NO168235B - Indre roterende skjaerekniv for elektrisk barberapparat, og fremgangsmaate for fremstilling av slik skjaerekniv. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en indre roterende skjærekniv for elektrisk barberapparat, og fremgangsmåte for fremstilling av slik skjærekniv.

En indre, roterende skjærekniv for et elektrisk barberapparat er anordnet med et flertall blad, plassert i stort sett regelmessige intervaller på omkretsen av en roterende skive.

Den konvensjonelle fremstillingsprosess for en indre, roterende skjærekniv er illustrert på figurene 19 - 22, og skal beskrives nedenfor. Figurene viser ender for en indre, roterende skjærekniv, tilsvarende forskjellige trinn i prosessen. I disse figurene viser (A) et grunnriss av skjæreknivemnet, og (B) viser et riss av en blad-formingsseksjon. Fig. 22 viser et sideriss av en bladformingsseksjon.

Som første trinn blir et flatt knivemne 50 vist i fig. 19 stanset ut av en plate (ikke vist). Dette knivemnet 50 består av en sirkelrund seksjon 51 og et antall bladformingsseksjoner 52 som strekker seg radielt ut fra omkretsen av den sirkelrunde seksjon 51.

Som annet trinn blir en ytre halvseksjon 52a av bladformingsseksjonen 52 bøyd, som vist på figur 20(B) i en presse til en linje RI, skrå i forhold til den radielle retningen. Bøyningsvinkelen er nær 90°. Samtidig med bøyningen blir utløpshull 53 boret i den sirkelrunde seksjon 51. Deretter blir en del av bladformingsseksjonen 52, nær den sirkelrunde seksjon 51 på figur 21(B), bøyd som vist på figur 21(B), i en presse omkring 90° i motsatt retning av bøyningen av halvseksjonen 52a. Knivemnet blir så utsatt for varmebehandling til Vickers hårdhet på ca. 650.

Som tredje trinn blir bladseksjonen 52 (figur 15(B)) slipt ned til en horisontal linje R2 som vist på figur 22, og deretter polert til å danne en skarp egg samtidig som den utsettes for planbehandling. En bladseksjon 54 blir således utformet på enden av bladformingsseksjonen 52 (se figur 18).

Som siste trinn blir ytre diameter DQ og indre diameter Dj^ som dannes av bladseksjonene 54 (figur 18) gjort jevne ved å slipe både innsiden (den sentrale side) 54a og utsiden 54b av bladseksjonen 54. Dermed er en indre skjærekniv 60 utformet.

De fleste konvensjonelle indre kniver blir fremstilt som beskrevet ovenfor, og har den form som er vist på figur 18, bekjentgjort f.eks. i japansk patent Gazette nr. 54-81956. Som eksempler på kjent teknikk på området kan forøvrig nevnes WO patentsøknad publ. nr. WO 81/01259, DE patent nr. 631 383, CH patent nr. 554 730, SE uti.skrift nr. 332 960, SE uti.skrift nr. 421 502, US patent nr. 2 494 464, US patent nr. 4 262 416, japansk utdrag nr. 53-51055 og japansk utdrag nr. 53-89558.

Man har funnet at konvensjonelle indre kniver har de følgende ulemper: For det første, hvis et såkalt progressivt pressesystem, vanligvis effektivt for kostbesparelse, blir brukt til å produsere konvensjonelle kniver, vil det bli stort materialsvinn og høy pris. Blad-formingseksjonene 52 kan gripe inn i hverandre slik at automatisk materialfremføring blir forstyrret. I tillegg, når bladantallet øker slik at intervallet mellom bladseksjonene 52 blir mindre, må formverktøyet ha slike tynne/tykke seksjoner at dets levetid blir redusert.

For det annet, siden bølyning i en presse må utføres minst to ganger vil fjæring av materialet forårsake uregelmessig plas-sering av bladseksjonene 54. Også, siden en komplisert bøyepro-sess blir etterfulgt av varmebehandling vil alle bladseksjonene 54 hverken ha den samme termiske spenning eller samme spenning i valseretningen, og vil derfor ikke gi samme skjæreemne.

