NO169745B - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av en kjernefor optiske fibrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en stabiliseringsanord-" nlng ved overflatefartøy til bruk ved undersjøisk boring etter olje og andre mineraler.

Utforskning og utvinning av olje- og andre mineralkilder på og under havbunnen er svært avhengig av stabiliteten av de flytekonstruksjoner eller skip som styrer operasjonene under forskjellige bølge- og tidevannsforhold. Andre operasjoner'på sjøen krever en stabil plattform eller en plattform med forutsi-bare og regulerbare bevegelseskarakteristika. Selv om foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til boreoperasjoner etter olje uten-for kysten, er den særlig anvendelig for dette formål og vil derfor bli beskrevet i forbindelse med slike operasjoner. Man kan imidlertid se at forel1ig<g>end<e> oppfinnelse kan anvendes ved stabilisering av andre flytelegemer omfattende f.eks. flytende observa-sjonsplattformer, flytedokker, midlertidige lasteplattformer o.l.

Undervannsboringer utføres ifølge den nåværende teknikk fra flytende fartøyer, halvt neddykkede plattformer og faste plattformer. Faste plattformer understøttes på havbunnen ved hjelp av fire ben, som holder boreplattformen i stilling i en høyde over vannflaten hvor bølgene ikke får særlig virkning. Det er selvsagt svært begrenset på hvilke vanndybder slike plattformer kan anvendes. Halvt neddykkede plattformer og flytende borefartøyer er i

i

stand til å arbeide på ^hvilken som helst dybde.

Halvt neddykkede plattformer er velkjente, og de bygger på flottørkammere som er a'nordnet under bølgenes innvirkning og som holder selve boreplattfprmene over bølgenes innvirkning. Slike halvt neddykkede plattformer kan ha forskjellige og svært kost-

bare utforminger og er forbundet med problemer som skyldes hardt

vær og andre påkjenningsfaktorer på grunn av at de er i det

i

vesentlige forankret når de er anbrakt i driftsstilling. Det er velkjent å anvende boreskip til å utføre boreoperasjoner. Disse

skip oppviser mange fordeler fremfor halvt neddykkede plattformer, og en av fodelene er at ',de er lettbevegelige, idet de kan beveges hurtig til og fra en hvilken som helst posisjon. Prisen på skip

er også på det nåværende tidspunkt betraktelig mindre enn for halvt neddykkede plattformer, 'og den kan reduseres ytterligere hvis bred-den kan reduseres samtidig som man opprettholder stabiliteten. En

i

stor ulempe med et slikt boreskip er den relativt dårlige stabili-tet av skipets dekk som danner selve boreplattformen hvorpå boretårnet og utstyret er anordnet. Dette vil si at på grunn av at skipet er fritt flytende, vil det være utsatt for innvirkning fra bølgene, selv når skipet,er forankret i en bestemt posisjon, idet ankerkablene nødvendigvis rna ha tilstrekkelig slakk for a tillate duving, stamping, svaiing, slingring, giring og rulling som følge av bølgeinnvirkningen. Når slingringen eller stampingen av skipet blir overordentlig stor, 'blir boreoperasjonen svært vanskelig. Den ugunstige virkning av skipets slingring forstørres oppe ved kron-blokken i boretårnet. Boreutstyret med rørstammen eller et annet boreverktøy som henger ned fra tårnet, vil svinge avhengig av skipets slingring, og da slikt utstyr er overmåte tungt, kan det føre til store ødeleggelser og også skade på personellet.

i

I beskrivelsen anvendes slingring for å betegne en rotasjonsbevegelse om flytelegemets (dvs. skipets) lengdeakse, stamping betegner en rotasjonsbevegelse om flytelegemets tversgående akse,og svaiing betegner en horisontalbevegelse av flytelegemet.

Man vil se at den optimale slingring kan variere avhengig av anvendelsen for flytekonstruksjonen. Det vil si at definisjonen av betingelsene for optimal slingring avhenger av konstruksjonens karakteristiske trekk og de operasjoner som skal utføres fra denne konstruksjon. For mange av de operasjoner som skal utføres på en flytekonstruksjon, f.eks. visuelle signalplattformer, radarplatt-former, rakettsignalstasjoner o.l., ønskes det ingen slingrebevegelse. For visse undervannsoperasjoner, som f.eks. boreoperasjoner, kan spenninger i borstamme og stigerør minskes hvis skipet heller litt inn mot bølgen eller har en negativ slingringsfaktor, slik det skal angis nærmere i det følgende. En annen definisjon av den optimale slingring for et skip eller en flytekonstruksjon får man hvis man søker å gi mannskapet de optimale arbeidsbetingelser under behandlingen av arbeidsutstyret. Ved slike kriterier er det ønskelig at de resulterende tyngde- og treghetskrefter som virker på mannskapet og de gjenstander de behandler, alltid er perpendikulære på dekket som de arbeider på. Ifølge oppfinnelsen kan en slik optimalisering pppnås på en spesiell måte som skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Under anvendelse av foreliggende oppfinnelse, som angår flytende boreskip, vil den vertikale bevegelse eller duvingen av skipet, som skyldes bølge- eller tidevannsinnvirkningen, medføre små eller ingen vanskeligheter, idet boreapparatet er konstruert for å kunne oppta skipets vertikale bevegelser.

Stabiliseringsanordnirtgen ifølge oppfinnelsen stabiliserer mot stampe- og slingrebevegelser ved hjelp av en eller flere stabiliserende legemer som er båret av og festet til fartøyet i en vesentlig avstand direkte under dette og under dybdeområdet for vesentlige påvirkninger av bølgene ved sjøoverflaten, og stabiliseringsanordningen karakteriseres ved at stabiliseringslegemet på i og for seg kjent måte er anordnet for å omslutte en vannmasse når legemet beveger seg i en retning på tvers av en linje mellom stabiliseringslegemet og fartøyet, idet stabiliseringslegemet som sådant har meget lite areal når det projiseres på et plan vinkelrett på ovennevnte linje, slik at vannet fritt kan strømme gjennom legemet i retningen parallelt med linjen, og

ved at stabiliseringslegemet er forbundet med fartøyet ved hjelp

i

av bære- og fastgjøringsanordninger som har en bestemt grad av elastisk ettergivenhet slik at kraftmomentene overføres til fartøyet uten å beskadige skroget under bølgepåvirkningene.

