NO162258B - Fremgangsm te for fremstilling av nitrogengass. - Google Patents

Fremgangsm te for fremstilling av nitrogengass. Download PDF

Info

Publication number
NO162258B
NO162258B NO834422A NO834422A NO162258B NO 162258 B NO162258 B NO 162258B NO 834422 A NO834422 A NO 834422A NO 834422 A NO834422 A NO 834422A NO 162258 B NO162258 B NO 162258B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
bis
parts
yloxy
analysis
carboxychromon
Prior art date
Application number
NO834422A
Other languages
English (en)
Other versions
NO834422L (no
Inventor
Ravindra Fulchand Pahade
John Harold Ziemer
Harry Cheung
Original Assignee
Union Carbide Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=23772305&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO162258(B) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Union Carbide Corp filed Critical Union Carbide Corp
Publication of NO834422L publication Critical patent/NO834422L/no
Publication of NO162258B publication Critical patent/NO162258B/no

Links

Classifications

    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04248—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion
    • F25J3/04284—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams
    • F25J3/04309—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams of nitrogen
    • F25J3/04315—Lowest pressure or impure nitrogen, so-called waste nitrogen expansion
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04151—Purification and (pre-)cooling of the feed air; recuperative heat-exchange with product streams
    • F25J3/04187—Cooling of the purified feed air by recuperative heat-exchange; Heat-exchange with product streams
    • F25J3/04193—Division of the main heat exchange line in consecutive sections having different functions
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04248—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion
    • F25J3/04284—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04248—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion
    • F25J3/04284—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams
    • F25J3/0429—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams of feed air, e.g. used as waste or product air or expanded into an auxiliary column
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04248—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion
    • F25J3/04284—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams
    • F25J3/04321—Generation of cold for compensating heat leaks or liquid production, e.g. by Joule-Thompson expansion using internal refrigeration by open-loop gas work expansion, e.g. of intermediate or oxygen enriched (waste-)streams of oxygen
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04406—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air using a dual pressure main column system
    • F25J3/04412—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air using a dual pressure main column system in a classical double column flowsheet, i.e. with thermal coupling by a main reboiler-condenser in the bottom of low pressure respectively top of high pressure column
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J2200/00—Processes or apparatus using separation by rectification
    • F25J2200/20—Processes or apparatus using separation by rectification in an elevated pressure multiple column system wherein the lowest pressure column is at a pressure well above the minimum pressure needed to overcome pressure drop to reject the products to atmosphere
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J2200/00—Processes or apparatus using separation by rectification
    • F25J2200/50—Processes or apparatus using separation by rectification using multiple (re-)boiler-condensers at different heights of the column
    • F25J2200/54—Processes or apparatus using separation by rectification using multiple (re-)boiler-condensers at different heights of the column in the low pressure column of a double pressure main column system
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J2215/00—Processes characterised by the type or other details of the product stream
    • F25J2215/40—Air or oxygen enriched air, i.e. generally less than 30mol% of O2

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Emergency Medicine (AREA)
  • Separation By Low-Temperature Treatments (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)
  • Ceramic Products (AREA)
  • Glass Compositions (AREA)

