NO165570B - Dekoderingssystem for personsoeker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et personsøkerdekoderings-system for anvendelse ved et personsøkersystem som anvender en standardkode slik som "CCIR radiopaging Code No. 1" ellers kjent som POCSAG (British Post Office Code Standardisation Advisory Group).

Selv om POCSAG-koden er blitt velkjent er det likevel nødvendig for å forstå oppfinnelsen å nevne signal og kodeordformatene til POCSAG og i dette henseendet er det gjort henvisninger til fig. 1 og 2 i de medfølgende tegningene. Fig. 1 viser signalformatet som innbefatter en innledning 10 til i det minste 576 biter, som innbefatter vekselvis enere og nuller og en rekke med satser 12, 14 hver på 544 biter. Innledningen 10 har ved dens korteste lengde en varighet på et antall biter som korresponderer med en av satsene pluss et 32 biters kodeord. En sats 12 eller 14 innbefatter et .32 biters synkronisasjonskodeord 16 og åtte rammer 18, hvor hver av rammene innbefatter to kodeord 20 hver av 32 biters lengde. Hver sats 12, 14 er således dannet av sytten kodede ord 20 hver på 32 biter.

Der er to typer med kodeord 20, der er adressekodeord 22 og meldingskodeord 24. Den første biten av kodeordet bestemmer om det er et adressekodeord på grunn av at dens verdi er null eller om det er et meldingsord på grunn av at dens verdi er en. Ved et adressekodeord er bitene 2 til 19 adressebiter som korresponderer med de atten mest vektige bitene til en enogtyve bits identitet tildelt personsøkermottageren. De tre minst vektige bitene blir ikke sendt, men tjener til definering av rammen i en sats ved hvilken adressekodeordet må bli sendt. Fire diskre adresser blir tildelt hver personsøkermottager som har en gitt enogtyve bits identitet, og valget av en bestemt av fire adresser er i samsvar med verdiene tildelt bitene 20 og 21. Bitene toogtyve til trettien er sykliske redundans kontrollbiter og den endelige biten, bit 32 blir valgt for å gi jevn paritet på de fullstendige kodeordet.

Ved et meldingskodeord 24 blir bitene 2 til 21 tilordnet som meldingsbiter som ikke følger tildelingen av adressekodeordet 22, men bitene 22 til 32 gjør det.

En sats blir dannet av et synkroniseringskodeord som forutgår i tid seksten andre kodeord. Siden identiteten til en personsøkermottager er definert av et adressekodeord 22 sendt ved en gitt tidsramme 18 i en sats 12, 14 så er det unød-vendig for sidemottageren å motta noe adressekodeord utenom de ved dens tildelte ramme. Sidemottageren kan således koples fra når andre rammer blir sendt som således tilveiebringer en batterispareevne. Ved enhver sending av en sats blir et tomt (ikke tildelt) adressekodeord sendt i tilfelle av at en bestemt kodeordlokalisering i den satsen ikke er nødvendig for sending av en personsøkeranmodning.

En personsøkeranmodning eller anrop krever at sendingen av meldingskodeordene 24 er formatert slik at et bestemt antall meldingskodeord 24 angående lengden til meldingen er sammenkjedet et av adressekodeordene 22 tildelt den bestemte personsøkermottageren. Selv om meldingskodeordene 24 (fig. 2) kan fortsette inn i en påfølgende sats på grunn av meldingenes lengde, blir den normale satsstrukturen, dvs. seksten kodeord 20 forutgått av et synkroniseringskodeord 16 opprettholdt.

Med POCSAG-signaliseringsstruktur må personsøkerdekoderen synkronisere seg selv først med innledningen 10 og deretter med synkroniseringskodeordet 16. Selv om personsøkerdekoderen er synkronisert med synkronisasjonskodeordet vil den ikke være i stand til å dekodere riktig adressekodeord i deres tilordnede ramme.

