NO171526B - Kontaktor - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kontaktor omfattende et hus i hvilket det mot monteringssiden er anbrakt et magnetsystem og det på avstand fra monteringssiden er anbrakt et av magnetsystemet manøvrerbart kontaktsystem, idet det for hver fase er anordnet termiske utløsere og magnetiske utløsere som ved hjelp av en manøveranordning innvirker på kontaktsystemet.

Det er allerede kjent forskjellige konstruksjoner hhv. byggemåter av kontaktorer og motorvernbrytere. Normalt består en motorver-nanordning av en kontaktor til hvilken det er tilordnet et separat, termisk motorvern som er anbrakt i et eget hus. Både hele kontaktsystemet og også magnetsystemet ved hjelp av hvilket kontaktsystemet manøvreres, er da anbrakt i et eneste hus, og magnetsystemet er da enten anordnet på kontaktsystemets monteringsside eller på den fra monteringssiden bortvendende side av kontaktsystemet, dvs. på oversiden av dette. Magnetsystemets bevegelige anker er over en kopling forbundet med kontaktsystemets kontaktbroholder. Ved en ytterligere byggemåte er det i huset også anbrakt en termisk motorverndel som bevirker en utløsning bare når strømbelastningen hhv. den termiske belastning over-skrider et visst mål. På tross av den store byggeomkostning arbeider denne termiske motorvernanordning i praksis forholdsvis tregt, på grunn av at også strømbelastningen hhv. den termiske påkjenning oftest stiger meget langsomt. For å sikre vedkommende elektromotor også mot plutselig opptredende forstyrrelser, f.eks. kortslutninger, er det for dette formål også nødvendig med en separat sikring som hittil er anbrakt i et separat hus utenfor det foran omtalte kontaktorhus. For å kunne fremstille de nødvendige, elektriske forbindelser, var det for dette formål nødvendig med totalt atten tilkoplinger .

Ved en normal kontaktor som består av et kontaktsystem og et magnetsystem, er det videre kjent å tilkople en separat motorvernbryter over elektriske ledninger. For dette formål er det nødvendig med totalt tolv tilkoplinger til hvilke det må tilkoples respektive elektriske ledninger.

Ved begge byggemåter er ledningsføringen omstendelig og tidkrevende, og det blir ikke bare nødvendig med en mate-rialomkostning for de elektriske ledninger, men også for de mange tilkoplinger til apparatdelene. Bortsett fra denne installasjonsomkostning er det ved disse multippelapparater også nødvendig med mye plass, f. eks. ved anbringelsen i et koplingsskap.

En ytterligere kjent kontaktor er på grunn av sin byggemåte utformet forholdsvis kompakt, og den trenger altså bare lite plass på en monteringsvegg eller i et koplingsskap, og ledningsføringen kan i vidtgående grad foretas inne i kontaktoren. Ved siden av de termiske utløsere for tre faser er det også anordnet kortslutnings-hurtigutløsere eller magnetiske utløsere som innvirker på en holdesperre og dermed på kontaktsystemet og i det gitte tilfelle utkopler motorvern-bryteren. Det kan herved også anordnes en underspennings-eller arbeidsstrømutløser. Den vesentlige ulempe ved denne som motorvernbryter tjenende kontaktor består imidlertid i at en innkopling bare kan foretas for hånd ved hjelp av innkoplingstasten, og også en tilsiktet utkopling bare kan foretas for hånd ved hjelp av en utkoplingstast, bortsett fra den automatiske utkopling ved hjelp av det beskrevne motorvern.

Utover dette består det i praksis også et betydelig behov for de tilfeller hvor kontaktoren i tillegg også skal innkoples eller utkoples maskinelt. Dessuten består det et behov som går ut på at inn- eller utkoplingen av kontaktoren skal kunne foretas fra et annet passende sted, f.eks. ved innbygging av kontaktoren i et koplingsskap sammen med flere andre koplingsanordninger, idet inn- eller utkoplingen da skal skje maskinelt eller for hånd fra et annet sted/ f.eks. på en verktøymaskin, i hvilken for eksempel den elektromotor som skal beskyttes, befinner seg.

For å skaffe en mest mulig kompakt kontaktor med minst mulig ytre ledningsføring eller kabling, er det videre blitt foreslått å anordne et kontaktsystem i et hus nær monteringssiden og å anordne en manøveranordning loddrett over dette, idet det på den ene side av manøveranordningen for hver fase er anordnet termiske utløsere og magnetiske utløsere som er virkningsmessig forbundet med manøveranordningen. På den andre side av manøveranordningen er det anordnet en elektromagnet-drivanordning hvis anker over leddede vinkelhev-armer er forbundet med et forlengelsesstykke av en felles kontaktbroholder i kontaktsystemet. Videre er det anordnet en skyver mot hvilken på den ene side vinkelhevarmene og på den annen side de termiske og magnetiske utløsere angriper.

Ved alle de kjente byggemåter hhv. konstruksjoner av kontaktorene går man ut fra eller det er underforstått at kontaktsystemets kontakter faktisk alltid åpnes ved over-last og utløsning. Ved de kontaktorer som er utstyrt med termiske og magnetiske utløsere eller utkoplere, innvirker disse ved hjelp av en manøveranordning utelukkende på det vanlige kontaktsystem. På grunn av det meget store antall koplingsforløp som kontaktsystemet må utføre, oppstår det i tidens løp en slitasje som fremmes hhv. fremskyndes på grunn av tallrike, mekaniske påvirkninger og også på grunn av opptredende lysbuer. Det kan derfor til uforutsebare tidspunkter oppstå en sammensveising av kontaktene, slik at det til slutt ikke er gitt noen optimal koplingssikkerhet.

