NO162677B - Treskrue. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en treskrue, innbefattende en sylindrisk kjerne, hvis diameter ikke overskrider den til et forhåndsboret hull i et trelegeme, og to gjenger, dvs. en hovedgjenge 3 og en hjelpegjenge 4, av hvilke den førstnevnte fremspringer betraktelig mer fra kjerneomkretsen enn den sistnevnte, og hvor den fremre ende av kjernen har en forsenkning forsynt med en kant eller egg som virker som et skjær, hvilke to gjenger er formet som skarpe gjenger, dvs. er tynne' i forhold til deres dybde, og avslutter i en avstand fra den fremre ende av skruen.

Når ulike tregjenstander sammenstilles ved hjelp av en skrueforbindelse, er det viktig at skruene forblir fast tilstrammet for en lang tid. Dette er særlig viktig i forbindelse med montering av møbelgjenstander slik som knotter eller håndtak på front-stykker av skuffer og.kabinetter, eller paneler som danner en vinkel med hverandre. I vanlig praksis, forblir konvensjonelle treskruer innfestet kun for en kort tidsperiode, bl.a. fordi gjengene tenderer å splitte trefiberne i grenseflaten mellom yttersiden av -skruen og veggen til hullet i hvilket skruen er festet. En annen grunn for at skruene holder seg på plass er at konvensjonelle treskruer alltid er i det minste delvis koniske eller avsmalnende. Av disse årsaker blir enkle treskruer i en stor utstrekning ikke lenger brukt i møbelindustrien,

hvor en kombinasjon av en monteringshylse og metallskrue blir valgt isteden, nærmere bestemt i form av en sylindriske metall-hylse som både har en ytre gjenge som skrus på forhånd inn i et forut boret hull, og en indre gjenge for metallskruen som skrus inn i hylsen når den endelige sammenstilling av møbel-gjenstandene skjer. Det anvendes således to forskjellige ele-menter for å tilveiebringe den ønskede skrueforbindelse hvilket er ekstra kostbart, primært på grunn av den ytterligere operasjon i fabrikken, dvs. montering av hylsen på forhånd.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å eliminere

de ovenfor nevnte ulemper og tilveiebringe en . treskrue som i seg selv er i stand til å forbli på det tiltenkte sted for en lang tidsperiode. For dette formål foreslås ifølge oppfinn-

eisen en treskrue av den innledningsvis nevnte art som karak-teriseres ved at de to gjenger avslutter i en avstand fra den fremre ende av den sylindriske kjerne, og etterlater således en hovedsakelig sylindrisk kjernedel uten gjenger som er tilrettelagt for først å føre skruen inn i hullet før gjengene biter, og at forsenkningen og således skjæreggen er lenger enn den gjenge-løse kjernedel for å plassere enden av en eller flere gjenger i direkte tilknytning med skjæreggen og således sikre skjæringen, istedenfor splitting, av trefibre etterhvert som gjengene entrer trelegemet som omgir hullet.

Patentskrift DE 2.521.555 omhandler en skrue tilpasset for

feste i murverk, hvilke i tillegg til en nokså dyp gjenge også har en grunnere gjengelignende kam som forløper mellom den førstnevnte gjenge og utsiden av en sylindrisk kjerne. I dette tilfelle, er det imidlertid ikke tilfelle at den grunnere gjenge trenger gjennom hullets vegg i hvilket skruen festes. Tvert i mot tjener toppen av den grunnere gjenge til å støte

mot veggen av hullet mens den tilveiebringer en ringformet

åpning mellom hullets vegg og omkretsen av kjernen. Videre har skruen ingen skjæregg overhode ved sin fremre ende.

Tysk patentskrift 3.201.846 beskriver en skrue ment for feste

i plast og som har to gjengekammer, og to forsenkninger ved skruens fremre ende. Disse to gjengekammer er imidlertid av nøyaktig den samme dybde, og kjernen er ikke sylindrisk, men snarere utformet med V-formede hakk som følger gjengekammene. Derfor er ingen rett skjerkam formet ved nevnte forsenkninger.

