162, og har en horisontalt orientert bjelke 180 som forløper nedad fra selve huset som vist i fig. 10 og 11. Med kronblokken 156 i sin nederste stilling som vist i fig. 10 og 11 opptas kronblokkbjelken 180 i mellomrommet mellom bjelkeparet 164. Hver av stempelstengene 176 og 178 er forbundet til kronblokkbjelken 180. Detaljer ved forbindelsen mellom stempelstengene og kronblokkbjelken 180 kan forstås ved å studere fig. 13, hvor en slik forbindelse er vist for en stempelstang 178, skjønt det skal forstås at forbindelsen anordnet mellom den andre stempelstang 176 og bjelken er i hovedsak den samme.

Toppenden av stempelstangen 178 danner en avkortet konusover-flate 182, hvilken kan opptas i en i hovedsak komplementær forsenkning 184 på undersiden av en hette 186. Hetten 186, som har en krum toppflate, holdes i en brakett 188 skrudd til undersiden av kronblokkbjelken 180, idet flere fjærelementer 190 opptas i passende boringer i hetten og er sammentrykket derimellom og den nedre, indre flate av braketten. Følgelig blir hette 186 tvunget oppad mot bjelken 180 av fjærene 190, hvilket generelt tjener til å opprettholde hetten orientert som vist i fig. 13 når stempelstangen 178 er fjernet fra kontakt med hetten. En holder 192, som har en krummet nedre overflate komplementær til den krumme toppflate av hetten 186, ligger over og opptar hetten, og tjener som et lager mellom hetten og en topplate 194. Både topplaten 194 og lagerholderen 192 kan bygges av metallegeringer med forholdsvis lav friksjon. Med stempelstengene 178 bærende kronblokken 156, tillater forbindelsen mellom stempelstengene og kronblokkbjelken 180, som vist i fig. 13, tilstrekkelig relativ bevegelse mellom stempelstengene og kronblokken, både horisontalt mellom kronblokkbjelken 180 og topplaten 194 så vel som lagerholderen 192, og dreiemessig som mellom den krumme overflate av lagerholderen 192 og hetten 189, for å avlaste mulige sidemomenter som ellers kan meddeles stempelstengene ved slikt inngrep med og støtte av kronblokken 156.

Fig. 13 viser også toppen av den tilsvarende fluidtrykksylinder 174, hvilken er lukket mot stempelstangen 178 med en passende tetningsenhet, innbefattende pakningsring 196, som ytterligere blir holdt på plass av en lukkeplate 198 skrudd til enden av sylinderen.

Støttebjelkene 164 er hver utstyrt med adkomsthull 200 hvorved sylinderne kan eksempelvis betjenes. Ringformede plater 202 er tilført støttebjelkene 164 for å omsirkle adkomsthullene 200 og tilveiebringe kompenseringsstyrke til bjelkene rundt hullene.

Fluidtrykkenhetene tilveiebragt av stemplene 176 og 178 og sylindrene 170 og 174 henholdsvis, kan være delvis hydrauliske og delvis pneumatiske og betjenes med et fluidtrykksystem oppbygd og drevet generelt som illustrert i fig. 5, for eksempel. Detaljer ved slikt et fluidtrykksystem er utelatt fra fig. 10-12 som viser kompenseringsanordningen ved 150 for klargjøringsformål, men kan forstås å bli brukt i en eller annen passende form for slik å drive anordningen.