På denne bakgrunn er formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe en kompakt kontaktor med små ytre kablingsom-kostninger med integrerte termiske og magnetiske utløsere, og som sikrer en stor koplingssikkerhet.

Med utgangspunkt i den innledningsvis angitte kontaktor oppnås det angitte formål ved at det for kontaktsystemet er anordnet ytterligere kontakter for hver fase og for rnagnet-systemets spoletilkopling, og at de termiske utløsere, de magnetiske utløsere og manøveranordningen er anordnet og utformet på en slik måte at de ytterligere kontakter ved utløsning åpnes på tvangsmessig måte.

På denne måte fremkommer den fordel at de ytterligere kontakter under kontaktorens normale koplingsdrift stadig kan forbli lukket og derfor praktisk talt ikke utsettes for noen slitasje slik at det av denne grunn ikke foreligger noen fare for en sammensveising av disse kontakter. Selv denne fare elimineres ved at kontaktene i tilfelle av en overbelastning åpnes på tvangsmessig måte.

Fordelaktige utførelser av kontaktoren ifølge oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en kontaktordel med magnetsystem og kontaktsystem i vertikalsnitt, fig. 2 viser en kontaktordel ifølge fig. 1, men imidlertid med en komplettering av den øvre husdel, fig. 3 viser den øvre husdel i vertikalsnitt med fremstilling av spoletilkoplingene, fig. 4 viser en ytterligere kontaktordel med fremstilling av de termiske og magnetiske utløsere og med en ytterligere kontakt i vertikalsnitt, fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom en fullstendig kontaktor som er sammensatt av delene ifølge fig. 1-4, fig. 6 viser et vertikalsnitt av en kontaktor ifølge fig. 5, men imidlertid i en annen utførelse, fig. 7 viser en kontaktordel ifølge fig. 4, men imidlertid i utførelsen ifølge fig. 6, fig. 8-10 viser en annen utforming av manøveranordningen med termiske og magnetiske utløsere i forskjellige driftsstillinger, fig. 11 viser en perspektivisk fremstilling av en skyver med en sperre, og fig. 12 viser en detalj av fig. 6 med en sperre i forstørret målestokk.

Med henblikk på større tydelighet er enkeltdeler av kontaktoren ifølge oppfinnelsen vist på fig. 1-4, mens fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom den totale kontaktor som er sammensatt av enkeltdelene ifølge fig. 1-4. Den egent-lige kontaktor 1 ifølge fig. 1 oppviser en husunderdel 2 og en husoverdel 3 med et delingsplan 4 som forløper loddrett på billedplanet for fig. 1. Husdelene kan være forbundet med hverandre ved hjelp av vanlig sammenskruing. Det er imidlertid fordelaktig å benytte klammerliknende forbindelses-fjærer 10 med en vinkelbøy 11 ved den nedre ende og en holde-bue 12 ved den øvre ende, slik at en enkel, verktøyløs sammen-spenning av husdelene er mulig, slik at det oppnås både en enkel montering og en enkel demontering. På festesiden oppviser husunderdelen 2 en nedre festeplate som er forsynt med en i detalj ikke vist hurtiglås og som tjener til forbindelse med en norm-bæreskinne. Magnetsystemet består av en kjerne 6 med kortslutningsringer 8 og 9 og som er festet i husunderdelen 2, og av et i husoverdelen 3 bevegelig anker 7 og en spole 13. Ankeret 7 er festet til et forbindelses-stykke 14 fra hvilket det utgår på siden anordnede førings-lasker 15 som griper om ankeret på sidene. Med forbindelses-stykket 14 er det forbundet en støtstang eller støter 16 som i retning oppover er utvidet til en kontaktbroholder og ender i en trykktast eller trykknapp 17 som rager ut gjennom en åpning i husoverdelen og ut fra hvis høydestilling kontaktorens koplingstilstand kan gjenkjennes.

I støterens 16 kontaktbroholder befinner det seg et vindu 18 i hvilket det er høydebevegelig anordnet en kon-taktbro 19 med bevegelige kontaktstykker 20, 21. Kontaktbroen 19 står under trykk fra en skrueformet trykkfjær 22 under mellomkopling av en ytterligere bøylefjaer 23 som tjener til bedre feste og føring. For kontaktbroen er det anordnet fastkontaktskinner 24 med fastkontaktstykker 25, av hvilke bare én skinne er inntegnet på fig. 1. Denne fører til en klemme 2 6 som på sin side bærer en kontakttilkoplingsskrue 27. Klemmen 26 tjener til tilkopling av den ikke viste, utvendige ledningsføring eller kabling.

Fig. 2 viser en komplettering sammenliknet med fig.

