NO164512B

NO164512B - Sanitetsbind.

Info

Publication number: NO164512B
Application number: NO852902A
Authority: NO
Inventors: Edmund Z Derossett; Frederick F Gentzel
Original assignee: Personal Products Co
Priority date: 1984-07-20
Filing date: 1985-07-19
Publication date: 1990-07-09
Also published as: HK79491A; NO164512C; MY101012A; AU586431B2; US4624666A; JPH0661349B2; PH22473A; GR851769B; IE56799B1; CA1252955A; NZ212684A; NO852902L; EP0173068A3; IE851824L; MX162972B; EP0173068B1; DE3581982D1; AU4518885A; BR8503456A; EP0173068A2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sanitetsbind som er utformet slik at det innbefatter en væskefordelingskanal som er preget inn i det absorberende elementet av bindet og er utstyrt med et dekklag for den siden av bindet som vender mot kroppen, hvor dekklaget forblir rent og tørt etter avsetning av kroppsvæske på dette. Spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse et sanitetsbind som er konstruert slik at væskefordelingsegenskapene av en kanal fullt ut utnyttes uten å måtte gi avkall på fordelene med den tørre og rene overflaten.

DE-C22 721 816 beskriver et sanitetsbind hvori nettet av den absorberende delen av bindet er varmebundet til laget av bindet som vender mot kroppen. Ulempen med dette er at varmebindingen som er beskrevet ikke kan anvendes på gjennomhullede film-dekklag. Varmebinding av hele dekklaget fremstilt av gjennomhullet plastfilm ville forhindre overføring av væske mellom legemet og det absorberende laget.

Norsk patent nr. 141 590 beskriver et bind med hydrofobisk topplag og inneholder hulrom hvorigjennom væske kan passere. Den utførelsen av et bind som er beskrevet i dette patentet forhindrer ikke muligheten for lekkeasje mot sidekantene av produktet.

Søkerens eget norske mønster nr. 64361 illustrerer et lignende bind. Imidlertid antydes det ikke at materialet i dekklaget bør være en hydrofob, gjennomhullet film og heller ikke at dekklaget bare skal festes til kanalen.

I mange år har sanitetsbind bestått av en løst sammenhengende pute eller platevatt av adsorberende fibrer som f.eks. cellulose eller rayon, av generelt uniform densitet, innesluttet i et kroppsvæske-gjennomtrengelig dekklag og utstyrt med et væske-ugjennomtrengelig barrierelag på den siden som vender mot bekledningen. Selv om slike bind har fungert mer eller mindre tilfredsstillende, har man lenge vært klar over at bindet med uniform densitet ikke tillater full utnyttelse av bindets adsorpsjonsevne og at bindet i mange tilfeller ikke holder mål, dvs. kroppsvæske lekker fra overflaten som vender mot bekledningen før bindet er fullt mettet.

Forskjellige forslag har i den senere tid vært fremsatt for å løse dette problemet, representativ for disse forslagene er beskrivelsen i US-patent nr. 4 184 498. Her beskrives et bind som er utstyrt med en fortettet sentralt plassert kanal i longitudinell retning preget inn i den siden som vender mot kroppen og omgitt av deler av bindet med lavere densitet. Den sentrale kanalen tjener til å føre væsken som er avsatt sentralt på bindet i en generell longitudinell retning for derved å gjøre bedre bruk av absorpsjonsevnen i bindet. I US-patentsøknad nr. 530 320, inngitt 8.9.1983 og senere trukket tilbake, beskrives et tilsvarende sanitetsbind med kanal hvor bindet er tilveiebragt med en tetthetsgradient hvor densiteten varierer fra en sentral del av lav densitet til en raskt økende høy densitet i de ytre perifere delene av bindet. Dette densitetsmønsteret tilveiebringer også forbedret væsketransport slik at bindets absorpsjonsevne utnyttes bedre.

I tillegg til problemet med væsketransporten har man i den senere tid vært opptatt av det ønskelige trekket med å tilveiebringe et dekklag for et sanitetsbind som etter avsetning av kroppsvæske er i stand til å opprettholde et rent og tørt utseende. Følgelig bør lagmaterialer som benyttes som dekklag eller overflatelag for sanitetsbind velges slik at de ikke bare er gjennomtrengelige for kroppsvæske, men heller ikke lar seg fukte av slik væske, dvs. er hydrofobe. Slike hydrofobe overflatematerialer har flere fordeler ved at de forblir relativt tørre og følgelig mer behagelige i bruk. I tillegg vil de, fordi de ikke fuktes, forbli frie for flekker på den ytre overflaten. Innen teknikken finnes det nå tallrike forslag for anvendelse av hydrofobe dekkmaterialer for kroppsvæske-absorberende produkter. F.eks. er det i US-patentene nr. 3 695 269, 4 041 591 og 4 391 869 foreslått at uvevde stoffer som innbefatter hydrofobe fibrer kan anvendes som overflatelag i absorberende produkter. I US-patentene 2 992 644, 3 814 101 og 4 324 246 er det foreslått at overflatelaget skal innbefatte et kontinuerlig lag av et hydrofobt polymermateriale som er gjort gjennomtrengelig for kroppsvæske ved at det er utstyrt med åpninger.

