NO171529B - Fremgangsmaate for elektrokjemisk aa belegge en metallisk traad, fremgangsmaate for aa reparere en kabel som bestaar av minst et par av metalltraader, samt anvendelse av slike fremgangsmaater - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for å tørke kabler som har flere par av Isolerte tråder deri ved å anvende en sammensetning som omfatter en blanding av polymerpartikler og partikler av en smørende og bindingsbrytende substans. Polymergranulatene er svellbare og uoppløselige med hensyn til vann og varmer ikke elektrokjemisk i nærværet av vann. De innkapsler vannet, hvormed isola-sjonsmaterialet etterlates upåvirket bortsett fra å være tørket. Hovedpolymeren som anvendes er et salt av karboksylat. Dessuten er en teknikk omhandlet for belegning eller isolerings-overføring på en metallisk kationisk tråd, hvor tråden plasseres i vann i nærværet av salter av karboksylat eller andre passende polymerer som har anioniske grupper sammen med en kationisk substans, slik som litium. En likestrøm innføres så for å etablere tråden som en anode. Ved elektrolysevirkning etableres der en hydrofobisk belegning som har en polymer-anionisk-til-metall-kationisk-binding med metallet. Fremgangsmåten med å innføre salter av passende anioniske polymerer og kationlske substanser hvor der er et isolasjonsbrudd og oppslutning mellom trådene, som gir fuktighet eller stående vann og en liten likestrøm, er blitt funnet nyttig for å reparere slike brudd ved dannelsen av en elektrokjemisk belegning på den eksponerte anodetråden.

Description

Denne oppfinnelse vedrører vedlikeholdet av multitrådskabler, slik som telefonkabler, og restaurering av slike kabler til driftstjeneste etter vannskade. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for elektrokjemisk å belegge en metallisk tråd som er laget av et metall som har en positiv ionisk ordning. Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å reparere en kabel som består av minst et par av metalltråder for å føre en liten verdi av likestrøm, for en kortslutning bevirket av nærværet av vann i kabelen. I tillegg vedrører oppfinnelsen anvendelser av disse fremgangs-måter .

I et aspekt vedrører denne oppfinnelse delvis behandlingen av tråder som er beregnet for å føre elektrisk strøm på en slik måte at der repareres isolerte tråder som er blitt bare for derved å restaurere slike tråder til tjenestestand og for derved å beskytte dem mot ytterligere elektriske kortslutninger bevirket av vannet.

Telefonkabler omfatter normalt et stort flertall av tråder. Hver tråd blir rutinemessig individuelt isolert av et papir eller plastbelegg. Papirbeleggene er enten papirviklede belegg eller papircelluloseekstrudert belegg. Disse individuelt isolerte tråder i par og av og til i større antall blir så ytterligere isolert ved å bli viklet i papir eller på annen måte til å danne et andre isolasjonslag. Til sist blir de doble isolerte trådene så omsluttet i en plast- eller blykappe eller -mantel. Et isolerende gel blir ofte trykk-tvunget inn i enden av kabelen for å hjelpe til med å danne en fuktighetsbarriere.

Under bruk blir trådene, ved omvekslingsutstyr og lignende, koplet i sine respektive par til en eller flere likestrøms-kraftkilder for å gi transmisjonsstrømmen som behøves og eventuelt til telefonterminalutstyret, nemlig en eller flere telef onsendere ved en ende eller sted og en eller flere telefonmottakere ved den andre enden.

Til tross for all den isolasjonsbeskyttelse som gis, vil, som angitt ovenfor, ikke desto mindre fuktighet altfor hyppig komme inn i kabelen og inn i de porøse inntrenginger eller endog brudd i isolasjonen og bevirke en ledende bane gjennom fuktigheten fra tråd til tråd. Når dette skjer, vil trådene enten kortslutte fullstendig eller at krysskopling opprettes, hvorved telefonkommunikasjoner forstyrres.

For å tørke trådene og korrigere en kortslutning eller delvis kortslutning, må seksjonen av kabelen hvor problemet oppstod først isoleres. Trådene blir så frilagt, et kiselgel strøs inn i området og en blåsetørker anvendes til å avslutte tørkingen. Kiselgelet reagerer elektrokjemisk med vannet til å oppvarme området og akselererer dermed tørkingsprosessen ved fordamping. Etter at fuktigheten er fjernet, blir de frilagte eller bare tråder så omviklet på ny eller skjøtet og kabelen tettet på ny. Alt det ovenstående er tidkrevende og kostbart.