En personsøkermottager i dens bærebølgeavmodus, når det ikke er noen sending fra dens basisstasjon, er ved drift vanligvis koplet på en gang hvert syttende kodeord for en varighet på toogtredve biters kodeord for å detektere innledningsbitmøn-steret som kan bli sendt. Når innledningen for POCSAG er i det minste atten kodeord i varighet vil det hurtig bli detektert. Personsøkermottageren blir deretter kontinuerlig aktivert for en varighet på atten kodeord for å detektere synkronisasjonskodeordet 16 som er sammenkjedet med innledningen 10. Etter at personsøkermottageren antar dens datamottagelsesmodus og kopler dens mottagerseksjon av inntil dens tilordningstidsramme og så kopler den på for den tidsrammen for å dekodere adressekodeordene. Dekoderen vil så bli koplet ut inntil tidsluken tildelt synkronisasjonskodeordet ved en påfølgende sammenkjedet sats og dekoderen blir så koplet på for å dekodere det synkroniseringskodeordet og påfølgende adressekodeord ved følgende tildelt ramme. Dersom synkroniseringskodeordet ikke er detektert kan personsøkerdekoderen ikke dekodere adressekodeordet i den tildelte påfølgende tidsrammen. Det er således vesentlig å tilveiebringe og opprettholde ordsynkronisasjonen. Det er viktig at synkroniserings- og adressekodeordene blir dekodert akseptabelt for å holde en tilstrekkelig lav feilhastighet.

Britisk patent nr. 2.086.106A beskriver en personsøker-dekoderingskrets med en intelligent synkroniseringskrets. Denne kjente kretsen anvender en synkroniseringsstrategi som tolererer i det minste en viss feil ved et forsøk på å tilveiebringe satssynkronisering. Dekoderingskretsen innbefatter innretning for å undersøke det mottatte bit-mønsteret for å starte søkingen etter tilstedeværelsen av innledningen. Når en tilpasning eller nær tilpasningen til innledningsbitmønsteret er detektert undersøker dekoderingskretsen det mottatte bitmønsteret for å finne synkroniseringskodeordet. Når en tilpasning eller nær tilpasning av synkroniseringskodeordet er tilveiebrakt blir dekoderingskretsen bestemt for å være i satssynkronisering ved hvilket tilfelle den kan undersøke adressekodeordene i dets tilordnede ramme for å detektere mottagelsen av et personsøker-anrop.

Dekoderingskretsen undersøker så hver synkroniseringsluke ved påfølgende satser for å detektere synkroniseringskodeordet ved de satsene og deretter detekterer adressekodeordene i tildelte tidsramme innenfor de satsene. Dersom en tilpasning mellom bitmønsteret og det lagrede referansesynkroniserings-kodeordet Ikke blir tilveiebrakt og heller ikke nær tilpasning av et visst antall biter ved feil blir tilveiebrakt så blir adresserammen ikke undersøkt med hensyn til adressekodeord. Dersom synkroniseringskodeordet igjen ikke er detektert i tidsluken tildelt for synkroniseringskodeordet i den neste følgende satsen, som antar at satsen har blitt sendt, så bestemmer dekoderingskretsen at satssynkroniseringen har gått tapt og følgelig vender den tilbake til dens bærebølgeavmodus ved hvilken den undersøker det mottatte bitmønteret etter innledningsbitmønsteret eller en nær tilpasning til det.

Når det mottatte bitmønsteret undersøkes med hensyn til innledning koples den kjente kretsbryteren på for en kodeordluke i hver sats, som før, som således garanterer detektering av innledning dersom den er blitt sendt. Så snart innledningen har blitt detektert så undersøker mottageren bitmønsteret med hensyn til synkroniseringskodeordet. Når dette har blitt detektert antar den kjente kretsen en datamottagelsesmodus som tidligere er beskrevet.

