NO172524B - Apparat for trening av magemuskler - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat til bruk for trening av magemuskler.

En flat mage er ikke bare estetisk tiltrekkende, men indikerer også at en person har den nødvendige styrke i mageregionen til å forhindre visse typer smerter nederst i ryggen. En flat mage er hensikten med nesten alle trenings-programmer. Den øvelse som er betegnet "sit-up", og som også er kjent som "abdominal curl", er den mest populære øvelse man kan utføre for å redusere magen. Andre øvelser som har til hensikt å styrke magemusklene blir først populære, men glir deretter ut i sand fordi de ikke er effektive eller fordi de er vanskelige å utføre.

Et hovedproblem som rådgivere for magemuskeltrening står overfor, går ut på at den foroverbøyende bevegelse av mellomgulvet som er nødvendig for å styrke magemusklene (spesielt den rette bukmuskel), kan utføres mer kraftfullt ved hjelp av psoas major og iliacus - to muskler som står under større spenning enn nevnte bukmuskel. Selv om disse to muskler er kraftige hofte- og lårbøyemuskler, er de festet til det lumbale ryggradområde og bakenfor bekkenet, samt til hoftebenet. Når disse trekker seg sammen, vil ikke bare den rette bukmuskel arbeide med liten virkning, men disse andre to muskler dreier bekkenet fremover, noe som fremskaffer en situasjon som kan øke smerten i det nederste av ryggen, bidra til dårlig mekanisk innretting, samt fremskaffe en uønsket svairygget, ubalansert ("duck-footed") holdning. Ved den vanlige "sit-up", dersom benene er låst under en gjenstand for å oppnå vektstang-virkning, vil de sterke leggmuskler (quadriceps femoris) også virke som en erstatning for magemusklene.

Kjent teknikk

Fra US 1.904.039 er det kjent en treningsinnretning med et bekkenstøtteparti og et ryggstøtteparti, men denne innretning er konstruert for å ligge flat og stille på gulvet. Ved utførelse av såkalte "sit-ups" på en slik stasjonær innretning, vil brukeren kunne utsettes for overanstrengelse av bukmuskler og korsrygg.

Fra DE 3.017.871 er det kjent en treningsinnretning med et bekkenstøtteparti og et gyngeparti på undersiden a innretningen. Denne innretning gir imidlertid en ukomfortabel eller lite effektiv støtte av den nedre del av ryggsøylen, idet den aktuelle støtteflate er tildannet helt flat, og under en markert vinkel i forhold til en sitteflate. Videre er gyngepartiet utformet som en sylinderflate eller kuleflate,: noe som innebærer risiko for ustabil gyngig under bruk av innretningen.

Sammenfatning av oppfinnelsen

En hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe forbedrede apparater til bruk i forbindelse med trening av magemuskler, idet apparatene kan brukes hjemme såvel som proffesjonelt. En viktig hensikt med oppfinnelsen er å forbedre den fysiologiske effektivitet av den kjente "sit-up" øyelse, slik den er relatert til muskelstyrke og tone hos mageområdet.

Ved den vanlige sit-up øvelse vil utøveren ligge på ryggen med ansiktet opp, på gulvet idet hoften og knærene danner en vinkel på ca. 90° samtidig som hendene er plassert bak hodet.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en spesielt formet innretning hvor utøveren kan ligge for å utføre øvelsen. Under bruk av dette nye apparat er utøveren plassert hovedsakelig som omtalt i forbindelse med vanlig sit-up øvelse, med øvelsesapparatet plassert mellom utøveren og gulvet. I henhold til oppfinnelsen er der gjort forhåndsreg-ler med hensyn til bekkenet som skal understøttes i et bekkentrauparti, samtidig som den nedre del av ryggraden blir understøttet av et langsgående støtteparti i aksepterbar "Lordosis" (forlengelse). Vinkelstillingen av området for grensesnittet mellom de to partier er buet konvekst hovedsakelig for å understøtte den anatomiske overgang mellom korsben og den lumbale ryggrad.

Et apparat til bruk for trening av magemuskler i henhold til oppfinnelsen, omfatter således: et bekkentrauparti for å motta de store setemuskler og for understøttelse av bekkenet hos en bruker, og med en langsgående symmetriakse,

