NO170128B - Fremgangsmaate for dannelse av et monoklonalt antistoff for anvendelse som et diagnostisk posisjonsspesifikt reagens - Google Patents

Description

Apparat: til. bestemmelse* av tilbøyeligheten,: til. trombose.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på.et apparat til. bestemmelse av tilbøyeligheten til trombose. Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på et apparat som tillater^en regulert blodstrøm som er fri for slike katalytiske midler fra omgivende vev som kan bevirke for tidlig proppdannelse, hvorved tilbøyeligheten til trombose bestemmes av blodproppdannelse i apparatet.

Kliniske apparater som for tiden anvendes, bestemmer ikke særskilt tilbøyeligheten til trombose. Hematologistudier for bestemmelse av proppreaksjonstid, blodlegemenes senkningshastighet, hema-tikrit, koaguleringstid (Lee- og White-tider), årelatningstid, antall blodplater,, protrombintid, protrombinforbrukstid, kapillarmotstand, fibrinogennivå, partiell tromboplastinbestemmelse og andre prøver er ' således ikke spesielle prøver for bestemmelse av tilbøyeligheten til Kfr.kl. 30a-4/08 trombose, skjønt resultatene er anvendelige til diagnostisering av andre legemsfeil.

Det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et relativt billig apparat hvis enkelte bestanddeler lett kan fremstilles og settes sammen for anvendelse, samtidig som det kan anvendes av personer méd liten teknisk ferdighet for relativt raskt å bestemme tilbøyeligheten til trombose.

Oppfinnelsen går således ut på et apparat til bestemmelse av tilbøyeligheten til trombose, karakterisert ved at det består av en kirurgisk innretning i form av en rørformet nål med et glatt skaft og-et nålhåndtak festet ved nålens ene ende, en nøye tilpasset stilett som har et stiletthåndtak i den ene ende og er uttagbart satt inn i nålen slik at stiletthåndtaket opptas i nålhåndtaket og stiletten

og nålen er koaksiale, idet den annen ende av stiletten og/eller nålen ender i en skarp punkteringsende som kan punktere et blodkar, et bøyelig langstrakt rør som ved den ene ende har monteringsorganer til å feste røret på den kirurgiske innretning nær nålhåndtaket når stiletten er fjernet, og som har minst like stor innvendig diameter som nålen, og en samlebeholder som er avtagbart montert på den annen ende av røret, idet der når røret er festet på den kirurgiske innretning, dannes en kontinuerlig passa'sje gjennom nålen og røret, slik at blod vil strømme først gjennom nålen og komme inn i rørpassasjen som en kontinuerlig og hovedsakelig jevn strøm samt samles i samlebeholderen, hvorved tilbøyeligheten til trombose bestemmes av graden av blodproppdannelse inne i rørpassasjen.

Ved anvendelse av det ovennevnte apparat blir en vene først punktert med den kirurgiske innretning med innsatt stilett. Da den nøye tilpassede stilett hovedsakelig fyller boringen i nålen, blir tilgangen på vevtromboplastin til boringen i nålen som følge av punkteringen, holdt så Titen som mulig, hvorved for tidlig proppdannelse inne i apparatet unngås. Etter at venen er punktert, blir stiletten fjernet for å spyle nålen ren for gjenværende vevtromboplastin i blodet. Det bøyelige rør blir deretter festet til den kirurgiske;innretning, slik at blod i en kontinuerlig og hovedsakelig jevn strønr vil strømme gjennom passasjen og inn i samlebeholderen. Strømmen av blod gjennom apparatet vedlikeholdes inntil der dannes

en propp inne i det bøyelige rør, hvorved tilbøyeligheten til trombose bestemmes.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som viser flere utførelsesformer av apparatet.

Fig. 1 er et oppriss av de enkelte deler av det ikke

sammensatte apparat.

Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom den kirurgiske innretning.

Fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 på fig. 2.

Fig. 4 og 5 er utsnitt som viser to utførelsesformer

av punkteringsenden av den kirurgiske innretning.