Trykk påføres sylinderne 170 og 174 for å heve stemplene 176 og 178 for å anbringe kompensatoren i operativ stilling, det betyr med kronblokken 156 båret av stemplene over støtte-bjelkene 164 og være i stand til å opprettholde stasjonærhet i forhold til sjøbunnen når tårnet 152 hiver på seg, med tilstrekkelig rom langs stempelslaget for å tillate relativ bevegelse mellom stemplene og tårnet under slik hivebevegelse. Den øvre grense for stempelslaget er indikert i fig. 10 og 11 ved stillingen av kronblokken 156 vist med stiplede linjer ved toppen av stempelslaget. Når tårnet 152 hiver på seg med sin støtteplattform, for eksempel på grunn av bølgevirkningen eller på annen måte, gjør fluidtrykksystemet respons som omtalt tidligere med resulterende resiprokerende bevegelse av stemplene 176 og 178 i forhold til de tilsvarende sylindre 170 og 174, og derfor i forhold til tårnet 152 og dens støtteplattform, men opprettholder stemplene og kronblokken 156 båret av stemplene fast eller stasjonær i forhold til sjøbunnreferansen.

Som det fremgår av fig. 12, forløper et par føringsbjelker 204 og 206 fra støttebjelkene 164 oppad mot toppen av tårnet 152. Føringsbjelkene 204 og 206 tjener som skinner langs hvilke kronblokken 156 blir beveget ved bruk av stemplene 176 og 178. Hovedfør ingsb jelken 206 er vist som en boksbjelke, og motstående ruller 208 båret på horisontale aksler ved kronblokken 156 rir på sidene av boksbjelken. Et flertall motstående ruller 210 montert på horisontale aksler som er i sin tur båret i monteringstapper på vertikale aksler rir på de gjenværende to motstående sider av boksbjelken 206. Flere motstående ruller 212 montert på horisontale aksler båret av kronblokken 156, rir på motsatte overflater av den sekundære føringsbjelke 204, hvilke er vist i form av en I-bjelke. Den fleksible monteringstype av de fremre og bakre ruller 210 som rir på boksbjelken 206 opptar enhver mulig uoverensstemmelse i det ønskede innbyrdes parallelle arrangement av de to føringsbjelker 204 og 206, slik som bøying, vridning eller annen misoppretthet av én eller begge bjelker.

De to trinsehjulenhetene 214 og 216 henholdsvis, er plassert på tårnet 152 på motsatte sider av kronblokken 156, når sett i fig. 10. Trinsehjulenhetene 214 og 216 er i hovedsak bygd og fungerer like ens. Hver hjulenhet 214 og 216 er bevegbare langs et par korresponderende føringsbjelker 218 og 220, vist som I-bjelker. Flere ruller 222 er båret på horisontale aksler for å ri langs motsatte overflater av den fremre føringsbjelke 218. Den bakre føringsbjelke 220 er omgitt av flere ruller 224, alle montert på horisontale aksler, og rir på motsatte flater av den bakre I-bjelke. Føringsbjelkene 218 og 220 forløper fra nivået av omkring støttebjelkene 164 oppad en avstand langs tårnet 152, hvilke er minst halvparten av slaglengden av stemplene 176 og 178, og derfor den tillatte bevegelse av kronblokken 156. Trinsehjulenheten 214 bærer tre trinsehjul av lik diameter 226, 228 og 230, plassert på en horisontal aksel, men uavhengig dreibar omkring akselen. Et par fleksible liner, slik som kabler, kjettinger eller lignende 232 og 234 er forankret på tårnet 152 nær toppenden- av f ør ingsb jelkene 218 og 220 og forløper ned for å gå rundt undersiden av de andre hjul 226 og 230 henholdsvis, og fortsetter oppad for forankring til undersiden av et overheng 236 plassert mot toppen av kronblokken 156. Likeledes bærer trinsehjulenheten 216 tre trinsehjul av lik diameter 238, 240 og 242, montert på en horisontal akse, men uavhengig roterbar omkring aksene. Et par fleksible liner, slik som kabler, kjettinger eller lignende, 244 og 246 er likedes forankret til tårnet 152, og forløper nedad for å gå rundt det ytre hjul 238 og 242 henholdsvis, og fortsette oppad for forankring til undersiden av en forlengelse båret mot toppen av kronblokken 156. Når kronblokken 156 erfarer relativ bevegelse langs føringsbjelkene 204 og 206, det betyr når stemplene 176 og 178 reagerer på vertikal hivebevegelse av tårnet 152 for å opprettholde kronblokken fast i forhold til sjøbunnen når tårnet beveger seg i forhold til kronblokken, støtter linene 232, 234, 244 og 246, trinsehjulenhetene 214 og 216, og bevirker at hjulenhetene får en relativ bevegelse i forhold til tårnet 152 når tårnet beveges i forhold til kronblokken 156. Det skal forstås, imidlertid, at bevegelsen av hjulenhetene 214 og 216 i forhold til tårnet 152 vil alltid være halvparten av bevegelsen av kronblokken 156 i forhold til tårnet. Således, om tårnet 152 beveger seg slik at kronblokken 156 bæres av stemplene 176 og 178 langs f ør ingsb jelkene 204 og 206 i en avstand på fire meter, for eksempel, vil trinsehjulenhetene 214 og 216 få en bevegelse langs deres respektive føringsbjelker på kun to meter.

