NO167965B - Lukket jernbanegodsvogn, saerlig silovogn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en jernbanegodsvogn, særlig silovogn, bestående av en vognkasse dannet av langsgående vegger endevegger og en bunn og utformet som et selvbærende element, og med et tak som bæres av de langsgående vegger.

På lukkede godsvogner er taket vanligvis festet til vognens vegger med alle fire sider, dvs. både til de langsgående og de tverrgående vegger. Dette gjelder også for silovogner.

På grunn av denne lukkede konstruksjon har kassen til slike godsvogner høy stivhet, og stivheten er særlig høy når vognen er beregnet for tung last, og også vognskjelettet er sterkere. Denne høye stivhet medfører imidlertid forskjellige ulemper.

For det første kan en stiv vognkasse i utilstrekkelig grad tilpasse seg ujevnheter i skinneføringen, slik det særlig kan forekomme ved sporveksler og på dårlige jernbanespor. Derfor må alle påkjenninger som fører til vridning av kassen om dens lengdeakse opptas av fjæringen til understellet, hvilket be-tinger lang fjæringsbevegelse. Dessuten må godsvogner beregnet for tung last være utstyrt med tilsvarende sterke fjærer, som følgelig har liten fleksibilitet. En slik fjæring er imidlertid dårlig egnet for tilbaketransport av tom vogn til påfyllingsstedet. Av disse grunner betyr en stiv vognkon-struksjon øket fare for avsporing.

Dessuten er ofte konvensjonelle godsvogner, særlig silovogner eller liknende, i taket utstyrt med fylleåpninger som som regel er omgitt av en ramme. For slike godsvogner medfører fylleåpningene en svekning av takkonstruksjonen, og ettersom åpningene rager over en stor del av takets lengde utgjør vognkassen ikke noen stiv kasse. De vridningspåkjenninger som opptrer ved kjøring medfører derfor en større eller mindre innbyrdes lengdeforskyvning av de to langsgående sidepartier av taket, og i nærheten av fylleåpningene oppstår spenningskonsentrasjoner eller spenningstopper, som i disse områder kan føre til utmattingsbrudd. Disse forhold skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av fig. 1-4, som skjematisk viser forskjellige typer konvensjonelle vogner, vist i perspektiv. Fig. 1 viser en kjent type godsvogn 1 med langsgående vegger 2, 3 og endevegger 4, 5, og taket 6 består av tre plane deler, nemlig to skrå sidedeler 7 og en midtre, horisontal del 8, idet den sistnevnte del 8 har en langsgående, hovedsakelig firkantet fylleåpning 9, som kan lukkes med et svingedeksel 10. Fig. 2 viser en kjent type godsvogn 1 utformet som silovogn, med traktformet bunn 11 og med buet tak 12, idet en langsgående, hovedsakelig firkantet fylleåpning 9 kan lukket ved hjelp av et svingedeksel 13. Slik svingedeksler benyttes også for vogner med tak som har slikt tverrsnitt som vist i fig. 1. Når det i en vognkasse som vist i fig. 1 og 2 oppstår vridningspåkjenninger under kjøring, har de to langsidene i4 og 15 langs fylleåpningen 9 en tendens til å forskyves i forhold til hverandre i lengderetningen, slik at den firkantede fylleåpningen 9 deformeres til et tilnærmet parallellogram. Denne deformasjon bevirker høye spenningskonsentrasjoner ved endene 16 til åpningen 9, med spenningstopper i de eventuelt avrundete hjørner 17, hvilket kan føre til utmattingsbrudd i de nevnte områder 16 og 17. Fig. 3 viser en kjent type godsvogn 1 med et tak 6 utstyrt med flere nær inntil hverandre liggende, runde fyileåpninger 18. Vridningspåkjenninger som oppstår under kjøring vil her konsentrere seg ved åpningene, og det vil oppstå langsgående skjærkrefter i områdene 19 mellom åpningen 18 og mellom den første og siste åpning 18 og endeveggene 4, 5 til kassen, slik at det oppstår spenninger som i disse områder kan føre til utmattingsbrudd. Fig. 4 viser en kjent type godsvogn 1 med et tak 6 med noen få runde fyileåpninger 18 anordnet i forholdsvis stor avstand fra endeveggene 4, 5.. I dette tilfellet medfører fylleåpningene 18 praktisk talt ingen svekning av taket 6, vognkassen

oppfører seg derfor under kjøring som om det ikke fantes fyileåpninger, dvs. som en kasse med høy stivhet. Når godsvognen er tom vil den derfor medføre den innledningsvis nevnte ulempe med fare for avsporing, mens faren for brudd er meget liten.