Fig. 6 er et oppriss, delvis i snitt, av apparatet og viser blod som strømmer gjennom enden av det bøyelige, langstrakte rør og inn'i en beholder. Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 1 av en annen ut-førelsesform av apparatet. Fig. 8 er et vertikalsnitt gjennom den kirurgiske innretning på fig. 7 før venen punkteres. Fig. 9 er et riss i likhet med fig. 8, men viser en del '

av det bøyelige rør i stilling for utførelse av prøven.

Fig. 10 er et riss i likhet med fig. 6, men viser an-

vendelsen av apparatet på fig. 9-

Fig. 11 er et vertikalsnitt som viser en alternativ ut-formning til montering av det bøyelige rør på apparatet på fig. 1. Fig. 12 er et diagram som viser typiske kurver som fås ved avlesning av blodvolumet som funksjon av tiden ved anvendelse av apparatet.

På tegningen er der vist flere utførelsesformer av forskjellige deler av apparatet til bestemmelse av tilbøyeligheten til trombose. I en utførelsesform som er vist på fig. 1 - 3 og 6, er apparatet generelt betegnet med 10. Apparatet omfatter en kirurgisk innretning 12 i form av en rørformet nål 14 med et glatt skaft og et

nålhåndtak 16 som er festet ved enden 18 av nålen 14 ved anvendelse av et hvilket som helst egnet klebemateriale som f.eks. en epoksyharpiks E. Nålhåndtaket 16 er utformet med en boring 17 ved hvis ytre ende der er tildannet en sliss 20 for å danne et parti av en låse-innretning. Nålen .14 fastholdes koaksialt i håndtaket 16 ved hjelp av en boring 19 som står i forbindelse med boringen 17, slik at endepartiet 18 av nålen 14 strekker seg utenfor håndtaket 16. Et stiletthåndtak 23 er utformet med et øvre flenshode 24 og et nedragende hult skjørtparti 26. Når en stilett 22 settes inn i stiletthåndtaket 23,

står den koaksialt med og på avstand fra innerveggene 25 av skjørtet 26 ved hjelp av en boring 27. Stiletten 22 og stiletthåndtaket 23

er fast forbundet med hinannen ved hjelp av et hvilket som helst egnet klebemiddel som f.eks. en epoksyharpiks E. Stiletten 22 er satt uttagbart inn i nålen 14, slik at skjørtet 26 av stiletthåndtaket 23 opptas i nålehåndtaket 16 og endepartiet 18 av nålen 14 er skjøvet inn i skjørtet 26 av stiletthåndtaket 23 som best vist på fig. 2.

Den ytre kant av flenshodet 24 er utformet med en nedragende knast 29 som danner den annen del av låseorganene, slik at den kirurgiske innretning ikke kan dreies om sin akse når stiletten 22 er anbragt inne i nålen 14.

På fig. 4 og 5 er der vist representative punkteringsender.

Fig. 4 viser en iskråttskåret ende, mens fig. 5 viser en ende som er utformet som en blyantspiss eller med et konisk endeparti. På fig. 4 danner nålen 42 en skarp, skråttskåret punkteringsegg 49. En stilett med en utfyllende endeform, f.eks. en stilett 22 eller 50, er innsatt i nålen 42 for hovedsakelig å lukke munningen av nålboringen, så der dannes en glatt overflate 48 (se fig. 7). På fig. 5 er stiletten 22 utformet for å danne en skarp, konisk punkteringsspiss 28 som rager frem foran den avfasede ende 30 av nålen 14. Begge endepartier be-arbeides ved vanlige slipeteknikker så der dannes en hovedsakelig glatt, sammenhengende overflate. Skjønt den på fig. 1 viste ut-førelsesform viser en punkteringsende som nærmere vist på fig. 5>

vil det-være klart at punkteringsenden på fig. 4 kan anvendes isteden. På lignende måte i kan apparatet på fig. 7 anvende en punkteringsende som vist på fig.|5« Det vil være klart at en hvilken som helst egnet form kan anvendes som punkteringsende ved apparatet ifølge oppfinnelsen.