Den fleksible arbeidsline 158 som forbinder løpeblokken 154 med kronblokken 156 forløper oppad fra løpeblokken, passerer over det midtre trinsehjul 240 av hjulenheten 216 og forløper nedad fra denne til forankring til tårnet 152 eller dens støtteplattform som en dødline. Mot sin motsatte ende, forløper arbeidslinen 158 oppad fra løpeblokken 154 for å passere over det midtre hjul 228 av hjulenheten 214 og nedad fra denne mot et heisverk (ikke vist) som beskrevet tidligere. Inntrekking eller utlevering av arbeidslinen 158 ved drift av heisverket resulterer i heving eller senking henholdsvis av løpeblokken 154 i forhold til kronblokken 156. De to trinsehjul 228 og 240 som bærer arbeidslinen 158 hever og faller i forhold til tårnet 152 med hjulenhetene 214 og 216 i forbindelse med relativ bevegelse mellom tårnet og kronblokken 156. Siden hver hjulenhet 214 og 216 beveger seg halve avstanden av bevegelsen til kronblokken 156 i forhold til tårnet 152, vil løpeblokken 154 forbli stasjonær i forhold til kronblokken 156 når tårnet 152 hiver på seg, eller vil stige og falle i forhold til kronblokken kun på grunn av drift av heisverket for å trekke inn eller gi ut arbeidsline henholdsvis. Følgelig opprettholder kompenser-ingsanordhingen vist i fig. 10-13 ikke bare kronblokken 156 stasjonær i forhold til sjøbunnreferansen når tårnet 152 beveger seg vertikalt ved bølgevirkningen, for eksempel, men frembringer også at løpeblokken 154 manipuleres til å heve seg og falle eller forbli stasjonær i forhold til kronblokken 156 ved drift kun av heisverket uten hensyn til slik vertikal bevegelse av tårnet.

Kronblokken 156 kan heves til sin maksimale høyde, som indikert med stiplede linjer i fig. 10 og 11, for eksempel, og der forankres til tårnet 152 med enhver passende innretning. For eksempel kan en gjennomboring 250 anordnes i den sekunære føringsbjelke 204 slik at, med kronblokken 156 ved sin maksimale utstrekning som indikert, en tapp eller annen slik innretning kan innsettes og låses i stilling i boringen under kronblokkbjelken 180, hvorved tappen eller annen slik innretning er konstruert slik at den ligger under bjelken 180 eller en annen kronblokk.

Deretter kan stemplene 176 og 178 senkes, for eksempel, og betjenes etter behov. Et lignende låsearrangement kan anordnes på hovedføringsbjelken 206. Videre kan kronblokken 156 forankres slik til toppen av tårnet 152 at det kan brukes i en ikke-kompenserende stilling, akkurat som om kronblokken ble plassert og brukt slik med stemplene fullt inntrukket som vist i fig. 10 og 11, og selv med kronblokken hvilende på støttebjelkene 164 for å fjerne kronblokklasten fra fluidtrykksystemet innbefattende sylinderne 170 og 174.

