NO169941B - Anordning for samling og/eller dyrking av beskyttede biologiske kultrer - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et apparat for oppsamling av en biologisk prøve inneholdende indre og ytre koaksialt plasserte strukturer,første og andre atskilte, fleksible tetninger festet til den indre koaksiale struktur og holdt glidbart i den ytre koaksiale struktur som danner et biologisk prøvesamlingsrom seg imellom; biologiske prøvesamlingsanordninger plassert i prøvesamlingsrommet.

Med dette kan man transportere og eller dyrke biologiske prøver som er fullstendig beskyttet mot kontaminasjon på alle tidspunkter etter de er tatt.

US patent nr. 4.485.824 viser et apparat for oppsamling av ien biologisk prøve som omfatter første og andre koaksiale anordninger (10,12) samt atskilte fleksible tetningsanordninger (14,20,22) som avgrenser flere kammer i den ytterste koaksiale anordningen, idet to av tetningsanordningene er atskilt med en avstand så stor som den maksimale ønskede relative glidebeveg-else mellom de første og andre koaksiale anordninger i en forutbestemt retning. Apparatet omfatter en biologisk prøvesamlings-sone (24) og et forutbestemt biologisk medium som er plassert i et andre av kamrene (18). Tetningene er festet til de koaksiale anordningene med en friksjonstilpasning rundt dem.

US patent nr. 4.467.816 viser et apparat for oppsamling av en biologisk prøve som inneholder merker som viser forutbestemte grenser for ønskede relative glidebegelser derav i første og andre retninger.

US patent nr. 3.776.220 viser et apparat for oppsamling av en biologisk prøve som inneholder forsvekkede bruddpunkter for å lette atskillelse av unødvendige deler etter oppsamling av den biologiske prøve.

Som beskrevet i US patent nr. 4.485.824 er problemet med å beskytte en biologisk prøve mot kontaminasjon under og etter den først blir tatt et gammelt problem. Det vil si, det er velkjent at med mindre spesielle forholdsregler tas, kan en gitt biologisk prøve ved uhell bli kontaminert under samlingsprosessen og/eller under overføring av innsamlet prøve til et dyrknings-medium eller lignende. Så snart den er kontaminert, kan verdien av denne prøve for diagnostiske eller forskningsformål være

sterkt redusert eller til og med forsvunnet.

Da prøver tas i ikke-sterile omgivelser som regel, er det absolutt nødvendig at prøven beskyttes mot kontaminasjon ved føring gjennom de ytre ekstremiteter av kroppshulrom, hvorfra de er samlet samt mot omgivende luft som for eksempel generelt også inneholder bakterier. For vellykket innsamling av alle anaerobe bakterier må man ganske enkelt beskytte dem mot kontakt med luft. All kontaminasjon med bakterier fra omgivende luft eller de ytre ekstremiteter av kroppshulrom eller lignende gir ofte falsk eller misvisende diagnose av den undersøkte tilstand.

Mange tidligere forsøk på å løse dette problem er omtalt i beskrivelsen i US patent nr. 4.485.824. Imidlertid antas ingen av disse tidligere forsøk å gi en fremgangsmåte eller konstruksjon som det som beskrives og kreves i dette patent.

Utførelseseksemplet som er beskrevet i US patent nr. 4.485.824 anvendte en fleksibel "front" og "midtre" tetning adskilt fra hverandre, festet mot en ende av en stav og glidbart rommet i en koaksial rørenhet. En absorberende prøvetagnings-konstruksjon var typisk festet bak fronttetningen og et biologisk vekstmedium eller annet ønsket transport- eller beskyttel-ses-medium ble så plassert i et kammer med variabelt volum avgrenset bak den "midtre" tetning og foran en "bakre" tetning, festet til den andre ende av det ytre koaksiale rør (og hvor-gjennom staven var glidende plassert). Således blottla relativ foroverbevegelse av staven innsamlingskonstruksjonen ved det ønskede biologiske sted, mens bevegelse bakover etterpå av staven tettet enden, av enheten igjen, og reduserte ved fortset-telse volumet av mediet som inneholdt kammere, slik at den innsamlede biologiske prøve ble plassert i kontakt med det ønskede medium (eneste tidligere innhold i dette kammer med variabelt volum). Delen av staven som ble brakt til å gå inn i et biologisk aktivt område av anordningen under bevegelse forover av staven, ble beskyttet mot kontaminasjon av et tynt avrivbart elastomerbelegg eller lignende. Den ytre sylinder var også beskrevet som eventuelt forsvekket langs foretrukne bruddlinjer for å lette adskillelse av unødige overskuddsdeler av konstruksjonen etter den biologiske prøve var blitt tatt og

beveget i kontakt med det ønskede medium.

Det foreliggende apparat har ifølge oppfinnelsen

tredje og fjerde atskilte tetninger festet til den ytre koaksiale struktur og som glidbart holder den indre koaksiale struktur i seg og avgrenser to ytterligere kamre i den andre koaksiale struktur; idet den tredje og fjerde tetning er atskilt med en forutbestemt avstand.