1. Hva angår kontaktordelen ifølge fig. 1, stemmer denne overens med fig. 2 og for like deler er like henvisningstall benyttet. For det første viser fig. 2 en ytterligere, U-formet fastkontaktskinne 29 med et fastkontaktstykke 28 på oversiden av fastkontaktskinnens 29 steg 30. Til den nedre ende av benet 31 er det festet en ende av en trekkfjær 35, mens den andre ende av trekkfjæren angriper mot en svingbar kontaktskinne 33. Kontaktskinnens 33 svinglager befinner s.eg på yttersiden av benets 32 nedre ende, men imidlertid i en viss, liten avstand over trekkfjærens 35 midtlinje hhv. trekk-linje. I den fullt opptrukne stilling blir kontaktskinnen 33 med det bevegelige kontaktstykke 34 trykket nedover ved hjelp av trekkjæren 35. Så snart det skjer en tvangsmessig åpning av kontakten med kontaktstykket 34, hvilket skal beskrives nærmere nedenfor, beveges kontaktskinnen om svinglageret i retning mot urviseren, slik at trekkfjæren samtidig beveger seg over det tilsvarende dødpunkt og dermed bidrar til den slagliknende åpning av kontakten, inntil kontaktskinnen befinner seg i den strekprikkede stilling 33a.

Det skal på dette sted også innskytes en generell forklaring. På figurene er de elektriske deler tegnemessig fremstilt bare for én fase. Normalt arbeider en kontaktor med tre faser, slik at det i praksis loddrett på billedplanet er anbrakt tre kontaktbroer 19 med de aktuelle trykkfjærer i separate vinduer i støterens felles kontaktbroholder. Tilsvarende er også tre fastkontaktskinner 24 og 29 med separate klemmer anordnet ved siden av hverandre. Dette gjelder også for kontaktskinnene 33 med de bevegelige kontaktstykker 34 og for trekkfjærene 35.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom husoverdelen 3, men sammenliknet med fig. 1 og 2 imidlertid ikke i et plan for en fase, men i et plan i hvilket spoletilkoplingene befinner seg. Spoletilkoplingene befinner seg selvsagt bare i ett plan, da bare to tilkoplinger er nødvendige. Faststående i husoverdelen 3 er det anordnet to spoletilkoplingsklemmer 36 og 38 med spoletilkoplingsskruer 37 og 39. Spoletilkop-lingsskruene 37 og 39 er fra oversiden tilgjengelige gjennom boringer for en skrutrekker, hvorved boringene samtidig tjener som føringer for skrutrekkeren. Videre er det anordnet spole-tilkoplingsskinner 40 og 41 med vertikale ben 42 og 43, idet de sistnevnte står i forbindelse med spolen. Spoletilkop-lingstrådene er hensiktsmessig ikke direkte forbundet med benene 42 og 43, men i stedet er det hensiktsmessig for hånden på begge sider anordnede, ikke viste fjærstykker som ved påsettingen av husoverdelen 3 på husunderdelen 2 støter mot hverandre og sikrer en sikker strømovergang og samtidig letter montering og demontering. Det er nå av spesiell betydning at det i spoletilkoplingenes strømbane er anordnet en ytterligere kontakt som skal åpnes tvangsmessig. Denne ytterligere kontakt dannes av et fastkontaktstykke 46 og et bevegelig kontaktstykke 47. Fastkontaktstykket 46 er festet på oversiden av et i rett vinkel bøyd ben av spoletilkoplingsskinnen 41, mens det bevegelige kontaktstykke 47 er anbrakt på den ytre ende av en kontaktfjærbøyle 44. Kontaktfjærbøylen er med sin høyre ende festet til en i rett vinkel ombøyd skinne 45 som på sin side er elektrisk ledende forbundet med spole-tilkoplingsklemmen 38. Den på fig. 3 delvis viste skyver 48, som skal beskrives nærmere i det etterfølgende, tjener til en tvangsmessig åpning av kontakten 46, 47, slik at kontaktfjærbøylen i åpningsstilling inntar den strekpunkterte stilling 44a og spoletilkoplingen med sikkerhet brytes.

En ytterligere, særlig viktig byggedel i kontaktoren ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 4. Med henvisningstallet 49 er det betegnet en magnetisk utløser eller utkopler som i hovedsaken består av en spolebærer 50, en spole 51 og en festedel 52. I forhold til spolen er det aksialt forskyvbart anordnet et anker 53 som ved den nedre ende oppviser et vindu og, som beskrevet i det etterfølgende, samvirker med en manø-veranordning. Manøveranordningen oppviser et første vinkelstykke 54 med et venstre ben 55. Videre omfatter vinkelstykket et steg 58. Svinglageret for vinkelstykket er betegnet med henvisningstallet 57. Ved sin ytre, nedre ende har steget 58 en vinkelbøyd del 59 med en nese 60. Videre angriper det mot steget 58 en trykkf jær 61 som med sin andre ende er understøttet mot husets 87 innervegg og som forsøker å svinge vinkelstykket 54 på lageret 57 i retning med urviseren. Under det første vinkelstykke 54 befinner det seg et andre vinkelstykke 62 hvis ene ben 63 griper inn i ankerets 53 vindu 90. Vinkelstykket 62 holdes i et svinglager 64, og det har et trinn 65. På vinkelstykket 62 er det videre anbrakt en kqmpensasjonsstrimmel 66 hvis nedre frie ende ligger an mot et konvekst fremspring 68 på en hevarm 67 og tjener til kompensasjon med hensyn til romtemperaturen. Kompensa-sjonsstrimmelen 66 og hevarmen 67 er bare for hånden enkeltvis, mens alle øvrige hittil i forbindelse med fig. 4 omtalte og også i det etterfølgende omtalte deler er anordnet i tredobbelt antall, slik det også skal beskrives nærmere nedenfor. Hevarmen 67 er ved 69 festet til et tredje vinkelstykke 70. Dette vinkelstykke 70 er ved 71 forbundet med det øvre vinkelstykke 62. Det utad vinkelbøyde ben av vinkelstykket 70 oppviser en åpning eller en sliss i hvilken det ovenfra inngriper et steg 72 på en termisk utløser 73. Den termiske utløser er ved sin øvre ende festet ved hjelp av et feste 74. I den øvre del av byggedelen ifølge fig. 4 er det også vist et fastkontaktstykke 76 på en fastkontaktskinne 77. Denne fastkontaktskinne 77 er i hovedsaken C-formet utformet, og dens ben 78 fører til en klemme 79 med en kontakttilkoplingsskrue 80. Fastkontaktstykket 76 samvirker med det allerede beskrevne, beveglige kontaktstykke 34 på kontaktskinnen 33. Det er altså en ytterligere kontakt for hver fase, totalt altså tre ytterligere kontakter. Slik det allerede ble anty-det ovenfor, er det for hver fase for hånden en respektiv, magnetisk utløser 49 og en respektiv, termisk utløser 73. Også alle øvrige i forbindelse med fig. 4 beskrevne deler er for hånden i tredobbelt antall, altså enkeltvis for hver fase, og da på avstand fra hverandre loddrett på billedplanet. Det skal her endelig også nevnes at de omtalte befestigelser i punktene 69 og 71 og disses avstand fra hverandre tjener til faseutjevningsbeskyttelse.

