NO164970B - Sammenfoldbar dispensertube med aapning forseglet med et arkformet flerlagsmateriale samt fremgangsmaate for hermetisk lukking derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt sammenfoldbare dispenserbeholdere og angår spesielt slike beholdere som er hermetisk forseglet. Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er beholderens utleverings- eller dispenseråpning forseglet med et perforerbart, laminert ark, og ifølge et annet trekk er det laminerte ark forseglet til åpningen ved radiofrekvensoppvarming. Oppfinnelsen angår også fremgangsmåte for hermetisk forsegling av slike dispenser-ved radiofrekvensoppvarming.

Metalldispensertuber har en tynn, metallmembran som forsegler utleveringsåpningen. Denne metallfolie som ofte er gjort integrert med metalltuben, er generelt kjent innen faget som et "blindhode". Metalltuben vil typisk være forsynt med en lukkehette som har en spiss anordning for gjennomtrengning av blindhode for å utlevere produktet som inneholdes i tuben derfra.

Mens metalltuber kommersielt har vært benyttet i lang tid, har interessen i den senere tid blitt rettet mot plast-beholdere og laminerte beholdere. Plasttuber og laminerte tuber er vanligvis billigere enn metalltuber og er mindre mottagelige for kjemisk angrep av visse produkter. Når brukeren ønsker å vikle opp tubens lukkede ende, har også metalltuber tendens til å sprekke etter færre viklinger enn tilfellet er med laminerte tuber.

P.g.a. disse overlegne ytelsesegenskapene til plasttuber og laminerte tuber holder disse tubene i dag en stor del av tubemarkedet. En ulempe med disse tubene er imidlertid at de typisk bare er lukket i utleveringsenden ved hjelp av en skruhette av plast. Såvidt vites, er det ingen kjent anvendelse av noen hermetisk forsegling på utleveringsenden av plasttubene eller de laminerte tubene. Mangelen av en hermetisk forsegling eller tetning gir en rekke problemer som avhenger noe av de typer av produkter som befinner seg i tubene og disse produkters følsomhet overfor de problemer som forekommer ved denne lukketype. Noen produkter er reaktive med gasser i luften, slik som oksygen, og den normale gasstilførsel påvirker produktets levetid i merkbar grad. Noen produkter som helst emballeres i en tube, er temmelig flytende og er ikke innelukket på fyldestgjørende måte for langtidslagring, slik som innen kommersiell lagring, under anvendelse av et lukke som utgjøres av en enkel skruehette. Det forekommer også en stigende bekymring hva angår ondsinnet manipulering med eller forurensning av produkter som kan inn-tas eller utleveres på følsomt vev. En slik manipulering oppnås lett med ubeskyttede tubebeholdere ved å fjerne tubens hette, foreta den manipulasjon eller behandling som måtte være ønsket, og deretter sette hetten tilbake på plass. Det finnes ofte ingen måte for detektering av en slik manipulering.

Problemet med forsegling av en åpning i en beholder av flasketypen for matvarer eller farmasøytika har blitt taklet ved å påføre et forseglende arkmateriale over flaskeåpningen før hetten påføres eller under anbringelsen av hetten. Slike arkmaterialer markedsføres med produkt-nummere "75M", "456M" og "603" fra 3M Company. Disse produkters strukturer er som følger:

Disse arkmaterialer skal rives av flasken og kasseres når flasken først er åpnet. Da disse materialer ble testet, ble det funnet at de alle var vanskelige å gjennomtrenge og alle vanskeliggjorde i betydelig grad utlevering av produktet ved begrensning av åpningens funksjonelle stør-relse.

Et typisk plastlaminert materiale som utsettes for død-bretting, er beskrevet i US patent 3.976.224. De beskrevne strukturer er også her ment for bruk som tubesidevegger og er motstandsdyktige overfor gjennomhulling.

Det er følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en sammenfoldbar dispenser- eller utleveringstube med en hermetisk forseglet åpning.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sammenfoldbar dispenser- eller utleveringstube som har sin åpning hermetisk forseglet med et laminert plastark.

Det er også et formål med oppfinnelsen å forsegle åpningen til en slik sammenfoldbar tube ved hjelp av et laminert plastark ved varmeforsegling eller ved anvendelse av radiofrekvensoppvarming.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder med lett perforerbar åpningsforsegling, hvorved den perforerte forsegling ikke forstyrrer utleveringen av produktet fra beholderen.

