NO172437B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyrimidindionforbindelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen har den generelle formel (I) som er gitt i det etterfølgende reaksjonsskjema, hvori

RI representerer et hydrogenatom eller et halogenatom eller en metylgruppe eller metoksygruppe,

R2 representerer et hydrogenatom, en C^ - C^alkylgruppe eller en benzylgruppe,

n representerer et helt tall 2, 3 eller 4, og X representerer en.CH-gruppe eller et nitrogenatom, og

R3 representerer et hydrogenatom eller et halogenatom eller en metoksygruppe når X representere"* en CH-gruppe, eller kun et hydrogenatom når X representerer et nitrogenatom. ;Forbindelsene kan være i form av fri base eller syre-addisj onssalter. ;I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, fremstilles forbindelsene med generell formel (I) ved en fremgangsmåte som er gitt i det etterfølgende reaksjonsskjema 1. ;Fremgangsmåten omfatter omsetning av et fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 med generell formel (II) (hvori RI og R2 er som angitt over) med et dihalogenert derivat med generell formel (III) (hvori n er som angitt over og Y representerer et brom- eller kloratom). Reaksjonen gjennomføres f. eks i et inert løsningsmiddel som metanol eller etanol eller uten annet løsningsmiddel enn selve det halogenerte derivat og i nærvær av et faseoverføringsmiddel, f. eks trietylbenzylammoniumklorid, i nærvær av en base, f. eks kalium og ved tilbakeløpstemperatur. ;Til slutt omsettes det således oppnådde derivat med generell formel (IV) med et piperazinderivat med generell formel (V) ;(hvori X er som angitt over). Reaksjonen gjennomføres f. eks ;i et inert løsningsmiddel som metanol eller etanol ved tilbakeløpstemperatur, eller uten løsningsmiddel ved en temperatur fra 100 til 120°C i nærvær av en base, f. eks et overskudd av piperazinderivatet med generell formel (V). ;Når R2 representerer et hydrogenatom kan man fordelaktig gjennomføre en enolisering av bindingen 1 - 2 i pyrimidin-ringen med generell formel (II), i henhold til den variant av fremgangsmåten som er vist i det etterfølgende reaksjonsskjema 2. Først omsettes en forbindelse med generell formel (Ila, Ilb) (hvori RI er som angitt over) med et alkalimetallhydrid og deretter med et derivat med generell formel (III) ;(hvori n er som angitt over og Y representerer et brom- eller kloratom). Reaksjonen gjennomføres f. eks i et inert løsningsmiddel som dimetylformamid. Til slutt omsettes det således oppnådde bicykliske derivat med generell formel (IVa) med et piperazinderivat med genrell formel (V) (hvori X er som angitt over). ;Reaksjonen gjennomføres f. eks i et løsningsmiddel som toluen, i nærvær av paratoluensulfonsyre. ;De klorerte derivater med generell formel (IV) hvori n = 2 kan likeledes oppnås ved f. eks innvirkning av tionylklorid eller metansulfonylklorid på de hydroksylerte analoger, de samme oppnådd ved å gå ut fra fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 med generell formel (II) og dioksalan-1,3 on-2. ;Fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 med generell formel (II) er beskrevet i US patentskrifter 4.593.030, 4.625.028, DE-patentskrift 2.142.317 og i artiklene i J. Org. Chem., 10, 1945 - 1948, (1971), Synthesis, 1, 70 - 72, (1988) og C. A., 106, 102199W, (1987). ;(Naftyl-l)-l piperazin (generell formel V, X = CH) er beskrevet i J. Med. Chem., 29 (11), 2379. (1986). ;(R3-7 naftyl-l)-l piperazinene med generell formel (V) kan fremstilles i henhold til metoden som beskrevet i dette dokument, dvs reaksjon mellom amino-1 R3-7-naftalen og bis(klor-2 etyl-2)amin. ;;(Piperazinyl-1)-1 isokinolin (generell formel V, X = N) er en ny forbindelse og den kan