I US-patent nr. 4 710 186 foreslås et spesielt nyttig overflatelag som ikke bare er i det vesentlige ufuktbart og væske-gjennomtrengelig, men som også i stor grad forbedrer det rene og tørre utseende av produktet etter at det har absorbert kroppsvæsker. Dette overflatelaget innbefatter et kontinuerlig lag av en polyolefin hvor det er inkorporert 5-12 vekt-% titandioksyd og som har åpninger gjennom laget for passasje av kroppsvæske. De åpne områdene av åpningene innbefatter fra 1,3 til 35% av det totale området som er ment for passasje av kroppsvæsker. Kombinasjonen av de omtalte åpne arealene og titandioksydinnholdet resulterer i et overflatelag som tillater passasje av kroppsvæsker, forblir tørt, og videre synes rent og tørt ved at flekkmønsteret på den underliggende absorberende puten maskeres.

Det fremgår følgelig at det er angitt løsninger for for-bedringer av væsketransporten i et bind og at løsninger er presentert for tilveiebringelse av et dekklag med et rent og tørt utseende. Uheldigvis er det oppdaget at når man forsøker å anvende de foreslåtte løsningene på de to problemene (dvs. væsketransport og rent og tørt utseende) i et enkelt bind, oppnås utilfredsstillende resultater. Nærmere bestemt når et dekklag som beskrevet i det ovenfor nevnte US-patent nr. 4 710 186 anvendes med et bind uten en sentral kanal, oppnås utmerkede rene og tørre egenskaper. Når man på den andre siden anvender et slikt dekklag på et produkt med kanal, vil, selv om størstedelen av overflaten som vender mot kroppen av dekklaget forblir tørr og ren og for brukeren gir et slikt inntrykk, den delen av dekklaget som ligger over kanalen holde på en liten, målbar, synlig og uønsket mengde kroppsvæske.

Følgelig foreligger det et behov for å tilveiebringe et bind som er i stand til å kombinere trekkene med en ren og tørr dekkflate med væsketransportegenskapene for et bind med kanal.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et bind som innbefatter et mot kroppen vendende hydrofobt kroppsvæske-gjennomtrengelig dekklag bestående av en sammenhengende film av hydrofobt polymermateriale, f.eks. polyetylen, som er gjort gjennomtrengelig for kroppsvæske ved at det er utstyrt med åpninger, og av en avlang absorberende kjerne som har en side som vender mot kroppen og en side som vender mot bekledningen, hvor den absorberende kjernen på den siden som vender mot kroppen, har innpreget minst en avlang kanal som har vegger og en bunn; hvor det nevnte dekklaget strekker seg inn i kanalen og er festet til kanalbunnen. Utformingen er slik at man får full nytte av et bind med kanal, spesielt de ledsagende væsketransportegenskapene for et slikt bind, samtidig som man benytter et hydrofobt dekklag og høster fordelene ved det rene og tørre utseende av et slikt lag. Dette oppnås ved at dekklaget er festet til kjernen bare i kanalbunnen og ikke festet til den øvrige delen av den absorberende kjernen.

Man unngår derved de ulemper ved produkter hvor dekklaget ganske enkelt ligger over og danner en bro over kanalen eller bare er drapert inn i kanalen. Ved slike produkter vil området av dekklaget som ligger over kanalen forbli vått i observerbar og kvantitativ målbar grad, hvilket både er en funksjonell og en estetisk ulempe.

Avhengig av konstruksjonsmaterialene for dekklaget og den absorberende kjernen kan festingen av dekklaget til bunnen av kanalen bevirkes på forskjellige måter. Dersom dekklaget f.eks. innbefatter et termoplastisk materiale er det mulig å oppnå et slikt vedheng ved anvendelse av varme eller varme og trykk, dvs. auto-varmebinding. Alternativt kan dekklaget være festet til bunnen av kanalen ved å anvende et klebende stoff. I en foretrukket utførelse er det klebende stoffet et stoff som kan aktiveres for klebing ved anvendelse av en temperatur på minst 1,1°C fortrinnsvis 2,3"C under temperaturen for begynnende smelting av dekklaget.

