NO172121B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av antibiotisk virksomme a 40926 n-acylaminoglukuronyl-aglykoner og antibiotikum a 40926 aglykon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye antibiotiske substanser som kalles antibiotikum A 40926 N—acyl-aminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, antibiotikum A 40926 N—acylamlnoglukuronyl-aglykon-faktor A, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon-faktor B, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B^, antibiotikum A 40926 aglykon og addisjonssaltene derav, utgående fra antibiotikum A 40926 kompleks eller en faktor derav. Disse substansene har anvendelse for behandling av infeksjonssykdommer omfattende mikroorganismer som er følsomme for dem.

Utgangsmaterialet antibiotikum A 40926 kompleks og dets faktorer er antibiotiske substanser som er aktive mot gram-positive bakterier og Neisseriae-stammer, som produseres av stammer av Actinomadura.

En A 40926-produserende stamme av slekten Actinomadura er deponert 8. juni 1984 i American Type Culture Collection (ATCC) - 12301 Parklawn Drive, Rockville, Maryland, USA under bestemmelsene i Budapest-avtalen.

Utgangsmaterialet antibiotikum A 40926 og dets faktorer, så vel som den produserende mikroorganismen og fremgangsmåten for fremstilling av dem, er beskrevet NO patent 164.111 (alm. tilgj. fra 14.4.86. På basis av de fysikalsk-kjemiske dataene og med henvisning til strukturen hos kjente, antibiotiske substanser, kan den følgende tentative formel tillegges 40926-faktorene (nummeringen er analog med den som er foreslått av J. Williams i J.A.C.S., 106» 4895-4902 (1984)):

hvor

A representerer en N-( Cn-C^ )acylaminoglukuronylgruppe og

B representerer en mannosyl- eller acetylmannosylgruppe.

Mer spesielt er antibiotikum A 40926 faktor A den forbindelse med ovenstående formel hvor A representerer undekanoylaminoglukuronyl og B representerer mannosyl, antibiotikum A 40926 faktor Bq er den forbindelse med den ovenstående formel hvor A representerer isododekanoylaminoglukuronyl og B representerer mannosyl og antibiotikum A 40926 faktor B^ er den forbindelse med ovenstående formel I hvor A representerer dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer mannosyl.

Antibiotikum A 40926 faktor PA og faktor PB skiller seg fra de tilsvarende faktorene A og B ved at mannoseenheten er erstattet med en acetyl-mannose-enhet.

Antibiotikum A 40926 er en kompleks, antimikrobiell substans. Fem av dens bestanddeler er isolert og identifisert som faktor PA, PB, A, B og B0.

Antibiotikum A 40926 faktorer PA og PB er minst under visse fermenteringsbetingelser de viktigste antibiotiske produktene av den A 40926-produserende mikroorganismen.

Antibiotikum A 40926 faktorer A og B er i hovedsak omdannelsesprodukter av henholdsvis antibiotikum A 40926 faktor PA og faktor PB, og er ofte allerede til stede i fermenteringsvæsken.

Fra NO patent 164.111 er det kjent at antibiotikum A 40926 faktor PA kan omdannes til antibiotikum A 40926 faktor A og antibiotikum A 40926 faktor PB kan omdannes til antibiotikum A 40926 faktor B under basiske betingelser.

Når fermenteringsvæsken, eller en ekstrakt eller et konsentrat derav, som inneholder antibiotikum A 40926, får lov å stå i en viss tid under basiske betingelser (f.eks. en vandig oppløsning av en nukleofil base, med en pH >9 over natten) vil det følgelig oppnås et antibiotikum A 40926 kompleks som er anriket på antibiotikum A 40926 faktor A og faktor B.

I foreliggende oppfinnelse viser "antibiotikum A 40926 N—acylaminoglukuronyl-aglykoner" til antibiotikum A 40926 N—acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og/eller en enkelt faktor derav, dvs. antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B^.

Antibiotikum A 40926 N- acylamlnoglukuronyl- aglykon kompleks AB ( i ikke- addls. 1onssaltformen) har følgende egenskaper;

A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som vises i figur 1 i de medfølgende tegningene, og oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som vises i figur 2 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1650, 1620-1550, 1500, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1300, 1250-1180, 1150, 1060, 1010, 970, 930, 840, 820. C) ^H-NMR-spektrum som vises i figur 3 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz nedtegnet i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) pluss CF3COOH ved bruk av TMS som den interne standard (0,00 ppm), (S=ppm): 0,84, d og t [isopropyliske CH3'er og terminal CH3], 1,14, m [(CH2)n]; 1,44 m [-CH2-C-C0 og isopropylisk CH]; 2,00, t [-CE2-(C0)]; 2,5 s (DMS0d5); 2,5 s (N-CH3); 2,93, m [CH, (Z2)]; 3,33, m [CH, (Z'2)]; 3,20-3,80, m [sukker CH'er];

5,34, d [anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre]; 4,10 (X6); 4,33 d (X5); 4,43 d (X7); 4,9 m (X2); 5,1 (4F og Z6); 5,4 s (XI); 5,58 d (X4); 5,7 s (4B); 6,06 d (X3);

7,73 s (6B); 6,26-8,42 s og m [aromatiske CH'er og peptidiske NH'er]; 8,70-10,5, br s [fenoliske 0H'er og NH2<+>]

br = bred

d = dublett

m = multiplett

s = singlett

t = triplett

D) Retensjonstider (Rt) på 1,20 og 1,30 i forhold til Teicoplanin Å2 komponent 2 (R-^ = 20,3 min.) når det_ analyseres ved omvendt fase HPLC under følgende betingelser:

kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman)

4,6 mm (l.d.) x 250 mm

pre-kolonne: Brownlee Labs EP 18 (5 pm)

eluering: lineær gradient fra 556 til 6056 av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min.

strømningshastighet: 1,8 ml/min.

UV-detektor: 254 nm

intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2

(Gruppo Lepetit S.p.A.)

E) syrefunksjoner som er i stand til å danne salter

F) aminofunksjon som er i stand til å danne salter

G) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen.

Antibiotikum A 40926 N- acvlamlnoglukuronvl- aglvkon faktor A ( i lkke- addls. 1 onssaltformen) har følgende egenskaper: A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som fremgår av figur 4 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3000, 3000-2800, 1650, 1585, 1505, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1295, 1230, 1210, 1150, 1070, 1060, 1010, 845, 820, 720 (nujol) C) 1-H-NMR-spektrum som fremgår av figur 5 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMS0 d^, (heksadeuterodimetylsulfoksyd) ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm): 0,85, t (terminal CH3), 1,0 - 1,3 (alifatiske CH2'er);

1,42 m ((0C-C)CH2); 2,00 t ((C0)CH2); 2,35 s (NCH3); 2,49 s (DMS0d5); 2,82 m (Z2); 2,8 - 3,8 (sukkerprotoner og Z<*>2); 4,12 (X6); 4,56 s (XI); 4,34 d (X5); 4,41 d (X7);

4,96 m (X2); 5,08 - 5,12 (4F og Z6); 5,40 d (anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre); 5,58 d (X4); 5,74 s (4B); 6,05 d (X3); 7,75 s (6B); 6,25-8,40 s, d og m

(aromatiske CH'er og peptidiske NH'er)

D) Retensjonstid (Rt) på 1,20 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (R-t = 20,3 min) når det ble analysert ved hjelp av motsatt fase HPLC under følgende betingelser:

kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman)

4,6 mm (i.d.) x 250 mm

pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm)

eluering: lineær gradient fra 5# til 60£ av eluerings

middel B i elueringsmiddel A, på 40 min.

strømningshastighet: 1,8 ml/min.

UV-detektor: 254 nm

intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2

(Gruppo Lepetit S.p.A.)

E) molekylvekt på ca. 1554 bestemt ved FAB-MS

F) syrefunksJoner som er i stand til å danne salter

G) aminofunksjon som er i stand til å danne salter H) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen.

Antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl- aglykon faktor Bq ( i lkke- addis. 1onssaltformen) har følgende egenskaper: A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som fremgår av figur 6 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1650, 1585, 1505, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1295, 1230, 1210, 1150, 1060, 1010, 980, 840, 820, 720 (nujol) C) %-NMR-spektrum som fremgår av figur 7 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm): 0,84, d (isopropyliske CH3'er); 1,0 - 1,3 (alifatiske CH2<*>er); 1,3 - 1,6 ((0C-C)-CH2 og isopropyliske -CH); 2,00 t ((0C)CH2); 2,32 s (NCH3); 2,49 s (DMS0d5); 2,82 m (Z2);

2,9 - 3,8 (sukkerprotoner); 4,12 m (X6); 4,44 s (XI); 4,33 d (X5); 4,37 d (X7); 4,95 m (X2); 5,06 - 5,10 (4F og Z6);

5,38 d (anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre); 5,59 d (X4); 5,72 s (4B); 6,05 d (X3); 7,74 s (6B); 6,27-8,5

(aromatiske og peptidiske NH'er)

D) Retensjonstid (Rt) på 1,30 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (Rt = 20,3 min) når det analyseres ved hjelp av motsatt fase HPLC under følgende betingelser:

kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman)

4,6 mm (i.d.) x 250 mm

pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm)

eluering: lineær gradient fra 5% til bO% av eluerings

middel B i elueringsmiddel A, på 40 min.

strømningshastighet: 1,8 ml/min.

UV-detektor: 254 nm

intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2

(Gruppo Lepetit S.p.A. )

E) molekylvekt på ca. 1568 bestemt ved FAB-MS

F) syrefunksjoner i stand til å danne salter

G) aminofunksjon i stand til å danne salter

H) Ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen

J) den ovenfor angitte formel I hvor A representerer iso-dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen.

Antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl- aglykon faktor Bj A) har molekylvekt på ca. 1568 bestemt ved FAB-MS og i det vesentlige de samme fysikalsk-kjemiske egenskaper som er oppgitt ovenfor for antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq bortsett fra at det har en triplett ved 0,84 S ppm som kan tilbakeføres til metyl-gruppen i en n-propylfunksjon i NMR-systemet rapportert ovenfor og en retensjonstid i forhold til Teicoplanin A2 komponent 2 på 1,32 i det system som er angitt ovenfor, B) denne ovenfor angitte formel I hvor A representerer N-dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen.

