NO164245B

NO164245B - Fremgangsmaate for fremstilling av peptidet h-arg-x-z-y-tyr-r.

Info

Publication number: NO164245B
Application number: NO885646A
Authority: NO
Inventors: George Heavner
Original assignee: Ortho Pharma Corp
Priority date: 1980-06-17
Filing date: 1988-12-20
Publication date: 1990-06-05
Also published as: DK154653C; JPH01308298A; FI811883L; NZ197294A; PT73201B; DK154437C; NO900294D0; IL72394A; ATE99327T1; ATE24183T1; ES8207513A1; AU562808B2; DK415485A; YU152881A; DE3177306D1; IL72392A0; JPH0357118B2; JPH0354957B2; CA1285099C; FI79329C

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av peptidet H-ARG-X-Z-Y-TYR-R, hvor X er LYS, og Y er VAL, eller X og Y er begge SAR, Z er ASP eller GLU, og R er OH eller NH2•

I US patenter 4.190.646 og 4.261.886 er det beskrevet forskjellige peptider som har thymisk og immunologisk funksjon. US patent 4.190.646 beskriver "thymopoietin pentapeptidet"

(TP5), og substituerte derivater derav, mens US patent 4.261.886 beskriver peptidanaloger av TP5 med større virkning enn TP5. I US patentene blir nevnte peptider fremstilt ved en synteseteknikk i fast fase, vanligvis beskrevet som "Merrifield-syntese". Patentene angir også at den klassiske teknikk (dvs. oppløsningssynteséteknikk) kan brukes for å fremstille visse peptider og derivater, men det er ikke beskrevet noen spesifikk klassisk fremgangsmåte eller syntesevei.

Skjønt Merrifield's synteseteknikk i fast fase er hensiktsmessig for fremstilling av små mengder peptider i labora-toriet, så ville den være upraktisk og generelt uøkonomisk for fremstilling av store mengder (dvs. mer enn 100 g) peptid, og for slike større mengder er det mer hensiktsmessig å bruke en oppløsningssynteséteknikk. Denne type teknikk er vanligvis langt billigere enn en teknikk hvor man bruker fast fase, noe som skyldes en lavere enhetspris på enkelte av de reagenser som brukes. Blant de mange typer oppløsningssynteseteknikker som er tilgjengelige for poly-peptidfremstillinger, har man nå oppdaget visse spesielle syntetiske fremgangsmåter som gir det ønskede peptid på en hensiktsmessig og økonomisk måte.

Foreliggende fremgangsmåte for fremstilling av det ovenfor angitte peptid H-ARG-X-Z-Y-TYR-R er kjennetegnet ved at man

A) danner et fragment I som består av H-Y-TYR-R', hvor R' er OU eller NH2; Y er SAR eller VAL; og U er benzyl eller benzyl hvor fenylgruppen er substituert med fra 1 til 3 grupper valgt fra halogen, nitro, C1-C3 laverealkyl og Ci~ C5 laverealkoksy, ved

i) beskyttelse av alfa-aminogruppen i Y-aminosyren med å la den reagere med en reagens som vil introdusere den beskyttende gruppen T; hvor T er valgt fra:

a) hvor Ri er fenyl; tolyl; xylyl; adamantyl; allyl; beta-cyanoetyl; flu-orenylmetyl; benzyl,i benzyl hvorfenylringen er substituert med, fra 1 til 3 grupper valgt fra halogenr nitro, laverealkyl og laverealkoksy, nltropropylmetyl; difenyl-metyl; cykloheksyl; cyklopentyl;"vinyl; t-butyl; t-amyl; dlimet<y>lidif luormetylmetyl; eller dimetylbifenylmetyl; b) hvor R2 er laverealkyl med 2-4 karbon-karbonatomer eller laverealkyl med 1-4 karbonatomer substituert med fra 1 til 5 halogengrupper; c) 1 hvor V er S eller 0, og R3 og R4 1 er benzyl eller laverealkyl; d) i hvor R5 og Rf, individu-elt er laverealkyl, 1 eller R5 og R^ sammen. er hvor R7 e)

