NO162192B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt beta-laktam-antibiotikum. - Google Patents

Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt beta-laktam-antibiotikum. Download PDF

Info

Publication number
NO162192B
NO162192B NO822538A NO822538A NO162192B NO 162192 B NO162192 B NO 162192B NO 822538 A NO822538 A NO 822538A NO 822538 A NO822538 A NO 822538A NO 162192 B NO162192 B NO 162192B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mmol
acid
solution
group
washed
Prior art date
Application number
NO822538A
Other languages
English (en)
Other versions
NO162192C (no
NO822538L (no
Inventor
Peter Henry Milner
Original Assignee
Beecham Group Plc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Beecham Group Plc filed Critical Beecham Group Plc
Publication of NO822538L publication Critical patent/NO822538L/no
Publication of NO162192B publication Critical patent/NO162192B/no
Publication of NO162192C publication Critical patent/NO162192C/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D501/00—Heterocyclic compounds containing 5-thia-1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. cephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • C07D501/14—Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D241/00—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings
    • C07D241/02—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings
    • C07D241/06—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings having one or two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D241/08—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings having one or two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with oxygen atoms directly attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D311/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one oxygen atom as the only hetero atom, condensed with other rings
    • C07D311/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one oxygen atom as the only hetero atom, condensed with other rings ortho- or peri-condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D311/04—Benzo[b]pyrans, not hydrogenated in the carbocyclic ring
    • C07D311/06—Benzo[b]pyrans, not hydrogenated in the carbocyclic ring with oxygen or sulfur atoms directly attached in position 2
    • C07D311/08—Benzo[b]pyrans, not hydrogenated in the carbocyclic ring with oxygen or sulfur atoms directly attached in position 2 not hydrogenated in the hetero ring
    • C07D311/12—Benzo[b]pyrans, not hydrogenated in the carbocyclic ring with oxygen or sulfur atoms directly attached in position 2 not hydrogenated in the hetero ring substituted in position 3 and unsubstituted in position 7
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D463/00—Heterocyclic compounds containing 1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. carbacephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • C07D463/10—Heterocyclic compounds containing 1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. carbacephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring with a carbon atom having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. an ester or nitrile radical, directly attached in position 2
    • C07D463/14—Heterocyclic compounds containing 1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. carbacephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring with a carbon atom having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. an ester or nitrile radical, directly attached in position 2 with hetero atoms directly attached in position 7
    • C07D463/16—Nitrogen atoms
    • C07D463/18—Nitrogen atoms further acylated by radicals derived from carboxylic acids or by nitrogen or sulfur analogues thereof
    • C07D463/20—Nitrogen atoms further acylated by radicals derived from carboxylic acids or by nitrogen or sulfur analogues thereof with the acylating radicals further substituted by hetero atoms or by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen
    • C07D463/22—Nitrogen atoms further acylated by radicals derived from carboxylic acids or by nitrogen or sulfur analogues thereof with the acylating radicals further substituted by hetero atoms or by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen further substituted by nitrogen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D499/00—Heterocyclic compounds containing 4-thia-1-azabicyclo [3.2.0] heptane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. penicillins, penems; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D505/00—Heterocyclic compounds containing 5-oxa-1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. oxacephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av nye P-laktam-derivater, som har antibakteriell aktivitet og er av verdi ved behandling av infeksjoner hos dyr, spesielt pattedyr, inklusive mennesket, forårsaket av et bredt område av organismer, spesielt Gram-negative organismer.
Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen en analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt P-laktam-antibiotikum med formel II eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav: hvor R<3> er en slik gruppe at R<3->CO-NH- er en acylaminogruppe slik den finnes i antibakterielt aktive penicilliner eller cefalosporiner; og Y er:
hvor Z representerer en substituent
i 3-posisjon som er vanlig i cefalosporinkjemien.
Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved
a) å behandle en forbindelse med formel (X):
med et formyleringsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatur i området fra -50*C til 30' C i et aprotisk løsningsmiddel, hvor Y er som definert med hensyn til formel (II) og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; R<17> er en aminobeskyttende gruppe eller en acylgruppe slik den finnes i antibakterielt aktive penicilliner og cefalosporiner og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; og R<18> er en lett fjernbar karboksybeskyttende gruppe; og deretter, om nødvendig, å utføre ett eller flere av de følgende trinn: i) omdanne en gruppe R<17> til en gruppe R<3>CO;
ii) omdanne en gruppe R<18> til hydrogen;
iii) omdanne én gruppe Z til en annen slags gruppe 2;
iv) omdanne produktet til et salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav; eller
b) omsette en forbindelse av formel (XVII):
hvor aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted, og R<2> er hydrogen eller en lett fjernbar karboksylbeskyttende gruppe, med et N-acyleringsderivat av en s% vas med! formel (XVIII) : fortrinnsvis ved en temperatur i området -50 *C til +50<*>C, hvor R<3> er som definert med hensyn til formel (II) og hvor eventuelle reaktive grupper deri kan være beskyttet; og deretter, om nødvendig, å utføre ett eller flere av følgende trinn: i) fjerne eventuell karboksylbeskyttende gruppe R<2>;
ii) fjerne eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen;
iii) videre å derivatisere sidekjedegruppen;
iv) omdanne én gruppe Z til en annen slags gruppe Z;
v) omdanne produktet til et salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav.
Fransk patentsøknad, publ. nr. 2100768 angir forskjellige 6-CK-substituenter på en penam-kjerne, blant dem 6-ot-acetamido-gruppen. Det som kjennetegner den forbindelse det er tale om ved foreliggende oppfinnelse, er imidlertid formamido-gruppen, som fører til overraskende, overlegne egenskaper i forhold til acetamido-gruppen, idet: a) da det av fagmenn på dette område ble fastslått at 6-Q-substituerte penicillin-derivater har neglisjerbar aktivitet, ble det også antatt at andre grupper, f.eks. formamido-gruppen, var blottet for nyttig aktivitet,
b) forbindelser med 6-a-acetamido-gruppen er enten kjemisk ustabile eller antibakterielt inaktive, mens
forbindelser med formamido-gruppen er både kjemisk stabile og antibakterielt aktive.
Forbindelsene som fremstilles til oppfinnelsen kan inneholde både en aminogruppe og/eller en karboksylgruppe og kan derfor eksistere som zwitterionet eller kan danne salter med passende syrer eller baser.
Formamidogruppen kan eksistere i to foretrukne kon-formasjoner, slike hvor hydrogenatomene i -NH-CHO er cis- eller trans-, hvorav cis-konformasjonen normalt er fremherskende.
Y er passende -S-C(CH3)2-» -S-CH2~,
En spesielt foretrukken betydning av Y er -S-C(CH3)2_.
En videre foretrukken betydning av Y er -S-CH2-CZ= hvor Z er som definert tidligere.
Siden de B-laktam-antibiotiske forbindelser som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er ment for bruk i farmsøytiske preparater, vil man lett forstå at de hver er tilveiebrakt i ialt vesentliq ren form, f.eks. minst 50% rent, mer passende minst 75% rent og fortrinnsvis minst 95% rent (% på vekt/vekt-basis). Urene fremstillinger av forbindelsene kan anvendes for fremstilling av de mer rene former som anvendes i farmasøytiske preparater. Selv om renheten til intermediære forbindelser i henhold til oppfinnelsen er mindre kritisk, vil man lett forstå at den ialt vesentlig rene form foretrekkes for 3-laktam-antibiotika-forbindelsene. Når det er mulig oppnås fortrinnsvis forbindelsene i henhold til oppfinnelsen i krystallinsk form.
Eksempler på passende farmasøytisk akseptable in vivo-hydrolyserbare estergrupper inkluderer dem som lett brytes ned i menneskekroppen og etterlater morsyren eller dens salt. Egnede estergrupper av denne type inkluderer slike som har delformel (i) , (ii) og (iii) :
hvor Ra er hydrogen, metyl eller fenyl, R<b> er C-^-alkyl, C1_6~alkoksy eller fenyl; eller R3 og R<b> danner sammen en \, 2-fenylengruppe eventuelt substituert med en eller to metoksy-grupper; R° representerer C,_g-alkylen eventuelt substituert
de
med en metyl- eller etylgruppe - R og R representerer, uav-hengig av hverandre, C^g-alkyl; Rf representerer C1_6~alkyl. Eksempler på egnede in vivo-hydrolyserbart estergruppe inkluderer for eksempel acyloksyalkylgrupper som for eksempel acet-oksymetyl-, pivaloyloksymetyl-, a-acetoksyetyl- og a-pivaloyl-oksyetylgrupper; alkoksykarbonyloksyalkylgrupper, for eksempel etoksykarbonyloksymetyl og a-etoksykarbonyloksyetyl; dialkyl-aminoalkyl spesielt dilavere-alkylaminoalkylgrupper, for eksempel dimetylamiriometyl, dimety.laminoetyl, dietylaminometyl eller dietylaminoetyl; laktongrupper, for eksempel ftalidyl og dimetoksyftalidyl; og estere som er knyttet til et annet &-laktam-antibiotikum eller til en 3-laktamase-inhibitor.
Noen av forbindelsene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen kan krystalliseres eller rekrystalliseres ut fra løsningsmidler som inneholder vann. I slike tilfeller kan hydratvann dannes. Foreliggende oppfinnelse inkluderer innen sin ramme støkio-metriske hydrater såvel som forbindelser som inneholder varier-ende mengder av vann som kan produseres ved fremgangsmåter som for eksempel lyofilisering.
Egnede grupper R<3>CO- for innlemmelse i forbindelsene av formel (II) inkluderer dem av underformlene (a) - (e):
hvor n er 0, 1 eller 2; m er 0, 1 eller 2; A^ er C^_g-alkyl, substituert C^_g-alkyl, C^_g-cykloalkyl, cykloheksenyl,■ cykloheksadienyl, en aromatisk gruppe, for eksempel fenyl, substituert fenyl, tienyl, pyridyl, en eventuelt substituert tiazolyl-gruppe, en C^_g-alkyltiogruppe eller C^_g-alkyloksy;
X er et hydrogen- eller et halogenatom, en karboksylsyre-, karboksylsyreester-, sulfonsyre-, azido-, tetrazolyl-, hydroksy-, acyloksy-, amino-, ureido-, acylamino-, heterocyklylamino-, guanidino- eller acylureidogruppe; A2 er en aromatisk gruppe, for eksempel en fenyl-, en 2,6-dimetoksyf enyl-, 2-alkoksy-l-naftyl-, 3-arylisoksazolyl-/ 3-aryl-5-metylisoksazolylgruppe,
en substituert alkylgruppe, eller et substituert ditietan; X,
er CH2OCH2, CH2SCH2 eller (CH2)n; X2 er et oksygen- eller svovel-atom; A^ er en aryl- eller heteroarylgruppe, for eksempel fenyl, substituert fenyl eller aminotiazolyl; og A4 er hydrogen, C^_6~ alkyl, C-^g-cykloalkyl, arylamino-karbonyl, C^_g-alkylamino-karbonyl, C1_g-alkano.yl, C^_g-alkoksykarbony, C2_g-alkenyl, karboksy-C^_g-alkyl, C^_g-alkylsulfonyl og di-C^_g-alkylfosfato-metyl.
Mer passende er A^ C1_g-alkyl, C3_g-cykloalkyl, cykloheksenyl, cykloheksadienyl, fenyl, hydroksyfenyl, tienyl eller pyridyl;
og X er et hydrogen- eller halogenatom, en karboksylsyre-, karboksylsyreester-, azido-, tetrazolyl-, hydroksy-, acyloksy-, amino-, ureido-, guanidino- eller acylureidogruppe.
Andre mer egnede grupper A^ inkluderer dihydroksyfenyl og diacetoksyfenyl.
Foretrukne grupper R<3> for innlemmelse i forbindelsene av formel (II) inkluderer dem av underformlene (f) og (g):
4 5
hvor R er fenyl, tienyl eller fenoksy; R er et hydrogenatom eller en metylgruppe; R er et fenyl, substituert fenyl, substituert tiazolyl, tienyl eller cykloheksadienyl; og R<7>
er en hydroksyl-, karboksylsyregruppe eller lavere alkyl-eller fenyl-, tolyl- eller indanyl-ester derav, amino- eller en substituert aminogruppe.
Den substituerte fenylgruppe for R <6> er passende e'n fenylgruppe som er substituert med opp til 3 grupper valgt blant C^_g-alkyl, fenyl, halogen, C^_g-alkoksy, amino, nitro, hydroksy, C-^g-alkylamido, C1_g-alkylkarbonyloksy, karboksy, C1_6~alkoksykarbonyl, halogen(C1_6)alkyl, okso(C1_g)alkyl, C1_g-alkylkarbonyl, aryloksy, aralkyloksy, arylkarbonyl, C-j^g-alkylamino eller di (C,_g)alkylamino.
Fortrinnsvis er R fenyl, p-hydroksyfenyl, tienyl eller cykloheksadienyl.
Andre foretrukne grupper R<6> inkluderer 3,4-dihydroksy-fenyl og 3,4-d-acetoksyfenyl.
Fortrinnsvis er R en substituert amin-gruppe.
Mer å foretrekke er den substituerte aminogruppe R<7> ureido, acylamino eller acylureido.
En egnet undergruppe innen foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbindelse av formel (III) eller et farmasøy-tisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:
hvor Y er som definert med hensyn til formel (II) og R<8> er fenyl, substituert fenyl, cykloheksenyl, cykloheksadienyl, eller en 5-eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder opp til 3 heteroatomer, valgt blant oksygen, svovel eller nitrogen, eventuelt substituert med hydroksy, amino, halogen, substituert amino eller C^-alkoksy; R9 er hydrogen eller en C^-alkylgruppe og R er en eventuelt substituert 5- eller 6-leddet heterocyklisk
gruppe som inneholder et eller to nitrogen-heteroatomer; eller
9 10
R og R kan, sammen med nitrogenatomet som de er knyttet til, danne en eventuelt substituert 5- eller 6-leddet jeterocyklisk gruppe som inneholder en eller to nitrogen-heteroatomer.
Passende er den substituerte fenylqruppe for R g en fenylgruppe som er substituert med opp til tre grupper valgt blant C^_g-alkyl, fenyl, halogen, C^_g-alkoksy, amino, nitro,
hydroksy, C^_g-alkylamido, C^_g-alkylkarbonyloksy, karboksy, C^_g-alkoksykarbonyl, halogen(C^_g)alkyl, okso(C^ g)alkyl, C1_g-alkylkarbonyl, aryloksy, aralkyloksy, arylkarbonyl, g-alkylamino eller di (C^_g)alkylamino.
I formel (III) er gruppen R<8> fortrinnsvis fenyl, 4-hydroksyfenyl, s,4-di (C^_galkylkarbonyloksy)fenyl, 3,4-dihydroksy-
fenyl, 2-tienyl, 3-tienyl eller 2-amino-4-tiazolyl.
