NO166879B - Fremgangsmaate for fremstilling av en aluminiumslegering. - Google Patents

Description

Koplingsanordning for-korreksjon av putefortegning ved

avbøyning av elektronstrålen i et bllderør.

Oppfinnelsen angår en anordning for korreksjon

av putefortegning ved avboyning av en elektronstråle i et bilderor,

i to vinkelrett på hverandre forlbpende retninger, med en forste avboyningsspole for avboyning i den forste retning med forholdsvis hoy frekvens, fortrinnsvis i linjeretningen, hvilken spole tilfores en sagtannstrom fra en forste kilde og er parallellkoplet med den ene på en transduktorkjerne med ulineær magnetiskinduksjons (B)-magnetisk feltstyrke (H)-kurve, viklet forste retning, og med en andre avboyningsspole for avboyning i den andre retning med en i forhold til

den forste retning, forholdsvis lav frekvens, fortrinnsvis i bilde-retningen, hvilken spole tilfores sagtannstrom fra en andre kilde og Kfr. kl. 21a:<L->35/20

som i det minste delvis gjennomstrommer en andre vikling på transduktorkjerne n.

En slik koplingsanordning har sokeren allerede foreslått i norsk utleggningsskrift nr. 115.964, <1 >denne anordning befinner det seg derfor som folge av"den uliriéære B-H-kurve for transduktorkjernen i utgangskretsen for de to kilder som leverer sagtannstrommene, en induktivitet som endres i avhengig-het av sagtannstrommen. Særlig blir den foranderlige induktivitet i utgangskretsen for den kilde som leverer sagtannstrommen med forholdsvis lav repetisjonsfrekvens, dvs. delbildeavboyningstrinnet, særlig sterkt påvirket.

Dette kan fores tilbake til at for frembringelse av en sagtannstrom med delbildefrekvens og tilstrekkelig linearitet er det vanligvis nodvendig med en motkopling. Prinsipielt ligger valget mellom to motkoplingssystemer, nemlig strom- eller spenningsmotkopling.

Strommotkopling anvendes fortrinnsvis ikke, at denne som oftest krever et ekstra ror: med koplingskomponenter som drivtrinn for delbildesluttrinnet. En strbmkopling er derfor kost-bar. Strommotkopling har imidlertid den fordel at utgangsstrommen praktisk talt holdes konstant, slik at den foranderlige induktivitet i delbildesluttbildets utgangskrets ikke påvirkes.

Spenningsmotkopling derimot krever mindre antall komponenter, slik at den blir billigere. Den har imidlertid den ulempe at fordi utgangsspenningen holdes konstant, deformerer den foranderlige induktivitet sagtannstrommen. Da spenningsmotkoplingen nettopp anvendes for begunstigelse av sagtannformens linearitet, er denne situasjon selvsagt uonsket, og overhodet vil, også når det ikke anvendes.noen motkopling, ved anvendelse av en kilde med liten indre motstand (f.eks. ved anvendelse av en triode som forsterkerror i et delbildesystem), den foranderlige induktivitet påvirke strommens bolgeform. Også når styresignalet for trioden har ideell form, vil utgangsstrommen få en ulineær avvikelse.

For å unngå denne ulempe ved ulineær deformering av sagtannstrommen med forholdsvis lav repetisjonsfrekvens som folge av den foranderlige induktivitet, er koplingsanordningen ifolge oppfinnelsen karakterisert ved at det på transduktorkjernen er viklet en tredje vikling som er fast koplet med den andre vikling og er koplet på sådan måte i styrekretsen for et forsterkerelement som danner en del av den andre kilde, og har en slik viklingsretning at den over den tredje vikling frembrakte spenning etter summering til en sagtannformet styrespenning som tilfores forsterkerelementet, endrer forsterkningselementets utgangsspenning på sådan måte at virkningen av den foranderlige induktivitet i den andre vikling oppheves .