En låsestavenhet eller annen passende innretning kan brukes i stedet for tappen som beskrevet for å forankre kronblokken 156 ved toppen av tårnet 152. Slike andre forankrings-anordninger er indikert skjematisk ved 252 ved fig. 10 og 11. Med stemplene 176 og 178 virkende direkte på kronblokken 156, minskes muligheten for sidekrefter som virker på stempelstengene. Forbindelsen mellom stemplene 176 og 178 til kronblokken 156 som tillater sideslipp derimellom, som vist i fig. 13, virker videre til å minske, eller eliminere sidekreftene som overføres til stemplene gjennom kronblokken.

Kompensatoren 150 tilveiebringer en balansert støtte for kronblokken 156, og kompensering for arbeidslinen 158 også. Videre kan den anvendes til å skape myk, eller dempet landing for laster med tårnet 152 stasjonært.

Nok en annen versjon av kompensatorapparatet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er vist generelt ved 260 i fig.

14 og 15 i et bore- eller brønnarbeidende system, innbefattende et boretårn eller mast 262 montert på en flytende plattform (ikke vist) generelt som illustrert i fig. 1. En løpeblokk 264, fra hvilken utstyr som skal manipuleres kan støttes, er i sin tur opphengt fra en kronblokk 266 med en fleksibel arbeidsline eller kabel 268. Løpeblokken 264 er utstyrt med flere blokkskiver 270 og kronblokken 266 er utstyrt med flere blokkskiver 272. Den fleksible line 268 er anordnet alternerende rundt løpeblokkskivene 270 og kronblokkskivene 272 hvorved løpeblokken er båret av kronblokken og er bevegbar i forhold til denne ved manipulering av den fleksible line.

Som det kan forstås ved henvisning til fig. 14-16, er et par parallelle, i avstand anordnede bjelker 274 båret av horisontalt orientert tverrelement 276 i tårnet 262 og er forbundet med to elementer 278. To fluidtrykksylindre 280, hver anordnet med et korresponderende stempel 282 er båret av elementene 278 og utformet til å være parallelle med og på motsatte sider av bevegelsesbanen til kronblokken 266 og til løpeblokken 264. En vogn 284 er båret av begge stempler 282, og kan monteres på disse ved en sideveis ettergivende forbindelse av den type vist i fig. 13, for eksempel, for å minske overføring av sidekrefter og hvorved vognen kan selektivt forankres ved toppen av tårnet 262 og stemplene trekkes inn for service, for eksempel. En føringsbjelke 286 i form av en boksbjelke forløper fra tverrbjelkene 274, hvilke støtter føringsbjeiken til toppen av tårnet 262. Vognen 284 generelt omskriver føringsbjelken og bærer flere motstående ruller 288 montert på horisontale akser for å ri langs sidene av føringsbjeikene 286 (når sett i fig. 14) og flere motstående ruller også montert på horisontale aksler for å ri på forsiden og baksiden av føringsbjelken, hvorved vognen tvinges langs en langsgående bane. Fluidtrykkenhetene tilveiebragt av stemplene 282 og sylinderne 280 kan være delvis hydrauliske og delvis pneumatiske, og drives med et fluidtrykksystem oppbygd og drevet generelt som vist i fig. 5, for eksempel. Detaljer av et slikt fluidtrykksystem er utelatt fra fig. 14-16, som viser kompensatoren ved 260 for klargjørings formål, men kan forstås å bli brukt i en eller annen passende form for slik å drive anordningen.