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av nye terapeutisk
virksomme bis-kromonylforbindelser.
Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av nye terapeutisk virksomme bis-kromonylforbindelser.
Disse forbindelser er spesielt aktive som inhibitorer av
effektene av visse typer antigen-antistoffreaksjoner, noe som kan vises både ved in vitro og in vivo forsøk.
ifølge foreliggende oppfinnelse er det således
tilveiebragt en fremgangsmåte til fremstilling av bis-kromonylforbindelser. med formelen
og salter - unntatt alkalimetallsalter -, estere og amider derav, hvor R<1>, R<2>, R^, r<4>, r<5> og r° er like eller forskjellige og er hydrogen,<1> halogen eller lavere-alkyl, idet fortrinnsvis alle gruppene R"*", R<2>, R^, r4, r 5 Qg r<&> er hydrogen, x er en rettkjedet eller forgrenet alkylen- eller alkenylenrest med 2-12 karbon-at omer, som eventuelt er avbrutt av en fenylenrest eller ett eller flere oksygenatomer og/eller substituert med en eller flere hydroksy- eller lavere-alkoksygrupper og/eller inneholder en eller flere karbonylgrupper.
Fremstilling av alkalimetallsaltene av de nye bis-kromonylf orbindelser er søkt beskyttet ved søknad 373V69-Denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det
i ett eller flere trinn foretas en omsetning av
(a) en forbindelse med formelen:
(b) en forbindelse med formelen:
og
(c) en forbindelse med formelen:
hvor A og B er like eller forskjellige og er halogen, toluensul-
fonat-, metansulfonat-, epoksyd- eller halogenhydrin-grupper,
og X<1> er slik at gruppen -A1-}^^1- (hvori A<1> og B1 er restene av A og B etter dannelsen av eterbindinger) har samme betydning som X, og hvor W er en karboksylgruppe eller et salt, ester eller amid derav, for dannelse av bis-kromonylforbindelsen, hvoretter de erholdte syrer, estere eller amider, om ønsket, omdannes til salter, unntatt alkalimetallsalter.
Spesifikke eksempler på gruppen X er grupper
med formlene:
Gruppen X er fortrinnsvis en rett eller forgrenet alkylen- eller alkenylenrest, som kan være brutt av ett eller flere oksygenatomer, og som inneholder fra 3 til 7 karbonatomer. Det er ønskelig at en slik kjede er substituert med en eller flere hydroksylgrupper, spesielt foretrukket er 2-hydroksy-trimetylen-kjeden med formelen (-CH2.CH0HCH2).
Foretrukne forbindelser er således bis-kromonylforbindelser med formelen:
eller et salt - unntatt alkalimetallsalter - ester eller amid, som har særlig terapeutisk virkning.
Kjeden -0-X-O- kan forbinde forskjellige eller tilsvarende posisjoner i kromonmolekylene.
En spesielt foretrukken forbindelse på grunn av dens aktivitet er 1,3-bis(2~karboksy-kromon~5~yloksy)~2-hydroksypropan med formelen:
eller et salt - unntatt alkalimetallsalter - ester eller amid derav.
Salter av bis-kromonylforbindelsene som kan nevnes,
er salter med fysiologisk akseptable kationer, for eksempel ammoniumsalter, metallsalter som jordalkalimetallsalter (f.eks. magnesium og kalsiumsalter) og salter med organiske baser, f.eks. aminsalter, som piperidin, trietanolamin og dietylaminoetylamin-salter.
Estere som kan nevnes, innbefatter enkle alkylestere, og av amider kan nevnes enkle amider samt mer komplekse amider med aminosyrer som f.eks. glycin.
De nye bis-kromonylforbindelser som fremstilles
ifølge foreliggende oppfinnelse, har vist seg å inhibere frigjøringen og/eller virkningen av toksiske produkter som oppstår ved kombinasjonen av visse typer antistoff og spesifikt antigen, f.eks. kombinasjonen av reaginisk antistoff med spesifikt antigen. I mennesket har man funnet at både subjektive og objektive forandringer som oppstår ved inhalering av spesifikt antigen hos følsomme personer, blir markert inhibert hvis personene har tatt de nye bis-kromonylforbindelsene. De nye forbindelsene er således av
stor verdi ved behandlingen av ekstrinisk allergisk astma.
Man har også funnet at de nye bis-kromonylforbindelsene har
verdi ved behandlingen av såkalt "intrinisk" astma (hvor ingen følsomhet overfor ekstrinisk antigen kan påvises). I in vitro-prøver er det påvist at bis-kromonylforbindelsene reduserer frigjøringen av farmakologisk aktive forbindelser fra følsomt lungevev hos mennesket etter eksponering overfor spesifikt antigen, ved å bruke en modifikasjon av en in vitro-teknikk som er angitt av Mongar og Schild (J.L. Mongar and H.O. Schild,
J. Physiol, Vol. 150 (I96O), sidene 546-564). De nye bis-kromonylf orbindelser kan også være av- verdi ved behandlingen av andre tilstander hvor antigen-antistoff-reaksjonen er årsaken til sykdommen, f.eks. høyfeber, urticaria og auto-immune sykdommer. Man har også funnet at i visse virus/antistoff-nøytralisasjons-sys-temer så øker de nye bis-kromonylforbindelsene antiserumets nøytralisasjonskapasitet, og nevnte nye forbindelser kan således brukes ved behandlingen av virusinfeksjoner.
I farmasøytiske preparater anvendes bis-kromonylforbindelsene fortrinnsvis i form av et salt, sammen med en farmasøytisk bærer eller et fortynningsmiddel. Preparatenes natur og det farmasøytiske bærestoff eller fortynningsmiddel vil naturligvis være avhengig av den forønskede tilførselsmåte, det være seg oralt, parenteralt eller ved inhalering.
Ved behandling av astma bør preparatene være i en form som egner seg for inhalering. Preparatene kan således bestå av en suspensjon eller en løsning av den aktive ingrediens i vann for tilførsel ved hjelp av en vanlig nebulisator. Alternativt kan preparatene bestå av en suspensjon eller en oppløsning av den aktive ingrediens i et vanlig flytende drivmiddel, som kan til-føres fra en aerosolflaske. Preparatene kan også bestå av en fast aktiv ingrediens fortynnet med et fast fortynningsmiddel, f.eks. laktose, for tilførsel fra en pulverinhaleringsanordning.
De farmasøytiske preparater kan også inneholde
andre aktive bestanddeler. Man har spesielt funnet at tilsetning av en bronkodilator er av verdi når preparatet skal inntas ved inhalering.
Enhver kjent bronkodilator kan brukes i de farma-søytiske preparater. Eksempler på bronkodilatorer er isoprenalin, adrenalin, orciprenalin, isotarin og derivater av disse, hvorav
isoprenalinsulfat er spesielt foretrukket.
Bronkodilatoren brukes fortririnvis i en mindre mengde enn bis-kromonylforbindelsen, f.eks. i en mengde fra 0,1-10 vektprosent av bis-kromnnylforbindelsen.
De nye fremstilte forbindelser er særlig nyttige for lindring eller hindring av allergiske luftveisforstyrrelser, hvorved at pasienten gis en terapeutisk effektiv mengde (f.eks. 1-50 mg) ved egnede intervaller, av en bis-kromonylforbindelse, spesielt i form av et salt derav.
Som nevnt ovenfor kan reaksjonen utføres i ett eller flere trinn. Den kan således utføres i to trinn på følgende
måte:
Denne fremgangsmåte vil vanligvis bli brukt når
de to kromonhalvdeler av den ønskede bis-kromonylforbindelse er forskjellig, dvs. når R<1>, R2 og R 3 er forskjellig fra R^, R^ og R^. Når de to kromonhalvdelene for den ønskede bis-kromonylforbindelse er like, kan reaksjonen utføres i to trinn, eller fortrinnsvis i ett trinn, f.eks. ved at man lar en forbindelse med formelen:
reagere med en forbindelse med formelen:
Når reaksjonen utføres i to trinn, kan forbindelsen A-X^-B være slik at en av A og B er en gruppe som er i stand til
å bli omdannet til en eterbindings-dannende gruppe. Når både A
og B er slike grupper, så vil første trinn i totrinnsreaksjonen naturligvis utføres ved å bruke ekvimolare mengder av de to forbindelser.
Reaksjonen mellom kromonhalvdelene og bindings-forbindelsen A-X^-B utføres under de betingelser som normalt brukes for dannelsen av eterbindinger. Reaksjonen vil således vanligvis bli utført i nærvær av vandig alkali eller et løsnings-middel som aceton eller dioksan, og ved forhøyet temperatur. Når man danner eterbindingen ved å omsette en aromatisk hydroksygruppe med en forbindelse A-X^-B hvor A og/eller B er en aniondannende gruppe (f.eks. halogen, metansulfonat etc), så utføres reaksjonen fordelaktig i nærvær av en syrebindendeforbindelse, som f.eks.
et alkalimetallkarbonat (f.eks. natriumkarbonat eller kaliumkarbonat), eller en organisk syrebindende forbindelse som pyridin, dietylanilin eller trietylamin. Hvor A og/eller B er en epoksyd-gruppe, kan den eterdannende reaksjonen hensiktsmessig utføres i nærvær av en egnet katalysator, f.eks. i nærvær av kvaternert ammoniumhydroksyd.
De følgende eksempler er angitt for at man skal
kunne få en bedre forståelse av oppfinnelsen.
Eksempel 1.
(a) 1, 3- bis( 2- acetyl- 3- hydroksyfenoksy) propan.
En blanding av 30 > 4 deler 2,6-dihydroksyacetofenon, 20,2 deler 1,3-dibrompropan og 12,8 deler pulverisert kaliumkarbonat ble oppvarmet under tilbakeløp i 200 volumdeler aceton i J2 timer. Acetonløsningen ble filtrert og det faste residuum ble vasket først med aceton og deretter med vann. Den samlede acetonmengde ble fordampet og etterlot en olje, som etter koking med eter ga blekt gule krystaller. Disse ble slått sammen med det først oppnådde faste stoff og ekstrahert med tilbakeløpskokende isopropanol i en Soxhlet-ekstraktor i flere dager, og man oppnådde 16,1 deler 1,3-bis{2-acetyl-3~hydroksyfenoksy)propan som nesten fargeløse krystaller, som smeltet mellom 184 og l85°C
Analyse:
(b ) Dietylester av 1. 3- bis( 2- karboksykromon- 5- xyloksy) propan.
En løsning av 6,9 deler 1,3-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)propan i 15 volumdeler dietyloksalat ble tilsatt en løsning av 3 deler natrium i 30 volumdeler etanol og 50 volumdeler benzen, og blandingen ble forsiktig oppvarmet under tilbake-løp i 20 timer. Den ble deretter helt over i et større volum eter og det utfelte faste stoff ble filtrert, vasket med ester og tørket. Det ble deretter løst i vann og surgjort til et klebrig fast stoff. Dette stoff ble så kokt i ca. 10 min. med 50 deler etanol som var tilsatt en katalyttisk mengde saltsyre, hvoretter det begynte å danne seg krystaller. Løsningen ble avkjølt og filtrert, og ut-byttet var 7>4 deler av et faststoff som smeltet mellom 178 og l80°C. Denne forbindelse ble omkrystallisert fra 200 volumdeler av en 1:2 blanding av benzen og etanol, hvorved man oppnådde et 1.utbytte på 4>5 deler av dietylesteren av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)propan, som smeltet mellom 182 og l83°C.