Spesielt foretrukne grupper R g er 3,4-dihydroksyfenyl og 3,4-diacetoksyfenyl.
9
Passende er R hydrogen.
Egnede substituenter for den 5- eller 6-leddede hetero-cykliske gruppe i R"*"0 eller R<9> og R"^ sammen inkluderer den eventuelt substituerte alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, cykloalkyl-eller cykloalkenylgruppe; eventuelt substituert fenyl, okso; hydroksygruppen som eventuelt er substituert med alkyl, alkenyl, cykloalkyl, fenyl, pyridyl, pyrimidyl eller benzyl; den eventuelt substituerte merkaptogruppe, alkylsulfonylgruppen; den substituerte iminogruppe; eller aminogruppen eventuelt substituert med alkyl, alkenyl, cykloalkyl, fenyl, substituert fenyl eller benzyl. Alternativt kan to substituenter på ringen ut-gjøre resten av en ytterligere karbocyklisk eller heterocyklisk ring.
Foretrukne betydninger av Y i forbindelsene av formel (III)
er -S-C(CH'3)2- og -S-CH2~CZ=, hvor Z er som tidligere definert, dvs. når forbindelsen av formel (III) er derivater av et penicillin og cefalosporin.
Det karbonatom som er merket <*> i formlene i denne beskrivelse er asymmetrisk , slik at forbindelsene kan eksistere som to optisk aktive diastereoisomerer. Generelt oppviser den som fremstilles fra, D-sidekjeden den høyeste antibakterielle aktivitet,
og følgelig foretrekkes D-forbindelsen eller DL-blandingene, hvorved D-forbindelsen spesielt foretrekkes.
Foretrukne forbindelser innen formel (III) er penicillin-derivatene av formel (IV) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav;
hvor ^ er fenyl, substituert fenyl, cykloheksenyl, cykloheksadienyl, eller en 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder opp til 3 heteroatomer valgt blant oksygen, svovel eller nitrogen, eventuelt substituert med hydroksy, amino, halogen eller C^_g-alkoksy; R 12 er hydrogen eller C^g-alkyl og R"'"3 er en eventuelt substituert 5- eller 6-leddet heterocyklisk gruppe som inneholder et eller to nitrogen-heteroatomer; eller R 12 og R 13 utgjør, sammen med nitrogen-atomet som de er knyttet til, en eventuelt substituert 5- eller 6-leddet heterocyklisk gruppe som inneholder et eller to nitrogen-heteroatomer .
I formel (IV) er gruppen R<11> fortrinnsvis fenyl, 4-hydroksyfenyl, 2-tienyl, 3-tienyl, 2-amino-4-tiazolyl, 3,4-dihydroksy-fenyl eller 3,4-diacetoksyfenyl.
Spesielt foretrukne grupper R<11> inkluderer 3,4-dihydroksy-fenyl og 3,4-diacetoksyfenyl.
Egnede substituenter for den 5- eller 6-leddede hetero-cykliske gruppe i R 13 eller R 12 og R 13 sammen inkluderer alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl eller cykloalkenyl, eventuelt substituert fenyl, okso, hydroksy eventuelt substituert med alkyl, alkenyl, cykloalkyl, fenyl, pyridyl, pyrimidyl eller benzyl, den eventuelt substituerte merkaptogruppe, alkylsulfonylgruppen, den substituerte iminogruppe eller aminogruppen eventuelt substituert med alkyl, alkenyl, cykloalkyl, fenyl, substituert fenyl eller benzyl. Alternativt kan to substituenter på ringen danne resten av en ytterligere karbocyklisk eller heterocyklisk ring.
Fortrinnsvis er R hydrogen.
En spesielt foretrukket undergruppe innen foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbindelse av formel (V) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:
g
hvor R og Y er som definert med hensyn til formel (III) on R 14 representerer hydr1o5 gen, Cl.a,-alkyl, substituert alkyl, aryl eller aralkyl; R og R er de samme eller forskjellige og representerer hydrogen, C, ,-alkyl, substituert alkyl, halogen, amino, hydroksy eller C^_g-alkoksy eller R <15> og R<16 >danner resten av 5- eller 6-leddet karbocyklisk eller heterocyklisk ring.
Passende betydninger av Y i forbindelsene av formel (V) er -S-C(CH3)2- og -S-CH2~ CZ= hvor Z er som tidligere definert .
Foretrukne forbindelser innen formel (V) er penicillin-derivatene av formel (VI) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:
hvor R11, R14, R15 og R<16> er som definert tidligere.
Egnede C^_g-alkylgrupper for gruppene R"*"4, R^ oa R1^ i formel (V) og formel (VI) inkluderer metyl, etyl, n- og iso-
14 <p>ropyl, n, sek-, iso- og tert-butyl. Fortrinnsvis er R etyl.
15 16
Fortrinnsvis er R og R hydrogen.
De antibiotiske forbindelser som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er aktive overfor et bredt område av gram-positive og gram-negative bakterier, og de er spesielt nyttige for behandling av infeksjoner i luftveiene og urinveiene hos mennesker og ved mastitis hos kveg. En spesiell fordel ved disse antibakterielt aktive forbindelser er deres stabilitet overfor P-laktamase-enzymer, og de er derfor effektive mot P-laktamase-produserende organismer.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (II) , omfattende formylering av en forbindelse av formel (X):
hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; R<17> er en amlno-beskyttende gruppe eller en acylgruppe slik de finnes i
antibakterielt aktive penicilliner og cefalosporiner og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; og R<18> er en lett fjernbar karboksyl-beskyttende gruppe; og deretter, om nødvendig, utførelse av ett eller flere av følgende trinn: i) omdannelse av en gruppe R<17> til en gruppe R<3>CO;
ii) omdannelse av én gruppe R<18> til H;
iii) omdannelse av én gruppe Z til en annen gruppe Z;
iv) omdannelse av produktet til et salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav,
Passende formyleringsmidler inkluderer blandede anhydrider, for eksempel maursyre/eddiksyreanhyrid. Reaksjonen kan passende utføres i temperaturområdet -50 til 30°C i aprotisk løsnings-middel, for eksempel diklormetan, kloroform, dimetylformamid, tetrahydrofuran, heksametylfosforamid eller dimetylsulfoksyd,
i nærvær av en tertiær base. En foretrukken tertiær base som anvendes ved reaksjonen er en base av pyridin-type, for eksempel pyridin, lutidin eller pikolin.
En fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser innen formel (X) er åpenbart i US-patentskrift nr. 3 962 214 og i britisk patentskrift nr. 1348984.
Forbindelser av formel (X) kan fremstilles ved omsetning av en tilsvarende forbindelse av formel (XI):
17 18 19 ! hvor Y, R og R er som tidligere definert, og R er C^_g-alkyl, aryl eller benzyl; med vannfri ammoniakk, et ammoniumsalt eller et amin av formel (XII):
20
hvor R er en fjernbar beskyttende gruppe, for eksempel benzyl; i nærvær av et metallion, for eksempel kvikksølv, sølv, tallium, bly eller kobber, og deretter om nødvendig fjerning av en eventuell beskyttende gruppe for dannelse av forbindelsen av formel
(X) .
19
Passende eksempler på alkylgruppen for R inkluderer
slike C^_g-alkylgrupper som metyl, etyl, n- eller iso-propyl,
og n-, sek-; iso- eller tert-butylgrupper.
19
En foretrukken alkylgruppe for R er metyl.
Passende eksempler på arylgruppen R 19 inkluderer ,fenyl, eventuelt substituert med C^_g-alkyl, C-^g-alkoksy, halogen eller nitro. Foretrukne arylgrupper for R"<*>"<9> inkluderer fenyl, o-, m- eller p-metylfenyl, o-, m- eller p-nitrofenyl, spesielt p-metylfenyl.
Passende løsningsmidler som reaksjonen kan utføres i inkluderer for eksempel dietyleter, tetrahydrofuran, dimetylformamid, metanol og heksametylfosforamid. Reaksjonene utføres generelt under inert atmosfære og ved moderate til lave temperaturer, dvs. i området -100°C til 30°C. Reaksjonsforløpet kan følges ved konvensjonelle metoder, for eksempel tynnsjiktkromatografi, og avsluttes når en optimal mengde av produkt er til stede i reaksjonsblandingen.
Det foretrukne metallion for anvendelse i den ovenfor beskrevne prosess er merkuri-ionet, passende i form av merkuri-acetat.
Alternative forbindelser av formel (X) kan fremstilles ved omsetning av en tilsvarende forbindelse av formel (XIII):
hvor R<17>, R18 og R<19> er som tidligere definert; Hal er klor eller brom, med vannfri ammoniakk, et ammoniumsalt eller et amin av formel (XII) som tidligere definert, og deretter om nødvendig fjerning av en eventuell beskyttende gruppe for dannelse av forbindelsen av formel (X). Forbindelsene av formel (XIII) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XI) som her definert, med et halogeneringsmiddel som for eksempel klor eller brom i et inert løsningsmiddel, for eksempel diklormetan, ved nedsatt temperatur, for eksempel
-80 til -30°C.
En ytterligere fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene av formel (X) omfatter omsetning av en forbindelse av formel
(XIV):
hvor R 17 , R 18 og R 19 er som definert tidligere; med vannfri ammoniakk, et ammoniumsalt eller et amin av formel (XII) som definert tidligere, og deretter om nødvendig fjerning av eventuell beskyttende gruppe for dannelse av forbindelsen av formel (X).
En slik reaksjon utføres passende ved en ikke-ekstrem temperatur, for eksempel O°C-60°C, normalt 10°C-40°C og fortrinnsvis ved omgivelsestemperatur. Reaksjonen utføres bekvemt i et aprotisk løsningsmiddel, for eksempel tetrahydrofuran eller dioksan.
Det vil forståes at fremganysmåtene for fremstilling av en forbindelse av formel (X) som er beskrevet tidligere, foregår via et imin-mellomprodukt; andre fremgangsmåter som går via et slikt mellomprodukt er også inkludert her.
Forbindelsene av formel (XIV) kan fremstilles ved oksydasjon av en forbindelse av formel (XI) som definert tidligere. En slik oksydasjon kan bekvemt utføres på konvensjonell mjåte, for eksempel med en persyre, for eksempel pereddiksyre eller m-klorperbenzoesyre, passende ved omgivelsestemperatur eller nedsatt temperatur. Passende løsningsmidler for en slik sulf-oksydasjon inkluderer etylacetat, kloroform, diklormetan, dioksan og tetrahydrofuran.
20 Eksempler på passende beskyttende grupper for gruppen R inkluderer slike som på området er kjent for å kunne spaltes slik at de gir gruppen -NH-. Nevnes kan i denne forbindelse slike silylgrupper som trimetylsilyl, tert.-butyldimetylsilyl og tri-isopropylsilyl. En foretrukken beskyttende gruppe er (p-metoksymetoksy)fenyl som kan fjernes med ceriumammonium-nitrat. Andre beskyttende grupper av interesse inkluderer slike som kan spaltes ved metanolyse, for eksempel -C(C02R)=0 (Denne gruppe kan avledes fra grupper av typen -C(COjR)=C(CH^) 2^ • Andre passende beskyttende grupper inkluderer 4-nitrobenzyl
og 2,4-dimetoksybenzyl som kan fjernes med kaliumpersulfat.
Oksydasjon av en forbindelse av formel (XI) som inneholder svovelatomer i tillegg til hva som er vist i formelen kan oksy-dere de ekstra svovelatomer, og følgelig kan det være nødvendig å redusere det således dannede sulfoksyd eller sulfon til det tilsvarende sulfid.
Y i forbindelsen av formel (XIII) er fortrinnsvis
-0-CH2_CZ= hvor Z er som definert tidligere.
Utgangsmaterialet for de ovenfor beskrevne fremgangsmåter, dvs. forbindelsen av formel (XI) ovenfor kan fremstilles ved acylering eller beskyttelse, under konvensjonelle betingelser av forbindelsen (XV):
hvor R''"8, R"'"9 og Y er som definert tidligere.
Forbindelser av formel (XV) kan fremstilles ved metoder
som er kjente eller analoge med dem som er kjent for fremstilling av 7a-substituerte-tiocefalosporiner og 6a-substituerte-tio-penicilliner.
Forbindelser av formel (XV) kan passende fremstilles av et Schiff 1s base-derivat som angitt i nedenstående skjema 1.
Forbindelsen av formel (XV) fremstilles ved å omsette amino-forbindelsen (A) med et aldehyd av formel Ar-CHO hvor Ar er en arylgruppe, slik at Schiff-basen (B) dannes. Schiff-basen (B) omsettes med en base slik at det dannes et anion som behandles med et tiosulfonat av formelen: eller et sulfonylklorid med formelen:
19
hvor R er som definert tidligere, slik at man får forbindelsen ay formel (C) . Sur hydrolyse av Schiff-basen gir (3-amino-forbindelsen av formel (XV).
Forbindelser av formel (XV) kan også fremstilles ved å omsette en tiooksim-forbindelse av formel (XVI):
hvor R"'"8 og R"1"9 er som tidligere definert, med et tri (alkyl)-fosfin eller tri(aryl)fosfin, fulgt av behandling med en syre-katalysator, for eksempel silikagel. FremgangLmåten er som beskrevet i US-patentskrift nr. 4 119 778 og i J. Amer. Chem. Soc., 1980, 102, 1690.
Forbindelser innen formlene (XV) og (XVI) kan også fremstilles ved den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patentskrift nr. 3 962 214 eller ved en passende modifikasjon derav.
De antibakterielt aktive forbindelser av formel (II) som definert tidligere, kan passende fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XVII):
hvor aminogruppen eventuelt er substituert med en cruppe som tillater acylering å finne sted, og hvor R 2 er hydrogen eller en lett fjernbar kaiboksylbeskyttende gruppe, med et N-acylerings-derivat av en syre av formel (XVIII): hvor R<3> er som definert med hensyn til formel (II) oq hvor eventuelle reaktive grupper deri kan være beskyttet; og deretter om nødvendig utførelse av et eller flere av følgende•trinn: i) å fjerne en eventuell karboksyl-beskyttende gruppe R ; ii) å fjerne eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen; iii) å ytterligere derivatisere sidekjedegruppen; iv) å omdanne én gruppe Z til en annen gruppe Z; v) å omdanne produktet til et salt eller en in vivo- hydrolyserbar ester derav. Egnede grupper som tillater acylering å finne sted og som eventuelt er til stede på aminogruppen i utgangsmaterialet av formel (XVII) inkluderer N-silyl-, N-stannyl- og N-fosforgrupper, for eksempel trialkylsilylgrupper, for eksempel trimetylsilyl-, trialkyltinn-grupper, for eksempel tri-n-butyltinn, grupper av formel -P.R<a>R<b> hvor Ra er alkyl, haloalkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, haloalkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, haloalkoksy, aryloksy, aralkyloksy eller dialkylamino, R<b> er det samme som R3 eller er halogen, eller Ra og R<b> danner sammen en ring; idet passende fosforgrupper er -P(OC2H5)2, -P(C2H5)2,
Karboksylgruppen kan regenereres fra hvilket som helst av
de ovennevnte estere ved vanlige metoder som er aktuelle for den spesielle R 2-gruppe, for eksempel syre- og base-katalysert hydrolyse, eller ved enzymisk-katalysert hydrolyse, eller ved hydrogenolyse.