For eksempel plasserer foreliggende forbedring den "bakre" tetning i røret og i forhold nærmere den "midtre" stavtetning. Det er også tilføyet en adskilt "barriere"-tetning som ligner den "bakre" tetning, men er plassert bak denne for å beskytte den lengde av staven som går inn i de biologiske aktive deler av anordningen etter fremoverbevegelsen av staven for å innfange en biologisk prøve. Faktisk tar den nye type "barriere"-tetning plassert bak den "bakre" tetning, plassen til den tidligere anvendte avrivbare elastomerfilm som ble brukt som en form for "barriere"-tetning i det tidligere utførelseseksempel.

Ved å bevege den "bakre" tetning fremover inne i røret og ved å bruke en adskilt "barriere"-tetning bak denne, har total-anordningen øket anvendelighet samt muligens lave fremstillings-kostnader og er lettere å bruke.

Når for eksempel den "bakre" tetning faktisk plasseres ved bakre ende av røret, er det mediumholdige kammer med variabelt volum avgrenset mellom denne og den midtre tetning på staven typisk meget større enn nødvendig for å romme den ønskede mengde medium (for eksempel når anvendelse i et dypt kroppshulrom er tilsiktet og derfor en betydelig rørlengde er tilsiktet). Når denne situasjon opptrer, medfører det nødvendigvis at det biologiske vekstmedium (eller- annet ønsket beskyttelsesmedium i dette kammer med variabelt volum) utsettes for et relativt stort innvendig overflateområde av den ytre sylinderkonstruksjon. Når sylinderen for eksempel er laget av plastmateriale, kan den ha en betydelig vannabsorbsjonsgrad. Når det ønskede biologiske medium under disse omstendigheter har en vannbasis (hvilket typisk er tilfelle), ville enhver gass i anordningen raskt bli mettet med vann fra det ønskede medium, og plastmaterialet ville da begynne å absorbere sådant vann ved sin naturlige vann-absorbsjons-hastighet. Hvis materialets absorbsjonsgrad er relativt høy, vil det ønskede vanninnhold av det biologiske medium i kammeret med det variable volum forandres, og hele anordningen vil bli gjort ubrukbar etter et visst tidsrom.

Ved imidlertid å bevege den "bakre" tetning inne i og fremover i røret, kan det nominelle lagringsvolum av det mediumholdige kammer som avgrenses mellom den bakre tetning og den "midtre" tetning reduseres til en mer optimal størrelse, mens samtidig reduseres dens utsettelse for vannabsorberende overflate, og derved forlenges produktets levetid.

Ved videre å plassere både de "bakre" og "barriere"-tetninger innenfor sylinderen, får man mye større konstruksjons-frihet, slik at tilpassing av anordningen for spesielle formål blir lettere. Ved for eksempel å bruke en barriere-tetning adskilt bakover fra den bakre tetning (med en avstand som er minst lik den maksimale nødvendige bevegelse forover av den indre stav under prøveinnfangningsprosessen), får man fortsatt en effektiv steril barriere for den innvendige stav (d.v.s. deler av staven som utsettes for ikke-sterile betingelser, kommer aldri inn i de biologisk aktive kammere som enten inneholder prøven eller det biologiske vekst/beskyttelsesmedium), men man unngår nødvendigheten av å anordne en dyppebelegg-tetning eller "ballong" type tetning som foreslått i det tidligere utførelses-eksempel. Ved i tillegg å plassere det ønskede biologiske medium nærmere fronten av røret, kan anordningens totale lengde forkortes vesentlig med samtidig innsparinger i fremstil-lings-kostnader, transport, håndtering o.s.v. Faktisk kan en temmelig kort standardisert størrelse således tilpasses ved bruk av på nytt anvendelige forlengelser (om ønsket) for å lette bruk av standardstørrelsesanordningen i dype kroppshulrom (eller for andre ønskede formål hvor det kreves eller ønskes lengre instrument lengde) .

Hvis på den annen side gjentatte anvendelige forlengelses-deler av en eller annen grunn ikke er ønsket,

kan man likevel oppnå fordelene som er nevnt ovenfor ved å plassere den "bakre" tetning nærmere fronten av røret, slik at det nominelle volum av det mediumholdige kammer reduseres. Her

kan barrieretetningen om ønsket være plassert nær eller ved bakre del av den ønskede lengre rørlengde, som i sin helhet da ville brekkes av og kastes etter at den ønskede prøve er blitt innfanget.

Det er også oppdaget en forbedret plassering av enkle for-dypninger eller svekkelseslinjer ved forskjellige forutbestemte steder på sylinderen og/eller staven, slik at adskillelsen av disse elementer blir lettere på forutbestemte steder ved forskjellige tidspunkter i den planlagte bruk av anordningen. For eksempel kan en doktor eller veterinær typisk brekke av den ytre sylinder og indre stav på først forutbestemte steder etter en prøve med hell er blitt innfanget og riktig plassert i det ønskede biologiske medium i det ytre rør. Om ønsket kan disse forutbestemte steder være fargekodet (for eksempel med en blå farge). Etter den således forkortede anordning er blitt trans-portert til et riktig laboratoriemiljø, kan den så forkortes ved adskillelse ved et ytterligere forutbestemt punkt (for eksempel også fargekodet med. et rødt fargestoff), slik at laboratoriet får lett tilgang til prøven under kontrollerte miljøbetingelser.