Analyse:
Eksempel 2.
(a) 1. 3- bis( 2- acetyl- 3- hydroksyfenoksy)- 2- hydroksypropan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (a) ble 10 deler 2,6 dihydroksyacetofenon, 4>6 deler kaliumkarbonat og 7>15 deler 1,3-dibrompropan-2-ol omsatt i aceton, og man oppnådde 3 deler rent 1,3-bis(2-acetyl-3~hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan som fargeløse krystaller som smeltet mellom 165 og l66°C.
Analyse:
(b) 1. 3- bis( 2- acetyl- 3- hvdroksyfenoksy)- 2- hydroksypropan.
Til en løsning av 970 deler 2,6-dihydroksyacetofenon og 325 deler epiklorhydrin i 2.5OO deler varm isopropanol ble det tilsatt under omrøring og tilbakeløpskoking en løsning av 233 deler av 85% K0H i 2.5OO deler isopropanol og tilstrekkelig vann (ca. 100 deler) for å oppløse det faste stoff. Blandingen ble oppvarmet under omrøring og tilbakeløpskoking i 48 timer. Halvparten av løsningsmidlet ble avdestillert og 500 deler vann ble tilsatt. Blandingen ble avkjølt, og det faste stoff ble filtrert av, vasket med vann og eter. Det ble deretter omkrystallisert fra 12.500 deler isopropanol og man oppnådde et første utbytte av 380 deler og et annet utbytte etter konsentrasjon, på 300 deler l,3-bis(2-acetyl~3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan identisk med hva man oppnådde i eksempel 2 (a). (c) Dietylester av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) ble 4>6 deler 1,3-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan omsatt med dietyloksalat, og det oppnådde produkt ble ringsluttet, hvorpå man oppnådde 4>4 deler av den rene dietylester av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan som blekt gule krystaller fra en blanding av benzen og petroleter. Krystallene smeltet mellom 180 og l82°C.
Analyse:
(d ) 1. 3- bis ( 2- karboksykromon- t5- xyloksy )- 2- hydroksypropan.
En løsning av dinatriumsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan i vann ble surgjort og bunnfallet ble omkrystallisert fra etanol samt eter, hvorpå man oppnådde 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan monohydrat som fargeløse krystaller som smeltet med dekomponering mellom 216 og 217°C.
Analyse:
•-j ■>-■>- *- 0
Dehydratisering av monohydratet i vakuum ved 110 C ga den vannfrie syre, som smeltet mellom 241 og 242°C med dekomponering.
Det som utgangsmateriale benyttede dinatriumsalt ble fremstilt ved at en suspensjon av 4 deler av dietylesteren av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan i 50 volumdeler kokende etanol, ble behandlet med 11,6 volumdeler 1.015 N vandig natriumhydroksyd. Vann ble tilsatt inntil man oppnådde en klar løsning. Denne ble behandlet med aktivt kull,^ filtrert og konsentrert ved koking, foruten at man nå og da tilsatte mer etanol. Ved avkjøling ble det oppnådd 3,2 deler fargeløse krystaller av dinatriumsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan. (e) Kalsiumsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-xyloksy)-2-hydroksypropan.
Dinatriumsaltet av 1,3-bisf2~karboksykromon~5-xyloksy)-2-hydroksypropan (0,8 deler) som var løst i et minimalt volum med varmt vann, ble behandlet med en løsning av 0,225 deler kalsiumnitrat i et lite volum vann, og man oppnådde det svakt løselige kalsiumsalt. Blandingen ble avkjølt og filtrert, og det faste stoff ble vasket med kaldt vann og tørket ved 110°C. Analyse: (f) Magnesiumsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5~xyloksy)-2-hydroksypropan.
En suspensjon av 2 deler av 1,3-bis(2-karboks>-kromon-5-yloksy )~2-hydroksypropan i 20 deler vann ble behandlet med 0,36 deler magnesiumkarbonat. Blandingen ble kokt under om-røring inntil den var homogen, hvoretter den ble avkjølt, filtrert og tørket ved 110°C, og man oppnådde 2,3 deler av magnesiumsaltet. (g) Dipiperidinsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon~5-yloksy)-2- hydroksypropan.
En suspensjon av 2 deler av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan i 20 deler vann ble behandlet med 0,7 deler piperidin. Blandingen ble oppvarmet under tilbake-løp inntil man oppnådde en klar løsning hvoretter løsningen ble avkjølt og dehydratisert ved frysetørkning, og man oppnådde 2,8 deler av diperidinsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan.
Analyse:
Eksempel 3.
(a ) 1, 4-- bis( 2- acetyl- 3- hydroksyf enoksy ) but- 2- en.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (a), ble 15,2 deler 2,6-dihydroksy-acetofenon kondensert med 10,7 deler 1,4-dibrombut-2-en, hvorpå man oppnådde 6 deler l,4~bis(2-acetyl-3" hydroksyfenoksy)-but-2-en som smeltet mellom 145 og 146°C.
(b ) 1, 4- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy) but- 2- en.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), ble 5 deler 1,4-bis(2-acetyl-3~hydroksyfenoksy)but-2-en kondensert med dietyloksalat, hvorpå man oppnådde 3 deler av dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon~5-yloksy)but-2~en som gule krystaller fra etanol. Smeltepunktet var mellom 215 og 217°C.
Analyse:
Forsåpning av 2 deler av dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon-5-yloksy )but-2-en ved fremgangsmåten som angitt i eksempel 2 (d) ga 1,5 deler av dinatriumsaltet.
Surgjøring av en vandig løsning av dette natrium-salt, ga det frie syre monohydratet som smeltet mellom 193 °g I95°c.
Analyse:
Eksempel 4.
1,12-bis(2-karboksykromon~5-yloksy)-2,ll-dihydroksy-4,9" dioksadodecan.
En løsning av 10 deler 2,6-dihydroksyacetofenon, ^, 6 deler butan-1,4-diol diglycidyleter og 0,1 deler av en 40^-ig vandig løsning av benzyltrimetylammoniumhydroksyd i 14 deler dioksan ble holdt oppvarmet ved 100°C i et lukket kar i 60 timer. Dioksanet ble fjernet under redusert trykk og etterlot en tykk
gul olje. Denne oljen ble ekstrahert flere ganger med kokende ester, og de samlede ekstrakter ble fraksjonert utfelt med petroleter. Den første fraksjon, som var ca. 5 deler av en klar gul olje, kunne ikke krystalliseres eller destilleres, men hadde et infra-rødt spektrum som var i overensstemmelse med hva man måtte vente for 1,12-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2,ll-dihydroksy-4,9-dioksadodecan. Oljen ble kondensert med dietyloksalat ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b^ og man oppnådde 3 deler av dietylesteren av 1,12-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2,11-dihydroksy-4,9-dioksadodecan, som en olje. Denne oljen ble rørt og oppvarmet med en mettet, vandig oppløsning av natriumbikarbonat inntil den oppløste seg. Løsningen ble så filtrert og surgjort med fortynnet saltsyre. Bunnfallet ble løst i etanol samt etylacetat, behandlet med aktivt kull, filtrert og utfelt med petroleter, hvorpå det faste stoff ble omkrystallisert fra aceton samt eter, og man oppnådde 1 del av det rene 1,12-bis(2-karboksykromon-5~yloksy1-2,11-
dihydroksy-4,9-dioksadodecandihydrat som fargeløse krystaller som smeltet med dekomponering ved 80°C.
Analyse:
Ved å løse 1,12-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2,ll-dihydroksy-4,9-dioksadodecandihydrat (0,325 deler) i en løsning av 0,084 deler natriumbikarbonat i 100 deler vann og filtrere og frysetørke løsningen kan man få 0,3 deler av di-natriumsalttetrahydratet.
Analyse:
Eksempel 5»
(a) 1, 4- bis( 2- acetyl- 3- hydroksyfenoksy) butan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (a) ble 2,6-dihydroksyacetofenon omsatt med 1,4-dibromobutan, og man oppnådde 1,4-bis(2-acetyl-3-hydraoksyfenoksy)butan, som smeltet mellom 219 og 221°C.
Analyse:
(b) Dietylesteren av 1, 4- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy ) butan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), ble 1,4-bis-(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)butan kondensert med dietyloksalat og dannet dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-butan, som ble utkrystallisert fra etylacetat og isopropanol, og som smeltet mellom I95 og 199°C.
Analyse:
(c) 1, 4- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy) butan.
Dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon-5~yloksy )-butan ble hydrolysert ved oppvarmning med vandig natriumbikarbonat inntil forbindelsen løste seg, hvorpå løsningen ble filtrert og surgjort. Bunnfallet ble omkrystallisert fra metanol, og man oppnådde rent 1,4-bis(2-karboksykromon-5~yloksy)butanmonohydrat som smeltet mellom 228 og 230°C.
Analyse:
Eksempel 6.
1, 5- bis( 2- karboksykromon-' 5- yloksy) pentan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble omsatt med 1,5-dibrompentan som i eksempel 1 (a) og man fikk fremstilt l,5-bis(2-acetyl~3~hydroksyfenoksy)pentan som smeltet mellom 131 og 133°C. Analyse:
Dette diketon ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1, (b) var å fremstille dietylesteren av 1,5-bis(2-karboksy-kromon~5-yloksy)pentan, som ble utkrystallisert fra etanol og smeltet mellom I50 og 152°C.
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c) °g syren ble utkrystallisert som et monohydrat fra etanol, og smeltet mellom 226 og 228°C.
Analyse:
Eksempel 7»
1, 6bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy) heksan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble omsatt med 1,6-dibromheksan som i eksempel 1 (a) og man fikk fremstilt 1,6-bis-(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)heksan som ble utkrystallisert fra etanol og smeltet mellom 147 > 5 °§ 148,5°c«
Analyse:
Dette diketon ble kondensert med dietyloksalat ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) for å oppnå dietylesteren av l,6-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)heksan, som ble utkrystallisert fra etanol og smeltet mellom 154»5°S 155°C'
