NO167676B - Fremgangsmaate for fremstilling av dermatan-sulfat av hoey renhet. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av elektrisk arbeidende anordninger, spesielt elektrodesystemer.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstil-

ling av elektrisk arbeidende anordninger, spesielt elektrodesystemer,

som har et kornlag i et fyllstoff hvor laget har en tykkelse på ett korn, idet kornene består av et medium som er elektrisk aktivt i anordningen, og fyllstoffet består av et elektrisk isolerende materiale, og hvor kornene og fyllstoffet påføres et underlag og hvor overflatedelen av kornene frilegges fra fyllstoffet i det minste på den side av laget som vender fra underlaget.

De elektrisk arbeidende anordninger ifølge oppfinnel-

sen er fortrinnsvis en halvlederanordning.

Kornlag av ovennevnte type kan anvendes for mange

formål. Slike kornlag er spesielt viktige i elektriske anordninger,

f.eks. elektrodesystemer når man anvender elektrisk ledende korn i et isolerende fyllstoff. Det er velkjent at man på denne måten kan konstruere kapasiteter bestående av et eller flere kornlag av keramisk materiale med høy dielektrisk konstant, og som har en størrelse som i alt vesentlig tilsvarer tykkelsen på laget, hvor nevnte korn er innleiret i et isolerende fyllstoff. Kapasitetens to elektroder pålegges på hver sin side av et slikt lag eller på en rekke på hverandre lagte lag. Kornene kan ha form av skall som hvis ønskelig på forhånd kan være belagt med et metallbelegg. Laget kan fremstilles direkte på et metallfolium som et substrat hvis dette er ønskelig. En vanskelighet som lett oppstår, er at den direkte kontakten mellom metallelektrodene og kornene så langt som mulig bør oppnås uten mellomliggende fyllstoff. Ettersom dielektri-sitetskonstanten for fyllstoffet er meget lav i forhold til konstan-ten i det keramiske materiale, vil selv en meget tynn fyllstoff-film mellom kornene og elektroden frembringe en markert kapasitets-reduksjon pr. overf lateenhet.

Det er tidligere omtalt at kornlag, fortrinnsvis med en tykkelse på ett korn og bestående av korn av et aktivt medium i et fyllstoff, kan brukes for andre formål enn en kapasitet, f.eks. i strålingsdetektorer hvor strålingsenergi faller inn på et foto-følsomt lag og der frembringer elektriske spenningsforskjeller eller impedansvariasjoner, som så overføres til måleapparatet ved hjelp av elektroder som er pålagt laget. Videre er det beskrevet muligheten for å bruke nevnte anordninger for å omdanne strålingsenergi til elektrisk energi, bl.a. i såkalte solbatterier, og for å omdanne elektrisk energi til strålingsenergi, f.eks. ved rekombina-sjonsstråling fra pn-bindinger i semiledere og ved andre former enn elektro-luminisens. I mesteparten av disse elektrodesystemene er det meget' viktig at det er en tilfredsstillende og direkte kontakt mellom kornene og den elektrode som er kontaktet laget. Foreliggende oppfinnelse har bl.a. til hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte som sikrer at overflatedeler av kornene i det minste på den side av laget som vender vekk fra underlaget, er fri for fyllstoff eller innleiringsmiddel. Oppfinnelsen er basert på det faktum at en rekke stoffer, som egner seg som fyllstoff, kan bringes over i flytende tilstand i hvilken de har en tendens til å trekke seg sammen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at fyllstoffet først påføres i flytende tilstand eller i flytende blanding av et lett fordampbart oppløsningsmiddel, slik at det dekker kornene, hvoretter oppløsningsmidlet fordampes og fyllstoffet trekker seg tilbake mellom kornene som er anbragt på underlaget, slik at overflatedeler av hovedsaklig alle kornene på den side som vender fra underlaget frilegges, og sluttelig fyllstoffet herdnes.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan utføres ved hjelp av en rekke materialer som fyllstoff, som i flytende tilstand kan anvendes på forskjellige måter. Man kan f.eks. anvende smeltbare forbindelser som f.eks. parafin og faste estere av mettede fettsyrer, eller termoplastiske stoffer fremstilt på basis av polyvinyl-harpikser og polyamider, som f.eks. nylon. Videre kan man anvende termoherdende eller kulde-herdende forbindelser, blandet med hemmere og/eller katalysatorer, og som kan herdnes ved hjelp av polymerisasjon eller polykondensasjon. Videre kan man anvende materialer som herdner under påvirkning av gass-formede reaktanter, f.eks. såkalte tørkende oljer og andre flytende harpikser som herdner under påvirkning av oksygen. Valg av fyllstoff er imidlertid ikke begrenset til de forbindelser og stoffer som er nevnt ovenfor. Rent prinsipielt kan man f.eks. bruke en løsning av et fyllstoff, f.eks. i et fordampbart oppløsningsmiddel.