Virkemåten av innretningen ifølge fig. 4 er i hovedsaken som følger. Ved plutselig opptreden av en overstrøm, f.eks. fra det tidobbelte av merkestrømmen opp til kortslut-ning, trer den i vedkommende fase liggende, magnetiske utløser 49 i funksjon, dvs. ankeret 53 tiltrekkes på slagliknende måte, slik at det andre vinkelstykkes 62 ben 63 medbeveges om svinglageret 64 i retning med urviseren og frigjør nesen 60 i forhold til trinnet 65, slik at trykkfjæren 61 likeledes utsvinger det første vinkelstykke 54 om lageret 57 i retning med urviseren. Den venstre ende av vinkelstykkets 54 ben 55 griper inn i skyveren 48, slik at denne forskyves i retning oppover og utløser en ytterligere, nedenfor nærmere beskrevet dobbeltfunksjon. Et liknende forløp fullbyrdes når en termisk utløser 73 i minst én fase reagerer ved langsom stigning av overstrømmen, eksempelvis opp til det seks- til åttedob-belte av merkestrømmen. Utløseren 73 trykker da med sitt steg 72 det tredje vinkelstykke 70 mot venstre, slik at det andre vinkelstykke 62 igjen beveger seg i den beskrevne retning med urviseren og kontaktutløsningen finner sted.

Fig. 5 viser den totale kontaktor som er sammensatt av delene på fig. 1-4. For alle deler er de samme henvisningstall benyttet som på fig. 1-4. Fig. 5 anskueliggjør imidlertid i hovedsaken dobbeltvirkningen av skyveren 48. Denne er slik utformet at den for det første, som beskrevet, på virksom måte står i forbindelse med den venstre ende av vinkelstykkets 54 ben 55, og at den videre ved forskyvning oppover tvangsmessig medbringer kontaktskinnen 33 i retning oppover, og altså tvangsmessig åpner kontakten mellom kontaktstykkene 34 og 76. Endelig er skyveren 48 forlenget i retning oppover så langt at den kan utføre en andre funksjon, nemlig også slår under kontaktfjærbøylen 44 og der åpner spolekon-takten med kontaktstykkene 46 og 47. Ved virkningen av trekkfjæren 35 spretter kontaktskinnen 33 oppover til stillingen 33a. Etter fjerning av forstyrrelsen kan gjentatt innkopling skje ved tilbakesvinging av vinkelstykket 54 i retning mot urviseren, og på oversiden av husoverdelen 3 er det riktignok anordnet en tilsvarende utformet gjeninnkoplingstast hhv. en støter 88 med støterhode 89 (fig. 6, 11 og 12), dette fremfor alt for å bringe kontaktskinnen 33 fra den utspilte stilling 33a til den opprinnelige stilling. Samtidig blir herved også kontaktfjærbøylen 44 igjen brakt i innkoplingsstillingen.

Husdelen 87 for opptakelse av kontaktordelen ifølge fig. 4 kan valgfritt være utformet på forskjellig måte. Således kan den være integrert med husunderdelen 2 eller den kan få en oppdeling i overensstemmelse med husunderdelen 2 og husoverdelen 3, eller den kan fremstilles som separat husdel for å forbindes fast med de øvrige husdeler etter innbyggingen av de enkelte anordningsdeler. Endelig består en særlig fordelaktig mulighet i å utvide husdelen 87 i retning oppover og i denne å anbringe samtlige ytterligere kontakter såvel for fasene som for spoletilkoplingen. I forhold til det foran omtalte utførelseseksempel trengs det for dette formål bare en forholdsvis liten omkonstruksjon ifølge fig. 7, slik at det skaffes en byggedel som også senere kan tilkoples til tradisjonelle kontaktorer. Det er herved viktig at mellomkablinger med kontakttilkolingsskruer bortfaller.