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c) for å fremstille syremonohydratet, som etter utkrystallisasjon fra dioksan smeltet mellom 228 og 230°C.
Analyse:
Eksempel 8.
1, 10- bis ( 2- karboksykromon-' 5- yloksy ) dekan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1,10-dibromdekan som i eksempel 1 (a) for å fremstille l,10-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)dekan som etter utkrystallisasjon fra etylacetat smeltet mellom 102,5 °S 104°C.
Analyse:
Dette diketon ble omsatt med dietyloksalat som i eksempel 1 (b) for å fremstille dietylesteren av l,10-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)dekan, som etter utkrystallisasjon fra etanol samt dioksan smeltet mellom 146,5 og 148°C.
Analyse:
Eksempel 9«
1, 7- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy)- 2, 6- dihydroksy- 4- oksaheptan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble reagert med diglycidyleter som i eksempel 4» og man oppnådde 1,7-bis(2-acetyl~3-hydroksyfenoksy )2,6-dihydroksy-4-oksaheptan som etter utkrystallisas jon fra etylacetat samt petroleter, smeltet mellom 129 °S 131°C.
Analyse:
Dette diketon ble omsatt med dietyloksalat, og man oppnådde biskromondietylesteren som en olje som ikke lot seg krystallisere. Denne esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (°) og man oppnådde l,7-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2,6-dihydroksy-4-oksaheptanmonohydrat, som smeltet mellom 216 og 2l8°C.
Analyse:
Eksempel 10.
1, 5- bis ( 2- karboksykromon-' 5- yloksy )- 3- oksapentan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 2,2'-dibrom-dietyleter, som i eksempel 1 (a), og man oppnådde 1,5-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-3_oksapentan, som etter utkrystallisas jon fra metanol smeltet mellom 120,5 og 121,5°C. Analyse:
Denne forbindelse ble.kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), og man oppnådde dietylesteren av l,5~bis(2~ karboksykromon-5-yloksy)-3~oksapentan, som etter utkrystallisasjon fra metanol smeltet mellom 129 og 131,5°c«
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c), hvorpå man oppnådde syren som smeltet mellom 219 og 220°C etter utkrystallisas jon fra etanol samt dioksan.
Analyse:
Eksempel 11.
1, 4- bis( 2- karboksykromon- 5- vloksy)- 2, 3- dihydroksybutan.
2,6-dihydroksyacetofenonet ble omsatt med 1,2:3>4-bisepoksybutan som i eksempel 4» hvorpå man oppnådde 1,4-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2,3-dihydroksybutan, som smeltet mellom 211 og 212°C etter krystallisasjon fra dioksan. Analyse:
Denne forbindelse ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), hvorpå man oppnådde dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2,3-dihydroksybutan, som smeltet mellom 224 og 226°C.
Analyse:
Denne forbindelse ble hydrolysert som i eksempel
5 (c), og man oppnådde syren som et dihydrat, som smeltet mellom
260 og 262°C.
Analyse:
Eksempel 12.
1, 4- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy)- 2- hydroksybutan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1-brom-3,4-epoksybutan ved kokning av aceton i nærvær av kaliumkarbonat, og man oppnådde 1,4-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksybutan som smeltet mellom 207,5 °S 208,5°C etter utkrystallisasjon fra
metanol.
Analyse:
Denne forbindelse ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), hvorpå man oppnådde dietylesteren av 1,4-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-hydroksybutan, som smeltet mellom 2l6 og 217°C, etter utkrystallisasjon fra en blanding av kloroform, etylacetat og petroleter.
Analyse:
Denne"forbindelse ble hydrolysert som i eksempel 5 (c), og man oppnådde syren som et monohydrat, som smeltet
mellom 22b og 227°C.
Analyse:
Eksempel 1?.
1, 5- bis( 2~ karboksykromon- 7- yloksy) pentan.
Etyl-7-hydroksykromon~2-karboksylatet ile kondensert med en halv ekvivalent av 1,5-dibrompentan ved oppvarmning i aceton i nærvær av kaliumkarbonat, og man oppnådde dietylesteren av 1,5-bis(2-karboksykromon-7-yloksy)pentan som smeltet mellom I48 og 150°C etter utkrystallisas jon fra etanol. Analyse:
Denne ester ble hydrolysert som i eksempel 5 (c), og den oppnådde syre smeltet mellom 283 og 284°C. Analyse:
Eksempel 14-.
1, 10- bis ( 2- karboksykromon- 5- yloksy )- 3. 8- dioksan- 4, 7- dioksodecan.
Etyl 5~(2-hydroksyetoksy )kromon-2-karboksylat
(1,4 deler) og 0,4 deler succinylklorid ble løst i kloroform og behandlet med 0,5 deler pyridin. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 16 timer. Kloroformløsningen ble vasket med fortynnet saltsyre,- natriumkarbonatoppløsning og vann og deretter tørket over natriumsulfat. Kloroformen ble destillert av og etterlot en olje, som stivnet med behandling med petroleter. Den faste forbindelse ble omkrystallisert fra etanol, og man oppnådde 0,2 deler av dietylesteren av 1,10-bis(2-karboksykromon-5~ yloksy)-3,8-dioksa-4,7-dioksodekan, som smeltet mellom 144 og 146°C.
Analyse:
Eksempel 15.
1, 5- bis( 2- karboksy- 8- klorkromon- 5- yloksy) pentan.
En blanding av 4,62 deler l,5~bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)pentan (fra eksempel 6) og 2,7 deler sulfuryl-klorid i 300 deler tørr eter ble omrørt i 7 timer ved romtemperatur. Løsningen ble filtrert og fordampet til tørrhet, og det ble igjen et gult fast stoff. Dette ble omkrystallisert fra eter, og man oppnådde 2,36 deler av l,5-bis(2-acetyl-4-kloro-3~hydroksy-fenoksyJpentan som blekt gule prismer, som smeltet ved 96°C.
Denne forbindelse ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), og den oppnådde dietylester av 1,5-bis-(2-karboksy-8-klorokromon~5-yloksy)pentan smeltet mellom 162 og I64 C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c)>°g den oppnådde syre smeltet ved 244°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
Eksempel 16.
(a) 2-( 2, 3- epoksypropoksy)- 6- hydroksyacetofenon.
En blanding av 5>68 deler 2,6-dihydroksyacetofenon, 10,3 deler epiklorhydrin og 3 deler (volum) etanol som ble rørt og forsiktig tilbakeløpskokt, ble langsomt tilsatt en løsning av 2,58 deler kaliumhydroksyd i 7 volumdeler etanol og 1 volumdel vann. Blandingen ble så omrørt og tilbakeløpskokt 1 time, deretter avkjølt og tilsatt et overskudd av vann, og produktet ble ekstrahert over i eter, hvorpå løsningen ble tørket over natriumsulfat. Etterat tørkemidlet og løsningsmidlet var fjernet, var det igjen 5 deler av en rå olje. Denne oljen ble ekstrahert ved å bruke varm petroleter (kokepunkt 40-60°C), og ved avkjøling utfelte det seg gule krystaller av 2-(2,3-epolsypropoksy)-6-hydroksyacetofenon, smp. 6l-63°C.
Analyse:
(b ) 1- (2-acetyl—3"hydroksyf enoksy )-3-(4-acetyl-3~hydroksyf enoksy)-2- hydroksypropan.
En blanding av 5 deler 2-(2,3-epoksypropoksy)-6-hydroksyacetofenon, 38 deler resacetofenon, 20 volumdeler dioksan og 5 dråper av en trimetylbenzylammoniumhydroksydløsning ble holdt oppvarmet ved 100°C i en lukket flaske natten over. Ved avkjøling utfelte produktet seg, og etter omkrystallisasjon fra dioksan oppnådde man 2 deler l-(2-acetyl—3-hydroksyfenoksy)-3-(4~acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan, som smelter ved 182 til l85°C. Analyse:
(c) 2-( 3- kloro- 2- hydroksypropoksy)- 6- hydroksyacetofenon.
En blanding av 10 deler 2,6-dihydroksyacetofenon,
7 deler epiklorhydrin i 18 volumdeler dioksan samt 5 dråper "Triton B" ble holdt oppvarmet ved 100°C i et lukket kar i 2 1/2 dag. Løsningsmidlet ble deretter fjernet under redusert trykk, og et overskudd av eter ble tilsatt residuet. Eterløsningen ble dekantert fra det uløselige, vasket med vann (2 x 50 deler) og 2N natriumkarbonat {3 x 25 deler). Løsningsmidlet ble fjernet etter tørkning over natriumsulfat, og residuet ble renset ved kromatografi ved å bruke en aluminakolonne og eter som elueringsmiddel. Oljen ble destillert, og man oppnådde 2-(3~klor-2-hydroksypropoksy)-6-hydroksyacetofenon {6 deler) som en gul olje, kokepunkt l66-8°C ved 1,5 mm.
Analyse:
(d) 1-f 2-acetyl-3~hydroksyfenoksy)-3~(4-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2- hydroksypropan.
Til det ovennevnte klorhydrin (6 deler) ble det tilsatt 3,8 deler resacetofenon, 3,5 deler vannfri kaliumkarbonat og 50 volumdeler tørr aceton. Denne blandingen ble tilbakeløpskokt i 2 dager. Det uløselige materialet ble frafiltrert, og etter avkjøling rørt i vann for å fjerne uorganiske forbindelser. Omkrystallisasjonen av residuet fra dioksan ga 0,7 deler l-(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy )-3-(4-acetyl-3~hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan som smeltet mellom 182 og l85°C og var identisk med produktet fra (b) ovenfor. Fra acetonfilt ratet oppnådde man ytterligere 2 deler av dette produkt. (e) 1-(2-etoksykarbonylkromon-5-yloksy)-3-(2-etoksykarbonylkromon- 7- vloksy)- 2- hydroksypropan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) ble l-(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy )-3-(4-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan kondensert med dietyloksalat, og det oppnådde 1- (2-etoksykarbonylkromon-5-yloksy)-'}-{2-et oksykarbonylkromon-7-yloksy)-2-hydroksypropan smeltet mellom I93 og 194,5°C etter utkrystallisasjon fra etanol samt dioksan.
Analyse:
(f) l-(2-karboksykromon-5~yloksy)-3-(2-karboksykromon-7-yloksy)-2- hydroksypropan.
Esteren fra (e) ovenfor ble hydrolysert som i eksempel 5 (c) og den oppnådde syre smeltet mellom 194 og 200°C med en forutgående mykning.
Analyse:
Eksempel 17.
(a) 1-f 2-acetyl~3~hydroksyfenoksy)~5~(4-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-pentan.