Fig. 1 er en perspektivskisse av et sanitetsbind ifølge oppfinnelsen og som er vist med deler fjernet for at

de indre elementene skal fremgå;

fig. 2 er et tverrsnitt gjennom bindet i fig. 1 langs linjen

2-2;

fig. 2a er en skisse, svarende til den i fig. 2, men viser et bind som ikke innbefatter trekkene ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 3 er et longitudinelt tverrsnitt gjennom bindet i

fig. 1, lagt langs linjen 3-3;

fig. 4 er en plan skisse av den siden av bindet i fig. 1 som

vender mot kroppen;

fig. 5 er en perspektivskisse av et annet bind ifølge

foreliggende oppfinnelse; og

fig. 6 er et transversalt tverrsnitt gjennom bindet vist i

fig. 5.

Med referanse til fig. 1 vises en perspektivskisse av et første sanitetsbind 10 ifølge oppfinnelsen. Fig. 2, 3 og 4 illustrerer bindet 10 i henholdsvis transverselt tverrsnitt, longitudinelt tverrsnitt og planskisse.

Bindet 10 består av en generelt plan kjerne eller pute 12 av absorberende materiale som kan være av et hvilket som helst materiale som er egnet for bruk i sanitetsbind og kan innbefatte f.eks. løst sammenhengende absorberende hydrofilt materiale som f.eks. cellulosefibrer, f.eks. cellulose, regenerert cellulose eller bomullsfibrer. Slike fibrer kan være kjemisk eller fysisk modifisert og bindet kan innbefatte slike fibrer sammen med andre materialer, både naturlige og syntetiske, som f.eks. hydrofile skum, andre hydrofile polymerer eller lignende.

Bindet 12 vist i fig. 1-3, er innkapslet i et lag av lett stoff 14 som er tilveiebragt for å holde produktet sammen under fremstillingen og for å holde på formen av slutt-produktet .

Over den siden som vender mot undertøyet 17 (den siden som vender bort fra brukerens kropp) av bindet 12 og i det minste en del av kantene 19 av bindet 12, befinner det seg et kroppsvæske-ugjennomtrengelig lag 18. Laget 18 er tilveiebragt for å forhindre at kroppsvæske passerer ut på undertøyet og kan være konstruert av et hvilket som helst materiale som er egnet for dette formålet. F.eks. kan laget 18 være en polymer film som f.eks. polyetylen, polypropylen eller cellofan, eller kan være et normalt væske-gjennomtrengelig materiale som er behandlet slik at det er gjort ugjennomtrengelig, som f.eks. et væske-avstøtende papir eller stoff. Laget 18 kan med fordel være et varmebindbart materiale som f.eks. polyetylen som kan festes til overflatelaget 16 slik at bindet 12 er fullstendig innesluttet.

I en foretrukket utførelse av laget 20 utgjør et uvevd stoff det ytre laget av den siden av bindet 10 som vender mot undertøyet. Dette ytre stofflaget er tilveiebragt av estetiske grunner og fordi det er mykt.

Som det best fremgår av fig. 2 og 3 er den siden av bindet som vender mot undertøyet utstyrt med trykkfølsomme klebemid-delelementer 22 for festing av bindet til skrittdelen av brukerens undertøy. Som gjengitt i denne spesifikke utførelsen foreligger klebeelementene 22 i form av tre bånd med longitudinell utstrekning. Klebeelementene eller båndene er beskyttet ved demonterbare beskyttelsesbånd 24 for å unngå uønsket klebing før bruk.

Innpreget i siden som vender mot kroppen 15 av bindet 12 er en avlang kanal 3 som har vegger 5 og en bunn 7. Kanalen 3 er sentralt plassert på den siden som vender mot kroppen 15 av bindet 12 med hensyn til de longitudinelle og laterale endene av dette og strekker seg longitudinelt i en lengde som er lik en betydelig del av lengden av bindet 12, dvs. minst 10% av lengden av bindet 12 og fortrinnsvis minst 25%. Kanalen strekker seg fortrinnsvis ikke til de ytre transver-sale endene av bindet 12. Som beskrevet ovenfor tjener kanalen til å transportere kroppsvæske, avsatt på den siden av bindet 10 som vender mot kroppen og gjennomstrømmet til puten 12 i den forlengede retningen av kanalen, hvorved en mer fullstendig utnyttelse av absorpsjonsevnen til bindet 12 oppnås. Som det best fremgår i fig. 2, er den kanalen som her er angitt i transverselt tverrsnitt generelt av U-form, selv om andre slike tverrsnittsformer som f.eks. V-form og også W-form kan anvendes. Selv om bredden og dybden av denne kanalen ikke er kritisk så lenge som kanalen er dimensjonert slik at den kan utføre væsketransportfunksjonen, er kanalen fortrinnsvis i den bredeste delen fra 0,1 til 3 cm bred og ved det dypeste punktet fra 0,1 til 1,5 cm dyp.

