NO170239B - Kuleventil - Google Patents

Abstract

En kuleventil av svingtapptype omfatter et ventilhus (1) med fortrinnsvis konsentriske, motsattrettede inn- og utlop (4, 5), som hvert er forsynt med et innvendig sete (12,12'), og et vridbart, kuleformet ventillegeme, ventilkulen- (2), som er utformet med en gjennomlopsåpning i form av en sentralt gjennomgående boring (3), innrettet til a kunne bringes i det vesentlige iflukt med nevnte inn- og utlop (4,5) i ventilens åpne posisjon, og hvor kulen (2) er innrettet til å stenge passasjen gjennom ventilhuset i ventilens stengte posisjon under opprettelse av tetning ved ventilhusets seter (12,12'). For é skaffe tilveie en kuleventil av denne art hvor man ad mekanisk vei uten fjærkraft■og/eller differanse-trykk kan dreie kulen (2) til stengt tilstand under opprettelse av optimal tetning ved begge ventilhusets seter (12, 12'), er ventilkulen (2) forsynt med to diametralt motsatte tetninger (15,15') som i ventilens stengte posisjon er innrettet til samtidig å samvirke tettende med hver sitt av ventilhusets (1) seter (12,12'), idet'hus-setenes og kule-tetningenes tetningsflater (17,17',16,16 ' ) forloper eksentrisk med hensyn på deres felles dreiepunkt som utjores av kulens (2) geometriske sentrum. På grunn av den eksentriske utforming av setenes/tetningenes tetningsflater optimaliseres tetningseffekten ved tiltagende mekanisk tiltrekningskraft, og i ventilens åpne posisjon blir det ved hvert av ventilhusets seter (12,12') dannet en spalte med forholdsvis stort gjennomstromningsareal inn i ventilhusets indre, for effektiv spyling av ventilens innvendige komponenter med en liten delstrom av det gjennomstrømmende fluid.

Description

Sifferanvisningsrør og fremgangsmåte til fremstilling av et slikt rør.

Oppfinnelsen angår et sifferanvisningror med et antall etter hverandre anordnede elektroder i form av tegn som bare med den ene ende er festet og avstottet i roret. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstilling av et slikt ror.

I kjente sifferanvisningror blir elektrodene som har form av tegn som f.eks. bokstaver eller siffre anordnet bak hverandre og avstottet i roret på sådan måte at de etter hverandre skyves på en eller flere stifter med mellomlegg av isolerende av-standsringer. Denne påtreing i tur og orden er et meget tidskrevende arbeide. For å unngå dette er det tidligere kjent at tegnene klemmes inn mellom adskilte isolasjonsrammer og rammene stables på

Kfr. kl. 21g-12/01

hverandre. I ethvert tilfelle må ved de kjente utforelsesformer tegnene hver for seg eller som en enhet forbindes med stromtilfor-selsstiftene, hvilket likeledes er tidskrevende.

En meget enkel montering er mulig ved at de etter hverandre anordnede tegn. bare er avstottet på én side i roret, og det oppnås ifolge oppfinnelsen ved at hvert tegn er festet direkte til og hovedsakelig parallelt med en strbmtilfbrselsstift som er innsmeltet i rorsokkelen og bæres av denne stift. Befestigelsen skjer fortrinnsvis ved sveising, særlig ved stuksveising på stift-enden. I dette tilfelle blir de i rorsokkelen i et bestemt monster innsmeltede stifter boyet på forhånd på en sådan måte at endenes stilling stemmer overens med stillingen av det tegn som den skal forbindes med. Boyningen kan skje mekanisk på enkel måte. Elektroder i form av tegn blir etter hverandre og bak hverandre fastsveiset til strbmtilfbrselsstiftene. Tegnene holdes da med en tang som samtidig er forbundet med en pol av sveiseapparatet. Den andre pol er forbundet med en holder som rbrsokkelens kontaktstifter stikkes inn i. I det minste den ene bakke av tangen som tegnet holdes fast i må ha en tykkelse som minst er lik avstanden mellom tegnene eller er mindre enn denne avstand, slik at denne bakke kan anbringes mellom det tegn som holdes fast av tangen og et allerede på forhånd festet tegn.

Tegnene blir altså enkeltvis etter hverandre sveiset, fortrinnsvis stuksveiset, til enden av strbmtilfbrselsstiften. En slik arbeidsoperasjon kan på enkel måte mekaniseres.

Ved at tegnene bare er festet på den ene side i roret, må. de være fremstilt av mekanism forholdsvis stivt materiale. Fortrinnsvis anvendes en kromnikkeljernlegering, og bredden av materialet i tegnet er noe stbrre på befestigelsessiden enn på resten av tegnet.