Dessuten er det i tillegg også velkjent at så snart et problem oppstår i en kabelseksjon og bøtes på den ovenstående måte, er det sannsynlig at problemet vil oppstå på ny i det samme området. Det anses at denne opptreden på ny skyldes den slipende natur av kiselgelet og på grunn av at papirisola-sjonen blir sprø, ikke-fleksibel og avflaknende. Plastbelegg blir også sprøtt og vil av og til smelte eller delvis smelte enten ved varmen eller ved å bli oppløst. Etterlating av visse slipende partikler på stedet bevirker at den restaurerte isolasjon slites til å frilegge på ny metalltråden og tillate fuktighet igjen å bevirke kortslutninger.

Derfor vil de vanlige prosedyrer for å reparere en vannskadet kabel ikke etterlate kabelen i en sammenlignbar pre-skadet tilstand. De refererte seksjoner er svekkede seksjoner. For å unngå å sette svekkede seksjoner i tjeneste, må hele lengder av skadede kabler fjernes. Dvs. tørking og reparering av en tidligere skadet kabelseksjon er ikke nok. Eksisterende tørkingsmetoder er så grove at eneste vellykkede hjelpemiddel er å bestemme hvor vannskaden startet og sluttet, og å erstatte hele kabelseksjonen eller -seksjoner derimellom. Erstatningen av tidligere våtgjorte seksjoner kan bli uhyre kostbar.

Idet det nå vises til den tidligere kjente teknikk anvendt for angivelig å beskytte kabler mot vannmigrering innenfor en kabel hvor vann har gjort en gjennomtrengning, beskriver US patent 4.308.416 bruken av vann-svellbare, vann-uoppløselige polymerer i kabelen eller alternativt i isolasjonspapiret til å blokkere vanngjennomtrengning og bevegelse innenfor kabelen uten å resultere i kabelbrekkasje som et resultat av polymer-svelling. Egnede polymerer for dette formål prepareres ved kryssbinding av en olefinsk-umettet karboksylsyre med et alkylakrylat og levert i mengder av 1% til 10$ av kabelens tomromsvolum, fortrinnsvis 2% til 6$ av tomromsvolumet. Ikke desto mindre vil vannlekkasje i kabelen som ikke kan absor-beres fortsatt bevirke at en kortslutning oppstår ved en hvilken som helst inntrengning eller brudd i isolasjonen.

US patent 4.308.416 antyder ikke bruken av dets polymerer i den hensikt å reparere eller å tørke tidligere vannskadede kabler.

Det bør ytterligere bemerkes at ikke tilstrekkelig polymer tilføres det påvirkede området i henhold til teknikken ifølge US patent 4.308.416 til å bevirke at elektrokjemisk isolasjonsbeskyttelse skjer. Polymerer iflg. US patent 4.308.416 er tilstede til å absorbere noe fuktighet og å bevirke noe svelling til å blokkere fuktighetsmigrering. Imidlertid er mengden av polymer begrenset av begrensningen for kabeldimen-sjonene. Hvis noe mer polymer ble anvendt enn det som angis i US patent 4.308.416, ville kabelbrekkasje bli resultatet. Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for tørking av vann-utsatte elektriske kabeltråder, og som ikke bevirker elektrokjemisk tørking og ikke er slipende.

Det er et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for å reparere kabeltråder etter at kortslutning har opptrådt som etterlater det reparerte området bedre beskyttet mot fremtidige kortslutninger fra å skje enn et ureparert område.

Det er et ytterligere formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe i et aspekt derav en forbedret fremgangsmåte for beskyttende elektrokjemisk å belegge en bar tråd slik at endog i nærværet av inntrengninger eller brudd i den normale isolasjon av tråden, vil kortslutninger ikke opptre mellom den tråden og en annen tråd i kabelen.

