NO169240B - Ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig, bygd toeyvaskemiddelblanding - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ikke-vandige, flytende, ekstra kraftige, bygde tøyvaskemiddelblandinger som er stabile mot faseseparasjon og geldannelse, og som er lett hellbare.

Disse blandingene er følgelig ment for anvendelse ved ren-gjøring av tilsmussede stoffer.

Flytende, ikke-vandige ekstra kraftige tøyvaskemiddel-blandinger er velkjente innen teknikken. F.eks. kan blandinger av denne type omfatter et flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel som er dispergerte partikler av en bygger, slik som vist f.eks. i US patentskrifter nr. 4 316 812, 3 630 929 og 4 264 466 og britiske patentskrifter nr. 1 205 711, 1 270 040 og 1 600 981.

Følgende beslektede norske patentskrifter vises det.

også til: 166 334, 163 627, 165 406 og 166 333.

Disse patentene er rettet mot flytende, ikke-vandige, ikke-ioniske tøyvaskemiddelblandinger.

Flytende vaskemidler ansees ofte for å være mer bekvemme å anvende enn tørre pulver- eller partikkelformede produkter og har derfor vunnet en vesentlig gunst hos forbrukere. De er lett utmålbare, oppløses hurtig i vaskevannet, kan lett-vint tilføres i konsentrerte oppløsninger eller dispersjoner til tilsmussede områder på klesplagg som skal vaskes, og er ikke-støvende og de opptar vanligvis mindre lagringsrom. I tillegg kan det i de flytende vaskemidler være innlemmet materialer som ikke ville kunne tåle tørkeoperasjoner uten ødeleggelse, materialer som ofte er ønskelige å anvende ved fremstillingen av partikkelformede vaskemiddelprodukter. Selv om de har mange fordeler i forhold til faste produkter i stykke- eller partikkelform, har flytende vaskemidler også ofte vist seg å ha iboende ulemper som må overvinnes for å gi akseptable kommersielle vaskemiddelprodukter. Således skiller noen slike produkter seg ved lagring og andre skiller seg ved avkjøling og redispergeres ikke lett. I noen tilfeller endrer produktviskositeten seg og produktet blir enten for tykt til å helles eller så tynt at det ser vannaktig ut. Noen klare

produkter blir uklare og danner gel ved henstand.

Foreliggende oppfinnere har vært involvert i å under-søke oppførselen til ikke-ioniske flytende overflateaktive systemer med partikkelformet materiale oppslemmet. Ikke-vandige bygde tøyvaskemiddelblandinger og problemet med bunnfelling av den oppslemmede bygger og andre additiver for tøy-vask, samt problemet med geldanning som er forbundet med ikke-ioniske overflateaktive midler, har vært av særlig interesse. Disse faktorene har en innvirkning på f.eks. stabiliteten, hellbarheten og dispergerbarheten til produktet.

Det er kjent at ett av hovedproblemene med bygde flytende tøyvaskemidler er den fysiske stabilitet. Dette problemet skriver seg fra det faktum at densiteten til de faste partiklene dispergert i det ikke-ioniske flytende overflateaktive middel er høyere enn densiteten til det flytende overflateaktive middel.

De dispergerte partiklene har derfor en tilbøyelighet til å bunnfelles. Det foreligger to grunnleggende løsninger på bunnfellingsproblemet: økning av viskositeten til den ikke-ioniske væske og reduksjon av partikkelstørrelsen til det dispergerte faste stoff.

Det er kjent at suspensjoner kan stabiliseres mot ut-felling ved tilsetning av uorganiske eller organiske fortykningsmidler eller dispergeringsmidler, slik som f.eks. uorganiske materialer med svært stort overflateareal, f.eks. fint oppdelt silika, leirer, etc, organiske fortykningsmidler, slik som celluloseetherne, acryl- og acrylamidpolymerer, polyelektro-lytter, etc. Slike økninger i suspensjonsviskositet er imidlertid naturlig begrenset av kravet om at den flytende suspensjon skal være lett hellbar og renne lett, selv ved lave temperaturer. Videre bidrar ikke disse additivene til blandingens rengjørende virkning.

Oppmaling for å redusere partikkelstørrelsen gir føl-gende fordeler: 1. De dispergerte partiklers spesifikke overflateareal økes og partikkelfukting ved hjelp av det ikke-vandige bærer-middel (flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel) forbedres derfor proporsjonalt. 2. Den gjennomsnittlige avstand mellom dispergerte partikler reduseres med en proporsjonal økning i gjensidig par-tikkel-til-partikkel-påvirkning. Hver av disse effektene bidrar til å øke rest-gelstyrken, og flytespenningen til suspensjonen, mens oppmaling samtidig betydelig reduserer plastisk viskositet.

Flytespenningen er definert som den minimale spenning som er nødvendig for å indusere en plastisk deformasjon (flyt)

i suspensjonen. Dersom man således visualiserer suspensjonen som et løst nettverk av dispergerte partikler, vil suspensjonen oppføre seg som en elastisk gel og det vil ikke opp-

stå noen plastisk strømning dersom den påførte spenning er lavere enn flytespenningen. Når flytespenningen først er overvunnet, bryter nettverket sammen på noen punkter og prøven begynner å strømme, men med en svært høy tilsynelatende viskositet. Dersom skjærspenningen er mye høyere enn flytespenningen, skjær-deflokkuleres pigmentene delvis og den tilsynelatende viskositet avtar. Dersom endelig skjærspenningen er mye høyere enn flytespenningstallet, skjær-deflokkuleres de dispergerte partiklene fullstendig og den tilsynelatende viskositet er svært lav, som om det ikke var noen gjensidig påvirk-ning mellom partikler tilstede.

Dess høyere flytespenning i suspensjonen, dess høyere er den tilsynelatende viskositet ved lav skjærhastighet og dess bedre er derfor den fysiské stabilitet mot bunnfelling av produktet.

I tillegg til problemet med bunnfelling og faseseparasjon, lider de ikke-vandige flytende tøyvaskemiddelblandinger basert på flytende ikke-ioniske overflateaktive midler av den ulempe at de ikke-ioniske overflateaktive midler er tilbøye-lige til å danne gel når de tilsettes til.kaldt vann. Dette er et særlig viktig problem ved den vanlige bruk av europeiske automatiske husholdningsvaskémaskiner hvor brukeren plasserer tøyvaskemiddelblandingen i dispenseringsenhet (f.eks. en dispenseringsskuff) i maskinen. Under driften av maskinen påføres vaskemidlet i dispenseren en strøm av kaldt vann for å overføre det til hoveddelen av vaskeoppløsning. Særlig under vintermånedene når vaskemiddelblandingen og vannet som til-føres dispenseren, er særlig kaldt, økes vaskemiddelviskosi-teten betydelig og det dannes en gel. Som et resultat av dette fylles noe av blandingen ikke fullstendig ut av dispenseren under driften av maskinen, og en avsetning av blandingen bygger seg opp ved gjentatte vaskesykluser, for til slutt å gjøre det påkrevet at brukeren skyller dispenseren med varmt vann.

Geldanningsfenomenet kan også være et problem når det er ønskelig å utføre vaskingen under anvendelse av kaldt vann, noe som kan være anbefalt for visse syntetiske og finere stoffer eller stoffer som kan krympe i lunkent eller varmt vann.

Tilbøyeligheten hos konsentrerte vaskemiddelblandinger til å danne gel under lagring forsterkes ved lagring av blandingene i uoppvarmede lagringsområder, eller ved trans-port av blandingene i løpet av vintermånedene i uoppvarmede transportmidler.

Delvise løsninger på geldanningsproblemet har vært foreslått, f.eks. ved fortynning av det flytende ikke-ioniske overflateaktive middel med visse viskositetsregulerende opp-løsningsmidler og gelinhiberende midler, slik som lavere alkanoler, f.eks. ethylalkohol (se US patentskrift nr. 3 953 380), alkalimetallformiater og -adipater (se US patentskrift nr. 4 368 347), hexylenglycol, polyethylenglycol, etc. og strukturmodifisering og -optimalisering av det ikke-ioniske overflateaktive middel. Som et eksempel på modi-fikasjon av ikke-ionisk overflateaktivt middel er det blitt oppnådd et særlig vellykket resultat med surgjøring av hydro-xylrestendegruppen i det ikke-ioniske molekyl. Fordelene ved å innføre en carboxylsyre i enden av det ikke-ioniske overflateaktive middel omfatter gelinhibering etter fortynning, økning av flytepunktet til det ikke-ioniske overflateaktive middel og dannelse av et anionisk overflateaktivt middel når det nøytraliseres i vaskevæsken. Strukturoptimalisering av det ikke-ioniske overflateaktive middel har vært konsentrert om kjedelengden til den hydrofobe/lipofile rest og antallet av og utseendet til alkylenoxydrester (f.eks. ethylenoxyd)

i den hydrofile rest. F.eks. er det funnet at en fett-

alkohol ethoxylert med 8 mol ethylenoxyd bare gir en begrenset tilbøyelighet til geldannelse.