Oppfinnelsen omfatter også andre nye trekk og fordeler som vil fremgå av følgende beskrivelse i forbindelse med vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et oppriss av en utførelsesform for oppfinnelsen,

Fig. 2 er et snitt etter li njen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et sidériss av skipet på fig. 1 i mindre måle-stokk og vist rent skjematisk. Fig. 4 er et oppriss av en alternativ utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor det benyttes en eneste undervannsstabilisator som står i forbindelse med en bøye og som er stivt festet til denne. Fig. 5 er et liknende riss som på fig. 4 og viser en alternativ utførelsesform hvor undervannsstabilisatoren er elastisk. forbundet med bøyen.

Fig. 6 er et skjematisk bølgeamplitudediagram.

Fig. 7 er et bølge- og skipsposisjonsdiagram som viser virkemåten for foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et riss,som illustrerer et boreskip som benytter to undervannslegemer ifølge oppfinnelsen som er elastisk forbundet

0

med skipet. I

Fig. 9 er et snitt etter linjen 9-9 på fig. 8.

Fig. 10 er et sideriss av utførelsen på fig. 8.

Fig. 11 viser illustrative grafiske løsninger av slingrevinkelen ved forskjellige forutbestemte fjærkonstanter for den elastiske kopling til stabilisatorlegemet. Fig. 12 er et snitt av en tredje alternativ utførelsesform for undervannsstabilisatorlegemet. Fig. 13 er et snitt av en fjerde alternativ utførelsesform for undervannsstabilisatorlegemet. Fig. 14 er et sideriss av en utførelsesform med et ikke vertikalt undervannsstabilisatorlegeme, og Fig. 15 er et skjematisk diagram som viser fysiske forhold og faktorer. ;

Foreliggende oppfinnelse omfatter en passiv anordning for stabilisering av et flytelegeme. Slingringsstabilisering av flytelegemer har vært et problem som det er blitt foreslått mange løs-ninger på. Slike stabilisatorer kan være av den aktive eller passive type er blant annet slingrekjølen og resonnansvanntanker som er fordelaktige for forskjellige anvendelser, men som ikke er tilstrekkelig effektiv for stabilisering av den type konstruksjoner som her er beskrevet, særlig i opprørt sjø. De aktive systemer krever maskinkraft for driften,og for at de skal være effektive, blir de kostbare og av innviklet konstruksjon. Aktive stabilisatorer benyttes derfor fortrinnsvis på seilende skip, f.eks. passa-sjerskip. Anordningen ifølge oppfinnelsen er av den passive type og passer særlig for skip eller konstruksjoner som er forankret eller beveger seg sakte.

Det skal nå vises til fig. 1, 2 og 3 hvor det skjematisk

er vist et flytelegeme i form av et skip, som omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen. Skipet er betegnet med 10 og er vist som et vanlig flytende boreskip, og det har en sentralt gjennomgående "brønn" gjennom hvilken boreoperasjonene utføres fra et boretårn som er montert over brønnen. Boreoperasjonen utføres på en velkjent måte fra operasjonsdekket 12, og på fig. 1 er boreskipet vist med et stigerør 14 som går ned fra skipet til sjøbunnen. Metoden og apparatet for boring fra et skip er velkjent og utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. Det skal imidlertid bemerkes at slike apparater omfatter en bunnplate 15 som er forankret til sjø-bunnen 16 ved hjelp av en sperreanordning 17 som også tjener til å forbinde eller løsgjøre stigerøret til eller fra borehodet. Stigerøret, som av og til betegnes lederøret, er forsynt med en leddforbindelse 18 og en glideforbindelse (ikke vist) som mulig-gjør horisontal,respektive vertikalbevegelse av skipet i forhold til borehodet eller bunnplaten. Det er også anordnet slamsirkula-sjonsanordninger, pakningsanordninger, utblåsningshindrende anordninger samt forankringsanordninger for skipet.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det foran og akter på skipet nedhengt stabiliseringslegemer 20 som hvert er anbrakt på skipsskroget ved hjelp av passende kraftoverføringselementer som skal beskrives mer fullstendig i det følgende. I den viste utfø-relsesform omfatter hvert stabiliseringslegeme en åpenendet sylinder. Det åpenendede sylindriske legeme er orientert vertikalt og anordnet symmetrisk med hensyn på skipets senterlinje. Hver av sylindrene har i det vesentlige samme konstruksjon og er festet på samme måte til skipet. Bare en av sylindrene vil derfor bli beskrevet i det følgende. Det sylindriske legeme 20 er langstrakt og er festet til skroget ved hjelp av strevere 21 og 22. Streverne

er bygningselementer med passende stivhet, f.eks. I-bjelker, og

er festet til sylinderen på en hvilken som helst passende måte, f.eks. ved å sveises til sylinderen på diametralt motstående punkter eller ved å utforme et kors 23 i det indre av sylinderen og feste streverne til sylinderveggen nær ved motstående ender på en av delene i korset 23, som vist på fig. 2. Korset er slik at det meste av sylinderen forlbli<r> apen, slik at vannet kan passere uhin-dret gjennom den. Streverne 21 og 22 i hver sylinder 20 strekker seg opp til skipsskroget hvor de er festet på motstående sider av skipet. Som vist på fig. 3, er streveren 21 festet til styrbord s ide av skroget,og streveren 22 er festet til babord side. Streverne 21 og 22 er festet til skroget på en slik måte at de på-tvinger et kraftmoment pm skipets langsgående senterlinje eller slingringsakse, som heretter skal betegnes som den langsgående senterlinje, og kraften1 betegnes som en slingringsstabiliserende kraft. Av denne grunn foretrekkes det at streverne er festet til en rammedel eller andre•strukturelt sterke punkter på skroget,og streverne er i seg selv 1 stive elementer med tilstrekkelig styrke til å overføre slike krefter. I den utførelsesform som er vist på fig. 1, 2 og 3> er streverne svingbart festet til skroget, som vist ved 25 og 26, slik jat de kan pendle i skrogets lengderetning. For å lette vedlikehold 'og reparasjoner, foretrekkes det at streverne festes til skroget<1> over vannlinjen, og fortrinnsvis i høyde med dekket eller så nært dette som det er konstruktivt mulig. Når stabilisering av plattformens eller skipets slingrebevegelse er d en stabilisering det først og fremst tas sikte på, vil svingefor-bindelsen gjøre det mulig å trekke opp undervannslegemene under

i tauing eller pa grunt vann. En passende opptrekkingsanordning, f.eks. kabler (ikke vist),anvendes til å svinge undervannslegemene oppad til en uvirksom stilling. Med utførelsesformen på fig. 1,