Den grunnleggende måte for å tørke en vanneksponert kabelseksjon som innbefatter en flerhet av papir- eller plast-isolerte tråder, anvender bruken av polymerpartikler av superabsorberende vann-uoppløselige salter og/eller blandede salter sammen med en passende mengde av partikler av ikke-kiseltalk eller annet passende smøringsmiddel og bindingsbrytende substans. Slike polymerpartikler innkapsler vannet uten kjemisk reaksjon, med oppsvelling når det gjør dette, hvorved vannet fjernes uten at papir- eller plastisolasjonen rundt trådene gjøres skjør eller på annen måte påvirkes. Dessuten virker nevnte talk som et smøringsmiddel som tillater partiklene å bli bearbeidet innenfor de våtgjorte åpninger hos trådene uten å angripe isolasjonen eller å være slipende. Partiklene er ikke klebrige og binder seg ikke eller elektrisk danner bro mellom trådene. I dette henseende virker talkpartiklene også som "bindingsbrytere", hvilket tillater at hele blandingen av polymer og talkpartikler lett kan senere ristes ut av et påvirket område etter at det er tørt og klart til å bli bragt tilbake til tjeneste.

Et annet aspekt ved behandling av et påvirket område er at eksponerte trådoverflater elektrokjemisk behandles eller belegges ved bruken av slike superabsorberende vann-uopp-løselige og/eller blandede salter av polymerer, som også har terminale anioner festet til polymerens ryggrad. For dette formål innbefatter polymerene også en eller flere ikke-innblandede kationiske substanser. Polymerene og den metalliske tråden som skal beskyttende belegges som har en kationisk ordning, slik som en vanlig koppertråd, antas alle å være i nærværet av vann eller i det minste i et fuktig miljø. Når en liten likestrøm påtrykkes vannet i en retning slik at tråden blir en anode, frembringer dette en anionisk-kationisk elektrokjemisk kryssbinding mellom polymeren og metallet i tråden og resulterer i en hydrofobisk belegning eller isolasjonsoverføring til tråden.

Når det skal repareres et brudd i isolasjonen av trådene innenfor en kabel, blir en kombinasjon av polymerene i partikkelform og i tilstrekkelig mengde til å etablere belegget strødd på trådene hvor isolasjonsbruddet eller inntrengningen befinner seg. Fuktighet etterlates eller endog tilføyes området og en liten elektrisk likestrøm etableres. Den normale telefonstrømmen er tilstrekkelig. Hvis kort-slutningen måles, vil det lett ses når isolasjonen er blitt etablert på anodetråden, nemlig når måleren viser at det ikke lenger er en kortslutning over trådene. Denne handling tar, ifølge erfaring, ca. 7 minutter før den begynner å inntre.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte for elektrokjemisk å belegge en metallisk tråd, kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved å blande en polymer med anioniske grupper og minst en ikke-involvert kationisk substans i vann, å anbringe lengden av tråden som skal isoleres belagt i løsningen, og å føre en liten likestrøm gjennom løsningen slik at tråden i løsningen blir en anode, idet substansen med kationer etterlates i løsningen og en hydrofobisk isolasjon chelateres på tråden, idet der etableres en anionisk-kationisk forbindelse mellom nevnte polymer og trådens metall.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte for å reparere en kabel kjennetegnes ved å isolere seksjonen av telefonkabelen hvor vannet er tilstede, å separere de individuelle metalltrådene, å strø området med polymerpartikler, idet nevnte polymer har anioniske grupper og ikke-innblandede partikler av minst en substans som har kationer, og å føre en liten likestrøm gjennom metalltrådene slik at strømmen bevirker substansen med kationer til å bli etterlatt i løsning og medfører en hydrofobisk elektrokjemisk belegning av anodetråden i paret ved hjelp av en anionisk-kationisk forbindelse med nevnte anodetråd.

Ifølge ytterligere utførelser av fremgangsmåten velges metallet i nevnte anodetråder velges fra gruppen bestående av kopper, aluminium, nikkel, kobolt, krom og jern. Polymeren velges fra gruppen bestående av et polymer som har tilknyttede karboksylatgrupper, en polymer som har tilknyttede sulfatgrupper, en polymer som har tilknyttede fosfatgrupper, og en polymer som har tilknyttede sulfonatgrupper. Nevnte substans som har kationer velges fra gruppen bestående av litium, natrium, kalium, magnesium, kalsium, strontium, barium, aluminium og sink.

Anvendelse av nevnte femgangsmåter skjer, ifølge oppfinnesen, mens tråden eller trådene er i operativ bruk.

Disse og andre trekk, fordeler og formål med oppfinnelsen, vil forstås på grunnlag av etterfølgende detaljerte beskriv-else av oppfinnelsen med henvisning til den eksempelvise utførelsesform av denne som er vist på tegningene. Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte tegninger kun viser en typisk foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen og ikke skal anses å begrense dens omfang, ettersom oppfinnelsen kan tillate andre like virkningsfulle utførelsesformer.