Noen utforelseseksempler på oppfinnelsen.skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 og la viser koplingsskjemaer for en forste utforelsesform med enkel spenningsmotkopling. Fig. 2 viser skjematisk transduktorkjernen med en forste, annen og tredje vikling. Fig. 3 viser et forenklet koplingsskjerna for anordningen på fig. 1 til forklaring av virkemåten. Fig. 4 viser noen sagtannspenninger for forklaring av den ulineære deformering av spenningen som folge av den foranderlige induktivitet i delbildesluttrinnets utgangskrets. Fig. 5 viser et detaljert koplingsskjerna for ut-forelsesformen på fig. 1. Fig. 6 viser et koplingsskjerna for en utforelsesform uten spenningsmotkopling.

På fig. 1 skal linjespenningsgeneratoren 1 med en indre impedans i form av induktiviteten 2, levere hofisontalav-boyningsstrommen 1^ til linjeavboyningsspolen 3- Kilden 4 for del-bildeavboyningsstrommen mater delbildeavboyningsspolen 6 gjennom delbildeutgangstransformatoren 5.

Med linjeavboyningsspolen 3 °g delbildeavboyningsspolen 6 er elektrisk forbundet.en transduktor 9* Denne transduktor 9 har en kjerne 10 med ulineær magnetisk induksjon (B)-magnetisk feltstyrke (H)-kurve. På denne kjerne 10 er viklet en forste vikling. 11, 12 og en andre vikling l6. Den forste vikling 11, 12 er forbundet parallelt med horisontal- eller linjeavboyningsspolen 3> og viklingen 16 sammen med den foranderlige induktivitet 17, er seriekoplet med vertikal- eller delbildeavboyningsspolen 6 til transformatorens 5 sekundærvikling l8. Sekundærviklingen 18 er shuntet med en stor kondensator 19 som tjener til kortslutning av signaler med linjefrekvens som gjennom transduktoren 9 når frem til vertikalavbbyningskretsen.

Da kilden 1 i virkeligheten leverer en sagtannstrom 1+ deles denne strbm i den egentlige horisontalavbbyningsstrbm

Ipj gjennom avboyningsspolen 3 °g en strom 1^ gjennom den forste vikling 11, 12. Likeledes flyter som folge av seriekoplingen av induktivitetene 6, 16 og 17 den sagtannformede delbildeavboyningsstrom Iy gjennom disse tre induktiviteter.

Videre er seriekoplingen av induktivitetene 16 og 17 shuntet med en kondensator 20. Virkemåten for transduktoren 9 med viklingene 11, 12 og 16 og den tilhorende kondensator 20 er nærmere beskrevet i det ovenfor nevnte patent. Induktiviteten 17 er innstillbar, men når den en gang er innstillet har den en induktivitet som er uavhengig av den passerende strom ly.

For å kunne la en sagtannstrom passere avboyningsspolen 6 må et sagtannsignal.tilfores styregitteret i roret 4* Dette sagtannsignal frembringes i anordningen på fig. 1 på meget enkel måte ved at en ladekondensator 21 lades opp gjennom en motstand 22 fra en spenningskildes Vg og utlades periodisk over en triode 23• For -dette formål blir styregitteret i trioden 23 tilfort pulser 24

med en polaritet som opphver en sperring av trioden 23• Videre inneholder styrekretsen på roret 4 en motkoplingsvikling 25 for å oke lineariteten av den frembrakte sagtannstrom, og denne motkoplingsvikling 25 er også viklet på transformatorens 5 kjerne. Viklings-retningen for viklingens 25 er slik at den i denne vikling induserte spenning er i motfase i forhold til den spenning som opptrer over kodensatoren 21. Som folge av denne motkopling blir .derfor sagtann-strommens linearitet forbedret. Denne motkopling anvendes i praksis på den måte at når amplituden av signalet over kondensatoren 21

velges som enhet, er amplituden for signalet over viklingen 25 ca. 9/l0 av denne enhet. På styregitteret i roret 4 opptrer derfor det endelige styresignal hvis amplitude er bare l/lO av spenningen over kondensatoren 21. Under henvisning til fig. 3 skal nærmere forklares at som folge av den andre vikling 16 i rorets 4 utgangskrets opptrer en deformering av sagtannstrommen ly. For å minske denne deformering er det på transduktorkjernen 9 anbrakt en tredje vikling 26 som er fast koplet med den andre vikling 16 som antydet med pilen 27.