En blanding av 5>1 deler 2,6-ciihydroksyacetofenon, 7,7 deler 1,5-dibrompentan, og 2,3 deler vannfri kaliumkarbonat i 100 volumdeler vannfri aceton ble tilbakeløpskokt i 20 timer. I en undersøkelse ved hjelp av tynnsjiktskromatografi viste ufor-andret 2,6-dihydroksyacetofenon, 1,5-bis(2-acetyl~3-hydroksyfenoksy)pentan samt noe man antok måtte være 2-(5~brompentyloksy)-6-hydroksyacetofenon. Acetonløsningen ble konsentrert til sitt halve volum, og residuet ble fjernet ved filtrering. Etter vasking med vann ga dette residuum 1,9 deler 1,5-bis(2-acetyl~3-hydroksyfenoksy )pentan. Filtratet ble tørket helt inn og kromatografert på en aluminiumoksyd-kolonne ved å bruke eter som elueringsmiddel. 2-(5-brompentyloksy)-6-hydroksyacetofenon kom i første fraksjon, som bekreftet ved tynnsjiktskromatografien. Fordampning av de samlede fraksjoner ga 5 deler av en olje som ble brukt videre uten ytterligere rensning. 2,4-deler av denne råe olje, 1,2 deler resacetofenon, 1 del vannfri kaliumkarbonat og 40 deler (volum) tørr aceton ble så refluksert i 20 timer. Etter avkjøling ble acetonløsningen frafiltrert og fordampet til tørrhet. Residuet ble utkrystallisert fra metanol/vann, og ga 1,85 deler l-(2-acetyl-3-hydroksyf enoksy )-5_ (4-acetyl-3-hyclroksyf enoksy )pentan, smp. 91 til 91,5°C
Analyse:
(b) 1-(2-etoksykarbonylkromon-5~yloksy)~5-(2-etoksykarbonylkromon- 7- yloksy ) pentan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) ble l-(2-åcetyl-3-hydroksyf enoksy )~5~ (4-acetyl~3-hydroksyf enoksy )pentan kondensert med dietyloksalat, og det oppnådde ønskede produkt smeltet mellom 149 og 152°C etter utkrystallisasjon fra etanol. Analyse:
(c ) 1-(2-karboksykromon-5-yloksy)-5~(2-karboksykromon-7-yloksy ) pentan.
Til 1,0012 deler av ovennevnte bis-ester i JO volumdeler metanol, ble det tilsatt en mengde på 0,969 N natriumhydroksyd i metanol, akkurat tilstrekkelig for esterhydrolysen. Blandingen ble så oppvarmet på dampbad i ca. l/2 time, hvorpå løsningsmidlet ble fradestillert og residuet ble tatt opp i vann og filtrert, hvorpå filtratet ble surgjort med fortynnet saltsyre. Det utfelte faste stoff var vanskelig å filtrere, og det ble derfor skilt fra væsken ved hjelp av sentrifugering, vasket to ganger med vann og resentrifugert. l-(2-karboksy-kromon-5-yloksy)-5~
(2-karboksykromon-7-yloksy )pentan (0,25 deler) ble krystallisert fra etanol og hadde et smeltepunkt mellom 249 °S 251°C med forutgående mykning.
Analyse:
Eksempel 18.
(a) 1, 3- bis( 2- acetyl— 3- hydroksy- 5- metylfenoksy)- 2- hydroksypropan.
En løsning av natriumetoksyd i etanol (fra 0,83 deler natrium og 20 volumdeler etanol) ble tilsatt en løsning av 12 deler 2,6-dihydroksy-4-metylacetofenon og 3,34 deler epiklorhydrin i 10 volumdeler etanol. Den resulterende blanding ble om-rørt og tilbakeløpskokt i 4 timer, hvoretter 25O deler kjølevann ble tilsatt, og det faste stoff ble isolert ved filtrering. Utkrystallisas jonen fra etanol ga 4>15 deler 1,3-bis(2-acetyl~3-hydroksy-5-metylfenoksy )-2-hydroksypropan, smp. l85-l86°C. (b) 1, 3- bis( 2- karboksy- 7- metylkromon- 5- yloksy)- 2- hydroksypropan.
Ved fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) ble ovennevnte forbindelse kondensert med dietyloksalat, og det oppnådde 1,3-bis(2-etoksykarbonyl~7-metylkromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan utkrystalliserte fra etanol som fargeløse nåler, smp. I94-I96 C. Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c), og man oppnådde syren som monohydratet, smp. 240~241°C etter utkrystallisasjon fra vandig dioksan.
Analyse:
Eksempel 19» (a) 1, 3- bis( 2- acetyl- 4- etyl- 3- hydroksyfenoksy)- 2- hydroksypropan.
2,6-dihydroksy-3~etylacetofenon ble kondensert med epiklorhydrin som i eksempel 18 (a), og det oppnådde 1,3-bis-(2-acetyl-4-etyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan smeltet mellom 135 og 137°C (fra etanol):.
Analyse:
(b) 1, 3- bis( 2- karboksy- 8- etvlkromon- 5- yloksy)- 2- hydroksypropan.
Ovennevnte forbindelse ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), og det oppnådde 1,3-bis-(2-etoksykarbonyl-8-etylkromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan smeltet mellom 159 °g l6l°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Denne ester ble hydrolysert som i eksempel 5 (c) for å fremstille syren som dihydratet, smp. 193-194°C etter utkrystallisas jon fra etanol.
Analyse:
Eksempel 20.
1- (2-karboksykromon-5-yloksy)-3~(2-karboksy-8-etylkromon-5~ yloksy)- 2- hydroksypropan.
2,6-dihydroksy-3-etylacetofenon ble kondensert med 2- (2,3-epoksypropoksy)-6-hydroksyacetofenon som i eksempel 16 (b), og det oppnådde l-(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-3~(2-acetyl-4-etyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan smeltet mellom 102 og 103°C etter utkrystallisasjon fra vandig etanol.
Analyse:
Dette diketon ble kondensert med dietyloksalat ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 1 (b) og det oppnådde 1-(2-etoksykarbonylkromon-5~yloksy)~3~(2-etoksykarbonyl-8-etylkromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan, smeltet mellom 166 og l66,5°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (c), og man oppnådde syre dihydratet, smp. 190-192°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
Eksempel 21.
1, 5- bis( 2- karboksykromon- 8- yloksy) pentan.
2,3-dihydroksyacétofenon ble kondensert med 1,5~ dibrompentan ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 1 (a) og det oppnådde 1,5-bis(2-hydroksy-3~acetylfenoksy)pentan, smeltet mellom 103,5 og 104,5°C etter utkrystallisasjon fra etanol. Analyse:
Dette keton ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), og man oppnådde 1,5-bis(2-etoksykarbonylkromon-8-yloksy)pentan, smp. 128-130°C (fra etanol).
Analyse:
Som i eksempel 5 (c) ble denne ester hydrolysert til syremonohydratet, smp. 237-238°C (fra etanol).
Analyse:
Eksempel 22.
1, 5- bis( 2- karboksy- 8- metylkromon- 7- yloksy) pentan.
2,4-dihydroksy-3-metylacetofenon ble kondensert med 1,5-dibrompentan ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 1 (a), og man oppnådde l,5-bis(4-acetyl-3-hydroksy-2-metyl-fenoksy)pentan som smeltet mellom 116 og 117°C (fra etanol). Analyse:
Dette produkt ble kondensert med dietyloksalat som beskrevet i eksempel 1 (b), og etter utkrystallisasjon fra dioksan samt etanol oppnådde man 1,5-bis(2-etoksykarbonyl-8-metylkromon-7-yloksy)pentan, som smeltet mellom 196 og 197°C. Analyse:
Esteren ble hydrolysert ved a bruke fremgangsmåten fra eksempel 5 (c), og den oppnådde syre smeltet mellom 274 og 276°C etter utkrystallisasjon fra dioksan.
Analyse:
Eksempel 23»
1, 3- bis( 2- karboksy- 8- metylkromon- 7- vloksy)- 2- hydroksypropan.
2,4-dihydroksy-3-metylacetofenon ble kondensert med epiklorhydrin ved fremgangsmåten fra eksempel 18 (a), og etter utkrystallisering fra etanol, oppnådde man 1,3-bis(4-acetyl-3-hydroksy-2-metylfenoksy )-2-hydroksypropan som smeltet mellom 151 og 153°C
Analyse:
Dette keton ble så kondensert med dietyloksalat som beskrevet i eksempel 1 (b), og det oppnådde 1,3~bis(2-etoksy-karbonyl-8-metylkromon-7-yloksy)-2-hydroksypropan smeltet mellom 191 og 193°c etter utkrystallisasjon fra dioksan samt etanol. Analyse:
Ovennevnte ester ble hydrolysert som i eksempel 5 (c) og ga 1,3~bis(2-karboksy-8-metylkromon-7-yloksy)-2-hydroksypropan-dihydrat som smeltet mellom 272 og 275°C.
Analyse:
Eksempel 24»
1, S- bis( g- karboksykromon- S- yloksy)- 3- metylpentan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1,5-di-brom-3-metylpentan på samme måte som i eksempel 1 (a) og det oppnådde 1,5-bis (2-acetyl~3-hydroksyf enoksy )-3~metylpentan smeltet mellom 123 °S 124°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
Ketonet ble så kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b) og ga etter krystallisasjon fra etanol l,5-bis(2-etoksykarbonylkromon-5-yloksy)-3-metylpentan, smp. 128-130°C. Analyse:
Hydrolyse av ovennevnte ester ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 5 (c)> Sa etter krystallisasjon fra vandig etanol 1,5-bis(2-karboksykromon-5~yloksy)-3-metylpentaR-monohydrat, smp. 215-217°C.
Analyse:
Eksempel 25.
1, 5- bis( 2- karboksykromon- 6- yloksy) pentan.
Kinacetofenon ble kondensert med 1,5-dibrompentan som beskrevet i eksempel 1 (a) og det oppnådde l,5-bis(3-acetyl-4-hydroksyfenoksy)pentan smeltet mellom 107 og 109°C etter utkrystallisas jon fra etanol.
Analyse:
Diketonet ble kondensert ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), med dietyloksalat og ga l,5-bis(2-etoksykarbonylkromon-6-yloksy)pentan.
Analyse:
Denne ester ble hydrolysert ved å bruke fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 5 (c), og ga etter krystallisasjon fra dioksan, 1,5-bis(2-karboksykromon-6-yloksy)pentan som smeltet mellom 275 og 277°G.
Analyse:
Eksempel 26.
1, 3- bis( 2- karboksykromon- 7- yloksy)- 2- hydroksypropan.
Resacetofenon ble kondensert med epiklorhydrin som i eksempel 18 (a) og ga 1,3~bis(4_acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan, som smeltet mellom I52 og 154°C etter utkrystallisasjon fra etanol.
Analyse:
1,3~bis(4-acetyl-3-hydroksyfenoksy)-2-hydroksypropan ble kondensert med dietyloksalat som beskrevet i eksempel 1 (b), og det oppnådde 1,3-bis(2-etoksykarbonylkromon~7-yloksy )-2-hydroksypropan smeltet mellom 178 og l80°C etter krystallisasjon
fra vandig dioksan.
Analyse:
Esteren ble hydrolysert som i eksempel 5 (°) °g ga etter krystallisasjon fra dioksan-vann 1,3-bis(2-karboksykromon-7-yloksy)-2-hydroksypropanmonohydrat som smeltet mellom 155 og 165°C.
Analyse:
Eksempel 27.
1, 2- bis( 2- karboksykromon- S- yloksymetyl) benzen.
1,2-bis(brommetylJbenzen ble kondensert med 2,6-dihydroksyacetofenon som beskrevet i eksempel 1 (a) og ga etter krystallisasjon fra etanol 1,2-bis(2-acetyl-3-hydroksy-fenoksymetylJbenzen, smp. 148-153°C
Analyse:
Diketonet ble kondensert med dietyloksalat som i eksempel 1 (b), og ga 1,2-bis(2-etoksykarbonylkromon-5-yloksymetyl )benzen som smeltet mellom 204 - 206°C.
Analyse:
Eksempel 28.
1, 3- bis( 2- karboksykromon- 6- yloksy)- 2- hydroksypropan.
Kinacetofenon ble kondensert med epiklorhydrin som beskrevet i eksempel 18 (a), og ga etter krystallisasjon fra vandig metanol 1,3~bis(3~acetyl-4-hydroksyfenoksy )-2-hydroksypropan, smp. 127-129°C.