Stemplene 280 er vist i fig. 14 og 15 ved toppen av deres slag, med vognen 284 hevet mot toppen av tårnet 262. Vognen 284 er også vist i fig. 14 og 15 med stiplede linjer ved den nedre stilling av sin bevegelsesbane med stemplene 282 inntrukket. Vognen 284 bærer flere trinsehjul 292 på hver side av vognen, med hjulene plassert generelt over korresponderende stempler 283. Et likt antall fleksible liner, slik som kjettinger eller kabler 294 er omhyllet over hjulene 292 og forløper nedad utenfor paret av stempler 282 til forank-ringspunkter på tverrelementer 296 forbundet til støttebjel-kene 274 for å forankre en ende av hver line til tårnet 262. Mot deres motsatte ender, forløper linene 294 nedad fra hjulene 292 mellom stemplene 282 og er forankret til kronblokken 266. Således, når stemplene 282 blir manipulert til å heve og senke seg i forhold til sylinderne 282 stiger vognen 284 og faller følgelig langs føringsbjelken 286 og hever eller senker kronblokken 266 ved hjelp av de fleksible liner 294. Videre er avstanden passert av kronblokken 266 dobbelt så lang som den passert av stemplene 282 og vognen 284 i forhold til tårnet 262.

Vognen 284 bærer også to trinsehjul 298 og 300, uavhengig dreibare på horisontale aksler orientert i sideretningen når sett i fig. 14. Den fleksible arbeidsline 268 forløper oppad fra løpeblokken 264 for å passere over et trinsehjul 300 og forløper nedad for forankring til tårnet 262 eller dens støtteplattform som en dødline. Mot sin motsatte ende forløper arbeidslinen 268 oppad fra løpeblokken 264 for å passere over det andre trinsehjul 298 og nedad fra dette til et heiseverk (ikke vist) som beskrevet tidligere. Inntrekking eller utlevering av arbeidsline 268 ved drift av helseverket resulterer i heving eller senking henholdsvis av løpeblokken 264 i forhold til kronblokken 266. De to trinsehjul 298 og 300 stiger og synker i forhold til tårnet 262 etter hvert som vognen 284 heves eller senkes ved drift av stemplene 282.

Det skal forstås at med stemplene 282 forlenget for å anbringe vognen 284 i sin høyeste stilling, som vist i fig. 14 og 15, er kronblokken 266 vist hevet til sitt høyeste bevegelsespunkt langs tårnet 262. Kronblokken er utstyrt med et par oppad forløpende plater 266a, hvilke har horisontalt forløpende hull 266b. Når kronblokken 266 er således posisjonert ved sitt høyeste punkt, forløper dens plater 266a oppad mellom støttebjelkene 274, og oppretter i hovedsak hullene 266b med avlange, horisontalt forløpende hull 274a i støttebjelkene. En låsestav 302 kan betjenes for å opptas i kronblokkhullene -266b og støttebjelkehullene 274a for å forankre kronblokken 266 til støttebjelkene. Apparater for å manipulere låsestaven 302 er ikke vist på fig. 14 og 15 for klarhets formål, men det skal forstås at låsestaven 302 kan betjenes med en enhet hvis konstruksjon og drift er i likhet med den vist i fig. 7-9 og omtalt i forbindelse med disse tidligere. Med kronblokken 266 forankret til støttebjelkene 274 ved låsestaven 302, kan kronblokken og løpeblokken 264 bli anvendt uten kompensering, ved drift av helseverket til å gi ut eller trekke inn arbeidslinen 268. I tilfelle av svikt i fluidtrykkenhetene, eller systemet brukt for å drive dem, kan løpeblokken 264 heves ved drift av helseverket for å trekke inn arbeidslinen 268, hvorved løpeblokken kan engasjere og løfte kronblokken 266 inn i posisjon for forankring med låsestaven 302.

Anordningen kan anbringes i en kompenseringsstilling med kronblokken 266 frakoblet fra låsestaven 302 og stemplene 282 plassert et sted bortsett fra endene av sitt slag. Så når tårnet 262 hives vertikalt oppad eller nedad på grunn av bølgevirkningen, for eksempel, reagerer fluidtrykksystemet som driver stemplene 282 og sylinderne 280 som omtalt tidligere for å forlenge stemplene i forhold til sylinderne når tårnet faller, og fremskaffe inntrekking av stemplene når tårnet stiger. Følgelig blir kronblokken 266 stasjonær i forhold til sjøbunnreferansen, for eksempel. Likeledes kompenseres for bevegelsen av tårnet 262 i forhold til sjøbunnen i det tilfelle av at arbeidslinen 268 ved bevegelse av trinsehjulene 268 og 300 med stemplene 282. Løpeblokken 264 forblir derfor stasjonær i forhold til kronblokken 266 når tårnet hiver på seg, eller løpeblokken manipuleres i

forhold til kronblokken ved betjening av helseverket (ikke vist), uten hensyn til slik bevegelse av tårnet i forhold til sjøbunnen.