For det tredje, siden bladseksjonene 54 er utsatt for posisjonsspredning og blad-formingsseksjonene 52 er utsatt for høydespredning pga termisk spenning, må meget materiale (52b på figur 22) slipes bort for å bringe alle bladflåtene i samme plan. Dessuten, som man kan se fra grunnrisset av en blad-f ormingseksj on 52 på figur 18, er hverken den indre diameter D-^ eller den ytre diameter DQ av kniven 60, utformet av bladseksjonene 54 på figur 18, eksakt sirkelrunde. En ytterligere slipeprosess er derfor nødvendig for å bringe alle bladseksjonene 54 iorden. Merk at denne slipeprosess vil kreve lang tid fordi det er avstand mellom bladseksjonene 54 og fordi hver bladseksjon 54 er blitt sprø etter varmebehandlingen.

For det fjerde kan blad-formingsseksjonene 52, siden de er bøyd i en presse, inneholde lokale spenninger som reduserer deres mekaniske styrke, slik at de lett kan brekke etc.

For det femte, som man kan se på figur 18, blir bladseksjonene 54 utformet ved å slipe enden av halvseksjonen 52a med en forholdsvis stor flate. Avbarberte skjeggstubber, hudolje, etc vil derfor ha en tendens til å feste seg i forholdsvis store mengder på baksiden av halvseksjonen 52a, noe som krever vanskelig rengjøring.

For det sjette, skjønt keramikk nå blir regnet som et gunstig bladmateriale på grunn av stor slitestyrke, hårdhet, rustfrihet etc, kan dette materiale ikke brukes. Dette fordi det er flere bøyeprosesser og fordi kniven er så komplisert i form og så liten at fremstilling ved en bøyeprosess er vanskelig. Keramikkblader blir faktisk ikke brukt som indre skjærekniver i elektriske barberapparater.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en indre skjærekniv for elektriske barberapparater, som ikke er beheftet med de ovennevnte mangler og ulemper ved kjente skjærekniver av angjeldende art, og dette formål oppnås ved en skjærekniv som angitt i det etterfølgende krav 1. Av de fordeler som oppnås ved skjærebladet ifølge oppfinnelsen kan nevnes følgende.

En sammneligning mellom bladseksjonen av den indre skjærekniv ifølge oppfinnelsen som vist på figur 7 og bladseksjonen av en konvensjonell indre kniv som vist på figur 18, viser at kniven ifølge foreliggende oppfinnelse er utformet på en horisontal seksjon som strekker seg utover og som har en forholdsvis liten flate på forsiden. Følgelig kan hudolje og avbarberte skjeggstubber vanskelig feste seg til kniven, og rengjøring er derfor meget lett. Dessuten, siden den horisontale seksjon kan strekke seg lengre utover enn den vertikale seksjon, og den vertikale seksjon kan strekke seg trinnvis utover, kan avbarbert skjegg etc gå nedover den indre skjærekniv og tømmes ut gjennom sporene i bladene uten å feste seg til kniven.

Den koppformede seksjonen tillater at sylinderseksjonen orienteres utover. Vektfordelingen strekker seg derfor mot utsiden i sammenligning med en konvensjonell kniv, med større treghetsmoment. Dette hindrer at midlertidige belastninger endrer rotasjonshastigheten, og gir mer stabil drift.

Siden den vertikale seksjonen er konstruert til å stige

fra sylinderens omkrets utenfor baseseksjonen, kan den vertikale seksjon være så kort som mulig og trenger ikke å være bøyd nær roten som i den konvensjonelle konstruksjon. Dette fører til øket mekanisk styrke og stabil drift under midlertidig belastning som nevnt ovenfor.

Man kan benytte blader av keramikk, som er et ypperlig skjæremateriale. Det har flere fordelaktige egenskaper, såsom slitestyrke, stor hårdhet og god skjæreevne, samt rustfrihet.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av den nye skjærekniven, og dette formål oppnås ved en fremgangsmåte som angitt i det etterfølgende, selvstendige krav 9, og som innebærer følgende fordeler.

Knivemnet er utformet som en enkel kopp, og formeverktøyet er derfor forholdsvis billig og har lang levetid. Dessuten kan automatisk materialtilførsel lett anordnes.

Den enkle form på knivemnet hindrer at pressearbeidet forårsaker formendringer eller tilbakefjæring som i den konvensjonelle prosess, noe som tillater presisjonsutforming for å å gi konstant skjæreevne. Spesielt er skjærevinkelen mellom bladseksjonen og det ytre skjæreblad holdt nesten konstant, i motsetning til det konvensjonelle pressesystem som forårsaker en vinkelspredning i området 0 - 20°.