Ytterligere fargekodede indikasjoner eller lignende anvendes fortrinnsvis også langs den bevegelige stav så man får markeringer som letter det riktige utslag av forovergående og bakovergående bevegelser av staven (for eksempel under prøve-innfangningsforløpet og/eller under påfølgende bevegelse av staven bakover, slik at denne innfangede prøve plasseres i kontakt med det ønskede biologiske medium).

Disse samt andre mål og fordeler ved denne oppfinnelse vil forstås bedre ved lesning av den følgende detaljerte beskrivelse av den for tiden foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen sett i forbindelse med de vedlagte tegninger hvor:

I TEGNINGENE:

Figur 1 er et tverrsnitt av det tidligere foretrukne utfør-elseseksempel som mer fullstendig er beskrevet i søkerens oven-fornevnte opprinnelige søknad; Figur 2 er et tverrsnitt av det nå foretrukne utførelses-eksempel av foreliggende oppfinnelse i sin første sammensatte og fylte tilstand før faktisk bruk; Figur 3 er et tverrsnitt i likhet med det på figur 2, men som viser den innvendige stav i en bakovertrukket tilstand, slik at en innfanget prøve plasseres i kontakt med det ønskede biologiske medium; Figur 4 er en stavunderenhet sett fra siden som brukes i utførelseseksemplet på figur 2 og 3; Figur 5 er rørunderenheten som anvendes i utførelseseksem-plet fra figur 2 og 3 sett fra siden; Figur 6 viser fra siden og enden den fleksible "front"-tetning som brukes i utførelseseksemplet på figur 2 og 3; Figur 7 viser fra en side og ende den fleksible "midtre" tetning som anvendes i utførelseseksemplet på figur 2 og 3; og Figur 8 viser fra en side og ende den "bakre" og/eller "barriere"-tetning som anvendes i utførelseseksemplet på figur 2 og 3.

En tidligere foretrukket utførelsesform er vist på figur 1 og er beskrevet mer fullstendig i US patent 4.485.824. Som vist inneholder den en langstrakt utvendig beskyttelsessylinder 10 og en innvendig stav 12 med enda større lengde. Staven og sylinderen er typisk fremstilt av gjennomsiktig glass eller plast eller lignende. I illustrerende hensikt vil de høyre ender av sylinder og stavenheten (hvilken enhet også kan tenkes som en stempel 12 og sylinder 10 -enhet eller ganske enkelt som koaksiale anordninger) kalles de "bakre" ender, mens de venstre ender som er vist i figur 1 vil kalles de "fremre" ender. Den samme relative orientering vil anvendes i denne søknad for å beskrive relative steder langs stav og/eller sylinderkonstruksjonene.

Som man kan se i figur 1, er den utvendige diameter av staven 12 betydelig mindre enn den innvendige diameter av sylinderen 10. Det er derfor dannet et koaksialt rom mellom staven og sylinderen som kan inneholde forskjellige materialer. Dette koaksiale rom er underdelt med forskjellige tetninger i en rekke kammere. For eksempel er en prøveinnfangningssone eller kammer 16 avgrenset mellom en fleksibel 11 front "-tetning 20, festet til den fremre ende av staven 12 og en fleksibel "midtre" tetning 14, også festet til staven 12, men på et punkt plassert bakenfor den "fremre" tetning 20. Denne prøveinnsamlingssone 16 inneholder typisk en absorberende prøvesamlingskonstruksjon 24 festet til staven 12. Før bruk tettes kammeret 16 mot kontaminanter utenfra med fremre tetning 20.

Et andre kammer 18 er også avgrenset mellom "midtre" tetning 14 og en "bakre" tetning 22 som er fikserbart festet til sylinderen 10 bakenfor den midtre tetning 14.

Kammeret 18 er typisk først fylt med et kulturvekstmedium, et kulturtransportmedium, et biologisk frigjøringsmiddel eller lignende. Som vist i figur 1 ved stipling kan denne fyllingen for eksempel normalt fylle i det vesentlige hele kammeret 18. Resten av kammeret 18 og kammeret 16 kan normalt være fylt med en ikke-kontaminert, ikke-reaktiv gass eller væske.

Etter at den fjerntliggende ende av hele konstruksjonen er satt inn til det ønskede punkt for en biologisk prøve (for eksempel dypt inne i et innvendig organ 21 av et menneske eller dyr) beveges staven 12 forover slik at samlingssonen 16 eksponeres og absorbentkonstruksjonen 44 for den ønskede biologiske prøve. Man bør observere at ved å bevege staven 12 forover, er volumet av hulrommet 18 blitt øket, mens hulrommet 16 ér blitt avdekket slik at innfanging av den ønskede biologiske prøve blir mulig. Den skivelignende midtre tetning 14 har en fleksibel kant som kan velges slik at den har ønsket stivhetsgrad ved å velge dens tykkelse, materiale o.s.v. som det vil være nødvendig. I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å gjøre kanten av den skivelignende midtre tetning 14 ganske fleksibel slik at en del av den inerte fylling fra kammer 16 faktisk vil bøye kanten av den midte tetning 14 og gå inn i kammeret 18 når staven beveges forover og således motvirke et relativt lavere trykk i kammeret 18 bevirket av fremadbevegelsen til staven 12. I noen utførelsesformer på den annen side kan det være ønskelig å gjøre den skivelignende tetning noe stivere ved kanten, slik at det levnes et relativt lavt trykk i kammeret 18 når staven 12 beveges fremover. I dette siste tilfelle når staven 12 igjen beveges bakover, slik at den presser sammen innholdene av kammeret 18, kan en relativt lavere trykkflate dannes i kammeret 16 slik at ytterligere volumer biologisk prøve trekkes inn i kammeret.