Egnede karboksyl-beskyttende derivater for gruppen -C02R<2>
i formel(XVII) inkluderer salter og ester-derivater av karboksyl-syren som beskrevet tidligere med referanse til formel (I).
Et reaktivt N-acyleringsderivat av syren (XVIII) anvendes
i ovennevnte prosess. Valget av reaktivt derivat vil naturlig-vis være influert av den kjemiske natur hos substituentene i syren.
Egnede N-acyleringsderivater inkluderer et syrehalogenid, fortrinnsvis syrekloridet eller -bromidet. Acylering med et syrehalogenid kan utføres i nærvær av et syrebindingsmiddel, for eksempel et tertiært amin (for eksempel trietylamin, pyridin eller dimetylanilin), en uorganisk base (for eksempel kalsium-karbonat eller natrium-bikarbonat) eller et oksiran, som binder hydrogenhalogenid som frigjøres ved acyleringsreaksjonen. Oksi-ranet er fortrinnsvis et (C^_g)-1,2-alkylenoksyd - for eksempel etylenoksyd eller propylenoksyd. Acyleringsreaksjonen hvor det anvendes et syrehalogenid kan utføres ved en temperatur i området -50°C til +50°C, fortrinnsvis -20°C til +20°C, i vandige eller vannfrie medier, for eksempel vann, aceton, tetrahydrofuran, etylacetat, dimetylacetamid, dimetylformamid, acetonitril, diklormetan, 1,2-dikloretan, eller blandinger derav. Alternativt kan reaksjonen utføres i en ustabil emulsj;on av vann-ublandbart løsningsmiddel, spesielt en alifatisk ester eller et keton, for eksempel metyl-isobutyl-keton eller butyl-acetat.
Syrehalogenidet kan fremstilles ved omsetning av syren (XVIII) eller et salt derav med et halogeneringsmiddel (for eksempel klorerings- eller bromeringsmiddel), for eksempel fosforpentaklorid, ticnylklorid eller oksalylklorid.
Alternativt kan N-acyleringsderivatet av syren (XVIII) være et symmetrisk eller blandet anhydrid. Passende blandede anhydrider er alkoksymaursyreanhydrider eller anhydrider med for eksempel karbonsyremonoestere, trimetyleddiksyre, tioeddiksyre, difenyleddiksyre, benzosyre, fosforsyrer (for eksempel fosforsyre ebler fosforsyrling) eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer (for eksempel p-toluensulfonsyre). Når et symmetrisk anhydrid anvendes, kan reaksjonen utføres i nærvær av 2,6-lutidin som katalysator.
Alternative N-acyleringsderivater av syren (XVIII) er syre-azidet, eller aktiverte estere som for eksempel estere med 2-merkaptopyridin, cyanometanol, p-nitrofenol, 2,4-dinitrofenol, tiofenol, halogenfenoler, inklusive pentaklorfenol, monometoksy-fenol, N-hydroksysuksinimid, eller 8-hydroksykinolin; eller slike amider som N-acylsakkariner, N-acyltiazolidin-2-tion eller N-acylnaftalimider; eller en alkyliden-iminoester fremstilt ved omsetning av syren (XVIII) med et oksim.
Andre reaktive N-acyleringsderivater av syren (XVIII) inkluderer de reaktive mellomprodukter dannet ved omsetning in situ med et kondenseringsmiddel, for eksempel et karbodiimid,
for eksempel N,N<1->dietyl-, -dipropyl- eller -diisopropylkarbo-diimid, N,N'-cykloheksylkarbodiimid eller N-etyl-N1 -[3-(dimetyl-amino)propyl]karbodiimid; en passende karbonyl-forbindelse, for eksempel N,N'-karbonyldiimidazol eller N,N'-karbonylditriazol;
et isoksazoliniumsalt, for eksempel N-etyl-5-fenylisoksazolinium-3-sulfonat eller N-t-butyl-5-metylisoksazoliniumperklorat; eller
et N-alkoksykarbonyl-2-alkoksy-l,2-dihydrokinolin, for eksempel N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin. Andre kondenser-ingsmidler inkluderer Lewis-syrer (for eksempel BBr - C^H,); 3 DD eller et fosforsyre-kondenseringsmiddel, for eksempel dietyl-fosforylcyanid. Kondensasjonsreaksjonen utføres fortrinnsvis i et organisk reaksjonsmedium, for eksempel metylenklorid, dimetylformamid, acetonitril, alkohol, benzen, dioksan eller tetrahydrofuran. • Syren av formel (XVIII) er fortrinnsvis en syre av formel (XIX):
8 9 10
hvor R , R og R er som definert tidligere; hvorved det fremkommer en forbindelse av formel (III) som tidligere definert.
Y i formel (XVII) er passende -S-C(CH3)2-/ og syren av formel (XVIII) er passende en syre av formel (XX):
11 12 13
hvor R , R og R er som definert tidligere; hvorved det fremkommer en forbindelse av formel (IV) som definert tidligere .
Forbindelsene av formel (III) kan også passende fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XXI):
hvor R 2 , R 8 og Y er som tidligere definert og a-aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted, og eventuelle reaktive grupper kan være med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XXII): hvor R 9 og R 10 er som definert tidligere og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; og deretter om nødvendig utførelse av et eller flere av følgende trinn: i) fjerning av en eventuell karboksylbeskyttende gruppe R 2;
ii) fjerning av eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen;
iii) omdannelse av én gruppe Z til en annen gruppe Z;
iv) omdannelse av produktet til et salt eller en in-vivo-hydrolyserbar ester derav.
Forbindelsene av formel (IV) som er definert her, fremstilles passende ved omsetning av en forbindelse av formel (XXIII):
hvor a-aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted og eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet, og R 2 og R 11 er som definert tidligere, med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XXIV): 12 13 hvor R og R er som definert med hensyn til formel (IV) ovenfor, og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; og deretter om nødvendig utførelse av et eller flere av følgende trinn: i) fjerning av en eventuell karboksylbeskyttende gruppe R 2;
ii) fjerning av eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen.;'
iii) omdannelse av produktet til et salt eller en in-vivo-hydrolyserbar ester derav.
Forbindelsen av formel (XXI) i denne beskrivelse, som blant annet er mellomprodukter for forbindelsene av formel (III) som definert tidligere, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XVII) med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XXV):
21
hvor R er en aminobeskyttende gruppe, og deretter fjerning
21
av beskyttende gruppe R
21
Passende aminobeskyttende grupper R inkluderer slike som er åpenbart her med referanse til gruppe R''", med alkoksy-karbonylgrupper, for eksempel 4-nitrobenzyloksykarbonyl og hvor trikloretyloksykarbonyl er spesielt foretrukket.
Forbindelsene av formel (XXIII) her, som blant annet er mellomprodukter for forbindelsene av formel (IV) som tidligere definert, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XXVI): hvor R<2> er som definert tidligere, med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XXVII):
hvor R<11> er som definert tidligere, og eventuelle reaktive grupper deri kan være beskyttet, og R 21 er en aminobeskyttende gruppe som tidligere definert; og deretter fjerning av be-
21
skyttende gruppe R
De antibakterielt aktive forbindelser av formel (II) som definert tidligere kan også passende fremstilles ved formylering av en forbindelse av formel (XXVIII):
hvor R 3 , R 18 og Y er som definert tidligere, og hvor e'ven-tuelle 'reaktive grupper kan være beskyttet, og deretter om nødvendig utførelse av et eller flere av de følgende trinn: i) fjerning av en eventuell karboksylbeskyttende gruppe R 18;
ii) fjerning av eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen;
iii) omdannelse av én gruppe Z til en annen gruppe Z;
iv) å ytterligere derivatisere sidekjedegruppen;
v) omdannelse av produktet til et salt eller en in-vivo-hydrolyserbar ester derav.
Når Y i formel (XXVIII) er -S-C(CH3)2~ og R<3> er en gruppe av formel (XXIX):
hvor R11, R12 og R<13> er som definert tidligere, gir prosessen en forbindelse av formel (IV) som definert tidligere.
Den intermediære forbindelse av formel (XVII) som definert tidligere kan passende fremstilles ved formylering av en forbindelse av formel (XXX):
hvor R<18>, R<21> og Y er som definert tidligere, og deretter
21
fjerning av den beskyttende gruppe R og, om nødvendia, om-
18 2
dannelse av en gruppe R til en gruppe R .
Passende formyleringsmidler og reaksjonsbetingelser er
som definert tidligere.
Når Y i forbindelsen av formel (XXX) er -S-C(CH3)2-, gir fremgangsmåten forbindelsen av formel (XXVI) i denne beskrivelse.
Av det foranstående vil det forstås at forbindelsene av formel (XVII) og beskyttede derivater derav er verdifulle mellomprodukter ved oppfinnelsen.
Spesielt foretrukne forbindelser innen formel (XVII) er zwitterion-forbindelsene av formel (XXXIV) eller et salt derav:
hvor Y er som definert tidligere.
Y i formlene (XVII) og (XXXIV) er passende
- S - C(CH3)2- , - S - CH2 - ,
- S - CH2 - CZ= eller
- 0 - CH2 - CZ=,
hvor Z<1> er som tidligere definert.
Foretrukne betydninger av Y i forbindelsene av formlene (XVII) og (XXXIV) er -S-C(CH3)2~ og -S-CH2-CZ=, dvs. når forbindelsene er derivater av penicillin- og cefalosporin-kjernen.
En spesielt foretrukken betydning av Y i formlene (XVII) og
(XXXIV) er -S-C(CH3)2-.
Spesifikke forbindelser innen formel (XVII) inkluderer følgende eller et salt derav: 6(3-amino-6a-formamidopenicillansyre eller benzylesteren derav; 7p<->amino-7a-formamidocefalosporansyre eller t-butylesteren derav; t 6p<->amino-6a-formamidopenam-3-karboksylsyre eller benzylesteren derav; 7 3-amino-7a-formamido-3-(acetoksymetyl)-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav; 73-amino-7a-formamido-3- [ (l'-metyl-lH-tetrazol-5-yl) tiometyl] - cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav; 73~amino-7a-formamido-3-[(2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl ] cef -3 -em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav; 73~amino-7a-formamido-3-mety1-1-oksadetiacef-3-em-4-karboksylsyre eller t-butylesteren derav;
73_amino-7a-formamido-3-(pyridiniummetyl)-cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav;
73-amino-7a-formamido-3-[(6-hydroksy-4-metyl-5-okso-4H-l,2,4-triazin-3-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav;
73~amino-7a-formamido-3-[(2-metoksy-l,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl] cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav; og
73-amino-7a-formamido-3-[(l-karboksymetyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl] cef-3-em-4-karboksylsyre eller difenylmetylesteren derav.
De antibiotiske forbindelser som her er beskrevet er aktive mot et bredt område av gram-negative og gram-positive organismer inklusive E. coli slik som for eksempel ESS, JT4, JT425 og NCTC 10418; Pseudomonas Spp., for eksempel Ps.aeruginosa, for eksempel 10662 og Dalgleish; Serratia marcescens US32; Klebsiella aerogenes A; Enterobacter cloacae NI; P.mirabilis for eksempel C977 og 889; P.morganii; P.rettgeri; B.subtilis; Staph, aureus for eksempel Oxford and Russell; N.catarrhalis 1502; Strep,faecalis I; 3-Haemolytic Strep CN10. MIC-dataene som er inkludert i følgende eksempler er representative for aktiviteten til forbindelsene som her er beskrevet.
De følgende eksempler illustrerer fremstilling og anvendelse av de her beskrevne forbindelser.
EKSEMPEL 1
6a- formamido- 63- fenoksyacetamidopeniciilansyre- natriumsalt
a) Benzyl- 6a- amino- 6[ 3- f enoksyacetamidopenicillanat
Benzyl-6a-metyltio-63-fenoksyacetamidopenicillanat (389 mg,
0,8 mmol) i 10 ml DMF ved -40°C under nitrogen, ble behandlet med en løsning av merkuriacetat (260 mg, 0,8 mmol) i 1 ml DMF, umiddelbart fulgt av en løsning av vannfri ammoniakk (15 mg, 0,88 mmol) i 1 ml DMF. Reaksjonsløsningen fikk oppvarme seg til 0°C i løpet av 0,75 time før den ble hellet ned i eter og vasket med vann og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk det ialt vesentlig 'rene produkt som et blekgult skum (320 mg, 88 %), Vmaks (CH2C12) 3385, 3310, 1790, 1748, 1690, 1495 cm"1; 5 (CDC13) 1,37 (6H, s, gem-dimetyler), 2,78 (2H, br.s., amino-protoner), 4,51 (3H, s, PhOCH2- og C-3-proton), 5,19
(2H, s, ester CH2), 5,48 (1H, s, C-5-proton), 6,70-7,60 (10H, m, aromater) og 7,90 (1H, br.s., amido-proton).
b) Benzyl- 6a- formamido- 63- fenoksyacetamidopenicillanat
En løsning av benzyl-6a-amino-63-fenoksyacetamidopenicillanat
(320 mg, 0', 7 mmol)) i 20; ml vannfritt diklormetan ved 0°C ble behandlet sekvensielt med pyridin (553 mg, 565 yl, 7 mmol) og maursyre/eddiksyreanhydrid (310 mg, 3,5 mmol). Reaksjons-løsningen ble omrørt ved 0-5°C i 1,5 timer før den ble vasket suksessivt med 0,5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning pg saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk produktet som et hvitt skum (300 mg). Dette ble renset på silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen (240 mg, 71 %), ^ maks (CH2C12) 3395, 3310, 1792, 1748, 1700, 1690 (sh.), 1495 cnT<1>; 6(CDC13) 1,36 (6H, s, gem-dimetyler), 4,51 (3H, s, PhOCH2~ og C-3-proton), 5,19 (2H, s, ester CH_2), 5,75 (1H, s, C-5-proton) , 6,70-7, 50 (10H, m, aromater), 8,19 (1H, s, formyl-proton), 8,23 (1H, s, 6B-amido-proton) og 8,46 (1H, s, formamido-proton).
c) 6a- formamido- 63- fenoksyacetamidopenicillansyre- natriumsalt
En løsning av benzyl-6a-formamido-6(3-fenoksyacetamidopenicillanat (210 mg, 0,44 mmol) i 10 ml THF ble satt til en suspensjon av 10 % palladium på trekull (250. mg) i 10 ml etanol og 1 ml vann som var blitt pre-hydrogenert i 0,5 time. Blandingen ble hydrogenert i 2,5 timer, og så ble katalysatoren filtrert og vasket med fortynnet natriumbikarbonat-løsning og THF. De organiske løsningsmidler ble inndampet og den vandige løsning vasket med etylacetat (3 x 30 ml) før den ble surgjort til pH 1,5 med fortynnet saltsyre. Produktet ble ekstrahert med etylacetat (3 x 30 ml), og de kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Det resulterende skum (130 mg) ble oppløst i aceton og behandlet med den teoretiske mengde av 2N natrium-etylheksanoat i metylisobutylketon (170 yl, 0,34 mmol). Vannfri eter ble så tilsatt, og det utfelte natriumsalt ble filtrert og vasket med eter. Produktet ble tørket i vakuum over fosforpentoksyd slik at man fikk 99 mg (55 %). Hplc viste én topp, Vmaks (KBr) 1765' 1675' 1600, 1655 cm<-1>. Fri syre: 6[(CD3)2CO] 1,51 (6H, s, gem-dimetyler), 4,50 (1H, s, C-3-proton), 4,68 (2H, s, PhOCH2~), 5,72 (1H, s, C-5-proton), 6,48 (br.s, -C02H og H20), 6,80-7,60 (5H, m, aromater) og 8,25, 8,52 og 8,60 (3H, 3s, amido- og formyl-protoner.