Oversiden som vender mot kroppen 15 av bindet 12 er et hydrofobt kroppsvæske-gjennomtrengelig dekklag 16. Fortrinnsvis er dekklaget 16 et sammenhengende lag som innbefatter en polyolefin og som er utstyrt med åpninger slik at kroppsvæsker kan passere gjennom og nå frem til og holdes tilbake av den absorberende kjernen, dvs. puten 12. Det finnes nå tallrike beskrivelser på fremstilling av lag med åpninger, slike fremgangsmåter krever generelt at det først dannes en kontinuerlig film uten åpninger av polyolefinene, deretter lages det aperturer ved hjelp av gjennomstikking, f.eks. med nåler eller lignende; preging, etterfulgt av gjennomstikking; påføring av varme på svekkede områder; strekking eller annen deformeringav selektivt svekkede filmer slik at det dannes åpninger i utvalgte områder.

En spesielt nyttig fremgangsmåte er beskrevet i US-patent nr. 3 137 746. Slike fremgangsmåter kan generelt betegnes som fremstilling av et nett-lignende produkt ved en fremgangsmåte som innbefatter strekking av et profilert polymerlag, f.eks. et preget eller upreget lag.

Den polymere olefinen som anvendes i overflatematerialet ved foreliggende oppfinnelse kan velges fra gruppen bestående av polyetylen, polypropylen eller kopolymerer derav, den foretrukne polyolefinen er polyetylen av høy densitet. Andre polymerer kan anvendes for å frembringe ønskede egenskaper. F.eks. innbefatter en spesielt nyttig blanding mindre deler av en polymer som inneholder en arylgruppe som f.eks. støtsikker polystyren, en slik blanding er beskrevet i US-patent nr. 4 135 021. Det beskrives her at den aryl-gruppeholdige polymeren kan være tilstede i mengder opp til, men ikke over, 40 vekt-%, og fortrinnsvis ikke over 20 vekt-%, f.eks. 5-20 vekt-%.

I det tidligere nevnte US-patent nr. 4 135 021 beskrives det at materialet kan inneholde opp til 5 vekt-% av et inert, mattings-fyllstoff som f.eks. titandioksyd, dette sies å forbedre utseende og spaltbarhetsegenskapene for materialene. I motsetning til denne beskrivelsen, og som angitt i det ovenfor nevnte US-patent nr. 4 710 186, er det nå funnet at et slikt materiale på ingen måte er i stand til å maskere den underliggende flekken på overflaten av det absorberende området av et kroppsvæske-absorberende produkt. I stedet bør overflatematerialet av et slikt produkt, sammen med et foreskrevne åpne arealet ha et stort innhold av titandioksyd (eller med et materiale som har tilsvarende opakiserende egenskaper). Innholdet må være større enn 5 vekt-%, selv om det fortrinnsvis bør være mindre enn 12 vekt-%. Den øvre grensen for slikt innhold er diktert av det faktum at i mengder over 12 vekt-%, vil titandioksydet ofte separeres ut av polymerblandingen under fremstillingen og følgelig er større mengder mindre praktiske. Fortrinnsvis bør innholdet variere fra 7 vekt-% til 10 vekt-%.

Som angitt i det ovenfor nevnte patent nr. 4 710 186 må, for å oppnå den ønskede maskeringsvirkningen, det høye innholdet av titandioksyd være koplet med et foreskrevet begrenset område for åpent areal. Slik betegnelsen her benyttes, betyr åpent areal det totale området av åpningene i overflatelaget uttrykt som prosent av det totale arealet av overflatelaget, målt på den siden av det absorberende produkt som vender mot kroppen. Det er klart at ikke noe åpent areal i det helt tatt vil maksimere overflatelagets evne til å maskere den underliggende flekken. Naturligvis vil ikke noe åpent areal på samme måte forhindre passasje av kroppsvæske inn i den absorberende kjernen av produktet, og følgelig må et visst åpent areal tilveiebringes. I US-patent 4 324 246 beskrives det at det åpne arealet bør være minst 35% og fortrinnsvis minst 55%. Det er oppdaget at dersom et så stort åpent arael anvendes, reduseres maskeringseffekten av overflatelaget i stor grad, uavhengig av mengden titandioksyd som anvendes, reduseres maskeringseffekten av overflatelaget i stor grad, uavhengig av mengden titandioksyd som anvendes, ved at den underliggende flekken er klart synlig gjennom overflatelaget. Det er videre oppdaget at et så stort overflateareal er fullstendig unødvendig for å oppnå tilfredsstillende overføring av kroppsvæsken gjennom overflatelaget og inn i kjernen. Åpent areal på fra 15% til 35% er fullstendig, tilfredsstillende for å oppnå kravene til overføring av kroppsvæske for slike produkter som sanitetsbind av full størrelse, og i tilfelle produkter som er utformet for å oppta kroppsvæske med små strømingshastigheter, som minibind, truseinnlegg og lignende, er så små lave arealer som 1,3% akseptable.

