NO162942B - Fremgangsmaate for fremstilling av et fylt, sammensatt naeringsmiddelprodukt. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for industriell fremstilling av et fylt,. sammensatt produkt som fortrinnsvis består av faste kornbaserte stykker (2) av bittstrrelse med en fordypning (6) som opptar et antall festede, faste og mindre stykker (4) eksempelvis av maiskorn, fruktblter og/eller nøtter og lignende. Det er an-gitt en prosess som muliggjr hurtig fremstilling av slik fyl-ling. Prosessen omfatter (a) sammenblanding av de større, kornbaserte stykker (2) (som har en fordypning (6) eller et hulrom av betydelig strrelse) med de faste og mindre partlk-kelingredienser (4) i en roterende beholder, f.eks. av den type som normalt anvendes for overtrekkspåføring,og lignende, (b) overføring til blandingen av en lavviskøs, ikfce-klebrig væske i en begrenset mengde som er tilstrekkelig for glidbar vedhefting av de mindre stykker til de større stykker, (c) etter-følgende rotering av trommelen i et kort tidsrom og (d) tørking av de frembragte, fylte og sammensatte stykker.

Description

Fremgangsmåte ved forsegling av en ikke-metallisk beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved forsegling

av ikke-.metalliske beholdere, hvor en metallfolie med et belegg

av et termoplastisk klebemiddel anbringes på kanten av beholderens åpning og hvor klebemidlet blotgjores ved at beholderen og folien anbringes i et hoyfrekvent elektrisk felt mens det utoves et trykk på folien,

En slik fremgangsmåte er kjent fra U.S. patentskrift nr. 2.620.939. Ved denne kjente fremgangsmåte blir det benyttet en metallfolie som på den ene side er påfort et belegg av varmeforseglbart kunststoff. Denne belagte folie anbringes mot beholderkanten under mellomlegg av en ring av et annet varmeforseglbart kunst-, stoff, og etter påskruing av et lokk på beholderkanten for fasttrykking av folien og ringen utsettes dette lukke for dielektrisk oppvarming i et hoyfrekvent dielektrisk felt. Derved oppvarmes metallfolien og denne fordeler varmen langs beholder-kanten og langs kunststoffringen og den-del av foliebelegget som vender mot denne slik at folien forsegles til beholderkanten.

På denne måte er det mulig å forsegle folien til beholderkanten

på en slik måte at det oppnås en mindre binding mellom ringen og beholderkanten enn mellom folien, dennes belegg og ringen,

slik at det er mulig å fjerne folien samt dennes belegg og ringen som en enhet slik at beholderkanten, etter åpning av beholderen, fremtrer helt ren.

For å oppnå denne rene fjerning av folien er det som nevnt nodvendig å sorge for at bindingsforholdene er som nevnt ovenfor, hvilket er vanskelig å oppnå med sikkerhet ved bruk at dielektrisk oppvarming. Ved en slik oppvarming vil det nemlig også^kje en indirekte oppvarming av beholderen som en folge av virkningen av det dielektriske felt på denne. Det oppstår således ikke en temperaturgradient hvis retning fra folien til beholderkanten kan bestemmes på forhånd. Det er med andre ord ikke mulig på forhånd å vite hvor oppvarmingen vil bli sterkest og hvor bindingen som folge herav vil bli sterkest. Ved den kjente konstruksjon benyttes det for belegget på folien et tungtsmeltelig material som hindrer at bindingen mellom belegg og folie tapes under den forholdsvis lave temperatur som oppnås under forseglings-operasjonen men som tillater at belegget kleber til folien ved de hoye temperaturer som benyttes ved påfdringen av belegget.

I ringen benyttes det derimot et material som har en forholdsvis lavt mykningspunkt idet det derved sokes å sikres at lukket, ved fjerning av metallfolien, brytes i skilleflaten mellom beholderkant og ring. Dette vil imidlertid bare kunne oppnås hvis kunststoffene i belegg, og ring velges riktig i forhold til hverandre og i forhold til materialet i beholderen, og i et slikt tilfelle er det allikevel ikke sikkerhet for at det blir et heldig resultat da en kraftig varmeutvikling langs beholderkanten kan fremkalle en intim binding mellom beholderkant og ring, hvilken binding kan være kraftigere enn bindingen mellom ringen og foliebelegget. Videre krever dielektrisk oppvarming et meget komplisert apparat og et stort forbruk av elektrisk energi.