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889M00.
EKSEMPEL 2
i 6a- f ormamido- 613- ( 2- karboksy- 2- f enylacetamido) penicillansyre-dinatriumsalt
a) Benzyl- 6a- metyltio- 6[ 3- [ 2- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) - 2-fenylacetamido] penicillanat
En løsning av 2 mmol 2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-fenyl-acetylklorid i 10 ml diklormetan ble tilsatt dråpevis under røring til en isavkjølt løsning av benzyl-6a-metyltio-6(3-amino-penicillanat (0,70 g, 2 mmol) og pyridin (0,24 g, 3 mmol) i 30 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5°C i 1 time, fulgt av 2 timer ved romtemperatur. Den ble så vasket sekvensielt med 0,5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning og saltvann, før den ble tørket over magnesiumsulfat,
•filtrert og inndampet til tørrhet. Det resulterende blekgule skum (1,06 g) ble renset på silikagel slik at man fikk det rene produkt i form av et hvitt skum (0,83 g, 64 %), ^makJ (<C>H2C12) 3400, 3325, 1788, 1745, 1690, 1530, 1355, 1320 cm"<1>; 5 (CDC13) 1,30 (6H, br.s, gem-dimetyler), 2,11 og 2,20 (3H, 2s, -SCH_3 diastereoisomerer), 4,42 (1H, s, C-3-proton), 4,85 (1H, s, a-
proton), 5,19 (2H, s, benzylester CH_2) , 5,29 (2H, s, PMB-
ester CH2), 5,56 (1H, s, C-5-proton), 7,10-7,65 (12H, m, aromater) og 7,90-8,30 (3H, m, aromater og amido-proton).
b) Benzyl- 6a- amino- 6[ 3- [ 2- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) - 2-fenylacetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-metyltio-63-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl ) -2-f enylacetamido] penicillanat (390 mg, 0,6 mmol) i 10 ml DMF ved -4 0°C under nitrogen, ble behandlet med merkuri-acetat (190 mg, 0,6 mmol) i 1 ml tørt DMF, fulgt umiddelbart av en løsning av vannfri ammoniakk (11 mg, 0,66 mmol) i 0,5 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved -4 0°C til -10°C i løpet av 1
time før den ble hellet ned i eter og vasket med vann og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert oa inndampet slik at man fikk det praktisk talt rene produkt i form av et hvitt skum' (3;10 mg, 84 %), ^ maks (CH2C12) 3395, 3330, 1787, 1742 , 1682 , 1530,, 13'57 cm"<1>; (CDC13) 1,31 (6H, br, s, gem-dimetyler), 2,63 (2H, s, amino-protoner), 4,42 (1H, s, C-3-proton), 4,73 (1H, s, a-proton), 5,20 (2H, s, benzylester CH^), 5,31 (<2H, s, PNB ester CH2), 5,41 (1H, s, C-5-prpton) , 7,20-7,60' (d2Er m, aromater), 7,86 (1H, s, amido-proton) og 8,20
(2H, part AA'BB', PNB-aromater) .
c) Benzyl- Sa.— formamido- 63- [ 2- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) - 2- fenylacetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-amino-6(3- [2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl )-2-fenylacetamido]penicillanat (310 rna, 0,5 mmol) i 2 0 ml tørt diklormetan ved 0°C ble behandlet sekvensielt med pyridin (400 mg, 5 mmol) og maursyre/eddiksyreanhydrid (220 mg, 2,5 mmol). Reaksjonsløsningen ble omrørt ved 0-5°C i 1 time før den ble vasket med 0."> 5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk råproduktet (250 mg). Dette ble renset på silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen i form av et hvitt skum (220 mg, 6<9><%>), <v>maks (CH2C12) 3400, 3315, 1795, 1750, 1700, 1690 (sh) , 1530, 1355 cm""*; 6 (CDCl-j) 1,26 (6H, br.s, gem-dimetyler), 4,42 og 4,46 (1H, 2s, C-3 proton-diastereoisomerer), 4,85 (1H, br.s, a-proton), 5,18 (2H, s, benzylester CH2), 5,27 (2H, s, PNB-ester CH2) , 5,70 (1H, s, C-5-proton), 7,10-7,60 (12H, m, aromater) og 7,90-8,70 (5H, m, aromater, amido- og formyl-protoner); m/e 557, 486, 377, 270, 249, 212, 136, 114, 91.
d) 6a- formamido- 6g-( 2- karbokay- 2- fenylacetamido) penicillansyre- dinatriumsalt
En løsning av benzyl-6a-formamido-6|3-[ 2 (p-nitrobenzyloksykarbonyl )-2-fenylacetamido]penicillanat (200 mg, 0,31 mmol) i 10 ml THF ble satt til en suspensjon av 10 % palladium, på trekull (200 mg) i 10 ml etanol og 1 ml vann som var prehydrogenert i 1 time. Blandingen ble så hydrogenert i 3 timer, og deretter ble katalysatoren filtrert og vasket med fortynnet natrium-bikarbonatløsning. Filtratet ble vasket med etylacetat (3 x 30 ml) før det ble surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre. Produktet ble ekstrahert med etylacetat (3 x 30 ml), og de kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet slik at man fikkden frie syre i form av en farveløs olje (110 mg). Denne ble oppløst i aceton og behandlet med 2N natrium-etylheksanoat i metylisobutylketon (260 yl, 0,52 mmol) fulgt av vannfri eter. Det resulterende utfellingsprodukt ble filtrert, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk produktet i form av et hvitt fast stoff (103 mg, 72 %). Hplc viste én topp, vmaks (KBr) 1765, 1665,
1600 cm"1. Fri syre: <5 [(CD^CO] 1,10-1,70 (6H, 4s, gem-dimetyl-diastereoisomerer), 4,41 og 4,48 (1H, 2s, C-3-proton-diastereoisomerer), 4,89 (1H, s, a-proton), 5,66 (1H, s, C-5-proton), 7,20-7,80 (m, aromater, -C02H og vann) og 8,10-9,10
(3H, m, amido og formyl-diastereoisomerer).
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889 50) .
EKSEMPEL 3
6a- formamido- 6P-[ 2- karboksy- 2-( 3- tienyl) acetamido] penicillansyre- dinatriumsalt
a) Benzyl- 6a- metyltio- 6( 3- [ 2- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) - 2-( 3- tienyl) acetamido] penicillanat
En løsning av 1,76 g benzyl 6|3-amino-6a-(metyltio) - penicillanat og 1,13 g N,N<1->d-cykloheksylkarbodiimid i 10 ml tetrahydrofuran ble omrørt og avkjølt til 0-5°C og behandlet dråpevis med en løsning av 2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-(tien-3-yl)eddiksyre i 10 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 time, og den ble deretter holdt ved 4°C i 18h. Den ble fortynnet med etylacetat, og det utfelte N,N'-dicykloheksylurea ble fjernet ved filtrering. Filtratet
ble inndampet til tørrhet i vakuum, og det resulterende,
hvite skum ble kromatografert -å silikagel 60 (230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen (2,67 g, 81 %) . vma)(<S >(CH2C12) 3390, 3320, 1785, 1748, 1695, 1525, 1350, 1318 cm<-1>;
<5 (CDC13) 1,31 (6H, s, gem-dimetyler), 2,15 og 2,21 (3H, 2s,
-SCH3 diastereoisomerer) 4,44 (1H, s, C-3-proton), 4,96 og 4,99 (1H, 2s, a-proton-diastereoisomerer), 5,20 (2H, s, benzylester CH2) , 5,32 (2H, s, PNB ester CH_2), 5,58 (1H, s, C-5-proton), 7,10-7,60 (10H, m, aromater), 7,85 og 7,91 (1H, 2s, amido-diastereoisomerer) og 8,20 (2H, part AA'BB', PNB-aromater); m/e 655, 607, 550, 456, 303, 276, 250, 136, 114, 91. b) Benzyl- 6a- amino- 6g-[ 2-( p- nitrobenzyloksykarbonyl)- 2-( 3-tienyl) acetamido] penicillanat En løsning av benzyl 6a-metyltio-63~[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl) -2- (3-tienyl) acetamido] penicillanat (1,33 g, 2 mmol) i 30 ml DMF ved -40°C under nitrogen, ble behandlet med merkuri-acetat (0,64 g, 2 mmol) i 3 ml tørt DMF, fulgt umiddelbart av en løsning av vannfri ammoniakk (38 mg, 2,2 mmol) i 1 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved -40°C til -10°C i 1 time før den ble hellet ned i eter og vasket med vann og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk det praktisk talt rene produkt i form av et skum (1,18 g, 94 <%>) <v>maks (<C>H2C12) 3380, 3310, 1785, 1745, 1690, 1525, 1350 cm<-1>; 6 (CDC13) 1,33 (6H, s, gem-dimetyler), 2,79 (2H, br.s, amino-protoner), 4,46 (1H, s, C-3-proton), 4,93 (1H, s, a-proton), 5,20 (2H, s, benzylester CH2), 5,31 (2H, s, PNB-ester CH2), 5,43 (1H, s, C-5-proton), 7,10-7,70 (10H, m, aromater), 7,87 (1H, s, amido-proton) og 8,21 (2H, part AA'BB', PNB-aromater).
c) Benzyl- 6a- f ormamido- 6( 3- [ 2- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) - 2-( 3- tienyl) acetamido] penicillanat
En løsning av éa-amino-63-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-(3-tienyl)acetamido]penicillanat (1,15 g, 1,8 mmol) i 30 ml tørt diklormetan ved 0°C ble behandlet sekvensielt med pyridin (1,42 g, 18 mmol) og maursyre/eddiksyreanhydrid (0,79 g, 9 mmol). Reak-sjons-løsningen ble omrørt ved 0-5°C i 2 timer før den ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk det rå produkt (0,97 g). Dette ble renset på
silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen i form av et
hvitt skum (0,16 g, 52 %) ^ maks (CH2C12) 3390, 3310, 1790, 1745, 1695, 1525, 1350 cm<-1>; 5(CDCl3) 1,28 (6H, m, gem-dimetyl-diastereoisomerer), 400 og 4,02 (1H, 2s, C-3-proton-diastereoisomerer), 4,83 og 4,86 (1H, 2s, a-proton-diastereoisomerer), 5,14 (2H, s, benzylester CH2), 5,23 (2H, s, PNB-ester CH2),
5,60 (1H, s, C-5-protoner), 700-750 (10H, m, aromater); 7,79 og 7,82 (1H, 2s, utbyttbar med D20, 6f3-amido-diastereoisomerer)
og 7,97-8,25 (4H, m, 1H utbyttbar med D20, PNB-aromater, formamido- og formyl-proton); m/e 499, 471, 469, 456, 441, 303, 276, 250, 240, 194, 153, 136, 114, 91.
d) 6a- formamido- 6P-[ 2- karboksy- 2-( 3- tienyl) acetamido] penicillansyre- dinatriumsalt
En løsning av benzyl-6a-formamido-63-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl) -2-(3-tienyl)acetamido]penicillanat (0,55 g, 0,84 mmol)
i 15 ml THF ble satt til en suspensjon av 10 % palladium på trekull (0,6 g) i 10 ml etanol og 1 ml vann som var prehydrogenert i 1 time, før tilsetning av ytterligere katalysator (0,6 g). Hydrogeneringen ble fortsatt i 2 timer, og så ble katalysatoren filtrert og vasket med fortynnet natriumbikarbonat-løsning. Filtratet ble vasket med eter, dets pH-verdi justert til -4, og det ble vasket med etylacetat. pH-verdien ble så senket til 1 og produktet ble ekstrahert med etylacetat. De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk den frie syre i form av et hvitt skum (0,25 g) . Dette ble oppløst i aceton og behandlet med 2N natrium-etylheksanoat i metylisobutylketon (0,59 ml, 1,18 mmol) fulgt av eter. Utfellingsproduktet ble filtrert, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittel-penicillinet (0,16 g, 40 %). Hplc viste én topp vma] liS (KBr) 1765, 1665, 1600, 1550 cm"1;
6 (D20) 1,20-1,60 (6H, m, gem-dimetyl-diastereoisomerer), 4,25
(1H, m, C-3-diastereoisomerer), 5,59 (1H, s, C-5-proton), 7,05-7,50 (3H, m, aromater) og 8,09 og 8,12 (1H, 2s, formyl-diastereoisomerer).
MIC (ug/ml) P.mirabilis 889 25.
