NO166723B - Flytende oppvaskmiddelblanding for haandvasking av oppvaski kaldt vann. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en flytende oppvaskmiddelblanding for anvendelse ved håndvasking (til forskjell fra maskinvasking) av oppvask i kaldt vann, og til effektiv fjerning av fettavsetninger fra slik oppvask til tross for det faktum at vaskevannet har en temperatur som er lavere enn den som vanligvis ansees for å være nødvendig for effektiv fjerning av fettstoffer fra oppvasken.

Oppvaskmidler som er anvendbare for håndvasking (og

som ikke er irriterende for hendene), er tidligere blitt opp-funnet og er blitt forbedret slik at små mengder er tilstrekkelig for å vaske vanlig skitten oppvask virkningsfullt. Slike hjelpestoffer som lavere alkanolamider og aminoxyder har vært anvendt i slike blandinger for å forbedre skumaktivitet og vaskeeffekt. Til tross for det faktum at slike flytende oppvaskmiddelblandinger var ansett for å være effektive i varmt vann, har man nå funnet at de er utilfredsstillende for oppvask i kaldt vann. Spesielt vanskelig er kaldvannvaskingen av oppvask hvorpå det er avsetninger av fettstoffer som normalt foreligger i fast form, slik som hamburgerfett og fett fra oksekjøtt. Følgelig utgjør foreliggende oppfinnelse som muliggjør effektiv kaldvannvasking av oppvask som inneholder avsetninger av slike faste fettstoffer, et betydelig gjennombrudd i vaskemiddelforskningen.

I litteraturen er det beskrevet en synergistisk vaske-virkning av ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler, særlig når de brukes til vasking av tøy som skal utføres ved værelsestemperatur eller lavere. Slik synergisme er beskrevet i en artikkel av Rubingh et al. i 1982 Ind. Eng. Chem. Prod. Res. Dev. Nr. 21, på sider 176-182. I US patentskrifter

nr. 4 222 905 og 4 259 217 beskrives ekstra kraftige vaskemiddelblandinger som omfatter ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler, og det nevnes at vaskemiddelblandinger av disse er uvanlig effektive når det gjelder å fjerne fett- og oljeholdige smuss, deriblant kroppssmuss, fra stoffer, og er også effektive når det gjelder å fjerne partikkelformede smuss. C21 dicarboxylsyre, som er tilgjengelig i handelen som "Diacid 1550", er blitt beskrevet å inneha

hydrotrope egenskaper, og ble påstått å være blitt brukt i form av oppløselige salter i visse vaskemidler på grunn av den hydrotrope eller oppløseliggjørende virkning på disse, idet disse vaskemidlene ellers ville ha vært mindre opp-løselige enn det som er påkrevet. I artikler med titlene Industrial Utilization of C? i Dicarboxylic Acid, publisert

i vol. 52, J.A.O.C.S. 219-224 (1975, og Hydrotropic function of a Fatty Dicarboxylic Acid, i 20 Tenside Detergents, nr. 4 (1983), 177-180, er den oppløseliggjørende virkning av C21 dicarboxylsyresalter nevnt. I disse artiklene ble det angitt at slike C2^ disyresalter er enestående med hensyn til den grad av vannoppløselighet som de har, og at de er i stand til å bidra til at andre stoffer gjøres svært oppløselige i vandige systemer hvor disse stoffene normalt er helt uoppløse-lige. De samme artiklene nevner at C.^ dicarboxylsyresaltene supplerer virkningen av det andre stoffet slik at mindre er påkrevet for å oppnå de ønskede resultater. US patentskrift nr. 3 956 161 beskriver anvendelsen av C2^ dicarboxylsyresalter som hydrotroper eller oppløseliggjørende midler i kombinasjon med ikke-ioniske overflateaktive midler for fremstilling av biologisk nedbrytbare og ikke-giftige ren-gjøringsblandinger.