Ikke desto mindre er det ønskelig med forbedringer både når det gjelder stabiliteten til og gelinhiberingen av ikke-vandige, flytende blandinger for behandling av stoffer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det frem-stilt en høykonsentrert, stabil, ikke-vandig, flytende tøy-vaskemiddelblanding ved tilsetning til blandingen av små, effektive mengder av et overflateaktivt, kvaternært ammoniumsalt som anti-bunnfellende, stabiliserende additiv. Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder følgelig som en vesentlig bestanddel, et overflateaktivt, kvaternært ammoniumsalt som anti-bunnfellende, stabiliserende additiv.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig, bygd tøyvaskemiddel-blanding som er kjennetegnet ved at den omfatter: 10-70 vekt% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel, hvor det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel består av en poly-lavere-alkoksylert, høyere alkanol hvor alkanolen inneholder 9-18 karbonatomer og antallet mol av det lavere alkylenoksid er fra 3 til 12 pr. mol av alkanolen,

10-60 vekt% av minst ett partikkelformig vaskemiddelbyggersalt oppslemmet i det minst ene flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel,

0,1-5 vekt% av et kationisk, kvaternært ammoniumsalt som overflateaktivt antibunnfellingsmiddel, valgt fra gruppen bestående av (I) mono-høyere-alkyl-tri-lavere-alkyl kvaternært ammoniumsalt, (II) di-høyere-alkyl-di-lavere-alkyl kvaternært ammoniumsalt, (III) mono-høyere-alkyl-mono-lavere-alkyl-di-etoksylert, kvaternært ammoniumsalt og (IV) di-høyere-alkyl-dietoksylert, kvaternært ammoniumsalt,

5-30 vekt% av et viskositetskontroll- og gel-inhiberingsmiddel valgt fra gruppen bestående av alkylen-glykoler og alkylenglykolmonoalkyletere,

0-2,0 vekt% av et fosforsyrealkanolesterstabili-seringsmiddel,

0-5,0 vekt% av et aluminiumsalt av et fettsyre-stabiliseringsmiddel,

0-30 vekt% av et blekemiddel,

0-15 vekt% av en blekemiddelaktivator,

0-3,0 vekt% av et sekvestreringsmiddel for metallioner,

0-5,0 vekt% av et antiredeponeringsmiddel,

0-2,0 % av et optisk hvitemiddel,

0-3,0 % enzymer,

0-3,0 % parfyme og

0-0,10 % fargestoff.

De anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumadditiver er kationiske, overflateaktive midler.

De kationiske, kvaternære, overflateaktive ammoniumforbindelser som med hell kan brukes i foreliggende oppfinnelse, er de overflateaktive forbindelser som inneholder en langkjedet, hydrofob hydrocarbongruppe i molekylstrukturen og en hydrofil gruppe, dvs. vannoppløselig, saltdannende aniongruppe.

De kationiske, overflateaktive, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumforbindelser som anvendes i tøy-vaskemiddelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er velkjente og er kommersielt tilgjengelige. De kvaternære ammoniumforbindelser har vært brukt som tøymyknere og har vært brukt som overflateaktive midler.

De kvaternære ammoniumforbindelser som brukes i henhold til foreliggende oppfinnelse, er de mono- og di-høyere-alkyl-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter og de mono- og di-høyere-alkyl-di-ethoxylerte, kvaternære ammoniumsalter.

De kvaternære ammoniumsaltene antas å reagere med anioniske fosfatmiddelbyggersalter slik at det anioniske fosfat tildekkes med et lipofilt skall. Det lipofile belegg gjør de anioniske fosfatvaskemiddelbyggersaltene mer forenlige med det ikke-ioniske, overflateaktive middel og forbedrer kontakten mellom fosfatet og det ikke-ioniske, overf lateaktive middel. Forbedringen i kontakten mellom fosfatet og det ikke-ioniske, overflateaktive middel øker stabiliteten til fosfatsuspensjonen i det ikke-ioniske, overflateaktive middel.

De kationiske, overflateaktive, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumsalter som anvendes i tøyvaskemiddelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er medlemmer av gruppen bestående av: I Mono-høyere-alkyl-tri-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter.

II Di-høyere-alkyl-di-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter.

III Mono-høyere-alkyl-mono-lavere-alkyl diethoxylerte,

kvaternære ammoniumsalter og

IV Di-høyere-alkyl diethoxylerte, kvaternære ammoniumsalter.

De kationiske, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumforbindelser som anvendes i tøyvaske-middelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, beskrives i korthet på følgende måte: Forbindelsene med formel I er mono-høyere-alkyl- tri-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter representert ved formelen

hvor R er et langkjedet alifatisk radikal med fra 10 til 22 carbonatomer, R 2-ene er uavhengig av hverandre lavere alkyl eller hydroxyalkyl med 1 til 4 carbonatomer og X er et vannoppløselig, saltdannende anion.

Forbindelsene med formel II er di-høyere-alkyl- di-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter med formelen

hvor R^-ene uavhengig av hverandre er langkjedede, alifatiske radikaler med fra 10 til 22 carbonatomer, R 2-ene uavhengig av hverandre er lavere alkyl eller hydroxyalkyl med fra 1 til 4 carbonatomer og X er et vannoppløselig saltdannende anion. Forbindelsene med formel III er mono-høyere-alkyl—-mono-lavere-alkyl, diethoxy kvaternære ammoniumforbindelser representert ved formelen hvor R"'' er et langkjedet alifatisk radikal med fra 10 til 22 carbonatomer, R 2er lavere alkyl eller hydroxyalkyl med fra 1 til 4 carbonatomer, x og y er hver positive tall på minst 1 og summen av x + y er fra 2 til 15, og X er et vannoppløse-lig saltdannende anion. Forbindelsene med formel IV er di-høyere-alkyl diethoxy lerte, kvaternære ammoniumsalter som har formelen

hvor R^-ene uavhengig av hverandre er langkjedede alifatiske radikaler med fra 10 til 22 carbonatomer, x og y er hver positive tall på minst 1 og summen av x + y er fra 2 'til 15 og X er et vannoppløselig saltdannende anion.

For å forbedre viskositetsegenskapene til blandingen og lagringsegenskapene til blandingen, er det tilsatt visko-sitetsforbedrende midler og anti-gelmidler, slik som alkylen-glycoler, polyalkylenglycoler og alkylenglycolmonoalkyl-ethere, og ytterligere anti-bunnfellingsmidler, slik som fosforsyreester og/eller aluminiumstearat.

Sanitær- eller blekemidler og aktivatorer for disse kan tilsettes for å forbedre bleke- og rengjøringsegenskapene til blandingen.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er byggerbestand-delene i blandingen oppmalt til en partikkelstørrelse på mindre enn 100 um og fortrinnsvis mindre enn 10 um for ytterligere .å forbedre stabiliteten til suspensjonen av bygger-bestanddelene i det flytende ikke-ioniske, overflateaktive vaskemiddel.

I tillegg til andre bestanddeler kan det til blandingen være tilsatt f.eks. optiske hvitemidler, enzymer, anti-redeponeringsmidler, parfyme og fargestoffer.

De vaskemaskiner som for tiden produseres for hjemme-bruk, arbeider vanligvis ved vasketemperaturer på opp til 95°C. Ca. 20 liter vann brukes i løpet av vaske- og skylle-syklusene.

Ca. 200 - 250 g pulvervaskemiddel pr. vask brukes vanligvis.

Ved anvendelse av tøyvaskemiddelblandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse er det vanligvis påkrevet bare med 100 g (78 cm 3) av det flytende vaskemiddel for å vaske en full påfylling av skittentøy.

Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse i et aspekt en flytende, ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding sammensatt av en suspensjon av et vaskemiddelbyggersalt eller av et anionisk vaskemiddelbyggersalt, f.eks. et fosfatbygger-salt, i et flytende, ikke-ionisk overflateaktivt middel hvor blandingen omfatter en effektiv mengde av en overflateaktiv, kvaternær ammoniumforbindelse for å øke stabiliteten til suspensjonen mot bunnfelling.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en konsentrert flytende ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding som er stabil, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring og ved bruk. De flytende blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i vaskemaskinen.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en flytende, ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding som kan dis-penseres, eventuelt sammen med kaldt vann, uten at det skjer geldannelse. Særlig er det tilveiebrakt en ikke-vandig, flytende tøyvaskemiddelblanding hvor vaskemidlet er, i det minste hovedsakelig, sammensatt av et flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel for påfylling av en beholder og for dispensering av blandingen fra beholderen og inn i et vandig vaskebad, idet dispenseringen bevirkes ved å rette en strøm av uoppvarmet vann mot blandingen slik at blandingen føres med vannstrømmen inn i vaskebadet.

Tilsetningen av de overflateaktive, kvaternære ammoniumforbindelser til vaskemiddelblandingene reduserer problemet med bunnfelling av dispergerte partikler og faseseparasjon.

De konsentrerte ikke-vandige flytende ikke-ioniske overflateaktive tøyvaskemiddelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse har fordelene ved å være stabile, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring. De flytende blandinger er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i tøyvaskemaskinene.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en stabil, flytende, ekstra kraftig, ikke-vandig, ikke-ionisk vaskemiddelblanding som inneholder minst én kvaternær ammoniumforbindelse som anti-bunnfellende stabiliseringsmiddel og minst ett anionisk fosfatsalt som vaskemiddelbygger oppslemmet i et ikke-ionisk, overf lateaktivt middel.

Det er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe flytende blandinger for behandling av stoffer som er suspensjoner av uoppløselige, uorganiske partikler i en ikke-vandig væske, og som er lagringsstabile, lett hellbare og disperger-bare i kaldt, lunkent eller varmt vann.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å fremstille sterkt bygde, ekstra kraftige, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive tøyvaskemiddelblandinger som kan helles ved alle temperaturer og som kan dispergeres gjentatte ganger fra dis-penseringsenheten i automatiske tøyvaskemaskiner av europeisk type uten tilgroing eller igjentetting av dispenseren selv under vintermånedene.