Transduktoren 9 er skjematisk vist på fig. 2 hvor kjernen 10 har to ytterben som bærer viklingene 11 og 12 som er viklet i motsatt retning. Disse viklinger er koplet i serie med hverandre og danner den forste vikling 11, 12. På midtbenet av transduktorkjernen er viklet en andre vikling 16 og en tredje vikling 26, slik at betingelsen om fast kopling mellom den annen og tredje vikling er oppfylt. Det er imidlertid også mulig å anbringe den forste vikling 11, 12 på midtbenet og viklingene 16 og i 7 på de to ytterben, idet det sorges for at viklingene 16 og 26 er fast magnetisk koplet med hverandre.

Til forklåring av denne deformering og dens under-trykkelse ved anbringelse av viklingen 26 tjener fig. 3 som er et forenklet koplingsskjema av anordningen på fig. 1. I forste rekke er kondensatoren 21 vist som en kilde som leverer en sagtannformet styrespenning 28. Videre er avboyningsspolen 6 vist som en seriekopling av en induktivitet 29' og en motstand 3°> hvor motstanden 30 kan betraktes som avboyningsspolens 6 ohmske motstand. Videre er den tredje vikling 16 og avboyningsspolen 6 byttet ut med hverandre. Dette kan uten videre gjores fordi kondensatorene 19 og 20 bare

gjelder for innvirkning av horisontalavboyningstrinnet på vertikal-avboyningstrinnet. Denne virkning er imidlertid uvesentlig for det som skal beskrives nedenfor. Kondensatorene 19 og 20 behover så-

ledes ikke tas i betraktning, og bare seriekoplingen av elementene 6, l6 og I7 er av betydning.for tilslutningen av viklingen 18.

Uten å endre denne virkning- kan i en seriekopling to elementer uten videre byttes om slik som vist på fig. 3 i forhold til fig. 1.

Av transduktoren 9 er videre bare den andre vikling l6 og den tredje vikling 26 vist fordi disse er viktige for den videre forklaring. Fig. 3 viser videre sagtannspenningen 29 som frembringes over viklingen 25. Styresignalene 28 og 29 er i motfase og som nevnt ovenfor, har signalet 29 ved en amplitude 1 av signalet 28, en amplitude på 9/lO-del av amplituden 1 av signalet 28. I virkeligheten er det på signalet 29 overlagret pulser som antydet på fig. 4, som viser spenningen over viklingen 18. For enkelhets skyld er disse pulser ikke vist på fig. 3«

Hvis viklingen 26 ikke var tilstede, kunne det

antas at det over viklingen 18 opptrer en spenning V^g på fig. 4a.

Denne spenning består av pulser og en sagtanndel. Ved forholdsvis

lav delbildefrekvens på 5° til 60 Hz, er impedansen av motstanden 30 fremherskende i forhold til induktiviteten av kretsen. Under til-bakelopstiden spiller de i kretsen tilstedeværende induktiviteter en rolle og de frembringer pulser, men for den videre forklaring er bare sagtanndelen av betydning.

Hvis det i virkeligheten mellom punktene A og B

bare er tilstede en ren sagtannformet spenning, vil det over den foranderlige induktivitet 16 opptre en spenning Vg^ som vist på fig. 4b. Dette, kan forklares på folgende måte. Kjernen 10 i transduk-

toren 9 har en ulineær magnetisk induksjon (B)-magnetisk feltstyrke

(H)-kurve. En slik kurve er alltid slik at ved liten strom er induktiviteten av viklingen på kjernen 10 stor og ved stor strom er

induktiviteten liten. Da den strom som flyter gjennom elementene 6, l6 og 17 er en vekselstrom, kan denne på midten t av den vertikale fremlopstid være 0 og på begge sider av tidspunktet t oke til

en bestemt maksimalverdi. Induksjonsverdien av viklingen 16 på tidspunktet t er dermed stor, og på begge sider av dette punkt avtar den. Spenningsfallet over viklingen l6 er således på tidspunktet t maksimalt og avtar på begge sider av tidspunktet tQ. Spenningen VgC er altså forståelig. Hvis videre spenningen V^g har den form som er vist på fig. 4a> nar som folge av spenning VgQ over viklingen 16, spenningen V^q mellom punktene A og C den form som er vist på fig. 4C- Da denne spenning er den spenning som opptrer over seriekoplingen av elementene 6 og 16, og induktivitetene 17 og 18

kan betraktes som konstante induktiviteter og motstanden 30 som en" konstant motstand, er ved en form av spenningen V^c_på fig. 4C> den strom som flyter gjennom avbdyningsstrommen 6, ikke en ren sagtannformet strom, men under fremlopstiden har den tilnærmet samme form som vist på fig. 4C-