Mok et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe slike hermetisk forseglede beholdere som kan indikere ulovlig eller urettmessig manipulasjon, og som kan gi forbrukeren en lett synlig anordning for detektering dersom beholderens innhold har blitt urettmessig mani-pulert .

De ovenstående og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå klarere fra følgende detaljerte beskrivelse og de medfølgende tegninger.

Det er funnet at en sammenfoldbar dispensertube kan forsegles hermetisk ved forsegling av dens åpning med en enestående flerlagslaminat-struktur. Når dette laminerte ark perforeres, blir det laminerte arket overraskende for-trengt innvendig i åpningen, og vil føye seg etter den indre overflate deri p.g.a. arkets utmerkede dødfold-retensjonsevne. Produktet i beholderen kan derfor utleveres fra tuben uten hindring eller forstyrrelse fra det i det indre fortrengte eller forskjøvede laminerte ark.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en sammenfoldbar dispensertube tilpasset til å bli forseglet ved fylling på et produkt, innbefattende et hodestykke som har en dispenseråpning deri, og et legeme som rager ut fra hodestykket, et flerlagsarkmateriale som har første og andre ytre overflatelag og er festet til hodestykkeåpningen med det første ytre overflatelag og forløpende på tvers av og lukker åpningen, kjennetegnet ved at arkmaterialet omfatter første og andre lag av metallfolie og et tredje lag av polymer anordnet mellom første og andre lag og fast festet til første og andre lag, og et fjerde lag av polymer på utsiden av komposittstrukturen av første, andre og tredje lag og fast festet til det første laget, idet det fjerde laget innbefatter det første ytre overflatelag av arkmateriale og utgjør den funksjonelle anordning for holding av arkmateriale festet til hodestykket.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte for hermetisk forsegling av en sammenfoldbar dispensertube, hvor tuben innbefatter et hodestykke som har en dispenseråpning og en legeme som utrager fra hodestykket, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man fester et flerlags arkmateriale som har første og andre ytre overflatelag over åpningen, og dermed lukker og forsegler åpningen, hvor det anvendes et flerlagsarkmateriale som innbefatter første og andre lag av metallfolie og et tredje lag av polymer anbragt mellom første og andre lag og fast festet dertil, og et fjerde lag av polymer på utsiden av komposittstrukturen av første, andre og tredje lag, og fast festet til det første laget, idet det fjerde lag innbefatter det første ytre overflatelag av arkmateriale og utgjør den funksjonelle anordning for holding av arkmaterialet festet til hodestykket.

Det spesielle arkmateriale har ønskelig en minimum total tykkelse på omkring 0,127 mm for å sikre god dødfold-retensjon. En praktisk, men ikke absolutt maksimum total tykkelse er omkring 0,203 mm. I tykkelsesområdet 0,127-0,203 mm funksjonerer de spesielle arkmaterialer ifølge oppfinnelsen godt. Ved tykkelser over 0,203 mm blir arkmaterialene forstyrret av standard lukkehetter, hvilket krever en ny spesiell hettekonstruksjon. De tykkere arkmaterialene er også vanskeligere å gjennom-hulle. Ikke desto mindre kan arkmaterialer med en tykkelse over 0,203 mm anvedes der disse begrensninger er hensikts-messig tatt i betraktning.

Oppfinnelsen kan typisk illustreres med en sammenfoldbar dispensertube innbefattende et hodestykke som har en dispenseråpning deri og et legeme som strekker seg fra hodestykket. Det spesielle flerlagsarkmaterialet er forseglet over åpningen. Arkmaterialet har første og andre ytre overflatelag og er forseglet til hodestykkeåpningen med det første ytre laget, som er et forseglende lag, og rager over og lukker åpningen. Arkmaterialet har første og andre lag av metallfolie, og et tredje lag av polymer anordnet mellom det første og andre lag av metallfolie, og fast festet dertil. Et fjerde lag av polymer befinner seg på utsiden av komposittstrukturen av første, andre og tredje lag, og er fast festet til det første laget, idet det fjerde laget innbefatter ovennevnte første ytre overflateforseglende lag av arkmateriale, og representerer den funksjonelle anordning for holding av det spesielle arkmateriale festet til hodestykket og over overflate-åpningen. Det andre ytre overflatelag er det andre laget av metallfolie.