Det vil forstås at det finnes overgangstilstander mellom de to tilfeller vist i fig. 3 og 4.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er, for lukkede godsvogner, særlig silovogner, å komme frem til en takkon-struksjon som under kjøring tillater at det oppstår vridninger, slik at det ved ujevnheter i skinnene unngås både fare for avsporing og fare for dannelse av brudd i taket.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at i det minste én glideforbindelse er anordnet mellom deler av taket og/eller mellom taket og én av de langsgående vegger for ved vridning av vognen under bruk å muliggjøre innbyrdes lengdeforskyvning mellom de deler som glideforbindelsen eller - forbindelsene befinner seg mellom.

Derved kan taket bestå av en enkelt del og være forskyvbart understøttet med sin frie langsgående kant mot den øvre kant til den annen langsgående vegg til vognkassen.

Fortrinnsvis har taket to innbyrdes lengdeforskyvbare langsgående deler, som med den ene av sine langsgående kanter er fast forbundet den ene eller den annen langsgående kassevegg og i avstand fra disse forbindelsessteder er forskyvbart understøttet direkte eller indirekte mot deler av kassen, f.eks. mot kassens endevegger.

Videre er det mulig å utforme taket av et stort antall innbyrdes lengdeforskyvbare langsgående deler.

Når taket har fyileåpninger kan disse være anordnet i en lukket takdel eller mellom to tilsvarende utformede, innbyrdes forskyvbare takdeler. I henhold til en utformelsesform kan også takdeiene være koblet til endeveggene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under hen-visning til de vedføyde tegninger, fig. 5-24. Fig. 5 viser i perspektiv en godsvogn med et enhetlig tak festet langs den ene langsgående kant. Fig. 6 viser i perspektiv et tverrsnitt av vognen vist i fig. 5, med midler for understøttelse av den frie langsgående kant av taket. Fig. 7 viser i perspektiv et tverrsnitt av vognen vist i fig. 5, med andre midler for understøttelse av den frie, langsgående kant av taket. Fig. 8 viser, sett mot en ende, en silovogn med et tak som omfatter to langsgående deler. Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom det øvre parti av vognen vist i fig. 8, i området ved en endevegg, idet en bæreanordn-ing som anvendes for understøttelse av takdeiene er vist fra siden. Fig 10 viser et tverrsnitt gjennom vognen vist i fig. 8, og viser en skillevegg og på denne anordnede holdere for takdeiene.

Fig. 11 viser en holder sett fra siden.

Fig. 12 viser et tverrsnitt gjennom toppen av taket til vognen vist i fig. 8, i forstørret målestokk. Fig. 12a viser et tverrsnitt gjennom en annen utførelsesform av toppen til et tak, dannet av tre elementer. Fig. 13 viser et horisontalsnitt under toppen av taket, og viser holderanordninger for takdeiene i området ved endeveggene . Fig. 14-16 viser en variant av anordningen av overgangsplater mellom takdeiene og overgurten til en endevegg, sett henholdsvis i et vertikalt lengdesnitt, i horisontal projeksjon og mot en ende. Fig. 17-19 viser en annen utførelsesform av anordningen i fig. 14-16. Fig. 20 - 22 viser en ytterligere utførelsesform av takkonstruksjonen, tilkoblet en endevegg av kassen som rager opp til taket, sett henholdsvis mot en ende, ovenfra og i lengdesnitt. Fig. 23 og 24 viser en annen utføreIsesform av takkonstruksjonen, sett ovenfra og i tverrsnitt.

I den utførelsesform av oppfinnelsen som skal beskrives i det følgende har vognkassen 1, f.eks. til en silovogn for korn-formet material, to langsgående vegger 2, 3 og to endevegger 4, 5, som er innbyrdes forbundet og er forbundet med en kasse-bunn 11, vist bare i noen av figurene, til et selvbærende, vridningssvakt element.