For å unngå denne ulineære forvrengning må ifolge oppfinnelsen spenningen V^g ha den form som er vist på fig. 4d. Hvis man fra spenningen V^g som er vist på fig. 4d> trekker spenningen VgQ som er vist på fig. 4d, vil det mellom punktene A og C nettopp frembringes en sagtannformet spenning som gir en ren sagtannformet strom gjennom avboyningsspolen.

Dette kan oppnås på enkel måte ved at den sagtannformede styrespenning 28 tilsettes en spenning som har den form som er vist på fig. 4D- Dette skjer ved anbringelse av viklingen 26 som er magnetisk"fast koplet med viklingen l6. Da spenningen VgQ frembringes over viklingen 16, vil det i viklingen 26 induseres en spenning av samme form, og hvis polaritet er bestemt av. viklingens 26•viklingsretning. Da det av fig. 4d fremgår at spenningen VgQ må summeres til sagtannspenningen, gjelder dette også i styregitterkretsen for roret 4* Polariteten av den i viklingen 26 induserte spenning må således være den samme som for styresignalet 28. Da imidlertid den over viklingen 25 frembrakte spenning ei? i motfase med spenningen 28, er spenningen over viklingen 26 i motfase med spenningen over viklingen 25> eller m.a.o. den korreksjonsspenning som ved hjelp av viklingen 26 innfores i styregitterkretsen, må

adderes til styrespenhingen 28 eller også trekkes fra motkoplingsspenningen 29•

For å oppnå et riktig forhold mellom de for-skjellige spenninger må omsetningsforholdet mellom viklingene 16 og 26 og mellom viklingene 18 og 25 velges like. Dette kan forklares på folgende måte. Den tilstrebede hensikt oppnås når spenningen mellom punktene A og C har samme form som mellom punktene E og F." Dette kan oppnås ved at det fra spenningen V^g over viklingen 18 proporsjonalt trekkes fra en lik spenning slik som spenningen V^-g over-viklingen 25» Altså når omsetningsforholdet mellom viklingen l8 og viklingen 25 er n, må omsetningsforholdet mellom viklingene l6 og 26 også være lik n, fordi i dette tilfelle oppfylles de ovenfor nevnte betingelser med hensyn til proporsjonalitet.

Selv om det ovenfor alltid er tale om en seriekopling, kan det selvsagt også benyttes parallellkopling. Hvis viklingen l6 ikke ligger i serie, men parallelt med elementene 6 og I-7, kan dens innvirkning på anodekretsen i roret 4 også oppheves ved at viklingen 26 legges parallelt med v-i-klingen 25» Dette må skje på den måte at, slik det fremgår av fig. la, forbindelsespunktet på viklingen 26 ikke er forbundet med motstanden 22, men gjennom en sum-meringsmotstand 26' er forbundet med enden av viklingen 25. Spenningen over viklingene 25 og 26 blir summert over motstanden 26' og fra midtuttaket på denne motstand gjennom en koplingskondensator tilfort styregitteret i roret 4« Også i dette tilfelle blir motkoplingsspenningen påvirket på den måte at innvirkningen av viklingen l6 oppheves i anodekretsen.