Antibiotikum A 40926 aglvkon har følgende egenskaper:

A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som fremgår av figur 8 1 de medfølgende tegninger og oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som fremgår av figur 9 i de medfølgende tegningene og oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1655, 1620-1550, 1500, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1300, 1205, 1145, 1010, 970, 930, 840 C) <1>H-NMR-spektrum som fremgår av figur 10 i de medfølgende tegningene og har følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) pluss CF3COOE ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm): 2,51 s (DMS0d5); 2,50 s (NCH3); 2,88 m (Z2); 3,33 m (Z'2);

4,10 m (X6); 4,34 d (X5); 4,43 d (X7); 4,93 m (X2); 5,04 s (4F); 5,09 s (Z6); 5,54 d (X4); 5,75 s (4B); 6,05 d (X3);

7,76 s (6B); 6,3-8,4 (aromatiske og peptidiske NH'er)

D) Retensjonstid (Rt) på 0,59 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (Rt = 20,3 min) når det analyseres ved hjelp av motsatt fase-HPLC under følgende betingelser:

kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman)

4,6 mm (i.d.) x 250 mm

pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm)

eluering: lineær gradient fra 5% til 6056 av eluerings

middel B i elueringsmiddel A, på 40 min.

strømningshastighet: 1,8 ml/min.

UV-detektor: 254 nm

Intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2

(Gruppo Lepetit S.p.A.)

Under de samme betingelser er retensjonstiden i forhold til antibiotikum L 17054 (Gruppo Lepetit, EP-A-119575) lik 1,42.

E) molekylvekt på ca. 1211 bestemt ved FAB-MS

F) syrefunksjoner i stand til å danne salter

G) aminofunksjon i stand til å danne salter

H) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen

J) den ovenfor angitte formel I hvor A og B representerer

hydrogenatomer.

På basis av de fysikalsk-kjemiske egenskapene og med henvisning til strukturen for kjente, antibiotiske substanser av samme klasse, kan den ovenstående formel I hvor A representerer N-(Cn-C^g )acylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen tilbakeføres til antibiotikum A 40926 N—acyl-aminoglukurony 1 -aglykoner .

Mer spesielt kan den ovenstående formel I hvor A representerer n-undekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen tilbakeføres til antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, den ovenstående formel I hvor A representerer isododekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen kan tilbakeføres til antibiotikum A 40926 N—acyl-aminoglukuronyl-aglykon faktor Bq, den ovenstående formel I hvor A representerer n-dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen kan tilbakeføres til antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bj_. Dette sist-nevnte oppnås ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fra antibiotikum A 40926 faktor B^ som er den bestanddel av antibiotikum A 40926 faktor B som har Rt lik 1,27 i forhold til Teicoplanin A2 komponent 2 i det motsatte fasesystemet som er beskrevet i EP-A 177882 og gjengitt nedenfor. Det oppnås fra antibiotikum A 40926 faktor B etter separering av faktor Bq (hovedfaktoren).

Den ovenstående formel I, hvor A og B representerer hydrogen, kan tilbakeføres til antibiotikum A 40926 aglykon.

Når det gjelder antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks eller faktorer derav eller antibiotikum A 40926 aglykon er det meningen i foreliggende oppfinnelse at dette også skal omfatte den "indre salt"-formen så vel som de mulige syre- og baseaddisjonssalter.

Den antibakterielle aktiviteten til forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen kan demonstreres in vitro ved hjelp av standard fortynningstester på forskjellige mikroorganisme-kulturer.

Dyrkningsmedier og vekstbetingelser for MIC (minimal inhiberende konsentrasjon)-bestemmelser var som følger: Isosensi-test-vaeske (Oxoid), 24 timer, for stafylokokker, Strep. faecalis og gram-negative bakterier (Escherichia coli), Todd-Eewitt-væske (Difco), 24 timer for andre streptokokkarter, GC-basevæske (Difco) + 156 Isovitalex (BBL), 48 timer, C02-anriket atmosfære for Neisseria gonorrhoeae, hjerne-hjerte-væske (Difo) + 156 supplement C (Difco), 48 timer for Haemophilus influenzae, AC-væske (Difco), 24 timer, anaerob atmosfære for Clostridium perfringens, Wilkins-Chalgren-agar (ref.: T.D. Wilkins & S. Chalgren, 1976, Antimicrob. Ag. Chemother..10, 926), 48 timer, anaerob atmosfære for de andre anaerober (C. difficile, Propionibacterium acnes, Bacteroides fragilis), PPLO-væske (Difco) + 1056 hesteserum + 156 glukose, 48 timer for Mycoplasma gallisepticum, PPLO-væske med tillegg som i R.T. Evans og D. Taylor-Robinson (J. Antimicrob. Chemother. 4, 57), 24 timer for U. urealyticum. Inkubering foregikk ved 37°C. Inokula var som følger: 156 (volum/volum) av en 48 timers væskekultur for M. gal li sept i cum, ca. IO<4 >farge-forandrende enheter/ml for U. urealyticum, ca. 10<4->10<5 >koloni-dannende enheter/ml for andre væskefortynnings-MIC'er, ca. 10<4->10<5> bakterier/flekk (inokulert med en flerpunkts inokulator) for agarfortynnings-MIC'er (C. difficile, P. acnes, B. fragilis). De minimale, inhiberende konsentra-sjonene (MIC, jig/ml) for noen mikroorganismer er gjengitt nedenfor i tabell I. Antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og faktorene derav er funnet å være spesielt aktive mot koagulase-negative stafylokokker. M.I.C. (jjg/ml) i forhold til en serie kliniske isolater av S. epidermidis og S. haemolyticus er gjengitt nedenfor:

Dessuten er M.I.C.gg (jjg/ml) for antibiotikum A 40926 N—acyl-aminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, dvs. den konsentrasjon som inhiberer minst 9056 av 36 behandlede, kliniske isolater av koagulasenegative stafylokokker, funnet å være 0,5 pg/ml.

Den antimikrobielle aktiviteten for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er også bekreftet i eksperimentell septicemi hos mus.

Kontroll- og behandlingsgruppene inneholdt ti CD-1 mus (Charles River) som veide 18-22 g. De ble infisert intra-peritonealt med 0,5 ml av en bakteriesuspensjon fremstilt ved å fortynne en overnatt-kultur av S. pyogenes C 203 (L 49) med steril, peptonisert saltoppløsning. Inokula ble justert slik at ubehandlede dyr døde av septicemi i løpet av 48 timer. De forbindelsene som skulle testes, ble administrert subkutant like etter infiseringen. På den 7. dagen ble ED50 i mg/kg beregnet ved hjelp av metoden til Spearman og Kårber (D.J. Finney "Statistical Methods in Biological Assay", Griffin, side 524, 1952) fra prosent overlevende dyr ved hver dose.

Under disse betingelser var EDsø-verdier for antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og antibiotikum A 40926 aglykon henholdsvis 0,54 og 6,2 mg/kg.

Forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse viser i det vesentlige det samme gode og fordelaktige aktivitetsområde til teicoplanin, men viser i tillegg også en interessant og uventet forbedring når det gjelder aktiviteten mot neisseria gonorrhoea L 997.

Forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse viser spesielt et område av MIC-verdier som ligger mellom 4 og 16 pg/ml (se tabell I), mens de tilsvarende pseudo-aglykoner av teicoplanin viser et MIC-verdiområde på ca. 32-64 jjg/ml.

Antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, faktorene derav og antibiotikum A 40926 aglykon har sure og basiske funksjoner og kan danne salter med organiske og uorganiske motioner ifølge konvensjonelle fremgangsmåter.

Representative og egnede syreaddisjonssalter av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen omfatter de salter som dannes ved standardreaksjon med både organiske og uorganiske syrer som f.eks. salt-, hydrobrom-, svovel-, fosfor-, eddik-, trifluoreddik-, trikloreddik-, rav-, sitron-, askorbin-, melke-, malein-, fumar-, palmitin-, cholin-, pamoin-, mucin-, gluatamin-, kamfer-, glutar-, glykol-, ftal-, vin-, laurin-, stearin-, salicyl-, metansulfon-, benzensulfon-, sorbin-, pikrin-, benzo-, kanelsyre og lignende syrer.

Representative eksempler på disse basene er: alkalimetall-eller jordalkalimetallhydroksyd som f.eks. natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium-, bariumhydroksyd, ammoniakk og alifatiske, alicykliske eller aromatiske, organiske aminer som f.eks. metylamin, dimetylamin, trimetylamin og pikolin.

Omdannelsen av "ikke-salt"-forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen til de tilsvarende addisjonssaltene, og motsatt, dvs. omdannelse av et addisjonssalt av en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen til ikke-saltformen, ligger innenfor vanlig teknisk dyktighet omfattes av foreliggende oppfinnelse.

F.eks. kan antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og/eller faktorer derav og antibiotikum A 40926 aglykon omdannes til det tilsvarende syre- eller baseaddisjonssalt ved å oppløse ikke-saltformen i et vandig oppløsningsmiddel og tilsette et lite molart overskudd av den valgte syre eller base. Den resulterende oppløsning eller suspensjon lyofiliseres så for å oppnå det ønskede saltet.

Dersom det ferdige saltet er uoppløselig i et oppløsnings-middel der ikke-saltformen er oppløselig, gjenvinnes det ved filtrering fra den organiske oppløsningen av ikke-saltformen etter tilsetning av den støkiometriske mengden eller et lite molart overskudd av den valgte base eller syre.

Eksempler på slike uoppløselige salter er kalsium-, magnesium- og bariumsalter.

Ikke-saltformen kan fremstilles fra et tilsvarende syre-eller basesalt oppløst i et vandig oppløsningsmiddel som så nøytraliseres for å frigjøre ikke-saltformen.

Når det etter nøytral isasjonen er nødvendig med eliminasjon av overskudd av syre eller base, kan det anvendes en vanlig avsaltingsfremgangsmåte.

Eksempelvis kan kolonnekromatografi på silanisert silisium-dioksydgel, ikke-funksjonalisert polystyren, akryl- og regulert pore-polydekstranharpikser (som f.eks. Sephadex LH 20) eller aktivert karbon hensiktsmessig anvendes. Etter eluering av de uønskede saltene med en vandig oppløsning, elueres det ønskede produktet ved hjelp av en lineær gradient eller en trinn-gradient av en blanding av vann og et polart eller apolart, organisk oppløsningsmiddel, som f.eks. acetonitril/vann fra 50:50 til ca. 10056 acetonitril.