2 og 3 kan det også foretas en stabilisering mot stamping eller kombinert stamping og slingring ved å benytte kabler med tilstrek-kelig styrke til å holde,undervannslegemet i en fast horisontal stilling. Det vil si at stabiliseringselementene, som det best kan ses i forbindelse med utførelsen på fig. 4, kan benyttes til

i

å kontrollere så vel stamping som slingring eller en kombinasjon av disse ved å feste stabiliseringselementene i båtens lengderetning. Kabler eller andre passende konstruksjonselementer kan anvendes i dette øyemed. Hvis det anvendes kabler, kan stillingen for stabiliseringselementene i skipets lengderetning fastlegges

ved å spenne kabler i motsatte retninger fra stabiliseringselementene til passende faste konstruksjonsdeler på skipsskroget.

I den illustrative utførelsesform som er vist på fig.l,

2 og 3, danner høyden og diameteren av sylinderen en vesentlig flate i vertikalplanet, men tykkelsen av sylinderen er så liten at den oppviser et uvesentlig areal sett i horisontalplanet, slik som vist på fig. 2. Av det foranstående kan man se at det er fri adkomst til sylinderens indre som er fylt med vann som i horisontalretningen danner en omsluttet masse på begge sider av skipets senterlinje, slik det skal forklares nærmere i det etter-følgende. Den effektive masse av det omsluttede vann gir også et betraktelig tillegg til den totale treghetsmasse. Det sylindriske element er således fritt bevegbart i vertikalretningen, mens det er i hovedsaken ubevegbart i horisontalretningen.