Siden ring-plateseksjonen er utformet ved hjelp av en presse, kan plateoverflaten av ring-plateseksjonen som danner bladets overflate lett gjøres flat. Dette letter bruken av automatisk sliping for overflatebehandling, reduserer mengden av avslipt materiale, og forkorter slipetiden. Den store dimensjonspresisjon eliminerer etterbehandling såsom sliping for posisjonsjustering av alle bladseksjonene, noe som resulterer i stor forbedring av slipetrinnet.

Maksimum antall blad som kan håndteres ved det konvensjonelle pressesystem er omkring 16, mens fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er istand til å håndtere opp til 36 blad ved å bruke slipeverktøy med redusert tykkelse.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan en keramikkplate først lime på en metalloverflate og deretter utsettes for sliping. Derfor kan selv et keramikkblad, som er for skjørt til å slipes alene, lett behandles uten å knekkes.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

figur 1 viser et grunnriss av en indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et oppriss, delvis i snitt av den indre skjærekniv på figur 1,

figurene 3-6 viser tilstander av en skjærekniv ved forskjellige behandlingstrinn for fremstilling av en indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat ifølge oppfinnelsen, hvor figur (A) viser et oppriss, delvis i snitt, og figur (B) viser et riss sett nedenfra,

figur 7 viser et grunnriss av en bladseksjon av den indre skjærekniv i forhold til figurene 3-6,

figur 8 viser et grunnriss av en indre skjærekniv for

et elektrisk barberapparat for å illustrere en annen utførelse av oppfinnelsen,

figur 9 viser et oppriss, delvis i snitt, av den indre skjærekniv på figur 8,

figurene 10 - 12, 14 og 15 viser tilstander av et indre skjæreknivemne ved forskjellige behandlingstrinn for fremstilling av en indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat,

i forhold til utførelsen på figur 8, og figur 13 viser en keramikkplate hvor figur (A) viser et oppriss, delvis i snitt, og figur (B) viser platen sett nedenfra,

figur 16 viser et grunnriss av en bladseksjon av den indre skjærekniv i forhold til figurene 10 - 15,

figur 17 viser et oppriss av bladseksjonen på figur 17,

figur 18 viser et grunnriss av én bladseksjon av en konvensjonell indre skjærekniv for elektrisk barberapparat,

figurene 19 - 21 viser tilstander av et skjæreknivemne ved forskjellige behandlingstrinn for fremstilling av en indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat ifølge en konvensjonell fremstillingsprosess, hvor figur (A) viser et grunnriss av skjæreknivemnet, og figur (B) viser et oppriss av en blad-formingsseksjon, og

figur 22 viser et sideriss av en bladformingsseksjon

av skjæreknivemnet i forhold til figurene 19 - 21.

For å hjelpe til med forståelsen av konstruksjonen av

en indre skjærekniv 1 i den første utførelse, skal fremstil-lingsprosessen beskrives under henvisning til figurene 3-6 for forskjellige behandlingstrinn. Figurene (A) og (B) hen-viser til et skjæreknivemne i hvert fremstillingstrinn, idet figur (A) viser et frontriss, delvis i snitt, og figur (B) viser delen sett nedenfra.

I det første trinn blir et koppformet skjæreknivemne 10, vist på figur 3, stanset ut fra en materialplate (ikke vist). Knivemnet 10 består av en sirkelrund seksjon 2 og en sylinder-formet seksjon 11 som strekker seg fra overflaten av sirkelseksjonen 2, i aksialretningen, til en forutbestemt lengde.

I dette stansetrinn stanses også et festehull 20 ut i senter av den sirkelrunde seksjonen 2 og utløpshull 21 anbragt rundt senteret.

Som vist på figur 4 blir sylinderseksjonen 11 i det ovennevnte emne 10 trukket til å danne en liten sylinderseksjon 12 med redusert diameter, samtidig som det formes en flensformet ringseksjon 13 som bøyer seg utover i radialretningen på omkretsen av den åpne ende. Bredden Li av ringseksjonen 13 blir lik bredden av bladseksjonen 7. Følgelig kan bredden av bladseksjonen 7 endres med diameteren av sylinderseksjonen II som skal reduseres ved trekking.

Den lille sylinderseksjon 12, som ble trukket i det foregående trekningstrinn, blir utsatt, som vist på figur 5, for ytterligere trekking fra en forutbestemt mellomstilling mot enden av sirkelseksjonen 2 for å danne en annen liten sylinder-seks jon 22. Bemerk at dette andre trekketrinn kan utelates, dvs. at den andre lille sylinderseksjon 22 ikke er nødvendig, men at anordningen av denne sylinderseksjon hjelper avbarberte skjeggstubber å gå nedover for lett å tømmes ut.