Når instrumentet har staven 12 beveget slik fremover at en biologisk prøve innfanges, vil operatøren typisk holde den bakre ende av enheten og derved være istand til å bevege den fjerne ende av den forlengede og åpnede enhet inne i det innvendige organ, slik at absorbsjonen av den ønskede biologiske prøve garanteres (i konstruksjonen 24, for eksempel). Deretter beveges staven 12 bakover og den fremre lokkiignende tetning 20 snur seg og gir glidende og tettende kontakt med de innvendige vegger av sylinderen 10.

Volumet av kammeret 18 reduseres nødvendigvis ved fortsatt bevegelse av stangen 12 bakover (for eksempel etter fjerning fra kroppsorganet). Dette gir en trykkoppbygning av det ønskede biologiske medium i kammeret 18 inntil kanten av den skivelignende midtre tetning bøyes og tillater det for-innfylte materialet i kammeret 18 å komme i kontakt med den innfangede biologiske prøve i kammeret 16. Det vil være klart at alt overskudds-

, materiale i det nå krympende kombinerte volum av kammerne 18 og 16 også tillates å passere ut forbi den snudde lokklignende fronttetning 20.

På denne måte kan en ønsket biologisk prøve innfanges på sitt naturlige sted og overføres til et ønsket vekstmedium eller lignende i de koaksialt tettede kammerne 16 og 18.

Den eneste unnfangelseskilde for kontaminasjon kan være gjennom den bakre normalt forlengede overflate av stangen 12. Hvis denne flate skulle bli kontaminert, er det mulig at noe kontaminasjon kan passere bakre tetning 22 og inn i det biologisk aktive kammer 18 når staven beveges forover.

I utførelsesformen på figur 1 forhindres slik mulig kontaminasjon ved en tynn beskyttende ytre eller "barriere"-tetning 26. Denne tynne ytre tetning 26 kan anordnes for eksempel i form av et dyppe-belegg av en medisinsk kvalitetselastomer til et punkt forbi den fremre ende av den bakre tetning 22. Dette tynne skikt av en elastomer eller lignende kan så enkelt rives fra staven ved Chevron-type baktetning når staven beveges forover inn i det ytre rør og tårner seg opp mot den bakre tetning under stavens bevegelse fremover. Under etterfølgende stavbevegelse bakover, kan den tynne fleksible tetning 26 brekke eller på annen måte tape sine tetningsegenskaper. Imidlertid ville dette ikke ha noen følge da det innvendige trykk i enheten er over omgivelsens og således forhindrer innoverbevegelse av materialer forbi tetninger og lignende. Videre er det ingen forventet bevegelse av staven forover etter at barrieretetningen 26 kan være brudt.

Den nå foretrukne og forbedrede utførelsesform er vist i figur 2-8. For å lette forståelsen har elementer med lignende funksjoner i denne nye foretrukne utførelsesform de samme hen-visningstall brukt for tilsvarende deler fra figur 1 utførelses-formen.

Således er det fortsatt en indre stav 12 som kan gli i et større koaksialt rør 10. En fleksibel "front"-tetning 20 og "midtre" tetning 14 er festet mot fremre ende av staven 12 for å avgrense en prøveinnfangningssone eller kammer 16 imellom. Et absorberende prøvesamlingselement 24 er typisk plassert rundt staven 12 innenfor dette området mellom fremre tetning 20 og midtre tetning 14.

Bakre tetning 22 er nå blitt beveget inne i og foran sylinderen 10. Imidlertid avgrenser den fortsatt et andre mediumholdig kammer 18 mellom seg og den midtre tetning 14. Barrieretetningen 26 er i denne utførelsesform nå konstruert lik den bakre tetning 22 og er adskilt bakover fra denne med en avstand som er minst lik den forventede bevegelse forover av staven 12 under prøveinnfangningsprosessen. På denne måten blir den begrensede del av staven 12 som beveger seg fremover gjennom bakre tetning 22 i den biologiske aktive sone 18, beskyttet ved et tredje kammer mellom tetninger 22 og 26.