Som angitt foran, er hver av de sylindriske massefangere

20 i utførelsesformen på fig.l, 2 og 3 stivt festet til skipsskroget ved hjelp av streverne 21 og 22 ved punkter 25 og 26 som i skipsskrogets lengderetning ligger i avstand fra hverandre. Hver av de sylindriske massefangere er åpenendet og vertikalt anordnet symmetrisk med hensyn på skipets senterlinje. Sylinderen er anordnet i en slik dybde at den er under de alvorligste- innvirkningene fra bølgene og er orientert slik at dens akse ligger vertikalt i vertikalplanet gjennom skipets senterlinje. I den viste utførel-sesform er det som illustrasjon angitt to slike undervannslegemer, og de vil også fortrinnsvis være anordnet symmetrisk både i forhold til lengden av skipet og i forhold til skipssidene. I en vanlig utførelsesform hvor det anvendes et boreskip på 10 000 tonn, vil det vanligvis anvendes en sylinder med diameter på 7,62 m og med en høyde på 7*62 m, idet sylinderen er anbrakt i en dybde på 61 m under vannflaten. Når en slik sylinder opphenges under skipet, vil man se at den vil gi liten eller ingen motstand mot vertikal-bevegelser. (Vekten aj selve sylinderen anses å være av uvesent-1 ig betydning.) Men da den er åpenendet og er omgitt av vann, ;e r det innenfor dens vegger et sylindrisk vannvolum med diameter på 7,62 m. Vekten av en slik vannmasse vil være tilnærmet 350 tonn, idet vekten av selve sylinderen er av uvesentlig betydning. Hvis sylinderen utsettes for en horisontal kraft, vil denne masse være effektivt innfanget, og den kraft som skal til for å akselerere den i horisontalretningen, vil være en funksjon av den innfangede vannmasse pluss den effektive masse av det omgivende vann. I til- ;I ;legg kommer det en slepekraft, som skyldes horisontalprojeksjonen av sylinderen alene. Da vannmassen er omsluttet under en horisontalbevegelse, vil sylinderens motstand mot horisontalkrefter først og' fremst skyldes dens treghetsmasse, og slepekrefter kan neglisjeres. ;Por klarere å beskrive virkemåten av foreliggende oppfinnelse, er det på fig. 4 vist en forenklet flottørkonstruksjon som illustrerer en bøye e.l. plattform 30 med dekk 32 som det er ønskelig å stabilisere av en hvilken som helst grunn som er typisk ;for det utstyr som er anbrakt på eller skal drives på denne. I ;i ;den viste utførelse av jdenne flottørkonstruksjon er den en lukket, hul sylinder eller en sylinder av et materiale som flyter. Under plattformen er det under vannet anordnet et stabiliserende legeme 20 ifølge oppfinnelsen,, og dette kan sammenliknes med stabiliseringslegemet på. fig.l, 2 og 3. Undervannslegemet er igjen en åpenendet sylinder, somj har et vesentlig vertikalt tverrsnitt, dvs. stor høyde og diameter og et ganske lite horisontalt tverrsnitt, dvs. liten veggtykkelse. I utførelsesformen på fig. 4 er unvervannsstabiliseringslegemet 20 festet til flytelegemet som i det følgende vil bli betegnet bøyen 30, ved hjelp av et eneste stivt element 33 i form av en slank søyle, f.eks. en I-bjelke som er festet ved bøyens vertikale senterlinje og til undervannslegemet ved hjelp av egnede festeelementer, f.eks. et bjelkekors 34. Forbindelsen mellom bøyen og stabiliseringslegemet er derfor slik at en hvilken som helst kraft som blir utøvet på undervannslegemet, vil overføres t'il bøyen. Da utførelsesf ormen på fig. 4 ;er symmetrisk om et hvilket som helst vertikalt tverrsnitt gjennom en hvilken som helst diameter av bøyen og undervannslegemet, kan ;i ;forbindelsen sammenliknes med den som ved hjelp av stive strevere forbinder undervannslegemet til motsatte punkter på en gitt diameter gjennom bøyen som vist med prikkede linjer på fig. 4, og ;i ;bøyens lengdeakse vil være den horisontalakse som er perpendiku-lær til den antydede diameter. I den utførelsesform av bøyen som er vist på fig. 4, vil de prikkede linjer tilsvare streverne 21 ;og 22 på fig. 1, 2 og 3« ' På fig. 6 er formen på en bølge vist, ;og på fig. 7 er vist orienteringen mellom bølgen og flytebøyen, f.eks. et skip, hvortil det er festet et undervannslegeme av den type som er vist på fig. il, 2 og 3 eller i forbindelse med bøyen på fig. 4.- i ;Av de tidligere seks angitte måter som skipet beveger seg ;på som følge av bølgene, dvs. duving, rulling, svaiing, stamping, giring og slingring, er slingringen den mest ubehagelige bevegelse ombord i et skip hvor det skal foretas undervannsboringer eller liknende operasjoner. Forskjellige av de bevegelser som er særegne for flytende plattformer, er det ikke praktisk mulig å eliminere. Duving hører i særlig grad med til en hvilken som helst flytekonstruksjon fordi konstruksjonen, f.eks. et skip, er helt avhengig av den omgivende vannflate og må følge denne. ;Ved analysering av slingrebevegelsen for et skip kan slingrefaktoren R defineres som forholdet mellom maksimal slingrevinkel og maksimal bølgehelning når skipet er i kontinuerlig bevegelse på en bølge med liten amplityde og bølgen beveges i retningen perpendiku-lært på skipets lengdeakse. På grunn av at slingrebevegelsen for et skip eller en annaaplattform ikke nødvendigvis er i fase med bølgebevegelsen, kan det innføres en fasevinkel ;Skipets slingrekarakteristikk kan derfor bestemmes av de ;to faktorer. R og som begge er funksjoner av bølgeperioden. Som angitt foran, er den optimale slingrekarakteristikk avhengig av den konstruksjon som skal stabiliseres, og den type operasjoner som skal utføres på den. ;Bevegelseskarakteristikken for en flytende konstruksjon omfattende et skip uten stabiliseringsanordninger er slik at en gitt flytekonstruksjon har en karakteristisk slingringsresonnans som er avhengig av den metasentriske høyde og det effektive treg-hetsmoment om lengdeaksen. Resonnansperioden kan ligge innenfor området 5 til 10 sek. Når et skip har en bølgeperiode som er mye lengre enn resonnansperioden, er R tilnærmet lik én,og :o er tilnærmet null. Dekket er med andre ord alltid svært nær parallell med tangentplanet til bølgen på det sted hvor skipet befinner seg. ;Men når bølgeperioden blir kortere (kortere enn resonnansperioden), avtar R gradvis og blir ]itt etter litt mindre enn én. Da vil imidlertid nærme seg l80°, og dette betyr at skipet får en helning i forhold til bølgen. Av dette kan det generelt sluttes at den stilling som skipet vanligvis vil innta, aldri kommer nær opp til den optimalt beste under noen av de slingrekriterier som foran er angitt. ;I-forbindelse med fig. 6 og 7 er flytelegemet angitt å være et skip, men man vil forstå at angivelsen også gjelder for et bore- ;) ;skip, slik som vist på !fig. 1, 2 og 3 eller en hvilken som helst ;i ;annen plattform som pa fig. 4 er vist som en bøye. Det som foran er angitt som bølgebevegelse og indusert slingring, vil kunne anvendes for bevegelser o'g krefter som virker om lengdeaksen for skipet ifølge fig. 1, 2! og 3, men vil også kunne anvendes for den bevegelse og de krefter, som virker om en hvilken som helst horisontal akse gjennom bøyen på fig. 4. Det er vel kjent at bølge-virkningen får skipet til å duve og svaie på grunn av at det er nødt til å følge vannoverflaten. Det vil si at bølgeinnvirkningen bevirker at skipets vertikale stilling forandres når