I utførelsesformen vist i fig. 5-7 er taket 6 enhetlig og er festet med sin ene langsgående kant 20 til den øvre kant eller overgurten til den ene langsgående kasseveggen 2. Med sin annen langsgående kant 21 understøttes taket forskyvbart mot den øvre del av den annen langsgående kassevegg 3. Denne understøttelse kan, som antydet i fig. 6, skje ved hjelp av ruller 22, som løper i en i tverrsnitt U-formet skinne 23 anbragt på den langsgående vegg 3, eller, som vist i fig. 7, skje ved hjelp av svingarmer 24 som er lagret med en ende på den langsgående vegg 3 og med den annen ende på taket 6, idet de viste svingarmer påkjennes av trykk i lengderetningen. Ved begge ender er taket utstyrt med en skjørtplate 25, som danner tilkobling til det øvre område av endeveggen 4 til kassen. Taket 6 kan være utformet som en lukket enhet, eller, som vist, ha en langsgående fylleåpning 9.

Med en slik konstruksjon kan den vridningssvake vognkassen under kjøring tilpasse seg i virkninger av ujevnheter i skinnene som ikke absorberes av fjæringen, og vri seg tilsvarende, slik at det ikke er fare for avsporing. Taket 6 følger bevegelsene til den langsgående vegg 2 som det er festet til, og beveger seg således i forhold til de øvrige elementer i kassen, uten å deformeres fra sitt opprinnelige, firkantede grunnriss. Følgelig beholder også den firkantede fylleåpningen 9 i taket sin form, og deformeres ikke til et parallellogram. Derved unngås spenningskonsentrasjoner i endepartiene 16 og spenningstopper i hjørnene 1<*>7 av den langsgående åpning 9, og fare for brudd i disse områder elimineres.

I fig. 8-13 er vist en utførelsesform der taket 6 er delt i to langsgående deler 26 og 27 som er festet til den ene eller den annen av de langsgående kassevegger 2, 3 og er innbyrdes lengdeforskyvbare langs sine frie, langsgående kanter 28 eller 29.

I dette eksempel er den sammenhengende vognkassen 1 dannet av den traktformede bunn 1, de langsgående vegger 2, 3 og endeveggene 4, 5, som rager omtrent like høyt som de langsgående vegger 2, 3. Til kasseskjelettet hører blant annet de øvre, langsgående gurter 30, 31 til de langsgående vegger 2, 3, de øvre gurter 32, 33 til endeveggene 4, 5 og ikke viste, vertikale hjørne- og mellomstolper og undergurter. Til skjelettet er vegg- og bunnkledningen av plate eller plane profiler festet.

Taket består av en smal, skrå, langsgående del 27, som er festet til overgurten 31 til en langsgående vegg 3, samt en bredere, langsgående del 26 som omfatter en skrådd del 34 og en horisontal del 35, og den langsgående del 26 er festet til overgurten 30 til den annen langsgående vegg 2. På endene er de to langsgående deler 26 og 27 utstyrt med vinkelprofiler 36 og skjørtplater 37, 38 festet til disse, idet skjørtplatene danner tilkobling til den øvre del av endeveggene 4, 5.

De frie, langsgående kanter 28, 29 til de to takdeiene 26, 2 er slik utformet at de overlapper hverandre. Som det særlig fremgår av fig. 12, til venstre, kan den ene takdelen f.eks. delen 26, på sin frie langsgående kant være utstyrt med et kantprofil 39 som oppviser en oppover åpen renne 40, i hvilken en nedoverrettet flens 41 på kanprofilet 42 til det annet tak-element 27 griper inn. De to kantprofiler 39 og 42 er i tilstrekkelig avstand fra hverandre til at de innbyrdes bevegelser til de to takelementene kan skje uten hindringer. For den langsgående del 26 er overgangen fra den skrådde del 34 til den horisontale del 35 dannet ved hjelp av et hjørneprofil 43.

Når de beskrevne langsgående takdeler 26 og 27 sammen danner et lukket tak (uten fylleåpning), virker den åpne rennen 40 som vannrenne. Den midtre, horisontale takdelen 35 kan særlig for en silovogn, utstyres med en langsgående firkantet fylleåpning 9 (fig. -12), som kan lukkes av et svingedeksel 13 eller liknende. Det er hensiktsmessig at rennen 40, som danner skillefuge og begrenses av de frie, langsgående kanter 28, 29, og særlig av kantprofilene 39 og 42, anordnes nær fylleåpningen 9, slik at de kan dekkes av svingedekselet 13.