I litteraturen er det beskrevet at tilstedeværelsen av kationisk overflateaktivt middel sammen med ikke-ionisk vaskemiddel på en synergistisk måte forbedrer vaskeeffekten av det ikke-ioniske vaskemiddel, og at C21 dicarboxylsyresalt kan virke som en hydrotrop og som et oppløseliggjørende middel for forskjellige stoffer, deriblant ikke-ioniske overflateaktive midler. Det antas at C2^ dicarboxylsyresalt ikke virker som en hydrotrop i systemene ifølge oppfinnelsen. Således er det funnet at når C21 dicarboxylsyresalt tilsettes til et ikke-ionisk overflateaktivt middel uten at det er noe kationisk overflateaktivt middel tilstede, øker det ikke vaskeeffekten av det ikke-ioniske overflateaktive middel, og, når for mye dicarboxylsyresalt tilsettes til kationiske og ikke-ioniske blandinger av vaskemidler, nedsettes rengjøringsvirkningen. En som har kjennskap til disse fakta, ville ha funnet det overraskende at når C2^ dicarboxylsyresaltet tilsettes til en rensende blanding av ikke-ionisk vaskemiddel og kationiske overflateaktive midler, og dicarboxylsyresaltkonsentrasjonen holdes forholdsvis lav, lar betydelig forbedring i vaskeeffekt seg oppnå, særlig for fjerning av fettavsetninger fra harde overflater ved lave vaskevanntemperaturer. Følgelig er foreliggende oppfinnelse ikke nærliggende i forhold til teknikkens stand, og ut fra kjennskap til mangelen på gunstig virkning av C21 dicarboxylsyresaltet på det ikke-ioniske vaskemiddel. Når for mye C2^ disyresalt er tilstede, f.eks. like mye C-,^ disyresalt som vaskemiddel (ikke-ionisk + kationisk), kan dertil fettfjerning og andre rengjøringsvirkninger nedsettes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter den flytende oppvaskmiddelblanding for håndvasking av oppvask i kaldt vann 5-25 vektdeler av et syntetisk, organisk, ikke-ionisk vaskemiddel som er et kondensasjonsprodukt av et laverealkylenoxyd og en høyere fettalkohol eller -fenol, 5-25 vektdeler av et kvaternært ammoniumhalogehid som et kationisk, overflateaktivt middel, 0,5-10 vektdeler av et vannoppløselig C21 dicarboxylsyresalt med et kation valgt fra gruppen bestående av natrium, kalium, ammonium, laverealkylamin og laverealkanolamin, og 40-100 vektdeler av et vandig medium med vann som hoveddel.

Foretrukne, flytende oppvaskmiddelblandinger omfatter 10 - 20 vekt% ikke-ionisk vaskemiddel, som er et kondensasjonsprodukt av 3 - 20 mol ethylenoxyd og 1 mol høyere fettalkohol med 10 - 16 carbonatomer pr. mol, 10 - 20 vekt%

hvor R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer og X er et halogenatom valgt fra gruppen bestående av klor og brom, 1-5 vekt% salt av C.-,-^ dicarboxylsyre valgt fra gruppen bestående av natrium-, kalium-,

ammonium- og triethanolaminsalt, og blandinger derav,

og 50 - 79 vekt% vann. Ved anvendelsen av oppvaskmiddelblandingene ifølge oppfinnelsen for vasking av oppvask (inkludert kjøkkentøy), benyttes det oppvaskvann hvori det fortrinnsvis er tilstede 0,05 - 0,5% syntetisk organisk ikke-ionisk vaskemiddel, 0,05 - 0,5% kationisk overflateaktivt middel og 0,005 - 0,05% av et vannoppløselig C2^ dicarboxylsyresalt, idet det ikke-ioniske vaskemiddel og det kationiske overflateaktive middel er tilstede i en total andel som virker rensende på fettavsetninger på oppvask, og C 21 dicarboxylsyresaltet er tilstede i en andel som er tilstrekkelig til å forbedre den rensende virkning i kaldt vann av blandingen av ikke-ionisk vaskemiddel og kationisk overflateaktivt middel når det gjelder fettavsetninger på oppvask som vaskes.