et støtteparti for den lumbale del av ryggsøylen og med et overgangsparti som strekker seg bakover fra bekkentraupartiet, samtidig som det buer seg oppover for å understøtte den anatomiske overgangen mellom kryssbenet og den lumbale ryggsøyle under en anatomisk aksepterbar lumbal-kryssben-vinkel, idet støttepartiet for den lumbale del av ryggsøylen står på linje med symmetriaksen, og idet støttepartiet for den lumbale del av ryggsøylen er jevnt konvekst buet oppover slik at når det er i bruk med brukerens store setemuskler plassert i bekkentraupartiet, vil brukerens nedre ryggdel og lumbalkryssbenvinkelen være plassert på støttepartiet for den lumbale del av ryggsøylen og på nevnte overgangsparti, og blir understøttet på en anatomisk aksepterbar måte, og er ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at støttepartiet for den nedre del av ryggsøylen er ytterligere svakt konkavt avrundet om symmetriaksen, for derved og yte sidestøtte for den nedre del av ryggsøylen når denne er plassert deri under bruk av apparatet, og at apparatet ytterligere innbefatter et gyngeparti som strekker seg under bekkentraupartiet, slik at apparatet under bruk kan gynges frem og tilbake som en helhet om en tverrakse i forhold til symmetriaksen.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen går ut på at gyngepartiet har en hovedsakelig elliptisk form som definerer et dreiepunkt som gjør det mindre anstrengende for brukeren å gynge fremover, for derved å kreve mer aktivitet av isolerte bukmuskler fra brukerens side over et større bevegelsesområde.

Hensiktsmessig er apparatet utformet slik at gyngepartiet står på linje med symmetriaksen og er buet ved sin bunn for derved å muliggjøre side til side gynging av øvelsesapparatet, for derved reflektivt å aktivere de skrå bukmuskler hos brukeren under bruk av apparatet.

Videre går et trekk ved apparatet ut på at bekkentraupartiet omfatter et par mottagende og støttende områder for de store setemuskler på motsatte sider av symmetriaksen, og en uttagning som står på linje med symmetriaksen og gradvis vider seg utover og oppover i form av et triangel, og som ligner den anatomiske form av bekkenkryssbenknokkelen, idet nevnte uttagning strekker seg inn i overgangsområdet mellom bekkentraupartiet og de partier som understøtter den lumbale del av ryggsøylen.

Et ytterligere trekk går ut på at gyngepartiet er tildannet i ett med bekkentraupartiet som et elliptisk formet fremspring, samtidig som uttagningen er tildannet i det øvre område av bekkentraupartiet og er dypere ved sitt midtparti og blir grunnere etter som den strekker seg mot omkretsen av bekkentraupartiet.

Dette trekk sikrer riktig plassering av dreiepunktet, som utgjør en kritisk faktor med hensyn til effektiviteten ved den foreliggende oppfinnelse. Tyngdepunktet for et menneskelig legeme ligger på eller rundt den annen kryssbenknute, og dreiepunktet for gyngemekanismen er strategisk plassert under dette kroppsområde, slik at der sikres en jevn, anstrengelsesløs forover- og bakovergynging.

På den indre flate av begge sider av bekkentrauet befinner der seg to indre utspring som tjener til å styre graden av sideveis gynging, foruten å forhindre skade på brukerens hender når disse griper om bekkentrau-håndtakene under utføringen av øvelsen. Disse er betegnet sidestabilisatorer.

Det ovenfor omtalte apparat omfatter hensiktsmessig en enhetshoveddel tildannet av et forholdsvis tynt støpt skjell av sprøytestøpt, ekstrudert eller vakuumformet plastmateri-ale.

Overgangsområdet mellom bekkenpartiet og støttepartiet for den lumbale virvel, er mer bøyelig enn de tilstøtende partier, og gyngemekanismen og bekkentrauet er stivere enn de tilstøtende partier. Selvsagt kan der benyttes andre plaststøpeteknikker eller formngsteknikker.

Hensikten med oppfinnelsen er:

å bibeholde en anatomisk aksepterbar svairyggethet

for den lumbale del av ryggraden,

å bibeholde en anatomisk aksepterbar lumbal-kryssben-vinkel i den halvt liggende stilling,

å redusere trykkrefter på ryggsøylen under initieringsfasen og kompletteringsfasen av øvelsen,.til et minimum,

å tillate at ryggsøylen ved sitt bakre parti føres inn i det ettergivende lumbal støtteparti av apparatet,

å ofre et starttreghetsmoment som bidrar til å løfte den øvre torso til øvelse-bevegelsesområdet ved å fremskaffe et bekkenvipp,

å minimere lokaliserte sekmenterte spinalpåkjenn-inger,

å fordele kompresjons-treghetskreftene over hele lengden av det støtteparti som understøtter den lumbale del av ryggsøylen,

å beskytte overgangssegmentet L5-S1 (lumbal-sakal-vinkelen) fra påkjenning,

dirigere kompresjonskrefter på ryggsøyleskivene i en bakoverretning, bort fra nervekanalen og ryggmarg og nerver,

å bevirke en bevegelsesbue for at ryggvirvlene kan føres bakover, noe som tillater at fasettleddene vil bære kompresjonskreftene, som de iboende er konstruert for,

å omslutte bekkenet som et enhetsmodulært segment,

noe som derved reduserer vridning mellom bekken og ryggsøyle,

å bevirke at bekkendreining finner sted om den horisontale akse ved eller om S2 leddet (det naturlige senter for tyngdekraften hos et menneskelig legeme),