Slik det er kjent på fagområdet, kan saltdannelsen enten med farmasøytisk godtagbare syrer (eller baser) eller ikke-farmasøytisk godtagbare syrer (eller baser) anvendes som en hensiktsmessig renseteknikk. Etter fremstilling og isolasjon kan saltformen av et A 40926 antibiotikum omdannes til den tilsvarende ikke-saltformen eller til en farmasøytisk godtagbar saltform.

I noen tilfeller er et baseaddisjonssalt av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, av en faktor derav og av antibiotikum A 40926 aglykon mer opp-løselig i vann og hydrofile oppløsningsmidler.

De ovenfor angitte antibiotisk aktive A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykoner og A 40926 aglykoner fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse ved de alternative fremgangsmåter som fremgår fra karakteristikken i krav 1. Dette skal omtales mer detaljert i det nedenstående.

Fremstilling av antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl-aglvkoner og antibiotikum A 40926 aglykon: Antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B^ og antibiotikum A 40926 aglykon fremstilles fra antibiotikum A 40926 kompleks eller en enkelt faktor eller blanding av nevnte faktorer i et hvilket som helst forhold, dvs. A 40926 faktor A, A 40926 faktor B, A 40926 faktor PA, A 40926 faktor PB, A 40926 faktor Bq og A 40926 faktor B]_, ved regulert, sur hydrolyse.

Generelt gjennomføres denne hydrolysen i nærvær av en sterk syre i et egnet organisk oppløsningsmiddel. Reaksjonstemperaturen kan variere meget, og er mellom 4 og 100°C og mest foretrukket mellom 25 og 80°C.

Reaksjonstiden varierer avhengig av de spesielle reaksjons-betingelsene.

Generelt er reaksjonstiden mellom 30 minutter og 120 timer.

Siden reaksjonsforløpet kan følges ved hjelp av TLC eller HPLC, er imidlertid fagmannen i stand til å avgjøre når hydrolysen av utgangsmaterialene skal anses å være ferdig og gjenvinningsfremgangsmåten kan startes.

Representative eksempler på sterke syrer er mineral- eller organiske, sterke syrer som f.eks. hydrogenhalogenider, f.eks. hydrogenklorid, -brom og -jodid, fosforsyrer, svovelsyre, halogeneddiksyrer, f.eks. trikloreddiksyre, trifluoreddiksyre, klordifluoreddiksyre og lignende.

Egnede organiske oppløsningsmidler er slik at:

a) de kan minst delvis solubilisere startmaterialene,

b) når produktene er oppnådd, er de enten separate eller kan separeres fra dem ifølge vanlige teknikker og c) i ethvert tilfelle skal de ikke på uheldig måte innvirke på reaksjonsforløpet.

Eksempler på nevnte organiske oppløsningsmidler er protiske eller aprotiske oppløsningsmidler som f.eks. ( C^- C^)alkyl-sulfoksyder, f.eks. dimetylsulfoksyd og dietylsulfoksyd,

(cl-c4)alkylformamider, f.eks. dimetylformamid, dietylform-amid, dioksan, tetrahydrofuran og lignende oppløsningsmidler, som naturligvis er forenelige med den valgte syren.

Hydrolysen gjennomføres i nærvær av en "begrenset mengde vann [0,1-1056 vekt/vekt] av reaksjonsblandingen. Denne mengde vann kan naturligvis allerede være til stede i startmaterialene, oppløsningsmidlene og/eller reagensene, eller kan tilsettes for anledningen om nødvendig.

En foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen representeres ved bruken av en blanding av dimetylsulfoksyd/konsentrert saltsyre ved en temperatur mellom 40 og 80°C. Typisk er forholdet i blandingen dimetylsulfoksyd/konsentrert saltsyre fra 8:2 til 9,5:0,5. Foretrukken, konsentrert saltsyre er 3756 (vekt/vekt) saltsyre.

Reaksjonsproduktet er generelt en blanding av N-acylaminoglukuronyl-aglykoner og aglykonet. Ved å regulere temperaturen, og i noen tilfeller også syrens konsentrasjon og styrke, er det mulig å rette fremgangsmåten, i det minste i en viss grad, mot fremstilling av en av de to hovedproduk-tene, dvs. antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykoner eller antibiotikum A 40926 aglykon. Ved å holde en forholdsvis lav temperatur, muligens redusere styrken av syreblandingen og regulere reaksjonstiden riktig, er utbyttene av N-acylaminoglukuronyl-aglykoner spesielt øket, mens aglykonet alene oppnås ved forholdsvis høyere temperaturer og lengre tider.

Reaksjonsforløpet følges også i dette tilfellet ved hjelp av TLC eller fortrinnsvis HPLC og reaksjonen kan stanses når den optimale produksjonen av den ønskede substansen er oppnådd for å maksimere utbyttene ved den etterfølgende utvinnings-prosessen. Når det oppnås et produkt som er en blanding av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykoner og antibiotikum A 40926 aglykon, kan den separeres ved kromatografi som f.eks. væske/væske-kromatografi, flammekromato-grafi, høytrykksvæskekromatografi og affinitetskromatografi.

Når det anvendes affinitetskromatografi, er en foretrukken absorbent et immobilisert D-alanyl-D-alanin som beskrevet i EP-A- 122969. Spesielt foretrukket er agarose-c-aminokaproyl-D-alanyl-D-alanin. Elueringsblandingen er en blanding av en vandig buffer og en saltoppløsning. Ved å justere pH og salt-konsentrasjonen separeres antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykoner fra antibiotikum A 40926 aglykon.

For fremstilling av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB eller en faktor derav underkastes antibiotikum A 40926 kompleks eller en enkelt faktor derav, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor Bj, antibiotikum A 40926 faktor PA og antibiotikum A 40926 faktor PB for regulert syrehydrolyse med en blanding av et polart, aprotisk oppløsningsmiddel og en sterk mineral- eller organisk syre i nærvær av en begrenset (0,1-1056, vekt/vekt) mengde vann ved en temperatur mellom romtemperatur og 100°C og fortrinnsvis mellom 40 og 65°C i en tid fra 3 timer til 120 timer.

Eydrolyseblandingen er en blanding av dimetylsulfoksyd og 37 56-ig saltsyre fra 9:1 til 9,5:0,5, mens temperaturen og reaksjonstiden er henholdsvis 65°C og 5 timer.

Når startmaterialet for fremstillingen av N-acylaminoglukuronyl-aglykonet er antibiotikum A 40926 kompleks, oppnås et sluttprodukt som fortsatt er en blanding av faktorer som i det vesentlige tilsvarer de i det opprinnelige komplekset, mens når det anvendes en enkelt faktor, som f.eks. antibiotikum A 40926 faktor A eller faktor B, oppnås en enkelt N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor som er henholdsvis antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B, Bq eller B^.

Når det oppnås et antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, kan det separeres i sine enkelte faktorer ved hjelp av i og for seg kjente teknikker som f.eks. væske/væske-kromatografi, og fortrinnsvis preparativ

HPLC.

En foretrukken fremgangsmåte omfatter reversfase-væskekroma-tografi, fortrinnsvis i kolonner av rustfritt stål under moderat trykk (5-50 bar) eller ved høyt trykk (100-200 bar). Den faste fasen kan være en silanisert silikagel med en hydrokarbonfase med 2-18 karbonatomer (mest foretrukket C 18) eller fenylgruppe og elueringsmidlet er en blanding av et polart, vann-blandbart oppløsningsmiddel som definert ovenfor og en vandig buffer ved et pH som er forenelig med harpiksen (fortrinnsvis pH 4-8).

Mest foretrukket er en lineær gradient-elueringsblanding av et polart, vannoppløselig, aprotisk oppløsningsmiddel valgt fra acetonitril og en vandig bufferoppløsning ved pH mellom 4 og 8 og fortrinnsvis ca. 6, som f.eks. en lineær gradient fra 5# til 45$ av en blanding acetonitril/fosfatbuf fer, pH 6, 70:30 og en blanding acetonitril/fosfatbuffer, pH 6, 10:90.

For selektiv fremstilling av antibiotikum A 40926 aglykon underkastes antibiotikum A 40926 kompleks, eller en enkelt faktor derav, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor PA, antibiotikum A 40926 faktor PB, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor B]_, antibiotikum A 40926 mannosyl-aglykon og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon (kompleks AB/eller en enkelt faktor derav) regulert syrehydrolyse i nærvær av: (a) et organisk, protisk oppløsningsmiddel valgt fra alifatiske syrer og a-halogenerte, alifatiske syrer som er væsker ved reaksjonstemperaturen, alifatiske og cykloalifatiske alkanoler som er væsker som er svakt blandbare med vann ved reaksjonstemperaturen, fenylsubstituerte, laverealkanoler hvor fenyldelen eventuelt kan bære (C1-C4)alkyl-, (C^-C4 )alkoksy-eller halogenrester som ved reaksjonstemperaturen er væsker som er svakt blandbare med vann, og g<->polyhaloge-nerte, laverealkanoler, som er væsker ved reaksjonstemperaturen, (b) en sterk syre som er forenelig med oppløsnings-midlet, valgt fra sterke mineralsyrer, sterke organiske syrer og sterkt sure kationvekslerharpikser i hydrogenformen og (c) ved en reaksjonstemperatur mellom 20 °C og 100°C.

Når det protiske oppløsningsmidlet velges fra alifatiske syrer og cx-halogenerte, alifatiske syrer, er henholdsvis alifatiske syrer med 1-5 karbonatomer og a-halogenerte, alifatiske syrer med 2-5 karbonatomer foretrukket, selv om en hvilken som helst alifatisk syre og en hvilken som helst, a-halogenert, alifatisk syre som, ved reaksjonstemperaturen, er i stand til å oppløse startmaterialet i en tilstrekkelig mengde, med hell kan anvendes.

Eksempler på de ovennevnte syrene er: maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, isosmørsyre, valeriansyre, iso-valeriansyre, trimetyleddiksyre, fluoreddiksyre, kloreddiksyre, difluoreddiksyre, dikloreddiksyre, trifluoreddiksyre, trikloreddiksyre, pentafluorpropionsyre, 2,2,3,4,4-heksa-fluorsmørsyre, heptafluorsmørsyre og lignende.