fremstilles i to trinn, først ved innvirkning av fosforoksyklorid på 2H-isokinolinon-l og deretter ved innvirkning av det således oppnådde produkt på piperazin. ;De etterfølgende eksempler illusterer detaljert fremstillin-gen av forbindelsene. Mikroanalyser og IR- og NMR-spektra bekrefter strukturen av de oppnådde produkter. ;Tallene indikert i parantes i forbindelse med eksemplene tilsvarer tallene i tabellen som er angitt senere. ;Tabellen som er angitt senere viser de kjemiske strukturer og fysiske egenskaper for noen av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen. ;EKSEMPEL 1 ( forbindelse nr 4) ;Nøytralt fumarat av metyl-1 " [ [(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. a) (Hydroksy-2 etyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidin-dion-2,4. ;Til en løsning av 83,5 g (167 mmol) metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 17,0 g (193 mmol) dioksolan-1,3 on-2 i 450 ml dimetylformamid tilsettes 3,0 g vannfritt kaliumkarbonat og suspensjonen oppvarmes med tilbakeløp i tre timer. Blandingen avkjøles, og mineralproduktet separeres ved filtrering og løsningsmiddelet avdampes under vakuum. Resten rekrystalliseres i 750 ml toluen og, etter tørking, oppnås 35.4 g fargeløse krystaller. ;b) (Klor-2 etyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. 62.5 g, dvs 86,1 ml (620 mmol) trietylamin tilsettes til en ;løsning av 3 5,3 g (14 3 mmol) (hydroksy-2 etyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 i 1200 ml acetonitril, løsningen avkjøles til 0°C og ved omrøring og under en nitrogenatmosfære tilsettes en løsning av 42,3 g, dvs 28,7 ml (370 mmol) metansulfonylklorid i 400 ml acetonitril, for å ;holde temperaturen under 5°C. Omrøringen fortsettes i tre timer ved denne temperatur, deretter i en time ved 10°C og en time ved 15°C. ;Uoppløselig material separeres ved filtrering, hvorpå diklormetan og en vandig natriumbikarbonatløsning tilsettes til filtratet hvorpå man separerer, vasker, tørker og avdamper den organiske fase. Resten behandles ved kromatografi på en silikakolonne og man oppnår til slutt 17,4 g rent produkt. ;c) Metyl-1 [ [(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl- ;6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;En løsning av 2,2 g (8,3 mmol) (klor-2 etyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 3,8 g (18 mmol) (naftyl-l)-l piperazin oppvarmes med tilbakeløp i åtte timer i 100 ml metanol hvoretter løsningsmiddelet avdampes, vandig ammoniakk og etylacetat tilsettes, den organiske fase separeres og vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og avdampes. Den oljeaktige rest renses ved kromatografering på en silikakolonne og man oppnår 2,2 g fri base. Denne oppløses i minimalt med etanol, 0,58 g fumarsyre tilsettes, blandingen omrøres hvoretter blandingen får stå. ;Saltet isoleres ved filtrering og det rekrystalliseres i etanol. Man oppnår'1,80 g fumarat. ;Smeltepunkt: 158 - 160°C. ;EKSEMPEL 2 ( forbindelse nr 7^ ;Surt fumarat av [[(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl-6 propyl-1 1H,3H-pyrimidindion-2,4. a) [Klor-2 etyl]-3 fenyl-6 propyl-1 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;En blanding av 9 g (39 mmol) fenyl-6 propyl-1 1H,3H-pyrimi-dindion-2,4, 4,36 g kalium, 0,43 g trietylbenzylammoniumklorid og 200 ml 1,2-dikloretan oppvarmes med tilbakeløp i en time. Uoppløselig material separeres ved filtrering, den flytende fase avdampes og resten renses ved kromatografering på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 99/1. 