Britisk patentskrift 2.070.996 og US-patent 3.207.023 beskriv-

er typer av selvborende skruer som riktignok har både en hovedgjenge og en grunnere hjelpegjenge og som ved deres fremre ende har en konisk avsmalnende, men usymmetrisk inndrivningsdel med skjærkanter. Denne inndrivningsdel iflg. tidligere kjente skru-

er kan imidlertid ikke sammenlignes med inndrivningsdelen ifølge den foreliggende oppfinnelse da den er enten fullstendig be-tydningsløs eller til og med ødeleggende når den drives inn i lett ødeleggbare trelegemer. Anta at skruen skrus inn i et forutboret hull, da vil den avsmalnende skjærkant faktisk ikke ha noe effekt i det hele tatt. Dersom det på den andre side antas at skruen festes direkte i et arbeidsstykke uten bruk av et forutboret hull, ville den koniske inndirvningsdel splitte, f.eks. en treknott,lenge før nevnte del har skapt et hull i knotten. Videre har tidligere kjente skruer ingen forsenkninger, hvor lengden av disse overskrider avstanden mellom skruens fremre.ende og gjengene. I praksis betyr dette at gjengene iflg. de tidligere kjente skruer ikke har noen skarpe ender av den type tilveiebragt med den foreliggende oppfinnelse og som sikrer at trefiberne i arbeidsstykket blir skåret, istedenfor splittet, etter hvert som gjengene entrer trematerialet.

Videre beskriver US-patent 4.312.616 en skrue utformet med

en enkelt gjenge og som har ved sin fremre ende en forsenkning som er avgrenset ved en skjærkant. Imidlertid overskrider ikke lengden av denne skjærkant avstanden mellom den enkelte gjenge og kjernens fremre ende, hvilket betyr at gjengen ikke avslutter i tilknytning med skjærkanten og således har ingen skarp fremre kant av den type som i samsvar med den foreliggende oppfinnelse sikrer skjæring av trefiberne. Det skal videre bemerk-es at tidligere kjente skruer er tykkere ved sin fremre ende, hvilket betyr at hullet som tilvirkes ved skjærkanten blir betraktelig større enn kjernediameteren, hvorved skruen vil ha dårlig stabilitet i hullet.

Tegningene viser:

Fig. 1 er en perspektivskisse av en skrue i samsvar med oppfinnelsen ,

fig. 2 er et sideriss av nevnte skrue,

fig. 3 er et lignende sideriss som viser skruen dreid gjennom

90° ,

fig. 4 er et enderiss av skruen sett ovenfra,

fig. 5 er et tverrsnitt langs linjen 5-5 i fig. 3, og fig. 6 er en forstørret tverrsnittsskisse av en skrue festet

i en gjenstand av tre.

Skruen vist i fig. 1-5 er forsenket og har et konisk hode 1 og en kjerne 2 som i samsvar med oppfinnelsen er i hovedsak sylindrisk. Langs omkretsen av nevnte sylindriske kjerne 2, forløper to gjenger, dvs. en hovedgjenge 3 og en hjelpegjenge 4, hvor den førstnevnte er betraktelig dypere enn den sistnevnte. I praksis kan hovedgjengen 3 være 2-4 eller fortrinnsvis omkring 3 ganger dypere enn hjelpegjengen 4. Disse to gjenger er formet som skarpe gjenger, dvs. de er forholdsvis tynne i forhold til deres dybde. Som indikert i fig. 6 kan den maksimale tykkelse av gjengekammen, dvs. ved basisen, være maksimalt omkring

30% av dybden til gjengekammen. I praksis kan vinkelen til gjengeprofilen være 20-30°.

Ved den fremre ende av den sylindriske kjerne 2, er det freset en forsenkning 5 som er definert ved to flate overflater 6 og 7. Overflaten 6 utgjør en vinkel på 5-15° eller fortrinnsvis omkring 10° med et plan parallelt med senteraksen til kjernen, mens den andre overflate 7 danner en vinkel på 10-20° eller fortrinnsvis omkring 15° med et slikt plan. Kanten 8 i overgangen mellom overflaten 6 og omkretsen av kjernen 2 danner et skjær som, når skruen drives inn, vil skjære av trefiberne som kan være tilstede på den indre vegg av det forutborede hull av en imaginær sylinderform av den samme diameter som kjernen 2. Som det fremgår fra fig. 3, er skjærkanten 8 skråstilt i samme ret-ning som gjengene i forhold til kjernens senterlinje, skjønt ved en forskjellig vinkel.