I mange av de forannevnte tilfeller vil en forandring fra den flytende tilstand til den herdnede tilstand bli fulgt av en volumvariasjon for fyllstoffet, og da spesielt en reduksjon. Under hensyntagen til en slik volumforandring må den anvendte mengde fyllstoff som brukes i flytende tilstand, være slik at korntoppene blir tilstrekkelig frigjort under kontraksjonen til områdene mellom kornene, samtidig som kornlaget etter herdningen av fyllstoffet blir porefritt, og at fyllstoffet i seg selv holder kornene på plass ved å innleire disse i det minste til noe over midten. Videre kan man som fyllstoff bruke forbindelser, som i flytende tilstand kun i meget liten grad kleber seg til kornoverflåtene. For eksempel organiske fyllstoff av en ikke-polar natur eller en hovedsakelig ikke-polar natur har vanligvis dårlig adhesjon til kornoverflater eller uorganiske materialer. I flytende tilstand har disse forbindelser en tendens til å danne en mer eller mindre konveks menisk mellom kornene under kontraksjonen eller sammentrekningen. Smeltbare stoffer av denne type er f.eks. parafin og faste estere av mettede

fettsyrer, som fett og ikke-deformerende typer av voks. Det fremgår at mengden fyllstoff kan være relativt stor, og hvis man bare ønsker

å oppnå en tilfredsstillende kohesjon i kornlaget ved hjelp av fyllstoffet alene, så kan væskemenisken mellom kornene i det minste til en viss grad stige over midten av kornene, og rent lokalt kan man endog tillate at fyllstoffet stikker opp over korntoppene.

Som et alternativ kan man imidlertid anvende et fyllstoff som har en slik adhesjonskraft med hensyn til kornoverflåtene, at det i flytende tilstand har en tendens til å krype noe oppover kornene. I dette tilfelle bør mengden fyllstoff fortrinnsvis velges slik at væskenivået mellom kornene ligger lavere enn korntoppene. I dette tilfelle er det endog formålstjenlig at væskenivået mellom kornene bare er ca. halvparten av kornhøydene eller endog under f dette, ettersom fyllstoffet i dette tilfelle likevel vil dekke kornene til noe over midten.

Det er fordelaktig å tilføre den forønskede mengde fyllstoff ved å bruke dette i en form av en oppløsning eller i en væskeblanding med et lett fordampbart oppløsningsmiddel. Por å oppnå et lag med en tykkelse på ett korn, er det fordelaktig å starte med et underlag til hvilket kornene festes ved hjelp av et meget tynt klebende lag. Fyllstoffoppløsningen kan helles utover under-lagsflaten med kornene, eller dette kan dyppes i oppløsningen. Den gjenværende væskemengde er avhengig av viskositeten, som vanligvis er lav ettersom oppløsningen er mer eller mindre fortynnet.

Den fyllstoffmengde som blir igjen etter fordampningen, er videre avhengig av konsentrasjonen av fyllstoff i opp-løsningen. Det er innlysende at et korrekt valg av fortynningsgrad og mengde fyllstoff i oppløsningen meget lett kan reguleres.

Hvis fyllstoffet er fast før det løses, vil man først ha en væsketilstand inntil det ved fordampningstemperaturen opptrer en metningstilstand i hvilken fyllstoffet og oppløsningsmidlet akkurat er istand til å strømme. I denne tilstand kan væsken trekke seg tilbake fra kornene i en slik grad at overflatedeler av disse settes fri, noe som også er avhengig av væskemengden i denne tilstand. Ved ytterligere fordampning av oppløsningsmiddel bør man ta hensyn til at det kan opptre en betydelig krymping, som imidlertid ikke bør være av en slik type at det oppstår sprekker eller porer som medfører at lagets stivhet og styrke går tapt. I et slikt tilfelle bør fyllstoffet fortrinnsvis bringes tilbake til en flytende tilstand ved oppvarmning slik at det lettere kan trekke seg fri fra kornene, hvoretter fyllstoffet herdnes ved avkjøling

igjen.