og Eg hver er hydrogen

eller laverealkyl,

hvor Rg er hydrogen,

eller nitro; og

f)

hvor Rig er hydrogen, metyl, halogen eller nitro; forutsatt at T er monodentat når X er SAR; ii) aktivering av den beskyttende Y dannet i trinn i) med hensyn til nukleofilt angrep ved karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert beskyttet Y-aminosyre; iii) omsetning av nevnte karboksyaktiverte beskyttede Y med TYR-R', hvor R' har den ovenfor angitte betydning; iv) fjerning av den beskyttende gruppen T, hvorved fragment I dannes; B) danner fragment IV som består av alfa-T-omega-U-Z-Y-TYR-R' hvor T, TJ, Z, Y og R<*> har de ovenfor angitte betyd-ninger ved i) beskyttelse av alfa-amino- og omega-karboksygruppene i Z-aminosyren ved å la den reagere med reagenser som vil introdusere beskyttelsesgruppene T og U; ii) aktivering av den beskyttende Z dannet i trinn i) med hensyn; til nukleofilt angrep ved alfa-karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert, beskyttet aminosyre; og ili) omsetning av nevnte karboksyaktiverte beskyttede aminosyre med fragment I, _j hvorved fragment IV dannes; C) danner fragment IVÅ som består av H-omega-U-Z-Y-TYR-R'ved fjerning av den beskyttende gruppen T fra fragment IV; D) danner fragment III som består av alfa-T-X-omega-UrZ-Y-TYR-R * , ved : i) beskyttelse av alfa-aminogruppen (og dersom X er LYS, epsilon-aminogruppen) i X-amino syren ved å la den reagere med reagens(er) som vil introdusere den beskyttende gruppene) T (og T"), hvor T" har samme betydning som T; ii) aktivering av den beskyttede X dannet i trinn i) med hensyn til nukleofilt angrep av karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert beskyttet X-aminosyre; og ili) reaksjon av den karboksyaktiverte, beskyttede X-aminosyren med fragment IVA får inntreffe, hvor fragment III dannes; E) fjerner den T-beskyttende gruppen fra fragment III til dannelse av fragment HIA, som består av H-(epsilon-T")X-omega-U-Z-Y-TYR-R'; F) fremstiller alfa-T-omega-T'-ARG hvor T er en beskyttende gruppe på alfa-aminogruppen i L-arginin, og T' er en beskyttende gruppe på guanidingruppen i L-arginin; G) omsetter fragment HIA med alfa-T-omega-T'-ARG til dannelse av alfa-T-omega-T'-ARG-(epsilon-T')-X-omega-U-Z-Y-TYR-R H) fjerner gruppene U, T, T' og TV til dannelse av peptidet H-ARG-X-Z-Y-TYR-R; og

I) isolerer og renser det resulterende peptid.

Hvis X er LYS, må naturligvis dets epsilon-amino-gruppe også passende beskyttes ved hjelp av den aminobeskyttende gruppen T" under fremstillingen av fragmenter som inneholder X og under deres anvendelse for fremstilling av sluttpeptidet. Nevnte T"-gruppe må lett la seg fjerne under betingelser som ikke ødelegger det resulterende peptid, samtidig som nevnte gruppe må være stabil under fjerning av T-gruppene.

Den alfa-aminobeskyttende gruppen T kan være den samme eller forskjellig for hver ovenfor angitte aminosyre, og må være stabil overfor fjerning i de trinn som brukes for å knytte sammen aminosyregruppene, samtidig som den lett må la seg fjerne ved slutten av sammenkoblingstrinnene ved betingelser som ikke vil spalte noen av amidbindingene i peptidet. For visse grupper (f.eks. BOC) frembringes denne fjerning ved hjelp av en sterk syre (f.eks. trifluoreddiksyre), som resul-terer i at det intermediære produkt fremstilles som det tilsvarende syreaddisjonssaltet (f^eks. trifluoracetat).