Lavere alifatiske syrer som f.eks. eddiksyre og propionsyre eller lavere, a-halogenerte, alifatiske syrer som f.eks. kloreddiksyre, dikloreddiksyre, trikloreddiksyre, difluoreddiksyre, klordifluoreddiksyre, trifluoreddiksyre og pentafluorpropionsyre er foretrukne reaksjonsoppløsnings-midler. Blant disse sure oppløsningsmidlene kan de som har høy syrestyrke samtidig virke både som oppløsningsmidler og som sterk syre som fremmer hydrolysereaksjonen og således er det ikke noe behov for en ytterligere tilsetning av en sterk syre for å fremme hydrolysereaksjonen. For dette formål har trifluoreddiksyre vist seg å være spesielt nyttig, når den anvendes i en konsentrasjon mellom 75 og 95SÉ ved en temperatur mellom 60 og 90°C i en reaksjonstid som varierer fra 0,5 time til 8 timer.

Det anvendes fordelaktig primære og sekundære alkanoler og sekundære cykloalkanoler med 5-10 karbonatomer som reaksjons-oppløsningsmiddel for denne regulerte syrehydrolysen. Eksempler på nevnte alkanoler er: 1-pentanol 2-pentanol, 3-pentanol, 1-heksanol, 2-heksanol, 3-heksanol, 3,3-dimetyl-1- butanol, 4-metyl-l-pentanol, 3-metyl-l-pentanol, 2,2-dimetyl-3-pentanol, 2,4-dimetyl-3-pentanol, 4,4-dimetyl-2- pentanol, 5-metyl-2-heksanol, 1-heptanol, 2-heptanol, 5—metyl-1-heksanol, 2-etyl-1-heksanol, 2-metyl-3-heksanol, 1— oktanol, 2-oktanol, cyklopentanol, 2-cyklopentyletanol, 3- cyklopentyl-l-propanol, cykloheksanol, cykloheptanol, cyklooktanol, 2,3-dimetylcykloheksanol, 4-etylcykloheksanol, cyklooktylmetanol, 6-metyl-5-hepten-2-ol, 1-nonanol, 2- nonanol, 1-dekanol, 2-dekanol og 3-dekanol.

Eksempler på fenylsubstituerte, laverealkanoler er følgende: benzylalkohol, m-klorbenzylalkohol, o-fluorbenzylalkohol, m—fluorbenzylalkohol, p-fluorbenzylalkohol, m-metylbenzyl-alkohol, m-metoksybenzylalkohol, o-etoksybenzylalkohol, m—butoksybenzylalkohol, p-tert.butoksybenzylalkohol, p-tert.butylbenzylalkohol, fenetylalkohol, o-klorfenetylalkohol, m-klorfenetylalkohol, o-metoksyfenetylalkohol, m—metoksyfenetylalkohol, o-propylfenetylalkohol, o-etoksy-fenetylalkohol, p-fluorfenetylalkohol, p-bromfenetylalkohol, o-propoksyfenetylalkohol, o-butoksyfenetylalkohol, l-(p-iso-propylfenyl )etanol, 3-fenyl-l-propanol, 2-fenyl-l-propanol, 4- fenyl-l-butanol og 3-fenyl-l-butanol.

Når det organiske protiske oppløsningsmidlet velges fra P—polyhalogenerte laverealkanoler som er væsker ved reak-sjons temperaturen , foretrekkes P-klor- og/eller fluor-substituerte alkanoler med 1-4 karbonatomer. Eksempler på nevnte e—polyhalogenerte, laverealkanoler er: dikloretanol, trikloretand, diklorfluoretanol, difluorkloretanol, difluoretanol, trifluoretanol, 1,1,1, S.S.S-heksafluor^-propanol, 2,2,3,4,4,4-heksafluorbutanol og 2,2,3,3,4,4,4-heptafluorbutanol.

Foretrukne hydrolysebetingelser for fremstillingen av antibiotikum A 40926 aglykon er en regulert hydrolyse med en blanding av et polart, aprotisk oppløsningsmiddel og en sterk mineral- eller organisk syre i nærvær av en begrenset (0,1-10$, vekt/vekt) mengde vann ved en temperatur mellom 40 og 100°C og fortrinnsvis mellom 65 og 90"C i en tid på fra 1 time til 4 timer.

I en utførelse for fremstilling av antibiotikum A 40926 aglykon anvendes en hydrolyseblanding av dimetylsulfoksyd og 37 %-ig saltsyre fra 8:2 til 9,5:0,5, temperaturen er ca. 80"C og reaksjonstiden er ca. 3 timer.

Som bemerket ovenfor, omdannes under disse betingelser også antibiotikum A 40926 mannosylaglykon og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon (kompleks AB eller en enkelt faktor derav), som er produktene av en delvis hydrolyse av sukkerdelene av antibiotikum A 40926 kompleks (eller en enkelt faktor derav eller en blanding av nevnte faktorer) til antibiotikum A 40926 aglykon.

Antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og enkle faktorer A, B, B0, B1 og antibiotikum A 40926 aglykon er aktive mot gram-positive bakterier som er ansvar-lige for mange vidt utbredte infeksjoner. På grunn av den økende motstand for disse patogener mot de vanlige, terapeu-tiske behandlingene, er behovet for nye antibiotiske substanser fortsatt stort.

For antibakteriell behandling kan generelt antibiotikum Å 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, en faktor derav og/eller antibiotikum A 40926 aglykon så vel som de ikke-toksiske, farmasøytisk godtagbare saltene derav eller blanding derav, administreres på forskjellige måter som f.eks. lokalt eller parenteralt. Den parenterale administra-sjonen er generelt den foretrukne administrasjonsmåten.

Videre er de antibiotiske substansene som fremstilles ifølge oppfinnelsen anvendbare for å stanse veksten av Clostridium difficile som forårsaker pseudomembransk colitis i tarmene. Disse antibiotika kan anvendes for behandling av pseudomembransk colitis ved oral administrasjon av en effektiv dose av antibiotikaene eller et farmasøytisk godtagbart salt derav.

Ved siden av deres aktivitet som medikamenter kan antibiotikum N-acylaminoglukuronyl-aglykoner og antibiotikum A 40926 aglykon og de farmasøytisk godtagbare salter derav, anvendes som vekstfremmere for dyr.

Beskrivelse og fremstilling av startmaterlalene for A 40926

Fremstillingen av antibiotikum A 40926 kompleks, antibiotikum A 40926 faktor A, faktor B, faktor Bq, faktor PA eller faktor PB, oppnås ved å dyrke en Actinomadura sp. som er i stand til å produsere dem, dvs. Actinomadura sp. ATCC 39727 eller en variant eller mutant derav som kan produsere antibiotikum A 40926, under aerobe betingelser i et vandig nærlngsmedium inneholdende assimilerbare kilder for karbon, nitrogen og uorganiske salter. Mange av de næringsmedier som vanligvis anvendes på fermenteringsområdet kan anvendes, men visse medier er foretrukket. Foretrukne karbonkilder er glukose, mannose, galaktose, stivelse, maismel og lignende. Foretrukne nitrogenkilder er ammoniakk, nitrater, soyabønnemel, pepton, kjøttekstrakt, gjærekstrakt, trypton, aminosyrer og lignende. Blant de uorganiske saltene som kan innblandes i dyrknings-mediene er de vanlige, oppløselige saltene som kan gi natrium-, kalium-, jern-, sink-, kobolt-, magnesium-, kalsium-, ammonium-, klorid-, karbonat-, sulfat-, fosfat-, nitration og lignende ioner.

Vanligvis forhåndsdyrkes den antibiotika-produserende stammen i en rysteflaske, så brukes kulturen til å inokulere fermen-ter ingskar for produksjon av betydelige mengder av de antibiotiske substansene. Det medium som anvendes for forhåndsdyrkningen kan være det samme som det som anvendes for større fermenteringer, men andre medier kan også anvendes. Den antibiotikum A 4 0926-produserende stammen kan dyrkes ved temperaturer mellom 20 og 40"C, fortrinnsvis mellom 24 og 35°C.

Under fermenteringen kan den antibiotiske produksjonen styres ved å teste væsken eller mycelekstraktprøver på antibiotisk aktivitet, f.eks. ved bioforsøk eller TLC- eller HPLC-fremgangsmåter.

Organismer som er følsomme for antibiotikaene A 40926, som f.eks. Baeillus subtil is og S. aureus, kan anvendes som testorganismer. Bioforsøket utføres hensiktsmessig ved agar-diffusjonsmetoden på agarplater. Maksimal produksjon av antibiotisk aktivitet inntrer generelt mellom den andre og femte fermenteringsdagen.

Antibiotikum A 40926 produseres ved dyrkning av stammen Actinomadura sp. ATCC 39727, eller en antibiotikum A 40926-produserende mutant eller variant derav og finnes i hovedsak i dyrkningsvæsken.

Egenskapene til Actinomadura sp. A 40926 ATCC 39727 gjengis 1 følgende avsnitt

Makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse

Det vegetative myceliet er sammensatt av buktede og for-grenede hyfer (ca. 0,8 pm i diameter) som på noen medier, identifisert med en stjerne i tabell III, har en svak tendens til å fragmentere i stavlignende elementer etter flere dagers vekst, mens det på glukose-asparagin-medium fragmenterer til coccoide elementer.

Karakteristisk for denne stammen er burgunderfargen på det vegetative myceliet på noen medier.

Luftmyceliet er til stede bare i få medier. Spesielt blant de som er oppført i tabell III er det til stede bare i havremel-<;>agar og jordagar. På disse mediene er luftmyceliet hvit-grått og danner sporoforer som er arrangert i kroker og korte spiraler på ca. 10-20 sporer.

Sporene er sylindriske og har en gjennomsnittlig størrelse på 0,8 x 1,2 pm.

Bestemmelse av vekstegenskaper

For undersøkelse av dyrkningsegenskaper ble Actinomadura sp. ATCC 39727 ble dyrket på forskjellige standardmedier foreslått av Shirling og Gottlieb (Shirling EB. og Gottlieb D., 1966 - Method for characterization of Streptomyces species-Int. J. Syst. Bacteriol, 16, 313-340) med tillegg av flere medier anbefalt av Waksman (Waksman. S.A. 1961 - The Actinomycetes - The Williams and Wilkins Co., Baltimore; vol. 328-334).

Fargebestemmelser ble foretatt når det var nødvendig ved hjelp av metoden til Maerz og Paul (Maerz A. og M. Rea Paul, 1950 - A Dictionary of Color - 2. utg. , McGraw-Hill Book Company Inc. New York).

Organismens evne til å anvende forskjellige karbonkilder ble undersøkt ved hjelp av den metoden som er beskrevet av Shirling og Gottlieb.

Dyrknings- og fysiologiske egenskaper og utnyttelse av karbonkilder er oppført i tabellene III, IV og V.