Denne kjente dekoderingskretsen har to ulemper. For det første kan den ikke anta riktig satssynkronisering dersom et langt tilfelle, større enn atten kodeord (verste tilfellet) forekomme som bevirker ugjenvinnbare feil I det mottatte bitmønsteret på grunn av at kretsen vil ha gått tilbake til innledningsdetekteringsoperasjonen ved en bærebølgeavmodus mens kodet data fremdeles blir sendt. Sannsynligheten for detektering av innledningen ved kodet data er følgelig svært lav på grunn av satsene med data (f.eks. adresser) kan bli oversett. Den andre ulempen ved driften av denne kjente dekoderingskretsen kan forekomme dersom personsøkermot-tageren blir anvendt ved et sterkt belastet soneanordnet sendesystem. Et soneanordnet sendesystem som spesifisert i POCSAG-beskrivelsen ville tillate sending av en Innledning umiddelbart sammenkjedet med enden av satsen med kodeord skulle personsøkermottageren være i et overlappende område av to sendesoner og datasendlngsperloden i den første sonen var kontinuerlig for hele sonetidsperioden. Ved slike omstendigheter ville den kjente kretsen ikke detektere den sendte innledningen (antatt at mottatt bitmønster er dekoderbart som innledning) siden umiddelbar følgende feil for å detektere et synkronisasjonskodeord, som ville forekomme ved slutten av sendingen på en sone eller et ikke-soneanbrakt system vil den kjente dekodereren kun undersøke det mottatte bitmønsteret for følgende synkroniseringskodeord som ikke ville være tilstede på grunn av at innledningen blir sendt.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å gjenvinne og opprettholde satssynkroniseringen mer effektivt enn det er mulig ved tidligere kjente system.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en dekoderingsanordning for en personsøker egnet for anvendelse ved et signalformat ved hvilket kodeord av m biter er sendt i satser på n kodeord, idet hver stats inneholder et synkroniseringskodeord og (n-1) adresse/meldingskodeord, idet systemet innbefatter taktinnretning for påkobling av en mottagerseksjon til en personsøker og en .lolok! <;r"uitf.si iw-t;l:n i n*; for synkroniseringskodeord anordnet for å frembringe et utgangsslgnal som reaksjon på det detekterte synkronisasjonskodeordet, hvilke utgangssignaler er koplet med taktinnretningen for å tilbakestille denne for å bringe personsøkeren i en datamottakermodus, kjennetegnet ved at taktinnretningen i bærebølgeavmodus er anordnet for å slå på mottakeren for en varighet korresponderende med m biter ved intervaller som korresponderer med (n+1) kodeord, og at anordningen videre innbefatter skyveregisterinnretninger for lagring av data mottatt i løpet av m bitperioder og som er koplet med synkroniseringskodeorddetekteringsinnretningen, idet skyveregisteret har m trinn og dataen blir sammenkjedet på data mottatt ved tidligere intervall, og en innledningsdetekteringsinnretning koplet med skyveregisteret og anordnet for å frembringe et utgangssignal som reaksjon på detektering av en Innledning, hvilket utgangssignal er koplet med taktinnretningen for å sette denne til å vente på synkron!seringskodeorddetektering.

Personsøkerdekodersystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse muliggjør et sendt signal å bli detektert og riktig synkronisert dersom der har vært et signaltap på grunn av stor fading såvel som på grunn av avslutning av en tidligere overføring og begynnelse av en ny. Systemet har dessuten større batteriøkonomi ved bærebølgeavmodusen på grunn av at den blir slått på hver (n+1) kodeord i stedet for hvert n kodeord som gjort ved tidligere kjente POCSAG-personsøkere.

Dekoderingsanordning kan ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatte innretning for å detektere fraværet av et synkroniseringskodeord når personsøkeren opererer i sin datamottagermodus, kjennetegnet ved at denne innretningen er anordnet for å frembringe et utgangssignal som reaksjon på fravær av synkroniseringskodeordet for å bringe personsøkeren i en fadingsgjenvinningsmodus, hvilke utgangssignal blir tilført taktinnretningen, idet taktinnretningen i fadings-gjenvinningsmodusen klargjør datainngangen til skyveregisteret for i det minste (m+2) bitperioder og aktiverer innledningen og synkroniseringskodeorddetekteringsinnretningen for den (m-l)te, mte og (m+1)te bitperiode i hver nte kodeord, hvorved som reaksjon på detekteringen et innlednings- eller synkroniseringskodeord i taktinnretningen tilbakestilles for å bringe personsøkeren i datamottakermodusen, men dersom ikke noe synkroniseringskodeord detekteres etter et forutbestemt antall satser, bringes person-søkeren 1 en bærebølgeavmodus ved hvilke dataen blir koplet inn i skyveregisteret hvert (n+1) kodeord.

Ved å kunne undersøke inngangssignalet ved fadegjenvinningsmodusen for et forutbestemt antall satser kan personsøkerdekoderingssystemet gjenvinne synkroniseringen i tilfelle av en fading som varer flere satser mens derimot det nevnte kjente systemet vender tilbake til en bærebølgeavmodus svært hurtig som betyr at satssynkronisasjonen ikke blir tilveiebrakt inntil en ny sending blir gjort, dvs. sendt innledning.

Foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 og 2 som tidligere nevnt viser signalformat ved

POCSAG.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av en personsøkermottager og viser de deler som er nødvendig for forståe-lse av personsøkerdekoderingssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser bølgeformdiagrammer 4A til 4D som viser endringer fra datamottagermodusen til fasegjen-vinnelsesmodusen. Fig. 5 viser bølgeformdiagrammer 5A til 5E som viser driften av dekoderingssystemet i dens bærebølge-avmodus .