å redusere det å substituere muskelkraften med hofte-og lårmuskler, noe som øker løftebehovet på selve bukmusklene,

å stimulere en sentralnerve-systemaktivering for styring av balanseringen på apparatet, ved effektiv kontraksjon av hele bukområdet, innbefattet: den rette bukmuskel (bilateralt), de interne skråmuskler (biliteralt) og de eksterne skråmuskler (bilateralt),

å kreve effektiv arbeidsresultat for hele bukområdet,

slik det er omtalt ovenfor,

å øke kravet på muskelløfting i det effektive midtre

område for bevegelse,

å minimere dreiepåkjenning på ryggmargen og bekken, å redusere friksjons- og kompresjonskrefter på

halevirvelen,

å fremskaffe en vellykket utførelse av sit-up øvelsene under bruk av delvis assistanse fra ytre ekstemitet styrke.

Kort omtale av tegningsfigurene

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil nå fremgå av den følgende beskrivelse og de vedføyde krav, og fra en gjennomgåelse av de vedføyde tegningsfigurer. Figur 1 illustrerer bruken av apparatet ved en sit-up øvelse.

Figur 2 er et grunnriss av apparatet.

Figur 3 er et fremre oppriss av apparatet.

Figur 4 er et perspektivriss av apparatet.

Figur 5 er et sideriss av figur 2.

Figur 6 viser et snitt tatt etter linjen A-A på figur 2. Figur 7 viser et snitt tatt etter linjen B-B på figur 2.

Figur 8 er et snitt tatt etter linjen C-C på figur 2.

Figur 9 er et noe skjematisk sideriss, delvis i snitt, som illusterer relasjonen mellom treningsapparatet i forhold til den nedre del av ryggraden og visse grupper av hovedmuskler. Figur 10 er et snitt tatt etter linjen D-D på figur 2.

Detaljert beskrivelse av fortrukken utførelsesform

Under henvisning til tegningsfigurene, så viser disse et treningsapparat 10 som omfatter en enhetlig utformet hoveddel tildannet av et forholdsvis tynt sprøytestøpt skall av plast, som utøver forskjellige grader av fleksibilitet og stivhet ved integrerte partier av den enhetlig utformede hoveddel. Variasjonene med hensyn til bøyelighet skyldes de fysiske egenskaper hos den sprøytestøpte plast i relasjon til den iboende konstruksjon av apparatet. Overgangsområdet (skravert mellom linjene B-B og C-C på figur 2), som befinner seg mellom bekkenpartiet og den lumbale del av ryggraden, understøtter gyngemekanismen og bekkentrauet, og er stivere enn de tilstøtende partier når apparatet blir fremstillt ved sprøytestøpning. Dersom appatatet blir tildannet ved hjelp av vakumstøping eller fremstilt på annen måte, kan apparatet være utført med ribber eller forsterk-ninger slik at det får den samme stivhet i overgangsområdet.

Øvelsesapparatet 10 omfatter hovedsakelig et bekkentrauparti 12 som er uformet som en ellipse og gitt en størrelse slik at det kan motta brukerens store setemuskler samtidig som det understøtter bekkenet, samt et støtteparti 14 for den lumbale del av ryggsøylen, som strekker seg fra traupartiet og står på linje med symetriaksen. Innskutt mellom de to partier mellom linjene B-B og C-C (det skraverte området på figur 2) befinner seg et overgangsområde som er buet konvekst, hovedsakelig for å kunne bibeholde den normale lumbal-kryssben-vinkel (definert som den anatomiske overgang mellom kryssbenet for bekkenet og knokkel L5 i ryggsøylen).

[Det foreligger en generell overensstemmelse om at deno& normale lumbal-kryssben-vinkel ligger mellom 35 og 40°, mer eller mindre.] Dette innebærer en hovedsikkerhets-foran-staltning ved det foreliggende apparat. Symetriaksen forløper langs linjen A-A på figur 2.

Støttepartiet 14 for den lumbale del av ryggraden, sees best på figurene 5 og 6, og utgjør et parti som er buet konvekst og jevnt oppover eller gitt en bueform oppover slik at når apparatet er i bruk, idet brukerens store setemuskler er plassert i trauet 12 og den nedre del av ryggen er plassert på støttepartiet 14 for den lumbale del av ryggraden, blir der bibeholdt en ønsket grad av svairygghet i den nedre del av ryggraden, såvel som en anatomisk aksepterbar lumbal-kryssben-vinkel, når brukeren befinner seg i ryggleie. Det som menes med uttrykket "anatomisk aksepterbar" går ut på, slik det er angitt ovenfor, at den generelt er akseptert av eksperter innen anatomi, nemlig at en normal lumbal-kryssben-vinkel ligger i området fra 35 til 40°, idet den nøyaktige helningsverdi vil variere vanligvis mer eller mindre innenfor dette område, fra person til person. For en hvilken som helst bruker, vil derfor det støtteparti 14 som understøtter den nedre del av ryggraden, bibeholde denne brukers normale lumbal-kryssben-vinkel som man antar vil ligge innenfor området 35-40° med hensyn til komfort såvel som støttestilling når brukerens legeme befinner seg i den nøytrale liggestilling på ryggen. Med andre ord går en anatomisk aksepterbar lumbal-kryssben-vinkel ut på den vinkel som innen det normale område av lumbal-kryssben-vinkeler som brukerens ryggrad inntar når legemet først blir plassert korrekt i treningsapparatet 10 i følge den foreliggende oppfinnelse.