En brakett 304 forløper fra og bæres av kronblokken 244 for å

bære to parallelle ruller 306 og 308, hvor braketten og ; rullene tvangsfører arbeidslinen 268 som forløper fra hjulet 298 til løpeblokken 264 i tilfelle av at løpeblokken trekkes tilbake (når sett i fig. 14 for eksempel). En fritt roterende blokkskive 310 bæres på siden av kronblokken 266

for å tvangsføre arbeidslinen 268 i tilfelle av at løpeblok-i ken 264 trekkes fremad (når sett i fig. 14).

Kompensatoren 260 vist i fig. 14-16 minsker eller eliminerer mulige sidekomponenter som kan tendere til å virke på

stemplene 282 på grunn av kreftene nedad overført til disse ved hjelp av bærelinene 294 og/eller arbeidslinen 268 siden vognen 248 sammenknytter stemplene 282. I tillegg, som tidligere beskrevet, kan forbindelsen mellom stemplene 282 og vognen 284 skje ved hjelp av en forbindelse som vist i fig. 13, for eksempel, for å minske slike sidekrefter.

Kompensatoren 260 tilveiebringer en balansert bærer for kronblokken 266 og kompensering for arbeidslinen 268 i tillegg. Videre kan den anvendes til å skape myk eller dempet landing for laster med tårnet 262 stasjonært.

Claims (13)

1. Kompensatoranordning (10;150,260) for bruk med en kronblokk (26;156;266) som har minst en blokkskive (100;162;272) og en løpeblokk (24;154;264) som har minst en blokkskive (98;160;

270), hvilken kronblokk er båret av og vertikalt bevegelig med hensyn til en mast (12; 152;262) og løpeblokken er båret av og vertikalt bevegelig med hensyn til kronblokken for å bære og manipulere gjenstander avhengt fra løpeblokken, karakterisert ved at kompensatoranordningen innbefatter: a) to fluidtrykk-enheter, som hver innbefatter en stempelkom-ponent (46,50;176,178;282) og en sylinderkomponent (48,52;

170,174;280) der en slik komponent for hver enhet er fast i forhold til masten (12;152;262) og den andre slik komponent bærer operativt et par første trinsehjul (30,34;228,240;298, 300) og er frem- og tilbake bevegelig i forhold til nevnte komponenter og derfor til masten (12;152;262), idet de to fluidtrykk-enheter er plassert på motsatte sider av en bevegelseslinje for kronblokken (26,156;266) og løpeblokken (24;152;262) i forhold til masten (12;152;262 ); b) et hydraulisk arrangement (70) for å pådra fluidtrykk i hver av fluidtrykk-enhetene som kan samtidig forlenge hver av de to fluidtrykk-enheter for å heve trinsehjulene (30,34;228, 248;298,300) i forhold til masten (12;152;262 ); c) en første fleksibel line (28;158;268) som passerer over en av de første trinsehjul (34;240;300) og opplagt alternerende omkring blokkskivene (100,98;162,160;272,270) i kronblokken (26;156;266) og løpeblokken (24;154;264) og passerer over den andre av de første trinsehjul (30;228;298), hvilken fleksibel line (28;158;208) samvirker med trinsehjulene (30,34;228,240;