Et særlig formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe ikke-geldannende, stabile suspensjoner av ekstra kraftige, bygde ikke-vandige flytende ikke-ioniske tøyvaskemiddelblan-dinger som omfatter en effektiv mengde av en kvaternær ammoniumforbindelse som overflateaktivt middel som er tilstrekkelig til å øke flytespenningen til blandingen for der-ved å øke dens stabilitet, dvs. forhindre bunnfelling av byggerpartikler, etc, fortrinnsvis samtidig som blandingens plastiske viskositet (viskositet under skjærbetingelser) reduseres eller i det minste ikke økes.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen som vil fremtre tydeligere av den nærmere beskrivelse nedenunder av foretrukne utførelsesformer, tilveiebringes generelt ved å fremstille en vaskemiddelblanding ved å tilsette til det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel en effektiv mengde av en overflateaktiv, kvaternær ammoniumforbindelse som anti-bunnfellende stabiliseringsmiddel som er tilstrekkelig til å inhibere bunnfelling av de suspenderte partikler, idet blandingen omfatter uorganiske eller organiske additiver for behandling av stoffer, f.eks. viskositetsfor-bedrende midler og ett eller flere anti-gelmidler, anti-skorpemidler, pH-regulerende midler, blekemidler, blekemiddel-aktivatorer, anti-skummidler, optiske hvitemidler, enzymer, anti-redeponeringsmidler, parfyme og fargestoffer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse forbedres den fysiske stabilitet til suspensjonen av den anioniske fosfat-vaskemiddelbyggerforbindelse eller den anioniske vaskemiddel-byggerforbindelse eller -forbindelser, og eventuelt annet oppslemmet additiv, slik som blekemiddel, etc, i den flytende ikke-ioniske, overflateaktive bærer vesentlig ved tilsetningen av et anti-bunnfellingsstabiliseringsmiddel som er en overflateaktiv, kvaternær ammoniumforbindelse.

Tilsetningen av svært små mengder av de overflateaktive, kvaternære ammoniumforbindelser som anti-bunnfell-ingsstabiliseringsmidler, er tilstrekkelig, til vesentlig å forbedre den fysiske stabilitet til vaskemiddelblandingene.

Vaskemiddelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder altså som en vesentlig bestanddel, et overflateaktivt, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternært ammoniummiddeladditiv. Det anti-bunnfellende stabiliserings-additiv kan omfatte ett eller flere av de overflateaktive, kvaternære ammoniummidlene.

De kationiske, overflateaktive midler som kan brukes i foreliggende oppfinnelse, er de kationiske, overflateaktive forbindelser som inneholder en langkjedet hydrofob hydrocarbongruppe i molekylstrukturen, og en hydrofil gruppe,

dvs. vannoppløselig saltdannende aniongruppe.

De foretrukne kationiske, overf lateaktive, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniummidler ifølge foreliggende oppfinnelse er medlemmer av gruppen bestående av: I Mono-høyere-alkyl - tri-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter,

II Di-høyere-alkyl,-di-lavere-alkyl kvaternære ammoniumsalter ,

III Mono-høyere-alkyl - mono-lavere-alkyl diethoxylerte,

kvaternære ammoniumsalter og

IV Di-høyere-alkyl diethoxylerte, kvaternære ammoniumsalter .

De kationiske, anti-bunnfellende stabiliseringsmidler med formel I som brukes i foreliggende oppfinnelse, er de mono-høyere-alkyl - tri-lavere-alkyl kvaternære ammoniumforbindelser som har følgende formel:

hvor R3" er et langkjedet alifatisk radikal som har fra 10 til 22 carbonatomer, og R 2-ene uavhengig av hverandre er lavere

alkyl- eller hydroxyalkylradikaler, og X er et vannoppløse-lig saltdannende anion, som f.eks. halogenid, dvs. klorid, bromid, jodid; sulfat, nitrat/ citrat, acetat, hydroxyd, methosulfat, ethosulfat, fosfat eller lignende uorganisk eller organisk oppløseliggjørende radikal. R1-carbonkjeden til det alifatiske radikal som inneholder 10 - 22 carbonatomer, særlig 12 - 20, fortrinnsvis 12 - 18 og særlig foretrukket 16 - 18 carbonatomer, kan være rettkjedet eller forgrenet, og mettet eller umettet. R 2-laverealkylradikalene har fra 1 til 4 carbonatomer, f.eks. methyl, ethyl, propyl og butyl, fortrinnsvis 1 eller 2 carbonatomer, særlig foretrukket methyl, og kan inneholde et hydroxylradikal.

Det foretrukne ammoniumsalt er et mono-høyere-alkyl-trimethyl-ammoniumklorid hvor alkylgruppen er avledet fra talg-, hydrogenert talg- eller stearinsyre.Bestemte eksempler på anti-bunnf ellende, stabiliserende, kvaternære; ammoiniummidler med formel I som er egnet for bruk i blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter følgende:

talg-trimethyl-ammoniumklor.id

hydrogenert talg-trimethyl-ammoniumklorid stearyl-trimethyl-ammoniumklorid

stearyl-triethyl-ammoniumklorid

cetyl-trimethyl-ammoniumklorid

soya-trimethyl-ammoniumklorid

stearyl-dimethylethyl-ammoniumklorid

talg-diisopropylmethyl-ammoniumklorid

De tilsvarende sulfat-, methosulfat-, ethosulfat-, bromid- og hydroxydsalter derav kan også brukes.

De kationiske anti-bunnfellende stabiliseringsmidler med formel II som brukes i foreliggende oppfinnelse, er de di-høyere-alkyl - di-lavere-alkyl kvaternære ammoniumforbindelser som har følgende formel:

hvor R^-ene uavhengig av hverandre er langkjedede alifatiske radikaler med fra 10 til 22 carbonatomer, og R 2-ene uavhengig av hverandre er lavere alkyl- eller hydroxylalkylradikaler, og X er et vannoppløselig saltdannende anion, slik som halogenid, dvs. klorid, bromid, jodid; sulfat, nitrat, citrat, acetat, hydroxyd, methosulfat, ethosulfat, fosfat eller lignende uorganisk eller organisk oppløseliggjørende radikal. R"<*>"-carbonkjedene i de alifatiske radikalene inneholder 10 - 22 carbonatomer, særlig 12 - 20, fortrinnsvis 12 - 18, og særlig foretrukket 16 - 18 carbonatomer, og kan være rettkjedet eller forgrenet, og mettet eller umettet. R 2-laverealkylradikalene har fra 1 til 4 carbonatomer, f.eks. methyl, ethyl, propyl og butyl, fortrinnsvis 1 eller 2 carbonatomer, særlig foretrukket er methyl, og kan inneholde et hydroxylradikal.

Typiske kationiske forbindelser med formel II omfatter følgende: distearyl-dimethyl-ammoniumklorid

ditalg-dimethyl-ammoniumklorid

dihexadecyl-dimethyl-ammoniumklorid

distearyl-dimethyl-ammoniumbromid

di(hydrogenert talg)-dimethyl-ammoniumbromid ditalg-isopropyl-methyl-ammoniumklorid

distearyl-di(isopropyl)-ammoniumklorid

disetaryl-dimethyl-ammoniummethosulfat.

En foretrukket klasse kationiske forbindelser av formel II hvor to av R 1 -gruppene er c±4~ c±Qr en R 2er methyl eller ethyl og en R<2> er methyl, ethyl, isopropyl, n-propyl, hydroxyethyl eller hydroxypropyl.

De kationiske, anti-bunnfellende stabiliseringsmidler med formel III som brukes i foreliggende oppfinnelse, er de mono-høyere-alkyl" mono-lavere-alkyl diethoxylerte, kvaternære ammoniumforbindelser som har følgende formel:

hvor R<1> er et langkjedet alifatisk radikal med fra 10 til 22 carbonatomer, og R <2>er laverealkyl eller hydroxyalkylradikaler, x og y er hver positive tall på minst 1, og summen av x + y er fra 2 til 15, og X er et vannoppløselig saltdannende anion, slik som halogenid, dvs. klorid, bromid, jodid; sulfat, nitrat, citrat, acetat, hydroxyd, methosulfat, ethosulfat, fosfat

eller lignende uorganiske eller organiske, oppløseliggjørende radikaler. R^-carbonkjeden i det alifatiske radikal som inneholder 10 - 22 carbonatomer, særlig 12 - 20, fortrinnsvis 12 - 18 og særlig foretrukket 16 - 18 carbonatomer, kan være rettkjedet eller forgrenet, og mettet eller umettet. R 2 -laverealkylradikalene har fra 1 til 4 carbonatomer, f.eks. methyl, ethyl, propyl og butyl, fortrinnsvis 1 eller 2 carbonatomer, spesielt er methyl foretrukket, og kan inneholde et hydroxylradikal.

Typiske eksempler på kationiske, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumforbindelser med formel III egnet for bruk i blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter følgende: kokos-methyl diethoxylert (x+y=2) ammoniumklorid kokos-methyl diethoxylert (x+y=15) ammoniumklorid olje-methyl diethoxylert (x+y=2) ammoniumklorid olje-methyldiethoxylert (x+y=15) ammoniumklorid stearyl-methyl diethoxylert (x+y=2) ammoniumklorid stearyl- methyl diethoxylert (x+y=15) ammoniumklorid talg-methyl diethoxylert (x+y=10) ammoniumklorid

De kationiske anti-bunnfellende stabiliseringsmidler med formel IV som brukes i foreliggende oppfinnelse, er de di-høyere-alkyl diethoxylerte, kvaternære ammoniumforbindelser som har følgende formel:

hvor R^ene uavhengig av hverandre er langkjedet alifatisk radikal som har fra 10 til 22 carbonatomer, x og y er hver positive tall på minst 1 og summen av x + y er fra 2 til 15,

og X er et vannoppløselig, saltdannende anion, slik som halogenid, dvs. klorid, bromid, jodid; sulfat, nitrat, citrat, acetat, hydroxyd, methosulfat, ethosulfat, fosfat eller lignende uorganisk eller organisk, oppløseliggjørende radikal. R<1->carbonkjedene i de alifatiske radikalene som inneholder

10 - 22 carbonatomer, særlig 12 - 20, fortrinnsvis 12 - 18

og spesielt foretrukket 16 - 18 carbonatomer, kan være rettkjedede eller forgrenede, og mettede eller umettede.