10 g av et oljeaktig produkt oppnås som anvendes som sådan i det etterfølgende trinn. b) [[(Naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl-6 propyl-1 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;I et oljebad oppvarmes, ved 120°C, i tre timer, en blanding av 2,92 g (10 mmol) [klor-2 etyl]-3 fenyl-6 propyl-1 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 4,67 g (22 mmol) (naftyl-1)-1 piperazin. Blandingen avkjøles, det krystalliserte produkt opptas i en blanding av etylacetat og 3N ammoniakk, den organiske fase separeres, den vaskes i vann, tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes. Den resterende olje renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 98/2. ;Således oppnås 3,56 g (7,6 mmol) base som oppløses i aceton, 0,88 g (7,6 mmol) fumarsyre tilsettes, blandingen omrøres i en time, presipitatet tørkes og rekrystalliseres i aceton. Til slutt isoleres 2,3 g fumarat. ;Smeltepunkt: 182 - 184°C. ;EKSEMPEL 3 ( forbindelse nr 12) ;Surt fumarat av metyl-1 (metyl-3 fenyl)-6 [[ (naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 1H,3H-pyrimidindion-2, 4. ;a) Metyl-1(metyl-3 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;En løsning av 35 g (237 mmol) N-metyl(metyl-3 fenyl)-l ;etanimin i 150 ml klorbenzen tilsettes dråpevis til 25 g, dvs 9,88 ml (237 mmol) klorkarbonylisocyanat, hvoretter blandingen oppvarmes med tilbakeløp i fire timer. Løsningsmidlet avdampes, resten opptas i heksan, blandingen omrøres i tre timer, den filtreres og faststoffet renses ved hjelp av kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 98/2. Man oppnår 11,9 g produkt som anvendes som sådan i det etterfølgende trinn. b) (Klor-2 etyl)-3 metyl-1 (metyl-3 fenyl)-6 1H,3H-pyrimi-dindion-2,4. ;En blanding av 11,9 g (55 mmol) metyl-1 (metyl-3 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4, 200 ml 1,2-dikloretan, 0,6 g trietylammoniumklorid og 6,16 g pulverisert kalium oppvarmes med tilbakeløp i to timer. Blandingen filtreres, filtratet avdampes og den resterende olje renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/- metanol 98/2. Man oppnår 11 g krystallisert forbindelse. c) Metyl-1 (metyl-3 fenyl)-6 [[(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;I en morter blandes 4,18 g (15 mmol) (klor-2 etyl)-3 metyl- ;1 (metyl-3 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 6,79 g (32 mmol) (naftyl-1)-1 piperazin. Blandingen plasseres i en kolbe som oppvarmes i et oljebad ved 110°C i tre timer. ;Blandingen avkjøles, det krystalliserte produkt opptas i en blanding av etylacetat og 3 N ammoniakk, den organiske fase separeres, den vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes. Den resterende olje renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 98/2. Man oppnår således 5,75 g base som oppløses i varm etanol, en løsning av 1,47 g fumarsyre i minimalt etanol tilsettes, det utfelte salt filtreres og rekrystalliseres i etanol. Til slutt isoleres 5 g fumarat. Smeltepunkt: 17 8°C. ;EKSEMPEL 4 ( forbindelse nr 15) ;Hydroklorid av metyl-1 [[(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-3 propyl]-3 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. a) (Klor-3 propyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;En blanding av 17,5 g (86 mmol) metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4, 5,7 g kalium og 300 ml l-brom-3-klorpropan oppvarmes med tilbakeløp i åtte timer. Løsningsmidlet avdampes, resten opptas i vann og ekstraheres ved etylacetat, den organiske fase vaskes i vann og tørkes over natriumsulfat og avdampes. ;Man oppnår 13 g av en oljeaktig rest som renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 98/2. Således isoleres 2,85 g av det faste produkt som utgjøres av 94 % (klor-3 propyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2 , 4, idet resten er den bromerte analog. b) Metyl-1 [[(naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-3 