Den ovenfor omtalte kontaktor legemliggjør en rekke egenskaper og fordeler i seg. For det første er en kopling for hånd mulig. Videre kan kontaktoren innkoples og utkoples ved h-ielD av f iernbetienina. Videre er det tilveiebrakt et overbelastnings vern for hver enkelt fase, både ved hjelp av magnetiske utløsere og ved hjelp av termiske utløsere. De ytterligere kontakter for hver fase og i spoletilkoplingen tvangsåpnes ved utløsning, slik at det i hvert tilfelle skjer en utkopling, selv dersom hovedkontaktene skulle være sammensveiset. Kontaktorens kolplingstilstand er stadig synlig utenfra. Kontaktoren kan på fordelaktig måte benyttes som motorvernbryter. Til sammen fremkommer det på tross av alle gitte muligheter en så kompakt byggemåte at kontaktoren liksom en tradisjonell kontaktor eksempelvis kan festes på en norm-bæreskinne uten at det oppstår noe nevneverdig større plass-behov. Derved kan den oftest normerte bredde av kontaktoren (loddrett på billedplanet) overholdes, slik at kontaktoren kan anbringes tett i tett sammen med andre, eventuelt vanlige kontaktorer, i et koplingsskap eller på en monteringsplate. Endelig er bare den minst mulige kabling nødvendig, nemlig to ganger tre, altså seks, kablingstilkoplinger med kontakttil-koplingsskruer for de tre faser, og to ytterligere lednings-føringer med tilkoplingsskruer for spoletilkoplingen. Derved er samtlige tilkoplingsskruer fritt tilgjengelige fra betje-ningssiden.

Det på fig. 6 og 7 viste utførelseseksempel på kontaktoren ifølge oppfinnelsen stemmer for en stor del overens med kontaktoren ifølge fig. 1-5, slik at det for alle like deler er benyttet like henvisningstall. En annen utforming er her benyttet for fastkontaktskinnen 81 som riktignok likeledes er utformet med U-form, men imidlertid med et på tegningen vertikalt steg og to vannrette ben, idet det nedre ben oppviser en knekk 83 som tjener til svinglagring av en kontaktskinne 82. Mellom fastkontaktskinnens 81 øvre ben og kontaktskinnens 82 indre ende er det, som vist, på skrå innsatt en trykkfjær 84 som kan holdes på plass ved hjelp av på begge sider anordnede stifter eller fremspring. Også i dette tilfelle inntar kontaktskinnen i den åpnede stilling omtrent den med henvisningstallet 82a viste stilling. Trykkfjæren 84 er innsatt på en slik måte mellom fastkontaktskinnen 81 og den svingbare kontaktskinne 82 at den i normalt innkop-let driftsstilling forsterker kontakttrykket mellom kontaktstykkene 34 og 76, men imidlertid etter utløsning beveger seg over en dødpunktstilling og forsterker åpningskraften. I åpnings- hhv. svingeområdet for kontaktstykkene 34 kan det også med fordel være anordnet lysbueslokkekamre hhv. lysbueslokkelameller 85.

Sammenliknet med fig. 4 viser fig. 8-10 et annet forenklet utførelseseksempel på en manøveranordning i tre forskjellige driftsstillinger. For like eller på lik måte virkende deler er det benyttet samme henvisningstall som på fig. 4. Ved dette utførelseseksempel er det igjen anordnet magnetiske utløsere 49 og termiske utløsere 73, og nærmere bestemt en respektiv utløser pr. fase, altså tre utløsere på avstand fra hverandre loddrett på billedplanet, slik som foran omtalt. I overensstemmelse med fig. 4 oppviser manøver-anordningen også et vinkelstykke 54 hvis ben 55 med den på tegningen venstre ende griper inn i et vindu i skyveren 48, og som er svingbart om et lager 57. I dette utførelseseksem-pel er det igjen anordnet en vinkelbøyd hevarm eller vektarm 91 som også her holdes i svinglageret 64 og i den normale driftsstilling ifølge fig. 8 sperrer den vinkelbøyde del

59 av vinkelstykket 54, på grunn av at nesens 60 kant ligger an mot den tilgrensende kant av trinnet 65. Den venstre ende av den vinkelbøyde hevarm 91, som på undersiden hensiktsmessig er kuleformet eller konvekst utført, griper inn i et vindu 90 i ankeret 53 hhv. i en nedre forlengelse av ankeret. Dersom nå en magnetisk utløser 49 reagerer, tiltrekkes ankeret. Dermed svinger den vinkelbøyde hevarm 91 i retning med urviseren om svinglageret 64 og frigir den vinkelbøyde del 59 av vinkelstykket 54 under trykket fra fjæren 61, slik at skyveren 48, slik det ble beskrevet foran, igjen på slagliknende måte beveges oppover og åpner samtlige beskrevne tilleggskontakter. Denne driftsstilling er vist på fig. 10. Når på den annen side en termisk utløser 73 reagerer, trykker det nedre steg 72 mot en nese 94 på en svingarm 93 som holdes i et svinglager 71. På grunn av virkningen av en trykkfjær 92 ligger svingarmens nese 94 an mot steget 72, og dessuten ligger svingarmen 93 med forhøyningen (Ballen) 68 an mot en av en fjær 92 belastet skinne som på sin side er festet til den vinkelbøyde hevarm 91. Denne skinne 66 kan også her, slik som foran beskrevet, være utformet som kompensasjonsstrimmel. På grunn av utsvinging av den termiske utløser med steget 72 i pilretningen (fig. 9) mot venstre, svinger svingarmen 93 i tilsvarende retning og medbringer skinnen 66, slik at også den vinkelbøyde hevarm 91 svinges i retning med urviseren hhv. i pilretningen om svinglageret 64, slik at vinkelstykket 54, som foran beskrevet, på nytt ankommer til utløsningsstillingen og over skyveren 48 bevirker kontaktåpningen av samtlige tilleggskontakter. Forøvrig gjelder den foregående beskrivelse i forbindelse med fig.