De ikke-ioniske vaskemidler som anvendes ved utøvelsen av oppfinnelsen, er som nevnt kondensasjonsprodukter av et laverealkylenoxyd og en høyere fettalkohol eller -fenol. Normalt vil det laverealkylenoxyd være ethylenoxyd, og vaskemidlene vil være fremstilt ved kondensasjon av ethylenoxyd og en slik lipofil forbindelse som en høyere, rettkjedet fettalkohol med 10 - 18, fortrinnsvis 10 - 16, og helst 10 - 13, f.eks. 10 eller 12, carbonatomer (gjennomsnitt). Imidlertid kan det også brukes egnede blandinger av ethylenoxyd og propylenoxyd, noen ganger sammen med litt butylenoxyd, som de hydrofile donorer. I stedet for den høyere fettalkohol kan det anvendes høyere alkylsubstituerte fenoler, slik som de hvor alkyldelen er rettkjedet og inneholder 7-9 carbonatomer. Blokk-copolymerer av ethylenoxyd (hyCrofil) og propylenoxyd, og/eller butylenoxyd (lipofil) kan også anvendes, slik som de som selges under varemerket Pluronic<®>, f.eks. ' Pluronic<®> F-68 og L-54. Når det ikke-ioniske vaskemiddel er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol eller alkylfenol, vil det normalt være fra 3 til 20 mol ethylenoxyd pr. mol ikke-ionisk vaskemiddelprodukt. Fortrinnsvis vil dette område være 4 til 20, og helst fra 4 til 15, f.eks. 4, 6, 9, 11 eller 12. Selvsagt er antallet mol laverealkylenoxyd pr. mol vaskemiddel et gjennomsnitt fordi slike vaskemidler lages som blandinger.

Det kationiske, overflateaktive middel som anvendes i foreliggende oppfinnelse, er som nevnt et kvaternært ammoniumhalogenid. Forskjellige kvaternære ammoniumhalogenider kan benyttes, men de som er mest tilfredsstillende, er de som inneholder en høyere alkylsubstituent, fortrinnsvis ledsaget av flere laverealkylsubstituenter. Således kan det ha formelen

hvor R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer, og X er halogenatom valgt blant klor og brom. Den høyerealkyl-del som kan inneholde 10 - 18 carbonatomer, er fortrinnsvis en enkel høyere alkylrest, og det er også tilstede 3 lavere-alkylrester med 1-3 carbonatomer. Likevel kan en av disse laverealkylrestene under visse omstendigheter erstattes av en annen høyerealkylrest eller en annen lipofil gruppe, og av og til kan en slik gruppe omfatte flere ethoxygrupper i en kjede. Foretrukne høyrealkylrester er de med 12 - 16 carbonatomer, og den foretrukne laverealkylrest er methyl. Selv om alle halogenatomer kan brukes for å fremstille kvaternære ammoniumhalogenider, vil anvendelse av fluoridet og jodidet normalt unngåes, og kloridene og bromidene vil være mest effektive. De følgende er representative for noen av de foretrukne kvaternære ammoniumhalogenidene som anvendes: myristyltrimethylammoniumbromid, lauryltrimethylammoniumbromid, cetyltrimethylammoniumbromid, myristyltrimethylammonium-klorid, lauryltrimethylammoniumklorid og cetyltrimethyl-ammoniumklorid. Dimyristyldimethylammoniumbromid og det tilsvarende klorid er også virksomme, men fortrinnsvis brukes i stedet de tilsvarende trimethylammoniumderivater.

C21 dicarboxylsyren som brukes i form av alkali-metall-, ammonium- eller lavere (2-3 carbonatomer i alkyldelen) alkylamin- eller alkanolaminsalt, fortrinnsvis et disalt med natrium, kalium, ammoniakk eller triethanolamin, er en cykloalifatisk dicarboxylsyre med formelen:

hvor x og y er hele tall fra 3 til 9, x og y tilsammen er 12 og hvor én Z er hydrogen og den andre er en carboxylsyre-gruppe. Isomerene hvor x er 5 og y er 7 utgjør en overveiende del av syreblandingen, men det er også tilstede mindre mengder av C~, dicarboxylsyren hvor cycklohexenringen inntar forskjellige posisjoner langs carbonkjeden, og mindre mengder av dicarboxylsyrer med andre molekylvekter• dicarboxylsyren har vanligvis en molekylvekt på 352,5, et forsåpnings-tall på 312, en brytningsindeks ved 25°C på 1,485 og en den-sitet ved 25°C på 1,024 g/ml. dicarboxylsyren, saltene derav, de fysiske egenskapér og fremgangsmåter for fremstilling av syren, er beskrevet i US patentskrift nr. 3 956 161. C-,^ dicarboxylsyresaltet fremstilles ved å nøytralisere dicarboxylsyren med et passende nøytraliseringsmiddel, slik som ammoniakk, triethanolamin, diethanolamin, natriumhydroxyd eller kaliumcarbonat, og produktene fra nøytraliseringen kan være de tilsvarende mono- og/eller disaltene. Blant disse ansees disaltene for å være best i foreliggende blandinger og fremgangsmåter, men i noen tilfeller virker også mono-saltene, og blandinger kan også anvendes.

Den siste bestanddel som trengs i foreliggende blandinger er et vandig medium. Et slikt medium vil omfatte vann som en hovedbestanddel, og kan også omfatte

andre flytende oppløsningsmidler, slik som: lavere alkoholer, f.eks. ethanol, lavere glycoler, f.eks. ethylenglycol, pro-pylenglycol, og laverealkylethere av lavere glycoler, f.eks. Cellosolves<®>. I tillegg til å hjelpe til å oppløseliggjøre forskjellige bestanddeler i den flytende vaskemiddelblanding, og forbedre produkthomogenitet, kan slike cooppløsnings-

midler også tjene som anti-frysemidler og forhindre størkning av vaskemiddelblandingen i kaldt vær.

Vannet i foreliggende flytende vaskemidler er fortrinnsvis avionisert vann, men andre bløte vann, og til og med springvann, kan brukes. Vanligvis vil det imidlertid være ønskelig å holde vannhardheten under 150 ppm, fortrinnsvis under 100 ppm, og helst under 50 ppm, som kalsiumcarbonat. Dersom det brukes ethanol, vil den normalt være denaturert,

.f.eks. SDA 40.

I de "aktive" bestanddeler og det vandige medium som er nevnt ovenfor kan det også være inkludert forskjellige andre stoffer for forbedring av fysiske egenskaper hos det flytende vaskemiddel, og for å gi spesielle vaskeeffekter. Slike hjelpestoffer omfatter: fortykningsmidler, f.eks. karra-gen, skummidler, f.eks. laurinsyre-myristinsyre-diethanol-amid, opaliserende og brusende midler, anti-bakterielle stoffer, f.eks. triklorcarbanilid, fargegivere, slik som fargestoffer og pigmenter, anti-skumningsmidler, slik som dimethylsilikon, enzymer, slik som proteaser og amylaser, og parfymer. Det kan også noen ganger være ønskelig å inkludere ioniserbare uorganiske salter som er funnet nyttige når det gjelder å forbedre vaskeeffekt av de foreliggende vaskemiddelblandinger. Noen ganger kan nærvær av slike ioniserbare salter i de foreliggende flytende vaskemidler destabilisere vaskemidler, og i slike tilfeller vil det ofte være ønskelig å anvende enzymer i stedet for slike byggersalter for å øke vaskeeffekt. Enzymet eller enzymene vil være valgt for å bryte ned partikkelformede smuss som er tilstede på oppvasken, som stort sett er fettstoffer, proteiner og stivelser.

I de foreliggende vaskemiddelblandinger vil mengdene av det ikke-ioniske vaskemiddel, kationiske overflateaktive middel, C2^ dicarboxylsyresaltet og det vandige medium som nevnt være 5-25 vektdeler ikke-ionisk vaskemiddel,

5-25 vektdeler kationisk, overflateaktivt middel og

0,5 - 10 vektdeler C2^ dicarboxylsyresalt og 40 - 100 vektdeler vandig medium, og fortrinnsvis vil forholdet mellom

ikke-ionisk vaskemiddel og kationisk, overflateaktivt middel være i området 4:1 til 1:2. For bedre vaskeeffekt vil <C>21dicarboxylsyresaltet utgjøre 3 - 15%, helst 5 - 12%, av summen av det ikke-ioniske vaskemiddel og det kationiske, overflateaktive middel.