propyl]-3 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;I en morter blandes 2,85 g (10,2 mmol) (klor-3 propyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 5,19 g (24,5 mmol) (naftyl-1)-1 piperazin. Blandingen plasseres i en kolbe som oppvarmes på et oljebad. ved 100°C i en time. ;Det oppnådde produkt knuses og opptas i en blanding av etylacetet og 3N ammoniakk, den organiske fase separeres og vaskes med vann og tørkes over natriumsulfat og løsnings-midlet avdampes. Den resterende olje renses ved kromatografering på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 9 8/2. ;Således oppnås 3,4 g base som oppløses i minimalt aceton og saltsyreeter tilsettes til sur pH. Hydrokloridet utfelles, man omrører på nytt i en time, man filtrerer og rekrystal-liserer i en blanding av aceton og etanol. Til slutt isoleres 1,9 g hydroklorid. ;Smeltepunkt: 268 - 270°C (med spalting). ;EKSEMPEL 5 ( forbindelse nr 17) ;Surt fumarat av [[(metoksy-7 naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 metyl-1 feriyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. •I et oljebad oppvarmes i to timer en blanding av 1,32 g (5 mmol) (klor-2 etyl)-3 metyl-1 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og 2,42 (10 mmol) (metoksy-7 naftyl-1)-1 piperazin. Blandingen avkjøles og det krystalliserte produktet opptas i en blanding av etylacetat og 3 N ammoniakk, den organiske fase separeres og vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes. Den resterende olje renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 98/2. ;Således oppnås 1,9 g (4 mmol) base som oppløses i etanol, 0,46 g (4 mmol) fumarsyre tilsettes, blandingen omrøres, presipitatet tørkes og rekrystalliseres i etanol. Til slutt isoleres 1,64 g fumarat. ;Smeltepunkt: 222 - 224°C. ;EKSEMPEL 6 ( forbindelse nr 2) ;[[(Fluor-7 naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;a) (Fluor-7 naftyl-1)-1 piperazin. ;I en 50 0 ml kolbe utstyrt med et Dean-Stark apparat og ;plassert i en inert atmosfære, innføres 30,0 g (186 mmol) fluor-7 naftalenamin-1 og 33,22 g (186 mmol) av hydrokloridet av bis (klor-2 etyl-2)amin i løsning' i 170' ml 1-butanol. Man tilsetter litt kaliumjodid, hvoretter blandingen oppvarmes med tilbakeløp i 2 0 timer. 11,8 g kaliumkarbonat tilsettes, blandingen oppvarmes med tilbakeløp i ti timer, 3,87 g kaliumkarbonat tilsettes og man oppvarmer på nytt med tilbakeløp i ti timer, hvorpå denne siste operasjon gjentas ytterligere to ganger. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk, resten opptas i vann og eter, blandingen omrøres, den oppnådde suspensjon tørkes og faststoffet rekrystalliseres i en blanding av vann/etanol 80/20. Basen frigjøres ved omrøring i vann og natriumhydroksyd tilsettes hvorpå man ekstraherer med eter. Etter tørking og avdamping av den organiske fase oppnås en olje som krystalliserer. Smeltepunkt: 46,5 - 47,5°C. ;b) Fenyl-7 dihydro-2,3 5H-oksazolo[3,2-a]pyrimidinon-5. Til en suspensjon av 1,4 5 g (30 mmol) natriumhydrid i 50 % i ;olje (på forhånd vasket tre ganger med 20 ml tørr pentan) i 60 ml tørr dimetylformamid tilsettes, i små porsjoner, 5,65 g (30 mmol) fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4, og blandingen om-røres ved omgivelsestemperatur i en time, inntil gassfri-givelse er stanset. Blandingen avkjøles på is, og man tilsetter, på en gang, 7,5 ml (90 mmol) brom-1 klor-2 etan. Blandingen oppvarmes til omtrent 7 0°C i 15 timer, løsnings-midlet avdampes og resten opptas i vann og diklormetan, og ;det fremkommer en fast krystall som frafUtreres, vaskes og tørkes. Man oppnår således 2,5 g fenyl-6 1H,3H-pyrymidindion-2,4 som ikke har reagert. Videre separeres den organiske fase av filtrat, vaskes og tørkes over magnesiumsulfat