Det bøyelige rør 34 har utragende flenspartier 36 og 37» slik at den ene eller den annen ende relativt lett kan settes inn over enden 32 av nålen 14 og- fastholdes ved friksjon. Enden 32 av nålen 14 er også avfaset, slik at der når røret 34 monteres over enden 32 av nålen 14, dannes en hovedsakelig kontinuerlig passasje. Fig. 6 viser apparatet i en stilling hvor blod strømmer fra en vene V gjennom nålen 14 av det bøyelige rør 34, slik at blod mottas i en beholder 38. Beholderen er forsynt med en gradering G for bestemmelse av volumet og hastigheten av blodstrømmen. Røret 34 anbringes fortrinnsvis inne i beholderen 38 ved at enden 37 føres gjennom en midtåpning 39 i en propp 40, slik at røret 34 rager ned i beholderen 38. En lufteåpning 33 er anordnet i proppen 40 for bortføring av overskytende luft

etterhvert som blod samler seg i beholderen 38.

På fig. 7 - 10 er der vist en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 7 viser en kirurgisk innretning 41 som omfatter en rørformet nål 42 hvis ende 45 er festet til et nålhåndtak 44. Nålen 42 er ved enden 45 sentrert i en boring 46 i nålhåndtaket 44

og holdes i stilling ved hjelp av et hvilket som helst egnet klebemiddel som f.eks. en epoksyharpiks E. Boringen 46 står i forbindelse med en åpning 47 som er tildannet i nålhåndtaket 44. En stilett 50

er ved den ene ende festet til et stiletthåndtak 52 gjennom en boring 54 i dette og holdes på plass ved hjelp av et hvilket som helst egnet klebemiddel som f.eks. en epoksyharpiks E. Stiletthåndtaket 52 er utformet med et nedragende skjørt 56 som har hovedsakelig samme størrelse som diameteren av åpningen 47 i nålhåndtaket 44. Når stiletten 50 settes uttagbart inn i den rørformede nål 42, vil skjørtet 56 av stiletthåndtaket 52 opptas i boringen i nålhåndtaket. For å hindre at stiletten skal dreie seg aksialt i forhold til den kirurgiske innretning 41, er der i stiletthåndtaket 52 utformet et nedragende knastparti 57, mens et motsvarende spor 58 er utformet i nålhåndtaket 44.

Et rørmonterings- eller -festeorgan 60 er utformet med et hodeparti 62 og et nedragende propparti 64 som er utformet i ett med hodepartiet 62 og har en størrelse som er hovedsakelig lik diameteren av boringen 47 i nålhåndtaket 44. Monteringsorganet 60 er utformet med en sentral, aksial boring 65 gjennom den nedragende propp 64

for friksjonsinngrep med den ene ende av et bøyelig rør 68. Når det

bøyelige rør 68 anbringes i stilling på den kirurgiske innretning 41, kommer rørmonteringBorganet 60 i friksjonsinngrep med den indre overflate av boringen 47 i nålhåndtaket 44. Røret 68 skyves frem for forbindelse med boringen 46, så der dannes en sammenhengende passasje fra nålen 42 gjennom det bøyelige rør 68 som best vist på fig. 9.

Fig. 10 viser apparatet mens blod strømmer fra en vene V gjennom nålen 42 og røret 68 slik at blod mottas i en beholder 70. Beholderen 70 har en lignende utførelse som den på fig. 6 viste beholder og er forsynt med en propp 72 med en sentral åpning 74. En lufteåpning 76 er anordnet i proppen 72 for bortføring av overskytende luft når blod samles opp i beholderen 70. Beholderen 70 er forsynt med en gradering G slik at volumet og hastigheten av blodstrømmen kan bestemmes.

En alternativ måte til befestigelse av det bøyelige rør på den kirurgiske innretning på fig. 1 er vist på fig. 11. Her er der vist et rørmonteringsorgan 80 som ligner på monteringsorganet 60 på fig. 7. Monteringsorganet 80 er utformet med en aksial boring 82. Det øvre parti 84 av boringen har en diameter som er hovedsakelig, lik ytterdiaméteren av et bøyelig rør 86, og det nedre parti 88 av boringen har 'en diameter som er hovedsakelig lik ytterdiaméteren av nålen 14 (fig. 1).

Røret 86 føres inn i boringen 84 og fastholdes i denne stilling ved hjelp av et hvilket som helst egnet klebemiddel som kan holde det bøyelige rør fast på monteringsorganet 80.