Også kontaktstiftene består fortrinnsvis av en kromnikkellegering, da denne lett kan smeltes'inn i glass. Fordelen ved fastsveising av tegnene til stiftene sammenliknes f.eks. med lodding, er at for lodding av kromholdige deler må disse forst for-sblves på loddestedet, fordi det kromholdige materialet ikke uten videre kan loddes. Sveisingen skjer derimot uten vanskeligheter.

Et utfbrelseseksempel på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et sideriss av et på en rbrsokkel opp-bygget elektrodesystem for et sifferanvisningror ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et grunnriss av fig. 1.

Fig. 3 viser et sideriss av et sifferanvisningror ifolge oppfinnelsen.

I en glass-sokkel 17 er innsmeltet strbmtilfbrsels-stif ter 1 til l6 i et monster som hovedsakelig består av fire rekker. Stiftene er i den ene ende bbyet slik at elektroden eller andre deler kan sveises direkte fast til stiften. Deretter blir en sentreringsplate 19 av glimmer tredd på stiftene og over denne anbringes en metallplate 20 med åpninger 28 som er stbrre enn stiftenes diameter, slik at disse isolert fra hverandre rager gjennom platen 20. Platen 20 har på undersiden knaster 27 som bestemmer avstanden til sentreringsplaten 19. På denne måte hindres krypestrommer mellom stiftene betinget av nedslag av metallpartikler på sentreringsplaten 19. Slike krypestrbmmer kan forårsake samtidig anvisning av flere tegn.

På stiftene 1 til 10 er fastsveiset siffre 1' til 0' bestående av kromnikkeljernlegering. Da stiftene 1 til 10 i seg selv består av samme legering byr sammensveisingen ikke på noen vanskeligheter. Platen 20 består fortrinnsvis av jern dekket med et svart sjikt.

Lengden av stiftene 13 og l6 er valgt slik at deres ovre ender understøttet sentreringsplaten 19. Stiftene 11 og 14 rager gjennom sentreringsplaten 19 og platen 20 og er forbundet med platen 20 ved hjelp av i vinkel bbyede deler 26. Platene 19 og 20

er altså innesluttet mellom endene av stiftene 13 og l6 og de i vinkel bbyede deler 26.

Stiften 12 og/eller 15 kan rage noe opp over platen 20 og være forsynt med et desimaltegn 25 (komma eller punktum). Hvis dette tegn 25 består av metall med lavere emansasjonsspenning enn kromnikkelstål, som f.eks. rent jern eller molybden, oppnås den fordel at ved den lavere emanasjonsspenning i forhold til kromnikkelstål som de andre tegn er laget av, opptrer det en tydelig glimutlad-ning på desimaltegnet 25 til tross for dens lille overflate uten at spenningen på denne behbver være hbyere enn for de andre tegn med forholdsvis stor overflate. Dette er nemlig ellers nbdvendig,

fordi en elektrode med liten overflate avskjermes for meget av de store elektroder til at de ved samme spenning kan dekkes med tilstrekkelig tydelig glimlys.

Etter påsveising av siffrene på stiftene, blir en av en plateformet del 21 og en perforert del 22 bestående anode anordnet over elektrodesystemet og fastsveiset til platen 20. Platen 21 bærer en kvikksolvbeholder i form av et lite glassror 23 i hvilket det befinner seg en dråpe kvikksolv. Roret 23 er festet i en plateformet holder 24 som kan oppvarmes ved hoyfrekvensstrommer eller ved bestråling fra en varmekilde, slik at glassroret blir mykt og sprekker og kvikksolvet fordamper.

Denne utforelsesform av holderen 24 byr den fordel fremfor en utforelsesform hvor glassroret 23 som inneholder kvikksolvet opphetes ved hjelp av en i roret anbrakt glodetråd, ved at det ikke er nodvendig med noen ekstra kontaktstift for glodestrom-men og ingen stromtilforselsledninger til glodetråden, og som må være forsynt med isolasjonsror for å hindre at også disse ledninger eventuelt skulle bevirke glimlys. En holder med glodetråden anordnet i gassfylte ror derfor fortrinnsvis i nærheten av rorsokkelen, hvilket gir den .ulempe at kvikksolvet slår seg ned på bunnen og på,: sentreringsplaten 19 av glimmer og kan<5>forårsake krypestrommer mellom elektrodene.