I en annen utførelse av oppfinnelsen er et femte lag av polymer anbragt på den ytre overflaten til det fjerde laget og virker som det første ytre lag til arkmaterialet. I en annen utførelse av oppfinnelsen kan også ytterligere polymerlag være anordnet mellom det første og det andre folielaget. I ytterligere en utførelse av oppfinnelsen er det fordelaktig å innbefatte både det femte laget på den ytre overflaten av det fjerde laget, og ytterligere polymerlag mellom første og andre folielag.

For lett funksjoner ing og bruk av tubene ifølge oppfinnelsen er disse tuber helst lukket med en hette utformet med en gjennomhullingsanordning som samtidig med gjennomhulling av forseglingen kan folde det gjennomhullede ark mot dispenseråpningens indre vegg. Mens visse konvensjonelle hetter er mer effektive når det gjelder gjennomhulling og folding enn andre, er utformingen av hettens gjennomhullingsanordning vanligvis ikke kritisk. Egnede hetter kan velges fra standard utforminger som er tilgjengelige fra leverandører.

Forsegling av åpningen med det laminerte ark kan bevirkes ved varmeforsegling, eller slik det mer fullstendig vil bli beskrevet i det følgende, ved anvendelse av radiofrekvensoppvarming .

Fig. 1 er et tverrsnitt av et flerlagsarkmateriale ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 er et tverrsnitt av et alternativt arkmateriale ifølge oppfinnelsen;

fig. 3 er et tverrsnitt av ytterligere et annet arkmateriale ifølge oppfinnelsen;

fig. 4 er et tverrsnitt av nok et annet arkmateriale ifølge oppfinnelsen;

fig. 5 er et riss av en dispensertube ifølge oppfinnelsen med det forseglende arkmateriale og hetten forskjøvet for å vide deres riktige orientering og stilling;

fig. 6 er et forstørret tverrsnitt av åpningsarealet til en tube ifølge oppfinnelsen med et representativt forseglende arkmateriale anbragt over åpningen;

fig. 7 er et forstørret tverrsnitt av åpningsmaterialet og av en hette til en tube ifølge oppfinnelsen hvor det forseglende arkmaterialet har blitt gjennomhullet og

brettet tilbake mot dispenseråpningens indre;

fig. 8 er et forstørret, delvis oppskåret tverrsnitt av åpningsarealet og en hette til en tube ikke ifølge foreliggende oppfinnelse, og hvor det forseglende arkmateriale ikke har bibeholdt en god dødfold mot dispenseråpningens indre;

fig. 9 er et riss tatt ved 9-9 på fig. 8 og viser, fra tubens indre, den partielle blokkering av åpningen av det gjennomhullede laminerte 'arkmateriale;

fig. 10 er et sideriss delvis i snitt som illustrerer anvendelsen av radiofrekvensoppvarming for forsegling av det laminerte arkmateriale til foreliggende beholders åpning.

Det spesielle arkmateriale som er vist på fig. 1, er generelt betegnet med henvisningstallet 10. Lag 12 og 16 er metallfolie. Lag 14 og 20 er polymerlag og fortrinnsvis etylenpolymerer eller -kopolymerer. Lag 20 tjener som forseglende lag til tubens hodestykke, som vist på fig. 6. Lag 18 er et primer-element og er vist som et lag kun for illustrasjonsformål, fordi det vanligvis er så tynt at det har forsvinnende liten tykkelse, hvilket også er tilfelle for primerlagene vist på figurene 2, 3 og 4.

Flerlagsarkstraktaren på fig. 2 er generelt betegnet 110 og innbefatter lagene 112 og 116 som er metallfolie. Lag 114 og 120 er polymerlag og fortrinnsvis etylenpolymerer og kopolymerer. Lag 118 er et primerlag. Lag 122 er et ytterligere polymerlag spesielt valgt for god adhesjon til lag 120 og, som forseglende lag, for god adhesjon til tubens hodestykke.

Fig. 3 illustrerer et flerlagslaminat, generelt betegnet 210. Lag 212 og 216 er metallfolie. Lag 218 er et primerlag. Lag 220 er et polymerlag. Polymerlag 214, 224, og 226 utfører sammen en funksjon lik den til lag 14 på fig. 1.

Det laminerte ark på fig. 4 er generelt betegnet 310 og innbefatter metallfolielag 312 og 316. Lag 314, 324 og 326 er polymerlag lik lag 214, 224 og 226 på fig. 3. Lag 318 er et primerlag. Lag 320 og 322 er polymerlag lik lag 120 og 122 på fig. 2.

