NO167708B - Buet element og utvendig feste for osteosyntese og osteoplasti. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en utvendig festeanordning for osteosyntese og osteoplasti omfattende minst to sett av minst én stift eller tråd som hver holder et benfragment, forbindelsesstenger, minst ett ringformet buesegment og elementer for feste av stiftene eller trådene og forbindelsesstengene.

Utvendig forankring av benfragmenter er en gammel kirurgisk teknikk som først ble brukt for et århundre siden og anvendelsen av denne teknikk har i lang tid vært begrenset til kompliserte brudd ved utvendige skader og følgelig ortopedien, dvs. ved sekundær behandling av brudd, der infeksjoner forsinker sammen-bindingen av benene, ved pseudoartrose, ved vanskelig beninn-stilling, osv.

Utvendig forankring benyttes spesielt for lange ben, slik som lårbenet, skinnebenet, kravebenet, spolebenet, underarms-benet og spesielt i leggbenet.

Fra europeisk patent EP-A-29.298 er det kjent et buesegment for å danne forsterkningskanter her og der på midtpartiplanet, som omfatter åpninger bestemt for feste av montasjemellomstykker. Den forutbestemte plassering av åpningene begrenser sammenset-ningsmulighetene.

I GB-A-2.031.731 forslås et feste omfattende buer med åpninger for gjennomføring av fastspenning av bestanddeler, hvor plasseringen er gjort begrenset.

Oppfinneren har utviklet et nytt, utvendig forankrings-system med utvidelse av anvendelsen til bekkenbenet, nøkkelbenet, til ledd slik som kneet, albuen og skulderen, og til armen for behandling av nakke og rygghvirvler osv.

Utvendig forankring for osteosyntese gjør det mulig å utføre to typer benforankring: gjennomboringsforankring, der naglene strekker seg fra én side av et lem til den annen, og

ikke-gjennomboringsforankring, der naglene føres inn i benet uten å gå tvers gjennom dette.

Gjennomboringsforankring som benyttes mest på benene

(legger og lår), blir stivere enn ikke-gjennomboringsforankring.

På begge sider av benet blir det tilpasset to stenger eller rammer som er forankret til to grupper nagler som er anordnet på hver side av bruddet. De to rammer eller de to stenger er koblet sammen ved hjelp av avstivere som er så stabile som mulig og som kan omfatte sleidestenger, der lengdene av disse kan økes eller minskes, og således medføre respektive en utvidelse eller sammenpressing.

For øvrig er dette forankringssystemet gjenstand for sveitsisk patent nr. 630.798.

Det bueformede elementet som er beskrevet og krevet i nevnte patent oppviser et polygonalt tverrsnitt, fortrinnsvis triangulært. Et slikt tverrsnitt muliggjør en meget rask montering og demontering, og godt festede kjedebærestykker tjener til å holde på plass nagler og stenger i systemet.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å øke anvendelses-mulighetene for systemet ifølge det siterte patentet. Spesielt skal det skape forskjellige og utstrakte muligheter for montering av stenger, nagler og andre forbindelsesorganer på

det buede elementet som er bestemt til å omgi benet helt eller delvis.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at tverrsnittet til det nevnte buede element omfatter to sideforsterkninger med polygonalt tverrsnitt bundet sammen ved hjelp av en forbindelses-og avstandsprofil, idet sideforsterkningene med polygonalt tverrsnitt er utformet til å anbringe festeanordningene, som er utformet for å monteres i ønsket stilling og deretter låses i enhver stilling på den ene og/eller den andre av forsterkningene som utgjør det bueformede element.

Spesielle e^Ller foretrukne utførelsesformer fremgår av underkravene 2 - 9.

Grunnlag for disse er å finne i den etterfølgende nærmere beskrivelse.

Bærestykkene og/eller koblingsstykkene omfatter normalt kjever med innvendige uttagninger som er avpasset i samsvar med i det minste en del av periferien på buen, slik at de kan presses på og fastgjøres på buen uten å kunne rotere om denne,

og at hvert koblingsstykke og/eller bærestykke har en boring som stangen, naglen eller tråden kan innføres gjennom.

Mens det buede element således omfatter to polygonale tverrsnitt, som regel generelt i et horisontalt plan av ringen som danner buen, finnes et polygon i det ytre og den andre i det indre av ringen, idet koblingsstykkene kan være festet til det indre og det ytre av buen, på samme omkrets.

Moringen i hvert koblings- eller bærestykke kan være utstyrt med en hylse eller foring, hvis diameter blir tilpasset til diameteren på trådene eller naglene.

Moringen kan være anordnet slik at den strekker seg radialt til buen når stykket er festet på denne, eller på en slik måte. at hylsens akse ligger perpendikulært på bueplanet når stykket er festet til den.

Koblingsstykket kan være utstyrt med en del som er sving-bar om en klemskrue og i forhold til selve stykket som et hele, der boringen er utformet i den svingbare del, og der den svingbare del inngår i en klemme og omfatter boringen og en slisse.