vannflaten stiger og synker i forhold til en fast stilling over sjøbunnen. Denne faste stilling skal i det følgende betegnes som en stilling vertikalt oppover fra et fast punkt på bunnen under vannmassene. ;I tillegg til duvingen dvertikalbevegelsen) vil skipet på grunn ;av bølgeinnvirkningen tvinges til å beveges horisontalt (dvs. svaie) i forhold til den faste stilling. Den vel kjente svaie-bevegelsen skyldes vannpartildenes bevegelser i bølgen. Det skal nå vises til fig. 6 og 7 hvor den faste stilling er antydet med den vertikale linje 35 som mån vil forstå er fast, horisontalt i forhold til havbunnen. Denj faste stilling -35 er overflyttet for å angi forskjellige stillinger i forhold til bølgen. Man vil imidlertid forstå at den faste stilling 35 alltid er den samme sett i horisontalplanet, og at det er bølgen som beveges. Denne metode for å vise en bølgebevegelse er vel kjent og er anvendt for å gi en bedre illustrasjon. På fig. 6 og 7 er det vist at bølgen beveger seg fra venstre mot høyré, og linjen 35 eller den faste stillings-linje er i samme stilling selv om den er vist overflyttet til fire ;i ;stillinger i forhold til jbølgen. Når en bølge beveger seg fra venstre mot høyre,vil vannpartiklene i bølgen bevege seg i urviserretningen, og denne partikkelbevegelse er vist på fig. 6 både ved toppen og bunnen av bølgen og også ved midtpunktet på synkende og stigende bølger. Vannbevegelsen er betegnet med 36 ved toppen, midtpunktet på den synkende bølge er betegnet med 37, bunnen med 38 og midtpunktet på den stigende bølge er betegnet med 39- Ved toppen 36 og bunnen 38 av bølgen^ vil flytelegemet ha nådd den øvre og nedre grense for vertikalbevegelsen (duving), men det vil ikke være noen bevegelse bort fra den horisontale posisjon (svaiing). Ved punktet 37, dvs. ved midtpunktet av den nedadhellende bølgeside, vil flytelegemet være midtveis i den vertikale bevegelse og vil bli tvunget til venstre i en avstand x fra den faste referanselinje (fig. 7a) ;1 ;I ;I ;av den i urviserretningen gående vannbevegelse, og på samme måte til høyre for den faste stilling i en avstand x ved midtpunktet for den stigende bølge. Som angitt foran, motstår under vannstabi-liseringslegemet 20 i høy grad bevegelsen i tverr- eller horisontalretningen på grunn av dets effektive "horisontalmasse" som ikke byr noen vesentlig motstand i vertikalretningen. Slingrefaktoren R kan beregnes på følgende måte. Bølgeformen som er vist på fig. 6 og 7, kan gis følgende matematiske formel: hvor T er bølgeperioden, L er bølgelengden og A er bølgeamplityden. Helningen er: ;Svaiingen X kan gis med ganske god tilnærmelse ved formelen: ;Helningen for dekket 21 blir da: ;hvor D er den dybde som stabiliseringslegemet er under flyte-konstruksjonens vannlinje. ;Hvis det antas at D er så stor at stabiliseringslegemet kan sies å være i vann som ikke beveger seg vesentlig, er slingrings-faktoren R den negative størrelse med disse helninger: ;Det negative fortegn må anvendes når flytelegemet heller inn ;mot bølgen. Det er derfor klart at R kan komme så nær opp til null som det ønskes, ganske enkelt ved å gjøre D stor nok. Fasevinkelen <o er selvsagt null. At x er negativ, betyr imidlertid at skipet heller inn mot bølgen i en vilkårlig valgt liten vinkel. -Virkningen av undervannslegemet som stabiliserer skipet, - kan-. ses, enda bedre av-,f,ig.. 7a,. Tb,,. 7c og:7dr, hvor skipet er vist i fire forskjellige - posisjoner. På..fig. 7a er skipet på bølgens ned- ;adgående helning. Slingrekraften mot skipet virker i urviserretningen omkring skipets tyngdesendter. Den normale stilling for ;skipet uten stabilisering ville være slik at dekket 12 skrånet nedover til høyre på figuren, dvs. i retningen for bølgens helning. ;i Posisjonen for undervannslegemet 20 er fast i horisontalretningen, ;men er bevegelig i vertikalretningen. Om nivået for undervannslegemet var fritt bevegbart både horisontalt og vertikalt, ville det svinge til venstre på flg. 7aFå grunn av slingrekraften eller kraftmomentet på skipet. Fordi undervannslegemet er ubevegelig i horisontalretningen, oppståri og utøves det gjennom forbindelseselemen- ;tet 33 på fig. 4 eller streverne 21 og 22 et kraftmoment i motsatt retning av slingremomentet som bølgeinnvirkningen utøver på skipet. Derfor vil streveren til! venstre på fig. 7 som er betegnet som babordstreveren 22, være; strekkpåkjent, og styrbordstreveren vil være trykkpåkjent, hvorved det overføres et kraftmoment i retning mot urviseren til skipet<1> om dets tyngdesenter for derved å hindre ;i slingring i urviserretningen. Ved bunnen av bølgen på fig. 7b er undervannsstabiliseringslegemet under dets midlere dybde, men skipsdekket er horisontalt, og gjennom streverne overføres det ikke noe kraftmoment. På fig. 7c<1>gir slingrekraften fra bølgeinnvirkningen et kraftmoment mot urviserretningen om skipets tyngdesenter når skipet prøver å innta en|helning hvor dekket er parallelt med bølge-helningen. Undervannslegemet 20 stiger på nytt til den midlere dybde, men holdes i samme horisontale posisjon. Det motstår derfor de krefter som prøver å bevege det til høyre på figuren,og derved ;i ;utøves på skipet et ktaftmoment i urviserretningen som virker mot slingrekraften. I denne\stilling vil derfor styrbordstrever 21 være strekkpåkjent,og babord strever 22 er trykkpåkjent. Ved toppen av bølgen på fig. 7d er undervannslegemet ved det høyeste punkt over den midlere dybde, men det inntar også den samme horisontale posisjon, og det virker ingen kraftmomenter på skipet. ;En alternativ og på det nåværende tidspunkt foretrukket utførelsesform for foreliggende oppfinnelse er vist på fig. 8, 9 og ;i ;10, hvor undervannsstabiliseringslegemet 40 er festet til skipsskroget ved hjelp av anordninger som har en forutbestemt grad av elastisk ettergivenhet. den -viste utførelsesform benyttes fire kabler. 42, 43, 44 og 45 som opphengning for hver av to like undervannsst<å>biliserin<g>sl'egemer 40 under skipet'10. De to undervannslegemene 40 på fig. 8, 9 og 10 er identiske og er', festet på' samme måte til skipet. Derfor-vil bare ett ståbiliseringslegeme samt festemåteh for dette;-til skipet bli béskrevet détaljért. Undervannslegemene ifølge denne utfør&sesform omfatter to eller flere i ;l ;avstand fra hverandre anordnede, parallelle plater- 4'5a "og 46 som ;•vanligvis har en kvadratisk eller rektangulær utforming. ' Platene 45a og 46 strekker seg' parallelt til skipets langsgående senterlinje og er anordnet symmetrisk om skipets senterlinje i den viste utførelse. Passende konstruksjonselementer 47, som kan omfatte en mellomliggende plate 48, forbinder platene 45a og 46 for å gi en konstruktiv stivhet av de mot hverandre liggende, parallelle plater. Hvert av de to stabiliseringslegemer 40 er festet til skipet ved hjelp av fire kabler som er festet til de fire øvre hjørner av stabiliseringslegemet og strekker seg oppover for å forbinde styrbord plate 45a til styrbord side av skipet og babord plate 46 til babord side av skipet. Kablene er festet til skipsskroget på en slik måte at det dannes en momentarm om skipets langsgående senterlinje. Kablene er festet til skipet ved hjelp av anordninger