4 også for dette utførelseseksempel ifølge fig. 8-10.

Fig. 11 og 12 anskueliggjør i skjemaform en særlig viktig uforming, som også er vist i prinsipp på fig. 6, for å tydeliggjøre sammenhengen med de øvrige deler i kontaktoren. Disse på fig. 6 inntegnede anordningsdeler skal også anvendes på samme måte ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1-5. Ifølge denne utforming er skyveren 48 utformet som en plan, i hovedsaken rektangulær plate som er forskyvbar i retning av pilen 95 mellom passende, ikke viste føringer inne i husdelen 87. Ved den øvre ende er det for håndmanøvrering festet en støter 88 med en støterknott 89 som rager utover gjennom en åpning i den øvre husvegg og som gjør den aktuelle driftsstilling synlig. Den innovertrykte stilling viser den normale innkop-lingsstilling. Når støteren 88 rager ut langt oppover, gjen-kjenner man på dette utløsningsstillingen i hvilken samtlige ytterligere kontakter er åpnet.

Skyveren 48 oppviser i det nedre område tre vinduer 96, 97 og 98 i hvilke benene 55 (fig. 4) hhv. 99, 100 <p>g 101 på vinkelstykket 54 hhv. 102, 103 og 104 griper inn. Omtrent i det midtre område er det i skyveren 4 8 innarbeidet ytterligere vinduer 105, 106 og 107 gjennom hvilke de svingbare kontaktskinner 33 (fig. 4) hhv. 109, 110 og 111 er ført. Det samme gjelder for kontaktskinnene 82 i utførelseseksemplet ifølge fig. 6. Alt etter den romlige anordning av de ytterligere kontakter 46, 47 hhv. kontaktfjærbøylen 44 for spoletilkoplingen er det i skyveren 48 anordnet et ytterligere vindu 108 som på fig. 11 bare for tydelighetens skyld og for bedre skjelning er inntegnet i et øvre, høyre fremspring, men som i praksis kan være anordnet innenfor skyverens 48 firkantede plate og lenger nede. Kontaktfjærbøylen 44 er ført gjennom dette vindu 108. Vinduets størrelse må tilpasses omstendighetene, slik at kontaktskinnene hhv. kontaktfjær-bøylen riktignok har en viss bevegelsesklaring, men imidlertid tvangsmessig på sikker måte kan bringes til åpningsstillingen og ved gjentatt innkopling til lukkestillingen.

Det er videre av særlig viktighet at en sperre er anordnet mellom skyveren 48 og en passende hodedel 112 av en felles kontaktbroholder i kontaktorkontaktsystemet. Denne hodedel 112 er bare skjematisk vist på fig. 11. Fig. 6 viser imidlertid tydelig at det ved denne hodedel dreier seg om en del som står i forbindelse med støteren 16 såvel som med den felles kontaktbroholder og dermed med kontaktorens anker 7. Sperren er nå slik anordnet og utformet at en gjeninnkopling av de ytterligere kontakter, som foran er blitt beskrevet i detalj, bare er mulig når alle hovedkontakter 20, 21, 25, 28 i kontaktorkontaktsystemet er åpnet. Sperren oppviser hensiktsmessig en tverrskyver 114. Tverrskyveren 114 er i retning mot skyveren 48 forsynt med en skråflate 118 som samvirker med et ytterligere vindu 119 i skyveren 48. Ved den motsatt beliggende ende har tverrskyveren 114 et noe forskjøvet fremspring 115 som kan. bringes i låseinngrep i et hakk 113 hhv. en innbukting eller utsparing i hodedelen 112. Slik fig. 12 tydeliggjør, er tverrskyveren 114 forsynt med en trykkfjær 117 som er anordnet på en slik måte at den forsøker å trykke tverrskyveren 114 i retning mot skyveren 48. For dette formål er trykkfjæren 117 eksempelvis innsatt i en langstrakt, rektangulær utsparing i tverrskyveren, idet trykkfjærens høyre ende ligger an mot utsparingens vegg og der eksempelvis fastholdes ikke forskyvbart ved hjelp av en tapp eller liknende. Trykkfjærens venstre ende støtter seg mot et anslag 121 som eksempelvis på ikke vist måte er forbundet med en føring 116.

Tverrskyveren 114 holdes hensiktsmessig av en føring 116 som tillater en forskyvning av tverrskyveren i dens lengderetning og mellom ikke viste anslag parallelt med skyverens 48 og hodedelens 112 forskyvningsretning.

Virkemåten av denne konstruksjonsdetalj ifølge fig.