Personsøkermottageren 100 innbefatter en mottagerseksjon 102 som er slått på og av av en mottagerstrømforsyningsstyrekrets 104 som blir styrt av en takterstyrekrets 106. Et tretti-totrinns skyveregister 108 er koplet med mottagerseksjonen 102. Utgangen til hver av trinnene til skyveregisteret 108 er forbundet med en adressedekoder 110 og en detektor 112 for innledning og synkronisasjon. For tydelighetens skyld er ikke alle trettito utgangene blitt vist. Detektoren 112 har to utganger 114, 116, på hvilke fremkommer respektive utgangssignaler som angir at innledningsbitmønsteret og synkronisasjonsbitmønsteret har blitt detektert. Disse utgangene 114, 116 er forbundet med en generator 118 for en innlednings- og synkronisasjonspuls. Som reaksjon på et utgangssignal på utgangen 114 frembringer generatoren 118 en puls på linjen 120 og på en lignende måte bevirker et utgangssignal på utgangen 116 en puls på linjen 122. Linjene 120 og 122 er koplet med taktstyrekretsen 106. Et ramme-nummerlager 124 som holder antall rammer ved hvilke adressekodeordet er sendt ble også koplet til taktstyrekretsen 106.

Et adresselager 128 som lagrer adresser tildelt sidemottageren 100 er forbundet med adressedetektoren 110. En utgang for detektoren 110 er forbundet med en alarmstyrekrets 130 som styrer aktiveringen av en akustisk transduktor 132. Taktstyrekretsen har en utgang forbundet med adressedetektoren 110.

Antas at personsøkermottageren 100 er allerede i bit og satssynkronisasjon så bevirker taktstyrekretsen 106 at strømforsyningsstyrekretsen 104 aktiverer mottagerseksjonen 102 ved synkronisasjonskodeordintervall og det tildelte rammeintervallet ved hver sats. Dersom en adresse tildelt personsøkermottageren 100 blir detektert så bevirker alarmstyrekretsen 130 at transduktoren 132 blir aktivert. Driften av dekoderingssystemet ved fadegjenvinning og bærebølgeavmodus vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 4 og 5.

På fig. 4 viser den venstre delen datamottagermodusen og den høyre delen fadegjenvihningsmodusen hvor data er tapt for mottageren, dette er vist med stiplede linjer i bølgeformdia-grammet 4A.

Ved datamottagermodusen har innledningen 10 (ikke vist på fig. 4) og synkroniseringskodeordet 16 blitt detektert og mottageren er både bitsynkronisert og satssynkronisert. Dette er vist ved bølgeformdiagrammet 4B hvor mottagerseksjonen 102 (fig. 3) er koplet på ved intervaller 40 for å motta synkroniseringskodeordet 16.

Pulsgeneratoren 118 frembringer synkroniseringspulser 42, bølgeformdiagrammet 4C, ved tider som korresponderer med slutten av paritetsbiten, bit 32, til synkroniseringskode-ordene 16. Disse pulsene, når generert, blir anvendt ved taktstyrekretsen 106 for å styre koplingen av mottageren 102 ved hjelp av signaler til mottagerstrømstyringskretsen 104 for å detektere adressekodeord og for å forutsi tidsfore-komsten av synkroniseringskodeordet ved begynnelsen av påfølgende sats ved hjelp av en teller innenfor taktstyrekretsen 106 som frembringer et utgangssignal hvert syttende kodeord ved forutanelsen av mottagelsen av det påfølgende synkroniseringskodeordet.

Så snart synkroniseringskodeordet har blitt detektert koples taktstyrekretsen 106 ut eller strømforsyningen slåes av for mottagerseksjonen 102 ved hjelp av mottagerstrømforsynings-styrekretsen 104 inntil rammen 18 (fig. 1), ved hvilken dens adressekodeord er tildelt, ved hvilke taktstyrekretsen 106 kopler på mottagerstasjonen 102 for varigheten av den bestemte rammen, dette er betegnet med pulser 44 i diagrammet 4B. Ved slutten av adresserammen kopler taktstyrekretsen 106 ut mottagerseksjonen 102 igjen inntil starten av påfølgende synkronisasjonskodeordtidsluke, ved hvilke tidspunkt mottagerseksjonen 102 igjen blir koplet på for å gjenta prosessen.