Den guanidinbeskyttende gruppen T' kan være enhver egnet aminobeskyttende gruppe slik som angitt ovenfor, eller en nitrogruppe så vel som syreaddisjonssalter såsom hydro-kloridet. Blant de aminobeskyttende grupper er det foretrukket å bruke uretanbeskyttende grupper (formel a ovenfor) og substituerte sulfonsyrederivater t.som p-metoksybenzen-sulfonyl og tosyl. Hydrokloridsaltet er det mest foretrukne. Denne guanidinbeskyttende gruppen er her betegnet "omega"-gruppen for å indikere at den befinner seg på enden av kjeden. Den eksakte posisjon på mange guanidinbeskyttende grupper på kjeden er ikke definitivt kjent.

I

Den karboksy-beskyttende gruppen U bør la seg lett fjerne underbetingelser som ikke ødelegger det resulterende peptid, samtidig som gruppen må være stabil [under fjerning av T-gruppene.

i

Som nevnt er R'-gruppen enten NH2 (for produktpeptider hvor R er NH2) eller OU (for produktpeptider hvor R er OH).

Den aminobeskyttende gruppen f) som er bidentat, kan bare brukes for alfa-aminogruppene på L-årginin eller L-valin eller alfa-amino eller epsilon-aminogruppene på L-lysin, men ikke for alfa-aminogruppen i sarkosin. Den aminobeskyttende gruppen for sarkosin-alfa-aminogruppen må være monodentat p.g.a. metylsubstituenten på denne aminogruppen. De gjen-værende aminobeskyttende grupper kan brukes for alle aminosyrer, j

Slik den brukes her, innbefatter betegnelsen "halogen" fluor, brom og lod, men klor og brom er foretrukket. Betegnelsene laverealkyl og laverealkoksy innbefatter henholdsvis mettede, alifatiske hydrokarboner med 1-6 karbonatomer slik som metyl, etyl, isopropyl, t-butyl, n-heksyl, o.l., samt de tilsvarende alkoksyder slik som metoksy, etoksy, isopropoksy, t-butoksy, n-heksoksy, o.l. Metyl er den foretrukne laverealkylgruppe og metoksy er den foretrukne laverealkoksygruppe.

De reagenser som brukes for å innfløre disse beskyttende grupper (vanligvis de tilsvarende syreklorider, skjønt andre derivater også kan brukes) vil i enkelte tilfeller her bli-betegnet som "beskyttende gruppereagénser". Andre egnede beskyttende grupper er f.eks. beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemistry", J. F. W. McOmie, redaktør, Plenum Press, N.Y., 1973.

Det er foretrukket at hver T og T" er like og kan være benzyloksyoksykarbonyl (CBZ) eller trifluoracetyl (TFA). Det er foretrukket at T' er hydrokloridsaltet.

En rekke forskjellige reagenser kan brukes for å fremstille de karboksyaktiverte, beskyttende aminosyregrupper som er beskrevet ovenfor.

En type karboksyaktivert, beskyttet aminosyregruppe er en reaktiv ester. Eksempler på reagenser som kan brukes for å fremstille egnede aktiverte estere, er fenol, fenol hvor fenylringen er substituert med fra 1 til 5 grupper valgt fra gruppen bestående av halogen (f.eks. klor eller fluor), nitro, cyano og metoksy; tiofenyl; N-hydroksyftalimid; N-hydroksysuksinimid; N-hydroksyglutarimid; N-hydroksybenzamid; 1-hydroksybenzotriazol, o.l. Andre egnede midler er f.eks. beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemistry", J. F. W. McOmie, redaktør, slik denne er referert ovenfor. I de etterfølgende spesifikke eksempler vil man vanligvis anvende N-hydroksysuksinimid eller 1-hydroksybenzotriazol.

Andre aktiveringsmetoder slik som den blandede eller sym-metriske anhydridmetoden, syrekloridmetoden og azidmetoden er velkjente, og er f.eks. beskrevet i Bodanszy et al., "Peptide Synthesis", 2. utgave, 1976, sidene 85-128. Disse andre fremgangsmåtene kan også brukes.

Av hensiktsmessige grunner vil de følgende forkortelser bli brukt for å betegne de forskjellige aminosyrer:

♦

Fremgangsmåten er vist skjematisk på den følgende fig.l:

I figuren ovenfor er de beskyttende grupper representert ved U, T, T<*> og T" som angitt ovenfor, mens karboksyaktiveringen av aminosyregruppen er angitt med bokstavene "OA".