Når man starter sit-up øvelsen, vil det fleksible overgangsområde (som er skravert mellom linjene B-B og C-C på figur 2) fjære bakover mot gulvet ettersom den nedre del av ryggraden blir flatet ut, noe som fremskaffer en naturlig vipping av bekkenet og forhindrer en for stor lumbal-kryssben-vinkel eller for stor ryggradssvai, som kan være til ulempe for den nedre del av ryggraden. En helning på bekkenet er en manøver som er kjent for ivrige treningsutøv-ere, og de som har smerter i den nedre del av ryggen, og omfatter en bøyebevegelse av bekkenet for å flatgjøre den nedre del av ryggen, for derved å redusere påkjenningene på de følsomme skivekonstruksjoner.

Som det også vil fremgå av tegningsfigurene, spesielt ved siderisset og tverrsnittet i følge henholdsvis figurene 5 og 6, er støttepartiet 14 som understøtter den lumbale del av ryggraden, tildannet med en grunn, konkav kurve langs symetriaksen A-A. Den konkave form blir mindre fremherskende ved randpartiene, for derved å "omslutte" brukerens nedre del av ryggen under bruk.

Et gyngeparti 16 strekker seg mellom bekkentraupartiet 12 som et konvekst, elliptisk fremspring. Dette gyngeparti har et dypere hulrom etter hvert som det avsluttes mot perifer-ien av bekkentrauet. Dette konvekse, elliptiske fremspring tillater at øvelsesapparatet 10 kan gynge forover og bakover som en helhet, og da omkring en tverrakse i forhold til symetriaksen, samtidig som bukmusklene blir trenet under forløpet av en flerhet av sit-up øvelser. Slik det fremgår av figur 2, står gyngepartiet 16 på linje med symetriaksen A-A, noe som tillater gynging fra side til side av apparatet og da som en helhet, slik at man kan stimulere og aktivere de skrå bukmuskler under bruk, slik det vil bli omtalt i detalj i det følgende. Den elliptiske form av gyngepartiet 16 innebærer en faktor som sikrer riktig forskyvning av dreiepunktet for gyngebevegelsen, og utgjør en kritisk faktor med hensyn til effektiviteten ved den foreliggende oppfinnelse. Tyngdepunktet for legemet ligger på eller ved den annen.kryssben-knute, og dreiepunktet for gyngepartiet er tildannet i ett i bekkentraupartiet 12, for derved å definere et dobbeltkrommet projeksjon eller fremspring. Følgelig blir der definert en uttakning eller fordypning 20 i det øvre (oppovervendende) sete-mottakende område av bekkentraupartiet 12, som faller sammen med plasseringen av gyngeprojeksjonen, slik dette best kan sees på figurene 4 og 8. Uttakningen 20 "omslutter" brukerens halevirvel, idet det mottakende område 22 for de store setemuskler understøtter det knoklete haleben over uttakningen, noe som effektivt reduserer friksjons- og kompresjonskreftene som man vanligvis støter på i forbindelse med vanlige sit-up øvelser.

Bekkentraupartiet 12 innbefatter et par hule, konkavt buede støttepartier 22 for mottakelse av store setemuskler, anordnet på begge sider av symetriaksen A-A, slik det best vil sees på figurene 6 og 10. Overgangen mellom uttakningen 20 og det sete-mottakende område 22 på begge sider av uttakningen, omfatter en triangulært formet overgang, som gradvis brer seg utover og oppover i en form av et triangel som likner formen av et kryssben, og strekker seg inn i området for overgangen mellom bekkentraupartiet 12 og de lumbale ryggsøylepartier 14. Denne triangulære konfigurasjon vil effektivt stille på linje brukerens bekken, lumbo-kryssben-vinkel, og halebenet over det passende mottakende område hos apparatet. Denne triangulært formede uttakning fremgår best av figur 2 i form av de konturkoter som er vist på hver side av symetriaksen A-A og gjennomskjæres av linjene B-B, så vel som på figurene 4 og 8.