Herding kan ellers oppnås ved enkel stivning under avkjøling,eller når man anvender termoherdende forbindelser, ved varmebehandling.

Hvis fyllstoffet består av et termoherdende stoff,

og fyllstoffets bestanddeler er i flytende tilstand, så bør løsnings-midlet fortrinnsvis fordampes ved en temperatur ved hvilken disse bestanddeler knapt nok reagerer med hverandre, eller ved en temperatur ved hvilken nevnte reaksjoner skjer så langsomt at man etter fordampningen av oppløsningsmidlet opprettholder en flytende tilstand, hvoretter fyllstoffet hvis nødvendig, herdes ved en høyere temperatur.

Man kan også anvende fyllstoff som herdner- i kald tilstand, forutsatt at den flytende tilstand opprettholdes i tilstrekkelig lang tid til å muliggjøre en fremstilling av kornlaget og for fyllstoffet til å trekke seg sammen mellom kornene. I alle disse tilfeller er krympingen, hvis den i det hele tatt opptrer, mindre enn i de tilfeller hvor man fordamper et oppløsningsmiddel.

Oppfinnelsen kan utføres ved hjelp av små korn,

f.eks. med en tykkelse på ikke mer enn 200 ^u. Fremgangsmåten er spesielt godt egnet for bruk av korn med en tykkelse varierende fra 5 til 50^u, noe som gir tilsvarende tynne lag med tykkelse på

ett korn.

Ettersom fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et lag av korn, hvis overflater er fri for fyllstoff på den side som ligger lengst vekk fra underlaget, er det mulig på denne side å kontakte kornene direkte med et elektrodelag som følgelig blir i direkte kontakt med kornene. Hvis det er ønskelig, kan de frie kornoverflater behandles etterpå, de kan f.eks. selektivt etses, slik tilfellet kan være før man pålegger elektrodelaget. Etter at det er dannet et herdet fyllstofflag mellom kornene hvis overflatedeler er frigjorte, kan det pålegges et tilsvarende fyllstofflag i en slik mengde at også dette i flytende tilstand trekker seg sammen mellom kornene og lar mindre deler av disse være udekket. I dette tilfelle bør naturligvis den fyllstoffmengde som anvendes i første tilfelle, ikke være for stor, og det er heller ikke nødvendig at nevnte første fyllstoff alene skal oppfylle kravene med hensyn til stivhet og styrke i det endelige lag. Den sistnevnte fremgangsmåte er spesielt fordelaktig når man anvender korn bestående av en kjerne av et materiale og et ytterlag av et annet materiale. Kjernen og ytterlaget kan bestå av forskjellige bestanddeler, f.eks. forskjellige semiledende materialér. Kjernen og ytterlaget kan ha samme hovedbestanddel, men kan ha forskjellige ledningsegenskaper, f.eks. ved forskjellig.doping. Spesielt viktig er f.eks. bruken av semilederkorn hvis ytterlag danner en likerettende binding, f.eks.

en pn-binding med kjernen. Etter dannelsen av det første fyllstofflag, kan de frie overflatedeler av kornene underkastes en etsing, slik at ytterlaget lokalt blir fjernet. Etter påleggelsen av det annet fyllstofflag kan et elektrodelag pålegges de udekkede deler av kornene, slik at det ikke oppstår kortslutninger med ytterlaget.

I de forannevnte hollandske patentkrav er det fore-slått å fremstille semilederelektrodesystemer på basis av kadmium-sulfid, kadmiumselenid og kadmiumtellurid eller blandede krystaller av diese forbindelser, og da spesielt fotoceller i form av et lag med ett grams tykkelse og bestående av kadmiumkalkogenid, f.eks. kadmiumsulfidkorn i et fyllstoff, hvor laget på hver side kan være utstyrt med elektroder. Ved fremstillingen av slike elektrodesystemer ved hjelp av oppfinnelsens fremgangsmåte, har bruken av polyuretan som fyllstoff vist seg å være spesielt godt egnet. Lengden av dette fyllstoff kan velges slik at fyllstoffnivået opptar fra 30 til 80$ av kornhøyden, mens kornene selv innleires til omtrent midten hvoretter øvre del av kornene blir fri for fyllstoff. I den ikke-herdede tilstand kan fyllstoffet oppvarmes i en slik grad at det gradvis herdner fra den flytende tilstand til en fast tilstand, men dog slik at den flytende tilstand opprettholdes i tilstrekkelig lang tid til at fyllstoffet kan trekke seg sammen mellom kornene.