I henhold til foreliggende oppfinnelse, hvor det særegne består i at det benyttes et,induksjonsfelt, at det benyttes en metallfolie med et enkelt klebemiddel-lag på den side som vender mot beholderåpningen og at klebemiddel-laget anbringes direkte mot kanten av beholderåpningen, samt at induksjonsoppvarmingen av metallfolien avbrytes etter blotgjoring men for fullstendig smelting av klebemidlet, oppnås det at varme kun vil bli utviklet i metallfolien, og denne oppvarming foretas intenst og meget kortvarig.slikåt bindingen mellom folien og dennes belegg okes i forhold til den binding som oppnås ved påforingen av belegget på folien, som folge av den hoye temperatur i folien på grunn av den kortvarige og intense oppvarming av denne, som har bare en liten masse, mens beholderkanten ikke vil få noen nevneverdig oppvarming. Det vil derved sikres at bindingen mellom folie og belegg alltid blir sterkere(enn bindingen mellom belegget og beholderkanten, slik at lukket alltid vil kunne rives rent av. Det oppnås således fordeler på forskjellige måter. For det forste reduseres fordringene, når det gjelder valg av klebemiddel,, i forhold til den kjente fremgangsmåte hvor to termoplastiske stoffer skal passe til hverandre og til beholdermaterialet. Dessuten okes bindingen av klebemiddelbele<p>get til folien ved induksjonsoppvarmingen slik at det stilles forholdsvis små fordringer når det gjelder påforingen av belegget på folien. Dette siste forhold er spesåeLt av betydning i mindre utviklede land hvor påforingen av belegget ikke alltid utfores like omhyggelig. Videre har det ved forsok vist seg at det, selv om det benyttes dielektrisk oppvarming med et meget kraftig dielektrisk felt, vil ta forholdsvis lang tid for kunststoffringen som benyttes i henhold til det nevnte patentskrift oppnår en temperatur som passer for forseglingen og at oppvarmingen er meget vanskelig å kontrollere og styre. Således vil omgivelsenes temperatur ha en meget vesentlig innflytelse på temperaturforlopet og i tillegg hertil vil de forskjellige deler av lukket bli oppvarmet forskjellig i det dielektriske felt hvilket kan ha en uheldig virkning, særlig på beholderen og dennes innhold.

Det skal tilfoyes at det er i og for seg kjent å oppnå en

forsegling av en ikke-metallisk beholder ved bruk av en metallfolie som oppvarmes i et induksjonsfelt. En slik fremgangsmåte er kjent fra U.S. patentskrift nr* 2.937A81. I henhold til dette patentskrift anbringes det på en beholder av kunststoff en skive av kunststoff hvorpå anbringes en rund skive av aluminium e.l. Oppå denne metallskive anbringes det så en rund pute.

Hele sammenstillingen utsettes for aksialt trykk under induksjonsoppvarmingen av metallskiven. Metallskiven leder varmen til J kunststoffskiven og til beholderkanten slik at begge deler smeltes fullstendig i skilleflaten og sammensveises. Ved denne kjente utforelse kan det imidlertid ikke foretas noen ren fjerning av lukket idet den sammensveisede forbindelse mellom beholderkant og kunststoff ski ve.„f ordrer overriving eller skjæring hvorved det etterlates tagger og hakk, noe som er lite hygienisk og også vil vanskeliggjøre en fornyet lukking av beholderen ved hjelp av et deksel med en alminnelig tetningsskive eller - ring.

I henhold til oppfinnelsen kan e n omkretsdel av folien bringes

til inngrep eller beroring med utsiden av beholderkanten ved anbringelsen av folien, hvorved altså folien kommer til å strekke seg ned langs utsiden av kanten slik at berøringsflaten mellom folie og beholderkant blir storre. Selv med denne okede berørings-flate vil allikevel folien kunne fjernes rent fra beholderen og den omboyede kant sikrer mot utilsiktet ldsning av folien der beholderen ikke kan selges med et beskyttelsesdeksel for gjen-lukking.