Fig. 1 er et tverrsnitt og forstørret riss av en kabel-konstruksjon som er egnet for å beskrive den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et forklarende diagram over den elektrokjemiske kryssbindingsvirkning som frembringer den hydro-fobiske belegning på en tråd i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Idet det nå vises til tegningene og først til fig. 1, er det vist en eksempelvis forenklet telefonkabelseksjon. Seksjonen omfatter en flerhet av par av individuelt isolerte tråder, slik som et første par 10 og 12, og et andre par 14 og 16. Den individuelle isolasjon for disse tråder kan enten være papir eller plast. Den ledende tråden er typisk av kopper, selv om oppfinnelsen kan anvendes på tråder som er laget av andre metalltyper. Trådene 10 og 12 sammen med en flerhet av andre tråder som ikke er vist på tegningen buntes eller pakkes sammen med isolasjonspapir 18. På lignende måte kan trådene 14 og 16 sammen med en flerhet av andre tråder som ikke er vist separat buntes eller pakkes sammen med isolasjon 20, selv om oftere enn aldri samtlige isolerte tråder 10, 12, 14 og 16 buntes sammen i en felles andre isolasjon 18 eller 20. Deretter blir alle de dobbeltisolerte trådene omsluttet i en kabelkappe eller mantel 22.

I henhold til vanlig praksis er det vanligvis langt flere enn to par av tråder i kabel og mer enn et enkelt par kan pakkes sammen med isolasjonspapir.

Antar man at isolasjonen er i perfekt tilstand og at der ikke har vært noen fysisk skade på kabelen, når kabelen nedsenkes over en hvilken som helst tidslengde i vann, er det høyst sannsynlig at der vil bli vanninntrengning i kabelen og denne inntrengning vil bevirke kortslutning av trådene og tap av tjeneste. Når dette skjer, må den påvirkede kabelseksjon eller -seksjoner isoleres og restaureres til tjeneste ved utskiftnings- eller reparasjonsprosedyrer.

I det etterfølgende er beskrevet superabsorberende vann-uopp-løselige polymersalter og/eller blandede salter, f.eks. salter av karboksylat, som er særlig velegnet for kabeltørk-ingsformål uten å bevirke noen varig skade på isolasjonen. Det er en hovedegenskap eller kjennetegn ved disse produkter at de absorberer vann uten å gå inn i noen varmefrembringende kjemisk reaksjon. Dvs. at de virker som en svamp, men i motsetning til en svamp avgir de ikke det innkapslede eller fangede vann når de klemmes. De sveller selvfølgelig opp med det fangede vann.

For kabeltørkingsformål reduseres slike produkter til finpartikkelform og blandes med en mengde av partikler av en ikke-kiseltalk idet slik talk virker både som et smørings-middel og en bindingsbryter slik det skal beskrives i det etterfølgende. Den foretrukne partikkelstørrelse for polymersaltene og/eller de blandede salter er 50-150 mesh. Talkpartiklene er lang finere. Volumforholdet av polymersalter og/eller blandede salter relativt talk er ca. 1056 til 3056 talk.

Ved anvendelse av produktet blir "den våte" seksjonkabelen isolert og splittet åpen til å frembringe de individuelt isolerte trådene. Polymersaltenes partikkel og talkpartikkel-blandingen strøs så inn i åpningen til å dekke det våtgjorte området. De individuelle trådene blir omhyggelig adskilt uten å rive isolasjonen slik at partiklene har en mulighet til å arbeide innenfor mellomrommene mellom trådene.

Hvis den ytre kappen på kabelen måtte fullstendig fjernes, kan så et teppe eller underdekke plasseres under trådene eller underdekket kan løst pakkes rundt trådene, for å hindre at en for stor mengde av partikler arbeider seg hele veien gjennom. Hovedpunktet ved prosedyren er fullstendig å dekke det våtgjorte området slik at partiklene står i kontakt med området i flere minutter.

Når trådene omhyggelig adskilles, som nevnt ovenfor, vil smøringsegenskapene for nevnte talk bevirke at dette gjøres merkbart lett uten å rive isolasjonen.