I en foretrukken utførelsesform er ytterligere nagler,

som er utformet for å holde ytterligere benfragmenter i stilling, festet til buen ved hjelp av egnede organer som er avpasset til å holde disse ytterligere benfragmenter i sideveis stilling i forhold til buen.

De to polygonale delene av buetverrsnittet kan være identiske eller forskjellige. De kan ligge i samme horisontalplan, hvilket er foretrukket, eller i vertikal avstand i forhold til hverandre. De to polygonale delene er normalt identiske for at de samme koblingsstykkene kan anvendes. Fortrinnsvis er det fullstendige tverrsnittet dannet av to triangulære deler og en rektangulær forbindelse- og avstandsprofil, idet trianglene er i det vesentlige likebente og hvis topper er rettet mot hverandre og forenet i forbindelsesprofilen.

Bueelementet kan danne en del av en sirkel, f.eks. en kvart, en halvsirkel eller trekvart, eller også en hel sirkel.

I en utførelsesform danner bueelementet fra to tredjeparter til omtrent tre fjerdeparter av en sirkel, hvorved det kan dannes en hel sirkel som utgjøres av et annet stykke med samme profil som den første og som likeledes kan tjene som bueelement.

Bue- og forankringselementet ifølge oppfinnelsen har de fordeler som er nevnt i sveitsisk patent nr. 630.798. Det nye bueelementet medvirker i tillegg til en tettere montering av koblings- og bærestykkene til naglene og stengene. Det er likeledes fastslått at buen er meget stivere, hvilket klart er avgjørende for vellykkede sammenpressnings- og utvidelses-operasjoner av benet.

Tegningen viser praktiske utførelsesformer i form av eksempler. På tegningen viser figurene:

Fig. 1: Et perspektivriss av to bueelementer,

fig. 2: Et vertikalsnitt av ringen som dannner buen, som viser tverrsnittet,

fig. 3: Et perspektivriss av forankringen, montert rundt et ben,

fig. 4: Anvendelsen av et bueelement som danner en partiell sirkel og

fig. 5: Anvendelse av tre buelementer som danner fullstendige sirkler.

Det største bueelementet 10 (fig. 1) utgjør omtrent tre fjerdedeler (eller alternativt omtrent to tredjeparter) av en sirkel, mens stykket 12 har en buelengde som er tilpasset til å fullstendiggjøre sirkelen.

Stykkene 10 og 12 er sammensatt slik ved sine sirkelformige ender at de kan festes til hverandre, og således danne en fullstendig sirkel. For dette formålet er terminalendene 14, 16 i elementet 10 utskåret horisontalt i midten av elementprofilen, og de tilsvarende endedelene, henholdsvis 14A og 16A, i elementet 12 har en utfyllende form. Hullparene 18, 18A og 20, 20A tjener til å forbinde stykkene 10 og 12 med boltene 22. Hullene 18, 18A, 20 og 20A har imidlertid en alternativ funksjon, som skal beskrives nedenfor.

De vertikale flatene 24, 24A og 26, 26A i de delvis delte endene i de to elementene danner en vinkel B, B<*> med normal-planet i samme område. Vinklene B, B' er fortrinnsvis like. Planene til flatene 24A og 26A kan være parallelle eller danne en vinkel med hverandre. At vinklene B,B' kan forutsees letter monteringen og demonteringen av elementet 12 i forhold til elementet 10 meget. Dersom den nevnte vinkel (ikke referert) mellom de nevnte planene til de vertikale flatene er en spiss vinkel hvis topp befinner seg nær sentrum av den sirkel som dannes av buene, øker monteringens fasthet. Fastheten og stiv-heten til forbindelsen mellom de to buene 10 og 12 økes likeledes ved at uttagningene 14, 14A og 16, 16A ikke er rette, men bøyde (se fig. 1).

Den ring som dannes av profilen til bueelementene vises i vertikalsnitt i fig. 2. Tverrsnittet av buen ifølge oppfinnelsen består av to deltverrsnitt i form av to kongruente likebente triangler 28 og 30, hvis topper, som er forenet i den rektangu-lære forbindelse- og avstands-profilen (kjerne, tverrstang), ligger rett mot hverandre. Det totale tverrsnittet er således symmetrisk i forhold til det sylindriske vertikalplanet 34.

Den ytre forankringen som er vist på fig. 3 skal nå beskrives i detalj. For de stykker, organer og elementer som ikke er beskrevet, likesom for de generelle trekk, refereres det til beskrivelsen i sveitsisk patent nr. 630.798.

Den ytre forankringen for benforankring som er vist i fig.