Avlesningene i tabell III er foretatt etter to ukers inkubering ved 28"C.

Utnyttelse av karbonkilder

Antibiotikum A 40926 mannosylaglykon fremstilles ved å hydrolysere antibiotikum A 40926 kompleks anriket på faktor A og faktor B, antibiotikum A 40926 faktor A, faktor B, faktor Bq eller blandinger derav under regulerte sure betingelser.

Disse regulerte, sure betingelsene representeres ved en konsentrert, vandig oppløsning av en mineral- eller organisk sterk syre eventuelt i nærvær av et aprotisk, organisk oppløsningsmiddel. Foretrukne eksempler på sterke mineralsyrer er svovel- og fosforsyre.

En foretrukken, sterk, organisk syre er trifluoreddiksyre.

Foretrukne aprotiske, organiske oppløsningsmidler er alicykliske eller cykliske alkyletere som f.eks. dioksan og tetrahydrofuran, laverealkylsulfoksyder som f.eks. dimetylsulfoksyd og laverealkylamider som f.eks. dimetylformamid.

Reaksjonstemperaturen holdes generelt mellom CC og tilbake-løpstemperaturen for reaksjonsblandingen. I mange tilfeller er den mellom 15 og 75°C, mens en foretrukken temperatur er mellom 20 og 55°C og mest foretrukket er den romtemperatur. Reaksjonstiden varierer avhengig av de spesielle reaksjons-parametrene og siden reaksjonsforløpet kan følges ved hjelp av TLC- eller HPLC-teknikker, kan fagmannen styre reaksjons-forløpet og avgjøre når reaksjonen kan anses fullstendig.

En foretrukken utførelsesform av denne fremgangsmåten, representeres ved den regulerte hydrolysen av antibiotikum A 40926 kompleks eller en ren faktor derav for å gi antibiotikum A 40926 mannosylaglykon i nærvær av vandig, 80-95 %-lg trifluoreddiksyre ved romtemperatur.

En annen foretrukken utførelsesform av denne fremgangsmåten representeres ved den regulerte hydrolysen av antibiotikum A 40926 mannosylaglykon i nærvær av en blanding på 2:1 til 1:2 av vandig, 1-2N svovelsyre og dioksan.

Rensingen av rått antibiotikum A 40926 mannosylaglykon når den gjenvinnes ved slutten av hydrolysetrinnet, kan gjennom-føres Ifølge i og for seg kjente teknikker, som f.eks. utfelling ved tilsetning av ikke-oppløsningsmidler, ekstrak-sjon med oppløsningsmidler og kromatografi.

Foretrukne, kromatografiske fremgangsmåter omfatter kolonnekromatografi og den mest foretrukne, kromatografiske fremgangsmåten er kolonnekromatografi i motsatt fase.

En egnet væskekromatografifremgangsmåte i motsatt fase anvender fortrinnsvis kolonner av rustfritt stål under moderat trykk (5-50 bar) eller ved høyt trykk (100-200 bar). Den faste fasen kan være en silanisert silikagel med en hydrokarbonfase med (2-18) karbonatomer (mest foretrukket C 18) eller en fenylgruppe, og elueringsmidlet er en blanding av et polart, vann-blandbart oppløsningsmiddel og en vandig buffer ved et pH som er forenelig med harpiksen (fortrinnsvis pH 3-8).

Representative eksempler på polare, vann-blandbare oppløs-ningsmidler er: vann-oppløselige alkoholer (som f.eks. metanol, etanol, isopropanol, n-butanol), aceton, acetonitril, laverealkylalkanoater (som f.eks. etylacetat), tetrahydrofuran, dioksan og dimetylformamid og blandinger derav. Det foretrukne, polare, vann-blandbare oppløsnings-midlet er acetonitril.

De eluerte fraksjonene undersøkes på sitt antibiotiske innhold ved hjelp av de vanlige bioforsøkene, som f.eks. papir-skive- eller agar-diffusjonsforsøkene, på følsomme mikroorganismer. Eksempler på følsomme organismer er Bacillus subtil is og S. aureus.

Rensingen så vel som reaksjonen styres også hensiktsmessig ved hjelp av TLC- eller HPLC-teknikker.

En foretrukken HPLC-teknikk representeres av en HPLC i motsatt fase ved bruk av en kolonne av porøse og sfæriske partikler av silanisert silikagel som er funksjonalisert med C-18-alkylgrupper med en diameter på fortrinnsvis 5 pm (som f.eks. 5 pm "Ultrashere" ODS Altex; Beckman Co.), en forhånds-kolonne som er en silikagel funksjonalisert med C-18-alkylgrupper (som f.eks. RP 18 Brownlee Labs) og et elueringsmiddel som er en lineær gradientblanding av et polart, vann-blandbart oppløsningsmiddel, som f.eks. et av de som er beskrevet ovenfor, i en vandig, bufret oppløsning.

Denne oppløsningen justeres fortrinnsvis til pH 5-7. Det mest foretrukne elueringsmiddel representeres av en lineær gradient fra 5 til 6056 av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A hvor elueringsmiddel A er en blanding av acetonitril/vandig buffer, pH 5-7, 10:90 og elueringsmiddel B er en blanding av acetonitril/vandig buffer, pH 5-7, 70:30. Som det er kjent på fagområdet kan mange substanser anvendes som indre standarder. En som er meget hensiktsmessig er i dette tilfellet antibiotikum L 17054 som har en retensjonstid som er nær retensjonstiden for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen i dette HPLC-systemet. Denne standardsubstansen er kjent og er beskrevet i EP patentsøknad nr. 0119575.

Når det gjelder ytterligere detaljer hva angår utgangs- eller startmaterialenes fremstilling og deres egenskaper så skal det vises til NO patent 164.111.

Den antibakterielle aktiviteten til forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen kan påvises in vitro ved hjelp av standard fortynningstester på forskjellige mikroorganisme-kulturer.

Antibiotikum A 40926 mannosylaglykon har følgende egenskaper

A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som er vist i figur 11 av de medfølgende tegningene, og oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) Infrarødt absorpsjonsspektrum som er vist i figur 12 av de medfølgende tegningene, og oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3080-2800 (nujol), 1655, 1620-1540, 1505, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1350-1250, 1210, 1150, 1020, 970, 850, 810.

C) <1>E-NMR-spektrum som er vist i figur 13 og oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt <1>

DMSO dfc (heksadeuterodimetylsulfoksyd) pliss CF3COOH ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm): 2,51, s (DMS0d5); 2,50, s (NCH3); 2,88, m (Z2); 3,30, m (Z'2); 4,08, m (X6); 4,44, d (X5); 4,49, d (X7); 4,83, m (X2); 5,02, s (4F); 5,08, s (Z6); 5,31, s (anomerisk proton av mannose); 5,53, d (X4); 5,78, s (4B); 6,08, d (X3); 7,70, s (6B); 6,44-8,52 (aromatiske og peptidiske NH'er).

d = dublett, m = multiplett, s = singlett

D) Retensjonstid (Rt) på 1,18 i forhold til antibiotikum L 17054 (TA3-1) (Rt = 8,78 min.), ved analyse med motsatt fase-HPLC under følgende betingelser:

kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Al tex (Beckman)

4,6 mm (i.d.) x 250 mm

pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm)

eluering: lineær gradient fra 5% til 60$ av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min.

strømningshastighet: 1,6 ml/min.

TJV-detektor: 254 nm

intern standard: antibiotikum L 17054 (TA3-1)

(Gruppo Lepetit S.p.A. )

E) Rf-verdi på 0,39 i følgende kromatografiske system: IM

NaCl inneholdende 5 g/l NaH2P04-H20 70

acetonitril 30

justert til pH 6,0, ved bruk av silaniserte silikagel 60 <F>254 Merck-plater (sjikttykkelse 0,25 mm).

Visualisering:

- UV-lys

- gul farge med Pauly Reagent, dvs. diazotert sulfanilsyre (J. Chromatog. 20, 171 (1965), Z. Physiol. Chem. 292. 99, (1953)) - Bioautografi ved bruk B. subtilis ATCC 6633 på minimalt Davis-medium.

F) Et raskt atombombardement (FAB )-massespektrum med M + H<®>

ved ca. 1374.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1:

Fremstilling av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og antibiotikum A 40926 aglykon

a) Antibiotikum A 40926 kompleks AB (slik det i det vesentlige er fremstilt ved å følge den i det etterfølgende

angitte fremgangsmåte i fremstilling 3) (750 mg) oppløses i 150 ml av en blanding av dimetylsulfoksyd (DMS0)/37#

(vekt/vekt) saltsyre (HC1), 9:1 (volum/volum) og reaksjonsblandingen oppvarmes til ca. 65°C.

Reaksjonsforløpet styres med HPLC og når startmaterialene er fullstendig omsatt (etter ca. 5 timer) stanses reaksjonen med kaldt vann (600 ml) og pH i den resulterende blandingen justeres til ca. 7,5.

Denne blandingen inneholder en blanding av tittelforbin-delsene som prepareres i sine to hovedbestanddeler ved affinitetskromatografi overensstemmende med følgende fremgangsmåte: b) Den vandige blandingen som er oppnådd ovenfor (750 ml) påføres på en sefarose-D-alanyl-D-alanin-kromatografikolonne som er fremstilt som beskrevet i fremstilling 8 (100 ml svellet harpiks i 10 mM Tris*HCl pH 7,5 buffer, laghøyde 10 cm). 0,05 M NB^OH-HCl pH 7,5 inneholdende 2M NaCl (200 ml) (buffer B) føres gjennom kolonnen. Så fjernes A 40926 aglykon selektivt fra kolonnen ved eluering med 0.05M NH40H'HC1 pH 9,5 inneholdende 2M NaCl (1500 ml) (buffer C). N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB elueres så med 0,1M vandig ammoniakk (buffer D). De eluerte fraksjonene samles så overensstemmende med deres antibiotiske innhold justert til ca. pH 7,5 og hver antibiotikumholdig oppløsning kromatograferes på en sefarose-D-alanyl-D-alanin-kolonne (100 ml svellet harpiks i 10 mM Tris-HCl pH 7,5 buffer, laghøyde 10 cm). Destillert vann føres gjennom kolonnen inntil de uorganiske saltene er vasket ut. Antibiotikaene elueres så med 0,1N vandig ammoniakk. Disse eluerte fraksjonene, samlet overensstemmende med deres antibiotikainnhold, konsentreres til et lite volum under redusert trykk ved azeotropisk destillasjon med n-butanol og lyofiliseres for å gi henholdsvis 201 mg N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB og 236 mg A 40926 aglykon.