Vanlige beholdere forsynt med forseglende membraner blir også forsynt med lokk,' skjont dette er ikke alltid tilfelle. Lokkene kan ©gså være forsynt med et fjærende innlegg av for eksempel tremasse eller korkkomposisjon. Det er hovéd sakelig to typer lokk som anvendes til slike beholdere som omfattes av oppfinnelsen, hvilke lokk generelt kan klassifiseres i 11 smekk1'-typen og 11 skrue"-typen.' Skruelokkene kan ha en kontinuerlig gjenge for inngrep i en korresponderende gjenge på beholderhalsen eller det kan være forsynt med en serie knaster som griper inn i en kant på beholderhalsen eller samarbeider med en fler-inngrepsgjenge på beholderhalsen. Skruelokkene kan være utformet av metall, syntetisk varmeherdende plastmaterialer som for eksempel ureaformaldehydharpikser, og syntetiske termoplastiske materialer som for eksempel polystyren, polyethylen med hoy tetthet og polypropylen.

Smekkelokkene er vanligvis utformet av metall eller elastisk plastmaterial, men kan også være fremstilt av papir.

Når et skruelokk av plast anvendes, kan lokket være forsynt med

et fjærende innlegg eller foring forsynt med en metallfolie-membran. Lokket kan da skrues på beholderen for tilveiebringelse av forseglingstrykk på membranen, hvoretter den radiofrekvente elektriske strom induseres i foliemembranen. Det er mulig å utforme foringen og metallfoliemembranen i ett. Eksempelvis kan et ark av innleggsmaterial, for eksempel korkkomposisjon, klebes til et metallfolieark, hvoretter passende skiver skjæres ut av dette laminat. Det er imidlertid viktig at bindingen mellom innleggsmateri^alet og metallmembranen er svakere enn bindingen mellom membranen og beholderen, slik a^ ved fjering av lokket skilles innlegget fra membranen og at innlegget deretter kan anvendes til forsegling av beholderen igjen etter at membranen er blitt kasser^;.

Den forseglende membran eller folie kan være fremstilt av hvilken som helst metallfolie, men det er funnet at aluminiumsfolie er det mest okonomiske. Tinnfolie gir også en meget god membran.

Et annet eksempel er en tinn-antimonfolie. For valg av metall for membran bor detfiaturligvis forst tas hensyn til hva beholderen som skal forsegles, inneholder. Membran-metallet må være inert overfor innholdet.. Membranfolien bor være så tynn som mulig, og må være fri for småhull og lett håndterbar. Normalt vil tykkelsen ligge mellom 0,025 og 0,05 mm.

Det termoplastiske belegg kan eksempelvis være en vinylharpiks,

en naturlig eller, syntetisk voks eller en mikrokrystallinsk voks-blanding. Det kan også være polythene eller polypropylene eller en

av de mange varmeforseglbare belegg som er lett tilgjengelig og som hovedsakelig består av plastmaterial og harpikser. Det termoplastiske material kan belegges på hele undersiden av membranen eller det kan være påfdrt i form av en ring langs kanten av membranen. Det fdrste er å foretrekke når membranen blir stanset ut i et stort antall fra et arkmaterial, da arkmaterialet bor være belagt på passende måte på forhånd.

Plastbeholdere som forsegles i henhold til oppfinnelsen, kan omfatte slike som er fremstilt av polythen, polyvinylklorid, polystyren, styren-kopolymere, som for eksempel acrylnitrilbutadienstyren-kopolymere, polypropylen, cellolose-acetat, polykarbonater og fenoxyharpikser som for eksempel hdymolekylære polyhydroethere.