På hver side av apparatet 10 i den nedre halvpart av bekkentraupartiet 12, befinner der seg et par utragende håndtakpartier 24, slik det fremgår av figurene 2, 4, 5, 6 og 10. Brukeren griper disse håndtak for å hjelpe seg under treningen, samtidig som han kan justere og bibeholde posisjonen av apparatet i forhold til brukerens anatomi, for derved å oppnå større komfort og effektivitet. Disse håndtak 24 er konstruert for å dekke forskjellige armlengder og for å bibeholde albuen i en vingekonfigurasjon som er borte fra sidene av brukerens legeme. Denne konstruksjon vil på en effektiv måte redusere faren for kollisjon mellom den knoklete albue og gulvet eller treningsflaten, og tillater brukeren å oppnå en løftefordel med en delvis assistanse fra den øvre torsos ekstremitetsstyrke.

Det foreligger to fremspring 25 på hver side av den indre flate av apparatet 10 (figurene 2-5 og 10) som tjener til å forhindre overskytende sideveis gynging av apparatet. Dette innebære en effektiv reduksjon av tilfeller av skade på brukerens hender når disse griper gjennom håndtakene 24. Disse "sidestabilisatorer" er tildannet i et med bekkentraupartiet 12.

Det skal noteres at den ene eller begge flater av apparatet 10, se figur 2, kan alternativt være kledd med et stoff for å skaffe en reduksjon med hensyn til glipp mellom apparatet og brukerens anatomi, eller mellom apparatet og treningsflaten, under forløpet av et treningsprogram.

Betjening og funksjon for treningsapparatet

Den følgende beskrivelse vil spesielt være knyttet til figurene 1, 2, 9 og 10.

Brukeren ligger på sin rygg (supine) med hoftene og knærne bøyet og føttene plantet flatt på gulvet. Treningsapparatet 10 føres på plass ved å plassere trauet eller bekkentraupartiet 12 under de store setemuskler, idet støttepartiet 14 for den lumbale del av ryggsøylen blir plassert under den nedre del av ryggen. Brukeren griper deretter apparatet i de håndtak som passer med brukerens armlengde, idet fingrene griper over og gjennom håndtaksåpningene, noe som tillater at brukeren kan fininnstille komforten og innretningen av apparatet 10 i forhold til hennes eller hans anatomi.

Den vanlige sit-up øvelse blir begynt mens brukeren fremdeles holder om håndtakene 24. Der kan benyttes en øvre ekstrem armstyrke for delvis å bidra bukmusklene med å løfte den øvre torso til sit-up øvelsen. Det er ikke nødvendig å oppnå en fullstendig sit-up posisjon.

På grunn av det forholdsvis smale gyngeparti 16, slik dette fremgår av figur 2, vil apparatet 10 inneha en sideveis ustabilitet, og vil gynge fra side til side. Brukeren er tvunget til å balansere på det midtre gyngefremspring eller gyngeparti 16. Denne balansering utgjør en refleksjonsvirk-ning som utøves av hjernesentrene, som aktiverer sidemusk-lene (de indre og ytre skrå muskler) samtidig som brukeren utfører sine sit-up øvelser på apparatet. Uten apparatet 10 ville de vanlige sit-up øvelser ikke effektivt aktivisere disse muskler. Idet der henvises til figurene 1, 9 og 10, vil den sideveis gynging av apparatet 10 i retning for pilen E tjene til å aktivisere de skrå bukmuskler uten at der kreves en vridning av den nedre del av ryggraden. Fordi knokkeloppbygningen av den nedre ryggrad ikke er ledende hva angår vridningsbevegelser, og fordi vanlige sit-up øvelser som spesielt går ut på å aktivere disse skrå muskler krever vridning av den nedre ryggrad, så ligger det for hånden at eleminasjon av vridningsaktiviteten reduserer risikoen for skader av den nedre ryggrad. Den ytterligere virkning av denne mekanisme går ut på en reduksjon av den tidsfaktor som brukeren må gjøre nytte av under utøvelsen av sit-up øvelser for hele muskelområdet i mellomgulvet, noe som effektivt reduserer tidsfaktoren med 66 %. Vanligvis vil sit-up øvelsen kreve en sit-up som er rettet rett forover og en sit-up med dreining til venstre, og deretter en sit-up med dreining til høyre, for effektivt å trene hele området av bukmuskler. Apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse krever bare en sit-up som skal utføres rett frem, i motsetning til tre forskjellige sit-ups. Et ytterligere tilleggstrekk går ut på det forhold at fordi hele området for bukmusklene blir aktivisert under sit-up øvelsen, oppnår man et større løftepotensial i kraft av det at flere muskler blir involvert i øvelsen, og som sådan blir øvelsen lettere å utføre. Dette trekk kombinert med den større komfort, gir den bruker som ellers ikke ville bli i stand til å utøve en sit-up øvelse et positivt tilskudd.