Ved å gjenta samme forsøk som er beskrevet ovenfor, men ved å bruke en blanding DMSO/3756 HC1 95:5 ved ca. 40° C i ca. 5 dager øker utbyttet av N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB med ca. 1556, mens utbyttet av A 40926 aglykon reduseres tilsvarende.

Ved å gjenta disse forsøkene utgående fra antibiotikum A 40926 kompleks, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor PA og antibiotikum A 40926 faktor PB oppnås i det vesentlige de samme resultatene (dvs. utbyttene varierer i området ± 556).

Når det startes med antibiotikum A 40926 faktor A eller faktor PA, er det produkt som oppnås spesielt antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, mens når det startes med antibiotikum A 40926 faktor PB, eller faktor B0, er det oppnådde produktet antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq. Fra antibiotikum A 40926 faktor B oppnås en blanding av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktorer Bq og B^ som kan separeres med

HPLC.

Eksempel 2:

Separering av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktorer A, Bq og B^ 20 mg antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB oppløses i en 1 ml 18 mM natriumsfosfatbuffer pH 6 inneholdende 1056 acetonitril. Oppløsningen ble Injisert i en HPLC preparat kolonne (7 mm i siden x 250 mm) Lichrosorb RP18 silanisert silikagel (Merck Co.) med en partikkelstør-relse på 7 pm.

Kolonnen elueres med en strømningshastighet på 5 ml/min. av fase A og B med en lineær gradient fra 10 til 5556 av fase A på 55 minutter.

Fase A: 18 mM natriumfosfat/CH3CN 30/70

bragt til pH 6,0 med NaOH

Fase B: 18 mM natriumsfosfat/CH3CN 90/10

bragt til pH 6,0 med NaOH.

UV-adsorpsjon ved 254 nm for kolonneeluatene noteres og de eluerte fraksjonene med homogent innhold oppsamles, og det separeres tre grupper av eluatet som Inneholder antibiotikum

A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktorer henholdsvis A, B0 og Bi-

De eluater som inneholder de rensede antibiotikum A 40926 N—acylaminoglukuronyl-aglykon faktorene fra 11 påfølgende kromatografiske gjennomløp oppsamles og avsaltes som vanlig ved å påføre dem på en kolonne av 5 ml svellet sefarose-D-ala-D-ala (kfr. fremstilling 8). Etter fjerning av saltene med 10 ml 1 mM HC1 fulgt av 5 x 10 ml destillert vann, elueres antibiotikumet med 5 x 10 ml av 1% vekt/volum vandig ammoniakk. Ammoniakkeluatene oppsamles så separat og fryse-tørkes for å gi 15 mg av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, 51 mg antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon fakto Bq og 3 mg antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bj hvis fysisk-kjemiske data og kjemiske formel er oppført ovenfor i beskrivelsen.

Eksempel 3:

Selektiv fremstilling av antibiotikum A 40926 aglykon

a) Fra antibiotikum A 40926 kompleks AB

Antibiotikum A 40926 kompleks AB (som fremstilt i det

vesentlige ved å følge fremgangsmåten fra fremstilling 3)

(750 mg) oppløses i 150 ml av en blanding dimetylsulfoksyd/37# saltsyre, 9:1 (volum/volum) og reaksjonsblandingen oppvarmes til ca. 80°C. Reaksjonsforløpet styres ved HPLC og da startmaterialene er fullstendig omsatt (etter ca. 3 timer) stanses reaksjonen med kaldt vann (600 ml) og pH i den resulterende blandingen justeres til ca. 7,5.

Denne blanding (750 ml) inneholder antibiotikum A 40926 aglykon som separeres ved affinitetskromatografi på en sefarose-D-alanyl-D-alanin-kromatografikolonne fremstilt som beskrevet i fremstilling 8 (100 ml svellet harpiks i 10 mM Tris-HCl pH 7,5; laghøyde 10 cm).

0,05 M NH40H'EC1 pH 7,5 inneholdende 2M NaCl (200 ml)

(buffer B) føres gjennom kolonnen. Så fjernes Å 40926 aglykon selektivt fra kolonnen ved å eluere med 0,05M NH40H-HC1 pH 9,5 inneholdende 2M NaCl (1500 ml) (buffer C). De eluerte fraksjonene samles så overensstemmende med deres antibiotikainnhold, justeres til ca. pH 7,5 og kromatograferes på sefarose-D-alanyl-D-alanin-kolonne (100 ml svellet harpiks i 10 mM Tris*HCl pH 7,5, laghøyde 10 cm). Destillert vann føres gjennom kolonnen inntil de uorganiske saltene er vasket ut. Å 40926 aglykon elueres med 0,1N vandig ammoniakk. Disse eluatene konsentreres til et lite volum under redusert trykk ved azeotropisk destillasjon med n-butanol og lyofiliseres for å gi 530 mg A 40926 aglykon.

Fremstilling av startmaterialene:

Fremstilling 1;

Fermentering av Actinomadura sp. ATCC 39727

En kultur av en antibiotikum A 40926-produserende stamme (Actinomadura sp. ATCC 39727) dyrkes på havremelagarskrå i 2-3 uker ved 28° C og anvendes for å inokulere en 500 ml Erlenmeyer-kolbe inneholdende 100 ml av et medium bestående av 0,556 kjøttekstrakt, 0 ,556 autolysert gjær, 0 , 556 pepton, 0 ,356 hydrolysert kasein, 256 glukose, 0 ,1556 NaCl (pH 7,5 før sterilisering).

Kolben inkuberes ved 28°C på en roterende rystemaskin ved 200 rpm i ca. 72 timer og så overføres kulturen til et gjæringskar inneholdende 4 1 av det ovenstående medium. Denne kulturen dyrkes ved 28°C i ca. 72 timer med en luftstrøm på ca. 2 1 pr. minutt og omrøring ved ca. 900 rpm. Den brukes så for å inokulere et 200 1 gjæringskar med samme medium. Dette gjæringskaret luftes med 100 1 pr. minutt av steril luft og omrøres ved 250 rpm ved ca. 28°C. Antibiotikumproduksjonen styres ved hjelp av agar-diffusjonsmetoden på papirsklver ved bruk av B. subtilis på et minimalt medium som testorganisme. Den maksimale aktiviteten oppnås etter 72-96 timer.

Fremstilling 2;

Utvinning av antibiotikum A 40926

A) Den ovennevnte fermenteringsvæsken avkjøles til 4°C, bringes til pH 9,5 og omrøres. Etter ca. 1 time filtreres den og filtratet justeres til pH ca. 3,5 med en vandig mineralsyre. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 4°C og filtreres så med filterhjelpemidlet ("Eyflo-FloMa"<®>). Det klare filtratet kastes og filterkaken suspenderes i avionisert vann, justeres til pH ca. 8,5, omrøres og filtreres så. Den utvunne kaken underkastes den samme fremgangsmåten. De samlede filtratene inneholder antibiotikum A 40926. B) Svellet modifisert matriks av D-ala-D-ala-c-aminokaproyl-sefarose (2 1) tilsettes til den fermenteringsvæsken som er oppnådd ifølge fremstilling 1 (etter at den er filtrert og det klare filtratet er bragt til en pH på ca. 8,5) eller til det samlede filtratet som er oppnådd ifølge den ovenstående fremstilling 2A. Etter omrøring over natten ved romtemperatur utvinnes harpiksen ved filtrering og vaskes i rekkefølge med 2 x 10 1 0,45 mM HCl-Tris buffer pH 7,5 (Tris = 2-amino-2-hydroksymetyl-l,3-propandiol) som inneholder 556 (vekt/volum) NaCl og så med destillert vann (4 x 20 1). Antibiotikum A 40926 elueres fra harpiksen med 156 (vekt/volum) ammoniakkhydrat (2 x 20 1). Eluatene får stå over natten ved romtemperatur og konsentreres så til et lite volum (ca. 2,5 1). Vann elimineres ved azeotropisk destillasjon med n-butanol. Petroleter tilsettes så, hvorved det .utfelles 3,4 g av rått antibiotikum A 40926 kompleks.

Fremstilling 3:

Rensing av antibiotikum A 40926 kompleks AB

Rått antibiotikum A 40926 kompleks oppnådd i det vesentlige ved å følge fremgangsmåten fra den ovenstående fremstilling 2, (750 mg, HPLC titer 7056) oppløses i 400 ml vann, justeres til pH 7,5 og filtreres. Filtratet underkastes så affinitetskromatografi på en D-ala-D-ala-c-aminokaproyl-sefarose-kolonne (50 ml svellet harpiks, laghøyde = 5 cm). Kolonnen, som er bragt til likevekt med 0,1656 (vekt/volum) ammoniakk inneholdende 2M NaCl justert til pH 7,5 med HC1, utvikles i rekkefølge med følgende tre bufferoppløsninger: buffer A: 0, 16% (vekt/volum) ammoniakk inneholdende 2M NaCl justert til pH 7,5 med HC1, (2,6 kolonnelagvolumer),

buffer B: 0,1656 (vekt/volum) ammoniakk inneholdende 2M

NaCl justert til pH 9,5 med HC1 (16 kolonnelagvolumer),

buffer C: 156 (vektvolum) vandig ammoniakk pH 11,4 (2,5

kolonnelagvolumer).

Buffer C eluerer antibiotikum A 40926 kompleks AB i en enkelt fraksjon. Denne eluerte fraksjonen justeres til pH 7,0 og påføres igjen på den samme affinitetskolonnen bufret med 10 mM Tris-HCl pH 7,0. Kolonnen vaskes med destillert vann Inntil avsaltningen er fullstendig.

Antibiotikumet elueres så med 2 kolonnelagvolumer av 0,3956 (vekt/volum) vandig ammoniakk pH 11,0.

De eluerte fraksjonene konsentreres .til en liten, vandig blanding og frysetørkes så. Rent antibiotikum A 40926 kompleks AB (374 mg) oppnås.