Under henvisning til fig. 1 kan fragment I vanligvis fremstilles på følgende måte. For å beskytte aminogruppen i sarkosin fremstiller man et vannoppløselig, basisk addisjonssalt av sarkosin I vann. Hensiktsmessig kan dette basiske addisjonssalt fremstilles ved å oppløse sarkosin i et svakt molart overskudd av natriumhydroksyd. Denne oppløsning blir så samtidig tilsatt et svakt overskudd av en reagens for å innføre den beskyttende gruppen T (f.eks. det tilsvarende syrekloridet såsom benzyloksykarbonylklorid) og en oppløsning av en base (f.eks. natriumhydroksyd) for å reagere med syren (f.eks. HC1) som dannes under reaksjonen. Reagensen med den beskyttende gruppen må være i oppløsning og er fortrinnsvis syrekloridet. Etter at reaksjonen er ferdig ble overskuddet av den reagens som innførte den beskyttende gruppe, fjernet (f.eks. ved ekstraksjon med dietyleter eller et annet organisk oppløsriingsmiddel som er ublandbart med vann), fulgt av en isolasjson av det beskyttende sarkosin fra uomsatt sarkosin, noe som skjer ved en behandling med syre (f.eks. salt-syre). Syrebehandlingen omdanner det basiske addisjonssaltet av det ubeskyttede sarkosin til et syreaddisjonssalt av ubeskyttet sarkosin, og dette er oppløselig i vann. Imidler-tid vil syrebehandlIngen omdanne det beskyttende sarkosin-basiske addisjonssaltet bare til beskyttet sarkosin, ettersom det nå ikke er mulig å fremstille et syreaddisjonssalt p.g.a. den beskyttede aminogruppen. Dette beskyttede sarkosin er uoppløselig i vann, og det lar seg lett utskille fra saltet av det ubeskyttede sarkosin, f.eks. ved en ekstraksjon med et ublandbart organisk oppløsningsmiddel slik dette er beskrevet ovenfor. Med begrepet "ublandbart organisk oppløsnings-middel" forstås alle vanlig kjente organiske oppløsnings-midler som ikke lar seg blande med vann, f.eks. dietyleter, etylacetat, benzen, toluen, xylen, o.l. Det foretrukne beskyttede sarkosin, N-benzyloksykarbonylsarkosin er en kjent forbindelse. En fremgangsmåte for dets fremstilling er vist av R. S. Tipton og B. A. Pawson, J. Org. Chem. , 26, 4698

(1961), og forbindelsen er kommersielt tilgjengelig fra Bachem, Inc., Torrance, CA.

I syntesen for kondensasjonen av dette beskyttede sarkosin med L-tyrosinamidmolekylet for fremstillingen av fragment I, bør det amino-beskyttede sarkosin vanligvis aktiveres på en eller annen måte for å fremme dannelsen av bindingen. Skjønt det vanligvis er foretrukket å utføre denne aktivering ved at man danner en "aktivester", 1 så kan man også bruke andre aktiveringsmetoder, såsom ved hjelp av et blandet eller symmetrisk anhydrid, azid eller syrekloid.

Man kan bruke enhver aktivester av det beskyttede sarkosin, skjønt den foretrukne aktive, ester : er den som dannes ved hjelp av hydroksysuksinimid. Den( aktive ester av det beskyttede sarkosin fremstilles ved å reagere ekvivalente mengder av det beskyttede sarkosin og en aktiv esterreagens i en oppløsning av et egnet organisk oppløsningsmiddel såsom tetrahydrofuran, dioksari', dimetylformamid, pyridin, o.l. Denne oppløsning blir så tilsatt en ekvivalent mengde av et koblingsmiddel, typisk dicykloheksylkarbodiimid. Skjønt andre koblingsmidler også er effektive, så er dicykloheksylkarbodiimid spesielt brukbart p.g.å. at biproduktet fra koblingsreaksjonen er meget lite oppløselig i de typer opp-løsningsmidler som brukes, hvorved dét lett kan fjernes ved filtrering, pg man får det koblede produkt i oppløsning.. L-tyrosinamid er kommersielt tilgjengelig (f.eks. fra Sigma Chemical Company, St. Louis, MO) eller kan fremstilles ved hjelp av kjente fremgangsmåter.