Da kammerne 16 og 18 nå både kan være plassert mot fremre ende av sylinderen 10 i standardiserte posisjoner, kan de biologisk aktive deler av anordningen være laget i en standardisert størrelsesmodell 50. For noen formål kan dette være en hensiktsmessig størrelse for sluttbruk. For andre formål (for eksempel for hestelivmors-kultursamlinger) kan en betydelig lengre struktur være fysikalsk nødvendig for tilgang til det ønskede biologiske sted. I så fall kan en på nytt anvendelig (eller engangs) sylinderforlengelse 10'og/eller en på nytt anvendelig (eller engangs) stavforlengelse 12' være operativt festet til sylinderen 10 og henholdsvis staven 12.

Som for eksempel vist i figur 2 kan bakre ende av sylinderen 10 inneholde en gjenget del 50 som passer sammen med en gjenget del 50' av en sylinderforlengelse 10' med passende lengde. På lignende måte kan en kule og sokkeltype kobling 60 eller lignende anvendes til å forbinde endene av staven 12 og stavforlengelsen 12' som vist i figur 2. Andre typer vanlige mekaniske koblinger kan også anvendes for slike forbindelser av forlengelsen 10' og 12', hvilket vil være åpenbart.

Operasjonen av den aktive standarddimensjonerte modulus 50 ligner den i søkerens tidligere foretrukne utførelsesform vist i figur 1. I korthet leveres enheten til en forbruker i den tilstand som er vist på figur 2 med kammeret 18 inneholdende et ønsket medium og med kammeret 16 tettet med fremovertetningen 20. Etter plassering på den fremre ende av modulen 50 på et ønsket biologisk sted, beveges staven 12 fremover i forhold til sylinderen 10, slik at innsamlingssonen 16 og absorbenselementet 24 eksponeres. Etter at en ønsket prøve er fanget deri, og før anordningen fjernes fra det ønskede sted, beveges staven 12 bakover i sylinderen 10, slik at den i det minste igjen tetter den fremre ende av røret med fremre tetning 20 før den trekkes ut fra det biologiske sted. Om ønsket kan staven deretter videre trekkes bakover slik at den nettopp oppfangede prøve beveges på elementet 24 i kontakt med det ønskede medium som først er i kammeret 18. Når staven 12 beveges bakover, avtar stadig volumet av kammeret 18 og tvinger således mediummaterialet deri til å gå forbi den midtre tetning 14 og i kontakt med den innfangede prøve. Til slutt reduseres volumet av kammeret 18 til et meget lite eller til og med 0 volum, og man står tilbake med anordningen i den tilstand som er vist på figur 3. For-svekkede bruddpunkt 100, 102 på sylinderen 10 og et bruddpunkt 102' på staven 12 kan så anvendes av legen eller veterinæren eller annet operasjonspersonale slik at de nå unødige endedeler av staven og sylinderenheten lett skilles fra hverandre. Dette letter sterkt samlingen av de biologisk aktive deler av anordningen som behø-ver å transporteres til laboratoriet eller et annet miljø for

ytterligere behandling og/eller analyse.

Så snart de biologiske aktive deler av modulusen kommer til laboratoriet, kan et ytterligere bruddpunkt 104 anvendes av laboranten til å bryte vekk mer av det ytre rør 10 og igjen gi tilgang til staven 12 for lett å trekke ut den biologiske kultur fra rørenheten. Som man selvfølgelig vil forstå, ville en slik tilgang til den oppsamlede biologiske prøve bare utføres under kontrollerte laboratorieforhold som er egnet for den type bakte-rie eller lignende som oppsamles.

I det foretrukne utførelseseksempel, er begynnelsesbrudd-punktene 100, 102 og 102<»> (for eksempel for bruk av doktoren eller veterinæren) fargekodet med et blått fargestoff. Brudd-punktet 104 som bare er ment for bruk under kontrollerte labor-atorief orhold er fortrinnsvis merket med et rødt fargestoff som viser den første bruker at det ennå ikke har vært brukt.

I tillegg er i det foretrukne utførelseseksempel ytterligere merker for operatøren plassert på staven ved punktene 80 og 82. I den rolige begynnelsestilstand som er vist i figur 2, kan for eksempel disse merkene være i det vesentlige sammenfallende med de bakre ender av tetningene 22 og henholdsvis 26. Den ønskede grad av fremoverbevegelse kan så styres av operatøren ved observasjonsmerker 82 gjennom transparent rør 10 når staven 12 beveges fremover. Man må være forsiktig med aldri å bevege merkene 82 forbi den bakre tetning 22. På den annen side gir merker 80 et viktig stykke operatørinformasjon når staven 12 beveges bakover, fordi når merker 80 er på høyde med den bakre ende av barrieretetning 26, kan denne være slik dimensjonert at den gir et "overskrid aldri"-merke hvor den midtre tetning 14 allerede er i stilling nær den bakre tetning 22, og videre bevegelse bakover av staven 12 burde ikke forsøkes. Selvfølgelig kan dette også være vist ved innretning av fargekodede bruddpunkt 102' og 102, som også skulle forekomme når merket 80 er riktig plassert i forhold til tetningsbarrieren 26 som også vist i figur 3. I det foretrukne utførelseseksempel er fremoverbeveg-elsesgrensemerket 82 merket med et blått fargestoff, mens stavens bakoverbevegelses-begrensningsmerke 80 er merket med et rødt fargestoff. Det vil være klart at slike forover og bakover "bevegelsesbegrensningsmerker" også kan være plassert på staven og/eller sylinderen, slik at den ønskede grad av relative bevegelser vises.