Et bestemt eksempel på et kationisk, anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternært ammoniummiddel med formel IV som er egnet for bruk i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er di-talg diethoxylert (x+y=4) ammoniumklorid (Ethoquad<® >2T/14).

De mono- og di-høyere-alkyl diethoxylerte forbindelser er stabile både i sure og alkaliske oppløsninger, og har større vannoppløselighet og forenlighet enn andre beslektede forbindelser.

I forbindelsene med formel I - IV fåes de lange carbon-kjedene fra langkjedede fettsyrer, slik som de som er avledet fra talg- og soyabønneolje. Uttrykket "soya" og "talg", etc, henviser slik de her er brukt til kilden hvorfra de lange fettalkylkjedene er avledet. Blandinger av de anti-bunnfellende, stabiliserende, kvaternære ammoniumforbindelser kan brukes.

De rettkjedede høyerealkyl kvaternære ammoniumsalter

er lett biologisk nedbrytbare og er foretrukket.

Selv om man ikke ønsker å være bundet av noen bestemt teori med hensyn til den måte hvorved de overflateaktive, kvaternære ammoniumforbindelser virker for å forhindre bunnfelling av de oppslemmede, anioniske fosfatvaskemiddelbygger-partikler, antas det at de kvaternære ammoniumsaltene reagerer med de anioniske fosfatvaskemiddelbyggersaltene slik at det anioniske fosfatet belegges med et kationisk, lipofilt skall for å gjøre fosfatet mer forenlig med det ikke-ioniske, overflateaktive middel, forbedre kontakten mellom fosfatet og det ikke-ioniske, overflateaktive middel og øke fuktbarheten av overflatene til de dispergerte faste fosfatpartiklene ved hjelp av det ikke-ioniske, overflateaktive middel. Forbedringen i kontakten mellom fosfatet og det ikke-ioniske, overflateaktive middel, og den forbedrede fuktbarhet av de dispergerte fosfatpartiklene ved hjelp av det ikke-ioniske, overflateaktive middel, øker stabiliteten til fosfatsuspensjonen og

lar det oppslemmede fosfat lettere forbli i suspensjon.

Den økte fysiske stabilitet viser seg i en økning i flytespenningen til blandingen på f.eks. fra 65 din/cm 2 til 260 din/cm 2, og økning i den tilsynelatende viskositet på f.eks. fra 2350 til 3250 (LVT, sp. 4, 60 rpm), sammenlignet med den samme blanding uten stabiliseringsmidlet av kvaternært ammoniumsalt. Som beskrevet ovenfor, dess høyere flytespenningen er, dess høyere er den tilsynelatende viskositet ved lav skjærhastighet og dess bedre er den fysiske stabilitet.

I tillegg til virkningen som et fysisk stabiliseringsmiddel har de høyere-alkyl kvaternære ammoniumsaltene til-leggsfordelene i forhold til andre fysiske stabiliseringsmidler at de er kationiske av natur og er forenlige med den ikke-ioniske overflateaktive bestanddel.

Bare svært små mengder av det stabiliserende kvaternære ammoniumsaltmiddel er påkrevet for å oppnå de betydelige forbedringer med hensyn til fysisk stabilitet. Basert på den totale vekten av den ikke-ioniske flytende overflateaktive blanding, er f.eks. egnede mengder av det kvaternære ammonium-saltet i området fra 0,1% til 5%, fortrinnvis fra 0,3% til 2,0% og helst 0,5 - 1,5%.

Selv om de kvaternære ammoniumsaltene er effektive

når det gjelder den fysiske stabiliseringsvirkning, kan det til blandingen tilsettes andre kjente fysiske stabili-satorer, slik som f.eks. en sur organisk fosforforbindelse med en sur-POH-gruppe, slik som en delester av fosforsyre og en alkanol, og/eller et aluminiumsalt av en fettsyre.

Ikke- ionisk, overflateaktivt middel

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler som anvendes ved utøvelsen av oppfinnelsen, kan være hvilke som helst av en lang rekke forskjellige kjente forbindelser.

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler er, som det er godt kjent, kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en organisk hydrofob gruppe og en organisk hydrofil gruppe, og produseres vanligvis ved kondensasjon av en organisk alifatisk eller alkylaromatisk hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (hydrofil av natur). Praktisk talt hvilken som helst hydrofob forbindelse med en carboxy-, hydroxy-, amido- eller aminogruppe og med et fritt hydrogen bundet til nitrogenet, kan kondenseres med ethylenoxyd eller med polyhydratiserings-produktet derav, polyethylenglycol, slik at et ikke-ionisk vaskemiddel dannes. Lengden av den hydrofile kjede eller polyoxyethylenkjeden kan lett reguleres for å oppnå den ønskede likevekt mellom de hydrofobe og hydrofile grupper. Typiske egnede ikke-ioniske, overflateaktive midler er de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812 og 3 360 939.

De ikke-ioniske vaskemidler er poly-laverealkoxylerte, lipofile forbindelser hvor den ønskede hydrofile/lipofile likevekt oppnåes ved tilsetning av en hydrofil poly-laverealkoxygruppe til en lipofil rest. De anvendte ikke-ioniske vaskemidler er de poly-laverealkoxylerte høyere alkanoler hvor alkanolen inneholder 9-18 carbonatomer og hvor antallet mol lavere alkylenoxyd er fra 3 til 12 pr.

mol av alkanolen. Blant slike materialer er det foretrukket å anvende de hvor den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-11 eller 12 - 15 carbonatomer, og som inneholder fra 5 til 8 eller 5 til 9 lavere alkoxygrupper pr. mol. Fortrinnsvis er den lavere alkoxy ethoxy, men i noen tilfeller kan den ønskelig være blandet med propoxy, idet den sistnevnte, dersom den er til stede, ofte utgjør en mindre andel (mindre enn 50%).

Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanolen inneholder 12 - 15 carbonatomer og som inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 25-7" og "Neodol 23-6.5" som er tilgjengelige i handelen. Den førstnevnte er et kondensasjonsprodukt av en blanding av høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig ca. 12 - 15 carbon-

atomer, og ca. 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er en tilsvarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12 - 13 og antallet ethylenoxydgrupper som er tilstede, i gjennomsnitt er ca. 6,5. De høyere alkoholer er primære alkanoler.

Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter Tergitol<® >15-S-7 og Tergitol<®> 15-S-9, som begge er rettkjedede, sekundære alkoholethoxylater og som er tilgjengelige i handelen.

Den førstnevnte er blandet ethoxyleringsprodukt av en rettkjedet, sekundær alkanol med 11 - 15 carbonatomer, og 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er et lignende produkt, men hvor 9 mol ethylenoxyd er blitt omsatt.

Anvendbar i foreliggende blanding som en bestanddel av det ikke-ioniske vaskemiddel er også ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt, slik som "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxydkondensasjonsprodukter med høyere fettalkoholer, idet den høyere fettalkohol inneholder 14 - 15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11.

Andre anvendbare ikke-ioniske forbindelser er representert ved den kommersielt velkjente klasse ikke-ioniske forbindelser som selges under varemerket Plurafac<®>. Plurafac<®->produktene er reaksjonsproduktet mellom en høyere rettkjedet alkohol og en blanding av ethylen- og propylenoxyder, som inneholder en blandet kjede ethylenoxyd og propylenoxyd, av-sluttet av en hydroxylgruppe. Eksempler omfatter produkter som er (A) C^3~C]_5 fettalkohol kondensert med 6 mol ethylenoxyd og 3 mol propylenoxyd, (B) C^ 2~ C15 fettalkono1 kondensert med 7 mol propylenoxyd og 4 mol ethylenoxyd, (C) C]_3~c^5 fettalkohol kondensert med 5 mol propylenoxyd og 10 mol ethylenoxyd, og (D) et produkt som er en 1:1 blanding av produktene

(B) og (C) .

En annen gruppe flytende ikke-ioniske forbindelser er

kommersielt tilgjengelig under Dobanol<®->varemerket:

Dobanol<®> 91-5 er en ethoxylert Cg-C1]L fettalkohol med et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, og Dobanol<®> 25-7 er en ethoxylert C12~C15 <fe>ttalkon°l med et gjennomsnitt på

7 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol.