Kantprofilet 39 danner når skillefugen ligger nær fylleåpningen 9 rammen på en langside av åpningen. Det er imidlertid når skillefugen er dekket også mulig å utforme dette kantprofil 39 ikke gjennomgående, men bare å anordne kantprofilet nær endeveggene 4, 5. Fylleåpningen 9 begrenses derved i det minste i en del av den tilsvarende langside ved hjelp av kantprofilet 42 til den annen, skrådde, langsgående takdel 27.

Ved endene og i området ved de frie, langsgående kanter 28,29 har de to takdeiene 26, 27 anlegg mot overgurten 32 (33) til endeveggene 4 (5) til kassen, via en leddet holdeinnretning 44. De i fig. 8, 9 og 13 viste holdeinnretninger 44 har svingarmer 45 som utsettes for strekk. På endevegg-overgurten 32 (33) er montert en konsoll 46, som i det foreliggende tilfellet består av to Z-profiler 47 og en vinkeldel 48. Konsollen 46 holder en lask 49 som er rettet mot skjørtplaten 37, 38, for anbringelse av en dreiebolt 50. På den nedre kant av hver skjørtplate 37, 38 er anordnet et vinkelprofil 51 i en liten avstand over overgurten 32. På dette vinkelprofil er også festet en lask 52 for anbringelse av en annen dreiebolt 53. De to dreieboltene 50 og 53 er utragende, og holder et par sperrede, flate staver som danner svingarmer 45. Således er hver langsgående takdel 26,27 opphengt i hver ende ved hjelp av svingarmene 45 og konsollene 46, og de kan når det oppstår vridning av vognkassen 1 under kjøring forskyves i lengderetningen i avstand fra de langsgående kassevegger 2,3 i forhold til endeveggene 4,5.

Forøvrig oppviser overgurten 32 (33) hensiktsmessig en opp-ragende flens 54 som danner vannsperre, fra hvilken rager den horisontale flens på vinkelprofilet 51, fortrinnsvis utstyrt med en dryppelist 55. Denne■.■ anordning forhindrer inntregning av regnvann i vognen. På innsiden kan skjørtplatene 37,.38 på de nedre kanter være utstyrt med et vinkelprofil 56 som danner stump vinkel, idet mellomrommet mellom dette og overgurten 32 (33) dekkes av et deformerbart gummibånd 57 eller liknende. Derved oppnås at pulverformet gods som rager over dette nivå ikke renner ut.

På grunn av de nevnte, langsgående forskyvninger av de to takdeiene 26,27 i forhold til hverandre, på grunn av vridning av vognkassen, blir ikke skjørtplatene 37,38 til de to delene liggende i det samme plan..For allikevel å oppnå en tett overgang mellom skjørtplatene 37,38 er fugen 58 dekket av en gummitetning 59, slik som vist i fig. 13, festet til skjørt-platene 37,38 ved hjelp av vinkelprofiler 60,61 som virker som forsterkninger.

For ytterligere beskyttelse mot regnvann kan svingedekselet på endene være utstyrt med en skjermplate 63 festet til bærearmen 62.

Den beskrevne silovognen er hensiktsmessig, slik som vist i fig. 10 og 11, inndelt i kammer ved hjelp av skillevegger 65, festet til avstivningsprofilet 66 som forbinder overgurtene 30,31 til de langsgående vegger 2, 3 med hverandre.

Profilene 66 kan for ytterligere understøttelse av takdeiene 26,27 i punkter langs deres lengde utnyttes ved hjelp av ledd-lagrede svingarmer 67. Lagerdeler 69 for de øvre dreiebolter 68 festes til kantprofilene 39 og 42 og til hjørneprofilet 43, og for de nedre dreiebolter 70 monteres lagerdeler 71 på profilet 66.

Om nødvendig kan mellomrommet mellom avstivningsprofilet 66 og taket lukket ved hjelp av en forlengelse av skilleveggen 65 oppover, henholdsvis ved bruk av plater av metall eller plast, omtrent slik som for endene av vognen.