Fig. 5 er et riss av en tube 430 som har en hoveddel 432, et hodestykke 434, et laminert forseglende arkmateriale 436 over hodestykkets åpning, og en hette 438. Hetten 438 og forseglingen 436 er vist forskjøvet fra tuben for illustrasjonsformål.

På fig. 6 er en del av hodestykket til en tube slik som på fig. 5 vist i forstørret tverrsnitt med det spesielle arkmateriale 536 vist forseglet til hodestykket 534 over dispenseråpningen.

På fig. 7 er en del av hodestykket 634, slik som på figurene 5 og 6 vist i forstørret tverrsnitt, idet det laminerte forseglende arkmateriale 636 er punktert av en hetten 638 og foldet tilbake mot dispenseråpningens indre. Fig. 8 er lik fig. 7 med unntagelse for at det laminerte forseglende arkmateriale 736 som er forseglet til hodestykket 734 og har blitt punktert av hetten 738, er representativt for arkmaterialer som ikke gjennomhulles på ren måte, eller som ikke bibeholder en dødfold mot dispenseråpningen, eller begge deler. I mange av slike tilfeller rager arkmaterialet 736, eller en del av dette, inn i åpningen og bort fra sideveggen. Fig. 9 viser dispenseråpningen på fig. 8 sett fra tubens innside. Åpningen som er definert av hodestykket, er den sirkulære struktur betegnet 834. I den gjennomhullede ark-struktur er foliesegmentene vist ved hjelp av prikker, og er betegnet 812. Dette foliesegment er dekket av polymer-forseglingselementet. Mellom foliesegmentene 312 sees deler 840 av polymerlagene som har strukket seg i stedet for å ha blitt opprevet som ønsket. Hullet 842 er da det virksomme hull som til å begynne med er nyttig for utlevering av produkt. Etter hvert som tuben klemmes for utlevering av produkt, beveger produktet seg til å begynne med langs åpningen som avgrenses av hodestykket 834. Når den fremre kanten på produktet når arkstrukturen, vil dets midtre del komme ut gjennom den virksomme åpningen 842. Resten av produktets fremre kant treffer arkstrukturen og klemmes mot den, og beveger dermed arkmaterialets sentrale deler utover fra stillingene som vist på fig. 8, og be-grenser ytterligere den virksomme utleveringsåpning. Figurene 8 og 9 representerer således en struktur-kombinasjon som ikke omfattes av foreliggende oppfinnelse.

For å tilfredsstille de ytelsesparametre som kreves av de her beskrevne funksjoner, er det avgjørende at arkmaterialet tilfredsstiller visse kriterier. For det første er det vesentlig at alle lagene sammenføyes med god adhesjon. Mangel på god adhesjon, spesielt adhesjon mellom folielagene og polymerlagene, og selv om arkstrukturen ellers kan befinne seg innen de heri angitte struktur-parametre, har polymerlagene tendens til å strekke seg i stedet for å perforeres. De strukkede lag har således tilbøyelighet til å returnere til deres opprinnelige form, etter perforeringsforsøket, og sperrer dermed åpningen som vist på fig. 9. Med god adhesjon, spesielt til folielagene, vil perforering av folien i betydelig grad regulere perfo-reringen og foldingen av polymerlagene, og bibeholdelsen av foldene hos dispenseråpningens indre overflate.

For det annet er det viktig at det ytre laget på en overflate av arkmaterialet er forseglbart til tubens hodestykke, slik som.hodestykket 534 på fig. 6. Dette ytre lag er representert ved lag 20, 122, 220 og 322 på figurene 1-4.

For det tredje er det også vesentlig at det andre ytre lag på den andre overflaten av arkmaterialet er et metallfolielag. Dette andre ytre laget er representert ved lag 12, 112, 212 og 312 på figurene 1-4.