I de foretrukne poly-lavere-ethoxylerte høyere alkanoler vil, for å oppnå den beste likevekt mellom hydrofile og lipofile rester, antallet laverealkoxygrupper vanligvis være fra 4 0 til 10 0% av antallet carbonatomer i den høyere alkohol, fortrinnsvis 40 - 60% derav, og det ikke-ioniske vaskemiddel vil fortrinnsvis inneholde minst 50% av slik foretrukket poly-lavere-alkoxyhøyerealkanol. Alkanoler med høyere molekylvekt og forskjellige andre vanligvis faste ikke-ioniske vaskemidler og overflateaktive midler kan bidra til geldannelse av det flytende vaskemiddel og vil følgelig unngås eller begrenses i mengde i de foreliggende blandinger, selv om mindre andeler derav kan anvendes på grunn av vaskegenskapene. Når det gjelder både foretrukne og mindre foretrukne ikke-ioniske vaskemidler, er de tilstedeværende acrylgrupper generelt rettkjedede, selv om forgrening kan godtaes, slik som på 1 carbonatom ved siden av eller 2 carbonatomer borte fra endecarbonatomet i den rette kjede, og vendt bort fra ethoxy-kjeden, dersom slik forgrenet alkyl ikke er mer enn 3 carbonatomer langt. Normalt vil andelen carbonatomer i en slik forgrenet konfigurasjon være mindre, og sjelden overskride 20% av det totale carbonatominnhold i alkylgruppen. Selv om rettkjedede alkylgrupper som terminalt er knyttet til ethylenoxyd-kjedene er svært foretrukket og ansees for å gi den beste kom-binasjon av vaskevirkning, biologisk nedbrytbarhet og ikke-geldannende egenskaper, kan likeledes mediale eller sekundære tilknytninger til ethylenoxydgruppen i kjeden opptre. Det er vanligvis bare i en mindre andel av slike alkylgrupper, generelt mindre enn 20%, men kan, slik som i tilfellene med de nevnte Tergitol<®->produkter, være mere. Når propylenoxyd er tilstede i den laverealkylenoxydkjede, vil også den vanligvis utgjøre mindre enn 20% derav og fortrinnsvis mindre enn 10% derav.

Når større andeler ikke-terminalt alkoxylerte alkanoler, propylenoxydholdige polylaverealkoxylerte alkanoler og ikke-ionisk vaskemiddel med dårligere hydrofil/lipofil likevekt enn nevnt ovenfor anvendes, og når andre ikke-ioniske vaskemidler brukes i stedet for de foretrukne ikke-ioniske, overflateaktive midler som her er nevnt, kan det hende at det resulterende produkt ikke har så god vaskevirkning, stabilitet, viskositet og ikke-geldannende egenskaper som de foretrukne blandinger, men anvendelse av viskositets- og gelregulerende forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også forbedre egenskapene til vaskemidlene basert på slike ikke-ioniske overflateaktive forbindelser. I noen tilfeller, som når en polylaverealkoxy-lert høyere alkanol med høyere molekylvekt anvendes, ofte på grunn av vaskevirkningen, vil andelen derav være regulert eller begrenset i overensstemmelse med resultatene av rutine-forsøk for å oppnå den ønskede vaskevirkning og fortsatt ha et ikke-geldannende produkt med ønsket viskositet. Videre er det funnet at det bare sjeldent er nødvendig å anvende de ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt på grunn av vaskemiddelegenskapene ettersom de foretrukne ikke-ioniske forbindelser som her er beskrevet, er utmerkede vaskemidler og dertil muliggjør oppnåelse av den ønskede viskositet i det flytende vaskemiddel uten geldannelse ved lave temperaturer.

En annen anvendbar gruppe ikke-ioniske, overflateaktive midler er "Surfactant 10"-serien ikke-ioniske, overflateaktive midler som er tilgjengelige i handelen. De ikke-

ioniske "Surfactant 10" fåes ved ethoxylering av sekundære C13 fettalkoholer med en snever ethylenoxydfordeling. "Surfactant T5" har et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, "Surfactant T7" et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd, "Surfactant T9" et gjennomsnitt på 9 mol ethylenoxyd og "Surfactant T12" et gjennomsnitt på 12 mol ethylenoxyd pr. mol sekundær fettalkohol. "Surfactant T8" er en 1:1 blanding av "T7" og "T9".

I blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter foretrukne ikke-ioniske overflateaktive midler de c12~ci5 sekundære fettalkoholer med forholdsvis snevre innhold av ethylenoxyd i området fra 7 til 9 mol, og C9~c11 fettalkohol ethoxy-

lert med 5-6 mol ethylenoxyd.

Blandinger av to eller flere av de flytende ikke-ioniske overflateaktive midler kan brukes og i noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved bruken av slike blandinger.

Byqqersalter

I det flytende, ikke-vandige, ikke-ioniske, overflateaktive middel som brukes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er det dispergert og oppslemmet fine partikler av uorganiske salter og/eller uorganiske vaskemiddelbygger-salter. Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, omfatter vannoppløselige og/eller vannuoppløselige vaskemiddelbygger-salter. Vannoppløselige, uorganiske, alkaliske bygger salter som kan brukes alene sammen med vaskemiddelforbindelsen, eller i blanding med andre byggere, er alkalimetallcarbonater, -bicarbonater, -borater, -fosfater, -polyfosfater og -silikater. (Ammonium- eller substituerte ammoniumsalter kan også brukes). Bestemte eksempler på slike salter er natriumtripolyfosfat, natriumcarbonat, natriumtetraborat, natrium-pyrofosfat, kaliumpyrofosfat, natriumbicarbonat, kaliumtri-polyfosfat, natriumhexametafosfat, natriumseskvicarbonat, natriummono- og -diorthofosfat, og kaliumbicarbonat. Natriumtripolyfosfat (TPP) er særlig foretrukket.

Ettersom blandingene ifølge oppfinnelsen generelt er høykonsentrerte, og derfor kan brukes ved forholdsvis lave doseringer, er det ønskelig å supplere eventuell fosfatbygger (slik som natriumtripolyfosfat) med en hjelpebygger, slik som en polylaverecarboxylsyre eller en polymercarboxylsyre med høy kalsiumbindende kapasitet for å inhibere skorpedannelse som ellers ville kunne bli forårsaket av dannelse av et uopp-løselig kalsiumfosfat.

En egnet laverepolycarboxylsyre omfatter alkalimetall-salter av laverepolycarboxylsyrer, fortrinnsvis natrium- og kaliumsaltene. Egnede laverepolycarboxylsyrer har 2 til 4 carboxylsyregrupper. De foretrukne natrium- og kaliumlavere-polycarboxylsyresalter er sitronsyre- og vinsyresaltene.

Natriumsaltene av sitronsyre er de mest foretrukne, særlig trinatriumcitratet. Mononatrium- og dinatriumcitratene kan også brukes. Mononatrium- og dinatriumvinsyresaltene kan også brukes. Alkalimetall-laverepolycarboxylsyresaltene er særlig gode byggersalter; på grunn av den store kalsium- og magnesiumbindende kapasitet inhiberer de skorpedannelse som ellers ville kunne bli forårsaket av dannelse av uoppløselige kalsium- og magnesiumsalter.

Andre organiske byggere er polymerer og copolymerer av polyacrylsyre og polymaleinsyreanhydrid og alkalimetallsaltene derav. Nærmere bestemt kan slike byggersalter bestå av en co-polymer som er reaksjonsproduktet av ca. like mange mol metha-crylsyre og maleinsyreanhydrid som er blitt fullstendig nøy-tralisert slik at natriumsaltet derav er blitt dannet. Byggeren er kommersielt tilgjengelig under varemerket "Sokalan CP5". Denne bygger tjener til å inhibere skorpedannelsen til og med når den brukes i små mengder.

Eksempler på organiske alkaliske sekvestreringsbygger-salter som kan brukes sammen med vaskemiddelbyggersaltene eller i blanding med andre organiske og uorganiske byggere,

er alkalimetall-, ammonium- eller substituerte ammonium-aminocarboxylater, f.eks. natrium- og kaliumethylendiamintetra-acetat (EDTA), natrium- og kaliumnitriltriacetater (NTA) og triethanolamin-N-(2-hydroxyethyl)nitrildiacetater. Blandede salter av disse aminocarboxylatene er også egnet.

Andre egnede byggere av den organiske type omfatter carboxymethylsuccinater, tartronater og glycollater. Av spesiell verdi er polyacetalcarboxylatene. Polyacetalcarboxylatene og deres anvendelse i vaskemiddelblandingene er beskrevet i søkerens US patentsøknad nr. og i US patentskrifter nr. 4 144 226, 4 315 092 og 4 146 495.

Alkalimetallsilikatene er nyttige byggersalter som

også virker til å regulere eller kontrollere pH og gjøre blandingen antikorrosiv overfor vaskemaskindeler. Natrium-silikater med Na20/Si02~forhold fra 1,6/1 til 1/3,2, særlig ca. 1/2 til 1/2,8, er foretrukket. Kaliumsilikater med de samme forhold kan også brukes.

Andre typiske egnede byggere omfatter f.eks. de som

er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812, 4 264 466 og 3 630 929. De uorganiske byggersalter kan brukes sammen med

den ikke-ioniske overflateaktive vaskemiddelforbindelse eller i blanding med andre uorganiske byggersalter eller med organiske byggersalter.

De vannuoppløselige krystallinske og amorfe aluminium-silikatzeolitter kan brukes. Zeolittene har generelt formelen

hvor x er 1, y er fra 0,8 til 1,2 og fortrinnsvis 1, z er fra 1,5 til 3,5 eller høyere og fortrinnsvis 2 - 3, og w er fra 0 til 9, fortrinnsvis 2,5 - 6, og M er fortrinnsvis natrium. Et typisk zeolitt er type A eller en lignende struktur, idet type 4A er særlig foretrukket. De foretrukne alumi-niumsilikater har kalsiumionbytterkapasiteter på ca. 200 milliekvivalenter pr. g eller mer, f.eks. 400 milliekvivalenter pr. g.