Det nedre parti 90 av monteringsorganet 80 mottas i åpningen 17 av den kirurgiske innretning 12 på lignende måte som stiletthåndtaket 23. Ved montering blir således enden,18 av nålen 14 mottatt under friksjon i den nedre boring 88 og kommer til anlegg mot enden av <3et bøyelige rør 86 for å skaffe en sammenhengende og hovedsakelig 'glatt strømningspassasje fra nålen 14 og inn i det bøye-lige rør 86.

De bøyelige rør 34, 68 og 86 er fremstilt av plast-materiale, f.eks. polyeten, polypropen, polyvinyl, sampolymerisater av polyvinyl, polytetrafluoreten, polytrifluoreten eller et hvilket som helst annet egnet elastomert materiale som er relativt fleksibelt og inert overfor væsker som føres gjennom røret, f.eks. blod. Boringen i det bøyelige rør utføres, fortrinnsvis med en indre diameter som er minst like stor som den innvendige diameter av nålen i den kirurgiske innretning. Den innvendige diameter av røret kan være ca. 0,5 - 1,0 mm og fortrinnsvis ca. 0,8 mm. Den innvendige diameter av nålen er fortrinnsvis hovedsakelig lik den innvendige diameter av røret og er således fortrinnsvis ca. 0,8 mm. Det er. funnet at der ved anvendelse av boringen av den foretrukne størrelse for røret og nålen vil oppnås trombosetider på 5 - 10 minutter. Med tromboset.iden menes tidsrommet mellom det tidspunkt da blodstrømmen begynner å avta, d.v.s. innledningen av trombosen, og det tidspunkt blodstrømmen stopper, d.v.s. fullførelsen av trombosen. Hvis boringen i nålen og røret gjøres større, vil trombosetiden likeledes øke, mens trombosetiden vil avta hvis boringen i nålen og røret gjøres mindre. I alle tilfelle bør boringen i røret være minst så stor som boringen i nålen.

Ved anvendelse av det beskrevne apparat menes det at det bøyelige plastrør vil funksjonere tilnærmet som et lite blodkar utenfor legemet som utfeller propper av blod i ren tromboseform, d.v.s. uten slike katalytiske midler som er tilstede ved vanlig Btørkning av blod som følge av skader i hud og blodkar. Den ovenfor beskrevne kirurgiske innretning er forsynt med en stilett. En punktering utføres i den aritekubitale vene under iåkttagelsé av vanlige forsiktighets-regler for en slik venepunktur, d.v.s. rensning av huden med alkohol og anbringelse av et turniké over albuen. Turnikeet løsnes etter at den kirurgiske innretning er ført inn i den antekubitale vene, og stiletten, som hovedsakelig hindrer tilgang av vevtromboplastin til det indre av nålen, fjernes. For å spyle bort eventuelt. gjenværende. vevtromboplastin eller andre katalytiske midler som skyldes punkturen, tillates en liten mengde blod å strømme gjennom nålen, før det bøyelige rør festes til den kirurgiske innretning som beskrevet ovenfor..Den annen ende av det bøyelige rør anbringes inne i det graderte blod-samlekammer, slik at volumet og hastigheten av blodstrømmen kan bestemmes under prøvingen.

Apparatet innstilles ved at det antekubitale sted, d.v.s. stedet for venepunkturen, anbringes ca. 7>5 cm nedenfor pasientens brystben, mens utløpsenden av røret, d.v.s. den ende som er anbragt inne i beholderen, plaseres ca. 15 cm nedenfor brystbennivået. Det er funnet at et bøyelig rør med en lengde av ca. 51 cm vil medføre at blodtrombosetiden vil ligge på mellom 5 og 10 minutter. For å hindre størkning av blod inne i nålboringen er nålen fremstilt.av et materiale som er tilbøyelig til å hindre for tidlig størkning på innerveggen av boringen. Nåler med en silikonbehandlet innervegg har virket bra ved utførelse av den beskrevne prøve.