I henhold til en variant av den utførelsesform som er vist i fig. 8-13 er det også mulig å utforme de to delene 34 og 35 av den brede takdelen 26 som enkeltdeler. Taket består da av tre deler, nemlig to like skrå takdeler 27,34 festet til sideveggene og en selvstendig, horisontal midtre del 35, som kan være utstyrt med en fylleåpning eller flere fyileåpninger. Således vil de høyre halvdeler av fig. 8,10 og 12 være et speilbilde av de venstre halvdeler, men på grunn av enklere montering av den midtre delen 35 oppviser kantprofilene 42 en renne 40 og kantprofilene 39 en nedoverrettet flens 41 (fig. 12a). Den selvstendige, midtre del 35 kan også være opphengt i holdeanordninger 44. Om nødvendig kan ytterligere sperre-midler begrense de langsgående bevegelser av den midtre del 35 i forhold til sidetakdelene 27 og 34.

En variant vist i fig. 12a medfører den fordel at det ikke er noen forskjell mellom de skrå sidedelene 27 og 34, hvilket forenkler konstruksjonen og fremstillingen.

For vogner med endevegger som rager omtrent like høyt som de langsgående vegger kan overgangsplatene anordnet mellom endeveggen og taket også monteres etter et annet prinsipp enn det som er vist i fig. 8, 9 og 13. Dette andre prinsipp skal her-etter forklares ved hjelp av to utførelsesformer vist i fig. 14-16 og 17-19. I begge tilfeller dreier det seg om et tak av to langsgående deler, hvilke langs midten av taket er forskyvbart sammenføyd med hverandre, slik dette fremgår av fig. 16 og 19.

I utførelseformen vist i fig. 14 har endeveggovergurten 32 en oppover åpen renne 77 dannet av to ribber 75,76-, samt bak denne en flens 78 som virker som vannsperre. På smalsidene av de langsgående takdeler 79 er festet et profil 80 som oppviser en nedover åpen renne 83 dannet av to ribber 81 og 82, idet den ytre ribben 82 kan være forlenget som en skrå av-skjerming 84. Rennene 77 og 83 tjener til å holde henholdsvis den nedre og øvre kant av avslutningsplaten 85, 86. Dessuten er de vertikale kanter til de to platene 85, 86 festet i de underskårne renner 87, 88 til et løst, vertikalt anordnet H-profil 89.

I avstand fra de langsgående kantevegger er de langsgående takdeler understøttet mot endeveggovergurten 32 ved hjelp lagrede svingarmer 90.

I utførelsesformen i fig. 17 har både endeveggovergurten 32 og profilet 80 som er festet til smalsiden av den langsgående takdel 79 en sideveis åpen, underskåret renne 91, 92. Disse renner tjener til innføring av en vulst 95 utformet på en flens på vinkelprofilet 93, 94, idet avslutningsplatene 85, 86 med sine øvre og nedre kanter er sveiset til den annen flens på vinkelprofilene 93, 94. Dessuten er de vertikale kanter til platene 85, 86 anbragt i de underskårne renner 87, 88 til ét løst vertikalt anordnet H-profil 89.

De langsgående takdeler understøttes hensiktsmessig, slik som vist i fig. 14, mot endeveggovergurten 32 via svingarmer.

I begge tilfeller, vist i fig. 14-16 og 17-18, vil vridning av kassen føre til en skråstilling av endeveggovergurten 32 i forhold til profilene 80 til den ene og den annen langsgående takdel 79, som derved forskyves i lengderetningen i forhold til hverandre. Fordi holderne 77, 83 (fig. 14) eller 91, 92 (fig. 17) derved ikke lenger ligger i det samme plan, bringes hver avslutningsplate 85, 86 til en ny stilling, idet deres kanter forskyves i rennene 77, 83 (fig. 14) eller vulstene 95 forskyves i kantprofilene 93, 94, i rennene 91, 92 (fig. 17), og dersom klaringen ikke er tilstrekkelig, skjer en liten vridning av de to platene 85, 86. Samtidig dreies det løse H-profil 89 om sin lengdeakse på grunn av trykket fra de vertikale platekanter.