Et dekklag av den ovenfor omtalte typen gir store fordeler ved at det er ikke-fuktende og maskerer underliggende tilsmussede områder og, et slikt dekklag tjener hovedsakelig disse formålene på produktene i fig. 1-4. Det er imidlertid oppdaget at for den delen av dekklaget som ligger over kanalen 3, vil denne delen av dekklaget etter mottak av kroppsvæske vise en detekterbar, målbar og uønsket fuktighet. Denne fuktigheten opptrer f.eks. når dekklaget bare pakkes rundt eller legges over produktet og forsegles til omkrets-delen av barrierelaget 20 slik at bindet med kanal 12 innelukkes. Tilsvarende opptrer fuktighet på dekklaget i området ved kanalen, når dekklaget legges over et bind uten kanal og kanalen deretter preges inn i bildet. I dette siste tilfellet vil, fordi en del av dekklaget som ligger over kanalen føres inn i den dannede kanalen, når trykket avlastes, det relativt stive dekkmaterialet viser tendens til separering fra bunnen av kanalen, dersom ingen forholdsregler tas for å unngå dette. Under slike forhold vil igjen uønsket våthet oppstå.

Ifølge foreliggende beskrivelse er det funnet at dette problem kan løses ved at det tas positive trinn for å tilveiebringe et bind hvor dekklaget er positivt festet til bunnen av kanalen. Slik festing kan oppnås ved en rekke ved at den underliggende flekken er klart synlig gjennom overflatelaget. Det er videre oppdaget at et så stort overflateareal er fullstendig unødvendig for å oppnå tilfredsstillende overføring av kroppsvæsken gjennom overflatelaget og inn i kjernen. Åpent areal på fra 15% til 35% er fullstendig tilfredsstillende for å oppnå kravene til overføring av kroppsvæske for slike produkter som sanitetsbind av full størrelse og i tilfelle produkter som er utformet for å oppta kroppsvæske med små strømnings-hastigheter, som minibind, truseinnlegg og lignende, er så små lavere arealer som 1,3% akseptable.

Et dekklag av den ovenfor omtalte typen gir store fordeler ved at det er ikke-fuktende og maskerer underliggende tilsmussede områder og, et slikt dekklag tjener hovedsaklig disse formålene på produktet i fig. 1-4. Det er imidlertid oppdaget at for den delen av dekklaget som ligger over kanalen 3, vil denne delen av dekklaget etter mottak av kroppsvæske vise en detekterbar, målbar og uønsket fuktighet. Denne fuktigheten opptrer f.eks. når dekklaget bare pakkes rundt eller legges over produktet og forsegles til omkrets-delen av barrierelaget 20 slik at bindet med kanal 12 innelukkes. Tilsvarende opptrer fuktighet på dekklaget i området ved kanalen, dvs. når dekklaget legges over et bind uten kanal og kanalen deretter preges inn i bindet. I dette siste tilfellet vil, fordi en del av dekklaget som ligger over kanalen føres inn i den dannede kanalen, når trykket avlastes, det relativt stive dekkmaterialet vise tendens til separering fra bunnen av kanalen, dersom ingen forholdsregler tas for å unngå dette. Under slike forhold vil igjen uønsket våthet oppstå.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det nå funnet at dette problemet kan løses ved at det tas positive trinn for å tilveiebringe et bind hvor dekklaget er positivt festet til bunnen av kanalen. Slik festing kan oppnås ved en rekke fremgangsmåter, selv om noen fremgangsmåter er mer foretrukket enn andre med tanke på kommersiell utnyttelse.

F.eks. er det mulig som dekkmateriale å velge en polymer-sammensetning som ved påføring av varme deformeres, mykner og smelter til bindmaterialet ved bunnen av kanalen slik at det henger fast til dette. Følgelig kan dekklaget plasseres over et bind med kanal og en oppvarmet mal som stemmer overens med de generelle dimensjonene av kanalen, kan presse dekklaget inn i kanalen og feste det til bunnen av denne. Alternativt kan dekklaget plasseres over et bind uten kanal og en tilsvarende oppvarmet mal kan samtidig danne kanalen i bindet og klebe dekklaget til bunnen av denne. En slik fremgangsmåte (heretter kalt auto-varmebinding, dvs. uten ekstra klebestoff) kan bevirkes med et polyetylen-dekklag som beskrevet ovenfor og har den fordelen at den ikke krever ekstra påføring av klebende materialer som vil bidra til en økning av material- og fremstillingskostnadene. På den annen side må en slik fremgangsmåte kontrolleres nøye, fordi anvendelse på varme ved for høy temperatur eller over et for langt tidsrom fullstendig kan smelte dekkmaterialet og ødelegge dets helhet eller henge fast til bearbeidelses-utstyret, hvilket medfører uønsket produksjonsavbrudd eller ellers unødvendig opprensing. Med polyetylendekklag bør f.eks. den maksimale temperaturen av måldelen være mellom 143 og 149'C og ikke anvendes på dekklaget i et tidsrom på lenger enn 0,4 sekunder.