EKSEMPEL 4
6a- formamido- 6P-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2- fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
a) Benzyl- 6a- amino- 6g-[ D- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2- fenylacetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-metyltio-6g-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido]penicillanat (978 mg, 1,5 mmol) i 15 ml tørt DMF ved -40°C under nitrogen ble behandlet med merkuri-acetat (480 mg, 1,5 mmol) i 2 ml DMF fulgt umiddelbart av en løsning av vannfri ammoniakk (28 mg, 1,65 mmol) i 1 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved -40°C til -10°C i løpet av 1 time før den ble hellet ned i etylacetat og vasket med vann og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk det ialt vesentlig rene produkt i form av et blekgult glass (710 mg, 76 %), vma^s (CH2C12) 3380, 3280, 1780, 1740, 1715, 1690 cm-<1>; 6 (CDCl3) 0,80-1,50 (9H, m, gem-dimetyler og -CH2CH3) 2,82 (2H, br.s, amino-protoner), 3,20-3,80 (4H, m, piperazin CH2 og CH^CH^), 3,85-4,25 (2H, m, piperazin CH2), 4,34 (1H, s, C-3-proton), 5,18 (2H, s, ester CH2), 5,42 (1H, s, C-5-proton), 5,58 (1H, d, J=7Hz, a-proton), 7,20-7,60 (11H, m, aromater og NH) og 10,05 (1H, d, J=7Hz, amido-proton).
b) Benzyl- 6a- f ormamido- 6( 3- [ D- 2 - [ ( 4- etyl- 2 , 3- dioksopiperaz in-l- yl ) karbonylamino]- 2- fenylacetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-amino-6g-[D-2-[(4-etyl-2,2-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido]penicillanat (0,50 g, 0,8 mmol) i 30 ml vannfritt diklormetan ved 0°C ble behandlet sekvensielt med pyridin (0,63 g, 8 mmol) oq maursyre/- eddiksyreanhydrid (0,35 g, 4 mmol). Reaksjonsløsningen ble tillatt å oppvarmes til romtemperatur i 3 timer, før den ble vasket med 0, 5N saltsyre., fortynnet natriumbikarbonatløsriing og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk råproduktet (0,45 g) . Dette ble renset på silikagel slik at: man, fikk tittelforbindelsen 0,37 g (71 %), Vmaks (KBr) 3400' 3300' 1785, 1740, 1710, 1680, 1500 cm"<1>; c5[(CD3)2SO] 0,07-1,211 (9H, m, gem-dimetyler og -CH2CH3) , 3,20-3,65 (4H, m, piperazin CH2 og CH2CH3), 3,75-4,00 (2H, m, piperazin CH2), 4,40 (1H, s, C-3-proton), 5,14 (2H, s, ester CH2), 5,45
(1H, s, C-5-»proton) , 5,63 (1H, d, J=7Hz, a-proton), 7,20-7,60 (10H, m, aromater), 8,03 (1H, s, formyl-proton), 9,09 (1H, s, utbyttbar i D20, 6g-amido-proton) og 9,96 (2H, m, utbyttbar i D20, -amido- og formamido-protoner).
c) 6ct- f ormamido- 63- [ D- 2- [ ( 4- etyl- 2 , 3- dioksopiperazin- l- yl) - karbonylamino]- 2- fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
En løsning av benzyl-6a-formamido-63-[D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido]penicillanat
(200 mg, 0,31 mmol) i 15 ml THF ble satt til en suspensjon av
10 % palladium på trekull (200 mg) i 10 ml etanol og 1 ml vann som var prehydrogenert i 15 minutter. Blandingen ble så hydro-
genert i 2,5 timer, og så ble katalysatoren filtrert og vasket med fortynnet natriumbikarbonat-løsning. Filtratet ble så
vasket med etylacetat, mettet med natriumklorid og surgjort til pH 1,5, før ekstraksjon av produktet med THF/etylacetat (50:50).
De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk den frie syre
(0,12 g), 6[(CD3)2CO)] 0,90-1,70 (9H, m, gem-dimetyler og
-CH2CH3) , 3 ,20-4 , 20 (6H, m, piperazin CH_2 ' s og -CH_2CH3), 4,40
(1H, s, C-3-proton), 5,70 (1H, s, C-5-proton), 5,82 (1H, d,
J=-Hz, a-proton), 7,30-7,90 (5H, m, aromater), 8,30 (1H, s, formyl-proton) , 8,57 (1H, s, 6|3-amido-proton) , 9,06 (1H, s, formamido-proton). Dette ble oppløst i THF, og natriumsaltet ble dannet ved tilsetning av 2N natrium-etyiheksanoat i metylisobutylketon fulgt av eter. Produktet ble filtrert, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittel-penicillinet (130 mg 72 Hplc viste én topp, ^ >maks (KBr) 1765 , 1710,
1675, 1600, 1515 cm-<1>; <5 (D20) 0,90-1,50 (9H, m, gem-dimetyler og -CH2CH3), 3,10-3,95 (6H, m, piperazin CH2' s og -CH_2CH3) ,
4,02 (1H, s, C-3-proton), 5,37 (1H, s, C-5-proton), 5,50 (1H,
s, a-proton), 7,40 {5H, s, aromater) og 8,07 (1H, s, formyl-
proton). '
MIC (pg/ml) P.mirabilis 889 0,2.
EKSEMPEL 5
6a- formamido- 63-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
a) Benzyl- 6a- metyltio- 63-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-l- yl) karbonylamino]- 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetamido] penicillanat
En løsning av D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetylklorid (12,2 mmol) i 60 ml vannfritt diklormetan ble tilsatt dråpevis til en isavkjølt løsning av benzyl-6a-metyltio-63-amino-penicillanat (13,42 mmol, 1,1 ekvivalenter) og pyridin (1,45 g, 18,3 mmol) i 100 ml diklormetan. Reaksjonsløsningen ble om-rørt ved 0°C i 0,5 time fulgt av 1 time ved romtemperatur. Den ble så inndampet til tørrhet, oppløst i etylacetat og vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat og saltvann. Den ble så tørket, inndampet og kromatografert på silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen i 19 % utbytte, sammen med et 15 % utbytte av L-isomeren. D- isomer vmaks (CH2C12) 3250, 1780, 1765, 1750, 1718, 1715, 1680 (sh), 1500, 1220 cm"1; <$[(CD3)2CO] 1,07 og 1,21 (6H, 2s, gem-dimetyler), 1,16 (3H, t, J7Hz, -CH2CH_3), 2,28 (3H, s, -SCH_3) , 3,47 (2H, q, J7Hz, -CH_2CH3)f 3,68 (2H, m, piperazin -CH_2) , 4,01 (2H, m, piperazin -CH_2) , 4,37 (1H, s, C-3-proton) , 5,19 (2H, s, ester -CH_2) , 5,25 (2H, s, karbonat -CH2), 5,42 (1H, s, C-5-proton) , 5,71 (1H, d, J7Hz, faller sammen til singlett ved D.,0-utbytting, a-proton), 7,10-7,70 (14H, m, aromater), 8,77 (1H, s, utbyttbar med D20, 63-amido-proton), og 10,01 (1H, d, j7Hz, utbyttbar med D20, a-amido-proton). L-isome<r> v , (CH0CL0) 3280, 1750, 1765, 1755, 1720, 1690,
maks l l
1500, 1215cm"<1>; <n(CD3)2CO] 1,16 (3H, t, J7Hz, -CH2CH_3), 1,35 og 1,51 (6H, 2s, gem-dimetyler), 1,95 (3H, s, -SCH_3), 3,47 (2H, q, J7Hz, -CH2CH3), 3,68 (2H, m, piperazin -CH2), 4,01 (2H, m, piperazin -CH2), 4,45 (1H, s, C-3-proton), 5,22 (2H, s, ester -CH2), 5,27 (2H, s, karbonat -CH_2) , 5,46 (1H, s, C-5-proton) , 5,72 (1H, d, J7Hz, faller sammen til singlett ved D20-utbytting, a-proton), 7,10-7,70 (14H, m, aromater), 8,82 (1H, s, utbyttbar med D20, 63-amido-proton) og 10,02 (1H, d, J7Hz, utbyttbar med D20, amido-proton).
b) Benzyl- 6a- amino- 63-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- diokso- piperazin-l- yl) karbonylamino]- 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-metyltio-63-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksy-fenyl)acetamido]penicillanat [1,75 g, 2,18 mmol) i 30 ml tørt DMF ved -5Q°C under nitrogen ble behandlet med merkuriacetat (0,70 g, 2,18 mmol) i 4 ml DMF fulgt umiddelbart av en løsning av vannfri ammoniakk (41 mg, 2,4 mmol) i 2 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved -50°C til -30°C i 1 time før den ble hellet ned i etylacetat og vasket med vann og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk det ialt vesentlig rene produkt (1,56 g, 93 <%>), vraaks (<C>H2C12) 3280, 1780 (sh), 1765, 1750, 1720, 1695, 1680 (sh), 1500,
1220 cm"<1>;<5[(CD3)2CO] 0, 80-1, 50 (9H, m, gem-dimetyler og
-CH2CH3), 3,02 (2H, br.s, -NH2), 3,25-3,80 (4H, m, piperazin
-CH2 og -CH2CH3), 3 , 80-4 , 20 (2H, m, piperazin -CH_2) , !4,39 (1H,
s, C-3-proton), 5,19 (2H, s, ester -CH_2}, 5,28 (2H, s, karbonat
-CH2), 5,43 (1H, s, C-5-proton), 5,75 (1H, d, J7Hz, a-proton), 7,10-7,90 (14H, m, aromater), 8,87 (1H, s, 63-amido-proton)
og 10,15 (1H, d, J7Hz, a-amido-proton).
c) Benzyl- 6a- formamido- 6g-[ D- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l-yl) karbonylamino]- 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl) acetamido] penicillanat
En løsning av benzyl-6a-amino-6|3- [D-2-[(4-etyl-2 , 3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetamido]penicillanat (1,56 g, 2,0 mmol) i 60 ml vannfritt diklormetan ved 0°C, ble behandlet med pyridin (1,55 g, 20 mmol) og maursyre/eddiksyreanhydrid (0,88 g, 10 mmol). Reaksjons-løsningen ble omrørt ved 0°C i 0,25 time fulgt av 1 time ved romtemperatur. Den ble så vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning og saltvann, før den ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. 'Råproduktet (1,39 g) ble renset ved kromatografi slik at man fikk tittelforbindelsen (0,95 g, 59 %), v k (CH2C12) 3275, 1790, 1770, 1750, 1725, 1715, 1695, 1682 (sh), 1500, 1210 cm<-1>; 6[(CD3)2CO] 0,97 og 1,18 (6H, 2s, gem-dimetyler), 1,17 (3H, t, J7Hz, -CH2CH_3) , 3,48 (2H, g, J7Hz, -CH2CH3), 3,65 (2H, m, piperazin -CH2), 4,00 (2H, m, piperazin -CH_2) , 4,39 (1H, d, C-3-proton) , 5,18 (2H, s, ester -CH_2), 5,26 (2H, s, karbonat -CH_2), 5,58 (1H, s, C-5-proton) , 5,73 (1H, d, J7Hz, faller sammen til singlett ved D20-utbytting, a-proton), 7,10-7,70 (14H, m, aromater), 8,16 (1H, s, -NHCHO), 8,23 (1H, s, utbyttbar med D20, -NHCHO), 8,88 (1H, s, utbyttbar med D20, 6g-amido-proton}, og 10,05 (1H, s, J7Hz, utbyttbar med D20, -amido,proton).
d) 6a- formamido- 6tf-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penigillansyre-natriumsalt
En løsning av benzyl-6a-formamido-6g-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl ) karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksy-
fenyl)acetamido]penicillanat (0,50 g, 0,625 mmol i 15 ml THF
ble satt til en suspensjon av 10 % palladium på trekull (0,50 g)
i 15 ml etanol og 1 ml vann som var prehydrogenert i 0,5 time. Blandingen ble så hydrogenert i 45 minutter, og katalysatoren
ble filtrert og vasket med fortynnet natriumbikarbonat-løsning. Filtratet ble deretter vasket med etylacetat, mettet med natriumklorid og surgjort til pH 1,5, før produktet ble ekstrahert med THF/etylacetat (50:50). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at den frie syre ble igjen som et hvitt fast stoff (0,25 g). Dette ble suspendert i vann og pH-verdien omhyggelig justert fra 2,0
til 7,0 ved tilsetning av fortynnet natriumbikarbonat-løsning.
Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at
man fikk tittel-penicillinet, 256 mg (69 %). Hplc viste én hoved-topp, ^maks (KBr) 1770, 1710, 1685, 1670, 1610, 1510 cm"<1>;
<5 (D20) 0,95 og 1,33 (6H, 2s, gem-dimetyler), 1,21 (3H, t, J7Hz, -CH2CH3), 3,50 (2H, g, J7Hz, -CH2CH3), 3,65 (2H, m, piperazin -CH2), 3,98 (2H, m, piperazin -CH2), 4,16 (1H, s, C-3-proton), 5,37 (1H,
s, C-5-proton), 5,59 (1H, s, a-proton), 6,86 og 7,35 (4H, AA'BB', J9Hz, aromater) og 8,00 (1H, s, -NHCHO).
MIC (ug/ml) P.mirabilis 889 0,1.
EKSEMPEL 6
6a- formamido- 6B-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
a) Benzyl- 6a- amino- 6p-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl) acetamido]-penicillanat
Denne forbindelse ble fremstilt med 84 % utbytte ved omsetning av benzyl-6a-rnetyltio-6|3- [L-2- [ (4-etyl-2 , 3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]-penicillanat med ammoniakk i nærvær av merkuri-acetat som beskrevet for D-isomere<n.><v>maks (<C>H2C12) 3280, 1780, 1765, 1750, 1715, 1690, 1680 (sh), 1495, 1215 cm-<1>; 5(CDC13) 0,95-1,40
(9H, m, gem-dimetyler og -CH2CH3>, 2,61 (2H, s, -NH2), 3,10-
3,60 (4H, m, piperazin -CH2 og -CH_2CH3) , 3,75-4,15 (2H, m, piperazin -CH2), 4,31 (1H, s, C-3-proton), 5,11 (2H, s, ester
-CH2), 5,19 (2H, s, karbonat -CH2), 5,33 (1H, s, C-5-proton),
5,45 (1H, d, J-Hz, a-proton), 6,90-7,70 (14H, m, aromater), 8,22 (1H, s, 6|3-amido-proton] og 9,81 {1H, d, J6Hz, a-amido-proton) .
b) Benzyl- 6a- f ormamido- 6[ 3- [ L- 2 - [ ( 4- etyl- 2 , 3- dioksopiperazin-l- yl) karbonylamino]- 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetamido] penicillanat
Denne forbindelse ble fremstilt med 61 % utbytte ved omsetning av benzyl-6a-amino-63-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino] -2- (4-benzyloksykarbonyloksy-f enyl).|acetamido] - penicillanat med maursyre/eddiksyreanhdyrid i nærvær av pyridin, som beskrevet for D-isomeren. vmaks (CH2C12) 3280, 1790, 1765, 1750, 1715, 1690, 1500, 1480, 1215 cm<-1>; 6[(CD3)2CO] 1,13 (3H, t, J7Hz, -CH2CH3), 1,31 (6H, s, gem-dimetyler), 3,45 (2H, q, J7Hz, -CH2CH3), 3,62 (2H, m, piperazin -CH_2), 4,00 (2H, m, piperazin -CH2), 4,46 (1H, s, C-3-proton), 5,19 (2H, s, ester
-CH2), 5,26 (2H, s, karbonat -CH2), 5,61 (1H, s, C-5-proton), 5,75 (1H, d, J7Hz, faller sammen til singlett ved D20-utbytting, -proton), 7,10-7,65 (14H, m, aromater), 8,08 (1H, s, -NHCHO), 8,31 (1H, s, utbyttbar med D20, -NHCHO), 8,60 (1H, s, utbyttbar med D20, 63-amido-proton), og 9,99 (1H, d, J -Hz, utbyttbar med D20, a-amido-proton). c) 6a- formamido- 63-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre-natriumsalt Denne forbindelse ble fremstilt med 44 % utbytte ved hydrogenolyse av benzyl-6a-formamido-63-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]-penicillanat på samme måte som beskrevet for D-isomeren, vmaks (KBr) 1770, 1710, 1675, 1610, 1510 cm<-1>; 5(D20) 1,13 (3H, s, gem-dimetyl) , 1,21 (3H, t, J7Hz, -CH2CH_3), 1,43 (3H, s, gem-dimetyl) , 3,52 (2H, q, J7Hz, -CH_2CH3), 3,69 (2H, m, piperazin -CH2) , 4,01 (2H, m, piperazin -CH_2) , 4,22 (1H, s, C-3-proton) , 5,49 (1H, s, C-5-proton), 5,58 (1H, s, a-proton), 6,93 og 7,36 (4H, AA'BB<1>, J9Hz aromater) og 8,11 (1H, s, -NHCHO).