For det fjerde er det videre vesentlig at arkmaterialene som her er benyttet, må ha to lag av metallfolie adskilt ved hjelp av minst ett polymerlag. Folie som et lag tjener som en effektiv barriere mot gassoverføring. Ved spesifi-sering av to lag metallfolie oppnås to ønskede funksjoner. Den første ønskede funksjon er at de to lagene tilveie-bringer god dødfold av arkmaterialet med mindre total folietykkelse enn det som er nødvendig for en struktur som anvender et enkelt folielag. Således kan faktisk noen strukturer som benytter et enkelt folielag, anvendes til å forsegle åpningen til en tube og bibeholder den nødvendige dødfold etter perforering, men de benytter en for stor mengde kostbar metallfolie og er vanskelig å perforere. F.eks. gir en to-lags struktur som benytter et enkelt 0,127 mm lag av folie og 0,025 mm EAA. som et polymer-forseglende lag, god barriere og god dødfoldretensjon, men den er også vanskelig å perforere og meget kostbar. Slik det vil fremgå i det nedenstående, når det gjelder arkmaterialer ifølge foreliggende oppfinnelse, kan summen av tykkelsene på de to folielagene, være så liten som kun 0,076-0,094 mm. Mengden av benyttet kostbar folie reduse-res således fra den ovenfor gjentatte 0,127 mm folie. I den andre ønskede funksjon blir det dobbelte folielag overraskende nok også lett punktert til og med sammen-lignet med en lignende struktur, men ved bruk av et enkelt 0,076 mm folielag. En slik lignende struktur er imidlertid ikke i besittelse av de nødvendige dødfold-retensjons-egenskaper.

Under henvisning spesielt til strukturlagene er de to folielagene fortrinnsvis aluminiumfolie skjønt andre metallfolier kan anvendes. De mest ønskede metallfolier er aluminiumfolier med høyeste renhet slik som legering 1145. De beste funksjonelle resultatene oppnås med folie som har blitt fullstendig glødeherdet. Under henvisning til strukturen på fig. 1 fremgår det at folielaget 12 er på en ytre overflate av arkmaterialet, og folielag 12 og 16 er adskilt med et polymerlag 14. For mest effektiv bruk av styrken til folielagene, er overflatefoiielaget (dvs. lag 12) fordeltig tykkere enn det andre folielaget, etter-som den totale effekt er lettere perforering av arkmaterialet. Det er imidlertid fullt akseptabelt og innen-for oppfinnelsens ramme, at begge foliene har samme tykkelse, eller at den ytre folien er tynnere enn den indre folien, slik som illustrert i eksemplene som følger.

Polymerlagene i strukturen er valgt til å tjene deres flere funksjoner avhengig av den spesifikke tubestruktur og det aktuelle produkt. I en enkel struktur som på fig. 1 er en meget tilfredsstillende polymer for begge lag 14 og 20 etylen-akrylsyre-kopolymer (EAA). EAA adherer godt til folie, og har god kjemisk bestandighet overfor mange produkter. Med hensyn til adhesjon til det indre folielaget som ved 16 på fig. 1, er det ofte Ønskelig å benytte en primer, slik som ved lag 18, ved festing av folielaget til det neste tilstøtende polymerlag; på fig. 1 er dette lag lag 20. Betydningen av primer 18 er at den fremmer lagbindingen mellom folielag 16 og polymerlag 20 slik at bindingen har forbedret evne til å motstå angrep av kje-miske elementer i produktet, idet dette angrep ellers kan svekke nevnte binding slik at strukturen ikke kan perforeres som på fig. 7, men perforeres mer lik den uakseptable struktur som er illustrert på figurene 8 og 9. En meget ønsket primer omfatter kromkompleksdannet poly-akrylsyrepolymer som er beskrevet i US patent nr. 4.568.000. I alle de forbindelser i dette skrift hvor en primer angis som nyttig, kan det ovenfor nevnte kromkompleks anvendes. Andre primere kan også benyttes så lenge som de gir den ønskede adhesjon lagene i mellom.

Istedenfor EAA-materialet ved ett av eller begge lagene 14 og 20, kan andre polymerer benyttes så lenge som de har god mellomlag-adhesjon innen arkstrukturen. Illustrerende for polymerer som kan anvendes, er polyetylen med lav densitet (LDPE), polyetylen med middels densitet (MDPE), polyetylen med høy densitet (HDPE), lineær polyetylen-kopolymer med lav densitet (LLDPE), etylenmetakrylsyre (EMAA) og ionomerer. Det omfattes av oppfinnelsen at bruken av primer kan være nødvendig ved hver lag-grenseflate der disse andre polymerer er benyttet tilstøtende til folien. Mens EAA er meget tilfredsstillende for begge lag 14 og 20, er det visse tilfeller der bedre valg kan gjøres- LDPE er f.eks. billigere enn EAA. Den er også mindre strekkbar, slik at lavere mellomlag-adhesjonsnivåer kan tolereres etter behov for lett bearbeidelse med konstruksjon av flerlags arkmateriale. Andre materialer kan likeledes velges. Funksjonell adhesjon forblir vesentlig.