og avdampes. Man oppnår 4 g av en olje som renses ved kromatografi på en silikakolonne med en blanding av diklormetan/- metanol 96/4. Etter rekrystallisering i eter isoleres 1,66 g rent produkt. ;Smeltepunkt: 162 - 163°C. ;c) [[(Fluor-7 naftyl-1)-4 piperazinyl-1]-2 etyl]-3 fenyl- ;6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;1,28 g (6 mmol) fenyl-7 dihydro-2,3 5H-oksazolo[3,2-a]-pyrimidinon-5 blandes med 1,38 g (fluor-7'naftyl-1)-1 piperazin i 25 ml toluen i nærvær av noen milligram paratoluensulfonsyre hvoretter blandingen oppvarmes med til-bakeløp i 2 0 timer. ;Det dannede faststoff frafiltreres, vaskes med eter og opptas i vann og diklormetan. Den organiske fase vaskes, tørkes over natriumsulfat, avdampes og resten omrøres i kokende etanol før den frafiltreres og tørkes. Til slutt isoleres 1,65 g rent produkt. ;Smeltepunkt: 223 - 224°C. ;EKSEMPEL 7 ( forbindelse nr 25) ;Sesquifumarat av [ [ (isokinolinyl-1)-4 piperazinyl-4]-2 etyl]-3 metyl-1 (metyl-2 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4. ;a) (Piperazinyl-1)-1 isokinolin. ;Til en suspensjon av 52,8 g (363 mmol) 2H-isokinolinon-l i ;250 ml acetonitril tilsettes dråpevis 65 ml fosforoksyklorid, blandingen oppvarmes med tilbakeløp i tre timer og løsnings-midlet avdampes. Resten (305 mmol) oppløses i metanol, en løsning av 75 g (870 mmol) piperazin i metanol tilsettes og løsningsmidlet avdampes. Resten oppvarmes ved 120°C i fire timer, man avkjøler og tilsetter 500 ml vann, blandingen omrøres, filtreres og filtratet ekstraheres med etylacetat. Etter separering, vasking med vann, tørking og avdamping av ;den organiske fase oppnås 57 g base i form av en olje. ;Den oppløses i 400 ml etanol, 30,7 g fumarsyre tilsettes, blandingen oppvarmes med tilbakeløp i 3 0 minutter hvorpå den får stå, presipitatet separeres ved filtrering og rekrystalliseres i en blanding av etanol/vann 1/1. Til slutt isoleres 64 g fumarat. ;Smeltepunkt: 201 - 203°C. ;b) (Klor-2 etyl)-3 metyl-1 (metyl-2 fehyl)-6 1H,3H-pyr±mi-dindion-2,4. ;En blanding av 10,8 g (50 mmol) metyl-1 (metyl-2 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4, 0,5 g trietylbenzylammoniumklorid, 5,6 g pulverisert kalium og 300 ml ' 1, 2-dikloretan oppvarmes med tilbakeløp i to og en halv time. Blandingen filtreres, filtratet avdampes og den resterende olje renses ved kromatografi på silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol .9 8/2. Man oppnår 10,9 g av et oljeaktig produkt som anvendes som sådan idet etterfølgende trinn. c) [[(Isokinolinyl-1)-4 piperazinyl-4]-2 etyl]-3 metyl-1 (metyl-2 fenyl)-6 1H,3H-pyrim±dindion-2,4. ;En blanding av 3,6 g (13 mmol) (klor-2 etyl)-3 metyl-1 (metyl-2 fenyl)-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 og den fri base oppnådd ved å utgå fra 8,5 g (26 mmol) av fumaratet av (piperazinyl-1)-1 isokinolin oppvarmes i et oljebad ved 120°C i to timer. ;Blandingen avkjøles, den opptas i 3 N ammoniakk og ekstraheres tre ganger med 100 ml etylacetat. Den organiske fase vaskes, tørkes over natriumsulfat og avdampes. Den resterende olje renses ved kromatografi på en silikakolonne ved eluering med en blanding av diklormetan/metanol 95/5. Således oppnås 5,0 6 g (11 mmol) av den rene base som oppløses i etanol, hvorpå 2,76 g (22 mmol) fumarsyre i løsning i etanol tilsettes og løsningen konsentreres. Presipitatet filtreres og rekrystalliseres i etanol. Til slutt isoleres 5,49 g sesquifumarat solvatisert med 1 mol etanol pr mol salt. Smeltepunkt: 135 - 137°C. ;Forklaring av tabellen ;HC1: saltsyre (base/syre = 1/1) ;fum. : nøytralt fumarat (base/disyre = 2/1) ;fum. surt: surt fumarat (base/disyre = 1/1) ;V/ z fum. : sesquifumarat (base/disyre = 2/3) ;<*>: solvatisert (salt/etanol = 1/1)