Stavunderenheten er vist i figur 4, mens sylinderunderen-heten er vist på figur 5. I det foretrukne utførelseseksempel er stavunderenheten på figur 4 satt sammen med sylinderen ved å sette den inn i fremre ende av sylinderen 5 med en bevegelse bakover og vridd gjennom midttetningsboringer av tetninger 22 og 26. Når den midtre tetning 14 er ca. 0,635 cm eller så fra fremre ende av røret 10, innsettes et mediumfyllerør med ca. 0,16 cm utvendig diameter i røret 10, slik at den ønskede mengde av medium (f.eks. 1 cm<3>) innføres i kammeret 18. Før mediumsfyll-røret fjernes, kan staven 12 trekkes videre; bakover til sin ønskede hvilestilling. Det foretrekkes å unngå noen fremoverbevegelse av staven 12 under denne prosessen,' slik at leppene til både den fremre tetning 20 og den midtre tetning 14 peker fremover som vist i figur 3. Deretter kan mediumfyllrøret trekkes ut forbi den fremre tetning 20. Denne sammensetningsmetoden vil sikre omgivelsestrykk i mediumkammeret 18.

Selv om staven 12 og røret 10 kan være laget fra mange materialer av egnet medisinsk kvalitet, er de i den foretrukne utførelsesform fortrinnsvis dannet av en ekstrudert plast av de typer som er typisk brukt for medisinske formål. En polypropylen eller polyestertype av plast kan brukes. I det minste er det ytre rør 10 fortrinnsvis gjennomsiktig, slik at det er lettere å bruke på den beskrevne måte.

Tetningene kan også være fremstilt av mange forskjellige materialer. I den foretrukne utførelsesform er de imidlertid støpt fra termoplastisk gummi eller andre lignende materialer. En termoherdende silikongummi kan brukes. I en utførelsesform har de fleksible tetninger en hårdhet på ca. 35 - 40 durometer.

I den foreliggende utførelsesform kan tetningene festes til sine respektive elementer (for eksempel den utvendige diamter av staven 12 eller den innvendige diameter av røret 10) ved passende friksjonstilpassninger. For eksempel kan den støpte innvendige diameter av tetningene 2 0 og 14 være laget mindre enn den utvendige diameterstav 12, slik at når de strekkes og plasseres i stilling på staven, er det en betydelig friksjonskraft som holder dem i de ønskede stillinger. På den annen side kan tetningene 22 og 26 ha en utvendig diameter som er noe større enn den innvendige diameteren til røret 10. Når de i tilfelle komp-rimeres og tvinges (for eksempel med en punchetype mekanisme) på plass i røret 10, foreligger en betydelig friksjonskraft som også sikrer dem i de ønskede relative stillinger. (Samtidig må de midtre passasjehull i tetningene 22 og 26 for staven 12 også ha passende størrelse slik at man får en glidbar, men tettende tilstand.) Et eksempelsett av dimensjoner for å få slike friksjonstilpassninger er vist på tegningene.

I et utførelseseksempel kan en silikongummi (f.eks. Silastic Q7) støpes til dimensjonseksemplene som er vist i figur 6-8 og danne tetninger 14, 20, 22 og 26 for bruk i dimensjonseksemplene for sylinderen og staven som er vist i figur 4 og 5. Imidlertid bør det være klart at disse spesifikke dimensjoner bare er eksempler, og at mange andre dimensjoner og materialer og former av konstruksjonen kan anvendes for å gjennomføre konstruksjonen i denne oppfinnelse. Istedenfor en friksjonstil-passning for eksempel for å feste tetningene til de ønskede respektive stav- og sylinderstillinger, kan egnede adhesiver eller andre festemekanismer selvfølgelig også anvendes.

Som det nå bør være klart, gir den forbedrede utførelses-formen på figur 2-8 en konstruksjon hvori et mediumholdig kammer 18 kan minimaliseres i størrelse, slik at problemene som skyldes vannabsorbsjon i veggene av plasten eller annet materiale som brukes til å avgrense dette kammer, minimaliseres. Samtidig letter denne nye konstruksjonen realiseringen av en standard-størrelse modul 50. Hvis lengre anordninger ønskes for spesielle formål, kan engangs eller gjentatt anvendelige forlengelser forbindes med de operative deler av konstruksjonen.

Spesielt fordelaktige forut svekkede bruddpunkter er også anordnet for bruk umiddelbart etter prøvetagning og/eller etter transport til et kontrollert laboratorimiljø, slik at den totale bruk av anordningen blir lettere. Disse forsvekkede bruddlinjer kan gjerne være fargekodede for å hjelpe til å sikre at de brukes riktig av riktig personell under hele den tilsiktede brukstid for et spesielt apparat.

I tillegg er operasjonsmerker (fortrinnsvis fargekodet) plassert på den glidbare stav, slik at de foretrukne grader av maksimal bevegelse fremover og bakover vises i forhold til den opprinnelige nominelle startstilling sluttforbrukeren får utle-vert .