Når data går tapt eller forsvinner bak detekteringen, f.eks. på grunn av en fading i det mottatte signalet, som vist ved stiplede linjer ved bølgeformen 4A, kan ikke synkronisasjonskodeordet bli detektert når mottagerseksjonen 102 er koplet på i tiden for synkronisasjonskodeordtidsluken og ingen synkroniseringspuls blir frembrakt av pulsgeneratoren 118. Når den første av disse synkroniseringspulsene ikke detekteres, betegnet med en pil 46 i taktdiagrammet 4D, kopler taktstyrekretsen 106 personsøkeren fra datamottagermodusen 48 til fadegjenvinningsmodusen 50. Når ingen synkroniseringspuls 42 er generert sperrer taktstyrekretsen 106 mottagerstrømforsyningsstyrekretsen 104 slik at mottagerseksjonen 102 Ikke er koplet på ved den tilordnede adresse-rammetidsluken. Taktstyrekretsen 106 fortsetter å gå og bevirker at mottagerseksjonen 102 blir koplet på hver syttende kodeordtidsluke for å forsøke å fastholde synkronisasjonen om personsøkeren skulle være ved en stor fading slik at datamottagelsen ville bli opprettholdt når fadingen slutter. Ved fadegjenvinningsmodusen er det ikke mulig å bestemme om sann data skal bli mottatt og følgelig om bitsynkronisasjonen er blitt opprettholdt. For å ta med i beregningen enhver innført tidsfeil undersøker dekoderingssystemet den innkommende dataen med hensyn til Innledning så vel som synkroniseringskodeordet nettopp i tilfeller av tap av data på grunn av en økning av overføringsdata ved den trettiførste, trettiandre og trettitredje bitposisjonen hvert syttende kodeord. Fadegjenvinningsmodusen blir opprettholdt for et forutbestemt antall satser, f.eks. tredve satser hvorpå taktstyrekretsen 106 kopler dekoderingssystemet til bærebølgeavmodus. Nøyaktig antall satser i løpet av hvilke fadegjenvinningsmodusen ble opprettholdt er en funksjon av stabiliteten for sender- og mottagerdataens frekvenskrystall-oscillatorer og av karakteristikken til den anvendte bitsynkronisasjonsteknikken. For å detektere synkronisasjonskodeordet ved den 31ste bitposisjonen blir mottagerseksjonen 102 slått på en bit tidligere enn vanlig. Å detektere synkron!sasjonskodeordet ved den 33. bitposisjonen blir mottagerseksjonen 102 dessuten slått av en bit senere enn vanlig.

Ved bærebølgeavmodus blir personsøkermottagerseksjonen 102 koplet på og inngangssignalet blir klokket inn i 32. trinns skyveregisteret 108 for 32 bitperioder og mottagerseksjonen 102 ble koplet ut. Utgangen til skyveregistertrinnene er koplet parallelt med detektoren 112 for innlednings- og synkronisasjonssignalet. Antas at innledningsbitmønsteret eller synkronisasjonskodeordet ikke er lagret ved skyveregisteret 108 så blir nøyaktig atten kodeord senere mottagerseksjonen 102 koplet på og andre 32 biter blir lagret ved å være kjedet sammen på allerede lagret data. Når hver bit blir klokket ved en kontroll gjort av synkroniserings- og inn-ledningsdektektoren 112 for å bestemme om 32 biter av innledningen eller synkronisasjonskodeordet er tilstede i skyveregisteret 108. Dersom Innledningen er detektert som indikativ for at en ny overføring er blitt gjort så frembringer synkronisasjonspulsgeneratoren 118 et utgangssignal på linjen 122 forbundet med taktstyrekretsen 106 som opprettholder mottagerseksjonen 102 på inntil synkronisasjonskodeordet blir detektert ved et maksimum på atten kodeords varighet om et synkronisasjonskodeord ikke skulle bli detektert. Dersom synkronisasjonskodeordet er detektert frembringer pulsgeneratoren 118 en synkroniseringspuls som bevirker at taktstyrekretsen 106 kopler dekoderingsstyre-kretsen inn i datamottagermodus.

Dersom signaltapet er på grunn av en lang fading vil det første som blir detektert være synkronisasjonsordet. Ved påkopling av mottagerseksjonen 102 hvert 18 kodeord kan dekoderen kombinere gjennom alle relative bitposisjonene i en sats ved sytten satsers varighet. Ved anvendelse av skyveregisteret 108 som beskrevet er det mulig å ta opp synkronisasjonskodeordet på tross av at påkoplingen eller utkoplingen av mottagerseksjonen 102 ikke er synkronisert til innkommende data. Hvorledes dette blir gjort vil bli beskrevet med henvisning til fig. 5.