De ved oppfinnelsen fremstillbare forbindelser ble underkastet en rekke farmakologiske forsøk som viser deres interesse som substanser med terapeutisk virkning.

Forbindelsene ble underkastet et studium med hensyn til deres affinitet for serotoninergiske reseptorer av type 5-HT]_A tilstede i rottehippokampus.

Forbindelsene fortrenger bindingen av en spesifikk markert ligand, nemlig [^H]-hydroksy-8 di-n-propylamino-2 tetralin (betegnet i det følgende som "[<3>H]-8-OH-DPAT" og beskrevet av Gozlan og medarbeidere, Nature, (1983), 305, 140 - 142) på 5-HT^-reseptorene.

De dyr som anvendes er hannrotter av typen Sprague-Dawley som veide fra 160 - 200 gram. Etter dekapitasjon tas hjernen ut og hippokampus skjæres ut. Vevet males i et Ultra-Turrax Polytron apparat i 3 0 sekunder ved halv maksimal hastighet i 10 volum Tris 50 mM buffer med pH innstilt til 7,4 med saltsyre (dvs 100 mg friskt vev pr ml). Det homogeniserte vev vaskes tre ganger ved 4°C og sentrifugeres hver gang ved 48.000 xg og pelleten bringes på nytt i suspensjon i 90 minutter i en nylaget avkjølt buffer. Pelleten bringes til slutt i suspensjon i bufferen og kommer til en konsentrasjon på 100 mg utgangsvev pr ml buffer med 50 mM. Blandingen inkuberes deretter ved 37°C i ti minutter. Bindingen med [<3>H]-8-OH-DPAT (1 nM) bestemmes ved inkubasjon av 10 0 yl suspensjon av membranene i et sluttvolum på 1 ml av bufferen inneholdende 10uM pargylin og 3 uM paroksetin.

Etter inkubasjon i 15 minutter ved 37°C gjenvinnes membranene ved filtrering på Whatman GF/B-filtere som vaskes tre ganger med delmengder på 5 ml isblandet buffer. Filtrene ekstraheres i scintillasjonsvæske og radioaktiviteten måles ved væske-scintigrafi. Den spesifikke binding av [%]-8-OH-DPAT defineres som mengde radioaktivitet som er tilbake på filtrene og som kan inhiberes ved ko-inkubasjon i 5-hydroksy-tryptamin ved 10 uM. Ved en konsentrasjon på 1 nM [%]-8-OH-DPAT representerer den spesifikke binding 90 % av den totale radioaktivitet som er gjenvunnet på filteret. For hver konsentrasjon av de undersøkte forbindelser bestemmes prosentvis inhibering av bindingen med [^H]-8-OH-DPAT, deretter Cl5Q-konsentrasjonen, konsentrasjonen som inhiberer 50 % av bindingen.

For forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er CI5o mellom 0,001 og 0,1 pM.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen har også vært underkastet et studium vedrørende fortrengning av bindingen av spiroperidol i de serotoninergiske (5-HT2)-reseptorer i rottens cerebrale cortex.

For dette studium tas rottehjernene ut, cortex dissekeres og homogeniseres ved 0°C i 10 volumdeler av en blanding inneholdende, per liter, 50 millimol buffer Tris/HCl med pH = 7,4, 120 millimol natriumklorid og 5 millimol kaliumklorid. Den homogene blanding sentrifugeres ved 40.000 xg i ti minutter to ganger etter hverandre, pelleten gjenvinnes, vaskes og bringes i suspensjon i samme bufferblanding, hvorpå man homogeniserer på nytt og sentrifugerer. Til slutt fortynnes pelleten i samme bufferblanding i et forhold på 100 mg fuktig vev pr ml buffer.

Vevet underkastes deretter først en inkubering ved 37°C i ti minutter i nærvær av 10 mikromol/1 pargylin, deretter en inkubering ved 37°C i 20 minutter i nærvær av -^H-spiroperidol (spesifikk aktivitet: 25,6 Ci pr millimol) ved en konsentrasjon på 0,3 nanomol/1 og forbindelsen som skal undersøkes' ved en konsentrasjon fra 0,0001 - 100 mikromol/1. Prøver på 1 ml tas ut og filtreres under vakuum, filtrene vaskes to ganger med 5 ml kald buffer og tørkes. Radioaktiviteten måles i toluen i nærvær av 5 g/l difenyl-2,5 oksazol (PPO) og 0,1 g/l bis-(fenyl-5 oksazolyl-2)-1,4 benzen

(POPOP).

For å evaluere aktiviteten av forbindelsene etableres kurven for prosentvis inhibering av den spesifikke binding av -^H-spiroperidol som funksjon av konsentrasjonen av fortrengende legemiddel. C^g-konsentrasjonen bestemmes grafisk, dvs konsentrasjonen som inhiberer 50 % av den spesifikke binding. Den spesifikke binding defineres som bindingen som fortrenges pr 100 mikromol/1 5-HT.

Cl5Q-konsentrasjonene av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er for det meste mellom 0,1 og 0,5 uM.

Sentralvirkningen av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen ble bedømt utfra deres virkninger på "PGO-punktene" (ponto-geniculo-occipitale) indusert med reserpin (test PGO-R) i katter, ved hjelp av metoden beskrevet av H. Depoortere, Sleep 1976, 3. Europ. Congr. Sleep Res., Montpellier 1976, 358 - 361 (Karger, Basel 1977).

Kumulative doser av forbindelsene som undersøkes

(0,001 - 3 mg/kg ved intravenøs tilførsel) tilføres med

tidsintervaller på 30 minutter fire timer etter intraperitoneal injeksjon av en dose på 0,75 mg/kg reserpin til kurarebehandlede rotter under kunstig åndedrett. Man måler de elektroensefalografiske- og fase-aktiviteter (PGO-R-punkter) ved hjelp av kortikale og dype elektroder (latteralt leddet). For hver dose av den undersøkte forbindelse bestemmes prosentvis nedsettelse av antall PGO-punkter, deretter DE50, som er den aktive dose som nedsetter dette antall punkter med 50 %. For forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er DE50 mellom 0,09 og 3 mg/kg ved intravenøs tilførsel.

Til slutt underkastes forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen en undersøkelse av den" globale cerebrale ischemi hos mus. Ischemi skyldes hjertestans indusert ved en rask intravenøs injeksjon av magnesiumklorid. I denne test måles "overlevelsestid", dvs intervallet mellom det øyeblikk hvor magnesiumklorid injiseres og den siste observerbare puste-bevegelse hos hver rotte. Denne siste bevegelse betraktes som de siste tegn på funksjon av sentralnervesystemet.