I det foretrukne utførelseseksempel brukes blå fargekoding for å angi bruddpunktene for en lege eller veterinær som skal bruke den, mens et rødfarget bruddpunkt brukes for å advare legen eller veterinæren for ikke å brekke røret på dette punkt. Hvis legen eller en annen førstegangsbruker av anordningen imidlertid brekker den tilsvarende av ved de blå bruddpunkter, viser de gjenværende rødmerkede bruddpunkt når det kommer til et kontrollert laboratoriemiljø hvor laboranten bør brekke konstruksjonen videre.

I det foretrukne utførelseseksempel påføres staven et blått merke som signaliserer et stoppested bakover for å vise hvor stavbevegelsen bør stoppes før enheten trekkes ut fra hulrommet (d.v.s. når den fremre tetning 20 ér på plass og tetter oppsamlingssonen 16). Når den er fjernet fra hulrommet, kan staven 12 trekkes videre bakover — men et rødt "ikke overskridelses"-merke er fortrinnsvis plassert på et tilsvarende punkt på staven for å angi den maksimale tillatte bevegelse bakover uten skade på anordningen og/eller beskyttet prøve som nettopp er blitt tatt.

Det svekkede bruddpunkt på staven er også fortrinnsvis blåfarget og beveges til linje med et blåfarget bruddpunkt på den utvendige sylinder etter at staven er trukket ut til sin bakre stilling hvor tampongen 24 er neddykket i det ønskede medium, slik at både den indre stav og det ytre rør lett kan snappes av tilnærmet samtidig ved disse innrettede punkter.

Bruken av fargekode eller de forskjellige merker og av-bruddspunkter gjør det betydelig lettere å bruke denne anordningen med hell i felten. Selv om fargene rødt og blått er foretrukne, må det være klart at andre fargekombinasjoner kan vise seg like hensiktsmessige og/eller anvendelige. Videre kan det brukes mer enn to farger i noen fargekodeskjemaer, hvilket vil være åpenbart. Det er også mulig å ta med ytterligere merker om det skulle være ønskelig i fremtiden (f.eks. et oransje "forsiktighets"merke kan brukes rett før det røde "aldri overskrid" -merket på staven 12). Det bør bemerkes at da de forskjellige svekkelser og merker måles fra endene av røret og staven, og avhengig av avstander mellom tetninger, kan den samme type anordning anvendes med meget lengre enheter.

Som et eksempel på et typisk sett instruksjoner for bruk ved denne anordning av en lege eller en veterinær og etterpå av en laborant, gis følgende:

EKSEMPEL PÅ ANVISNINGER FOR BRUK AV

LEGE ELLER VETERINÆR

1. Fjern hele anordningen 50 fra sin

hylsepakning og sett anordningens fremre

ende inn i legemshulrommet i den ønskede

dybde, ved bare å skyve det ytre rør.

Bruk speil når det er mulig.

2. Hold bakre del av ytre rør fast mens

bakre ende av indre stav gripes med tommel og pekefinger. Skyv indre stav fremover inntil fingrene kommer i kontakt med røret, og dra bakover ca. 3,8 cm. Trekk aldri den indre

stav langt nok bakover til at den blå linje kommer på den bakre del av den indre stav så

den går forbi bakre ende av ytre rør. Gjenta flere ganger for å sikre metning av tampongen.

3. Før den trekkes ut fra hulrommet, trekk

indre stav tilbake inntil den blå linje er

nær bakre ende av det ytre rør. (Dette vil

sikre at prøven er fullstendig tettet før

uttrekning.) Fjern hele anordningen 50 fra

hulrommet ved bare å trekke det ytre rør.

4. Hev fremre ende av anordningen 50 med

45 grader. Mens det ytre rør holdes fast, langsomt indre stav bakover (for å plassere tampongen i transportmediet) inntil bakre glidetetning (direkte bak tampong) berører stopp ved bakre ende av medium, (motsatt rødt svekkelsesmerke på ytre rør) og/eller rødt merke på bakre del av indre stav er jevnt med bakre ende av ytre rør. Forsiktig ... trekk aldri rødt merke på indre stav forbi enden av ytre rør! 5. Forsiktig: Skyv aldri indre stav fremover etter oppsamling av prøve. 6. Brekk ytre rør ved begge blå svekkede linjer ved å plassere begge tomler sammen ved hver blå ring og vippe røret av med skarp 90 graders bevegelse. Vær forsiktig ikke å brekke røret ved den rød midtre svekkede ring. Den smale indre stav vil brekke ved sitt blå merke når den bakre blå svekkede ring brekker. 7. Plasser den avkortede anordning 50 i. et transportrør (fremre ende først) og dekk tett til. 8. Fullstendiggjør prøveidentifikasjon og trans-porter den til laboratoriet uten forsinkelse.

EKSEMPLER PÅ INSTRUKSJONER FOR BRUK AV

LABORANT

1. Åpne i anaerobt miljø.

2. Fjern anordning fra ytre beskyttelses-beholder.

3. Plasser begge tomler mot rød svekket ring

på rør og pålegg forsiktig trykk for å brekke rør. Drei rør, om nødvendig til motsatt side brekker, slik at indre stav ikke bøyes for mye.