11 og 12 er i hovedsaken som følger, idet det utgås fra den drif tstilstand som er vist på fig. 12, og i hvilken både samtlige hovedkontakter 20, 21 og samtlige beskrevne, ytterligere kontakter er åpnet. For innkopling hhv. for gjeninnkopling av de ytterligere kontakter manøvreres støterhodet 89 ved nedtrykking. Derved ankommer kanten 120 ved den øvre kant av vinduet 119 til skråflaten 118 på tverrskyveren 114 som derved forskyves mot venstre mot trykket fra trykkfjæren 117, slik at fremspringet 115 bringes i inngrep i hakket 113. Innkoplingen av de ytterligere kontakter for de tre faser skjer uten belastning, da kontaktorens hovedkontakter er åpnet. Den ytterligere kontakt for spoletilkoplingen blir derved imidlertid lukket, slik at kontaktoren nå arbeider normalt, dvs. kan kople inn og kople ut. Samtidig går manøveranordningen inn i den beskrevne forriglingsstilling, f.eks. ifølge fig. 5-8. Under låseinngrepet av tverrskyverens 114 fremspring 115 i hakket 113 ligger skråflatens 118 ytre kant ved nedtrykkingen av skyveren 4 8 an mot skyverens venstre veggflate. Når nå kontaktoren innkoples, beveger støteren 16 med hodedelen 112 og med den felles kontaktbroholder seg nedover frem til innkoplingsstillingen, idet den i hakket fastholdte tverrskyver ved eller sammen med føringen 116 medbringes nedover inntil tverrskyverens skråflate 118 på nytt kan gli inn i skyverens 48 vindu 119, og da under virk-ning av trykkfjæren 117. Fremspringet 115 går derved ut av hakket, slik at kontaktoren nå kan arbeide fullstendig normalt. Når de ytterligere kontakter for de tre faser og for spoletilkoplingen er blitt åpnet i tilfellet med utløsning ved hjelp av de beskrevne, magnetiske eller termiske utløsere, blir skyveren 48, slik som beskrevet, på slagliknende måte forskjøvet til den øverste stilling ifølge fig. 12 og tverrskyveren 114 medbrakt til den viste stilling. Dersom nå én eller flere hovedkontakter i kontaktoren er sammensveiset og støteren 16 med kontaktbroholderen og hodedelen er blitt værende i den nederste stilling, kan en gjeninnkopling ved trykking mot støterhodet 89 ikke skje, på grunn av at den venstre frontside av tverrskyverens 114 fremspring 115 da ikke treffer hakket 113, men derimot hodedelens 112 høyre, ytre sideflate over hakket 113. Således kan tverrskyveren 114 ikke forskyves mot venstre og den forblir med sin høyre ende i skyverens 4 8 vindu 119 og sperrer dermed skyverens 48 forskyvningsbevegelse til innkoplingsstillingen. Først etter fullstendig fjerning av forstyrrelsen kan en gjeninnkopling skje bare når kontaktorens hovedkontakter er åpnet.

Sammenfatningsvis skal her de vesentlige fordeler ved kontaktoren ifølge oppfinnelsen fremheves. Ved hjelp av kontaktorens kompakthet med alle beskrevne funksjoner i en eneste innretning fremstår en betydelig tilkoplingsbespa-relse og en plassbesparelse for transport, lagerhold og montering, sammenliknet med kjente kontaktorer. For hver strømbane er det - sammenliknet med kjente kontaktorer - for hånden en ytterligere kontaktåpning. Derved fremkommer en stor koplingssikkerhet, på grunn av at det er sikret at det for hver strømbane alltid åpnes en kontakt, selv når enkelte eller flere hovedkontakter i kontaktoren er sammensveiset. Selve kontaktoren kan arbeide fullstendig normalt, hvorved det må tas i betraktning at en kontaktor under den normale levetid oppviser en koplingsytelse på opp til ca. 10 milli-oner koplinger. I motsetning til dette kopler de beskrevne, ytterligere kontakter bare i tilfelle av en overbelastning og blir derfor bare forholdsvis lite belastet, slik at det også derfor oppnås en stor koplingssikkerhet. Hertil kommer at de ytterligere kontakter kan innkoples bare uten belastning. Derved unngås en innkoplingsprelling. Den totale manøveranordning, som man også kan betegne som holdesperre (Schaltschloss), blir med sine termiske og magnetiske utløsere virksom bare ved overbelastning. Sammenliknet med kjente motorvernbrytere, ved hvilke det for hver inn- og utkopling er nødvendig med en manøvrering av den kompliserte koplings-mekanisme, fremkommer det bare en liten koplingsklaring ved manøveranordningen hhv. holdesperren ifølge oppfinnelsen. På grunn av den kompakte oppbygning av kontaktoren med en i og for seg helt normal kontaktordel ifølge fig. 1, fremkommer den ytterligere fordel at man kan påsette hhv. oppbygge tilleggsdeler, såsom hjelpekontaktholdere eller moduler.

Claims (10)

1. Kontaktor omfattende et hus (2, 3) i hvilket det mot monteringssiden er anbrakt et magnetsystem og det på avstand fra monteringssiden er anbrakt et av magnetsystemet manøvrerbart kontaktsystem, idet det for hver fase er anordnet termiske utløsere og magnetiske utløsere som ved hjelp av en manøveranordning innvirker på kontaktsystemet, KARAKTERISERT VED at det for kontaktsystemet (19, 20, 21; 24, 25, 28, 29) er anordnet ytterligere kontakter (33, 34, 76, 77;

44, 46, 47) for hver fase og for magnetsystemets spoletilkopling, at manøveranordingen oppviser et første vinkelstykke (54) som med et innadrettet ben (55) angriper mot en skyver (48), og hvis steg (58) i normal driftsstilling er sperret ev et andre vinkelstykke (62) og er frigitt ved utløsning av i det minste en magnetisk eller termisk utløser (49; 73), og at skyveren (48) er slik utformet at fasenes og spoletil-koplingens ytterligere kontakter (34, 76; 46, 47) kan åpnes tvangsmessig ved hjelp av skyveren.