For beskrivelsesformål vil alle polymerlagene tilstøtende et folielag antas å være EAA, idet det skal forstås at andre materialer kan anvendes i stedet for dette som beskrevet ovenfor, så lenge som de funksjonelle krav bevares.

Ved sammenligning av strukturen på fig. 2 med den på fig. 1 fremgår det at fig. 2 har et ytterligere lag, nemlig lag 122. Lag 20 på fig. 1 tjener som et adhesiv til folielaget 16, som det forseglende lag til tubens hodestykke, og kan tjene som en kjemisk barriere som beskytter folielaget 16. Mens en slik konstruksjons-enkelhet er ønskelig, kan mangfoldet av funksjoner som pålegges det enkle laget 20, kreve at visse funksjonelle kompromisser gjøres. Ved anvendelse av det ytterligere laget, slik som ved 122 på fig. 2. kan f. eks. lag 122 velges for dets ønskede egenskaper med bedre adhesjon til tubens hodestykke, og lag 120 behøver ikke å ha de egenskapene så lenge det er god adhesjon til begge lagene 116 og 122. F.eks., i en typisk tube ifølge foreliggende oppfinnelse er tubehodestykket som ved 434 på fig. 5, HDPE. For god forsegling av arkstrukturen til HDPE-hodestykket er det fordelaktig at overflatepolymerlaget til ark-strukturen er en polyetylen istedenfor en etylen-kopolymer. Således kan f.eks. sammensetningen av lagene 122 og 322 på figurene 2 og 4 være en av polyetylenene slik som LDPE, MDPE, eller HDPE. Også her er de kritiske kriteriene god adhesjon til det tilstøtende polymerlag i arkstrukturen og god adhesjon til hodestykket. I noen tilfeller der tilstrekkelig adhesjon mellom lagene ikke oppnås, kan det således være ønskelig å anbringe et adhesiv-mellomlag, ikke vist, enten polymert eller ikke, mellom overflatelaget (122 eller 322) og det tilstøtende polymerlag (120 eller 320, respektivt), eller å benytte et adhesivlag istedenfor lag 120 eller 320.

Ved sammenligning av strukturen på fig. 3 med den fig. 1 fremgår det at fig. 3 har ytterligere polymerlag mellom de to folielagene. Således, mens f.eks. EAA festes godt til folien, kan det være mer forlengbart enn ønskelig for hele den tenkte tykkelsen av polymer mellom de to folielagene. Det er også kostbart. Et alternativ til det enkle laget av EAA som ved 14 på fig. 1, er å ha to tynnere lag, 214 og 226, som fester godt til folien og et annet lag 224 som fester godt til lagene 214 og 226 med samtidig fore-trukne forlengelsesegenskaper og forbedret økonomi.

Sluttlig, strukturen på fig. 4 kombinerer de ønskede funksjonelle forbedringer hos strukturene på figurene 2 og 3 i en struktur. En fagmann på området flerlags arkstrukturer vil lett se minkingen i prisøkninger for sammensetning av de mer komplekse strukturene i forhold til deres for-bedrede ytelsesegenskaper og de reduserte omkostninger med de mer økonomiske lag.

Tykkelsen til arkstrukturen vil vanligvis være uavhengig av antall lag i strukturen.

Arkstrukturen ifølge foreliggende oppfinnelse kan sammensettes ved hjelp av velkjente lamineringsteknikker. En struktur som på fig. 1 fremstilles f.eks. som følger. To lag aluminiumfolie sammenlamineres ved ekstrudering. Primer anbringes deretter på den ytre overflaten av en av folielagene og tørkes. Til slutt blir den primerbehandlede folien ekstruderingsbelagt med et polymerlag. De mer komplekse strukturene fremstilles ved hjelp av lignende kjente prosesser slik som ved koekstruderingsbelegging, koekstruderingslaminering og flerpassasje-ekstruderings-prosesser. Det er generelt ønsket at hele arkstrukturen, uansett kompleksitetsgraden, sammensettes i en eneste rekke-operasjon for å minimalisere adhesjonstap p.g.a. forurensning ved ekstra håndtering, oppvikling og avvik-ling som følge av flerpassasjeoperasjoner.

Eksempel 1

To lag aluminiumfolie med tykkelse 0,076 og 0,018 mm respektivt, ekstrusjonslamineres sammen ved bruk av 0,033 mm EAA som ekstrusjonslamineringsmiddel. Den eksponerte overflaten til folien med tykkelse 0,018 mm blir deretter primer-behandlet med kromkompleks-polyakrylsyre og tørket. Den primer-behandlede folien blir deretter koekstruderingsbelagt med 0,013 mm EAA og 0,013 LDPE, idet EAA ligger mot den primer-behandlede folien.