Forskjellige krystallinske zeolitter (dvs. aluminium-silikater) som kan brukes, er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1 504 168, US patentskrift nr. 4 409 136 og kanadiske patentskrifter nr. 1 072 835 og 1 087 477. Et eksempel på amorfe zeolitter som her kan anvendes, kan finnes i belgisk patentskrift nr. 835 351.

Andre materialer, slik som leirestoffer, særlig av

de vannuoppløselige typer, kan være nyttige supplementer i blandinger ifølge oppfinnelsen. Særlig nyttige er bentonitt. Dette materiale er primært montmorillonitt som er et hydra-tisert aluminiumsilikat hvor ca. en sjettedel av aluminium-atomene kan være erstattet av magnesiumatomer, og hvortil det kan være løst bundet varierende mengder hydrogen, natrium, kalium, kalsium, etc. Bentonitten i sin mer rensede form (dvs. fri for sandstein, sand, etc.) egnet for vaskemidler inneholder minst 50% montmorillonitt og følgelig er dens kationbytterkapasitet minst ca. 50 - 75 milliekvivalenter pr. 100 g bentonitt. Særlig foretrukne bentonitter er Wyoming eller Western US bentonitter som er blitt solgt som "Thixo-

jels 1, 2, 3 og 4". Disse bentonittene er kjent for å

mykne tekstiler slik som beskrevet i britiske patent-

skrifter nr. 401 413 og 461 221.

Viskositetsregulerende midler og anti- gelmidler

Innlemmelsen i vaskemiddelblandingen av en effektiv mengde av viskositetsregulerende og gelinhiberende midler for det ikke-ioniske, overflateaktive middel forbedrer lagringsegenskapene til blandingen. De viskositetsregulerende og gelinhiberende midler virker til å senke temperaturen hvorved det ikke-ioniske overflateaktive middel vil danne en gel når det tilsettes til vann. Slike viskositetsregulerende og gelinhiberende midler kan f.eks. være hexylenglycol, polyethylenglycol, f.eks. polyethylenglycol med en molekylvekt på ca. 400 (PEG 400) og amfifile alkylenoxyd-laveremonoalkyletherforbindelser med lav molekylvekt.

Foretrukne viskositetsregulerende og gelinhiberende forbindelser er de amfifile forbindelser med lav molekylvekt. De amfifile forbindelsene virker som viskositetsregulerende

og gelinhiberende midler for det ikke-ioniske, overflateaktive middel og forbedrer vesentlig lagringsegenskapene til blandingen. De amfifile forbindelser kan ansees for å være analoge med hensyn til kjemisk struktur til de ethoxylerte og/eller propoxylerte, flytende, ikke-ioniske, overf lateaktive fett-alkoholforbindelser, men har forholdsvis korte hydrocarbon-kjedelengder (C0-Co) og et lavt innhold av ethylenoxyd (ca. 2-6 ethylenoxydgrupper pr. molekyl).

Egnede amfifile forbindelser er representert ved føl-gende generelle formel

hvor R <3>er en C-^-Cg alkylgruppe og n er et tall fra ca. 1 til 6 i gjennomsnitt.

Forbindelsene er særlig lavere{ C2~ C^)alkylenglycol-monolavere(C2~C5)alkylethere.

Nærmere bestemt er forbindelsene mono-, di- eller tri-lavere(C^-C^)alkylenglycolmonolavere(C^-C^)alkylethere.

Bestemte eksempler på egnede amfifile forbindelser om-

fatter

ethylenglycolmonoethylether (C2Hj--0-CH2CH20H) , diethylenglycolmonobutylether (C4H9-0-(CH2CH20)2H), tetraethylenglycolmonobutylether (C4H7~0-(CH2CH20)4H) og dipropylenglycolmonomethylether (CH3~0-(CHCH20)2H.

CH3

Diethylenglycolmonobutylether er særlig foretrukket.

Innlemmelsen i blandingen av den laverealkylenglycol-monoalkylether med lav molekylvekt reduserer viskositeten til blandingen slik at den blir lettere hellbar, forbedrer stabiliteten mot bunnfelling og forbedrer dispergerbarheten til blandingen etter tilsetning til lunkent vann eller kaldt vann.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse har forbedrede viskositets- og stabilitetsegenskaper og forblir stabile og hellbare ved så lave temperaturer som ca. 5°C og lavere.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen kan et supple-rende stabiliseringsmiddel som er en alkanolester av fosforsyre eller et aluminiumsalt av en høyere fettsyre, tilsettes blandingen.

Forbedringer med hensyn til stabilitet for blandingen kan oppnåes ved innlemmelse av en liten effektiv mengde av en sur organisk fosforforbindelse med en sur-POH-gruppe, slik som en delester av fosforsyrling og en alkanol.

Som beskrevet i norsk patentskrift nr. 165 406,

kan den sure organiske fosforforbindelse med en sur-POH-gruppe øke stabiliteten til suspensjonen av byggere i det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overf lateaktive middel.

Den sure organiske fosforforbindelse kan f.eks. være en delester av fosforsyre og en alkohol, slik som en alkanol som har en lipofil karakter, og f.eks. med mer enn 5 carbonatomer, f.eks. 8-20 carbonatomer.

Et bestemt eksempel er en delester av fosforsyre og

en ci5~C]_g alkanol (Empiphos<®> 5632 fra Marchon) som består av ca. 35% monoester og 65% diester.

Innlemmelsen av svært små mengder av den sure organiske fosforforbindelse gjør suspensjonen stabil mot bunnfelling ved henstand, men den forblir hellbar, mens for den lave kon-sentrasjon av stabiliseringsmiddel, f.eks. under ca. 1%, vil dens plastiske viskositet generelt avta.

Forbedringer med hensyn til stabilitets- og anti-bunn-fellingsegenskapene til blandingen kan også oppnåes ved tilsetning av en liten effektiv mengde av et aluminiumsalt av en høyere fettsyre til blandingen.

De foretrukne høyere alifatiske fettsyrer vil ha

fra 8 til 22 carbonatomer, fortrinnsvis fra 10 til 20 carbonatomer og helst fra 12 til 18 carbonatomer. Det alifatiske radikal kan være mettet eller umettet, og kan være rettkjedet eller forgrenet. Som i tilfellet med de ikke-ioniske overflateaktive midler, kan det også brukes blandinger av fettsyrer, slik som de som er avledet fra naturlige kilder, slik som talgfettsyre, kokosfettsyre, etc.

Eksempler på fettsyrer som aluminiumsaltstabilisatorene kan dannes fra, omfatter decansyre, dodecansyre, palmitin-syre, myristinsyre, stearinsyre, oljesyre, eicosansyre, talgfettsyre, kokosfettsyre, blandinger av disse syrene, etc. Aluminiumsaltene av disse syrene er generelt kommersielt tilgjengelige og brukes fortrinnsvis i trisyreformen, f.eks. aluminiumstearat som aluminiumtristearat Al (C^H^COO) ^ • Mono-syresaltene, f.eks. aluminiummonostearat Al(OH)2(ci7<H>35<C>O°)

og disyresaltene, f.eks. aluminiumdistearat Al(OH) (C^H^COO) 2, og blandinger av to eller tre av mono- di- og trisyrealuminium-saltene kan også brukes. Det er imidlertid mest foretrukket at aluminiumsaltet av trisyre omfatter minst 30%, fortrinnsvis minst 50%, helst minst 80%, av den totale mengde aluminiumsalt av fettsyre.

Aluminiumsaltene er som nevnt ovenfor, kommersielt tilgjengelige og kan lett fremstilles f.eks. ved forsåpning av en fettsyre, f.eks. animalsk fett, stearinsyre, etc, etter-fulgt av behandling av den resulterende såpe med alun, alumina, etc.

Bare svært små mengder av aluminiumsaltstabiliserings-midlet er påkrevet for å oppnå en forbedring med hensyn til fysisk stabilitet.

Blekemidler

Blekemidlene klassifiseres generelt, for lettvinthets skyld, som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Typiske klorblekemidler er natriumhypokloritt (NaOCl), kaliumdikloriso-cyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklorisocyanurinsyre (95% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler er foretrukket og representeres ved perforbindelser som avgir hydrogenperoxyd i oppløsning. Foretrukne eksempler omfatter natrium- og kalium-perborater, -percarbonater og -perfosfater, og kaliummono-persulfat. Perboratene, særlig monohydratet av natriumperborat, er særlig foretrukket.

Peroxygenforbindelsen brukes fortrinnsvis i blanding med en aktivator. Egnede aktivatorer som kan senke den effektive brukstemperatur for peroxydblekemidlet er beskrevet f.eks. i US patentskrift nr. 4 264 466 og i spalte 1 i US patentskrift nr. 4 430 244. Polyacetylerte forbindelser er foretrukne aktivatorer, blant disse er slike forbindelser som tetraacetylethylendiamin (TAED) og pentaacetylglucose særlig foretrukket.

Andre anvendbare aktivatorer omfatter f.eks. acetyl-salicylsyrederivater, ethylidenbenzoatacetat og dets salter, ethylidencarboxylatacetat og dets salter, alkyl- og alkenyl-ravsyreanhydrid, tetraacetylglycouril ("TAGU") og derivatene av disse. Andre anvendbare klasser aktivatorer er beskrevet f.eks. i US patentskrifter nr. 4 111 826, 4 422 950 og 3 661 789.

Blekeaktivatoren reagerer vanligvis med peroxygenforbindelsen slik at det dannes et peroxysyreblekemiddel i vaskevannet. Det er fortrukket å ta med et sekvestréringsmiddel med høy kompleksdannende styrke for å inhibere eventuell uønsket reaksjon mellom peroxysyren og hydrogenperoxydet i vaskeopp-løsningen i nærvær av metallioner.