De ovenfor angitte andeler vil også være bestemmende for andelene av de nevnte bestanddeler i vaskevannet. Slik vaskevannoppløsning av vaskemiddelbestanddeler lages fortrinnsvis ved å oppløse vaskemiddelblandingen i vannet, men bestanddelene kan alternativt tilsettes til vannet eller vannet kan tilsettes til dem. I begge tilfellene er resul-tatet forbedret vaskeeffekt. når det gjelder fjerning av fettavsetninger fra oppvask, særlig når den vaskes i vaskevann ved værelsetemperatur eller lavere. Selv om den primære anvendelse av foreliggende flytende vaskemiddelblandinger ligger i hurtig og effektiv fjerning av fettavsetninger fra gjenstander med hard overflate, under anvendelse av kaldt vann, oppnåes slik forbedret vaskeeffekt også når det gjelder oljeaktige, gummiaktige, proteinholdige, stivelseholdige og klebende avsetninger og smuss. Håndvasking med kaldt oppvaskvann som inneholder bestanddelene ifølge foreliggende blandinger fjerner hurtig og effektivt alle de vanlige matrester fra oppvask og kjøkkentøy, og produktet ifølge oppfinnelsen er i så henseende bedre enn kommersielle flytende håndoppvask-blandinger, særlig når det gjelder fjerning av hamburgerfett, fett fra oksekjøtt, svinefett, smør, margarin, majones og andre fett- og oljeholdige matrester. En annen betydelig for-del ved oppfinnelsen er den anti-bakterielie virkning av det kvaternære salt som er spesielt viktig for et produkt ment for kaldvannvasking. Dertil hjelper den kationiske bestanddel til å forhindre all bakterievekst fra å utvikle seg i vaskemiddelblandingen under langvarig lagring i beholdere som er åpnet.

De flytende oppvaskmiddelblandinger ifølge oppfinnelsen vil fortrinnsvis omfatte 10 - 20 vekt% ikke-ionisk vaskemiddel, 10 - 20 vekt% kationisk, overflateaktivt middel, 1-5 vekt% vannoppløselig C21 dicarboxylsyresalt og 50 - 79 vekt% vandig medium, ofte bestående av 70 vekt%

eller mer med vann, og noen ganger bestående bare av vann. Hjelpestoffer for disse blandingene kan utgjøre resten, opp til 100 vekt%. Vanligvis er den samlede mengde hjelpe-stoff (er) begrenset til 20 vekt%, og vil ofte være i området 1-10 vekt%. De enkelte hjelpestoffer vil vanligvis utgjøre 0,1-5 vekt% av blandingen dersom de er til stede. Mer foretrukne vektprosentandeler av de påkrevde bestanddeler er henholdsvis 12-18, 12-18, 2 - 5 og 60 - 75, idet de mest foretrukne andeler utgjør henholdsvis ca. 18, 18, 4 og 60 vekt%.

Når oppvask vaskes med blandingene ifølge oppfinnelsen (eller med bestanddelene i disse i de beskrevne andeler), er konsentrasjonen av blandingen (eller den samlede mengde,

av bestanddelene) i oppvaskvannet normalt i området 0,1 -

10%, fortrinnsvis 0,3 - 3% og helst av økonomiske grunner,

ca. 0,5 - 1%, f.eks. 0,8%. Slike konsentrasjoner vil ofte tilsvare omtrent henholdsvis 0,02 - 1,4%, 0,05 - 0,5%, 0,07 - 0,2% og 0,1% av det ikke-ioniske vaskemiddel og det kationiske overflateaktive middel, og henholdsvis 0,005 - 0,3%, 0,005 - 0,05%, 0,01 - 0,03% og 0,02% av C21 dicarboxylsyresaltet i oppvaskvannet. Selv om de lavere konsentrasjoner innenfor de ovenfor nevnte områder briikes oftere av økonomiske grunner, vil virkningen være bedre dess mer av produktet som anvendes. Når således det flytende vaskemiddel påføres en fuktig svamp, og oppvasken gnis med svampen, vil så høye konsentrasjoner som 10% av vaskemidlet således bli brukt, mens for normal vasking i oppvaskbalje eller oppvaskkum vil konsentrasjonene, være mye lavere og kan være ennå lavere når det benyttes lange oppbløtningsperioder, og når matrestene på oppvasken ikke er vanskelig å fjerne (ikke harde fettstoffer). Normalt vil en kombinasjon av bløtlegging og mekanisk virkning bli funnet å være best for hurtig og effektiv oppvasking.