Analyse:
Ketonet ble kondensert som beskrevet i eksempel
1 (b) med dietyloksalat, og ga 1,3-bis(2-etoksykarbonylkromon-6-yloksy)-2-hydroksypropan, smp..l87-l89°C etter utkrystallisasjon fra etanol-dioksan-vann.
Analyse:
Hydrolyse av denne ester som beskrevet i eksempel 17 (c), ga 1,3-bis(2-karboksykromon-6-yloksy)-2-hydroksypropan-dihydrat, smp. 268-270°C (fra etanol-dioksan-vann).
Analyse:
Eksempel 29.
1, 8- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy) oktan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1,8-dibromooktan som beskrevet i eksempel 1 (a) og ga etter krystallisasjon fra benzen 1,8-bis(2-acetyl-3~hydroksyfenoksy )oktan, smp. 107-109°C.
Analyse:
Dette diketon ble omsatt med dietyloksalat på vanlig måte (eksempel 1 (bM og etter krystallisasjon fra etanol oppnådde man 1,8-bis(2-etoksykarbonylkromon-5~yloksy )oktan,
smp. 139-141°C.
Analyse:
Hydrolyse av denne ester som beskrevet i eksempel 5 (c) ga 1,8-bis(2-karboksykromon-S-yloksy )oktanmono-hydrat med ubestemt smeltepunkt.
Analyse:
Eksempel 30.
1, 9- bis( 2- karboksykromon-' 5- yloksy ) nonan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1,9-dibromnonan som beskrevet i eksempel 1 (a), og ga etter krystallisasjon fra etanol 1,9-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)nonan, smp. 55-59°c.
Analyse:
Dette diketon ble kondensert med dietyloksalat som beskrevet i eksempel 1 (b), og ga etter krystallisasjon fra etanol en 1,9-bis(2-etoksykarbonylkromon-5~yloksy )nonan som smeltet mellom 128 og 129°C.
Analyse:
Hydrolyse av denne ester som beskrevet i eksempel 5 (c), ga 1,9-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)nonan, som etter krystallinsk utfelling ga dioksan samt petroleter (kokepunkt 60-80°C), hadde et smeltepunkt mellom 123 og 127°C.
Analyse:
Eksempel 31.
1, 2- bis ( 2- karboksykromon-[ 5- yloksy ) etan.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 1,2-dibrometan som beskrevet i eksempel 1 (a), og man oppnådde 1,2-bis(2-acetyl~3-hydroksyfenoksy)etan, som smeltet mellom 188 og l89°C etter krystallisasjon fra eddiksyre.
Analyse:
Kondensasjon av denne forbindelse med dietyloksalat ble utført som beskrevet i eksempel 1 (b) og ga etter krystallisasjon fra dioksan 1,2-bis(2-etoksykarbonylkromon-5~yloksy)etan som smeltet mellom 264 og 26S°C.
Analyse:
Denne ester ble hydrolysert som beskrevet i eksempel 17 (c), og ga 1,2-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)etan, som smeltet mellom 262 og 263°C
Analyse:
Eksempel 32.
1,3-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-klormetyl-2-hydroksy-metylpropan : kaliumsalttetrahydrat.
2,6-dihydroksyacetofenon ble kondensert med 3>3-bis(klormetyl)oksetan på samme måte som beskrevet i eksempel 1 (a), og ga 3>3-Dis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksymetylJoksetan, smp. 209-211°C.
Analyse:
7 deler av dette oksetan, 2 volumdeler konsentrert saltsyre, 10 deler vann og 25 volumdeler dioksan ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Etter filtrering ble vandig natriumkarbonat tilsatt inntil nøytralisasjon, og den utfelte gule olje krystalliserte seg ved henstand. Etter omkrystallisasjon fra etanol oppnådde man 5>44 deler 1-, 3-bis(2-acetyl-3-hydroksyf enoksy )-2-klormetyl-2-hydroksymetylpropan, smp. 148-150°C.
Analyse:
Dette keton ble kondensert med dietyloksalat som beskrevet i eksempel 1 (b) og ga etter krystallisasjon fra etylacetat samt petroleter (kokepunkt 40-60°C) 1,3-bis(2-etoksykarbonylkromon-5-yloksy)-2-klormetyl-2-hydroksymetylpropan som smeltet mellom 165 og l68°C. Analyse:
0,8 deler av denne esteren i 30 volumdeler metanol ble tilsatt 3,15 deler av en 0,87 N løsning av kaliumhydroksyd i metanol. Løsningen ble oppvarmet under tilbakeløp i 10 min, avfarget med aktivt kull, filtrert, og redusert i volum ved fordampning, inntil man ved avkjøling fikk utkrystallisert 0,6 deler av dikaliumsaltet av 1,3-bis(2-karboksykromon-5~yloksy)-2-klormetyl-2-hydroksymetylpropan-tetrahydrat.
Analyse:
Eksempel 33.
a ) 2, 5- bis( 2- acetyl- 3- hydroksyfenoksymetyl) dioksan.
Til en løsning av 12,4 deler 2,6-dihydroksyacetofenon i 50 deler isopropanol under nitrogen ble det tilsatt en konsentrert løsning av 5>4 deler kaliumhydroksyd i vann. Benzen ble tilsatt og blandingen ble destillert for å fjerne vann som en aceotrop. En løsning av 15 deler 2,5-bis-iodmetyl-dioksan i 50 deler isopropanol ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet under røring og refluks i tre dager. Løsningsmidlet ble avdestillert og vann tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med kloroform, som deretter ble fordampet og etterlot en rød olje. Denne ble ekstrahert med kokende eter og etterlot 1 del 2,5-bis-(2-acetyl-3~hydroksyfenoksymetyl)-dioksan som et orange faststoff, smp. 230-232°C.
Analyse:
b ) Dietylesteren av 2 , 5- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksymetyl) dioksan.
Som i eksempel 1 (b) ble 1 del av 2,5-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy-metyl)dioksan omsatt med dietyloksalat så langt som isoleringen av natriumsaltet av diketoesteren. Denne ble suspendert i vann og surgjort med eddiksyre, og man oppnådde et orange fast stoff som smeltet mellom I76 og 177°C. Dette ble omkrystallisert fra en blanding av etanol og benzen, hvorpå man oppnådde et første utbytte på 0,3 deler av et faststoff som smeltet mellom 192 og 194°C, og dette stoff ble så størknet og smeltet om igjen, og denne gang mellom 274 °g 278°C. Analytiske data og infrarøde spektra antyder at dette produkt må være dietylesteren av l,6-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-hydroksy-5~ hydroksy-metyl-4-oksaheksan, fremstilt ved ringåpning av dioksan-ringen. Et utbytte nr. 2 av et faststoff som smeltet mellom
276 og 280°C ble oppnådd ved å konsentrere filtratet. Dette ble renset ved omkrystallisasjon fra etanol, og man oppnådde 0,2
deler av dietylesteren av 2,5-bis(2-karboksykromon-5-yloksymetyl)-dioksan, smp. 285°C med dekomponering.
Analyse:
Eksempel 34-.
1, 5- bis ( 2- karboksykromon- 5- yloksy ) pentan.
En blanding av 37 deler av 1,5-bis(2-acetyl-3-hydroksyfenoksy)pentan og 52 vektdeler etyletoksydikloracetat { 80% renhet) ble holdt oppvarmet ved 150-170°C i 5 timer. Etter fordampning under redusert trykk ble den oppnådde blanding som inneholdt dietylesteren av den ønskede syre, oppløst i eddiksyre som inneholdt 17$ konsentrert saltsyre. Denne blandingen ble kokt under tilbakeløp i 4 timer. Etter avkjøling ble det faste stoff fråfiltrert, vasket med vann og krystallisert fra etanol, og man oppnådde 1,5-bis(2-karboksykromon~5-yloksy)pentanmonohydrat, som smeltet mellom 226 og 228°C, og viste seg å være identisk med den forbindelse som er fremstilt i eksempel 6.
Eksempel 35.
1, 5- bi s( 2- karboksykromon- 5- yloksy) pentan.
En blanding av 10 deler l,5-bis(2-acetyl-3-hydroksy-fenoksy )pentan og 20 deler pyridin avkjølt i is, ble langsomt tilsatt 13 deler etyloksalylklorid. Blandingen ble hensatt i 24 timer og deretter holdt oppvarmet ved 100°C i 30 min. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen helt over i en blanding
av is og overskudd av konsentrert saltsyre. Den dannede olje ble ekstrahert med kloroform, vasket, og kloroformløsningen ble tørket over natriumsulfat. Etter filtrering og fordampning av løsnings-midlet, ble residuet krystallisert fra etanol, og ga dietylesteren av 1,5-bis f 2-karboksykromon-5-yloksy )pentan, som smeltet mellom I50 og 152°C og viste seg å være identisk med forbindelsen fra eksempel 6.
Eksempel 36.
a) 1, 5- bis( 2- metylkromon- 5- vloksy) pentan.
En blanding av 4,6 deler knust natrium, 7>44 deler
1,5-bis(2-acetyl-3~hydroksyfenoksy)pentan og I5O deler etylacetat ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 1/2 time med røring.
Den resulterende orangefargede løsning ble avkjølt
og fortynnet med 400 deler eter. Det utfelte faste stoff ble ekstrahert med vann, og ekstraktet ble surgjort med fortynnet saltsyre. Den utfelte olje ble ekstrahert med kloroform, og kloro-
formløsningen ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert, og løsningsmidlet ble deretter fjernet og etterlot en rød olje.
Denne olje ble oppvarmet under tilbakeløp med etanol samt 0,5 deler konsentrert saltsyre i 10 min. Løsningen ble fordampet og tilbake ble en olje som ble behandlet med eter, og det resulterende faste stoff ble oppsamlet. Denne faste forbindelse ble så krystallisert fra en blanding av etylacetat og petroleter (kokepunkt 4-0-60°C ) og ga 4,82 deler l,5-bis(2-metylkromon-5-yloksy )pentan, smp. 140-143°C. Eteren som var benyttet til vasking ga ytterligere 0,4 deler av samme forbindelse. Analyse:
b ) 1, 5- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy) pentan.
En blanding av 5 deler 1,5-bis(2-metylkromon~5-yloksy)pentan i 100 deler dioksan ble tilsatt 6 deler findelt selendioksyd og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 6 timer. Etter avkjøling ble det utfelte selen frafiltrert og løsningsmidlet ble fjernet fra filtratet ved vakuumdestillasjon. Residuet ble oppløst i kloroform og kloroformen ble ekstrahert med en natriumbikarbonatoppløsning. Råproduktet ble utfelt ved tilsetning av saltsyre til det alkaliske ekstrakt, og ble deretter utkrystallisert fra etanol, og man oppnådde l,5_bis(2-karboksykromon-5-yloksy)pentan som monohydrat, smp. 226-228°C, og det var identisk med den forbindelse som ble fremstilt i eksempel 6.
Eksempel 37.
a ) 1, 5- bis ( 2- styrylkromon-' 5- yloksy ) pentan.
En løsning av natriumetoksyd ble fremstilt fra 0,294 deler natrium og 8,0 deler etanol. Denne løsning ble tilsatt ved røring i løpet av 10 min. en blanding av 1,5 deler benzaldehyd og 2,7 deler 1,5-bis(2-metylkromon-5-yloksy)pentan i 35 deler etanol. Blandingen ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer, og deretter hensatt ved romtemperatur i l6 timer. Det utfelte brune oljeaktige faste stoff ble frafiltrert, og behandlet med eter. Det resulterende faste stoff ble frafiltrert og løst i iseddik. Løsningen ble behandlet med aktivt kull, filtrert, fortynnet med vann og ga 1,55 deler l,5-bis(2-styrylkromon-5-yloksy)pentan, smp. 217-220°C. Analyse:
b ) 1, 5- bis ( 2- karboksykromon- 5- yloksy ) pent an.
En løsning av 10 deler kaliumpermanganat i 200 deler vann ble tilsatt en løsning av 5 deler 1,5-bis(2-styrylkromon-5-yloksy)pentan i 50 deler ren pyridin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i flere timer. Nærvær av overskudd av kaliumpermanganat ble undersøkt fra tid til annen, og ytterligere mengde av den 5$ vandige løsning av kaliumpermanganat ble tilsatt når dette var nødvendig. Når oksydasjonen var ferdig,, ble løsningen surgjort med saltsyre, hvorpå den ble avfarget med svoveldioksyd. Det utfelte materiale ble frafiltrert, vasket med varmt vann og ekstrahert med en natriumbikarbonatløsning. Ved surgjøring ble produktet utfelt og ble deretter frafiltrert, tørket, og krystallisert fra etanol, og ga l,5-bis(2-karboksykromon-5-yloksy )pentan-monohydrat, smp. 226-228°C, og det var identisk med det materiale som ble fremstilt i eksempel 6. Eksempel 38.
1, 3- bis( 2- etoksykarbonylkromon- 7- yloksy)- 2- hydroksypropan.
En løsning av natriumetoksyd ble fremstilt fra 0,115 deler natrium og Jd deler etanol. Denne løsning ble tilsatt en blanding av 2,34 deler etyl-7-hydroksykromon-2-karboksylat og 0,462 deler epiklorhydrin. Blandingen ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer.
Halvparten av etanolen ble fordampet og den gjen-værende blanding ble fortynnet med 300 deler vann. Den vandige løsning ble så ekstrahert med kloroform. Den organiske løsning ble tørket over vannfri natriumsulfat, filtrert, og fordampet,
og man fikk et residuum av en rød olje. Denne olje ble behandlet med etanol, og man oppnådde et gult fast stoff som ble frafiltrert, vasket med alkohol og ga 0,12 deler 1,3-bis(2-etoksykarbonylkromon-7-yloksy)-2-hydroksypropan, smp. 178-179°C• Identiteten av dette produkt med en prøve som var fremstilt
i eksempel 26, ble bekreftet ved en blandet smeltepunktsprøve, ved tynnsjiktskromatografien og ved infrarød analyse.
Eksempel 39.
1, 5- bis( 2- karboksykromon- 6- yloksy) pentan.
En løsning av 5,7 deler 1,5-dibrompentan i 80 deler etanol ble tilsatt en løsning av 5>6 deler kaliumhyåroksyd og 33 deler hydrokinon i 40 deler etanol. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 16 timer, hvorpå etanolen ble fordampet og blandingen ble fortynnet med 200 deler vann, surgjort med konsentrert saltsyre og det resulterende bunnfall ble frafiltrert. Bunnfallet ble ekstrahert med varm benzen, og løsningen ble behandlet med aktivt kull og filtrert mens den var varm. Ved avkjøling fikk man 4>9 deler 1,5~bis(4~hydroksyfenoksy)pentan, smp. 110-112°C.
Analyse:
5,8 deler av 1,5-bis(4-hydroksyfenoksy)pentan ble behandlet med en løsning av 1,6 deler natriumhydroksyd i 10 deler vann. Vann ble fordampet fra blandingen og det faste stoff ble tørket i en ovn ved 100°C. Det ble deretter behandlet med 50 deler dioksan og blandingen ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp. Derpå ble 6,8 deler dietylacetylendikarboksylat tilsatt dråpevis mens blandingen ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 50 min. Blandingen ble så avkjølt og surgjort med 20$ v/v svovelsyre, hvorpå den ble behandlet med 25 deler av en 25$ natrium-hydroksydløsning og oppvarmet under tilbakeløp i 50 min. Blandingen ble atter avkjølt, surgjort med 20$ v/v svovelsyre og dioksanen ble fradestillert. Det resulterende bunnfall ble frafiltrert og ble ekstrahert med en natriumbikarbonatløsning. Ekstraktet ble surgjort med fortynnet svovelsyre, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert, tørket i luft og ga 10,4 deler av lysfarget fast stoff, som ble knust med 30 deler konsentrert svovelsyre. Blandingen ble hensatt i 40 min. og filtrert gjennom glassvatt. Filtratet ble helt ut over 100 deler is, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert, vasket med vann og utkrystallisert fra vandig dioksan, og man oppnådde 1,5 deler l,5~bis(2-karboksykromon-6-yloksy)pentan, smp. 270-271°C. Forbindelsen viste seg å være identisk med forbindelsen som var fremstilt i eksempel 25.
Eksempel 40.
Aktiviteten av de nye bis-kromonylforbindelser
sannsynliggjøres ved de nedenfor refererte forsøk, som riktignok angår natriumsalter, hvis fremstilling er unntatt fra beskyttel-sen i nærværende patent. Aktiviteten er blitt bedømt ved antigen inhaleringsprøve på frivillige pasienter som led av spesifikk
allergisk astma. Graden av astma som ble fremkalt ved inhaleringen av et antigen overfor hvilke de frivillige var følsomme, kan måles ved gjentatt bedømmelse av økningen i luft-veimotstanden.
Et egnet spirometer ble brukt for å måle det forserte expiratoriske volum i ett sekund (F.E.V.-^ q ), og følgelig også forandringen i luftveismotstanden. En forbindelses anti-allergiske aktivitet ble anslått fra forskjellen mellom maksimum prosent F.E.V.-^ q reduksjon som fulgte etter kontroll og prøveforsøk etter medisintilførsel under identiske eksperimentelle betingelser.
Således:
De forbindelser som skulle prøves, ble tilført som aerosol ved inhalering i 5 min., to timer før forsøket ble utført. Forbindelsene ble oppløst i sterilt vann ved en konsen-rasjon på 0,5$ og ble aerosolisert fra en Wright nebulizer, hvis luftstrøm var 10 liter/min., og som totalt fremdrev 5 mg av forbindelsen. Den følgende tabell viser den beskyttelse som ble oppnådd med en lang rekke av de nye bis-kromonylforbindelser.
Kliniske undersøkelser med<*>1,3-bis(2-karboksykromon-5-yloksy)-2-hydroksypropan i form av sitt dinatriumsalt, heretter angitt som forbindelse A, er blitt foretatt på frivillige med kliniske bevis på allergisk astma. Hos noen av de frivillige ble astmaen identifisert som extrinisk astma, dvs. den ble fremkalt ved spesifikk antigen. Hovedmengden av de frivillige, led imidlertid av intrinisk astma, dvs. man fikk ikke utslag ved en lang rekke hud og aerosolprøver.
I de tilfeller hvor de frivillige led av extrinisk astma, så var det mulig å fastslå graden av beskyttelse kvantitativt, ved å bruke den prøve-fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor.
Hos de som led av intrinisk astma, sa kunne den terapeutiske effekten av forbindelse A fastslåes subjektivt samt ved objektive prøver av lungefunksjonen.
Resultatene av de kliniske undersøkelser kan oppsummeres på følgende måte: (1) Inhalering av forbindelse A i doser på 1-20 mg gjentatt ved 4 til 8 timers intervaller tolereres meget bra, man kunne ikke observere noen sideeffekter eller andre tegn på toksitet under en kontinuerlig prøveperiode på 5 måneder. (2) Den terapeutiske effekt av forbindelse A er tydelig i løpet av 4 timer, men øker i flere dager med kontinuerlig erapi, og når et maksimum i løpet av 1 til 2 uker. En dose på 2-6 mg hver 4* til 6. time gir en betydelig forbedring, noe som kan vises ved objektive prøver av lungefunksjonen i milde tilfelle.
I mer alvorlige tilfelle, så er det nødvendig med doser på opptil 20 mg ved hver /[. til 6. time for å frembringe en signifikant forbedring.
I kvantitative objektive prøver har man funnet at forbindelse A, tilført i en dose på 20 mg gir opptil 84$ beskyttelse 2 timer etter tilføring, opptil ^ 0% beskyttelse 4 timer etter innføring, og merkbar beskyttelse, f.eks. ca. 20% beskyttelse l8 timer etter tilføring.
Subjektiv forbedring innbefatter vanligvis:
(a) Reduksjon av brysttranghet.
(b) Øket toleranse overfor mosjon, og (c) redusert sputumvolum og hoste.
En stopp i behandlingen med forbindelse A ble
fulgt av et tilbakefall i løpet av 48 timer i mer alvorlige tilfelle, eller etter 7 til 14 dager i mildere tilfelle.
Den akutte in vivo toksisitet av forbindelse
A er i rotter meget lav, dvs. LD^q er minst 1000 mg/kg.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme bis-kromonylforbindelser med formelen: og salter - unntatt alkalimetallsalter -, estere og amider derav, hvor R<1>, R<2>, <R>^, <r4,> r<5>0g R^ er like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller lavere-alkyl, idet fortrinnvis alle 1 2 3 å. 5 6 gruppene R , R , R-5, R^", R-^ og R er hydrogen, X er en rettkjedet eller forgrenet alkylen- eller alkenylenrest med 2-12 karbonatomer, som eventuelt er avbrutt av en fenylenrest eller ett eller flere oksygenatomer og/eller substituert med en eller flere hydroksy- eller lavere-alkoksygrupper og/eller inneholder en eller flere karbonylgrupper, karakterisert ved at det i ett eller flere trinn foretas en omsetning av (a) en forbindelse med formelen: (b) en forbindelse med formelen: og (c) en forbindelse med formelen: hvor A og B er like eller forskjellige og er halogen, toluen-sulfonat-, metansulfonat-, epoksyd- eller halogenhydrin-grupper, og X^" er slik at gruppen -A^-X^-B"*"- (hvori A"1" og B<1> er restene av A og B etter dannelsen av eterbindinger) har samme betydning som X, og hvor W er en karboksylgruppe eller et salt, ester eller amid derav, for dannelse av bis-kromonylforbindelsen, hvoretter de erholdte syrer, estere eller amider om ønsket omdannes til salter, unntatt alkalimetallsalter.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes utgangsmaterialer (a) og (b) der R -R alle er hydrogen, og et utgangsmateriale (c) der A, B og X^" har slike betydninger at X i det erholdte produkt blir en 2-hydroksy-trimetylengruppe. 3» Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes utgangsmaterialer (a) og (b) der hydroksylgruppene er bundet i S-stillingene.
NO834422A 1982-12-02 1983-12-01 Fremgangsm te for fremstilling av nitrogengass. NO162258B (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/446,363 US4453957A (en) 1982-12-02 1982-12-02 Double column multiple condenser-reboiler high pressure nitrogen process