Eksempel 2

To lag aluminiumfolie med tykkelse 0,076 mm og 0,018 mm, respektivt, ekstrusjonslamineres sammen ved bruk av 0,033 mm EAA som ekstrusjonslaminerende middel. Den eksponerte overflaten til folien med tykkelse 0,076 mm blir deretter primer-behandlet med kromkompleks-polyakrylsyre og tørket. Den primer-behandlede folien ekstrusjonsbelegges med 0,025 mm EAA.

Eksempel 3

To lag aluminiumfolie, hver med tykkelse på 0,038 mm, ekstrusjonslamineres sammen ved bruk av 0,051 mm EASA som ekstrusjonslaminerende middel. Den eksponerte overflaten til en av foliene blir deretter primer-behandlet med kromkompleks-polyakrylsyre og tørket. Den primer-behandlede folien ekstrusjonsbelegges med 0,025 mm EAA.

Eksempel 4

To lag aluminiumfolie med tykkelse 0,076 mm og 0,018 mm respektivt, ekstrusjonslamineres sammen ved bruk av 0,033 mm EAA som ekstrusjonslaminerende middel. Den eksponerte overflaten til folien med tykkelse 0,018 mm blir deretter primer-behandlet med kromkompleks-polyakrylsyre og tørket. Den primer-behandlede folien ekstrusjonsbelegges med 0,025 mm EAA.

De her beskrevne arkstrukturer blir påført på hodestykket, slik som vist på fig. 6, hos konvensjonelle sammenfoldbare dispensertuber. Om ønsket kan de også påføres på metalltuber. Arkstrukturens polymeroverflatelag forsegles til hodestykket, idet folieoverflatelaget vender mot tubens utside. Således gjøres tubebeholderen til en hermetisk, forseglet beholderenhet. Arkmaterialet er generelt beskyttet fra det ytre miljø ved hjelp av en hette slik som hetten 438 på fig. 5. Hetten kan anbringes på plass enten samtidig med det forseglede arkmateriale eller kan anbringes i en senere og separat operasjon.

I den således forseglede tuben, endog med hetten fjernet, er innholdet beskyttet fra utvendig innvirkning, enten fra gassformig inntrengning eller fra tilsiktet eller utilsik-tet manipulering. Dersom den hermetiske tetning kompro-mitteres, kan dette detekteres enten ved visuell observasjon eller ved å klemme den antatt forseglede tube og observere produktet som siver ut. Således kan små hull, slik som fra en sprøytenål eller lignende, detekteres.

Den hermetiske tetning hindrer også lekkasje av væske-formig produkt.

Når produktet i beholderen skal anvendes for første gang, blir arkmaterialet perforert som vist på fig. 7, ved hjelp av en perforeringsanordning. Som illustrert, og som mest ønskelig, er perforeringsanordningen på økonomisk måte inkorporert i hetten.

Når først arkmaterialet er åpent og foldet tilbake mot det indre av dispenseråpningen, funksjonerer tuben som en hvilken som helst annen konvensjonell tube som ikke ville ha det spesielle arkmateriale som her er beskrevet, slik at produktet kan utleveres, og hetten anbringes på plass som et lukke inntil ytterligere og intermitterende utlevering av produktet.

Som tidligere nevnt, kan tubeåpningen være forseglet med et laminert ark ved hjelp av radiofrekvensoppvarming. Det er overraskende funnet at radiofrekvensoppvarming på den måte som her er beskrevet, øker den radiofrekvensenergi som overføres til forseglingen og reduserer den radiofrekvensenergi som overføres til sideveggen og sidesømmen på sideveggen.

Under henvisning til fig. 10 er det vist en beholder generelt betegnet 900 som har en sidevegg 901 og et plasthode 903. Beholderen anbringes på en arbeidsdor 905 av ikke-metall, og en ferrittsylinder 907 anbringes i beholderens halsområde 909.

Beholderens hals 909 er forsynt med utvendige gjenger for samvirke med en innvendig gjenget hette 911. Radio-f rekvensspolen 913 som forsynes med energi fra en utvendig radiofrekvens-energikilde (ikke vist), tjener til å forsegle det laminerte arket 915 tvers over beholderens åpning for tilveiebringelse av en hermetisk tetning.