Et annet distinkt trekk av skruen i samsvar med oppfinnelsen

er at to gjenger 3,4 avslutter ved en avstand fra den fremre

ende 9 av den sylindriske kjerne, og etterlater således en gjengeløs kjernedel 10 som er tilpasset for først å føre skruen inn i hullet før gjengene begynner å bite. Som det fremgår av fig. 1-3, er imidlertid forsenkningen 5 og således skjærkanten 8 lengre enn den gjengeløse kjernedel 10, hvilket betyr at en eller flere endedeler 3',4' av gjengekammene vil være posisjonert i direkte tilknytning med skjærkanten 8 slik at de skjærer inn i treet i direkte forbindelse med skjæroper-asjonen utført ved skjærkanten. Dette sikrer også at endene 3', 4' av gjengene er skarpe eller vinklede ved at forsenkningen freses i skruen etter at gjengene er skåret. Fig. 4 viser hodet til skruen utformet med en kombinert skrutrekker utsparing og tverrspalt.

Fig. 6 viser hvordan to tregjenstander 11,11', f.eks. to paneler forbindes ved hjelp av en skrue, hvor dennes utforming,

med unntak for det hevede hode 1", samsvarer med skruen ifølge fig. 1-5. Fra tverrsnittet fremgår det at omkretsen av kjernen 2 samvirker tett mot veggen 12 av det forutborde hull 13 og at både hovedgjengen 3 og hjelpegjengen 4 har skåret seg inn i trematerialet. Ved nærværet av hjelpegjengen 4, vil materialet mellom kammene av hovedgjengen sammenpresses slik at hovedgjengen klemmes, og således motvirker løsning av skruen. Siden gjengekammene er tynne eller skarpe vil de straks skjære tre-fibrene eksakt ved punktet hvor gjengene entrer treet, men uten å splitte fiberne på den måte som er vanlig med konvensjonelle treskruer.

Ved praktiske forsøk har det vært mulig å etablere at skruen i samsvar med oppfinnelsen opprettholder sin posisjon og innstram-ningsevne for en svæet■ - lang tidsperiode. Derfor er denne skrue svært godt egnet til å erstatte kombinasjonen av en hylse og metallskrue, som nevnt i innledningen, under sammenstilling av møbeldeler.

Claims (2)

1. Treskrue innbefattende en sylindrisk kjerne (2), hvis diameter ikke overskrider den til et forhåndsboret hull (13) i et trelegeme, og to gjenger, dvs. en hovedgjenge (3) og en hjelpegjenge (4), av hvilke den førstnevnte fremspringer betraktelig mer fra kjerneomkretsen enn'den sistnevnte, og hvor den fremre ende av kjernen (2) har en forsenkning (5) forsynt med en kant eller egg (8) som virker som et skjær, hvilke to gjenger (3,4) er formet som skarpe gjenger, dvs. er tynne i forhold til deres dybde, og avslutter i en avstand fra den fremre ende (9) av skruen, karakterisert ved at de to gjenger (3,4) avslutter i en avstand fra den fremre ende av den sylindriske kjerne (2), og etterlater således en hovedsakelig sylindrisk kjernedel (10) uten gjenger som er tilrettelagt for først å føre skruen inn i hullet (13) før gjengene biter, og at forsenkningen (5) og således skjæreggen (8) er lenger enn den gjengeløse kjernedel (10) for å plassere enden (3',4') av en eller flere gjenger i direkte tilknytning med skjæreggen (8) og således sikre skjæringen, istedenfor splitting, av trefibre etter hvert som gjengene entrer trelegemet som omgir hullet.

2. Treskrue ifølge krav 1, karakterisert ved at skjæreggen (8) forløper ved en vinkel på f.eks. 5-15° eller omkring 10°, til en generatrise langs omkretsen av kjernen.