Fremstilling 4;

Isolering av antibiotikum Å 40926 faktor A og B

A) Antibiotikum A 40926 kompleks oppnådd ifølge fremstilling 2 (3,3 g) eller antibiotikum A 40926 kompleks AB oppnådd

ifølge fremstilling 3 (2,3 g) suspenderes i 0,5 1 vann, omrøres og filtreres så. Det klare filtratet påføres på en silanisert silikagelkolonne (200 g, laghøyde 18 cm, silanisert Silicagel 60, 70-230 mesh, Merck Inc.) som på forhånd er bragt i likevekt med oppløsning A (0,001 M vandig natrium-EDTA inneholdende 0, 25% (vekt/volum) NaH2P04-H20 og 2, 5% (vekt/volum) NaCl justert til pH 6,0 med NaOH). Kolonnen elueres med en lineær gradient fra 0 til 4056 (volum/volum) av acetonitril i oppløsning A med et totalvolum på ca. 7 1 på ca. 48 timer. Fraksjoner på ca. 15,5 ml oppsamles og undersøkes ved bioforsøk på Bacillus subtilis og analyseres med HPLC. Fraksjoner med et likt antibiotikuminnhold samles. Fraksjoner nr. 310-330 og nr. 348-365 inneholdt de nevnte antibiotiske substansene, henholdsvis A 40926 faktor A og A 40926 faktor B. B) De samlede fraksjonene som inneholder de enkelte A 40926 faktorer A og B konsentreres under redusert trykk for å fjerne acetonitril, fortynnes med vann (ca. to ganger volumet av de opprinnelige oppløsningene) og påføres på en silanisert silikagelkolonne av den type som er beskrevet ovenfor (volum av den svellede matriksen: 50 ml, laghøyde på 15 cm). Kolonnen vaskes med avionisert vann inntil avsaltingen er fullstendig og utvikles til slutt med acetonitril/vann 60:40 (volum/volum).

De eluerte fraksjonene konsentreres under redusert trykk og restene frysetørkes for å oppnå 134 mg av antibiotikum A 40926 faktor A fra den første gruppen av eluerte fraksjoner (fraksjoner 310-330 ovenfor) og 206 mg av A 40926 faktor B fra den andre gruppe av eluerte fraksjoner (fraksjoner 348-365, ovenfor).

Fremstilling 5:

Isolering av antibiotikum A 40926 faktor PA og faktor PB

Ved i det vesentlige å følge fremgangsmåten fra fremstilling 2A og de første trinnene i fremgangsmåten fra fremstilling 2B, elueres det antibiotikum som er bundet til harpiksen med 1% (vekt/volum) ammoniakkhydrat (2 x 20 1). Eluatene justeres til pH 7,8 med svovelsyre og konsentreres til et lite volum under vakuum ved azeotrop!sk destillasjon med n-butanol for å oppnå et vandig konsentrat som så filtreres på papir. Det oppnådde filtratet inneholder antibiotikum A 40926 faktor PA, A 40926 faktor PB og mindre mengder av A 40926 faktor A og faktor B (HPLC).

En prøve (10 ml) av dette vandige konsentratet inneholdende ca. 50 mg/ml av rent antibiotikum A 40926 kompleks (HPLC-analyse) filtreres på et filter med en porestørrelse på 5 pm ("Acrodisc"<®>, Gelman Science Inc.) og påføres så på en kolonnen av rustfritt stål (diameter = 2 cm) inneholdende 20 g av en oktadecylsilylsilikagel i motsatt fase (Lichrisorb RP 18, Merck Inc.; partikkelstørrelse 10 pm). Silikagelen pakkes så under moderat trykk (nominelt trykk på ca. 14 bar) i en kolonne av rustfritt stål i et Chromatospac Modulprep-apparat (Joben Yvon, Frankrike) og bringes i likevekt med en blanding bestående av acetonitril og 18 mM natriumfosfatbuffer pH 6,0), 25:75 (volum/volum). Elueringen utføres ved å bruke samme oppløsningsmiddelblanding som ble anvendt for ekvili-breringen ved en strømningshastighet på ca. 10,5 ml/min. Eluatet styres ved et bioforsøk på Bacillus subtilis og ved

HPLC.

De fraksjoner som har et likt antibiotikainnhold samles og de homogene fraksjonene av fem kromatografigjennomløp konsentreres ved å fordampe det organiske oppløsningsmidlet.

Den resulterende oppløsningen fortynnes med vandig IM natriumklorid to ganger det opprinnelige volumet og påføres på en silanisert silikagelkolonne (50 g, laghøyde 5 cm, silanisert silikagel 60, Merck Inc.) som er bragt i likevekt med vann.

Kolonnen vaskes med avionisert vann inntil avsaltningen er fullstendig (Ingen AgCl-utfelling i eluatene etter tilsetning av vandig AgN03) og elueres så med acetonitril:vann 1:1 (volum/volum). De eluater som har likt antibiotikainnhold (HPLC-analyse) samles, konsentreres til et lite volum ved azeotropisk destillasjon med n-butanol for å oppnå en vandig fase som så frysetørkes. Utbytter:

Fremstilling 6:

Alternativ fremgangsmåte for isolering av antibiotikum A 40926 faktor B

Det samlede konsentratet av to fremstillinger utført ifølge fremstilling 2 (det siste trinnet) filtreres og filtratet påføres på en silanisert silikagel-kromatografikolonne, (400 g, lagtykkelse 30 cm, Silicagel 60, 70-230 mesh, Merck Inc.) som på forhånd er bragt i likevekt med vann.

Kolonnen skylles med vann (6 1) og det adsorberte antibiotikum elueres med acetonitril/vann tilsvarende følgende rekkefølge: 2,7 1 5 % (volum/volum) acetonitril i vann 1,6 10 % (volum/volum) acetonitril i vann 2,97 1 15 $é (volum/volum) acetonitril i vann

3,15 1 20 Sé (volum/volum) acetonitril i vann

Fraksjoner på ca. 18 ml oppsamles.

Aktiviteten til de eluerte fraksjonene testes ved papir-skive-bioforsøk på følsomme mikroorganismer som f.eks. B. subtilis og analyseres med HPLC. Fraksjoner med likt antibiotisk innhold samles (fraksjoner 472-526) og konsentreres under redusert trykk, n-butanol tilsettes til dette konsentratet for azeotropisk å fjerne vann. Den butanoliske oppløsningen som blir igjen blir i sin tur konsentrert til et lite volum for å utfelle antibiotikum Å 40926 faktor B (1,4

g). Dette produktet vaskes med petroleter under omrøring og oppsamles ved filtrering (tre ganger). Etter tørking under

vakuum oppnås 760 mg A 40926 faktor B.

Ved igjen å underkaste antibiotikum A 40926 faktor B den ovennevnte kolonnekromatograferingen oppnås et produkt (540 mg) antibiotikum A 40926 faktor Bq, som har samme fysisk-kjemiske egenskaper som er oppført ovenfor for antibiotikum A 40926 faktor B bortsett fra at det bare viser en topp ved HPLC-analysen, nemlig toppen med retensjonstid på 1,22 i forhold til Teicoplanin A2 komponent 2. Den andre forbindelsen, som elueres deretter, har en retensjonstid på 1,27 i det ovennevnte HPLC-systemet og er kalt antibiotikum A 40926 faktor B]_. Det isoleres ved opparbeidelse som ovenfor (utbytte = 15 mg).

Fremstilling 7;

Omdannelse av antibiotikum A 40926 faktor Pa og antibiotikum A 40926 faktor PB til antibiotikum A 40926 henholdsvis faktor A og faktor B.

Antibiotikum A 40926 faktor PA og antibiotikum A 40926 faktor PB (50 mg) oppløses separat i 2,5 ml vandig, 1 56-ig (vekt/- volum) NH4OH og de resulterende oppløsningene holdes i ca. 24 timer ved romtemperatur under omrøring.

Antibiotikum A 40926 faktor A oppnås fra en oppløsning som opprinnelig inneholdt antibiotikum A 40926 faktor PA og antibiotikum A 40926 faktor B oppnås fra den oppløsning som opprinnelig inneholdt antibiotikum A 40926 faktor PB ved å fjerne vann ved azeotropisk destillasjon med n-butanol, utfelling med etyleter og oppsamling av bunnfallet ved filtrering (utbytte ca. 75%).

Fremstilling 8:

Fremstilling av D-ala-D-ala-sefarose

a) Aktivering av sefarose med epiklorhydrin

1 liter Sepharose 4B (Pharmacia Fine Chemicals), filtrert

på en porøst glassfilter og vasket med demineralisert vann, tilsettes til 1,2 1 NaOH N/l under forsiktig omrøring ved romtemperatur. Etter tilsetning av 100 ml epiklorhydrin holdes massen i omrøring ved ca. 20°C ved ytre avkjøling med kaldt vann i 24 timer. Suspensjonen filtreres og faststoffet vaskes med demineralisert vann (ca. 5 1) til nøytralt pH.

b) Fremstilling av sefarose-c-ACA-D-ala-D-ala

Til en oppløsning av 17 g (62,2 mmol) c-ACA-D-ala-D-ala i

200 ml vann bragt til pH 11 med 20% NaOH, tilsettes 500 ml Sepharose 4B derivatisert med epiklorhydrin (totalt epoksydinnhold ca. 15,5 m.ekvivalenter) under mekanisk omrøring.

Suspensjonen omrøres ved pH 11 og ved romtemperatur i ca.

2 dager (inntil den testen som anvendes for å måle

epoksydinnholdet er negativ), filtreres og vaskes med 300 ml vann. Den filtrerte harpiksen vaskes igjen med vann (ca. 3 1) inntil nøytral pH for å oppnå 460 ml sefarose-c-ACA-D-ala-D-ala.