En annen fremgangsmåte er å tilveiebringe et klebemateriale, som f.eks. et emulsjonsklebemiddel, som kan påføres på den delen av dekklaget som ligger over kanalen. Dekklaget presses deretter inn i kanalen og etter at klebemidlet er herdet, vil det henge fast til bunnen av kanalen. En lang rekke klebemidler egner seg for dette formålet og problemet med overoppvarming som er omtalt ovenfor unngås. En ulempe ved en slik fremgangsmåte er at klebemidlet må herde, det vil generelt si at dispersjonsmediet må fordampes fra systemet.

En foretrukket fremgangsmåte for klebing av dekklaget til kanalbunnen er å anvende såkalte varmsmelteklebemidler for dette formålet. Varmsmelteklebemidler er materialer som er faste og ikke-klebrige ved romtemperatur, men som ved tilførsel av varme blir myke og klebrige. I tillegg avkjøles de raskt når varmekilden fjernes og størkner til den ikke-klebrige tilstanden. Varmsmelteklebemidler er tilgjengelige for klebeaktivering innen et vidt temperaturområde. Fortrinnsvis, for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, bør varmsmelteklebemidlet ha en klebe-aktiv temperatur under smeltepunktet for dekkmaterialet, dvs. minst 1,1°C under smeltepunktet og fortrinnsvis minst 2,3 ° C under smeltepunktet. For et polyetylen-dekkklag hvor smeltepunktet er 126,7°C, bør varmsmelteklebemiddelsammensetningen være klebe-aktiv ved en temperatur på under 125,5°C og fortrinnsvis under 124,4°C, f.eks. 123,9°C.

Det er også viktig å velge et varmsmelteklebemiddel som ikke er klebe-aktivt ved for lav temperatur, fordi produktet ifølge oppfinnelsen må kunne lagres ved relativt høye temperaturer, spesielt i sommermånedene. Følgelig bør varmsmelteklebemidlet ikke være klebe-aktivt ved temperaturer under 60°C, og bør fortrinnsvis ikke være klebe-aktivt ved temperaturer under 65,5°C.

En lang rekke varmsmelteklebemiddelsammensetninger er kommersielt tilgjengelige og er egnet for bruk ved foreliggende oppfinnelse. Slike klebemidler som med fordel kan benyttes, kan generelt beskrives som poly(etylenvinyl-acetat) /-polystyren-sammensetninger , ataktisk forgrenede hydrokarbonpolymerer og polyvinylacetat/polystyren-hydro-karbon-blokkopolymer-blandinger.

Som det best fremgår av fig.2, er dekklaget 16 festet til bunnen av kanalen 7 ved å benytte varmsmelteklebemiddel 9. Det skal bemerkes at selv om fig. 2 her beskrives ut fra anvendelse av varmsmelteklebemiddel som klebemedium, vil den skjematiske tegningen av bindet, fig. 2, være i det vesentlige den samme dersom et emulsjonsklebemiddel eller auto-varmebinding ble anvendt som festefremgangsmåte. Klebemidlet 9 kan være et kontinuerlig avlangt element som strekker seg i full lengde av kanalen 3 eller kan være avbrutt eller utgjøre bare en del av lengden av kanalen.

Gode resultater er oppnådd når så lite som 0,001 g klebemiddel pr. 2,54 cm av kanalen anvendes, selv om det er foretrukket å benytte minst 0,0015 g klebemiddel pr. 2,54 cm, dvs. 0,006 g for en kanal med lengde 7,62 cm. I ethvert tilfelle bør det ikke anvendes mer enn 0,01 g/2,54 cm og fortrinnsvis mindre enn 0,005 g/2,54 cm.

Ved fremstilling av produktet kan varmsmelteklebemidlet påføres i bunnen av kanalen etter at den er fremstilt. Alternativt kan klebemidlet påføres på bindet (eller omhyllingen) i området hvor kanal skal tildannes, dekklaget kan så plasseres over bindet, kanalen dannes og dekklaget festes ved hjelp av en oppvarmet mal. I nok en utførelse kan varmsmelteklebemidlet påføres på dekklaget i det området av dekklaget som skal ligge over kanalen i det ferdige produktet, og dekklaget kan festes ved anvendelse av en oppvarmet mal. Igjen tjener denne malen også til fremstilling av kanalen.