Under forløpet av sit-up øvelsen vil apparatet 10 vippe forover, noe som krever større kraft fra de nedre bukmuskler. Denne fremovervipping eller gynging reduserer det forhold som vedrører muskel substitusjon ved ilio-psoasis-muskelen og den firehodete knestramme muskel på foten, samtidig som den øker det effektive bevegelsesområdet gjennom hvilket bukmusklaturen er islolert under øvelsen og blir bearbeidet gjennom et større bevegelsesområde. På figur 9 er der vist forover- og bakovergyngebevegelsene i retning for pilen D. Dreiepunktet for gyngefremspringet 16 blir bestemt av den elliptiske form av gyngepartiet, som blir mindre fremherskende etter hvert som den blir avsluttet mot omkretsen av bekkentraupartiet 12 slik det best fremgår av figurene 4-8 og 10. Denne konstruksjon vil effektivt plassere dreiepunktet under det naturlige tyngdepunkt for brukerens anatomi, noe som derved skaffer en myk forover- og bakovergyngebevegelse, mer effektiv muskelvirkning, såvel som en forøkning av tidstilpasningen med hensyn til bekkenvippeassistanse, slik det er omtalt ovenfor. Bekken-vippemekanismen er best vist på figur 9, illustrert ved hjelp av retningen for pilen F.

Idet der spesielt henvises til figurene 5 og 6, så fremgår det at det oppover buede støtteparti 14 for den lumbale del av ryggsøylen tjener til å bibeholde den normale svairyggethet, slik det er tidliger angitt. Denne svairyggethet blir mer vanligvis bibeholdt i den stående vektbærende posisjon, og er iboende den sterkeste oppbygning når det gjelder den nedre del av ryggsøylen. Den vanlige sit-up som utøves uten apparatet i henhold til oppfinnelsen, finner sted med hoftene og knærne bøyet til tilnærmet 90°, og med den nedre ryggsøyle avflatet mot gulvet ved vippemanøveren for bekkenet. Denne stilling reduserer muligheten for skade på den nedre del av ryggsøylen fordi der foreligger en reduksjon med hensyn til for stor svairygghet eller hyper-utvidelse av den nedre del av ryggsøylen. Imidlertid vil den nedre del av ryggsøylen når den blir flatgjort mot gulvet, ikke være tilstrekkelig beskyttet. Når man utfører en vanlig sit-up uten apparatet 10, vil brukeren ha en naturlig tendens til å avkorte den lange "vektstang" som er definert ved den øvre torso. Det blir utført ved å tildanne en bue på ryggraden inn i svairyggheten og derved effektivt forbedre vektstangsystemet, og derved løfte fordelen. Dette kan resultere i skade på den nedre del av ryggsøylen, spesielt i lumbal-kryssben-overgangen. Denne faktor blir ytterligere komplisert ved det forhold at under en vanlig sit-up øvelse vil ryggsøylen bevege seg i retning for bekkenstrukturen, som er forholdsvis immobile på grunn av bekkenets berøring med gulvet, noe som i den forbindelse øker kreftene som potensielt vil kunne skade lumbal-kryssben-overgangen.

Under utøvelsen av sit-up øvelsen med apparatet 10, idet der spesielt henvises til figur 9 på tegningen, så vil det sees at når brukeren initierer sit-up vil det parti som støtter den lumbale del av ryggsøylen, bøye seg bakover mot gulvet i retning for pilen B, noe som derved reduserer tilfellet av overdrivelse av den normale svairyggethet, og dette hjelper til å initiere sit-up øvelsen i retning for pilen C. Dette baserer seg på Newtons tredje fysikklov, som går ut på at "for hver reaksjon finnes der en lik reaksjon i motsatt retning". Dette vil effektivt stimulere sikkerheten med hensyn til å utføre sit-up øvelsen, idet de mere ødeleggende krefter kommer til virkning ved initieringen av sit-up

øvelsen.

Når det støtteparti 14 som understøtter den lumbale del av ryggsøylen, springer bakover mot gulvet i retning for pilen B, vil bekkentraupartiet 12 reagere ved å springe forover i retning for pilen F, hvilket fremskaffer den ovenfor omtalte bekken-vippemanøver.

Det fleksible overgangsområde som er skravert mellom linjene B-B og C-C på figur 2, danner et mellomstykke mellom støttepartiet 14 for den lumbale del av ryggsøylen og bekkentraupartiet 12, og sikrer bibeholdelsen av den normale lumbalkryssben-vinkel, for på denne måte å redusere unødig påkjenning og forhindre skade på lumbal-kryssben-anatomien.

Tidstilpasningen med hensyn til disse aksjoner blir bestemt ved plasseringen av dreiepunktet ved gyngepartiet 16, og således den elliptiske konstruksjon av gyngepartiet, slik det er nevnt tidligere.

Etter initieringsfasen av sit-up øvelsen med apparatet 10 er

gjort ferdig, vil brukeren aktivere hele beltet med bukmuskler, ettersom han eller hun balanserer og løfter seg inn den motstand som er bestemt ved helningen av gyngepartiet 16. Når motstanden fra gyngepartiet er overvunnet ved dreiepunktet, vil apparatet 10 gynge forover samtidig som det bærer brukerens bekken i retning for pilen D. På grunn av denne gyngemekanisme, vil bukmusklaturfestene til ribbenene og til bekkenet passivt bevege seg fra hverandre og derved legge et større behov på musklene gjennom et lengre bevegelsesområde. Samtidig vil de muskler som normalt utgjør en erstatning for bukmusklene, nemlig ilio-psoas og den firehodete knestrekkmuskel på låret, utøve sin tiltrek-ning for passivt å nærme hverandre, slik at disse muskler gjøres passive med hensyn til å bidra til løfting med hensyn til å utøve sit-up øvelsen.