Bølgeformdiagrammet 5A viser innkommende data med et synkroniseringskodeord 16 hvert syttende kodeord som vanlig ved POCSAG-kodestrukturen. Diagrammet 5B viser påkopling av mottageren 102 hvert attende kodeord. Diagrammet 5C viser blokker med 32 biter data som blir lest i skyveregisteret 114. Den venstre blokken godtok først 32 biter av hvilke noen er første delen X av et synkroniseringskodeord. Det neste øyeblikket blir mottagerseksjonen 102 slått på for innlesning av data i den andre delen Y til påfølgende synkroniseringskodeord. Ved øyeblikket hvor sammenkjedede deler X og Y er konfigurert ved skyveregisteret for å danne et fullstendig synkroniseringskodeord, se diagram 5D, gjenkjenner synkroni-seringssignaldetektoren 112 at skyveregisteret 108 inneholder synkroniseringskodeordet og bevirker at generatoren 118 for synkroniseringspulsen frembringer en synkroniseringspuls, diagram 5E, som ble anvendt at taktstyrekretsen 106 for å tilbakestille mottagerstrømforsyningsstyrekretsen 104 slik at personsøkeren drives ved en datamottagermodus som før. Selv om dekoderingssystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med henvisning til P0CSAG-format er det mulig ved egnet tilpasning å anvende andre formater med en regelmessig satsstruktur med fast lengde, idet hver sats innbefatter et synkroniseringskodeord hvis posisjon ved en sats er fast relativt i forhold til adresse og/eller meldingskodeord og multipler av slike satser som blir kjedet sammen med foregående innledning for å danne et sendesignal.

Claims (2)

1. Dekoderingsanordning for en personsøker egnet for anvendelse ved et slgnalformat ved hvilket kodeord av m biter er sendt i satser på n kodeord, idet hver stats inneholder et synkroniseringskodeord og (n-1) adresse/meldingskodeord, idet systemet Innbefatter taktinnretning for påkobling av en mottager seks jon til en personsøker og en dt:l:ukt>iririrfsintir(;i.ning for synkroniseringskodeord anordnet for å frembringe et utgangssignal som reaksjon på det detekterte synkronisasjonskodeordet, hvilke utgangssignaler er koplet med taktinnretningen for å tilbakestille denne for å bringe personsøkeren i en datamottakermodus, karakterisert ved at at taktinnretningen i bærebølgeavmodus er anordnet for å slå på mottakeren for en varighet korresponderende med m biter ved intervaller som korresponderer med (n+1) kodeord, og at anordningen videre innbefatter skyveregisterinnretninger for lagring av data mottatt i løpet av m bitperioder og som er koplet med synkroniseringskodeorddetekteringsinnretningen, idet skyveregisteret har m trinn og dataen blir sammenkjedet på data mottatt ved tidligere intervall, og en innledningsdetekteringsinnretning koplet med skyveregisteret og anordnet f or å frembringe et utgangssignal som reaksjon på detektering av en innledning, hvilket utgangssignal er koplet med taktinnretningen for å sette denne til å vente på synkroniseringskodeorddetektering.
2. 2. Dekoderingsanordning Ifølge krav 1, som innbefatter innretning for å detektere fraværet av et synkroniseringskodeord når personsøkeren opererer i sin datamottagermodus, k a r a-terisert ved at denne innretningen er anordnet for å frembringe et utgangssignal som reaksjon på fravær av synkroniseringskodeordet for å bringe personsøkeren i en fadingsgjenvinningsmodus, hvilke utgangssignal blir tilført taktinnretningen, idet taktinnretningen i fadingsgjenvin-

   ningsmodusen klargjør datainngangen til skyveregisteret for i det minste (m+2) bitperioder og aktiverer innledningen og synkroniseringskodeorddetekteringsinnretningen for den (m-l)te, mte og (m+l)te bitperiode i hver nte kodeord, hvorved som reaksjon på detekteringen et innlednings- eller synkroniseringskodeord i taktinnretningen tilbakestilles for å bringe personsøkeren i datamottakermodusen, men dersom ikke noe synkroniseringskodeord detekteres etter et forutbestemt antall satser, bringes personsøkeren i en bærebølgeavmodus ved hvilke dataen blir koplet inn i skyveregisteret hvert (n+1) kodeord.