i

Det neste trinn i fremstillingen av fragment I består i at man reagerer en molar mengde av L-tyrosinamid med den beskyttede sarkosinaktive ester i nærvær av en ekvivalent av et saltdahnende materiale såsom et organisk tertiærtamin. Skjønt ethvert organisk tertiærtamin kan brukes, har man funnet det tilfredsstillende å bruke trietylamin. Opp-løsningsmiddelet et et egnet organisk oppløsningsmiddel av den type som er beskrevet ovenfor. De uomsatte aminosyrer fjernes ved behandling av reaksjonsblandingen med en syre (f.eks. eddiksyre) eller ved ekstraksjon med et ublandbart organisk oppløsningsmiddel slik som beskrevet ovenfor.

Til slutt fjerner man den alfa-aminobeskyttende gruppen fra sarkosin, fortrinnsvis med trifluoreddiksyre, hvorved man får fragment I.

I foreliggende fremgangsmåte blir en beskyttet Z-gruppe addert til fragment I for, fremstilling av fragment IV, og denne adderingen kan f.eks. skje ved at man danner en aktiv ester av den beskyttende Z-aminosyren og lar denne reagere med fragment I. Det vil si at den beskyttede Z-aminosyren sammenføyes med fragment I ved reaksjon av ekvivalente mengder i et passende aprotisk oppløsningsmiddel slik som dimetylformamid i nærvær av et lite overskudd av et koblingsmiddel slik som dicykloheksylkarbodiimid. Det er også foretrukket å utføre denne reaksjonen i nærvær av et materiale som mlninaliserer racemisering tilstøtende til karboksyl-gruppen på L-lysindelen i fragment I og fremmer reaksjons-hastigheten, slik som f.eks. 1-hydroksybenzotriazol. Den alfa-aminobeskyttende gruppen i Z-gruppen blir så fjernet, fortrinnsvis med trifluoreddiksyre, hvoretter en beskyttet X-aminosyre blir addert til fragment IV, f.eks. via en aktiv ester, hvilket gir fragment III.

Isolasjon og rensing av det resulterende urene produkt, kan oppnås ved en kombinasjon av utkrystallisering og ione-utbytningskromatografi (fortrinnsvis ved å bruke ammonium-acetat-pH 5 som elueringsmiddel), og ved å bruke tynnsjikts-kromatografi for å fastslå identiteten på forbindelsene i hver fraksjon. Skjønt det er angitt flere eksempler på isolasjons- og rensingsteknikk i følgende eksempler, så er det selvsagt undersforstått at også andre fremgangsmåter kan brukes.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

i

Eksempel I

i

Fremstilling av fragment I: SAR- TYR- NH2

A. BOC- sarkosln- hydroksysuksinimidester ( BOC- SAR- OSu)

BOC-sarkosin (24,78 g, 0,13 mol,) og N-hydroksysuksinimid (15,5 g, 0,13 mol) ble oppløst i 300 ml tørr THF og avkjølt til -5°C. En oppløsning av dicykloheksylkarbodiimid (26,98 g, 0,13 mol) i 100 ml tørr THF ble tilsatt i løpet av 15 min. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten og hensatt ved romtemperatur. Det utskilte faste stoffet ble frafiltrert, og oppløsningsmiddelet fordampet under redusert trykk til et hvitt, fast stoff. Dette ble utkrystallisert fra 250 ml absolutt etanol ved 4°C, hvilket ga 32 g (86$) av et hvitt, fast stoff, smeltepunkt 121-123°C.<1>

p.m.r. (5, CDC13): 1,45, S, 9H, BOG; 2,83, S, 4H, -OSu; 2,93, S, 3H, N-CH3; 4,27, S, 2H, -CH2-.