298,300) og masten (12;152;262) for å bære løpeblokken (24;154;264 ) avhengt fra kronblokken (26;156;206 ); og d) en andre fleksibel line (58;232,234;294 ) for å forbinde kronblokken (26;156;266) til den andre av komponentene av de to fluidtrykk-enheter, hvilken andre fleksible line (58;232, 234;294 ) er fast i sin ene ende i forhold til kronblokken (26;156;266) og fast i sin motsatte ende i forhold til masten (12; 152; 262) og er ført omkring minst ett av det andre trinsehjul (54,56;226,230;238,242;292) båret med det første trinsehjul (30 ,34;228,240;298,300) av de to fluidtrykk-enheter, hvorved kronblokken (26; 156;266) er bevegbar i forhold til masten (12;156;262) som reaksjon på bevegelse frem og tilbake mellom stempelkomponentene (46,50;176,178;

282) og sylinderkomponentene (48,52;170,174;280) i fluidtrykk-enhetene mens løpeblokken (24;154;164) kan være fast eller valgvis forflyttet i forhold til kronblokken (26;156;

206).

2. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved: a) at en ende av den første fleksible line (28;158;268) er fast i forhold til masten (12;152; 262 ); og b) at den videre innbefatter heisespill (38) for den første fleksible line (28;158;268) for valgvis å manipulere løpeblokken (24;154;264) i forhold til kronblokken (26;

156;266).

3. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en låsestav-mekanisme (132;252;

302) for valgvis å forankre kronblokken (26;156;266) i forhold til masten (12;152;262 ).

4. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved at den første fleksible line (28;156;268) er ført over de første trinsehjul (30,34;228,240;298,300) og omkring kronblokk-skivene (100;162;272 ) og løpeblokk-skivene (98;

160;270) i samme rotasjonsretning).

5. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved at: a) den andre fleksible line (58;232,234;294) er i separat opererbart forhold til det første trinsehjul (30,34;228, 240;298,300) over hvilke den første fleksible line (28;158;

268) passerer; og b) den første fleksible line (28;158;268) er i uavhengig opererbart forhold med den andre fleksible line (58;232,234;

294 ).

6. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved at de to fluidtrykk-enheter er tilstrekkelig avstandsplassert slik at løpeblokken (24;154;264) kan bevege seg mellom fluidtrykk-enhetene for å tillate bevegelse oppad av kronblokken (26;156;266) over en bunndel av hver av fluidtrykk-enhetene.

7. Kompensator ifølge krav- 1, karakterisert ved at trinsehjulene (30,34;228,240;298,300) over hvilke den første fleksible line (28;158;268) passerer er orientert hovedsakelig parallelt med blokkskivene (100 ; 162;272,98;160;

270) i kronblokken (26;156;266) og løpeblokken (24;154;264 ).

8. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert v e d en fluid-låseventil (76) som danner en valgvis lås for stempelkomponenten (46 ,50;176,178;282) i forhold til sylinderkomponenten (48,52;170,174;280) for hver av fluidtrykk-enhetene ved å hindre fluidstrømning i forhold til sylinderkomponentene (48,52;170,174;280).

9. Kompensator ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av den første og andre fluidtrykkenheter er generelt anordnet parallelt med bevegelseslinjen for løpeblokken (24;154;264) i forhold til kronblokken (26;156;

266).

10. Kompensator (150) Ifølge krav 1, karakterisert ved at masten (152) innbefatter et bæreelement (164) for å hvile kronblokken (156) på bæreelementet (164) når de to fluidtrykk-enheter er i en tilbaketrykken stilling.

11. Kompensator (150) ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre komponent i hver av fluidtrykkenhetene er fast sammenknyttet til kronblokken (156).

12. Kompensator (150) ifølge krav 11, karakterisert ved at de første trinsehjul (228,240) er bevegelige vertikalt som reaksjon på vertikal bevegelse av kronblokken (156) med fluidtrykk-enhetene.

13. Kompensator (150) ifølge krav 1, karakterisert ved at den første fleksible line (158) bærer gjenstanden og posisjonerer gjenstanden uavhengig av den andre fleksible line (232,234).