Om nødvendig kan fugene i det minste delvis tettes ved hjelp av fleksible gummibånd eller lignende tetninger.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 20-22.

I denne utførelsesform består taket til vognkassen av to skrå deler 101, 102, som hver er festet til den øvre kant av en langsgående vegg 2,3, idet de frie langsgående kanter 103, 104 står i avstand fra hverandre og således begrenser den langsgående fylleåpning 9.

I denne utførelsesform er, i motsetning til den ovenfor beskrevne utførelsesform, der avslutningsplaten dekker mellomrommet mellom taket og endeveggene til kassen, endeveggene 4 (5) til kassen ført opp til taket.

Som vist i fig. 20 har endeveggen 4 (5) et skjelett dannet av hjørnestolper 105, overgurten 106, to små stolper 107 montert på denne gurt samt parallelt med taket forløpende profiler 108. Til disse skjelettdeler er veggplater eller lignende sveiset.

Profilene 108 er utformet som vinkelprofiler og danner med sine flenser 109 en anleggsflate for glidende understøttelse av smalsidene til takdeiene 101, 102, slik som vist i fig. 21 og 22. Smalsidene til takdeiene 101 og 102 er utstyrt med et understøttelsesprofil 110, som ved hjelp av en flens 111, via en mellomliggende glidelist 112, f.eks. av plast, slik som polytetrafluoretylen, ligger mot flensen 109 på vinkelprofilet 108. Mellom flensen 109 og underlagsskiven er anordnet en av-standshylse 116 som rager gjennom glideskiven 115, flensen og glidelisten 112, slik at når bolten 113 er trukket til holdes flensen 11 mellom glidelisten 112 og glideskiven 115, men uten å fastklemmes. Videre har flensen 111 for anbringelse av bolten 113 et hull 117, som er betydelig større enn ytter-diameteren til avstandshylsen 116. Ved hjelp av disse feste-midler kan takdeiene 101, 102 når det oppstår vridning av kassen glideforskyves i forhold til vinkelprofilet 108 og dermed i forhold til endeveggene 4, 5 til vognkassen. Videre oppviser glidelisten 112 for å danne bedre tetning fortrinnsvis en sideflens 118 som trykkes fjærende mot en vegg på profilet 110.

Dessuten er det hensiktsmessig å begrense fylleåpningen 9 i hver ende med avslutningsplater 119. Som vist i fig. 21 kan en slik plate 119 festes dreibart til takdeiene 101, 102 ved hjelp av en bolt 120. Når det skjer vridning av vognkassen stiller platen 119 seg skrått i forhold til de to takdeiene 102, 102 og likeledes til endeveggene 4, 5. Når en slik plate som vist i fig. 20 har en kant 122 som overlapper den øvre kant til den midtre platen 121 til endeveggen, må det sørges for at det mellom kanten 122 og platen 121 er tilstrekkelig avstand til at de nevnte, innbyrdes bevegelser kan finne sted.

Det er også mulig å feste en bukket avslutningsplate 119 til den øvre kant av den midtre endeveggplaten 121 eller til den lille stolpen 107. Derved deltar platen 119 i bevegelsene til endeveggen 4, 5, og ved vridninger av kassen skjer en innbyrdes forskyvning av taksidene 101, 102 i forhold til platen 119.

En ytterligere utførelsesform av takdeiene er vist i fig. 23 og 24. Taket består av to buede takdeler 125, 126, som er festet til den øvre kant av en sidevegg 2, 3 til vognkassen og de frie langsgående kanter 127, 128 ligger i avstand fra hverandre og begrenser derved den langsgående fylleåpningen 9.. Takdeiene 125, 126 har ved endene fremspring 129, 130 rettet mot midten av taket, for begrensning av den langsgående fylleåpning 9 ved endene.

De frie langsider 131, 132 av de to overfor hverandre liggende fremspring 129, 130 kan derved ligge nær hverandre, og de kan oppvise en fals 133, 134 som danner understøttelse og som ligger i en renne 135 utstyrt med et belegg av glidematerial, f.eks. teflon, på en konsoll 136 festet til endeveggen. Dette bevirker at takdeiene 125, 126 ved vridning av kassen forskyves mot hverandre og i forhold til endeveggene.