Apparatet 10 tjener til å understøtte brukerens anatomi i en behagelig stilling, samtidig som legemet løftes for å tillate øvelsesapparatet til å være et mellomlegg mellom legemet og gulvet eller treningsflaten.

Idet der henvises til figurene 2 og 10, så vil det sees at håndtakene 24 er konstruert for å ivareta forskjellige armlengder. Brukeren griper håndtakene ovenfra ved å la fingrene gli gjennom en av åpningene for å gripe under flaten, og hviler tommeltotten i den uttakning som er dannet i den øvre overflate av de sideveis utragende stabilisatorer 25. Denne konstruksjon reduserer effektivt tilfellet av skade på brukeren hender når øvelsesrutinen gås gjennom, og bibeholder albuene i en vingekonfigurasjon vekk fra sidene av kroppen, for derved å unngå kollisjon mellom de knoklede albuer og gulvet. Håndtakene 24 tjener til å virke som en delvis støtte under løftingen av den øvre torso i sit-up området for bevegelsen, med bruken av den øvre ekstremitetsstyrke, og til å assistere brukeren med hensyn til å bibeholde stilling og komfort på apparatet 10. Et ytterligere trekk med den delvise assistanse med den øvre ekstremitetsstyrke, går ut på at den tillater de svakere brukere å utføre øvelsen og derved motta positiv forsterkning, samtidig som det tillater de sterkere brukere å utføre øvelsesrepetisjoner ut over normal tretthet for bukmusklene, og derved å maksimere progresjonen for muskelstyrke og utholdenhet.

Øvelsesprogrammet kan til å begynne med bli startet på en myk flate, f.eks. en seng eller en treningsmatte, idet dette reduserer gyngebevegelsene og derved løftekravene på bukmusklaturen. Progresjon med hensyn til vansklighetsgrad kan utføres ved å gjøre øvelsen på en stadig hardere flate.

Gripingen av håndtakene under utøvelsen av øvelsen med det foreliggende apparat er ikke absolutt vesentlig idet en relativ håndstilling ikke er kritisk med hensyn til bruken eller ytelsen av apparatet.

Selv om apparatet ikke effektivt reduserer tilfellet av påkjenning på brukerens anatomi, så bør øvelsen dersom den er smertefull eller fysioligisk skadelig opphøre uten opphold og man bør rådspørre lege.

Selv om den foregående beskrivelse er rettet på utøvelsen av den vanlige eller konvensjonelle sit-up øvelse, så skal det forståes at øvelsesapparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan brukes for en flerhet av andre øvelser, for i den forbindelse å beskytte eller bibeholde brukerens ryggrad på en behagelig måte, og for derved å stimulere hensikten med noen øvelser. Spesielt vil gulv- eller matteøvelser som innbefatter den nedre totso innbefattet benene, f.eks. benløfting eller sykling i ryggleie, effektivt kunne utføres under bruk av apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse. En ytterligere eller tilleggskomponent kan være inkludert med eller kjøpes separat til bruk sammen med øvelsesapparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og dette er vist spesielt ved de strekpunkterte linjer på figurene 5 og 8. Der er der vist en påsettingssko eller en ytterligere kilekonstruksjon 30 som hovedsakelig kan tilpasses under gyngepartiet 16 og øker helningen av kontaktflaten for gyngepartiene 16 i forhold til støttefla-ten (gulv eller matte) som øvelsen skal utøves på. Hensikten er spesielt å øke vinklingen av gyngepartiet 16, og derved motstanden mot gynging, og også å øke graden av sideveis vipping av apparatet. Dette øker graden av vanskelighet for sit-up øvelsen for en ekspert. Etter hvert som brukeren blir ekspert på området, kan der fremskaffes en forskjellig tilleggssko 30, eventuelt med en fargekode for å indikere graden av ekspertise som kreves eller som skal oppnås. Alternativt kan den nedre flate av påsettingsskoen 30 være bevegelig eller vippbar f.eks. ved drift av en hydraulisk sylinder - spesielt for installasjon av øvingsapparatet under slike omstendigheter hvor den er konstant eller vedvarende i bruk, f.eks. i et trenings-helsesenter eller liknende. Det vil forståes fra det foregående at øvelsesapparatet som er beskrevet her, er meget enkelt med hensyn til bruk på en effektiv måte, og ved at det har mange innebyggede sikringer som bidrar til å beskytte brukeren mot de potensielle farer som man støter på i forbindelse med den vanlige sit-up øvelse. Den iboende enkelhet hos apparatet innebærer at det kan fremskaffes i stort antall til forholdsvis lav forbrukerpris.