Ved ifolge oppfinnelsen å anvende en holder av blikk rundt glassroret, hvilken holder oppvarmes ved hjelp av hoyfrekvensstrommer eller ved bestråling fra en varmekilde, kan holderen uten videre anordnes over elektrodesystemet slik at nedslag av kvikksolv unngås på uonskede steder. Glasset vil som folge av opp-varmningen utenfra forst bli mykt og deretter sprekke lokalt for kvikksolvtrykket er blitt så hoyt at roret eksploderer. Det myke glass kleber dessuten godt til metallholderen, slik at ingen lose glassdeler farer rundt i roret.

Deretter blir kolben 18 smeltet sammen med sokkelen 17, og roret evakuert, forsynt med en egnet gassfylling og smeltet igjen.

Sammensveisingen av elektrodene lf til 0<»> og stiftene 1 til 10 kan fortrinnsvis skje ved stuksveising til stiftenes ender. Fordelen ved dette er at endeflaten av de med et overflate-sjikt dekkede stifter blir udekkede ved avskjæring, slik at en lokal fjerning av isolasjonssjiktet ikke er nodvendig.

For stuksveising blir f.eks. forst tegnet 6' fast-holdt i en tang som er forbundet med den ene sveisepol. Sokkelen 17 blir anbrakt i en holder slik at stiftene forbindes med den andre sveisepol. Etterat tegnet 6<»> er sveiset fast til stiften 6 blir i tur og orden tegnene 5', 7', 4'> 8», 3', 9', 2', 0' og 1' på samme måte fastsveiset til sin tilhorende stift. Sveisestangen må da ha bakker i hvilken i det minste den ene har en t<y>kkelse som er mindre enn avstanden mellom to tegn eller i det minste ha samme avstanden, slik at denne del av tangen kan anbringes mellom det tegn som skal fastsveises og det tegn som allerede er fastsveiset. Hvis det sbrges for at sveisestrbmmen ikke samtidig kan flyte gjennom de allerede fastsveisede elektroder, kan denne bakke av sveisestangen samtidig tjene som avstandselement for tegnene ved anbringelsen og fastsveisingen.

Stiften 15 rager med en del 29 noe opp over platen 20 og blir gjennom en stor motstand påtrykt en katodespenning. Mot-standen velges så stor at enden 29 av stiften 15 praktisk talt ikke gir glimlys, men bare tjener som aktivator for forioniseringen av gassen, slik at tenningshastigheten for tegnene bkes.

Anoden 21 og 22 er fullstenvdig svertet, slik at det dannes en mbrk bakgrunn som muliggjbr en tydelig tegnmarkering. Platen 20 forårsaker samtidig en jevn fordeling av anodefeltet, slik at ingen ekstra anode eller anoder er nbdvendige.

Tegnene kan være siffre, bokstaver eller liknende. Ved at disse består av kromnikkelstål, har de tilstrekkelig mekanisk fasthet til bare å bli festet i den ene side, nemlig undersiden. Bredden av materialet i tegnene kan være stbrre på undersiden enn på tegnet for ovrig, hvilket bket den mekaniske fasthet. For stbtfaste anordninger kan tegnene ved den ovre ende være forsynt med tunger som kan féstes i en isolasjonsstav slik at tegnene danner en stiv enhet. Isolasjonsstavene tjener da til å forbinde tegnene med hverandre og ikke til befestigelse eller understbttelse av tegnene i roret.

Ifolge oppfinnelsen kan elektrodene også være fast-loddet eller fastklemt til strbmtilfbrselsstiftene.

Claims (6)

1. Sifferanvisningror med et antall etter hverandre anordnede elektroder i form av tegn som bare med den ene ende er festet og avstottet i roret, karakterisert ved at hvert tegn er festet direkte til og hovedsakelig parallelt med en strbm-tilf brselsstift som er innsmeltet i rorsokkelen og bæres av denne stift.

2. Ror ifolge krav 1, karakterisert ved at hvert tegn er stuksveiset til enden av strbmtilfbrselsstiften.

3- Ror ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ett tegn med forholdsvis liten overflate består av jern eller molybden og de andre tegn består av en kromnikkeljernlegering med hbyere emansasjonsspenning enn molybden.

4- Ror ifolge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at strbmtilfbrselsstiftens ende rager inn i utladningsrommet og virker som forioniseringselektrode.

5- Ror ifolge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at et lite glassrbr med en kvikk-sblvdråpe er festet i en holder av blikk på anoden ovenfor tegnene.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av et sifferanvis-ningsrbr ifolge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at elektrodene i form av tegn enkeltvis etter hverandre festes på den tilhbrende strbmtilfbrselsstift etter at disse er bbyet til riktig form og er stukket gjennom en isolerende sentreringsplate (19) og en metallplate (20).