Egnede sekvestreringsmidler for dette formål omfatter natriumsaltene av nitriltrieddiksyre (NTA), ethylidendiamin-tetraeddiksyre (EDTA), diethylentriaminpentaeddiksyre (DEPTA), diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre (DTPMP) som selges under varemerket Deguest® 2 0 66, og ethylendiamintetramethylen-fosfonsyre (EDITEMPA). Sekvestreringsmidlene kan brukes alene eller i blanding.

For å unngå tap av peroxydblekemiddel, f.eks. natriumperborat, på grunn av enzymindusert dekomponering, slik som ved katalaseenzym, kan blandingene i tillegg omfatte en enzyminhibitorforbindelse, dvs. en forbindelse som er i stand til å inhibere enzymindusert dekomponering av peroxydblekemidlet. Egnede inhibitorforbindelser er beskrevet i US patentskrift nr. 3 606 990.

Av spesiell, interesse som inhibitorforbindelser ..kan hydroxylaminsulfat og andre vannoppløselige hydroxylamin-

salter nevnes. I de foretrukne ikke-vandige blandinger ifølge oppfinnelsen kan egnede mengder av hydroxylaminsaltinhibitor-ene være så lave som ca. 0,01 til 0,4%. Egnede mengder av enzyminhibitorer er imidlertid generelt opp til ca. 15 vekt%, f.eks. 0,1 til 10 vekt%, av blandingen.

I tillegg til vaskemiddelbyggerne kan forskjellige

andre vaskemiddeladditiver eller -hjelpestoffer være tilstede i vaskemiddelproduktet for å gi det ytterligere ønskede egenskaper, enten av funksjonell eller estetisk natur. Således kan det være inkludert i blandingen mindre mengder smussopp-slemmende midler eller anti-redeponeringsmidler, f.eks. poly-vinylalkohol, fettamider, natriumcarboxymethylcellulose og hydroxypropylmethylecellulose. Et foretrukket anti-redeponeringsmiddel er natriumcarboxymethylcellulose med et CM/MC-forhold på 2:1 som selges under varemerket Relatin<®> DM 4050.

Det kan også være tatt med små mengder "Alcosperse

D107", som er natriumpolyacrylat og som virker som et middel mot dannelse av avsetninger, i blandinger som inneholder kvaternært ammonium. "Alcosperse D107" kan være tatt med i slike mengder som 0,5 - 8,0 vekt%, fortrinnsvis 2-6 vekt%,

og helst 3-5 vekt%, av blandingen.

Optiske hvitemidler for bomull, polyamid- og polyester-stoffer kan brukes. Egnede optiske hvitemidler omfatter stilben-, triazol- og benzidinsulfonforbindelser, særlig sulfonert substituert triazinylstilben, sulfonert nafthotria-zolstilben, benzidinsulfon, etc, idet blandinger av stilben og triazol er mest foretrukket. Et foretrukket hvitemiddel er "Stilbene Brightener N4" som er et dianilindimorfolin-stilbenpolysulfonat.

Enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer, slik som subtilisin, bromelin, papain, trypsin og pepsin, samt enzymer av amylasetype, lipasetype og blandinger derav, kan også være tilstede. Foretrukne enzymer omfatter proteaseoppslemming, esperaseoppslemming og amylase. Et foretrukket enzym er Esperase<®> SL8, som er et proteolytisk enzym. Anti-skummidler, f.eks. siliciumforbindelser, slik som "Silicane L7604", som er et polysiloxan, kan tilsettes i små effektive mengder.

Baktericider, f.eks. tetraklorsalicylanilid og hexa-klorofen, fungicider, fargestoffer, pigmenter,(vanndisperger-bare), preserveringsmidler, absorpsjonsmidler for ultrafio-lett lys, anti-gulningsmidler, slik som natriumcarboxymethylcellulose, pH-modifikasjonsmidler og pH-buffere, farge-sikre blekemidler, parfyme og fargestoff og blåningsmidler, slik som ultramarinblått, kan brukes.

Blandingen kan også inneholde små mengder malingspig-menter for å gi farge, slik som Ti02, hvitt pigment. Ti02

kan være tilsatt i slike mengder som 0,1 - 4%, fortrinnsvis 0,1 - 2% og helst 0,1 - 1%.

Blandingen kan også inneholde små mengder Bentone<®>

27 som er et organisk derivat av vannholdig magnesiumaluminiumsilikat. Bentone<®> 27 kan brukes i slike mengder som 0,2-3 vekt%, fortrinnsvis 0,5-2 vekt% og helst ca. 1 vekt%.

Blandingen kan også inneholde et uorganisk uoppløse-lig fortykningsmiddel eller dispergeringsmiddel med svært stort overflateareal, slik som fint oppdelt silika med ekstremt fin partikkelstørrelse (f.eks. 5 - 100 viml i diameter, slik som det som selges under navnet Aerosil<®>) eller de andre svært voluminøse uorganiske bærermaterialer som er beskrevet i US patentskrift nr. 3 630 929, i andeler på 0,1 - 10%, f.eks. 1-5%. Det er imidlertid foretrukket at blandingene som danner peroxysyrene i vaskevannet (f.eks. blandinger som inneholder peroxygenforbindelse og aktivator for denne), er hovedsakelig fri for slike forbindelser og for andre silikater,

det er f.eks. funnet at silika og silikater fremmer den uønskede dekomponering av peroxysyren.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres stabiliteten til byggersaltene i blandingen under lagring og dispergerbarheten av blandingen i vann ved oppmaling og reduksjon av partikkelstørrelsen til de faste byggerne til mindre enn 100 um, fortrinnsvis mindre enn 40 um og helst mindre enn 10 um. De faste byggerne, f.eks. natriumtripolyfosfat (TPP) leveres vanligvis i partikkelstørrelser på ca. 100, 200 og 400 um. Fasen med ikke-ionisk flytende overflateaktivt middel kan blandes med de faste byggerne før eller etter at oppmalingsoperasjonen utføres.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen ut-settes blandingen av flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel og faste bestanddeler for en mølle av nedslipnings-

type hvor partikkelstørrelsene til de faste bestanddelene reduseres til mindre enn 10 um, f.eks. til en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 2 - 10 pm, eller til og med lavere (f.eks.

1 um). Fortrinnsvis mindre enn 10%, særlig mindre enn

5%, av alle de oppslemmede partikler har partikkelstørrelser som er større enn 10 um. Blandinger med dispergerte partikler som har så liten størrelse, har forbedret stabilitet mot sepa-rasjon eller bunnfelling ved lagring. Tilsetning av den syreterminerte, ikke-ioniske, overf lateaktive forbindelse kan øke flytespenningen til slike dispersjoner og bedre dispergerbarheten av dispersjonene uten en tilsvarende reduksjon i dispersjonenes stabilitet mot bunnfelling.

Ved oppmalingsoperasjonen er det foretrukket at andelen av faste bestanddeler er tilstrekkelig høy (f.eks. minst 40%, slik som ca. 50%) til at de faste partiklene er i kontakt med hverandre og ikke i noen vesentlig grad er adskilt fra hverandre av den ikke-ioniske, overflateaktive væske. Etter oppmalingstrinnet kan eventuelt gjenværende flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel tilsettes den oppmalte blanding. Møller som benytter oppmalingskuler (kulemøller) eller lignende mobile oppmalingselementer har gitt svært gode resultater. Således kan man bruke en mølle av nedslipningstype i satsvis laboratorieskala som har oppmalingskuler av steatitt med 8 mm i diameter. For arbeider i større skala kan det anvendes en kontinuerlig virkende mølle hvor det er oppmalingskuler med 1 mm eller 1,5 mm i diameter som arbeider i en svært liten åpning mellom en stator og en rotor som beveger seg ved en forholdsvis høy hastighet (f.eks. en CoBall-mølle). Når det brukes en slik mølle, er det ønskelig å sende blandingen av ikke-ionisk, overflateaktivt middel og faste stoffer først gjennom en mølle som ikke bevirker en slik fin oppmaling (f.eks. en kolloidmølle) for å redusere par-tikkelstørrelsen til mindre enn 100 um (f.eks. ca. 40 um)

før trinnet med oppmaling til en gjennomsnittlig partikkel-diameter som er under 10 um i den kontinuerlige kule-mølle.

I de ikke-vandige, flytende, ekstra kraftige, bygde tøyvaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen er andelene (prosent basert på den totale vekten av blandingen, med mindre annet er angitt) av bestanddelene som nevnt: Flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i området 10 - 70, slik som 20 - 50 eller 60%, f.eks. 30 - 40 eller 50%.

Vaskemiddelbygger, slik som natriumtripolyfosfat

(TPP), i området 10 - 60/ slik som 15 - 50%, f.eks. 15 eller 25 - 35%.

Alkylenglycolmonoalkylether som anti-gelmiddel

brukes i en mengde i området 5 - 30, slik som 5 - 20%,

f.eks. 5 - 15%.

Alkylenglycol som viskositetsregulerende og gelinhiberende middel, brukes sammen med det kvaternære ammoniumadditiv i en mengde i området fra 5 - 30%, slik som 5 - 25%, f.eks. 15 - 25%. De foretrukne viskositetsregulerende og gelinhiberende midler er alkylenglycolmono-alkyletherne.

Det kvaternære ammoniumsalt som anti-bunnfellende stabiliseringsmiddel i området 0,1 - 5%, fortrinnsvis 0,2 - 2,0% og helst 0,5 - 1,5%.