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO834422L NO834422L (no) 1984-06-04
NO162258B true NO162258B (no) 1989-08-21

Family

ID=23772305

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO834422A NO162258B (no) 1982-12-02 1983-12-01 Fremgangsm te for fremstilling av nitrogengass.

Country Status (6)

Country Link
US (1) US4453957A (no)
CA (1) CA1210315A (no)
DK (1) DK161084C (no)
GB (1) GB2131147B (no)
NL (1) NL8304118A (no)
NO (1) NO162258B (no)

Families Citing this family (48)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4604117A (en) * 1984-11-15 1986-08-05 Union Carbide Corporation Hybrid nitrogen generator with auxiliary column drive
FR2578532B1 (fr) * 1985-03-11 1990-05-04 Air Liquide Procede et installation de production d'azote
GB8512562D0 (en) * 1985-05-17 1985-06-19 Boc Group Plc Liquid-vapour contact method
DE3528374A1 (de) * 1985-08-07 1987-02-12 Linde Ag Verfahren und vorrichtung zur erzeugung von stickstoff mit ueberatmosphaerischem druck
US4617036A (en) * 1985-10-29 1986-10-14 Air Products And Chemicals, Inc. Tonnage nitrogen air separation with side reboiler condenser
AT386279B (de) * 1986-04-02 1988-07-25 Voest Alpine Ag Vorrichtung zur zerlegung von gasen mittels koaxial ineinander angeordneter rektifikationskolonnen
US4715874A (en) * 1986-09-08 1987-12-29 Erickson Donald C Retrofittable argon recovery improvement to air separation
US4775399A (en) * 1987-11-17 1988-10-04 Erickson Donald C Air fractionation improvements for nitrogen production
US4783210A (en) * 1987-12-14 1988-11-08 Air Products And Chemicals, Inc. Air separation process with modified single distillation column nitrogen generator
US4822395A (en) * 1988-06-02 1989-04-18 Union Carbide Corporation Air separation process and apparatus for high argon recovery and moderate pressure nitrogen recovery
US4848996A (en) * 1988-10-06 1989-07-18 Air Products And Chemicals, Inc. Nitrogen generator with waste distillation and recycle of waste distillation overhead
US4869742A (en) * 1988-10-06 1989-09-26 Air Products And Chemicals, Inc. Air separation process with waste recycle for nitrogen and oxygen production
US5116396A (en) * 1989-05-12 1992-05-26 Union Carbide Industrial Gases Technology Corporation Hybrid prepurifier for cryogenic air separation plants
US5004482A (en) * 1989-05-12 1991-04-02 Union Carbide Corporation Production of dry, high purity nitrogen
US4934148A (en) * 1989-05-12 1990-06-19 Union Carbide Corporation Dry, high purity nitrogen production process and system
US4931070A (en) * 1989-05-12 1990-06-05 Union Carbide Corporation Process and system for the production of dry, high purity nitrogen
US4957524A (en) * 1989-05-15 1990-09-18 Union Carbide Corporation Air separation process with improved reboiler liquid cleaning circuit
US5006137A (en) * 1990-03-09 1991-04-09 Air Products And Chemicals, Inc. Nitrogen generator with dual reboiler/condensers in the low pressure distillation column
US5069699A (en) * 1990-09-20 1991-12-03 Air Products And Chemicals, Inc. Triple distillation column nitrogen generator with plural reboiler/condensers
US5098457A (en) * 1991-01-22 1992-03-24 Union Carbide Industrial Gases Technology Corporation Method and apparatus for producing elevated pressure nitrogen
FR2685459B1 (fr) * 1991-12-18 1994-02-11 Air Liquide Procede et installation de production d'oxygene impur.
US5233838A (en) * 1992-06-01 1993-08-10 Praxair Technology, Inc. Auxiliary column cryogenic rectification system
US6205374B1 (en) * 1993-07-01 2001-03-20 Mazda Motor Corporation Vehicle characteristic change system and method
US5402647A (en) * 1994-03-25 1995-04-04 Praxair Technology, Inc. Cryogenic rectification system for producing elevated pressure nitrogen
GB9500120D0 (en) * 1995-01-05 1995-03-01 Boc Group Plc Air separation
US5697229A (en) * 1996-08-07 1997-12-16 Air Products And Chemicals, Inc. Process to produce nitrogen using a double column plus an auxiliary low pressure separation zone
US5682762A (en) * 1996-10-01 1997-11-04 Air Products And Chemicals, Inc. Process to produce high pressure nitrogen using a high pressure column and one or more lower pressure columns
US5682764A (en) * 1996-10-25 1997-11-04 Air Products And Chemicals, Inc. Three column cryogenic cycle for the production of impure oxygen and pure nitrogen
US5761927A (en) * 1997-04-29 1998-06-09 Air Products And Chemicals, Inc. Process to produce nitrogen using a double column and three reboiler/condensers
US6009723A (en) * 1998-01-22 2000-01-04 Air Products And Chemicals, Inc. Elevated pressure air separation process with use of waste expansion for compression of a process stream
US6065306A (en) * 1998-05-19 2000-05-23 The Boc Group, Inc. Method and apparatus for purifying ammonia
US5934104A (en) * 1998-06-02 1999-08-10 Air Products And Chemicals, Inc. Multiple column nitrogen generators with oxygen coproduction
DE19902255A1 (de) * 1999-01-21 2000-07-27 Linde Tech Gase Gmbh Verfahren und Vorrichtung zur Gewinnung von Druckstickstoff
GB0119500D0 (en) * 2001-08-09 2001-10-03 Boc Group Inc Nitrogen generation
US6499312B1 (en) 2001-12-04 2002-12-31 Praxair Technology, Inc. Cryogenic rectification system for producing high purity nitrogen
US7114352B2 (en) * 2003-12-24 2006-10-03 Praxair Technology, Inc. Cryogenic air separation system for producing elevated pressure nitrogen
US8640496B2 (en) * 2008-08-21 2014-02-04 Praxair Technology, Inc. Method and apparatus for separating air
US8820115B2 (en) * 2009-12-10 2014-09-02 Praxair Technology, Inc. Oxygen production method and apparatus
US20110138856A1 (en) * 2009-12-10 2011-06-16 Henry Edward Howard Separation method and apparatus
EP3059536A1 (de) * 2015-02-19 2016-08-24 Linde Aktiengesellschaft Verfahren und Vorrichtung zur Gewinnung eines Druckstickstoffprodukts
EP3290843A3 (de) 2016-07-12 2018-06-13 Linde Aktiengesellschaft Verfahren und vorrichtung zur erzeugung von druckstickstoff und flüssigstickstoff durch tieftemperaturzerlegung von luft
CN110869687B (zh) 2017-05-16 2021-11-09 特伦斯·J·埃伯特 液化气体用装置和工艺
DE102018000842A1 (de) * 2018-02-02 2019-08-08 Linde Aktiengesellschaft Verfahren und Vorrichtung zur Gewinnung von Druckstickstoff durch Tieftemperaturzerlegung von Luft
EP3757493A1 (de) 2019-06-25 2020-12-30 Linde GmbH Verfahren und anlage zur gewinnung eines stickstoffreichen und eines sauerstoffreichen luftprodukts unter einsatz einer tieftemperaturzerlegung von luft
WO2021242308A1 (en) 2020-05-26 2021-12-02 Praxair Technology, Inc. Enhancements to a dual column nitrogen producing cryogenic air separation unit
WO2021242309A1 (en) 2020-05-26 2021-12-02 Praxair Technology, Inc. Enhancements to a dual column nitrogen producing cryogenic air separation unit
WO2021242307A1 (en) 2020-05-28 2021-12-02 Praxair Technology, Inc. Enhancements to a dual column nitrogen producing cryogenic air separation unit
US11674750B2 (en) 2020-06-04 2023-06-13 Praxair Technology, Inc. Dual column nitrogen producing air separation unit with split kettle reboil and integrated condenser-reboiler

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2873583A (en) * 1954-05-04 1959-02-17 Union Carbide Corp Dual pressure cycle for air separation
US3210947A (en) * 1961-04-03 1965-10-12 Union Carbide Corp Process for purifying gaseous streams by rectification
US3203193A (en) * 1963-02-06 1965-08-31 Petrocarbon Dev Ltd Production of nitrogen
US3217502A (en) * 1963-04-22 1965-11-16 Hydrocarbon Research Inc Liquefaction of air
US3270514A (en) * 1963-04-23 1966-09-06 Gas Equipment Engineering Corp Separation of gas mixtures
US3348385A (en) * 1964-12-23 1967-10-24 Gas Equipment Engineering Corp Separation of gas mixtures
GB1180904A (en) * 1966-06-01 1970-02-11 British Oxygen Co Ltd Air Separation Process.
US3375673A (en) * 1966-06-22 1968-04-02 Hydrocarbon Research Inc Air separation process employing work expansion of high and low pressure nitrogen
FR2064440B1 (no) * 1969-10-20 1973-11-23 Kobe Steel Ltd
GB1576910A (en) * 1978-05-12 1980-10-15 Air Prod & Chem Process and apparatus for producing gaseous nitrogen

Also Published As

Publication number Publication date
DK161084C (da) 1991-11-18
US4453957A (en) 1984-06-12
CA1210315A (en) 1986-08-26
GB8332133D0 (en) 1984-01-11
NL8304118A (nl) 1984-07-02
NO834422L (no) 1984-06-04
GB2131147B (en) 1986-05-08
DK161084B (da) 1991-05-27
DK551983D0 (da) 1983-12-01
GB2131147A (en) 1984-06-13
DK551983A (da) 1984-06-03

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO162258B (no) Fremgangsm te for fremstilling av nitrogengass.
NO124832B (no)
Manolov et al. Synthesis, toxicological and pharmacological assessment of some 4-hydroxycoumarin derivatives
Dhawan et al. Calixarenes. 10. oxacalixarenes
US4564686A (en) Phosphoric acid diesters or their salts and process for producing the same
JPS58131936A (ja) フエニルカルボン酸誘導体、その製造法及び該化合物を含有する、緩慢にアナフイラキシ−作用する物質に対する「あ」抗剤
JPS6033834B2 (ja) ヘキサヒドロジベンゾピラノン類の製法
SU1072805A3 (ru) Способ получени производных флавана или их солей
US3885038A (en) Method of using substituted xanthone carboxylic acid
Khan et al. Synthesis and antihepatotoxic activity of some new chalcones containing 1, 4-dioxane ring system
US3899513A (en) 1-(2-substituted-chromonyloxy)-2-hydroxy-3-(substituted-phenoxy)propanes
US3686320A (en) Bis-phenoxy compounds
FI95250C (fi) Menetelmä uusien, terapeuttisesti käyttökelpoisten kromaanijohdannaisten valmistamiseksi
US3953604A (en) 1-(2-Substituted-chromonyloxy)-2-hydroxy-3-(substituted phenoxy)propanes
AU623383B2 (en) Novel alkanophenones
US3777033A (en) Bis-chromonyl pharmaceutical composi-tion and methods
US4315862A (en) Process for preparing cannabichromene
DE68907095T2 (de) Verbindungen zur Verhinderung der Biosynthese von der Lipoxygenase abgeleiteten Metaboliten der Arachidonsäure.
SE453493B (sv) Nya alifatiska fenylkarboxylsyror sett for framstellning derav, anvendning derav som lekemedel och kompositioner innehallande dem
SU831074A3 (ru) Способ получени производных бензимида-зОлА
CA1303294C (en) .alpha.-HYDROXY THIOETHERS
IE55377B1 (en) 1,5-diphenylpyrazolin-3-one compounds,method for preparing them,and pharmaceutical compositions containing these compounds
NO124994B (no)
SE455420B (sv) Anvendning av 4-fenyl-4-oxo-butensyraderivat for framstellning av ett lekemedel for behandling av magakommor och gastroduodenala akommor i samband med hyperaciditet
Holland et al. Cinnoline-3-propionic acids, a new series of orally active antiallergic substances