som vil gi en elastisk gjenopprettingskraft, men som tillater lengdene av kablene å variere innenfor forutbestemte gren-ser. I utførelsesformen som er vist på fig. 8, 9 og 10, er derfor styrbord kabler 42 og 43 strukket fra stabiliseringslegemet 40 ;over løpeskiver 49 som er festet til styrbord side av skipet i avstand fra hverandre foran og bakenfor den vertikale akse for stabiliseringslegemet. Løpeskivene 49 er anordnet for å beskytte skroget og for å tillate bevegelse av kablene i forhold til skroget. Andre velkjente anordninger kan også anvendes. I utførelsesformen på fig. 8, 9 og 10 er det vist en fjærbelastet vinsj som holder vedlike den elastiske kraft i hver kabel. Styrbord vinsjer er betegnet med 50, og babord vinsjsr med 51- Slike vinsjer kan være av velkjent type på dette tekniske området, og det kan benyttes andre og liknende anordninger som gir eller opprettholder en bestemt elastisk kraft i kablene, f.eks. hydrauliske motorer, fjærer og luftdrevne vinsjer. En slik elastisk vedlikeholdskraft kan også omfatte elastisiteten i kablene selv, slik som i nylonkabler eller kabler som i seg selv har en fjærende kraft. Ved bruk av elastiske vedlikeholdskref ter i; f orm a-v f jærbelastede vinsjer vil den elastiske vedlikeholdskraft eller fjærkonstanten kunne varieres for forskjellige drif tsbetingelser , ■ slik det skal beskrives nærmere i det føl-gende. ;De parallelle plater i stabiliseringslegemet. 40 innfanger et vannvolum-som danner-en treghetsmasse som må beveges, hvis platene beveges i horisontalplanet på tvers av -skipets senterlinje, slik som tidligere beskrevet. Stabiliseringslegemet 4Q i utførelses-f ormen, på fig.. 8 v 9 Qg.IO/.som har erv tneghetsmass.e på, tvers av skipets sent er linje»-) har bare til hensikt å stabilisere slingre-komponent.en sont-bølgéinnvirkningen ved overflaten utøver mo^ skipet.-De elastiske v,edlikeholdskrefter og kablene er orientert ;slik at de bare utøver et kraftmoment om skipets- langs gående senter-linje. Det skal bemerkes at i de fleste tilfelle hvor boreskip er i drift- vil det forefinnes en relativt konstant strøm i én retning. Ved å muliggjøre fri bevegelse av. vannet gjennom masse-fangeren eller stabiliseringslegemet 40 både i vertikal og i lengde-retningen, vil strømkreftene som utøves på stabiliseringslegemet, kunne minskes ved en riktig orientering av. skipet. Hvis stabiliseringslegemet beveges vertikalt eller på langs av platene,, vil det ikke utøve noen vesentlig motstand mot bevegelsen, og det over- ;i ;føres derfor ingen kraft til skipet fra stabiliseringslegemene. I utførelsesformen på fig. 8, 9 og 10 må undervannslegemet ha" tilstrekkelig tyngde til alltid å holde kablene strukket. Sammenliknet med ;i ;utførelsesformen med stive strevere er utførelsesformen med kabler og anordninger som opprettholder en elastisk vedlikeholdskraft, en bedre anordning til å ''holde dekkflaten i stilling uten overkorrek-sjoner som bevirker atj skipet heller inn mot bølgen. ;På grunn av kabelopphengningene på fig. 8, 9 og 10 kan man variere dybden for stabiliseringslegemene under skipet. Stabiliseringslegemene kan også hives opp til en ikke virksom stilling når skipet opererer på grunt farvann eller under tauing. Det for-reste stabiliseringsl^geme er med prikkede linjer vist i en slik opptrukket stilling. Fra en slik stilling kan stabiliseringslegemene ved hjelp av kraneri som er anbrakt på skipets arbeidsdekk, hei-ses opp på dekket under langvarig tauing eller i ikke operative perioder. ;Ettergivenhetenj for den utførelse som er vist på fig. 8, 9 ;og 10, tilføyer i virkeligheten enda en frihetsgrad til systemet. Det er denne fundamentale forskjell som muliggjør en fullstendig eliminasjon av slingrebevegelsen.. Den samme fundamentale forskjell muliggjør også at den dybde hvor vannfangeren kan være anbrakt, ;kan minskes betraktelig. Når et skip trekkes med på en bølge (fig. 7a),. vil dekket uten en stabilis.eringsanordning ha en tendens til å avvike fra den horisontale stilling, idet det vipper med i forhold til -bølgens helning.. Avvikelsen fra det horisontale vil ifølge oppfinnelsen ikke inntreffe på grunn av stabiliseringslegements motstand mot. bevegelse■i den horisontale tverretning. Denne motstand ;i ;i ;utøver et kraftmoment. gjennom de stive farbindelseselementer, slik som i. utførelsesformene. på fig. 1, 2, 3 og-4 til skipet om dets langsgående senterlinje og motsatt den retning som dekket vil prøve, å avvike fra horisontalen. Mr konstruksjonselementene mellom stabiliseringslegemet og skipet er stive, vil kraftmomentet som virker på skipet, av og til overkompensere for vippebevegelsen som skyldes bølgen. Dette resulterer i at skipet heller inn mot bølgen og dek-kets stilling avviker fra horisontalen i en retning motsatt bølgens helning. Når det imidlertid påføres en elastisk gjenopprettingskraft i form av kabler eller andre elementer, slik som på utførel-sesformen ifølge fig. 8, 9 og 10, vil kablenes lengde variere i et forutbestemt forhold, slik at det oppnås en ønsket grad av slingrebevegelse. Derved hindres en overkompensasjon på grunn av stabiliseringslegemet, idet fjæranordninger muliggjør en regulering eller variasjon i lengden av kablene ved et tidspunkt hvor skipsdekket ellers ville beveges ut av horisontalplanet og helle inn mot bølgen. ;For klarere å kunne beskrive virkemåten for foreliggende oppfinnelse med elastiske forbindelser mellom undervannsstabiliseringslegemet og et skip eller et annet flytelegeme, er det på fig. 5 vist en bøye eller en liknende konstruksjon 10. Undervannslegemet er igjen vist som en åpenendet sylinder 20, men er forbundet med flytelegemet ved hjelp av fire i samme avstand fra hverandre anordnede forbindelseselementer 62, 63, 64 og 65 som omfatter elastiske anordninger, f.eks. skjematisk viste fjærer 66 som virker på samme måte som de fjærbelastede vinsjer 50 og 51 i utførelsesformen på fig. 8, 9 og 10. Av den foranstående beskrivelse kan man se at forbindelseselementene 62, 63, 64 og 65, som kan sammenliknes med de i den foran angitte utførelsesform, kan variere i lengde, og kraftmomentet om en gitt senterlinje gjennom flytelegemet ved de punkter hvor forbindelseselementene er anbrakt under strekk eller .-trykk, kan varieres eller forutbestemmes ved hjelp av fjærene. I den på fig. 5 viste konstruksjon er undervannsstabiliseringslegemet og forbindelseselementene symmetrisk om den vertikale senterlinje gjennom konstruksjonen, slik at en slingre- pg. stampekraft eller en hvilken som helst kombinasjon av disse vil bli motvirket av stabiliseringsanordningen. Når bølgene, kommer fra bare en bestemt retning, dvs. parallelt med planet på fig.. 5, vil. virkemåten, for utførelsesformen på fig. 5. være lik den for utførelsesformen på fig. 8, 9 og 10 hvor slingring av skipet motvirkes av de i avstand fra hverandre anordnede parallelle plater som danner undervanns- ;stabiliseringslegemet. i ;Analyser som errutført av<:>dé stive forbindelseselementer som på'fig. 1 til'4, kan videreføres for de elastiske forbindelseselementer som er Vist'p'å fig. 5,"8, 9 og 10, på følgende måte med henvisning til fig. "15.