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889 125.
EKSEMPEL 7
6a- formamido- 63-[ D- 2-( 2- fenylamino- 4- hydroksypyrimidin- 5-ylureido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre- dinatriumsalt
5-amino-2-fenylamino-4-hydroksypyrimidin (51 mg, 0,25 mmol)
i 10 ml vannfritt THF ble behandlet med trietylamin (25 mg,
0,25 mmol) og avkjølt i isbad. En 12 vekt/vol.% løsning av fosgen i toluen (250 pg) ble så tilsatt og løsningen omrørt
ved 0°C i 1 time. Overskudd av fosgen ble så fjernet under vakuum, og den resulterende suspensjon ble avkjølt og tilsatt i én porsjon til en isavkjølt løsning av 6a-formamido-ampi-
cillin (75 mg, 0,25 mmol) og trietylamin (35 ug, 0,25 mmol)
i 8 ml THF og 2 ml vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 0,5 time, fulgt av 1 time ved romtemperatur, idet pH-verdien ble holdt på 7,5 hele tiden ved tilsetning, av trietylamin. Produktet ble oppløst i fortynnet natriumbikarbonat-
løsning og vasket med etylacetat. Vannfasen ble mettet med natriumklorid og surgjort til pH 1,5 før ekstraksjon av pro-
duktet med etylacetat/THF (50:50). Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet, hvorved den frie syre fremkom (20 mg). Denne ble oppløst i metanol og behandlet med den teoretiske mengde av 2N natrium-etylheksanoat i metylisobutylketon. Tilsetning av eter forårsaket utfelling av produktet, som ble filtrert og vasket godt med aceton/eter slik at man etter tørking fikk 20 mg (12 %),
v„=u (KBr) 1765, 1660, 1600, 1535 cm"<1>; 6 (D00) 0,91 og 1,28
ITlaK S £
(6H, 2s, gem-dimetyler), 4,17 (1H, s, C-3-proton), 5,33 (1H, s, C-5-proton), 5,58 (1H, s, a-proton), 7,30-7,60 (10H, m, aromater), 7,79 (1H, s, pyrimidin-proton) og 8,10 (1H, s, -NHCHO).
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889 5,0.
EKSEMPEL 8
6a- formamido- 63-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido) penicillansyre
a) Benzyl- 6a- amino- 63-[ D- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)-2- fenylacetamido] penicillanat
Benzyl-6a-metyltio-63-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-fenylacetamido]penicillanat (1,8 g, 30 mmol) i 25 ml DMF ved -4 0°C under nitrogen ble behandlet med en løsning av merkuri-acetat (0,98 gr, 31 mmol) i 3 ml DMF. Reaks jonsblandingen fikk oppvarme seg til 0°C i løpet av 1 time, ble hellet ned i eter, vasket med vann. og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk tittelforbindelsen (0,97 g, 57 %), 6 (CDC13), 0,96, 1,19 (6H, 2s, gem-dimetyler), 2,74 (2H, m, NH2), 4,38 (1H, s, C-3-proton), 5,15 (4H, s, ArCH2), 5,41 (1H, s, C-5-proton), 5,53 ]1H, m, a-proton), 6,89 (1H, m, NH), 7,36 (12H, m, aromat-protoner), 7,90-8,40 (3H, m, NH aromat-protoner); vmakg (CH2C12) 1610, 1680, 1715, 1745, 1780 cm"<1.>
b) Benzyl- 6a- formamido- 63-[ D- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) - amino)- 2- fenylacetamido] penicillanat
Benzyl-6a-amino-6|3- [D-2- (4-nitrobenzyloksykarbonylamino) - 2-fenylacetamido]penicillanat (0,97 g, 1,6- mmol) i 40 ml diklormetan ved 0°C ble behandlet med pyridin (1,3 ml, 16,5 mmol) og deretter med eddiksyre/maursyreanhydrid (0,73 g, 8,^2 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5 C i 1 time, vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk råproduktet. Rensning på silikagel ga tittelforbindelsen (0,60
g, 59 %), S (CDC13) 0,93, 1,17 (6H, 2s, qem-dime-yler) , 4,41
(1H, s, C-3-proton) , 5,16 (4H, s, ArCH-,) , 5,64 (2H, m, a- og C-5-protoner), 6,89 (1H, s, NH), 7,39 (12H, m, aromatiske protoner), 8,14 (3H, m, aromatiske protoner og CHO), 8,85 (1H, m, NH); vmaks (CH2C12) 1605, 1690, 1740, 1785 cm"<1>.
c) 6a- formamido- 63-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido) penicillansyre
En løsning av benzyl-6a-formamido-63-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2-fenylacetamido]penicillanat (0,60 g, 0,9 mmol) i 5 ml THF, 10 ml etanol, 2 ml vann ble satt til 10 % palladium på trekull (0,7 g) i 2,5 ml THF, 5 ml etanol, 1 ml vann som var prehydrogenert i 15 minutter. Blandingen ble hydrogenert i 2 timer, ytterligere katalysator (0,5 g) ble tilsatt og hydrogeneringen fortsatt i 2 timer. Katalysatoren ble filtrert og vasket sekvensielt med THF, etanol og vann. De organiske løsningsmidler ble fordampet fra filtratet og vann-løsningen vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,33 g, 93 %), <5 (D20) 0,96, 1,36 (6H, 2s, gem-dimetyler), 4,19 (1H, s, C-3-protoner), 4,94 (1H, s,a-proton), 5,63 (1H, s, CH<O>)<;><v>maks (<K>Br) 1600, 1675, 1765 cm"<1.>
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 25.
EKSEMPEL 9
6a- formamido- 63-[ D- 2- amino- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] - penicillansyre
a) Benzyl- 6a- amino- 63-[ D- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl) acetamido] penicillanat
Benzyl-6a—amino-63-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]penicillanat (0,84 g, 1,03 mmol) i 20 ml DMF ble avkjølt til -40°C,behandlet med merkuri-acetat (0,34 g, 1,03 mmol) i 3 ml DMF fulgt av vannfri ammoniakk (0,019 g, 1,1 mmol) i 1,1 ml DMF. Reaksjonsblandingen fikk oppvarme seg til 0°C i løpet av 1,5 timer, ble hellet ned i eter, vasket med vann, saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk tittelforbindelsen (0,35 g, 43 %), 5 (CDC13) 0,96, 1,19 (6H, 2s, gem-dimetyler), 2,57 (1H, m, NH2), 4,34 (1H, s, C-3-proton) , 5,16 (5H, m, ArCH_2 og -proton), 5,39 (1H, s, C-5-proton), 6,63 (1H, m, NH), 7,37, 7,42 (12H, 2s + m, aromatiske protoner og NH), 8,08 (2H, m, aromatiske protoner); <V>maks (CH2C12) 1610' 1680' 1770 cm"<1.>
b) Benzyl- 6a- formamido- 63-[ D- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino) - 2-( 4- benzyloksykarbonyloksyfenyl) acetamido] penicillanat
En løsning, av benzyl'-6a-f ormamido-63-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]-penicillanat (0,35 g, 0,45 mmol) i 10 ml diklormetan ble av-kjølt til 0°C, behandlet med pyridin (0,32 ml, 4,0 mmol) og eddiksyre/maursyreanhydrid (0,19 g, 2,2 mmol). Reaksjonsblandingen Me omrørt ved 0-5°C i 1 time, vasket med 0, 5N saltsyre, fortynnet natriumbikarbonat-løsning, saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Råproduktet ble renset på silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen (0,18 g, 50 %), 5(CDC13) 0,94, 1,15 (6H, 2s, gem-dimetyler), 4,34 (1H, s, C-3-proton), 5,10 (2H, s, ArCH2), 5,21 (2H, s, ArCH_2) , 5,55 (2H, m, C-5 og a-protoner), 7,31, 7,39 (14H, 2s + m, aromatiske protoner og NH), 7,99 (3H, aromatiske protoner og CHO), 8,86 (1H, m, NH) ; v rna n ks (CHC1 l0) 1610, 1710, 1750, 1770, 1790 cm"<1>.
c) 6a- formamido- 63-[ D- 2- amino- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]-penicillansyre
Benzyl-6a-formamido-63-[D2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]penicillanat (0,29 g, 0,3 6 mmol) i 2 ml THF, 5 ml etanol, 1 ml vann ble satt til en suspensjon av 10 % palladium på trekull (0,3 g) i 2 ml THF, 5 ml etanol, 2 ml vann som var blitt prehydrogenert i 15 minutter. Blandingen ble hydrogenert i 4 timer. Katalysatoren ble filtrert og vasket suksessivt med THF, etanol og vann. De organiske løsningsmidler ble fordampet fra filtratet, og den vandige rest ble vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk kvantitativ utvinning av tittelforbindelsen. 6 (D20) 0,97, 1,28 (6H, 2s, gem-dimetyler), 6,14 (1H, s, C-3-proton), 5,25 (1H, s, a-proton), 5,55 (1H, s, C-5-proton), 6,83, 7,27 (4H, AA'BB',
JlOHz, aromatiske protoner), 8,18 (1H, s, CHO); ^ maks (<K>Br)
1600, 1670, 1765 cm"<1>. MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 50.
EKSEMPEL 10
6a- f ormamido- 6( 3-[ D- 2-( 3- cinnamoyl- 3- metylureido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
En løsning av 6a-f ormamido-6f3-(D-2-amino-2-f enylacetamido) - penicillansyre (0,08 g, 0,2 mmol) i 10 ml vann ble justert til pH 7,5 med N natriumbikarbonat-løsning, avkjølt i is og fortynnet med 2 ml THF. Til dette ble tilsatt en løsning av N-klorokarbonyl-N-metylcinnamamid (0,04 4 g, 0,2 mmol) ^ 3 ml THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer, vasket med etylacetat, surgjort til pH 1,5 med N saltsyre og ekstrahert med etylacetat. De organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk den frie syre (0,08 g, 0,15 mmol). Denne ble oppløst i aceton og behandlet med 2N natrium-etylheksanoat i metyliso-butyl-keton (0,08 ml), fulgt av eter. Utfellingsproduktet ble filtrert og tørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,085 g, 69 %), 5 (D20) 1,18 (6H, m, gem-dimetyler), 2,80 (3H, s, NCH3), 4,04 (1H, s, C-3-proton), 5,33 (1H, s, a-proton), 5,49 (1H, s, C-5-proton), 6,45 (1H, d, CH=), 7,17 (11H, m, aromatiske protoner og CH=), 8,02 (1H, s, CHO); vmaks (KBr> 1605, 1675, 1765 cm"<1. >MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 1,0.
EKSEMPEL 11
6a- f ormamido- 613- [ D- 2- ( 2- ok so imidazol id in- l- yl- karbonylamino) - 2-fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
En løsning av 6a-formamido-63-(D-2-amino-2-fenylacetamido)-penicillansyre (0,2 g, 0,5 mmol) i 10 ml vann ble behandlet med N natriumbikarbonat-løsning (1,25 ml), avkjølt i is og fortynnet med aceton. Til dette ble tilsatt en løsning av 2-oksoimidazolidin-l-yl-karbonylklorid (0,074 g, 0,5 mmol) i 5 ml aceton. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, vasket med etylacetat, surgjort til pH 1,5 med N saltsyre og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk den frie syre. Denne ble oppløst i vann som ble justert til pH 6,5 ved omhyggelig tilsetning av fortynnet natriumbikarbonat-løsning, og løsningen ble filtrert og frysetørket slik at man fikk natriumsaltet (120 mg, 45 %). (D20) 0,91, 1,27 (6H, 2s,
gem-dimetyler). 3,3-3,6 (2H, m, imidazolidin CH.,), 3,7-4,0
(2H, m, imidazolidin CH2), 4,13 (1H, s, C-3-proton), 5,37 (1H,
s, C-5-proton), 5,54 (1H, s, a-proton), 7,40 (5H, m, aromatiske protoner), 8,08 (1H, s, NHCHO); v , (KBr) 1530, 1600, 1655, 1715, 1765 cm"<1>.
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889 1,0.
EKSEMPEL 12
6a- f ormamido- 6[ 3- [ D- 2- ( 3- metyl sul f onyl- 2- oksoimidazolidin- l- yl-karbonylamino)- 2- fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
6a-f ormamido-63- (D-2-amino-2-f enylacetamido) penicillansyre (0,29, 0,5 mmol) i 10 ml diklormetan med trietylamin (0,13 ml, 0,94 mmol) og knuste 4A molekylsikter ble omrørt i 30 minutter og filtrert. Filtratet ble avkjølt til 0°C, behandlet med en løsning av 3-metylsulfonyl-2-okso-imidazolidin-l-yl-karbonylklorid (0,11 g, 0,5 mmol) i 5 ml diklormetan, omrørt ved romtemperatur i 2 timer, og løsningsmidlet ble fordampet. For-dampningsresten ble oppløst i etylacetat og vann, og skiktene ble separert.. Den organiske fase ble ekstrahert to ganger med N natriumbikarbonat-løsning. De kombinerte vandige ekstrakter ble vasket med etylacetat og surgjort til pH 1,5 med N saltsyre. Produktet ble ekstrahert med etylacetat, vasket med saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann, som var justert til pH 6,5 ved omhyggelig tilsetning av fortynnet natriumbikarbonat-løsning, og den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk natriumsaltet (81 mg, 26 %), 5 (D20) 0,88, 1,27 (6H, 2s, gem-dimetyler), 3,36 (3H, s, -S02CH3), 3,86 (4H, m, imidazolidin-metylener), 4,14 (1H, s, C-3-proton), 5,43 (1H, s, C-5-proton), 5,56 (1H, s, a-proton), 7,3-7,6 (5H, m, aromatiske protoner), 8,10 (1H, s, -NHCHO). %aks (KBr) 1520, 1600, 1670, 1725, 1765 cm<-1.>
MIC (yg/ml) P.mirabilis 889 0,5.