Ved den utforelsesform som er vist på fig. 3 er det ikke tatt hensyn til at den over viklingen 25 frembrakte spenning fremdeles inneholder pulser, og at for riktig styring av roret 4 er det ikke nodvendig med et rent sagtannformig signal, og at dette sagtannformede styresignal må forsynes med en parabelformet og en tilnærmet S-formet komponent, slik det er beskrevet i norsk patent nr. 115*667' I koplingsanordningen som er vist i detalj på fig. 5 blir også de nodvendige parabelformede og S-formede komponenter innfort i styresignalet for roret 4* Da anordningen på fig. 5 ved innforing av disse parabel- og S-formede komponenter virker på samme måte som anordningen ifolge det sistnevnte patent, blir den del av anordningen på fig. 5 f°r innforing av de nevnte komponenter bare beskrevet så langt anbringelsen av den tredje vikling 26 spiller en rolle.

Innforingen av viklingen 26 bringer med seg den ulempe at linjespranget i den vertikale avboyning kan bli forstyrret, fordi viklingen 26 også er viklet på transduktorkjernen 10 på hvilken den forste vikling 11, 12 befinner seg. Viklingen 11, 12 gjennom-strommes av en strom lyr med linjefrekvens, som dermed også induserer linjetilbakelopspulser i viklingen 26. Hvis disse linjetilbakelopspulser ikke fjernes fra rorets styrekrets, kunne disse forstyrre vertikalavboyriingens linjesprang. Linjetilbakelopspulsene i styrekretsen blir fjernet ved anbringelse av et integrerende nettverk. Det integrerende nettverk inneholder motstandene 31 °g 32 og kondensatoren 33* Tidskonstanten på nettverket 31» 32 og 33 er stor i forhold til periodetiden for linjetilbakelopspulsene, slik at det over kondensatoren 33 bare opptrer en spenning som bare inneholder kompo-nentene for delbildefrekvensen og som stammer fra den i viklingen 26 induserte spenning.

Som ovenfor nevnt, inneholder spenningen som induseres i viklingen 25 >. ikke bare de onskede sagtannformede komponenter, men også pulsformede komponenter. Disse komponenter skal fjernes ved.hjelp av et såkalt skjerpenettverk og som bekjent kan bestå av minst en motstant og en kondensator. Dette nettverk er i anordningen på fig. 5 dannet av motstandene 31 °g 32 og kondensatoren 34* Motstandene 31 °g 32 har således en dobbeltfunksjon,

dvs. at for det forste tjener de til å undertrykke linjetilbakelopspulsene ved samvirkning med kondensatoren 33 °g Pa den annen side tjener til å fjerne pulsene fra motkoplingsspenningen ved samvirkning med kondensatoren 34* Det riktige valg av verdien av kondensatorene 33 °g 34 muliggjor denne dobbeltfunksjon. Verdiene for disse elementer var i utforelseseksemplet fblgende:

Over kondensatoren 34 opptrer således en spenning som er avhengig av de spenninger som induseres i viklingene 25 og 26. Over kondensatoren 21 opptrer videre en mere eller mindre sagtannformet spenning fra hvilken trekkes spenningen over kondensatoren 34» slik at denne spenning egentlig er virksom som motkop-lingsspenning. Denne spenning inneholder imidlertid den i viklingen 26 induserte spenning, slik at også for denne motkoplings-spenning gjelder at den onskede korreksjon som folge av tilstede-værelsen av viklingen 16, innfores i styresignalet på foret 4-

For fullstendighetens skyld er det dessuten på fig. 5 vist at hele delbildeavboyningstrinnet virker etter det så-kalte selvsvingende prinsipp, fordi utgangskretsen for roret 4 over en ytterligere vikling 35 i transformatoren 5 er tilbakekoplet med inngangskretsen for trioden 23• Det oppstår som folge derav i rorets 23 inngangskrets kipp-pulser 24 som periodisk opphever en sperring av dette ror. Fig. 5 viser videre at det over kondensatoren 36 tilfores delbildesynkroniseringspulser 37 som tilveie-bringer en synkronisering av denne selvsvingende kopling.