M.S.: M+ 286

B. BOC- sarkosvl- L- tvroslnamid ( BOC- SAR- TYR- NHg) L-tyrosinamid (2,17 g, 10 mmol) og trietylamin (1,01 g, 10 mmol) ble oppløst i 25 ml tørr metanol. BOC-sarkosin-hydroksysuksinimid (2,86 g. 10 mmol) ble tilsatt, og blandin-gen ble omrørt over natten ved romtemperatur.

Flyktige forbindelser ble fjernet under redusert trykk, og resten delt mellom EtOAc (50 ml) og en NaCl-oppløsning [50 ml (25 ml h20 + 25 ml mettet NaCl)]. Fasene ble skilt, og den organiske fase vasket to ganger til med samme type NaCl-oppløsning også tørket ved magnesiumsulfat. Tørkemiddelet ble fjernet ved filtrering, og oppløsningsmiddelet fordampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på 75 g 2,5 cm vid kolonne av silicar CC7 idet man brukte etylacetat som elueringsmiddel. Forbindelsen ble eluert ved omkring 390 ml. De neste 475 ml ble oppsamlet og fordampet til 1,55 g (44*) av et hvitt faststoff.

C. Sarkosvl- L- tvroslnamid. trifluoracetat ( TFA- SAR- TYR-NH21 BOC-sarkosyl-L-tyrosinamid (1,30 g, 3,7 mmol) ble oppløst i 15 ml trifluoreddiksyre ved 0°C. Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0°C og oppløsningsmiddelet fjernet ved redusert trykk. Den resterende olje ble behandlet med 50 ml vannfri eter og ga 1 ,27 (945É) av et hvitt faststoff.

p.m.r. (S, CDCI3): 2,3, S, 3H, N-CH3; 3,00, d, 2H, -CH2-; 3,7, S, 2H, -N-CH2-0=0; 6,9; q, 4H, aromatisk.

Eksempel II

Fremstilling av fragment IVA: H-beta-benzyl-ASP-VAL-TYR-benzylester, trifluoracetat(beta-benzyl-L-aspartyl-L-valyl-L-tyrosin-benzylester, trifluoracetat)

BOC-beta-benzyl-L-aspartinsyre og en molar ekvivalent mengde av 1-hydroksybenzotriazolmonohydrat ble oppløst 1 tørr DMF og oppløsningen ble avkjølt til 0°C. Deretter ble det tilsatt en molar ekvivalent mengde av dlcykloheksylkarbodllmid, og det hele ble omrørt i 1 time ved 0°C. Til réaksjonsblandin-gen ble det så tilsatt en oppløsning av DMF av en molar ekvivalent mengde av trietylamin og; L-valyl-L-tyrosin-benzyl-ester, trifluoracetat (fremstilt ved å bruke fremgangsmåtene fra eksempel I, men å bruke en ekvivalent mengde av L-valin istedenfor det der nevnte sarkosin), og det hele ble omrørt over natten ved romtemperatur. Produktet ble isolert fra reaksjonsblandingen etter at reaksjonen var ferdig, og BOC-gruppen ble fjernet til oppnåelse av det ønskede produkt.

Eksempel III

Fremstilling av fragment III (alternativ): BOC-epsilon-CBZ-LYS-beta-benzyl-ASP-VAL-TYR-benzylester (BOC-epsilon-CBZ-L-lysyl-beta-benzyl-L-aspartyl-L-valyl-L-tyrosin-benzylester)

BOC-epsilon-CBZ-L-lysin-hydroksysuksinimid ble tilsatt til en oppløsning av molare ekvivalenter av trietylamin og beta-benzyl-L-aspartyl-L-valyl-L-tyrosin-benzylester-trif luor-acetat 1 tørr THF, og det hele ble omrørt over natten. Etter at faste stoffer var fjernet, ble produktet isolert fra opp-løsningen .