2. Kontaktor ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det mot det første vinkelstykke (54) angriper en trykkfjær (61) som er anordnet mellom den midtre del av det første vinkelstykkes (54) steg (58) og husinnerveggen, at det andre vinkelstykke (62) med et ben (63) angriper mot den magnetiske ut-løsers (49) anker (53), holdes i et svinglager (64) og med det andre ben er forbundet med et tredje vinkelstykke (70) som på sin side angriper mot en termisk utløser (73), og at det andre vinkelstykke (62) er forsynt med et trinn (65) i hvilket nesen (60) hhv. den ytterste ende av det' første vinkelstykkes (54) steg (58) kan innsneppe frem til anslag.

3. Kontaktor ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det på det andre vinkelstykke (62) er festet en kompensasjonsstrimmel (66) for kompensasjon med hensyn til romtemperaturen, og hvis frie ende ligger an mot en forhøyning (68) på en vinkelarm (67) som er forbundet med det tredje vinkelstykke (70) i et punkt (69) hvis avstand fra det andre vinkelstykkes (62) svinglager (64) er større enn avstanden mellom festepunktet (71) for de to vinkelstykker (62, 70) seg imellom og dette svinglager (64).

4. Kontaktor ifølge ett av de foregående krav, KARAKTE-RISERT VED at det for dannelse av de ytterligere kontakter for fasene er anordnet svingbare kontaktskinner (33; 82) ved hvis frie ender det er anordnet kontaktstykker (34) som samvirker med fastkontaktstykker (76) på fastkontaktskinner (77), at det på kontaktskinnene (33; 82) innvirker fjærer (35; 84), og at hver fjær (35) er utformet som trekkf jær og er anbrakt på en slik måte at den i normal driftsstilling forsterker kontakttrykket, men imidlertid etter utløsning beveger seg forbi en dødpunktstilling og forsterker åpningskraften.

5. Kontaktor ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at fjæren (84) er utformet som trykkfjær og er innsatt på en slik måte mellom fastkontaktskinnen (81) og den svingbare kontaktskinne (82) at den i normal driftsstilling forsterker kontakttrykket, men imidlertid etter utløsning beveger seg forbi en dødpunkt-stilling og forsterker åpningskraften.

6. Kontaktor ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at den ytterligere kontakt for spoletilkoplingen er dannet ved hjelp av en kontaktfjærbøyle (44) som ved den ene ende er forbundet med en strømledende skinne (45) av spoletilkoplingen og ved den andre, frie ende bærer et bevegelig kontaktstykke (47) som samvirker med et fastkontaktstykke (46) på en spoletilkoplingsskinne (41, 43).

7. Kontaktor ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at de ytterligere kontakter (33, 34, 76, 77;

44, 46, 47), de termiske utløsere (73), de magnetiske utløsere (49) og manøveranordningen (48, 55, 57, 58, 62, 70) er anbrakt i en separat husdel (87) som er tilpasset til kontaktorhuset (2, 3) og er løsbart forbundet med dette, og at det i svingeområdet for kontaktskinnene (33; 82) for de ytterligere fase-kontakter (34) er anordnet lysbueslokkekamre (85).

8. Kontaktor ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at manøveranordningen oppviser et vinkelstykke (54) sommed et innadrettet ben (55) angriper mot en skyver (48) og hvis steg (58) med en vinkelbøyd del (59) i normal driftsstilling er sperret av en vinkelbøy hevarm (91), og at skyveren (48) oppviser en støter (88) som rager ut gjennom et vindu i huset, at det er anordnet en i et lager (71) understøttet svingarm (93) som med en nese (94) ligger an mot et utsvingende steg (72) av en termisk utløser (73) og ved utløsning innvirker på en fjærbelastet (92) skinne eller kompensasjonsstrimmel (66) som er festet til .den vinkelbøyde vektarm (91), og at skyveren (48) er utformet som en parallelt med forskyvnings-retningen (95) ført, plan plate som oppviser vinduer (96, 97, 98) eller uttakinger i hvilke det svingbare vinkelstykkes (54; 102, 103, 104) ben (55; 99, 100, 101) inngriper.

9. Kontaktor ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at skyveren (48) oppviser ytterligere vinduer (105, 106, 107;

108) gjennom hvilke både de svingbare kontaktskinner (33;

82; 109, 110, 111) og kontaktf jærbøylen (44) er ført, at det mellom skyveren (48) og en hodedel (112) av en felles kontaktbroholder i kontaktorkontaktsystemet er anordnet en sperre som er slik anordnet og utformet at en gjeninnkopling av de ytterligere kontakter (33, 34, 76, 77; 44, 46, 47) bare er mulig når alle hovedkontakter (20, 21, 25, 28) i kontaktorkontaktsystemet er åpnet, og at sperren er utformet som tverrskyver (114).

10. Kontaktor ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at hodedelen (112) er forsynt med et hakk (113), en innbukting eller utsparing i hvilket/hvilken et fremspring (115) på tverrskyveren (114) kan bringes i inngrep, at tverrskyveren (114) i retning mot skyveren (48) oppviser en skråflate (118) som samvirker med et vindu (119) i skyveren (48), at tverrskyveren (114) er forsynt med en trykkf jær (117) som er slik anordnet at den trykker tverrskyveren (114) i retning mot skyveren (48), og at tverrskyveren (114) holdes av en føring (116) som tillater en forskyvning av tverrskyveren (114) i dens lengderetning og mellom anslag parallelt med skyverens (48) og hodedelens (112) forskyvningsretning.