EKSEMPEL 13
6a- formamido- 63-[ D- 2-[ 3- metyl- 3-( 2- tienylkarbonyl) ureido]- 2-fenylacetamido] penicillansyre- natriumsalt
En løsning av 6a-formamido-63-(D-2-amino-2-fenylacetamido)-penicillansyre (0,2 g, 0,5 mmol) i 10 ml vann med 1,25 ml N natriumbikarbonat-løsning og 3 ml aceton ble avkjølt i is og behandlet med [N-metyl-(2-tienyl)karboksamido]karbonylklorid
(0,16 g, 0,8 mmol) i 5 ml aceton. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved romtemperatur i 2 timer, fortynnet med vann, vasket
med etylacetat og surgjort til pH 1,5. Produktet ble ekstra-
hert med etylacetat, vasket med saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann, omhyggelig tilsetning av fortynnet natriumbikarbonat til pH
6,5 slik at det ble løsning, filtrering og frysetørkning ga natriumsaltet (90 mg, 30 %), 6 (D20) 0,86, 1,22 (6H, 2s, gem-dimetyler), 3,19 (3H, s, -NCH3), 4,11 (3H, s, C-3-proton), 5,38 (1H, s, C-5-proton), 5,54 (1H, s, a-proton), 6,8-7,7 (8H, m, aromatiske og tiofen-protoner), 8,09 (1H, s, NHCHO); vmaks (KBr) 1600, 1670, 1765 cm<-1>.
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 2,5.
Eksempel 14
6a- formamido- 63-[ D- 2-( 7- hydroksy- l, 2, 4- triazolo[ 2, 3- a]-pyrimidin- 6- ylkarboksamido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre-dinatriumsalt
6-karboksy-7-hydroksy-l,2,4-triazolo[2,3-a]pyrimidin
(0,18 g, 1,0 mml) i 10 ml diklormetan med trietylamin (0,3 ml,
2,2 mmol) ble avkjølt til -20°C og behandlet med 0,074 ml tionylklorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -20°C i 1,5 timer, og utfellingsproduktet ble filtrert og tørket.
6a-formamido-63-(D-2-amino-2-fenylacetamido)penicillansyre (0,10 g, 0, 25 mmol) i 10 ml diklormetan med trietylamin (0,13 ml, 0,9 mmol) ble omrørt over knuste 4A molekylsikter i 1 time. Det resulterende trietylanmoniumsalt (0,90 g, 0,18 mmol) i 10 ml diklormetan med trietylamin (0,07 ml, 0,5 mmol) ved -20°C ble behandlet med det aktiverte triazolopyrimidinderivat fremstilt ovenfor (0,041 g, 0,18 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -10°C i 2 timer og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i natriumbikarbonat-løsning og vasket med etylacetat. Løsr ningen ble mettet med natriumklorid, surgjort til pH 1,5 og ekstrahert med 1:1 THF, etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Den frie syre ble suspendert i vann som ble omhyggelig justert til pH 6,5 med natriumbikarbonat-løsning. Løsningen ble filtrert og frysetørket slik at man fikk dinatriumsaltet (0, 068 g, 48 %); 6 (D20) 0, 91, 1,26 (6.h, 2s, gem-dimetyler), 4,45 (1H, s, C3-proton), 5,84 (1H, s, a-proton)
5,57 (1H, s, C5-proton), 7,40 (5H, m, fenyl-protoner) 8,09 (1H,
s, NCHO), 8,14 (1H, s, pyrimidin-proton), 8,67 (1H, s, triazol-proton)<;> %aks (<K>Br) 1530, 1650, 1770 cm"<1>. MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889M00.
Eksempel 15
6a- formamido- 63- [ D- 2- ( 2- benzylamino- 4- hydroksypyrimidin- 5- yl-Karboksamido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre- dinatriumsalt
2-benzylamino-5-karboksy-4-hydroksypyrimidin (0,06 g,
0,25 mmol) i 10 ml diklormetan med 0,27 ml trietylamin ble av-kjølt til -20°C og behandlet med tionylklorid (0,02 ml, 0,27 mmol). Løsningen ble omrørt ved -20°C i 1 time. 6a-formamido-6|3p (D-2-amino-2-fenylacetamido) penicillansyre (0,10 g, 0,25 mmol) i 10 ml diklormetan med trietylamin (0,13 m, 0,9 mmol) ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Blandingen ble av-kjølt til -20°C, behandlet med ovennevnte løsning av aktivert syre, omrørt ved -10°C i 2 timer, filtrert og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i vann og vasket med etylacetat. Løsningen ble surgjort til pH 1,5 og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Den frie syre ble suspendert i vann som ble omhyggelig justert til pH 6,5 med natriumbikarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk dinatriumsaltet (80 mg, 47 %) ; 6(D^O) 0,91, 1,23 (6H, 2s, gem-dimetyler), 5,23 (1H, s, a-proton), 5,51 (1H, s, C-5-proton), 7,25 (10H,
m, aromatiske protoner), 8,07 (1H, s, NCK) 8,26 (lH, s, pyrimidin-proto<n>)<;> v md , K. s (<K>Br) 1440, 1600, 1660, 1765 cm<-1>.
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 50.
Eksempel 16
6a- formamido- 63-[ D- 2-( 2- oksoimidazolidin- l- ylkarbonylamino)- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
6a-formamido-63-[D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-penicillansyre (0,10 g, 0,25 mmol) i 10 ml vann og 3 ml aceton ble justert til pH 7,5 med N natriumbikarbonat-løsning. 2-oksoimidazolidin-l-ylkarbonylklorid (0,037 g, 0,25 mmol) i 3 ml aceton ble tilsatt, og reaksjonsblandinqen ble holdt på pH
7,5 i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann, vasket med etylacetat, surgjort til pH 1,5 og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i vann ved pH 6,5 og frysetørket slik at man fikk natriumsaltet (54 mg, 41 %); 6 (D20) 0,91, 1,25 (6H, 2s, gem-dimetyler), 3,2-3,5 (2H, m, imidazolidin-metylen), 3,6-3,9 (2H, m, imidazolidin-metylen), 4,13 (1H, s, C-3-proton), 5,26 (1H, m, a-proton), 5,55 (1H, s, C-5-proton), 6,83 (2H, m, aromatiske protoner), 7,31 (2H, m, aromatiske protoner), 8,10 (1H, s, NCHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,5.
Eksempel 17
6a- formamido- 6[ 3- [ D- 2- ( 3- cinnanoyl- 3- metyl- ureido) - 2- ( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
6a-formamido-6|3- [D-2-amino-2- (4-hydroksyf envl) acetamido] - penicillansyre (0,10 g, 0,25 mmol) i 10 ml vann og 3 ml THF
ble justert til pH 7,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning.
Til dette ble tilsatt N-klorokarbonyl-N-metyl-cinnamid (0,055 g, 0,25 mmol) i 3 ml THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved pH 7,5 i 2 timer, fortynnet med vann og vasket med etylacetat. Reaksjonsblandingen ble surgjort til pH 1,5 og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Den frie syre ble oppløst i vann som var omhyggelig justert til pH 6,5 med natriumbikarbonat-løsning, og den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk natriumsaltet (105 mg, 69 %); 6 (D20) 0,92, 1,29 (6H, 2<;>s, gem-dimetyler) 2,87 (3H, s, NCH3), 4,14 (1H, s, C3-proton), 5,27
(1H, s, a-proton), 5,56 (1H, s, C5-proton), 6,5-7,5 (6H, m, vinyl- og aromat-protoner), 8,07 (1H, s, NCHO); <v>maks (<K>Br)
1515, 1610, 1675, 1770 cm"<1>. MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 2,5.
Eksempel 18
6f3-[ D- 2-[ ( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamido- penicillansyre-natrium- salt
(a) D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- dihydroksyfenyl) eddiksyre D-3,4-dihydroksyfenylglycin (1,00 g, 5,46 mmol) ble suspendert i 10 ml N, N-dietyl-1,1,1-trimetylsilylamin og oppvarmet ved 80-90°C under nitrogen i 3h. Det var uoppløst faststoff ved slutten av dette tidsrom. Overskytende reagens ble fjernet ved fordampning under høyt vakuum, og resten ble suspendert i 10 ml tørt tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved 0°C,
og 4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karbonylklorid (1,23 g, 1,1 ekv.) ble tilsatt i én porsjon. Blandingen fikk oppvarme seg til
romtemperatur, og røring ble fortsatt i 1 time. Etter denne tid ble blandingen hellet ned i vann (resulterende pH 2) og ekstrahert med 1:1 n-butanol:etylacetat. Vannfasen ble mettet med saltvann og ekstrahert videre to ganger med samme løsnings-middel-blanding, hvoretter de kombinerte ekstrakter ble tørket over natriumsulfat. Inndampning ga en olje som ved triturering med eter ga tittelsyren i form av et lysebrunt faststoff som holdt hårdnakket på løsningsmidler (1,9 g, 99 % ved å ignorere løsningsmidlet);
Rj 0,35 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1, [ a] D^ ® -81,7°
(c 1,0 i EtOH);
vm , (KBr) 1710, 1670, 1610, 1520 cm"<1>;
ITlcl K S
5[(CD3)2SO] 1,07 (3H, t, J8Hz, CH_3CH2N) , 3,0-3,7 (4H, m, 2 CH2N) , 3,7-4,0 (2H, m, CH2N), 5,10 (1H, d, J 7Hz, NCH(Ar)CO), 6,5-6,9 (3H, m, aryler), 9,0 (2H, br, D20 utbyttbar, fenolisk OH), 9,60 (1H, br s, J 7Hz, NH).
(b) D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3 , 4- diacetoksyfenyl) eddiksyre
D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(3,4-dihydroksyfenyl)eddiksyre (1,87 g, 5,33 mmol) ble omrørt
i 20 ml tørt tetrahydrofuran under nitrogenatmosfære ved 0°C. Tørt pyridin (1,36 g, 3,2 ekv.) og eddiksyreanhydrid (1,36 g, 2,5 ekv.) ble tilsatt, og røringen ble fortsatt. Ytterligere eddiksyreanhydrid (0,2 g) ble tilsatt etter ca. 0,5 time, hvoretter løsningen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur. Den ble så hellet ned i en blanding av etylacetat og vann, og vannfasen ble surgjort til pH 2. Den organiske fase ble separert, vannfasen ekstrahert to ganger til med etylacetat og den totale ekstrakt tørket over natriumsulfat. Inndampning ga em gul gummi som ble triturert med eter og petroleter slik at man fikk råproduktet.
Rensning ble utført ved oppløsning av materialet i kloroform og tilsetning dråpevis til et stort overskudd av tørr eter. Filtrering av det resulterende faststoff ga den ønskede di-acetoksysyre (1,78 g, 77 %) som holdt hårdnakket på eterspor.
R^ 0,2 5 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1
v , (KBr) 1765, 1710, 1675 og 1500 cm"<1>;
ITlcl K S
d(CDCl3) 1,14 (3H, t, J 8Hz, CH3CH2N), 2,22 (6H, S, 2 CH3C0), 3,25-3,70 (4H, m, 2 CH2N), 4,80-5,10 (2H, m, CH2N), 5,48 (1H,
d, J 7Hz, NCHCO), 7,05-7,35 (3H, m, fenyler), 7,42 (1H, brs,
D20 utbyttbar, C02H), 9,88 (1H, d, J 7Hz, NH) ;
(Funnet, efter forlenget tørking: C, 51,6; H, 4,9; N, 9,3 <C>19<H>21<N>3°9' 0,5 H2° krever'' c' 51'4?H' 4,95; N, 9,5 %).
(c) Benzyl- 63~[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
Benzyl-63~[(2,2,2-trikloretoksy)karbonylamino]-6a-formamidopenicillanat ble utsatt for av-beskyttelse med pulverisert sinkfosfat-puffer. Den produserte amino-ester (0,200 g, 0,55 mmol) ble oppløst i 3 ml tørt diklormetan sammen med dicykloheksylkarbodiimid (0,110 g, 1 ekv). Denne løsning ble avkjølt til 0°C og omrørt mens D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)eddiksyre (0,220 g, 1 ekv.) i 3 ml tørt diklormetan ble tilsatt i løpet av 0,17 h. Løs-ningen begynte snart å utfelle faststoff og ble tillatt å gjenvinne romtemperatur. Etter 3 h falt dicykloheksylurea ut, ble filtrert fra og filtratet inndampet til tørrhet. Triturering med eter ga et fast stoff som ble utsatt for kromatografi på silikagel (40 g) med eluering med 5 % metanol/kloroform. Aktuelle fraksjoner ble samlet og inndampet, og gjen-utfelling fra kloroform/eter ga praktisk talt ren penicillin-ester
(0,140 g, 33 %).
Rf 0,35 i 10 % metanol/kloroform; [a]<20> + 103° (c 0,57 i CHC13 vmaks (KBr) 1770, 1740, 1710, 1680 og 1500 cm"<1>; 6 (CDC13) 0,8 5 og 1,18 (6H, 2s, '(CH3)2C), 1,23 (3H, t, J 7Hz, CH3CH2N), 2,22 og 2,24 (6H, 2s, 2 CH3CO), 3,40-3,60 (4H, m, 2 CH2N), 3,75-3,95 (2H, m, CH2N), 4,36 (1H, s, 3-H), 5,12 (2H, S, PhCH20), 5,52 (1H, s, 5-H), 5,64 (1H, d, J 7Hz, NCH(Ar)CO), 7,12 (1H, d, J 7Hz, aryl H), 7,33 (6H, s, fenyler og én aryl-H), 7,45 (1H, d, J 7Hz, aryl H), 8,0-8,1 (2H, br s; sharp s, 1H, ved D20-utbytting, NHCHO), 8,79 (1H, brs, D20-utbytting, 6-NH), 10,11 (1H, brd, J 7Hz, NHCH);
(Funnet: C, 54 , 35; H 5,0; N, 10,8. C3 s^gN^ 2S . 0. 5H20 krever: C, 54,2; H, 5,0; N 10, ?,%).
(d) 63-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dio ksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)] acetamido- 6a- formamidopenicillansyre- natr iumsalt
Benzyl-63-[D-2-[ (4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)]acetamido-6a-formamidopenicillanat (0,100 g, 0,131 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuranrvann (4:1, 10 ml). 10 % palladium på trekull (0,050 g) ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert ved omgivelsestemperatur og atmosfæretrykk i 1 h. Etter dette tidsrom var intet utgangsmateriale synlig ved t.l.c. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket godt med vann og tetrahydrofuran. Til filtratet ble tilsatt 2M natrium-2-etylheksanoat i metylisobutylketon (0,065 ml), og løsningen ble inndampet til tørrhet. Triturering av resten med eter ga et off-white faststoff som ble filtrert, vasket godt med aceton og eter og deretter tørket slik at man fikk tittel-penicillin-natriumsaltet (0,06-0 g, .70 %);
Rf 0,2 0 i n-butanol-eddiksyre:vann, 4:1:1;
vm=uc (nujoiy 1775, 17/10. sh, 1680, 1610, 1500 cm"<1>;
lua K S
6 (D20). 0,91 og, 1,,27 (6"«, 2s, (CH3)2),. 1,16 (3H, t, J 7Hz, CH_3-CH2N.')', 2,30 (i6.Hi, s, 2' CH3C0) , 3,30-3,80' (4H, m, 2 CH2N) , 3,80-4,05; (2.H, mv CH2N) ,. 4!, 15 (1H, s, 3-H) , 5,46 (1H, s, 5-H) , 5,56 (1H, s?„ N.CHCO) , 7 ,.15-7,55 (3H, m, aryler) , 8,07 (1H, s, NHCHO). MIC (ug/imi)'. P.Mirabilis 889 0,5.