3 er sammensatt som følger:

De to gruppene 40 og 50 av nagler 42, 44, henholdsvis 52, 54, er sammensatt ved hjelp av en mal eller styreanordning og en veivaksel som ikke er vist. Naglene i gruppe 40 kan uten vanskelighet innføres og klemmes fast mellom kjevene i forank-ringsstykkene 46 til stengene eller naglene 42, 44. Forankrings-stykkene 46 er fastskrudd på toppen av de gjengede stengene 48 som er montert på klemmene 56. Disse klemmer 56 er festet til bueelementene 10, 12, forbundet med boltene 22, til det indre, triangulære tverrsnittet 28 i buen.

De gjennomborende naglende 42, 44 holder benets øvre fragment 58 på plass. Et midtre fragment 60 holdes på plass av gjennomgående tråder 62 og 64 som holdes under direkte trykk, uten stang, av klemmene 66 (hvis konstruksjon er beskrevet i sveitsisk patent nr. 630.798) som likeledes er fastskrudd til det indre tverrsnittet 28 av den øvre buen.

Et tredje benfragment 68 holdes på plass av gjennomborende tråder 52 og 54 som er direkte understøttet av klemmene 66 som er fastskrudd til den ytre tverrsnittsprofilen 30 i den nedre buen 10A, 12A.

De to buene 10, 12 og 10A, 12A er forbundet i avstand fra hverandre, på en absolutt fast og stiv måte, av tre eller fire gjengede stenger 70 som er festet til det ytre triangulære tverrsnittet 30 i de to buene 10, 12, 10A, 12A med klemmene 72.

Disse klemmer 72 er tilpasset på en slik måte at det muliggjøres en aksial justering , altså en sammentrekning eller forlengelse av benet.

Fig. 4 viser anvendelsen av et partielt bueelement 12,

uten at det skal dannes en fullstendig sirkel. Hullene 18A,

20A (fig. 1) tjener til å motta boltestengene 74 som tjener til montering av forbindelsesstykkene 76. De andre elementene tilsvarer de i fig. 1 til 3.

Fig. 5 viser en forankring ifølge oppfinnelsen som omfatter tre bueelementer med fullstendige sirkler 11, 21, 31. Denne forankringen skal anvendes for osteosyntese av flere kompliserte brudd. De andre elementer og stykker som anvendes for å montere denne forankringen er allerede beskrevet. Her sees spesielt den store interessen og de spesielle fordelene som et bueelement ifølge oppfinnelsen i tverrsnitt med dobbel polygonal fast-skruing, hvilket muliggjør forankring av organer til de ytre og indre periferiene til buen. Det skal videre bemerkes at de forskjellige klemmene (56, 66, 72) takket være de identiske og symmetriske tverrsnittene 28 og 30, kan anvendes uavhengig av hverandre i de to tverrsnittene.

Claims (9)

1. Utvendig festeanordning for osteosyntese og osteoplasti omfattende minst to sett av minst én stift eller tråd som hver holder et benfragment, forbindelsesstenger, minst ett ringformet buesegment og elementer for feste av stiftene eller trådene og forbindelsesstengene, karakterisert ved at tverrsnittet til det nevnte buede element omfatter to sideforsterkninger (28, 30) med polygonalt tverrsnitt bundet sammen ved hjelp av en forbindelses- og avstandsprofil (32), idet sideforsterkningene med polygonalt tverrsnitt er utformet til å anbringe festeanordningene, som er utformet for å monteres i ønsket stilling og deretter låses i enhver stilling på den ene og/eller den andre av forsterkningene som utgjør det bueformede element.

2. Festeanordning ifølge krav 1» karakterisert ved at forbindelsesprofilen (32) har en generelt rektangulær form.

3. Festeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkningene (28, 30) har et tverrsnitt med form av likebenete trekanter hvis topp-punkter er rettet mot hverandre i ringens horisontalplan.

4. Festeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at elementet foreligger i form av et sirkelsegment (10) med en buelengde mellom 2/3 og 3/4 av en sirkel.

5. Festeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at elementet foreligger i form av et sirkelsegment (12) med en buelengde mellom 1/4 og 1/3 av en sirkel.

6. Festeanordning ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at de to segmenter (10, 12) har slike lengder at de tilsammen danner en fullstendig sirkel, idet endene av de to sirkeldeler har åpninger (18, 20; 18a, 20a) for gjennomføring av forbindelsesstykker og er utskåret horisontalt og vertikalt for innsetting i den tilsvarende del av det andre element.

7. Festeanordning ifølge krav 6 karakterisert ved at endene (14, 16; 14a, 16a) av de to segmenter er komplementære for å muliggjøre sammensetning av sirkelen ved å legge de to segmenter over hverandre.

8. Festeanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at hver vertikale utskjæring er en rett utskjæring (24, 24a; 26, 26a) på en av de horisontale deler og er en krum utskjæring på den andre.

9. Festeanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den rette utskjæring (24, 24a; 26, 26a) danner en vinkel i forhold til sirkelnormalen, og at den krumme utskjæring består av en avrundet del på midten mellom to hovedsakelig rette avsnitt på slik måte at de rette avsnitt støter mot de rette avsnitt av den tilsvarende del i tilfellet av radiale spenninger innover eller utover.