I fig. 5 og 6 vises en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse i form av et alternativt sanitetsbind 30. Bindet 30 er utstyrt med en absorberende kjerne, puten 32. Over bindet på den siden som vender mot bekledningen er barrierelag 34 som også ligger over de longitudinale kantene og som, som vist, kan ligge over en del av den siden som vender mot kroppen. Tilsvarende bindet vist i fig. 1-4, er bindet 3 0 utstyrt med klebeelementer (to) 36 for festing av bindet til undertøyet, hvor klebeelementene før bruk er beskyttet med demonterbare beskyttelsesbånd 38.

Det er tilveiebragt et dekklag 40 som ligger over den siden av bindet som vender mot kroppen og som overlapper på den motstående siden som vender mot bekledningen, derved oppnås en fullstendig innelukning av bindet 32 og barrierelaget 34. Dette dekklaget har tilsvarende rene og tørre egenskaper som dekklaget 16 vist i fig. 1-4.

Tilsvarende beskrivelsen i forbindelse med den tidligere omtalte utførelsen, er det tilveiebragt en kanal 46 i bindet 32, kanalen har vegger 48 og en bunn 50. Som det best fremgår i fig. 6 og ifølge foreliggende oppfinnelse, er dekklaget 40 positivt festet til bunnen 50 av kanalen 46 ved hjelp av klebemidlet 52.

For å illustrere fordelene som følger ved foreliggende oppfinnelse, er eksemplene nedenfor tilveiebragt:

Eksempel 1

Sanitetsbind som har form, konstruksjon og proporsjoner som vist i fig. 1-4 fremstilles. Bindene har alle en maksimal lengde på 25 cm, en minimal lengde på 5 cm og en maksmial tykkelse på 2 cm. Bindet, bestående av cellolosefnugg veier 9 gram og har, innpreget, en kanal som er plassert sentralt i den siden av bindet som vender mot kroppen og er 7,6 cm lang, 0,3 cm bred og 0,6 cm dyp. Dekklaget som benyttes er et nettverks-dekklag av polyetylen som beskrevet i detalj i det omtalte US-patent nr. 4 710 186. Det åpne arealet av dekklaget er 25% og 7,6 vekt-% titandioksyd er inkorporert i polyetylenen for å tjene som et opakiseringsmiddel.

En første serie av slike bind konstrueres ved auto-varmebinding av polyetylen-dekklaget til bunnen av kanalen. En andre serie innbefatter bind hvor det er gjort et forsøk på varmebinding, men forsøket mislyktes, dette har resultert i bind som har en generell konfigurasjon som illustrert i fig. 2a hvor identiske nummererte deler er identiske med elementene vist i fig. 2. I fig. 2a bør det bemerkes at i motsetning til foreliggende oppfinnelse, er dekklaget 16 ikke festet til bunnen av kanalen, men danner i stedet bro over kanalen.

En tredje serie bind er tilveiebragt hvor festingen av dekklaget til bunnen av kanalen er oppnådd ved påføring av en linje av varmsmelteklebemiddel betegnet "HM2152" fra H.B. Fuller Company og som generelt innbefatter poly(etylen/vinyl-acetat). Linjen av klebemiddel er påført på bindet på siden mot dekklaget 16 og er av en lengde som i det vesentlige tilsvarer lengden av kanalen. Vekten av påført klebemiddel er 0,006 g. Festigen bevirkes ved at det påføres varme ved hjelp av en mal ved ca. 99'C.

En fjerde serie bind ble fremstilt hvor varmsmelteklebemiddel er påført, men hvor dekklaget ikke er festet til bunnen av kanalen, og følgelig har bindet igjen den generelle konfigurasjonen vist i fig. 2a.

Til sist er det fremstilt en femte serie bind hvor det ikke finnes noen kanal tilstede i bindet.

Eksempel 2

Hvert av bindene beskrevet i eksempel 1 ble undersøkt for å bestemme utseende av overflaten etter påføring av væske. Væsken som ble anvendt var en kunstig menstruasjonsvæske-sammensetning som hadde saltinnhold og overflatespenning tilsvarende menstruasjonsvæske og som var farget slik at den lignet på denne. Hver prøve ble plassert på en glassplate med siden som skal vende mot kroppen liggende opp. En pleksiglassplate som hadde en åpning ble plassert over den siden av prøven som er beregnet for å vende mot kroppen, med åpningen sentrert med hensyn på bindet. Åpningen hadde form som en ellipse med en største diameter (orientert longitudinelt med hensyn til bindet) på 3,81 cm og en minste diameter på 1,91 cm. Platen var 1,27 cm tykk. 15 cm<5> av den kunstige menstruasjonsvæsken ble påført på bindet ved at åpningen ble holdt fylt inntil den totale mengden på 15 cm<5 >væske var passert gjennom. Platen ble deretter fjernet og en visuell bedømmelse ble utført av dekklaget i området av kanalen for å bestemme utseende med hensyn til våthet. Graden av våthet bestemmes kvantitativt ved forsiktig å stryke en på forhånd veiet ball av rayon (ca. 0,5 g) over dekkoverflaten i området ved kanalen og deretter veie ballen igjen for å bestemme væsken som er opptatt av rayonballen. Empiriske erfaringer tyder på at man ved visuell bedømmelse vil angi at dekklaget er vått, når minst ca. 0,017 g fuktighet er tilstede, bestemt ved den ovenfor omtalte opptørkingsfremgangsmåten. Mindre fuktighet vil generelt resultere i at man ved visuell bedømmelse klassifiserer dekklaget som tørt.