Mens beholdersideveggen kan ha den vanlig kjente laminerte struktur, er anvendelsen av radiofrekvensoppvarming for å bevirke forsegling av åpningen mest fordelaktig når sideveggen inneholder en aluminiumfolie. Det laminerte arket 915 kan også ha en hvilken som helst struktur som tidligere er beskrevet i forbindelse med figurene 1-4, og innbefatter som tidligere nevnt to aluminiumfolielag.

Under varmeforsegling av åpningen med et laminert ark er det viktig å unngå for sterk oppvarming av aluminiumfolie-laget ved enden av beholdersideveggen 901. Ellers vil for sterk varme nedbryte eller ødelegge varmebindingen og sidesømmen nær hodet som vist ved 917. Det er overraskende funnet at når ferritt anbringes i tubens hals som vist på fig. 10, vil radiofrekvensenergien forsegle åpningen for tilveiebringelse av en effektiv hermetisk tetning uten nedbrytning eller ødeleggelse av sideveggen og sidesømmen.

Claims (9)

1. Sammenfoldbar dispensertube tilpasset til å bli forseglet ved fylling med et produkt, innbefattende et hodestykke (434) som har en dispenseråpning (834) deri, og et legeme (432) som rager ut fra hodestykket, et flerlagsarkmateriale (10, 110, 210, 310) som har første og andre ytre overflatelag og er festet til hodestykkeåpningen med det første ytre overflatelag og forløpende på tvers av og lukker åpningen, karakterisert ved at arkmaterialet omfatter første (12, 112, 212, 312) og andre (16, 116, 216, 316) lag av metallfolie og et tredje lag (14, 114, 214, 314) av polymer anordnet mellom første og andre lag og fast festet til første og andre lag, og et fjerde lag (20, 120, 220, 320) av polymer på utsiden av komposittstrukturen av første, andre og tredje lag og fast festet til det første laget, idet det fjerde laget innbefatter det første ytre overflatelag av arkmateriale og utgjør den funksjonelle anordning for holding av arkmaterialet festet til hodestykket.

2. Tube ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et femte lag (122, 322) av polymer på det ytre overflaten av det fjerde laget (120, 320) , idet det femte laget tjener som det første ytre overflatelag til arkmaterialet.

3. Tube ifølge krav 1, karakterisert ved at ytterligere polymerlag (224, 226? 324, 326) er anordnet mellom det første og andre folielag.

4. Tube ifølge krav 2, karakterisert ved at det fjerde lag (120, 320) er et adhesivlag.

5. Tube ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et femte lag (322) av polymer på den ytre overflaten til det fjerde laget (320) idet det femte laget tjener som det første ytre overflatelag til arkmaterialet, og ved at ytterligere polymerlag (324, 326) er anordnet mellom det første og andre folielag (314, 316).

6. Fremgangsmåte for hermetisk forsegling av en sammenfoldbar dispersertube, hvor tuben innbefatter et hodestykke (434) som har en dispenseråpning (834) og et legeme (432) som utrager fra hodestykket, karakterisert ved at man fester et flerlagsarkmateriale (10, 110, 210, 310) som har første og andre ytre overflatelag over åpningen og dermed lukker og forsegler åpningen, hvor det anvendes et flerlagsarkmateriale som innbefatter første (12, 112, 212, 312) og andre (16, 116, 216, 316) lag av metallfolie og tredje lag (14, 114, 214, 314) av polymer anbragt mellom første og andre lag, og fast festet dertil, og et fjerde lag (20, 120, 220, 320) av polymer på utsiden av komposittstrukturen av første, andre og tredje lag, og fast festet til det første laget, idet det fjerde lag innbefatter det første ytre overflatelag av arkmaterialet og utgjør den funksjonelle anordning for holding av arkmaterialet festet til hodestykket.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes et arkmateriale som innbefatter et femte lag (122, 322) av polymer på den ytre overflate av det fjerde laget (12 0, 320), idet det femte lag tjener som nevnte første ytre overflate av arkmaterialet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes ytterligere polymerlag (224 , 226; 324, 326) som er anordnet mellom første og andre folielag.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at man anbringer tuben over en arbeidsdor, anbringer et generelt sylindrisk ferrittmateriale i hodestykkets halsdel i avstand fra halsdelens og åpningens indre, anbringer et flerlags arkmateriale på tvers av dispenseråpningen og tilfører radiofrekvensenergi dertil for hermetisk lukking av åpningen.