Etter flere minutter, 7-20 minutter, avhengig av hvor vått området var i begynnelsen, kan partiklene ristes ut av den reparerte seksjonen av kabelen. Partikkel- og talkblandingen er ikke klebrig og hefter derfor ikke til trådene. Polymer-partiklene er selvfølgelig større enn de var i begynnelsen på grunn av mengden av vann som er innkapslet av hver slik partikkel. Der er intet problem med partikler som etterlates på grunn av klebrighet som ellers elektrisk etablere kort-slutnings-induserende brodannelse mellom tråder. Således hindrer nærværet av nevnte talk binding eller virker som en "bindingsbryter". En vifte eller myk børste kan anvendes til å fjerne eventuelle partikler som ellers kan sette seg fast mellom trådene.

Det bør bemerkes at ettersom isolasjonen ikke oppvarmes, blir den ikke sprø eller utsettes for sprekking eller avskrelling eller avflassing. Isolasjonen, uansett om den er papirisola-sjon eller plastisolasjon, restaureres i alt vesentlig til sin pre-våtgjorte tilstand. Kappen for det restaurerte området kan så tettes på ny eller erstattes i henhold til velkjente prosedyrer.

Ikke-kiseltalk er blitt referert til som den foretrukne bindingsbryter og smøringsmiddelingrediens som skal blandes med polymersaltene eller de blandede salter. Imidlertid kan uorganiske leirer også anvendes for dette formål. Leirer er ikke så bra hva angår deres smøringsegenskaper og er av og til slipende, hvilket gjør dem mindre tiltrekkende for bruk når isolasjonspapiret er særlig ømtålig på grunn av kraftig våtgjøring.

Idet det nå vendes tilbake til fig. 1, blir driftsmessig en liten likestrøm tilført hvert par når kabelen er i tjeneste. Dette er vist i fig. 1 med et batteri 24 som er koplet til trådene 10 og 12, og ved batteri 26 som er koplet til trådene 14 og 16.

I den ovenstående omtale ble det antatt at det ikke var noen inntrengninger i trådene annet enn det bevirket av de isolerende materialers naturlige absorberinger av vann eller ved å være naturlig porøse for derved å tillate vannpas-sering. Imidlertid er der verre tilstander som påtreffes. En eller flere av trådene kan eksponeres på grunn av isolasjons-mangler. En inntrengning eller et brudd i isolasjonen som omgir en individuell tråd kan bevirkes av bøyning eller strekking av kabelen, slitasje i isolasjonen, støt på kabelen eller annet. Inntrengningen kan være meget liten, slik som et eller flere porøse eller nål-hullbrudd, eller kan være en hovedadskillelse i isolasjonen. For kun illustrasjon er bruddene vist ved bare trådsegmenter 30, 32, 34 og 36 som respektive fremkommer i trådene 10, 12, 14 og 16. Når der er en elektrisk bane mellom de to trådene i et par, etableres det en kortslutning mellom disse. Det bør bemerkes at denne kan være en direkte kontakt mellom to bare tråder. Imidlertid er en kortslutning mer vanlig resultatet av at fuktighet er tilstede i kabelen til å bevirke banen. Dessuten er bruddene i isolasjonen av de to trådene i et par ikke beliggende og er ofte ikke motsatt hverandre, men langsgående forskjøvet i en viss avstand fra hverandre.

Idet det nå vises til fig. 2, er skjematisk fremstilt en illustrasjon over den elektrokjemiske reaksjon i henhold til det ene aspekt av den foreliggende oppfinnelse. En potensielt kationisk tråd, slik som kopper, er vist i nærværet av vann med en karboksylat eller annen passende polymer som har en terminalanion koplet til polymerens ryggrad. Dessuten er det tilstede i polymeren en eller flere separate og ikke-innblandede kationiske substanser. Dvs. at denne substans er tilstede i polymeren, men kjemisk ikke knytter seg til den anioniske polymer.