I de beskrevne eksempler er forklart forskjellige utførelses-former av et i lengderetningen forskyvbart tak, av tilkobl-ingen til ende- og sideveggene, og av midler for understøt-telse. Det vil forstås at de forskjellige varianter av de enkelte elementer ikke ubetinget må kombineres slik med hverandre som vist i de enkelte eksempler, men at også andre kombinasjoner er mulig, alt etter hensiktsmessigheten.

Når det gjelder en lukket godsvogn i henhold til oppfinnelsen, særlig en silovogn, og de forventede deformasjoner ved vridning skal nevnes at den plane bunnen til en slik vogn, henholdsvis en fiktiv referansebunn i en slik silovogn, kan utsettes for en vridning slik at det ene hjørnet fjærnes en avstand på inntil noen cm. fra det plan som bestemmes av de tre øvrige hjørner.

Dette tilsvarer i takhøyde en lengdeforskyvning av de langsgående takdeler i forhold til hverandre på omtrent 0,1 - 0,4 ganger den nevnte lengde, dvs. inntil omtrent 1 cm eller litt mere. I bredden av taket vil deformasjonen være av en vesent-lig mindre størrelsesorden. Tak av den beskrevne konstruk-sjonstype kan uten videre oppta de resulterende forskyvninger.

Det vil videre forstås at vridningen av bunnen i vertikal retning i fult omfang overføres i takhøyde. Fordi taket ikke behøver å bidra til styrken til den selvbærende vognkassen, men bare tjener til å overdekke vognen, kan det utføres som en lett konstruksjon. Derfor kan de enkelte forskyvbare takdeler eller et enhetlig, forskyvbart tak, tilpasse seg og uten videre tillate vridning av bunnen. Den foreliggende oppfinnelse innebærer også en egnet løsning med hensyn til de opptredende høydeawikelser.

Godsvognen i henhold til oppfinnelsen, særlig en silovogn, kan fremstilles av aluminiumlegeringer eller av stål.

Claims (6)

1. Lukket jernbanegodsvogn, særlig silovogn, bestående av en vognkasse (1) dannet av langsgående vegger (2, 3) endevegger (4, 5) og en bunn (11) og utformet som et selvbærende element, og med et tak (6, 12) som bæres av de langsgående vegger, karakterisert ved at i det minste én glideforbindelse er anordnet mellom deler av taket (6, 12) og/eller mellom taket og én av de langsgående vegger (2, 3), for ved vridning av vognen under bruk å muliggjøre innbyrdes lengdeforskyvning mellom de deler som glideforbindelsen eller - forbindelsene befinner seg mellom.

2. Godsvogn som angitt i krav 1, karakterisert ved at en fri, langsgående kant (21) av en langsgående del av taket er forskyvbart under-støttet på en langsgående vegg.

3. Godsvogn som angitt i krav 1, karakterisert ved at taket (6, 12) oppviser to innbyrdes i lengderetningen forskyvbare langsgående deler (26, 27; 101, 102; 125, 126) som hver er fast forbundet med en langsgående vegg (2, 3), idet de langsgående deler er i direkte eller indirekte glideforbindelse med elementer av vognkassen 81), fortrinnsvis mot kassens endevegger (4, 5).

4. Godsvogn som angitt i krav 3, karakterisert ved at det mellom de langsgående takdeler (26, 27) som er festet til de langsgående vegger (2, 3) er anordnet i det minste en langsgående takdel (35) som er i glideforbindelse med begge de langsgående takdeler.

5. Godsvogn som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at de langsgående takdeler (26, 27; 101, 102; 125, 126) holdes i avstand fra de langsgående vegger (2, 3) som de er festet til, ved hjelp av ledd-lagrede svingarmer ( 24, 45, 67, 90) ruller (22) og/eller glidesjiJct (112, 135), hvilke understøttes mot elementer av vognkassen, fortrinnsvis overgurter av endeveggene og/eller skillevegger.

6. Godsvogn som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at et mellomrom mellom veggene (2, 3, 4, 5) og taket (6, 12) er lukket ved hjelp av stive skjørtplater (25, 37, 38), som er festet til de langsgående takdeler (26, 27; 34, 35) og ved opptredende vridninger av kassen er forskyvbare i lengderetningen sammen med disse langsgående deler i forhold til endeveggene (4, 5).