Tabell 1 viser resultatene for en serie prøver hvor ingen kanal var tilstede.

Kolonnen med overskrift "utseende av dekklag" angir den visuelle observasjonen og kolonnen med overskrift "væske på overflaten" gir resultatene fra opptørkingsforsøket beskrevet ovenfor. Som det fremgår av tabell 1, vil dekklaget, uten kanal tilstede, både synes og virkelig være tørt. Bare neglisjerbar mengder væske finnes på et lite antall prøver.

Tabell 2 nedenfor viser resultatene som ble oppnådd for serien av prøver hvor varmebindingen var ineffektiv og bindet lignet på det skjematisk angitte bindet i fig. 2a.

I motsetning til bindene i tabell 1 vil, så snart en kanal er tilstede, arealet av dekklaget i de fleste tilfeller vise et vått utseende og en betydelig mengde væske måles. Dette gjelder på tross av at det samme rene og tørre dekkmaterialet benyttes som i tilfellet med bindet uten kanal.

Tabell 3 nedenfor viser resultatene som ble oppnådd for serien av bind hvor, ifølge oppfinnelsen, dekklaget var auto-varmebundet til bunnen av kanalen (dvs. varmebundet uten tilsats av klebemiddel).

Som det fremgår fra tabell 3 har festingen av dekklaget til bunnen av kanalen overvunnet problemet som oppstår med bindet fra tabell 2.

Tabell 4 viser resultatene oppnådd ved undersøkelse av en serie bind hvor varmsmelteklebemiddel er anvendt, men hvor dekklaget ikke ble festet til bunnen av kanalen.

Som det fremgår av denne tabellen vil, på grunn av mislykkeet festing av dekklaget til bunnen av kanalen, dekklaget for ca. 50% av prøvene synes vått og for de aller fleste prøvene ble betydelige mengder væske målt.

Tabell 5 viser resultatene oppnådd fra en serie bind hvor dekklaget er festet til bunnen av kanalen ved anvendelse av varmsmelte-klebemiddel.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har denne festingen løst problemet med våthet som var knyttet til bindene i tabell 4, og i hvert tilfelle var utseende av dekklaget tørt. I bare en prøve ble det oppdaget fuktighet og, i det tilfellet, bare i neglisjerbar mengde.

Claims

1. Sanitetsbind (10) innbefattende et mot kroppen (15) vendende hydrofobt kroppsvæske-gjennomtrengelig dekklag (16) bestående av en sammenhengende film av hydrofobt polymermateriale, f.eks. polyetylen, som er gjort gjennomtrengelig for kroppsvæske ved at det er utstyrt med åpninger, og en avlang absorberende kjerne (12) som har en side som vender mot kroppen (15) og en side som vender mot bekledningen (17) , hvor den absorberende kjernen (12) på den siden (15) som vender mot kroppen, har innpreget minst en avlang kanal (3) som har vegger (5) og en bunn (7); hvor det nevnte dekklaget strekker seg inn i kanalen og er festet til kanalbunnen (7), karakterisert ved at dekklaget (16) er festet til kjernen (12) bare i kanalbunnen (7) og ikke festet til den øvrige delen av den absorberende kjernen (12).

2. Bind ifølge krav 1, karakterisert ved at dekklaget (16) er termisk festet til kanalbunnen (7) ved hjelp av varmsmelte-klebemiddel.

3. Bind ifølge krav 1, karakterisert ved at dekklaget bundet til bunnen av kanalen ved hjelp av et emulsjonsklebemiddel.

4. Bind ifølge krav 1, karakterisert ved at varmsmelteklebemidlet er klebe-aktivt ved en temperatur på minst 1,1°C, fortrinnsvis 2,3°C, under temperaturen for begynnende smelting av dekklaget.

5. Bind ifølge krav 3, karakterisert ved at klebemiddel er tilstede i en mengde på minst 0,001 g, fortrinnsvis 0,0015 g, klebemiddel pr. 2,54 cm av kanalen.

6. Bind ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalen forløper i bindets lengderetning over en lengde på minst 10%, fortrinnsvis 25% av kjernens lengde.