I nærværet av en liten likestrøm, hvor den viste tråden blir en elektrisk anode, forblir de separate substanser i opp-løsning med vann og det etableres en hard tverrbinding mellom det anion som er festet til polymerens ryggrad og den terminale kation som er chelatert på overflaten av metalltråden. Dvs. at under elektrolysebetingelser som er bevirket av fuktighet og strøm, frembringer metalltråden kationer på overflaten av anoden. Disse kationer chelateres ved hjelp av en anionisk gruppe på en polymerkjede slik som en karbok-sylatgruppe. Polymeren og den chelaterte kjeden danner så kontakt med metalltråden, hvorpå de chelaterte kationer erstattes av et metallion på overflaten av tråden til å frembringe et belegg av metall-kation-til-karboksylat-anion-polymer som binder seg eller overføres til metalloverflaten. Denne elektrolytiske avsetning av materialet er lik den som innbefattes i en galvaniseringsprosess. Den således utviklede isolasjon utelukker vann og isolerer således den metalliske overflate mot ytterligere elektrolyse, oksydering og korrosjon. Med andre ord etablerer denne kryssbinding av den anioniske polymer til tråden en hydrofobisk belegning av tråden som er vannavstøtende og derfor hindrer etableringen av en elektrisk bane eller kortslutning mellom separate tråder.

Mange polymerer er blitt undersøkt som ender med en passende terminalanion, slik som karboksylatgruppen som er nevnt ovenfor. Ytterligere polymergrupper som har passende anion-karakteristika er sulfat, fosfat og sulfonat. Tråder som har en passende kationisk ordning innbefatter tråder laget av aluminium, nikkel, kobolt, krom og jern, i tillegg til tråder laget av kopper. Kationiske substanser som har virkningen med å oppmuntre til den elektrokjemiske kryssbinding som er beskrevet ovenfor, mens de ikke går inn i kjemisk forbindelse selv, innbefatter litium, natrium, kalium, magnesium, kalsium, strontium, barium, aluminium og sink. Det bør bemerkes at noen av disse substanser har en enkelt positiv (kationisk) ladning, andre har en dobbeltladning og en har endog en trippelladning. For at belegningen skal skje, må en eller flere av substansene være tilstede i polymeren.

Nærmere bestemt vil superabsorberende, vannuoppløselige salter og/eller blandede salter (eksempelvis alkalimetall-ionene: litium, Li<+>; natrium, Na<+>; kalium, K<+>; eller jord-alkalimetallionene: magnesium, Mg<++>; kalsium, Ca<++>; strontium, Sr<++>; barium, Ba<++>; sink, Zn<++>; aluminium, Al<+++>) av kryssbundet karboksylat (som har en terminal anionestruktur -CC>2_) polymerer og/eller kopolymerer (eksempelvis kovalent kryssbundne anioniske polyelektrolytter fra akrylat, akryl-amid, metakrylat, metakrylamid, akrylonitril, metakrylo-nitril, tri- og/eller tetraetylenglykoldiakrylat, cellulose eller cellulosederivater) virke som korrosjons- eller oksydasjonshindrere for overflaten av forskjellige metalliske "M"-substanser (eksempelvis kopper, Cu; nikkel, Ni; kobolt, Co; aluminium, Al; jern, Fe) under elektrolysebetingelser bevirket av fuktighet eller vann. Under elektrolysebetingelser bevirket av fuktighet eller vann frembringer disse metaller M kationer (M<++> eller M<+++>) på overflaten av anoden. Disse kationer blir så chelatert av de polymere karboksylat-gruppene og karboksylatpolymerene kryssbindes til å frembringe en belegning eller overføring av metall-kation-til-karboksylat-anion-polymer som binder seg til den metalliske overflaten, hvorved vann eller fuktighet utelukkes og således isolerer den metalliske overflaten mot ytterligere elektrolyse, oksydering og/eller korrosjon.

Det er blitt bemerket at når all den binding som kan opptre har skjedd og tråden er fullstendig belagt, stopper elek-trolysemigreringen og kryssbindingsaksjonen.

I en feltsituasjon kan oppfinnelsen for belegning av tråd på den måte som nettopp er beskrevet anvendes for å reparere