| Anta at kraften F og forskyvningen d står i et lineært forhold ifølge ligningen: ;Hvis det ønskes at slingebevegelsen skal elimineres helt (R=0), er kraften gitt:1 og på skipet virker det\1 da et dreiemoment M S, u av følgende størrelse: ;Det antas igjen at svaiingen er gitt av ligning (3) som er ,en til■ strekkelig god tilnæri melse. Momentet NLS T. i må nå oppheve det motsatte moment som skyli des bølgens helning. Dette moment M Wkan med god tilnærmelse bestemmes av ligningen: ;i ;hvor W er vekten av skipet og den metasentriske høyde. Ved å sette M st , = M w, blir: 1 ;;For en gitt bølgelengde Iler det således en fjærkonstant K for hvilken det ikke blir noén slingrebevegelse. Det er et viktig faktum at dette er riktig for alle bølgeperioder - også omfattende en bølgeperiode som ér lik resonnansperioden for et skip som ikke har en stabiliseringsanordning ifølge oppfinnelsen. ;Det tilfelle at R = 0, er et spesialtilfelle. Det generelle tilfelle at R / 0 kan analyseres på følgende måte. Ligningen for slingrebevegelsen av skipet er aV typen: ;hvor I er det effektive slingretreghetsmoment for skipet ;er slingrevinkelen ;~ u er bølgens 'vinkelhastighet 3• siivtVt 'er viskeler: som" i øyeblikket dar.rie3 mellom'-tangentplanet og horisontalpl-a:.et ;C sinctft er slir.grevi-kelen i øyebelikket hvis forfor- ;bi ledelseselementene er stive ;k^ er der effektive fjærkonstant for forbindelser; mellom skipet og bølge.. ■ ;k2 er den effektive fjærkonstant for forbindelsen mellom skipet og stabilisatoren. ;.. Ligning" (lj) kan da skrikes om til: Når kg og K i ligning (6) er oeslektet.(på en måte som skal vises senere), kan virkningen av å endre K på vanlig måte,'vises ved å finne løsningen på ligning (14) for valgfrie ^ 2 verdier. Disse løsninger har følgende karakteristika: Al a) For hver k^/k^-verdi vil det oppnås f«1.jer.de karakteristiske resonnanstrekk: Hesonnansfrekvensen For kg = 0 er denne frekvens som er sl inge f rekver.sen for et skip ute», staoilisator b) Når er svært liten, er løsninger, på ligning (14) ;c) For kg/l^ = B/C (5=0;d) For kg/k-j^ ^ B/C har amplityden negativt fortegn og ...blir -C for en uendelig størrelse. e) For alle verdier av k^A^ går fasevinkelen fra null for en liten CO til 90 ved resonnans og nærmer seg ;l80° når <jJ blir større. ;For hyer kg/k-^verdi kan det angis en løsning av ligning (14) som funksjon av uJ • ;Fire eksempler er vist på fig. lla-d. ;■Disse, løsninger kan drøftes på følgende måte-. Som vist på fig. Ila, hvor cu^ufe vil når-i k^/k-,-verdien øker fra null, både resor.nanS' - ;amplityden og fasevinkelen avta (den aiåte fordi .resonnansfrekven-sen fjerner seg ytterligere fra iX) ). Amplityderi går mot null for kg/k^ er lik null'og Mir derpå negativ (dvs. skipet heller inn mot bølgen). t ;Som vist på fig.! lic hvor det for UJ<uJ, og for skip med rimelig slingringsdempning, viser seg at når kg/k^-verdien øker ;fra null, avtar resonriansmplityden. Fase vinkelen davtar også fra en verdi større enn 90°. Disse forandringer i R og ot finner sted på en slik måte at skipet til å. begynne med heller inn mot bølgen, men med en avtakende slingrevinkel. Det begynner derpå å helle samme vei som bølgen. Senere vil det imidlertid på nytt begynne å helle inn mot bølgen. For det spesialtilfelle at ;i ;;(idet B/C holdes konstant, vil skipet ;alltid helle inn mot balgen unntatt for kg/k1=3/c Rår helningsvinke-. len er null. <1>;3om konklusjon kan. det sies at når CO er mindre enn cV som vist på fig. Ila, vil innføringen av en stabilisator- sørge for all den slingeregulering som ønskes. I det tilfelle hvor OC er større enn o> , vil reguleringsgraden forbli ganske vesentlig. Stabilisatoren muliggjør en fullstendig eliminasjon av slingrebevegelsen, men er. nært opptil den optimale kombinasjon for slingring og svaiing er vanskeligere å utføre først og fremst på grunn av vansker med å kontrollere fasevinkelen. ;Sammenhengen mellbm størrelsene k-^ og kg pg de før anvendte parametere skal gis i det følgende: ;£_ 1 ;Stabiliseringslegemet 20 motstår i høy grad en tversgående bevegelse, men byr liten motstand mot en vertikal bevegelse. Som illustrasjon kan de to plateundervannslegemer i utførelsesformen på fig. b, y pg 10 beskrives på følgende måte: ;Treghetsrnassen som yter, motstand mot en bevegelse i tverretnirge:., gis av formelen: ;m er stffbifiseringskonseruksjonen ;er vanntettheter. A er plafearealet . • ;w er avstanden- mellom platene ;Cv er en geometrisk fornrfaktor som vanlig kan v.:re lik 2. Treghetsmassen My som motstår den vertikale bevegelse, gis av formelen: ;For å beskrive bevegelsen,kan man si at en svært stor masse vil gi en total fjerning av slingringen. Av ligningen (8) og (12) får r.ian: ;Den tilsvarende kraft gis av formelen: ;For at det skal kunne sies å være en stor masse, må massens bevegelse være betraktelig mindre enn A,og bevegelsesligningen kan da med god tilnærmelse skrives: ;I Bevegelsen av platene vil bli ytterligere redusert' av drag-suget og av bølgebevegeleWs gjennomtrengningsevne på'det dyp hvor platene er anbrakt. <i>Denne bølgelengde har en-tendens til å motvirke plåtebevegelseh. ! Amplityden A^ på dybden D er ;Hvis konstanten K velges slik at man får. en ønsket R-verdi for en gitt bølgeperiode, vil R avta ettersom bølgsperioden økes (idet K holdes konstant). iFør eller senere vil R bli negativ, og skipet vil begynne å helle;inn mot bølgen. Denne helning inn mot bølgen forøkes når man nærmer seg resonnansbetingelsene, hvor ;i ;massen M^_r virker som en pendel med en gjenopprettingskraft be-stående i at gravitasjonskraften på platesystemet forøkes ved hjelp av fjærkraften i forbindelseskonstruksjonen som er i serie ;i ;med den ekvivalente fjiørkraft som skyldes skipets stivhet. For enda lengre bølgeperioder passeres denne resonnans, og skipet heller på nytt inn mot bølgen.';Som angitt på forskjellige måter foran, kan det ses at den fullstendige eliminasjon av slingringen av et flytelegeme ikke nødvendigvis vil være den optimale karakteristikk. På et boreskip vil f.eks. forminskningen eller eliminasjonen av krefter som virker på mennesker og utstyr parallelt med arbeidsdekket og som skyldas alingringen av skipet, være de borenetingelser som ønskes. Hvis f.eks. en tung gjenstand av boreutstyret henger ned fra kronblokkeri til aroeidsdekket, ville det som optimalt kunne oppnås, være at gjenstandens stilling i forhold til arbeidsdekket,og en mann på dette kunne forbli stasjoner. Som angitt, vil dette ifølge oppfinnelsen kunne oppnås hvis den kombinerte' svaiing og slingring av okipet var slik at resulatenten av tyngde- og treg-hetskreftene på mannskapet og de gjenstander de behandler, var ;i ;perpendikulære på dekket som de arbeider på. Et slikt optimum for slingringen vil kunne finnes på følgende måte og kan oppnås ved hjelp av oppfinnelsen. Ajita ten bølgeform.: ' ;i ;hvor X og Y er horisontale og vertikale koordinater for overflate-partikler på vannet. Man får da svaieakselerasjonen: ;Bølgens helning blir: ;Den horisontale forskyvning Dx for et punkt i høyden h i forhold til et referansepunkt ved den midlere vannlinje på skipet blir da for en slingrefaktor R og hvor fasevinkelen <*- antas å være null.