En varmebehandling (herding) blir anvendt for å herde knivemnet 10. Hårdheten blir bragt opp til Vicker's hårdhet på ca. 650.

Etter varmebehandling av knivemnet 10 blir plateoverflaten 14 av ringplateseksjonen 13 slipt og polert. Etter denne behandling går plateoverflaten 14 gjennom en planeringsbehand-

ling for å bli fullstendig flat.

Som vist på figur 6 ble knivemnet 10 gjennom den foregående slipeoperasjon slipt med et verktøy 23, så som et roterende slipe- eller skjæreverktøy i form av en skive med avrundede kanter, for å utforme bladsporene 15. Bladsporet 15 er i form av et utsnitt fra ringplateseksjonen 13 til grenselinjen mellom sylinderseksjonen 12 og den lille sylinderseksjon 22. Det skal bemerkes at skjønt dette er en optimal dybde for bladsporene, kunne disse også ha en annen dybde, f.eks. til sylinderseksjonen 2. Bladsporet 15 (slipeverktøyet 23) bør skråne i en forutbestemt vinkel i skjæreknivens rotasjons-retning. Skråningsvinkelen 0^ er optimalt 25 - 30° som vist på figur 6. I tillegg skal bladsporet 15 (slipeverktøyet 23) danne en liten vinkel med radialretningen. Denne vinkelen $ 2' som vist på figur 1, er optimalt ca. 12°.

Den indre skjærekniv 1, som vist på figurene 1 og 2,

blir komplettert ved at en mottagerdel 31 for en drivaksel (ikke vist) blir presset på plass i festehullet 20 som ble utformet i de foregående trinn i selve skjærekniven 30.

Den indre skjærekniv 1 ifølge utførelsen, og fremstilt ved den foregående prosess, skal nå beskrives under henvisning til figurene 1, 2 og 7. Figur 1 viser et grunnriss av en indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat for denne utførelsen, og figur 2 viser et frontriss, delvis i snitt,

av skjærekniven påxfigur 1. Figur 7 viser et grunnriss av bladseksjonen av skjærekniven på figur 1.

Den indre skjærekniv 1 er utført i ett stykke av den sirkelrunde seksjon 2, den koppformede baseseksjon 4 med sylinderseksjonen 3 som strekker seg fra omkretsen 2a av den sirkelrunde seksjon 2 i aksialretningen til en foreskreven lengde,

og et flertall av vertikale seksjoner 5 som strekker seg fra omkretsen av baseseksjonen 4, i aksialretningen. Disse vertikale seksjoner 5 strekker seg fra nær enden av den andre lille sylinderseksjon 22, i en vinkel i forhold til rotasjonsretningen, og hver vertikal seksjon 5 er i form av en fjelltopp, hvor enden smalner av og samtidig strekker seg trinnvis utover.

Hver vertikale seksjon 5 er utstyrt, i ett stykke, med

en horisontal seksjon 6 som strekker seg utover i radialret-

ningen og hver horisontale seksjon 6 har en bladseksjon 7

i forkant i rotasjonsretningen.

Den horisontale seksjon 6 har tilnærmet form av et parallellogram i sitt vertikale snitt i lengderetningen som vist på figur 2, og har i den horisontale retning for av et tilnærmet trapes som vist på figur 7. Den utvendige bredde L2

av den horisontale seksjon 6 er tilnærmet lik tykkelsen av platematerialet som blir brukt.

Denne utførelsen er beskrevet i detalj, men oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til denne utførelsen. F.eks. kan det andre trekketrinn utelates, et lignende tredje trekke-trinn kan benyttes i tillegg, eller størrelsen av vinklene 9^, Li eller L2 kan velges etter ønske.

En egnet måte for fremstilling av en indre skjærekniv ifølge den andre utførelse skal beskrives under henvisning til figurene 10 - 15 for forskjellige fremstillingstrinn.

Figurene 10 - 12, 14 og 15 viser til et emne for en indre skjærekniv ved hvert fremstillingstrinn, og figur 13 viser en keramikkplate. Figur (A) viser et frontriss, delvis i snitt, og figur (B) viser delen sett nedenfra.

I det første trinn blir et koppformet skjæreknivemne

110 som vist på figur 10 stanset ut fra en materialplate (ikke vist). Knivemnet 110 består av en sirkelrund seksjon 110a og en sylinderseksjon 110b som strekker seg fra omkretsen av sirkelseksjonen 110a i aksialretningen til en foreskreven lengde. I dette stansetrinnet stanses også festehullet 120

i senter av sirkelseksjonen 110a og utløpshullene 121 rundt sentrum.