■isolasjonsbrudd. Etter at det er blitt bestemt at der har vært et isolasjonsbrudd i nærværet av fuktighet eller vann som har bevirket en kortslutning, er det mulig å reparere bruddet ved først å isolere bruddet under anvendelse av teknikker som er velkjente innenfor fagområdet. Trådene adskilles så og salter av karboksylat eller andre passende polymerer 40 (fig. 1) med salter eller partikler av en kationisk substans 42 også tilstede strøs inn i området til å dekke de bare trådene. Fortrinnsvis blir en ikke-kiseltalk blandet dermed, som beskrevet i den ovenstående prosedyre for bruk med tråder som antas ikke å ha noen isolasjonsbrudd i det hele tatt. Fuktighet fjernes ikke, men i realiteten, hvis den ikke er tilstrekkelig, tilføyes slik at der er en definitiv kortslutning tilstede mellom paret av tråder ved et slikt brudd. Lav likestrøm tilføres, som kan kun være den eksisterende telefonstrømmen, for å etablere elektrolyse-migreringen på den måte som er omtalt ovenfor, hvilket bevirker vann til å bli beveget vekk fra anodetråden og derfor akselererer tørking av området. Kort etter vil anodetråden i paret være elektrokjemisk belagt og strømmen gjennom kortslutningsbanen vil stoppe. Det er hensiktsmessig å måle slik aksjon slik at det kan bestemmes når kort-slutningen ikke lenger eksisterer. Den tilføyede blanding kan så fjernes, hvorved også dermed fjernes det innkapslede vann. Kabelen kan så lukkes og tettes på ny på konvensjonell måte.

Det bør bemerkes at det ikke er noen skraping eller bar-legging av tråd ved hjelp av mekanisk middel, hvilket ville svekke trådens styrke. Polymerene som anvendes i prosessen er heller ikke slipende.

Derfor, i den endelige analyse, gjør det ikke noen forskjell med hensyn til hvorvidt der er hovedisolasjonsmangler eller ikke, hvis der er strøm tilstede. Hvis der er mangler, vil disse bli "kurert". Hvis der ikke er noen mangler, vil området bli tørket ut uten skade på isolasjonen.

I mange situasjoner vil der imidlertid ikke være noen hovedmangler og kraftforsyningen vil være avstengt, mens reparasjonshandlingen er igang. I slike tilfeller vil tørking av området uten at strøm er tilstede fortsatt foretas på en måte som er foretrukket relativt den ifølge den kjente teknikk som beskrevet ovenfor, uten skade på isolasjonen og behovet for enten å reisolere stort antall av tråder eller kostbart å utskifte hele kabellengder. Således, hvis strøm er tilstede, blir tjenesten til trådene restaurert i løpet av ca. 7 minutter. Dette er på grunn av at tørkingseffekten av kationene beveger eller tvinger vannmolekyler vekk fra anodetrådene og på grunn av isolasjonsbelegningen som inntreffer, som beskrevet ovenfor. Hvis ingen strøm er tilstede, tørkes området uansett i løpet av ca. 10-20 minutter.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for elektrokjemisk å belegge en metallisk tråd som er laget av et metall som har en positiv ionisk ordning, karakterisert ved å blande en polymer med anioniske grupper og minst en ikke-involvert kationisk substans i vann, å anbringe lengden av tråden som skal isoleres belagt i løsningen, og å føre en liten likestrøm gjennom løsningen slik at tråden i løsningen blir en anode, idet substansen med kationer etterlates i løsningen og en hydrofobisk isolasjon chelateres på tråden, idet der etableres en anionisk-kationisk forbindelse mellom nevnte polymer og trådens metall.

2. Fremgangsmåte for å reparere en kabel som består av minst et par av metalltråder for å føre en liten verdi av likestrøm, for en kortslutning bevirket av nærværet av vann i kabelen, karakterisert ved å isolere seksjonen av kabelen hvor vannet er tilstede, å separere de individuelle metalltrådene, å strø området med polymerpartikler, idet nevnte polymer har anioniske grupper og ikke-innblandede partikler av minst en substans som har kationer, og å føre en liten likestrøm gjennom metalltrådene slik at strømmen bevirker substansen med kationer til å bli etterlatt i løsning og medfører en hydrofobisk elektrokjemisk belegning av anodetråden i paret ved hjelp av en anionisk-kationisk forbindelse med nevnte anodetråd.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at metallet i nevnte anodetråder velges fra gruppen bestående av kopper, aluminium, nikkel, kobolt, krom og jern.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymeren velges fra gruppen bestående av et polymer som har tilknyttede karboksylatgrupper, en polymer som har tilknyttede sulfatgrupper, en polymer som har tilknyttede fosfatgrupper, og en polymer som har tilknyttede sulfonatgrupper.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte substans som har kationer velges fra gruppen bestående av litium, natrium, kalium, magnesium, kalsium, strontium, barium, aluminium og sink.

6. Anvendelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, mens tråden eller trådene er i operativ bruk.

7. Anvendelse av fremgangsmåten som angitt i krav 2, mens tråden eller trådene er i operativ bruk.