Sluttelig er på fig. 6 vist en anordning hvor det ikke benyttes noen spenningstilbakekopling, men hvor det som slutt-ror i delbildeavboyningstrinnet anvendes en triode 4<*>• Som bekjent har en slik triode en forholdsvis lav indre motstand, slik at som folge av den foranderlige induktivitet i anodekretsen får dette ror den på fig. 4 antydede forvrengning. I anordningen på fig. 6 sorger et trinn med en triode 38» en katodemotstand 39 °S en koplingskondensator 40 f°r at den over katodemptstanden 39 frembrakte spenning er en praktisk talt sagtannformet spenning. Denne rent sagtannformede spenning blir over en kondensator 41 °S et nettverk som består av en motstand 42 og en kondensator 43 tilfort styregitteret i roret 4', slik at ved manglende vikling 16 kan det flyte en praktisk talt noyaktig sagtannformet strom gjennom avboyningsspolen 6. Også her er de nodvendige parabel- og S-komponenter satt ut av betraktning, idet disse kan tilfoyes styresignalet for roret 4<*> på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 5 eller på annen måte.

I viklingen 26 induseres også her en spenning som vist på fig. 4D- Denne spenning summeres til den sagtannformede styrespenning fra katodemotstanden 39- For at linjetilbakelopspulsene som også her induseres i viklingen 26, ikke skal gjore seg gjeldende i styrekretsen for roret 4'> er det anordnet et integrerende nettverk som består av motstanden 44 °g en kondensator 43-Det skal sluttelig bemerkes at selv om koplingsanordningen ovenfor er beskrevet for forsterkerror, kan det ifolge

.oppfinnelsen naturligvis også anvendes transistorer eller andre for-sterkerelementer. Også da vil som folge av spenningsmotkoplingen en ulineær forvrengning bli innfort gjennom viklingen 16, og denne

ulineære forvrengning fjernes også da ved hjelp av anbringelse av en vikling 26.

Claims (3)

1. Koplingsanordning for korreksjon av puteforteg-

ning ved avboyning av en elektronstråle i et bilderor, i to vinkelrett på hverandre forlopende retninger, med en forste av-boynings-spole for avboyning i den forste retning med forholdsvis hoy frekvens, fortrinnsvis i linjeretningen, hvilken spole tilfores en sagtannstrom fra en forste kilde og er parallellkoplet med den ene på en transduktorkjerne med ulineær magnetisk induksjon-(B)-magnetisk feltstyrke (H)-kurve, viklet forste vikling, og med en andre avboyningsspole for avboyning i den andre retning med en i forhold til den forste retning, forholdsvis lav frekvens, fortrinnsvis i del-bilderetningen, hvilken spole tilfores sagtannstrom fra en andre kilde og som i det minste delvis gjennomstrommer en andre vikling på transduktorkjernen, karakterisert ved at det på transduktorkjernen er viklet en tredje vikling (26) som er fast koplet med den andre vikling (16) og er koplet på sådan måte i styrekretsen for et forsterkerelement (4) som danner en del av den andre kilde, og har en slik viklingsretning at den over den tredje vikling frembrakte spenning etter summering til "en sagtannformet styrespenning som tilfores forsterkerelementet, endrer forsterkerelementets utgangsspenning på sådan måte at virkningen av den foranderlige induktivitet i den andre vikling oppheves.

2. Koplingsanordning ifolge krav 1, hvor spenningsmotkopling frembringes ved hjelp av en motkoplingsvikling som er en sekundærvikling på en transformator i forsterkerelementets utgangskrets, hvilken transformator har en tertiærvikling som er koplet med den andre avboyningsspole, karakterisert ved at den tredje vikling (26) er koplet i serie med motkoplings-viklingen (25), og at omsetningsforholdet mellom transduktorens andre (16) og tredje vikling (26) er lik omsetningsforholdet mellom transformatorens tredje (18) og andre (25) vikling.

3. Koplingsanordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den spenning som tas fra den tredje vikling (26), gjennom et integreringsnettverk (31, 32, 33) hvis tidskonstant er stor i forhold til periodetiden for sag-: tannstrbmmen for avboyning i den forste retning, tilfores forsterkerelementets (4) styrekrets. 4« Koplingsanordning ifolge krav 3> omfattende et lavpassnettverk som består av minst en motstand (31» 32) og en kondensator (34) > f°r a fjerne de i motkoplingsspenningen tilstedeværende pulser, hvor integreringsnettverket videre inneholder minst en motstand og en kondensator, karakterisert ved at motstanden (31, 32) i lavpassnettverket er den samme som i integreringsnettverket.