Claims

Fremgangsmåte for fremstilling av peptidet H-ARG-X-Z-Y-TYR-R, hvor X er LYS, og Y er VAL, eller X og Y er begge SAR, Z er ASP eller GLU, og R er OH eller NH2, karakterisert ved at man A) danner et fragment I som består av H-Y-TYR-R', hvor R' er OU eller NH2; Y er SAR eller VAL; og U er benzyl eller benzyl hvor fenylgruppen er substituert med fra 1 til 3 grupper valgt fra halogen, nitro, (^-03 laverealkyl og C1-C3 laverealkoksy, ved 1) beskyttelse av alfa-aminogruppen i Y-aminosyren med å<1> la den reagere med en reagens som vil introdusere den beskyttende gruppen T; hvor T er valgt fra: a)

hvor Ri er fenyl; tolyl; xylyl;

adamantyl; allyl; beta-cyanoetyl; flu-orenylmetyl; benzyl, benzyl hvorfenylringen er substituert med fra 1 til 3 grupper valgt fra halogen, nitro, laverealkyl og laverealkoksy, nitropropylmetyl; difenyl-metyl; cykloheksyl; cyklopentyl; vinyl; t-butyl; t-amyl; dimetyldifluormetylmetyl;

eller dimetylbifenylmetyl; b)

hvor R2 er laverealkyl med 2-4 karbon-karbonatomer eller laverealkyl med 1-4 karbonatomer substituert med fra 1 til 5 halogengrupper; c)

hvor V er S eller 0, og R3 og R4 er benzyl eller laverealkyl; d) hvor R5 og R5 Individu-elt er laverealkyl, eller R5 og R5 sanunen

er

hvor R7e) og Rg hver er hydrogen eller laverealkyl, hvor R9 er hydrogen, eller nitro; og f) hvor Rio er hydrogen, metyl, halogen eller nitro;

forutsatt at T er monodentat når X er SAR; ii) aktivering av den beskyttende Y dannet i trinn i) med hensyn til nukleofilt angrep ved karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert beskyttet Y-aminosyre;

ili) omsetning av nevnte karboksyaktiverte

beskyttede Y med TYR-R' , hvor R' har' den ovenfor angitte betydning; iv) fjerning av den beskyttende gruppen T, hvorved fragment I dannes; B) danner fragment IV som består av alfa-T-omega-U-Z-Y-TYR-R' hvor T, U, Z, Y og R' har de ovenfor angitte betyd-ninger ved i) beskyttelse av alfa-amino- og omega-karboksygruppene i Z-aminosyren ved å la den reagere med reagenser som vil introdusere beskyttelsesgruppene T og U; 11) aktivering av den beskyttende Z dannet i trinn i) med hensyn til nukleofilt angrep ved alfa-karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert, beskyttet aminosyre; og ili) omsetning av nevnte karboksyaktiverte

beskyttede aminosyre med fragment I, hvorved fragment IV dannes; C) danner fragment IVA som består av H-omega-U-Z-Y-TYR-R'ved fjerning av den beskyttende gruppen T fra fragment IV; D) danner fragment III som består av alfa-T-X-omega-U-Z-Y-TYR-R', ved i) beskyttelse av alfa-aminogruppen (og dersom X er LYS, epsilon-aminogruppen) i X-aminosyren ved å la den reagere med reagens (er) som vil Introdusere den beskyttende gruppen(e) T (og T"), hvor T" har samme betydning som T; ii) aktivering av den beskyttede X dannet i trinn i) med hensyn til nukleofilt angrep av karboksygruppen av et amin, til dannelse av en karboksyaktivert beskyttet X-aminosyre; og

ili) reaksjon av den karboksyaktiverte,

beskyttede X-aminosyren med fragment IVA får inntreffe, hvor fragment III dannes; E) fjerner den T-beskyttende gruppen fra fragment III til dannelse av fragment HIA, som består av H-(epsilon-T")X-omega-U-Z-Y-TYR-R'; F) fremstiller alfa-T-omega-T'-ARG hvor T er en beskyttende gruppe på alfa-aminogruppen i L-arginin, og T' er en beskyttende gruppe på guanidingruppen i L-arginin; G) omsetter fragment HIA med alfa-T-omega-T<*->ARG til dannelse av alfa-T-omega-T'-ARG-(epsilon-T')X-omega-U-Z-Y-TYR-R H) fjerner gruppene U, T, T' og T" til dannelse av peptidet H-ARG-X-Z-Y-TYR-R; og I) Isolerer og renser det resulterende peptid.