Skyv fremre ende av rør (lengste del av rør)

fremover for å fjerne, eksponering av tampong.

4. Før stryking av skål, skjær av liten fremre

tetning (gummiflens rett foran tampong) med varmesterilisert instrument (saks, skalpel

o.s.v.). Bruk ikke alkoholdesinfiserte instru-

menter.

5. Mens liten gjenværende del av ytre rør

holdes fast, stryk anaerobe og aerobe kultur-

skåler med tampong.

6. Kast gjenværende anordningsdeler på riktig måte.

Selv om bare en nåværende foretrukket utførelsesform er beskrevet i detalj, vil fagmannen se at mange modifikasjoner og variasjoner kan foretas i denne utførelsesform, mens mange av de fordelaktige nye trekk ved denne oppfinnelse samtidig bibehol-des. Følgelig, må alle slike modifikasjoner og variasjoner anses å ligge innenfor rammen av de følgende krav.

Claims (13)

1. Apparat for oppsamling av en biologisk prøve inneholdende indre (12) og ytre (10) koaksialt plasserte strukturer, første (20) og andre (14) atskilte, fleksible tetninger festet til den indre koaksiale struktur og holdt glidbart i den ytre koaksiale struktur som danner et biologisk prøvesamlingsrom seg imellom; biologiske prøvesamlingsanordninger (24) plassert i prøvesamlingsrommet, karakterisert ved tredje (22) og fjerde (26) atskilte tetninger festet til den ytre koaksiale struktur og som glidbart holder den indre koaksiale struktur i seg og avgrenser to ytterligere kamre i den andre koaksiale struktur; idet den tredje og fjerde tetning er atskilt med en forutbestemt avstand.

2. Apparat ifølge krav 1 hvori den indre og ytre koaksiale struktur videre er karakterisert ved fargekodede, forutplasserte bruddpunkter (100, 102, 104, 102') for å lette avrivninger av unødvendige deler ettor oppsamling av en biologisk prøve.

3. Apparat ifølge krav 1 videre karakterisert ved at minst én av de koaksiale strukturer inneholder indikasjonsanordninger (80, 82) som viser forutbestemte grenser for relative glide-bevegelser derav i første og andre retninger.

4. Apparat ifølge krav 1, hvori én ende av den indre og ytre koaksiale struktur inneholder forbindelsesanordninger (50, 50', 60) for å forbinde en annen struktur dertil, og videre er karakterisert ved indre (12') og ytre (10') forlengelsesanordninger som henholdsvis er forbindbare med forbindelsesanordningen i de indre og ytre koaksiale strukturer til forlengelse av den effektive, strukturelle lengde derav.

5. Apparat ifølge krav 1, hvori den biologiske prøvesamlings-anordning (24) er plasserbar i kontakt med et biologisk prøve-sete ved bevegelse av den indre koaksiale struktur i den ene retning i forhold til den ytre koaksiale struktur, og videre er karakterisert ved at et forutbestemt biologisk medium er plassert i et av de ytterligere kamre som inneholder anordninger for plassering av mediet i kontakt med en oppsamlet biologisk prøve i prøvesamlingsrommet ved bevegelse av den indre koaksiale struktur i den andre retning i forhold til den ytre koaksiale struktur.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at prøvesamlingsrommet har et variabelt volum, idet rommets volum reduseres ved relativ bevegelse av de indre og ytre koaksiale strukturer i den andre retning, hvorved den biologiske prøvesamlingsanordning beveges i nærvær av det biologiske medium når den biologiske prøve-samlingsanordning beveges i den andre nevnte retning.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at den fjerde tetning er atskilt fra den tredje tetning med en avstand som er minst bevegelsesavstanden i den ene nevnte retning.

8. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at de første og andre tetninger begge er festet til den indre koaksiale struktur med en friksjonspasning.

9. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den tredje og fjerde tetning begge er festet til den ytre koaksiale struktur med en friksj onspasning.

10. Apparat ifølge krav 1, hvori den ytre koaksiale struktur inneholder en vegg, karakterisert ved at veggen inneholder første og andre bruddanordninger (100, 102) som begge er plassert i en respektiv forutbestemt avstand fra en respektiv tilhørende ende av den ytre koaksiale struktur for å lette løsning av unødige deler fra hver ende derav etter en prøve er blitt oppfanget, og en tredje bruddanordning (104) plassert mellom de første og andre bruddanordninger på et forutbestemt sted for å lette løsrivelsen av en ytterligere unødig del av den andre struktur.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at den indre koaksiale struktur også inneholder en bruddanordning (102') for å lette løsrivelsen av en unødig del derifra etter en prøve er blitt oppfanget.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at bruddanordningen på den indre koaksiale struktur er plassert omtrent innrettet med en første bruddanordning på den ytre koaksiale struktur når den andre teting beveges i den andre nevnte retning til nærheten av den tredje tetning, slik at unødige deler av både den indre og ytre struktur kan løsrives omtrent samtidig.

13. Apparat ifølge krav 10, 11 eller 12, karakterisert ved at minst noen av brudd-anordningene er fargekodet med en atskillende farge.