Oppvaskvannet vil fortrinnsvis være forholdsvis bløtt, men vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen og bestanddelene i disse er i stand til effektivt å vaske oppvask i hardt vann, vanligvis med blandet kalsium- og magnesium-hardhet, selv om hardheten fortrinnsvis er i området 0 - 100 eller 150 <pp>m. Generelt gjelder det at dess varmere (eller mer lunkent) vannet er, dess bedre blir vaskingen, ettersom varmere vann er tilbøyelig til å smelte og oppløse avsetningene, slik som fettstoffer, bedre. Blandingene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes ved varmvannoppvasking, men er spesielt anvendbare for oppvask i vann ved værelsetemperatur eller kaldt vann fordi, uten behovet for å smelte fettstoffene på oppvasken, kombinasjonen av aktive bestanddeler ifølge oppfinnelsen i betydelig grad fremmer fri-gjøringen av slike avsetninger under vasking i oppvaskvann ved værelsetemperatur eller i kaldt oppvaskvann. Denne virkning kan tilskrives en unik kombinasjon av "undermining"-og "rolling up"-virkninger av blandingen som løsner og fjerner fettet fra gjenstandene, og en emulgeringsvirkning som gjør at fettet fjernes bort fra grenseflaten mellom oppvaskvann og oppvask. Selv bm høyere vanntemperaturer opp til kokepunktet kan anvendes, dersom det lar seg gjøre, vil nor-male oppvasktemperaturer være i området 35 - 50°C. Foreliggende vaskemiddelblandinger ( og bestanddelene i disse) resulterer i tilfredsstillende fjerning fra oppvask av vanligvis svært vanskelig fjernbare fettholdige avsetninger og fettflekker ved lavere temperaturer, slik som i området 10 - 40°C. Selv om rengjøringen ikke er like god i den nedre del av dette område som i den øvre del, er det mulig å utføre

oppvaskingen ved temperaturer i området 10 - 20°C, idet de resultatene som lar seg oppnå er sammenlignbare med de som oppnåes når det vaskes ved høyere, anbefalte temperaturer med vanlige flytende oppvaskmidler som er tilgjengelige i handelen og som er ment for oppvasking for hånd. Det er foretrukket av oppvaskvannet har en temperatur i området 20 - 35°C, eller 20 - 25°C, f.eks. 30 og 23°C, for å gi den beste "værelsetemperatur"-oppvask, hvorved det oppnåes betydelige forbedringer når det gjelder fettfjerning sammenlignet med kontroller av kommersielt tilgjengelige vaskemiddelblandinger.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle angivelser av deler i eksemplene, og i beskrivelsen forøvrig og kravene, er basert på vekt.

Eksempel 1

Like store mengder hamburgerfett ble smurt på den øvre overflate av fire identiske, runde blanketter av rust-fritt stål og hver av blankettene ble plassert, med den be-lagte side opp, i identiske begerglass som inneholdt forskjellige oppvaskvann med 1% av forskjellige flytende blandinger for oppvask. Oppvaskvæskene som ble anvendt, var tre kommersielle flytende oppvaskmidler og den oppfundne flytende oppvaskblanding ifølge eksemplet. De tre kommersielle produktene var Palmolive<®> (begerglass nr. 1), Dawn<®> (begerglass nr. 2) og Ajax<®> (begerglass nr. 3), og forsøksblandingen var i begerglass nr. 4. Oppvaskvannet hadde en temperatur på 25°C.