Kornlag fremstilt ved oppfinnelsens fremgangsmåte

kan anvendes for mange formål og er ikke begrenset til de anvendelser som ble nevnt ovenfor. Andre muligheter er f.eks. i temperatur-avhengige motstander, spesielt for bruk i bolometere, ikke-lineære motstander, dioder og i andre ikke-nevnte semilederelektrodesystemer. Det er videre kjent at man i xerografi kan oppnå et elektrisk ladningsbilde som tilsvarer et forønsket mønster eller bilde, og at dette ladningsmønster kan gjøres synlig ved hjelp av et farget pulver bestående av elektrisk ladede partikler på overflaten av et fotoledende lag eller et isolerende lag i kontakt med dette, ved å projesere det forønskede mønster eller bilde på

nevnte fotoledende lag. Dette sistnevnte lag kan fordelaktig være av en slik type som ble nevnt ovenfor. Bøyeligheten i et slikt lag

med en tykkelse på ett korn letter i meget høy grad etableringen av en god kontakt med et isolerende lag på hvilket det elektriske ladningsbilde dannes, eller til hvilket det må overføres, samtidig som man har lav ledningsevne i et slikt lag. Ved en slik anvendelse er det også fordelaktig at laget på den ene side har korn med frie overflatedeler.I dette tilfelle trenger kornene ikke på nevnte side utstyres med en elektrode.

Oppfinnelsen vil-nå bli mer detaljert beskrevet med henvisning til den vedlagte tegning, hvor Fig. 1 og 2 er vertikale snitt som viser suksessive trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte.

Fig. 3 til 7 er vertikale snitt av suksessive trinn

i fremstillingen av et elektrodesystem bestående av et lag med en tykkelse på ett korn ved hjelp av en annen fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse, og

Fig. 8 til 11 er vertikale snitt av suksessive trinn

i en ytterligere fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten starter ved hjelp av et kornlag 3>

som er festet ved hjelp av et klebende lag til et underlag 1

(se fig. 1). For fremstilling av et elektrodesystem, bør kornene fortrinnsvis bestå av et medium som er aktivt i et slikt elektrodesystem, f.eks.av den type som er beskrevet ovenfor. Underlaget kan bestå-av et elektrisk ledende materiale, f.eks. et metallfolium hvor man har anvendt en ledende pasta som klebende lag, f.eks. en sølvpasta. Kornene kan også festes til underlaget ved hjelp av et løselig klebende lag, slik at kornlaget etterpå kan fjernes når fyllstoffet er pålagt og for å oppnå frie kornoverflater på den side som vender ned mot underlaget. Underlaget med de festede kornene dyppes deretter i smeltet parafin. Den flytende parafinen henger bare med vanskelighet fast til kornmaterialer som egner seg som media for elektrodesystemer, f.eks. keramiske og halvledende materialer. Den flytende parafinen trekker seg sammen til rommene mellom kornene og frigjør kornoverflåtene 6 som vender vekk fra underlaget (se fig. 2). Den smeltede parafinen mellom kornene antar formen av en konveks menisk 7- Ved avkjøling stivner den smeltede parafinen, slik at underlaget 1 har et kornlag 3 innleiret i et parafinfyllstoff 5- Ettersom kornoverflåtene 6 er fri for fyllstoff, kan laget på denne side pålegges en elektrode som får god kontakt med kornene.

I det følgende,eksempel som beskrives med henvisning til fig. 3 til 7j anvendes et fyllstoff som i flytende tilstand trekker seg sammen til rommene mellom kornene, men kleber seg til kornoverflåtene slik at det dannes en konkav menisk mens de øvre deler av kornene blir frie.

Underlaget er en flat glassplate 11 til hvilken det er festet fotoledende kadmiumsulfitkorn 13 med en diameter varierende fra 30 til 40 ,u ved hjelp av et gelatinlag 12 (se fig. 3)«