Alkylester av fosforsyre som stabiliseringsmiddel i området 0 - 2,0 eller 0,1 - 2,0, slik som 0,10 - 1,0%.

Aluminiumsalt av fettsyre som stabiliseringsmiddel i området 0 - 5,0%, slik som 0,5 - 2,0%, f.eks. 0,1 - 1,0%.

Blekemiddel i området 0 - 30%, slik som 2 - 20%,

f.eks. 5 - 15%.

Blekemiddelaktivator i området 0 - 15%, slik som 1-8 eller 10%, f.eks. 1-8 eller 2 - 6%.

Sekvestreringsmiddel for blekemiddel, f.eks. Dequest<® >2066, i området 0 - 3,0%, fortrinnsvis 0,5 - 2,0%, f.eks.

0,75 - 1,25%.

Anti-redeponeringsmiddel, f.eks. Relatin®. DM 4050, i området 0 - 5,0%, fortrinnsvis 0,5 - 3,0 eller 4,0%, f.eks. 1,0 - 3,0 eller 0,5 - 1,5%.

Optisk hvitemiddel i området 0 - 2,0%, fortrinnsvis 0,05 eller 0,25 - 1,0%, f.eks. 0,15 eller 0,25 - 0,75%.

Enzymer i området 0 - 3,0%, fortrinnsvis 0,5 - 2,0%, f.eks. 0,75 - 1,25%.

Parfyme i området 0 - 3,0%, fortrinnsvis 0,10 eller 0,25 - 1,25%, f.eks. 0,25 eller 0,75 - 1,0%.

Fargegivende pigment i området 0,1 - 4,0%, fortrinnsvis 0,1 - 2,0% og helst 0,1 - 1,0%.

Fargestoff i området 0 - 0,10%, fortrinnsvis 0,0025 - 0,050%, f.eks. 0,0025 - 0,0100%.

Forskjellige av de tidligere nevnte additiver kan eventuelt tilsettes for å oppnå den ønskede virkning av de til-satte materialer.

Anti-bunnfellingsstabiliseringsmidlet brukes fortrinnsvis sammen med minst ett av de viskositetsregulerende og anti-geldannende alkylenglycolmonoether- eller syreterminert ikke-ioniske overflateaktive midler. I noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved å bruke både alkylenglycolmonoetherne og de syreterminerte, ikke-ioniske, overf lateaktive midler.

Blandinger av det syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive middel og viskositetsregulerende og gelinhiberende midler, f.eks. alkylenglycolalkylether-antigelmidlene, kan brukes og i noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved bruken av slike blandinger alene eller sammen med tilsetning til blandingen av stabiliseringsmidlet som motvirker bunnfelling.

Ved utvelgelsen av additivene vil de bli valgt slik

at de er forenlige med hovedbestanddelene i vaskemiddelblandingen. Som nevnt ovenfor, er alle andeler og prosent-andeler basert på vekten av hele blandingen med mindre annet er angitt.

Den konsentrerte ikke-vandige, ikke-ioniske, flytende vaskemiddelblanding ifølge foreliggende oppfinnelse dispen-seres lett i vannet i vaskemaskinen.

De flytende, ikke-ioniske vaskemiddelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er som nevnt ikke-vandige, dvs. at de er i det vesentlige vannfrie. Selv om mindre vann kan tolereres, er det foretrukket at blandingene inneholder mindre enn 3%, fortrinnsvis mindre enn 2% og helst mindre enn 1% vann.

De hjemmevaskemaskiner som for tiden brukes, anvender normalt 200 - 250 g pulverformet vaskemiddel for å vaske en full ilegging av vasketøy. I henhold til foreliggende oppfinnelse trengs det bare 100 cm 3 eller 78 g av den konsentrerte, flytende, ikke-ioniske vaskemiddelblanding.

Ved en utførelsesform ifølge oppfinnelsen formuleres en typisk vaskemiddelblanding ved å bruke de bestanddeler

som er nevnt nedenunder:

Foreliggende oppfinnelse illustreres ytterligere ved hjelp av følgende eksempel.

Eksempel

Konsentrerte, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive vaskemiddelblandinger ble formulert ut fra følgende bestanddeler i de angitte mengder

(1) Ethoquad<®> 2T 14 som er ditalg-diethoxy (x+y=4) kvaternært ammoniumklorid. (2) En 2:1 blanding av natriumcarboxymethylcellulose og hydroxymethylcellulose.

(3) Ethylendiamintetraeddiksyre.

(4) Organisk derivat av vannholdig magnesiumaluminiumsilikat som virker som et anti-bunnfellingsmiddel. (5) "Alcosperse D10 7" som er natriumpolyacrylat og som virker som middel mot dannelse av avsetninger.

Blandingen ble oppmalt i ca. 15 minutter for å redusere partikkelstørrelsen til de oppslemmede byggersalter til mindre enn 10 um. Den fremstilte vaskemiddelblanding A ifølge oppfinnelsen ble funnet å være stabil og ikke-geldannende ved lagring, og å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

En sammenligning mellom blanding A ifølge oppfinnelsen med kvaternært ammoniumsalt som bunnfellende stabiliseringsmiddel, og blanding B uten det kvaternære ammoniumsalt, ga følgende resultater.

De oppnådde data viser at tilsetningen til blandingen av så lite som 1% kvaternært ammoniumsalt som anti-bunnfellende stabiliseringsmiddel ifølge oppfinnelsen, i vesentlig grad øker stabiliteten til blandingen, øker den tilsynelatende viskositet, øker flytespenningen og reduserer den plastiske viskositet.

Blandingene ifølge eksemplet kan fremstilles

uten oppmaling av byggersaltene og oppslemmede faste partikler til en liten partikkelstørrelse, men de beste resultater oppnåes ved oppmaling av blandingen for å redusere partikkel-størrelsen til de oppslemmede faste partikler.

I eksemplet kan byggersaltet brukes som angitt,

eller byggersaltet og de oppslemmede faste partikler kan males opp eller delvis males opp før de blandes med det ikke-ioniske overflateaktive middel. Oppmalingen kan utføres delvis før blanding og oppmaling fullføres etter blanding, eller hele oppmalingsoperasjonen kan utføres etter blanding med det flytende, overflateaktive middel. Blandingene som inneholder oppslemmet bygger og faste partikler med størrelse mindre enn 10 pm, er foretrukket.

Claims (9)

1. Ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig, bygd tøyvaske-middelblanding, karakterisert ved at den omfatter: 10-70 vekt% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel, hvor det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel består av en poly-lavere-alkoksylert, høyere alkanol hvor alkanolen inneholder 9-18 karbonatomer og antallet mol av det lavere alkylenoksid er fra 3 til 12 pr. mol av alkanolen, 10-60 vekt% av minst ett partikkelformig vaskemiddelbyggersalt oppslemmet i det minst ene flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel, 0,1-5 vekt% av et kationisk, kvaternært ammoniumsalt som overflateaktivt antibunnfellingsmiddel, valgt fra gruppen bestående av (I) mono-høyere-alkyl-tri-lavere-alkyl kvaternært ammoniumsalt, (II) di-høyere-alkyl-di-lavere-alkyl kvaternært ammoniumsalt, (III) mono-høyere-alkyl-mono-lavere-alkyl-di-etoksylert, kvaternært ammoniumsalt og (IV) di-høyere-alkyl-dietoksylert, kvaternært ammoniumsalt, 5-30 vekt% av et viskositetskontroll- og gel-inhiberingsmiddel valgt fra gruppen bestående av alkylen-glykoler og alkylenglykolmonoalkyletere, 0-2,0 vekt% av et fosforsyrealkanolesterstabili-seringsmiddel, 0-5,0 vekt% av et aluminiumsalt av et fettsyre-stabiliseringsmiddel, 0-30 vekt% av et blekemiddel, 0-15 vekt% av en blekemiddelaktivator, 0-3,0 vekt% av et sekvestreringsmiddel for metallioner, 0-5,0 vekt% av et antiredeponeringsmiddel, 0-2,0 % av et optisk hvitemiddel, 0-3,0 % enzymer, 0-3,0 % parfyme og 0-0,10 % fargestoff.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det kationiske, kvaternære ammoniumsalt har formelen: hvor R<1> er uavhengig av hverandre langkjedete, alifatiske radikaler med fra 10 til 22 karbonatomer, R2 er uavhengig av hverandre lavere alkylradikaler og X er et vannoppløselig, saltdannende anion.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det kationiske, kvaternære ammoniumsalt har formelen: hvor R<1> er uavhengig av hverandre langkjedete, alifatiske radikaler med fra 10 til 22 karbonatomer, x og y er hver positive tall på minst 1 og summen av x + y er fra 2 til 15, og X er et vannoppløselig, saltdannende anion.

4. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det partikkelformige vaskemiddelbyggersalt har en partikkelstørrelsesfordeling slik at ikke mer enn 10 vekt% av partiklene har en partikkelstør-relse på mer enn 10 um.

5. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det kationiske, kvaternære ammoniumsalt som overflateaktivt antibunnfellingsmiddel er til stede i en mengde på 0,2-2,0 vekt%.

6. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at det kationiske, kvaternære ammoniumsalt er distearyldimetylammoniumklorid.

7. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at det kationiske, kvaternære ammoniumsalt med formel IV er ditalgdietoksylert ammoniumklorid hvor x + y = 4.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at viskositetskontroll-og gelinhiberingsmidlet er polyetylenglykol.

9. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at viskositetskontroll-og gelinhiberingsmidlet er dietylenglykolmonobutyleter.