Etter bløtlegging av blankettene i 1 time ble oppvaskvannene sammenlignet med hensyn på uklarhet, noe som er et tegn på den mengde hamburgerfett som er fjernet fra blankettene og oppslemmet eller emulgert i oppvaskvannet. Ved visuell sammenligning ble det funnet at vannet i begerglass nr. 4 bestemt var mer uklart enn vannene i de øvrige tre begerglass. Visuell undersøkelse av blankettene indikerte også at mer hamburgerfett ble fjernet fra blanketten i begerglass nr. 4.

Lignende resultater lar seg oppnå med vaskevann ved 20°C, og når det i stedet for hamburgerfett, anvendes fett fra oksekjøtt eller svinefett som det fettholdige materiale på blankettene.

Når forsøket ble gjentatt med fett fra oksekjøtt på

de keramiske platene, ble hovedsakelig de samme resultater oppnådd. Når platene i stedet for bløtlegging i 1 time uten anvendelse av mekanisk energi på platene, ble bløtlagt i 5 minutter og deretter lett behandlet med svamp for hånd, ble dessuten "forsøks"-produktet funnet å være bedre enn de kommersielle produktene når det gjelder å fjerne fettet fra oksekjøtt ved 20°C og ved 25°C, og praktisk talt alt fettet ble fjernet i disse forsøkene når forsøksproduktet ble anvendt. Når de kommersielle produktene ble brukt, var platene fortsatt fettaktige. Slike resultater lar seg også oppnå når konsentrasjonen av de flytende vaskemidler er 0,1, 0,15 og 0,2%, når det anvendes 5 minutters bløtlegging etterfulgt av lett svampbehandling, og i noen tilfeller når behandling med svamp eller tørking med en svamp eller klut bløtet i oppvaskvann, benyttes.

Lignende resultater som de ovenfor beskrevne, lar seg også oppnå når forsøksproduktet inneholder 5 - 25% ikke-ionisk vaskemiddel, 5 - 25% kationisk overflateaktivt middel, 0,5 - 5% C21 dicarboxylat og 45 - 89,5% vandig medium hvorav minst halvparten, eller en hoveddel, er vann.

Også når det i stedet for triethanolaminsaltet av C2^ dicarboxylsyre anvendes andre salter av denne syren, slik som ammoniumsaltet og de lavere alkylaminsaltene, f.eks. mono-, di- og triethylaminsaltene eller andre slike salter hvor den laverealkylrest inneholder 1-3 carbonatomer, vil det oppnåes lignende gode resultater. Når alkalimetallsaltene (natrium og kalium) av C2^ dicarboxylsyren anvendes, er resultatene fortsatt gode, men ikke like gunstige som med ammonium-og triethanolaminsaltene.

I noen utførte forsøk har det vært anvendt bløtleggings-tester ved konsentrasjoner av flytende oppvaskmiddelblanding over de som normalt anvendes. Bruk av bløtleggingstesten unngår eventuelle variasjoner i tilførselen av mekanisk energi til overflatene som rengjøres, og det er funnet at resultatene fra bløtleggingstestene er forholdsvis like med resultatene fra virkelige brukstester. Anvendelsen av høyere konsentrasjoner av de flytende oppvaskmiddelblandingene mulig-gjør oppnåelse av resultater i løpet av kortere tid, og resultatene er forholdsvis like med de som oppnåes ved virkelig brukstester.

Eksempel 2

Det flytende vaskemiddel er klart og stabilt etter lagring ved forhøyet temperatur.

Når forsøkene ifølge eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av denne flytende oppvaskmiddelblanding, ble hovedsakelig de samme resultatene oppnådd. Når temperaturen i oppvaskvannet ble økt til 50°C, rengjorde forsøksblandingen og de tre kommersielle flytende vaskemiddelblandinger nevnt i eksempel 1 alle tilfredsstillende gjenstandene med fett-avsetningene, både i testen med svampbehandling og med bløt-legging.

Resultatene fra bløtleggingstesten ble bekreftet ved

å benytte skalaer som måler tapene i vekt hos blankettene og oppvaskgjenstandene under bløtleggingstesten på grunn av fjerningen av de fettaktige avsetninger forårsaket av virk-ningene av de flytende vaskemiddelblandinger i oppvaskvannet.