Som vist på figur 11 er sylinderseksjonen 110b i det ovenfor beskrevne emne 110 trukket til å utforme en liten sylinderseksjon 112 med redusert diameter og samtidig å utforme en flensformet ring-plateseksjon 113 som bøyer seg utover i radialretningen rundt omkretsen av den åpne ende. Bredden Li av ring-plateseksjonen 113 blir lik bredden av en plateseksjon 105. Følgelig kan bredden av plateseksjonen 105 endres med diameteren av sylinderseksjonen 110b som blir redusert ved trekking.

Den lille sylinderseksjonen 112 som er blitt trukket

i det foregående trekke-trinn blir utsatt, som vist på figur 12, for videre trekking fra en foreskreven middelposisjon mot siden av sirkelseksjonen 110a til å danne en annen liten sylinderseksjon 122. Merk at det annet trekke-trinn kan utelates, dvs. at den lille sylinderseksjonen 122 ikke trenger å anordnes. Anordning av denne sylinderseksjon 122 hjelper avbarberte skjeggstubber å gå nedover for lett å tømmes ut.

En ringformet keramikkplate 107, vist på figur 13, er tilvirket på forhånd. Denne keramikkplate 107 er ca. 0,2 mm tykk, og ytre og indre diameter av ringen er lik hhv. ytre og indre diameter av ringplaten 113.

Keramikkplaten 107 festes med et klebemiddel til plate-overf laten 114 på ringplaten 113.

Som vist på figur 15 blir knivemnet 110 under slipeopera-sjonen slipt med en roterende slipeskive 123, (f.eks. en diamant-skive) med avrundede kanter, for å utforme bladsporene 115. Bladsporet 115 har form av et utsnitt som strekker seg fra overflaten av keramikkplaten 107, via ring-plateseksjonen 113 til grenselinjen mellom den lille sylinderseksjonen 112

og den andre seksjonen 122. Bladsporet 115 (slipeskiven 123)

må skråne med en forutbestemt vinkel i skjæreknivens rotasjons-retning. Skråningsvinkelen 0^ er optimalt 25 - 35° som vist på figur 13. I tillegg skal bladsporet 115 (slipeskiven 123) danne en liten vinkel i radialretningen. Denne vinkelen ©2,

som vist på figur .8, er optimalt omkring 12°.

Den indre skjærekniv 101 som vist på figurene 8 og 10,

blir komplettert ved at en mottagerdel 131 for en drivaksel (ikke vist) blir presset på plass i festehullet 120, anordnet i et tidligere trinn, i selve skjærekniven 130.

En indre skjærekniv 101, fremstilt ves den ovenstående prosess, skal nå beskrives under henvisning til figurene 8,

9, 16 og 17. Figur 8 viser et grunnriss av den indre skjærekniv for et elektrisk barberapparat ifølge denne utførelsen.

Figur 9 viser et frontriss, delvis i snitt, av den indre skjærekniv på figur 8. Figur 16 viser et grunnriss av en bladseksjon for skjærekniven på figur 8, og figur 17 viser et frontriss av bladseksjonen på figur 16.

Skjærekniven 101 består, i én del, av sirkelseksjonen

110a, den koppformede baseseksjon 110c med sylinderseksjonen 110b fra omkretsen av sirkelseksjonen 110a i aksialretning til en foreskreven lengde, og et flertall av vertikale seksjoner 104 som strekker seg fra omkretsen av baseseksjonen 110c i aksialretningen. Disse vertikale seksjonene 104 strekker seg fra nær enden av den andre lille sylinderseksjon 122, danner en vinkel i forhold til rotasjonsretningen og hver vertikale seksjon 104 er i form av en fjelltopp, hvor enden smalner av samtidig som den strekker seg trinnvis utover.

Hver vertikale seksjon 104 er anordnet, i én del, med

en horisontal seksjon 109 som strekker seg utover i radialretningen. Hver horisontale seksjon 109 har et keramikkblad 106 limt på overflaten. Hvert keramikkblad 106 er anordnet med bladseksjonen 105 i forkant i rotasjonsretningen.

En horisontal seksjon 109 med et keramikkblad 106 har form av et tilnærmet parallellogram i et vertikalt snitt gjennom lengderetningen som vist på figurene 9 og 17, og har form av et tilnærmet trapes i horisontal retning som vist på figur 16.