Pustestans fremkommer omtrent 19 sekunder etter injeksjon av magnesiumklorid.

Hannrottene (Charles River CD1) undersøkes i grupper på ti. De har fått mat og vann ad libitum før forsøkene. Overlevelsestiden måles ti minutter etter intraperitoneal tilførsel av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen. Resultatene gis i form av forskjellen mellom overlevelsestiden målt for en gruppe på ti mus som har mottatt forbindelsen og overlevelsestiden målt for en gruppe på ti mus som har mottatt det flytende hjelpestoff. For-holdene mellom forandringene i overlevelsestid og dose av forbindelsen registreres grafisk på en semilogaritmisk kurve.

Denne kurve tillater at man kan beregne den tre sekunders effektive dose (DE3»), dvs dose (i mg/kg) som gir en økning i overlevelsestid på 3 sekunder i forhold til den ubehandlede gruppe kontrollmus på ti dyr.

En økning i overlevelsestid på tre sekunder er samtidig statistisk signifikant og reproduserbar.

DE3" for de beste forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen (i denne test) er i størrelsesorden 5 mg/kg ved intraperitoneal tilførsel.

Resultatene fra forsøkene viser at forbindelsene med generell formel (I) har, in vitro, en stor affinitet og selektivitet for de serotoninergiske reseptorer av typen 5-HT]_A. In vivo viser de en agonist- eller delvis agonistaktivitet, med hensyn til reseptorene.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for behandling av sykdommer og forstyrrelser som involverer de serotoninergiske reseptorer av type 5-HT^A direkte eller indirekte, særlig for behandling av psykotiske tilstander (schizofreni), depressive tilstander, angsttil-stander, søvnforstyrrelser, seksuelle adferdsforstyrrelser, og for å regulere næringsinntak, likeledes for behandling av vaskulære eller kardiovaskulære forstyrrelser som migrene og hypertensj on.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan være i alle passende former for oral eller parenteral tilførsel, sammen med alle passende hjelpestoffer, og doseres til en daglig dose fra 1 - 1.000 mg.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med generell formel (I)

hvori

RI representerer et hydrogenatom eller et halogenatom eller en metyl- eller metoksygruppe,

R2 representerer et hydrogenatom, C]_ - C4~alkylgruppe eller en benzylgruppe,

n representerer et helt tall lik 2, 3 eller 4, og X representerer en CH-gruppe eller et nitrogenatom, og R3 representerer et hydrogenatom eller et halogenatom eller en metoksygruppe når X representerer en CH-gruppe, eller kun et hydrogenatom når X representerer et nitrogenatom, og farmasøytisk tålbare salter derav,

karakterisert ved at fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 med generell formel (II)

hvori RI og R2 er som angitt over, omsettes med et dihalogenert derivat med generell formel (III)

hvori n er som angitt over og Y representerer et bromatom eller kloratom,

hvoretter•det således oppnådde derivat med generell formel (IV)

hvori RI, R2 og n er som angitt over,

omsettes med et piperazinderivat med generell formel (V)

hvori X og R3 er som angitt over, eller

for fremstilling av forbindelser med generell formel (I) hvori R2 representerer et hydrogenatom omsettes først fenyl-6 1H,3H-pyrimidindion-2,4 med generell formel (Ila, Ub) hvori RI er som angitt over, med et alkalimetallhydrid og

deretter med et dihalogenert derivat med generell formel (III)

hvori n er som angitt over og Y representerer et brom- eller kloratom,

hvoretter det således oppnådde bicykliske derivat med generell formel (IVa)

hvori RI og n er som angitt over,

omsettes med et piperazinderivat med generell formel (V)

hvori X og R3 er som angitt over, og

om ønsket omdannes de således oppnådde forbindelser til farmasøytisk tålbare salter derav.