Eksempel 3

En klar flytende oppvaskmiddelblanding med den ovenfor angitte sammensetning ble laget ved å blande bestanddelene. Deretter ble 3 g av blandingen oppløst i vann til 100 ml oppvaskvann ved 25°C. Kontrolloppvaskvann som inneholdt ekviva-lente mengder kommersielle oppvaskmidler solgt under vare-merkene Dawn<®> og Palmolive<®> ble fremstilt, idet de anvendte mengder var slik at innholdene av de aktive bestanddeler (organiske vaskemidler og overflateaktive midler) var de samme. Det ble fremstilt tre kvadrater av ståltrådduk med like store vekt-mengder svinefett påsmurt, og de ble samtidig oppslemmet i oppvaskvannene. Begerglasset som inneholdt oppvaskvannet laget av oppvaskmiddelblandingen ifølge oppfinnelsen ble øyeblikkelig uklar og en iakttager kunne legge merke "til en kraftig virkning på grenseflaten mellom svinefett og oppløsning etterhvert som svinefettet ble fjernet fra ståltrådduken og ble emulgert i oppvaskvannet. Derimot syntes kontrollblandingene ikke i noen betydelig grad å fjerne svinefettet fra ståltrådduken,

og det var små eller ikke observerbare endringer i kontroll-oppvaskvannene. Den rapporterte test har ved hjelp av andre forsøk blitt vist å angi den forholdsmessige oppvaskeffekti-vitet for oppvaskblandinger når det gjelder å fjerne fettholdige smuss fra harde overflater.

Når andelene av bestanddeler i sammensetningen som er angitt i eksemplene 1-3 varieres ±10% og -25%, mens man holder seg innenfor de områder som er angitt i beskrivelsen, vil hovedsakelig den samme overlegenhet for blandingene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med de kommersielle produktene bli oppnådd ved temperaturer fra 10 og opp til 35 eller 40°C, idet forskjellene eir" større ved de lavere temperaturer. Ofte vil konsentrasjonene av de foreliggende vaskemiddelblandinger i oppvaskvannet være minst 0,1%, fortrinnsvis minst 0,2%, og helst minst 0,5% for oppnåelse av den beste vaskeeffekt, men mindre mengder kan brukes med en effektiv virkning, og større mengder resulterer i bedre fjerning av fettholdig smuss.

Claims (3)

1. Flytende oppvaskmiddelblanding for håndvasking av oppvask i kaldt vann, karakterisert ved at den omfatter 5-25 vektdeler av et syntetisk, organisk, ikke-ionisk vaskemiddel som er et kondensasjonsprodukt av et laverealkylenoxyd og en høyere fettalkohol eller -fenol, 5-25 vektdeler av et kvaternært ammoniumhalogenid som et kationisk, overflateaktivt middel, 0,5-10 vektdeler av et vannoppløselig c21 dicarboxylsyresalt med et kation valgt fra gruppen bestående av natrium, kalium, ammonium, laverealkylamin og laverealkanolamin, og 40-100 vektdeler av et vandig medium med vann som hoveddel.

2. Flytende oppvaskmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 10-20 vekt% ikke-ionisk vaskemiddel som er et kondensasjonsprodukt av 3-20 mol ethylenoxyd og 1 mol høyere fettalkohol med 10-16 carbonatomer pr. mol, 10-20 vekt% hvor R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer og X er et halogenatom valgt blant klor og brom, 1-5 vekt% salt av dicarboxylsyre valgt fra gruppen bestående av natrium-, kalium-, ammonium- og triethanolaminsalter, og blandinger derav, og 50-79 vekt% vann.

3. Flytende oppvaskmiddelblanding ifølge krav 2, karakterisert ved at at den omfatter 18 vekt% ikke-ionisk vaskemiddel som er et kondensasjonsprodukt av 4-7 mol ethylenoxyd og 1 mol høyere fettalkohol med 10-13 carbonatomer, 18 vekt% talgalkyltrimethylammon-iumklorid, 4 vekt% triethanolaminsalt av C_, dicarboxylsyre og 60 vekt% vann.