For å pålegge fyllstoffet anvender man en løsning av en ennå ikke herdnet polyuretan. I det foreliggende tilfelle anvendte man det kommersielt tilgjengelige "Desmopheen 1200" og "Desmodur L", som må blandes med hverandre for å få fremstilt polyuretan. Blan-dingen ble deretter tilsatt etylacetat for å redusere viskositeten. J^an anvendte 45 g "Desmopheen 1200", 45 g etylacetat og 65 g "Desmodur L", og den resulterende blanding ble helt nedover overflaten med de festede kadmiumsulfidkorn inntil det var dannet en væskefilm 14 utover hele overflaten. Etter 15 minutters eksponering overfor luft ved romtemperatur, ved hovedmengden etylacetat for-dampet, hvoretter glassplaten med kornene ble oppvarmet i 5 timer ved 75°C. Fyllstoffet hadde da i flytende tilstand trukket seg tilbake til områdene mellom kornene, slik at kornene 13 hadde frie overflatedeler 16 på den side som vender vekk fra underlaget (se fig. 4). Det flytende fyllstoff hadde dog tilstrekkelig adhesjonskraft til kornoverflåtene til at det dannet seg konkave menisker mellom kornene, slik at det generelle nivå var betydelig lavere enn korntoppene.

Under varmebehandlingen ble polyuretanet gradvis herdnet ved polykondensasjon av de anvendte råmaterialer, noe som førte til at fyllstoffet 15 gradvis ble fast. Det hele ble deretter avkjølt.

Kornene kan deretter pålegges et elektrodelag, f.eks. en transparent elektrode. Et slik elektrodelag bør vanligvis være meget tynt for å være tilstrekkelig gjennomtrengelig for stråling, men dette innbefatter høy lateral motstand.

I dette eksempel ble det brukt en fremgangsmåte, hvor det ble oppnådd et tykkere og bedre ledende lag, som ikke i det hele tatt eller kun i meget liten grad er gjennomtrengelig for stråling, men som hovedsakelig er begrenset til fyllstoffoverflåtene mellom kornene, slik at de overflatedeler av kornene som vender vekk frå underlaget ikke er dekket av dette bedre ledende lag. For dette formål kan man hvis nødvendig etter en passende forbehandling av de frie overflatedeler, f.eks. ved hjelp av en glødeutladning, pålegge hele kornlaget et relativt tykt elektrodelag 18, f.eks.

av indium ved dampavsetning (se fig. 5)•

Ettersom man i foreliggende tilfelle fikk et poly-uretanfyllstoff ved å herdne en væske som dannet en konkav menisk,

og hvor kornene i betydelig grad stakk opp over fyllstoffet, så kan man anvende den spesielle slipemetode som er beskrevet i nevnte verserende patentansøkning, hvor man sliper vekk de deler av metall-laget 18 som er plasert på kornene, mens man beholder de nedre deler av samme lag (se fig. 6). Man kan således anvende et slipemateriale hvis korn er så store med hensyn til avstanden mellom tilstøtende korn 13, at slipematerialet ikke kan trenge ned til de dypere deler av lag 18. Ved en ytterligere slipemetode som er beskrevet i nevnte patentansøkning, anvender man et slipemiddel hvis korn har en diameter som er langt mindre enn middeldiameteren på kornene i laget. Også

på denne måte beskytter man de dypere deler av lag 18 mot virkningen av slipemidlet. Det bedre ledende lag 18 fjernes deretter fra overflatedelene 19 pa kornene uten at man imidlertid avbryter kontakten mellom lag 18 og kornene 13. Laget kan deretter pålegges en tynn, strålingsgjennomtrengelig elektrode, f.eks. ved vakuumfordampning, hvis det er ønskelig, kan de frie overflatedeler 19 av kornene gjøres bedre ledende, f.eks. ved hjelp av en glødeutladning. På denne måte får man utstyrt kornlaget på den side som vender vekk fra underlaget med en elektrode, som tillater bestråling av de fotoledende korn, men som likevel har lav lateral motstand. For å bedre stivheten av kornlaget, kan dette på den side som vender vekk fra underlaget pålegges et lag av en strålegjennomtrengelig og plastisk forbindelse, f.eks. polyuretan (nevnte lag er ikke vist., det kan ha en tykkelse på ca. 50^u).

Ved å oppløse det klebende lag 12, f.eks. i foreliggende tilfelle et gelatinlag ved hjelp av varmt vann, kan kornlaget fjernes fra underlaget 11, hvoretter rester av det klebende lag kan vaskes vekk hvis dette er nødvendig. Overflatedelene 20 på kornene som opprinnelig var sunket ned i de klebende lag, er nå

fri for fyllstoff og kan pålegges en annen elektrode, f.eks. et indiumlag 21 ved dampavsetning (se fig. 7)- Det elektrodesystem som oppnås ved dette, kan brukes som en fotoledende celle.

Materialet i metallag 18 kan være kobber istedenfor indium, og de frie overflatedeler 19 kan pålegges en tynn og transparent kobberfilm ved hjelp av dampavsetning, hvorved det oppnås en foto-voltisk celle som kan brukes som et solbatteri.