Under utførelsen av prøven registrerer en tekniker blodmengden etter bestemte tidsrom. Til å begynne med vil blodmengden som funksjon av tiden gi en hovedsakelig lineær kurve inntil der begynner å dannes en blodpropp. Deretter begynner blodstrømmen å avta (knekk-punkt eller begynnende trombose), og målingene, fortsetter inntil blodet slutter å strømme gjennom røret (tromboseavslutning, d.v.s. fullstendig dannelse av en blodpropp). Som. tidligere angitt, er trombosetiden tiden mellom begynnelsen og fullførensen av propp-dannelsen. En pasients tilbøyelighet til trombose blir således bestemt.

Etter at blodet har.sluttet å strømme, fjernes nålen fra den antekubitale vene, og. røret tas av fra nålen. Røret kan skjæres opp, og histologisk undersøkelse av proppen i røret kan eventuelt utføres.

Diagrammet på.fig. 12 vil forstås.av det foregående. Fig. 12 viser typiske kurver oppnådd.ved prøver som er utført på forskjellige pasienter under anvendelse av apparatet med de foretrukne dimensjoner. Kurvestykkene A-B, C-D, og F-G representerer trombosetidene for personer hvor tilbøyeligheten til koagulasjon. er. henholdsvis for stor, normal og

for liten, idet den beskrevne fremgangsmåte er anvendt. Den lineære kurve representerer blodstrømmen før trombosen starter ved punktene

A, C og F. Ved registrering av tiden (X-aksen) og blodvolumet (Y-aksen) blir således blodhastigheten, trombosetiden og det totale oppsamlede blodvolum bestemt.

Claims (5)

1. Apparat til bestemmelse av tilbøyeligheten til trombose, karakterisert ved at det består av en kirurgisk innretning (12, 41) i form av en rørformet nål (14, 42) med et glatt skaft og et nålhåndtak (16, 44) festet ved nålens ene ende (18, 45), en nøye tilpasset stilett (22, 50) som har et stiletthåndtak (23, 52) i den ene ende og er uttagbart satt inn i nålen (14, 42) slik at stiletthåndtaket (23, 52) opptas i nålhåndtaket (16, 44) og stiletten (22, 50) og nålen (14, 42) er koaksiale, idet den annen ende av stiletten (22, 50) og/eller nålen'(14, 42) ender i en skarp punkteringsende (29, 49) som kan punktere et blodkar, et bøyelig langstrakt rør (34, 68, 86) som ved den ene ende har monteringsorganer (36, 37» 60, 80) til å feste røret på den kirurgiske innretning (12, 4l) nær nålhåndtaket (16, 44) når stiletten er fjernet, og som har minst like stor innvendig diameter som nålen (14, 42), og en samlebeholder (38, 70) som er avtagbart montert på den annen ende av røret (34, 68, 86), idet der når røret (34, 68, 86) er festet på den kirurgiske innretning (12, 4l), dannes en kontinuerlig passasje gjennom nålen (14, 42) og røret (34, 68, 86), slik at blod vil strømme først gjennom nålen og komme inn i rør-passasjen som en kontinuerlig og hovedsakelig jevn strøm samt samles i samlebeholderen, hvorved tilbøyeligheten til trombose bestemmes av graden av blodproppdannelse inne i rørpassasjen.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at den innvendige diameter av røret (34, 68, 86) er ca. 0,5 - ljO mm.

3. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at monteringsorganene utgjøres av et utragende flensparti (36, 37) ved den ene ende av røret (34).

4. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at monteringsorganene innbefatter et forbindelsesstykke (60) med en gjennomgåendejboring (65) hvis diameter er omtrent lik den utvendige diameter av røret (68), idet forbindelsesstykket (60) er festet på enden av røret; (68) ved friksjon og har en form som motsvarer formen av en åpning (17) i nålhåndtaket (44) for å kunne festes i denne åpning ved friksj on.

5. Apparat som angitt i krav lfkarakterisert ved at samlebeholderen (38, 70) har en propp (40, 72) med en midtåpning (39, 74) som den annen ende av det nevnte rør (34, 68, 86) opptas i for å føre blod inn i beholderen (38, 70), som har markeringer (G) til måling av blodvolumet, samtidig som proppen (40, 72) har en annen åpning (33, 76) for utløp av luft som fortrenges når blod samles opp i beholderen (38, 70).