Denne utførelsen er beskrevet i detalj, men oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til denne utførelsen. Det andre trekke-trinn kan således utelates, og et lignende tredje trekke-trinn kan utføres i tillegg. Størrelsen av vinklene 91' e2 og bredden-Li kan velges etter ønske.

Dessuten kan'oppfinnelsen utføres ved at keramikkplaten 106, vist på figur 17, utføres separat og limes på den plane endeflate 103 av hver vertikale seksjon 104.

Claims (15)

1. Indre roterende skjærekniv (1, 101) for et elektrisk barberapparat omfattende: en sirkulær, roterende seksjon (2, 110a); en sylindrisk seksjon (3, 110b) som strekker seg fra den sirkulære, roterende seksjons (2, 110a) omkretsparti (2a) i aksialretning; et antall blad som med innbyrdes, forutbestemt avstand er beliggende ved den sylindriske seksjon, karakterisert ved at hvert blad omfatter en første seksjon (5, 104) som strekker seg stort sett i aksialretning og skråner fremover i rotasjonsretningen og en andre seksjon (6, 109) som strekker seg fra den første seksjon (5, 104) utover i forhold til de første forlengelsesseksjoner (5) stort sett i radialretning og har en skjæreseksjon (7, 105) ved forkanten i rotasjonsretningen; og et mellom naboblad beliggende bladspor (15, 115) som skråner i rotasjonsretningen, idet hvert bladspor (15, 115) er utformet stort sett med et stor U-formet tverrsnitt, foran, med rund grunn og rette sidevegger slik at bladets basis er bredere enn dets frie ende.

2. Kniv ifølge krav 1, karakterisert ved at de første forlengelsesseksjoner (5) skråner i knivens rotasj onsretning.

3. Kniv ifølge krav 2, karakterisert ved at skråningsvinkelen for de første forlengelsesseksjoner (5) er 25 - 30°.

4. Kniv ifølge krav l, 2 eller 3, karakterisert ved at de første forlengelsesseksjoner (5) er avtrappet utover.

5. Kniv ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at de andre forlengelsesseksjoner (6) strekker seg på skrå i forhold til radialretningen.

6. Kniv ifølge krav 5, karakterisert ved at skråningsvinkelen for de andre forlengelsesseksjoner (6) er ca. 12°.

7. Kniv ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at basisens (4) nevnte sirkelskiveseksjon (2) er forsynt med tømmehull (21).

8. Kniv ifølge ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at et plateformet keramikkblad (106) er limt på endeflaten av den andre forlengelsessek-sjon (6), og at en kant av keramikkbladet (106) danner bladet (105) istedenfor kanten av de andre forlengelsesseksjoner (6).

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en indre roterende skjærekniv for et elektrisk barberapparat, karakterisert ved de følgende trinn: (a) et stansetrinn hvor et koppformet knivemne (10) med en sylindrisk seksjon (11) som strekker seg fra omkretsen av en sirkelskiveseksjon (2) til en forutbestemt lengde i aksialretningen, stanses ut fra et platemateriale, (b) et trekke-trinn hvor den sylindriske seksjon trekkes til å danne en liten sylindrisk seksjon (12) med redusert diameter og hvor den åpne ende av den sylindriske seksjon (11) presses til å danne en ringplateseksjon (13) som er bøyd utover i radialretningen, (c) et slipetrinn hvor platesiden av ringplateseksjonen (13) slipes og poleres, og (d) et bladskjæretrinn hvor et slipeverktøy (23) benyttes mot ringplateseksjonen (13) og den lille sylinderiske seksjon (12) for å forme bladspor (15, 115), med forutbestemt innbyrdes avstand.

10. Fremgangmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at et limetrinn utføres etter trekktrinnet, hvor en keramikkplate (107) limes på flatsiden av ringplateseksjonen (113) hvoretter keramikkplaten (107) , ringplateseksjonen (13) og den lille sylindriske seksjon utsettes for bladskjæringstrinnet for forming av bladspor (115).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 og 10, karakterisert ved at trekke-trinnet følges av en varmebehandling for å herde innerknivemnet (110).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, 10 eller 11, karakterisert ved at det i stansetrinnet også formes avløpshull (121) i sirkelskiveseksjonene (110a).

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-12, karakterisert ved at de små sylindriske seksjoner i avtrappet form dannes i trekk-trinnet.

14. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-13, karakterisert ved at bladspor (115) som skråner i rotasjonsretningen formes i bladskjæringstrinnet.

15. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-14, karakterisert ved at et bladspor som skråner i radialretningen formes i bladskjæringstrinnet.