Claims (6)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en antibiotisk substans valgt fra antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bi, antibiotikum A 40926 aglykon og addisjonssaltene derav, og som har følgende egenskaper: Antibiotikum A 40926 N- acvlaminoglukuronvl- aglykon kompleks AB (i ikke-addisjonssaltformen): A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1650, 1620-1550, 1500, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1300, 1250-1180, 1150, 1060, 1010, 970, 930, 840, 820. C) <1>E-NMR-spektrum som oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d$ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) pluss CF3COOH ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm):0,84, d og t [isopropyliske CH3'er og terminal CH3] , 1,14, m [(CH2)n]; 1,44 m [-CH2-C-C0 og isopropylisk CH]; 2,00, t [-CH2-(C0)]; 2,5 s (DMS0d5); 2,5 s (N-CH3); 2,93, m [CH, (Z2)]; 3,33, m [CH, (Z<*>2)]; 3,20-3,80, m [sukker CH'er]; 5,34, d [anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre]; 4,10 (X6); 4,33 d (X5); 4,43 d (X7); 4,9 m (X2); 5,1 (4F og Z6); 5,4 s (XI); 5,58 d (X4); 5,7 s (4B); 6,06 d (X3); 7,73 s (6B); 6,26-8,42 s og m [aromatiske CH'er og peptidiske NH'er]; 8,70-10,5, br s [fenoliske 0E'er og NH2<+>] br = bred d = dublett m = multiplett s = singlett t = triplett D) Retensjonstider (Rt) på 1,20 og 1,30 i forhold til Teicoplanin A2 komponent 2 (Rt = 20,3 min.) når det analyseres ved omvendt fase HPLC under følgende betingelser: kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman) 4,6 mm (i.d.) x 250 mm pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm) eluering: lineær gradient fra 5# til 60& av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min. strømningshastighet: 1,8 ml/min. UV-detektor: 254 nm intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2 (Gruppo Lepetit S.p.A.) E) syrefunksjoner som er i stand til å danne salter F) aminofunksjon som er 1 stand til å danne salter G) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen. Antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl- aglykon faktor A (i ikke-addisjonssaltformen): A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsj onsmaks ima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3000, 3000-2800, 1650, 1585, 1505, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1295, 1230, 1210, 1150, 1070, 1060, 1010, 845, 820, 720 (nujol) C) <1>H-NMR-spektrum som oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm): 0,85, t (terminal CH3), 1,0 - 1,3 (alifatiske CH2'er); 1,42 m ((0C-C)CH2); 2,00 t ((C0)CE2); 2,35 s (NCH3); 2,49 s (DMS0d5); 2,82 m (Z2); 2,8 - 3,8 (sukkerprotoner og Z'2); 4,12 (X6); 4,56 s (XI); 4,34 d (X5); 4,41 d (X7); 4,96 m (X2); 5,08 - 5,12 (4F og Z6); 5,40 d (anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre); 5,58 d (X4); 5,74 s (4B); 6,05 d (X3); 7,75 s (6B); 6,25-8,40 s, d og m (aromatiske CH'er og peptidiske NH'er) D) Retensjonstid (Rt) på 1,20 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (R-^ = 20,3 min) når det ble analysert ved hjelp av motsatt fase HPLC under følgende betingelser: kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman) 4,6 mm (det samme) x 250 mm pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm) eluering: lineær gradient fra 5% til 60$ av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min. strømningshastighet: 1,8 ml/min. UV-detektor: 254 nm intern standard: Teicoplanin A2 komponent 2 (Gruppo Lepetit S.p.A.) E) molekylvekt på ca. 1554 bestemt ved FAB-MS F) syrefunksjoner som er 1 stand til å danne salter G) aminofunksjon som er i stand til å danne salter H) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen. Antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl- aglykon faktor Bq (i ikke-addisjonssaltformen): A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsjonsmaksima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1650, 1585, 1505, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1295, 1230, 1210, 1150, 1060, 1010, 980, 840, 820, 720 (nujol) C) ^E-NMR-spektrum som oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (å=ppm): 0,84, d (isopropyliske CE3'er); 1,0 - 1,3 (alifatiske CH2'er); 1,3 - 1,6 ((0C-C)-CH2 og isopropyliske -CE); 2,00 t ((0C)CH2); 2,32 s (NCE3); 2,49 s (DMS0d5); 2,82 m (Z2); 2,9 - 3,8 (sukkerprotoner); 4,12 m (X6); 4,44 s (XI); 4,33 d (X5); 4,37 d (X7); 4,95 m (X2); 5,06 - 5,10 (4F og Z6); 5,38 d (anomerisk proton av acylaminoglukuronsyre); 5,59 d (X4); 5,72 s (4B); 6,05 d (X3); 7,74 s (6B); 6,27-8,5 (aromatiske og peptidiske NE'er) D) Retensjonstid (Rt) på 1,30 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (R-t = 20,3 min) når det analyseres ved hjelp av motsatt fase EPLC under følgende betingelser: kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman) 4,6 mm (i.d.) x 250 mm pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm) eluering: lineær gradient fra 5% til 60% av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min. strømningshastighet: 1,8 ml/min. UV-detektor: 254 nm indre standard: Teicoplanin A2 komponent 2 (Gruppo Lepetit S.p.A.) E) molekylvekt på ca. 1568 bestemt ved FAB-MS F) syrefunksjoner i stand til å danne salter G) aminofunksjon i stand til å danne salter H) Ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen J) nedenstående formel: hvor A representerer iso-dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen. Antibiotikum A 40926 N- acylaminoglukuronyl- aglykon faktor Bj (i ikke-saltformen): A) har molekylvekt på ca. 1568 bestemt ved FAB-MS og i det vesentlige de samme fysisk-kjemiske egenskapene som er angitt ovenfor for antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq bortsett fra at det har en triplett ved 0,84 S ppm som kan tilbakeføres til metyl-gruppen av en n-propylfunksjon i NMR-systemet angitt ovenfor og en retensjonstid i forhold til Teicoplanin A2 komponent 2 på 1,32 i det system som er angitt ovenfor. B) den ovenfor angitte formel (I) hvor A representerer n—dodekanoylaminoglukuronyl og B representerer hydrogen. Antibiotikum A 40926 aglykon (i ikke-addisjonssaltformen): A) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum, som oppviser følgende absorpsjonsmaks ima: B) infrarødt absorpsjonsspektrum som oppviser følgende absorpsjonsmaksima (cm-<1>): 3700-3100, 3000-2800 (nujol), 1655, 1620-1550, 1500, 1460 (nujol), 1375 (nujol), 1300, 1205, 1145, 1010, 970, 930, 840 C) ^H-NMR-spektrum som oppviser følgende grupper av signaler (i ppm) ved 270 MHz opptatt i DMSO d^ (heksadeuterodimetylsulfoksyd) pluss CF3COOH ved bruk av TMS som indre standard (0,00 ppm), (S=ppm):2,51 s (DMS0d5); 2,50 s (NCH3); 2,88 m (Z2); 3,33 m (Z'2); 4,10 m (X6); 4,34 d (X5); 4,43 d (X7); 4,93 m (X2); 5,04 s (4F); 5,09 s (Z6); 5,54 d (X4); 5,75 s (4B); 6,05 d (X3); 7,76 s (6B); 6,3-8,4 (aromatiske og peptidiske NH'er) D) Retensjonstid (Rt) på 0,59 i forhold til Teicoplanin A2-komponent 2 (R-t = 20,3 min) ved analyse ved hjelp av motsatt fase-HPLC under følgende betingelser: kolonne: Ultrasphere ODS (5 pm) Altex (Beckman) 4,6 mm (i.d.) x 250 mm pre-kolonne: Brownlee Labs RP 18 (5 pm) eluering: lineær gradient fra 5$ til 60$ av elueringsmiddel B i elueringsmiddel A, på 40 min. strømningshastighet: 1,8 ml/min. UV-detektor: 254 nm indre standard: Teicoplanin A2 komponent 2 (Gruppo Lepetit S.p.A.) Under de samme betingelser er retensjonstiden i forhold til antibiotikum L 17054 (Gruppo Lepetit, EP-A-119575) lik 1,42. E) molekylvekt på ca. 1211 bestemt ved FAB-MS F) syrefunksjoner i stand til å danne salter G) aminofunksjon i stand til å danne salter H) ingen mannoseenhet bundet til kjernedelen J) den ovenfor angitte formel (I) hvor A og B representerer hydrogenatomer,karakterisert ved at a) antibiotikum A 40926 kompleks, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor Blt antibiotikum A 40926 faktor PA, antibiotikum A 40926 faktor PB underkastes regulert syrehydrolyse med en sterk syre i et passende, organisk oppløsningsmiddel i nærvær av en begrenset (0,1-1056 vekt/- vekt) mengde vann, idet temperaturen er i området på 4-100° C og når det er oppnådd en blanding av sluttproduk-tene, eventuelt separering av disse ved hjelp av kromatografiske fremgangsmåter, eller b) for fremstilling av antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB eller en faktor derav, underkastes antibiotikum A 40926 kompleks, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor PA, antibiotikum A 40926 faktor PB, regulert syrehydrolyse med en blanding fra 9:1 til 9,5:0,5 av dimetylsulfoksyd/37# (vekt/vekt) saltsyre ved en temperatur på ca. 65'C i ca. 5 timer, og eventuelt separeres antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B ved en kromatografisk fremgangsmåte, eller c) for fremstilling av antibiotikum A 40926 aglykon, underkastes antibiotikum A 40926 kompleks, eller en enkelt faktor derav, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor PA, antibiotikum A 40926 faktor PB, antibiotikum A 40926 faktor Bq, antibiotikum A 40926 mannosyl-aglykon og antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB/eller en enkelt faktor derav, syrehydrolyse i nærvær av: (1) et organisk, protisk oppløsningsmiddel valgt fra alifatiske syrer og a-halogenerte, alifatiske syrer som er væsker ved reaksjonstemperaturen, alifatiske og cykloalifatiske alkanoler som er væsker ved reaksjonstemperaturen som er lett blandbare med vann, fenylsubstituerte, laverealkanoler hvori fenyldelen eventuelt kan bære (C1-C4)alkyl-, (C1-C4)alkoksy- eller halogenrester som er væsker ved reaksjonstemperaturen som er svakt blandbare med vann, og p<->polyhalogenerte, laverealkanoler, som er væsker ved reaksjonstemperaturen , (2) en sterk syre som er forenelig med oppløsningsmidlet, og velges fra sterke mineralsyrer, sterke organiske syrer og sterkt sure kationvekslerharpikser i hydrogenformen og (3) ved en reaksjonstemperatur mellom 20°C og 100"C, eller d) for fremstilling av antibiotikum A 40926 aglykon, underkastes antibiotikum A 40926 kompleks, antibiotikum A 40926 kompleks AB, antibiotikum A 40926 faktor A, antibiotikum A 40926 faktor B, antibiotikum A 40926 faktor B0, antibiotikum A 40926 faktor PA, antibiotikum A 40926 faktor PB, antibiotikum A 40926 N-acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB eller en faktor derav, og antibiotikum A 40926 mannosyl-aglykon, regulert syrehydrolyse med en blanding fra 8:2 til 9,5:0,5 av dimetylsulfoksyd/37# (vekt/vekt) saltsyre ved en temperatur på ca. 80°C, hvoretter, om ønsket, de i a) - d) oppnådde antibiotiske substanser omdannes til syreaddisjonssalter derav.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N—acylaminoglukuronyl-aglykon kompleks AB, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor A, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor Bq, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

6. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N-acylaminoglukuronyl-aglykon faktor B]_, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.