En form av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 8 til 11 for fremstilling av et elektrodesystem med en tykkelse på ett korn, og hvor kornene har en kjerne og et ytterlag av materialer med forskjellige egenskaper. Materialene i kjernen og ytterlaget kan være vidt forskjellig, f.eks. kan kjernen bestå av semiledende materiale mens ytterlaget kan bestå av et metall eller et annet semiledende materiale, men kjernen og ytterlaget kan imidlertid også bestå av samme semiledende materiale men av forskjellig ledningstype. Disse korn festes til overflaten av et underlag 41 ved hjelp av et klebende lag 42 (se fig. 8). Kornene består av en kjerne 43 og et ytterlag 44 hvis materialer har forskjellige elektriske egenskaper. På den måte som ble beskrevet ovenfor, ble underlaget med kornene dyppet i en oppløsning av fyllstoffet, men løsningen var noe mer fortynnet enn i ovennevnte tilfelle. Oppløsningsmidlet fordampes, hvoretter fyllstoffet herdnes ved oppvarmning. I den flytende fase som gikk foran herdningen, trakk fyllstoffet seg tilbake til rommet mellom kornene, slik det er antydet ved tallet 45 på fig. 9. Kornene ble deretter underkastes en etsing, slik at man fikk fjernet kornenes ytterlag på den side som vender vekk fra underlaget og fikk blottet kjernen 43 i form av en fri overflate 46. På den side som vender ned mot underlaget, forble ytterlaget uberørt. Hvis et elektrode-materiale ble pålagt overflatedelene 46, f.eks. ved dampavsetning, så kunne dette materiale slik det er vist på fig. 10, etablere en kontakt med kanten av materialet 44 i ytterlaget, slik at kjernen 43 og ytterlaget 44 ville bli kortsluttet. Por å unngå en slik kortslutning, blir underlaget med kornene igjen dyppet i en fortynnet oppløsning av fyllstoffet. I dette tilfelle kan man anvende det samme fyllstoff eller et annet. Etter fordampning av oppløs-ningsmidlet herdnes det sistnevnte lag fyllstoff, f.eks. ved opp-varming, samtidig som fyllstoffet i den flytende fase som går foran herdningen, trekker seg tilbake fra de øvre sider av kornene, men i mindre grad enn med fyllstoff 45. På denne måte får man også dekket kantene av ytterlagene 44 med fyllstoff 47 (se fig. 11). Ettersom overflatedelene 46 av kornene imidlertid er frie for fyllstoff, kan disse pålegges et elektrodelag hvorved man får en tilfredsstillende kontakt med kjernematerialet 43» samtidig som elektrodelaget blir isolert fra yttermaterialet 44. Elektroden for ytterlaget kan fremstilles ved hjelp av et ledende klebende lag 42, eller ytterlaget kan etter fjerning av det klebende lag 42 pålegges en elektrode, f.eks. ved dampavsetning.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av elektrisk arbeidende anordninger, spesielt elektrodesystemer som har et kornlag i et fyllstoff, hvor laget har en tykkelse på ett korn, idet kornene består av et medium som er elektrisk aktivt i anordningen, og fyllstoffet består av et elektrisk isolerende materiale, og hvor kornene og fyllstoffet påføres et underlag, og hvor overflatedelen av kornene frilegges fra fyllstoffet i det minste på den side av laget som vender fra underlaget, karakterisert ved at fyllstoffet først påføres i flytende tilstand eller i flytende blanding med et lett fordampbart oppløsningsmiddel, slik at det dekker kornene, hvoretter oppløsningsmidlet fordampes og fyllstoffet trekker seg tilbake mellom kornene som er anbragt på underlaget, slik at overflatedeler av hovedsaklig alle kornene på den side som vender fra underlaget frilegges, og sluttelig fyllstoffet herdnes.

2.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et fyllstoff som i flytende tilstand lar seg herdne ved polymerisasjon eller polykondensasjon, og at fyllstoffet herdnes, etter fordampningen av det lett fordampbare oppløsnings-middel hvis dette brukes, når det har trukket seg tilbake til områdene mellom kornene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man før fyllstoffet pålegges, fester kornene til underlaget ved hjelp av et klebende lag og at man etter påføring og herdning av fyllstoffet, fjerner det resulterende kornlag fra underlaget og deretter fjerner det klebende lag fra det resulterende kornlag.