Akselerasjonen Dx under denne forskyvning er:

Helningen S for den totale treghets- og tyngdekraft er når cosinus-faktoren er 1:

dY Denne helning må være den samme som helningen R for dekket i forhold til horisontalen.

Derfor blir:

Men:

Ved subtraksjon blir:

eller Eks. 1: Por h = 0 (midlere vann-nivå) R = 1

Idet R endres med h, vil dé optimale betingelser strengt tatt bare gjelde for gjenstander med <dimensjoner som er mye mindre enn bølge-lengden. Men dette må ikke nødvendigvis være tilfelle. Seksjoner av borerøret kan f.eks. henge ned fra boretårnet i en kabeloppheng-ning. I dette tilfelle kan den optimale R beregnes fra middelver-dien mellom øvre og nedre ende av røret.

I utførelsesformen ifølge foreliggende oppfinnelse som er

vist på fig. 1, 2, 3, 8, 9 ;og 10, virker de to undervannslegemer som massefangere, idet et Slikt arrangement er det mest praktiske for bruk på boreskip eller landre flytelegemer. I alle de foran angitte utførelser er alle massefangere vist vertikalt under skipet elier flytelegemet. I Jenkelte tilfelle, hvor vanndybden eller andre uvanlige forhold må tas i betraktning, kan massefingerne være anordnet på skrå fra det vertikale, slik som vist på fig. 14.

På fig. 14 er stabiliseringslegemet igjen vist som i avstand fra hverandre anordnede parallelle plater som er- parallelle med skipets

i langsgående akse, men som er forskjøvet fra vertikalplanet gjennom denne senterlinje. Virkemåten for denne anordning kan sammenliknes med den som foran er beskrevet som den stive forbindelse mellom

i

stabiliseringslegemet og skipet. I forbindelse med denne utførel-sesform kan man se at stabiliseringslegemet fremskaffer en treghetsmasse som virker mot bevegelse på tvers av planet gjennom skipets tyngdesenter og gjennom stabiliseringslegemet.

Det skal nå vises til'fig. 12 og 13 hvor det er vist forskjellige alternative arrangementer av undervannslegemer som vil funksjonere i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Således er det på fig. 13 vist et legeme som har et firkantet tverrsnitt med åpne nedre og øvre ender. På fig. 12 er det vist korsformede elementer. I utførelsésfbrmene på flg. 12 og 13 vil undervannslegemer igjen virke som store'massefangere i. horisontalretningen, men vil tillate fri bevegelse av undervannslegemene i vertikalretningen.. ' ." ' •

1

i

1

Claims (3)

1. Stabiliseringsanordning ved overflatefartøy til bruk ved undersjøisk boring etter olje og andre mineraler, hvilken stabiliseringsanordning stabiliserer mot stampe- og slingrebevegelser ved hjelp av en eller flere stabiliserende legemer som er båret av og festet til fartøyet i en vesentlig avstand direkte under dette og under dybdeområdet for vesentlige påvirkninger av bølgene ved sjøoverflaten, karakterisert ved at stabiliseringslegemet (20) på i og for seg kjent måte er anordnet for å omslutte en vannmasse når legemet beveger seg i en retning på tvers av en linje mellom stabiliseringslegemet og fartøyet, idet stabiliseringslegemet som sådant har meget lite areal når det projiseres på et plan vinkelrett på ovennevnte linje, slik at vannet fritt kan strømme gjennom legemet i retningen parallelt med linjen, og ved at stabiliseringslegemet er forbundet med fartøyet ved hjelp av bære- og fastgjøringsanordninger som har en bestemt grad av elastisk ettergivenhet slik at kraftmomentene overføres til far-tøyet uten å beskadige skroget under bølgepåvirkningen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bære- og fastgjøringsanordningene utgjøres av kabler som er festet til en vinsjtrommel og at den elastiske ettergivenheten er tilveiebrakt ved hjelp av en fjær som muliggjør begrenset rotasjon av vinsjtrommelen (50,51) i overensstemmelse med en plut-selig forøkning i strekkspenningen i kablene (42,43,44).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elastiske ettergivenheten er fremskaffet ved hjelp av kabler (62-65) som har en iboende fjærkraft, idet fjærkonstanten WM K for kablene er valgt i henhold til formelen K = 2 IT hvor W er vekten av fartøyet, M er metasenterhøyden, dvs. avstanden mellom skipets tyngdepunkt og dets metacenter, D er dybden av stabiliseringslegemet under vannlinjen til fartøyet og L er bølgelengden.