Claims (13)

1. Apparat (10) for bruk til trening av magemuskler, omfattende: et bekkentrauparti (12) for å motta de store setemuskler og for understøttelse av bekkenet hos en bruker, og med en langsgående symmetriakse, et støtteparti (14) for den lumbale del av ryggsøylen og med et overgangsparti som strekker seg bakover fra bekkentraupartiet (12), samtidig som det buer seg oppover for å understøtte den anatomiske overgangen mellom kryssbenet og den lumbale ryggsøyle under en anatomisk aksepterbar lumbalkryssbenvinkel, idet støttepartiet (14) for den lumbale del av ryggsøylen står på linje med symmetriaksen, og idet støttepartiet (14) for den lumbale del av ryggsøylen er jevnt konvekst buet oppover slik at når det er i bruk med brukerens store setemuskler plassert i bekkentraupartiet (12), vil brukerens nedre ryggdel og lumbalkryssbenvinkelen være plassert på støttepartiet (14) for den lumbale del av ryggsøylen og på nevnte overgangsparti, og blir understøttet på en anatomisk aksepterbar måte,karakterisert ved at støttepartiet (14) for den nedre del av ryggsøylen er ytterligere svakt konkavt avrundet om symmetriaksen, for derved og yte sidestøtte for den nedre del av ryggsøylen når denne er plassert deri under bruk av apparatet, og at apparatet ytterligere innbefatter et gyngeparti (16) som strekker seg under bekkentraupartiet (12), slik at apparatet (10) under bruk kan gynges frem og tilbake som en helhet om en tverrakse i forhold til symmetriaksen.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakteriser ved at gyngepartiet (16) har en hovedsakelig elliptisk form som definerer et dreiepunkt som gjør det mindre anstrengende for brukeren å gynge fremover, for derved å kreve mer aktivitet av isolerte bukmuskler fra brukerens side over et større bevegelsesområde.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at gyngepartiet (16) står på linje med symmetriaksen og er buet ved sin bunn for derved å muliggjøre side til side gynging av øvelsesapparatet, for derved reflektivt å aktivere de skrå bukmuskler hos brukeren under bruk av apparatet.

4. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at bekkentraupartiet (12) omfatter et par mottagende og støttende områder for de store setemuskler på motsatte sider av symmetriaksen, og en uttagning (20) som står på linje med symmetriaksen og gradvis vider seg utover og oppover i form av et triangel, og som ligner den anatomiske form av bekkenkryssbenknokkelen, idet nevnte uttagning (20) strekker seg inn i overgangsområdet mellom bekkentraupartiet (12) og de partier (14) som understøtter den lumbale del av ryggsøylen.

5. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at gyngepartiet (16) er tildannet i ett med bekkentraupartiet (12) som et elliptisk formet fremspring, samtidig som uttagningen (20) er tildannet i det øvre område av bekkentraupartiet (12) og er dypere ved sitt midtparti og blir grunnere etter som den strekker seg mot omkretsen av bekkentraupartiet (12).

6. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at bekkentraupartiet (12) har et par nedoverragende fremspring (25) anordnet ett på hver side derav, slik at de derved begrenser graden av sideveis gynging av apparatet.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at et par håndtaks-partier (24) som er tildannet på hver sin ytterside av hver av fremspringene (25), idet håndtakpartiene (24) hver for seg omfatter minst én åpning som er uttatt gjennom material-tykkelsen hos apparatet.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at bekkentraupartiet (12), partiet (14) som understøtter den lumbale del av rygg-søylen, gyngepartiet (16), de nedoverragende fremspring (25) og håndtakpartiene (24) utgjør integrerte deler av en enhetshoveddel (10).

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at apparatet (10) har form av en enhetshoveddel tildannet av et forholdsvis tynt støpt skjell av sprøytestøpt, ekstrudert eller vakuumformet plast-materiale.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at overgangsområdet mellom bekkentraupartiet (12) og støttepartiet (14) for lumbalryggsøylen er mer bøyelig enn de tilstøtende partier, og at gyngepartiet (16) er mindre fleksibelt enn de tilstøtende partier.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at apparatet (10) har en teksturert overflate for å redusere eventuell glipp mellom apparatet og brukerens kropp under bruk.

12. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at hvert håndtakparti (24) omfatter en flerhet av gripehåndtak som er tilpasset forskjellige armlengder, at håndtakene gir brukerens armer en vingekonfigurasjon med brukerens armer borte fra kroppssidene, for derved å forhindre skade på brukerens albuer ved kollisjon med den øvingsflate som apparatet er plassert på.

13. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en tilleggskomponent som kan påsettes gyngepartiet (16), for derved å skaffe forskjellig inklinasjonsvinkel av gyngepartiet (16) i forhold til en flate som apparatet er plassert på.