Da tetningsflåtene på beholderene sjelden er jevne nok til å

sikre jevn adhesjon over hele beholder-kanten, omfatter et egnet verktoy for bruk ved påfdring av forseglingstrykk på membraner/og på lokket og tremasseinnlegget når slikt brukes, en stotpute av fjærende isolerende material. Denne stotpute kan ha form som en sirkelring svarende til tetningsflaten på beholderen. Verktoyet er fremstilt av elektriskt isolerende material og fortrinnsvis er det forsynt med en kELde for radiofrekvent strom. Denne kan eksempelvis være en spole eller serie av spoler som omgir verktdyets forseglingshode, idet spolene er vannkjolt slik at de ikke oppvarmes i all for hdy grad. Noe særskilt presse-verktdy er ikke nddvendig når forseglingstrykket tilveiebringes ved hjelp av et skrulokk av plast. Det fjærende forseglingstrykk, som er mest viktig når membranen skal bringes til å hvile ndyaktig på beholderenden, tilveiebringes i det tilfelle ved hjelp av det fjærende innlegg i kombinasjonen med skruelokket.

Den fjærende stotpute kan være av hvilket som helst isolerende material som har fjærende egenskaper, for eksempel naturlig eller, syntetisk gummi, skummet eller ekspandert gummi, polyurethaner og andre plastmaterialer, naturlig kork eller korkkomposisjoner.

Oppfinnelsen er illustrert ved hjelp av den medfdlgende tegning

som er et oppriss, delvis i snitt og med delene tatt fra hverandre, av et apparat for samtidig påforing av en folie, et tremasseinnlegg og et lokk på en beholder.

På tegningen er vist en glassbeholder 1 på hvilken skal påfores

en forseglende membran av aluminiumsfolie 2 som har et belegg av termoplastisk klebemiddel på undersiden 3> et tremasseinnlegg h og et smekklokk 5- Det vertikalt frem- og tilbakegående presse-verktøy 6 omfatter et hode 7 av isolerende material, en fjærende gummiring 8 og vannkjolte radiofrekvente spoler 9 som omgir hodet 7. Apparatet omfatter også en luftpresse 10 og en trykkmåler 11.

I praksis blir folien 2, tremasseinnlegget h og lokket 5 presset mot beholderenden ved hjelp av ve.rktoyet 6 hvoretter den radiofrekvente strom blir påsatt så snart verktoyet har nådd det foreskrevne lukketrykk. Aluminiumsfolien blir oppvarmet ved hjelp av de radiofrekvente hvirvelstrommer som induseres i folien, og dette bevirker at det termoplastiske belegg blir mykt og klebrig. Oppvarmingstiden er normalt meget kort, vanligvis mindre enn ett sekund. Det er funnet at en frekvens på 2 megacykler/sek. og en effekt på 1,5-10 kW er meget tilfredstillende.

Det skal bemerkes at den her beskrevene varmeforseglingsoperasjon kan utfores ved hjelp av et enkelt, manuelt styrt apparat eller den kan utfores ved innkorporering av ekstramaskineri i en enkel-eller flerhodet halv- eller helautomatisk lukkemaskin. Eksempelvis kan det brukes et antall lukkehoder, son^vist på tegningen, eller et enkelt lukkehode montert på et intermittent roterende bord. Spesielt når plast-skruelokk skal påfores beholdere, kan beholderene forsynes med membraner og skruelokk og fores på

en tranportor, gjennom et kontinuerlig indusert radiofrekvent felt. Denne siste fremgangsmåte muliggjor oppnåelse av meget hoye arbeidshastigheter.

Claims (2)

1, Fremgangsmåte ved forsegling av en beholder av ikke-metallisk materM, hvor en metallfolie med et belegg av ét termoplastisk klebemiddel anbringes på kanten av beholderens åpning og hvor klebemidlet blotgjores ved at beholderen og folien anbringes i et hoyfrekvent elektrisk felt mens det utoves et trykk på folien, karakterisert ved at det benyttes et induksjonsfelt, at det benyttes en metallfolie med et enkelt klebemiddel-lag på den side som vender mot beholderåpningen og at klebemiddel-laget anbringes direkte mo^ kanten av beholderåpningen, samt at induksjonsoppvarmingen av metallfolien avbrytes etter blotgjoring men for fullstendig smelting av klebemidlet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytre kant-del av folien bringes til inngrep med utsiden av beholderkanten ved anbringelsen av folien.