Acetoksyqnruppene t 6|3- [D-2- [ (4-etyl-2 , 3-dioksopiperazin-l-yl) - karbonylamino]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)]acetamido]-6a-formamidopenicillansyre fjernes ved behandling med Subtilisin Carlsberg slik at man får 63-[D-2-[ (4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(3,4-dihydroksyfenyl)]acetamido-6a-formamidopenicillansyre-natriumsalt.
Eksempel 19
63~[ D- 2-[ 3-[ 2-( 4- aminosulfonylfenyl) amino- 4- hydroksypyrimidin-- 5- yl] ureido]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamido-pen ic il lansyr e- d ir. a tr iumsalt.
En suspensjon av 281 mg 4-[(5-amino-4-hydroksypyrimidin-2-yl)-amino]benzensulfonamid i 250 ml tørt tetrahydrofuran under nitrogen ble behandlet under røring ved romtemperatur med 101 mg trietylamin. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 h, av-kjølt til 0°C og behandlet med en løsning av fosgen i toluen (1 ml av 12,5 vekt/vol.%). Blandingen fikk gjenvinne romtemperatur i løpet av 0,5 time og ble så omrørt ved romtemperatur i 0,5 time. Den resulterende blanding ble konsentrert i vakuum til et volum på ca. 50 ml.
462 mg 63-[D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-
formamidopenicillansyre ble oppløst i 30 ml av 50 % vandig tetrahydrofuran ved 0°C, ved tilsetning av IM vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning til pH 7,5. Denne løsning ble behandlet ved 0°C med den ovenfor dannede løsning av acyleringsmidlet,
med samtidig tilsetning av 1 M vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning for opprettholdelse av pH-verdien i reaksjonsblandingen på mellom 7,0 og 7,5. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen omrørt ved 0°C til 5°C i 0,5 time og fikk deretter gjenvinne romtemperatur i løpet av 0,5 time. De organiske løsnings-midler ble fjernet i vakuum og den vandige rest vasket med etylacetat (2 x 100 ml), eter (100 ml) og surgjort til pH 2 i nærvær av 50 ml etylacetat og 50 ml eter. Det resulterende utfellingsprodukt ble oppsamlet ved filtrering, vasket godt med eter og tørket i vakuum over fosforpentoksyd slik at man fikk det urene produkt (200 mg). Dette faststoff ble suspendert i 20 ml vann, pH-verdien justert til 7 med IM vandig natriumhdyrogenkarbonat, blandingen filtrert og filtratet frysetørket slik at man fikk et lysebrunt faststoff (162 mg). Kromatografi på silikagel 60 (230-400 masker ASTM), eluering med etylacetat/propan-2-ol/vann, 5:4:2, ga etter frysetørking-60-[D-2-[3-[2-(4-aminosulfonylfenyl)amino-4-hydroksypyrimidin-5-yl]-
i ureido]-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre-dinatriumsalt (52 mg, 7 <%>)<;><v>maks (<K>Br) 1765, 1655, 1610, 1590, 1530 br, 1410, 1385, 1340, 1215, 1158 og 1100 cm"<1>; 6 [(CD3)2SO + CD3OD + D20] 0,95, 1,31 (6H, 2s, 2-C(CH3)2), 4,10
(1H, s, 3-H), 5,30 (1H, s, 5-H), 5,56 (1H, s, NCHCO), 6,88 og 7,38 (4H, 2d, J 8Hz, CgH^OH) 7,70 og 7,82 (4H, 2br s, C6H_4S02NH2), 8,07 (1H, brs, pyrimidinyl), og 8,11 (1H s, CHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,5.
Eksempel 2 0
6ct- formamido- 60- [ D- 2- [ [ 3- ( f uran- 2- ylmetylenamino) - 2- oksoimidazolidin- l- yl] karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenylacetamido]-penicillansyre- natriumsalt
0,23 g 60-[D-2-amino-2(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre ble suspendert i 5 ml vann og 5 ml tetrahydrof uran, pH-verdien justert til 7,5 ved tilsetning'av trietylamin og den resulterende løsning omrørt og avkjølt til 0-5°C. En suspensjon av [3-(furan-2-ylmetylenamino)-2-oksoimidazolidin-1-yl]karbonylklorid i tetrahydrofuran (10 ml) ble så tilsatt
dråpevis, idet blandingens pH-verdi ble holdt på 7,5 ved tilsetning av trietylamin. Etter at tilsetningen var ferdig, ble blandingen omrørt ved 0-5°C i 0,5 time, og så ble det organiske løsningsmiddel fordampet under redusert trykk. Den vandige rest ble vasket to ganger med etylacetat og en gang med dietyleter, før den ble surgjort til pH 2 med 5M saltsyre i nærvær av 25 ml etylacetat. Fasene ble separert, vannfasen ytterligere ekstrahert med 25 ml etylacetat, ekstraktene kombinert, vasket med vann ved pH 2, vann, mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og de organiske løsningsmidler inndampet til tørrhet under redusert trykk. Resten ble suspendert i 10 ml vann som inneholdt 0,018 g natriumhydrogenkarbonat, blandingen ble filtrert og filtratet frysetørket til tittelforbindelsen (0,13<7><g>)<;><v>maks (KBr) 3320 br, 1770, 1722, 1670, 1610, 1511, 1479, 1416, 1390, 1273, 1235 og 1210 sh cm"<1>; 6 [D20/(CD3)2SO/CD3OD; 2:1:1] 0,89 og 1,26 (6H, 2s, C(CH3)2),
3,81 (4H, br s, to CH2's), 4,08 (1H, s, 3-H), 5,36 (1H, d, J 8Hz, CHCO), 5,52, (1H, s, 5H), 6,56 (1H, m, furyl-H), 6,76-6,92
(3H, m, furyl og to CgH4-H's), 7,21-7,43 (2H, m, furyl-H og CH=N) , 7 , 57-7 ,73 (2H, m, to Cg^-^s), 8,08 (1H, s, CHO), 9,07 (1H, d, J 8Hz, NHCHCO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,25.
Eksempel 21
60-[ D- 2-( D- 2- karbamoylamino- 3- fenylpropionamido)- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
En suspensjon av 208 mg D-2-karbamoylamino-3-fenylpropionsyre i 10 ml tørt aceton ble behandlet, under vannfrie betingelser, med 101 mg trietylamin, og den resulterende blanding ble om-rørt og avkjølt til -10°C til -20°C. 136 mg isobutylklorformiat ble tilsatt og blandingen omrørt ved -10°C til -20°C i 20 min. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -4 0°C og satt til en iskold løsning av 462 mg 60-[D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre i 20 ml vann som inneholdt 5 ml aceton, ved pH 7,5. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 0,5 time, og den ble deretter omrørt i 1 time ved romtemperatur. De organiske løsnings-midler ble inndampet i vakuum og den vandige rest vasket med etylacetat (2 x 50 ml), eter (50 ml) og deretter surgjort til pH 2 med 5M saltsyre i nærvær av 25 ml etylacetat og 25 ml eter. Det resulterende, hvite utfellingsprodukt ble oppsamlet ved filtrering, vasket godt med eter og tørket i vakuum over fosforpentoksyd. Det tørkede faststoff ble suspendert i 25 ml vann og pH-verdien justert til 6,5 med IM vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning, blandingen filtrert og filtratet frysetørket slik at man fikk 296 mg urent produkt. Kromatografi av 200 mg av dette materiale på silikagel 60 (230-400 masker ASTM), eluering med etylacetat/propan-2-ol/vann, 5:3:1, ga 63~[D-2-(D-2-karbamoylamino-3-fenylpropionamido)-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido]-6a-formamidopenicillansyre-natriumsalt (117 mg, 19 %), etter frysetørking;
Vmaks (KBr) 1765' 1645 br' 1600 br' 1512, 1385, 1265, 1210 og 1178 cm"1; 6 (D20) 0,89, 1,21 (6H, 2s, 2-C(CH3)2), 2,94 (2H, m, CH2), 4,07 (1H, s, 3-H), 5,22 (1H, s, 5-H), 5,48 (1H, s, MCHCO), 6,75-6,90 og 7,05-7,40 (9H, m, CgH5 og CgH4) og 8,05 (1H, s, CHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 2,5.
Eksempel 22
63-[ 2-[( kumarin- 3- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] - 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
(a) Kumarin- 3- karbonylklorid
Kumarin-3-karboksylsyre (2,1 g, 10 mmol) ble suspendert i
10 ml tørt diklormetan og oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer med 5 ml tionylklorid. Etter dette tidsrom ble en liten mengde av uløselig materiale filtrert fra, og petroleter 60-80°C (35 ml) ble tilsatt til filtratet. Syrekloridet ble filtrert, vasket med eter og tørket (1,63 g, 71 %), sm.p. 138-141°C; <v>maks (CHC13) i790' 1740, 1610, 1570 cm<-1>; 6 (CDCl-j) 7,30-8,10 (4H, m, fenyler), 8,95 (1H, s, kumarin 4-H) .
(b) Natrium- 63~[ 2-[( kumarin- 3- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
63-[2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-62-formamido-penic illansyre (0,100 g, 0,25 qmol) ble suspendert i 5 ml vann og avkjmlt til 0°C under røring. En løsning av kumarin-3-karbonylklorid (0,060 g, 1,2 ekv.) i 2 ml tetrahydrofuran ble tilsatt, og pH-verdien ble holdt på 8,0-8,5 ved tilsetning av IM natriumhydrogenkarbonat-løsning. Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur, og røringen ble fortsatt i 1 time.
Etter dette tidsrom ble ytterligere vann (5 ml] tilsatt, oa løsningen ble vasket to ganger med etylacetat, idet det hver gang ble tilbakevasket med litt vann. Den vandige løsning ble mettet med natriumklorid og surgjort til pH 2 med 2M saltsyre, idet produktet samtidig ble ekstrahert med 1:1 etylacetat: tetrahydrofuran (2 x 20 ml). Den totale ekstrakt ble vasket to ganger med saltvann, tørket over natriumsulfat og inndampet slik at man fikk syreformen av produktet (0,170 g) . Dette ble oppløst i aceton og filtrert, 1,89M natrium-2-etylheksanoat i metylisobutylketon (0,13 ml, 1 ekv.) tilsatt, fulgt av tilsetning av eter til fullstendig utfelling. Tittel-penicillin-saltet ble filtrert, vasket med aceton og eter og tørket....
(0,110 g, 73 %) .
0,55 i n-butanol:eddiksyre-vann, 4:1:1;
Vmaks (nujol) 3250, 1770, 1710, 1610, 1565, 1510 cm<-1>;
<5[D20: (CD3) 2SO:CD3OD, 7:2:3] 1,13 og 1,44 (6H, 2s, (CH^C), 4,22 (1H, s, 3-H), 5,40 (1H, s, 5-H), 5,67 (1H, s, NCHCO), 6,98 (2H, d, aryl H), 7,51 (4H, m, aryl H), 7,70*8,00 (2H, m, aryl H), 8,22 (1H, s, NHCHO), 8,86 (1H, s, kumarin 4-H).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 10.
Eksempel 23
Ben2yl- 60-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4- etyl-2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
(a) Benzyl- 6a- amino- 6[ 3- [ D- 2- [ 4- ( benzyloksykarbonyloksy) fenyl] -
2-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonylamino) acetamido] penicillanat
En løsning av 0, 460 g benzyl-6|3- [D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)acetamido]-6a-(metyltio)penicillanat i 7 ml tørt N, N-dimetylformamid ble om-rørt under nitrogen og avkjølt til -40°C. En løsning av 0,81 g merkuri-acetat i 1 ml N, N-dimetylformamid ble tilsatt, fulgt av 0,011 g ammoniakk i 0,58 ml N, N-dimetylformamid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -50°C til -10°C i 1 time og deretter fordelt mellometylacetat og vann. Den organiske fase ble vasket fire ganger med vann, en gang med saltvann, tørket over natriumsulfat og konsentrert. Kromatografi av resten på silikagel 60 (230 masker ASTM), eluering med etylacetat/heksan 1:1 ga benzyl-6a-amino-6[3-D-2- [4-benzyloksykarbonyloksy) fenyl] -2- (2 , 2 , 2-trikloretoksykarbonylamino) acetamidopenicillanat (0,285 g);
Vmaks (CHC1^' 3400, 3310, 3020, 295-, 1765, 1745, 1685, 1605
og 150 0 cm ; 6 (CDC13) 1,00 og 1,20 (6H, 2s, 2-CH3's), 2,60 (2H, s, NH2),
4,30 (1H, s, 3-H) , 4,64 (2H, s, CH"2CC13), 5,11 og 5,20 (4H, 2s, PhCH2's), 5,24 (1H, d, J 7Hz, NCHCO) , 5,36 (1H, s, 5-H) , 6,41 (1H, d, J 7Hz, NH), 7,10 og 7,44 (4H, 2d, J 8Hz, fenyl), 7,31
og 7,36 (11H, 2s, fenyl og NH).
(b) Benzyl- 63-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-( 2, 2, 2-trlkloretoksykarbonylamino) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
En løsning av 0,256 g benzyl-6a-amino-63-[L-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy ) fenyl]-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)acetamido] penicillanat i 10 ml diklormetan ble omrørt under argon og avkjølt til 0°C. Det ble behandlet med 0,26 ml pyridin oq 0,13 ml eddiksyre/maursyreanhydrid og tillatt å bli oppvarmet til romtemperatur i løpet av 3 h. Den resulterende løsning ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydroqen-karbonat, saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsningen ble konsentrert og kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med etylacetat/heksan 1:1 slik at man
fikk benzyl-63- [D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)acetamido]-6a-formamidopenåcillanat (0,230 g) i form av et farveløst skum; %aks (CHC13) 3420, 3300, 3000 br, 1780 sh, 1765, 1745, 1695, 1605 og 1500 cm<-1>; 6 (CDC13) 1,00 og 1,20 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,36 (1H, s, 3-H), 4,64 (2H, s, CH2 CC13), 5,12 og 5,20 (4H, 2s, PhCH^s), 5,48 (1H, d, J 7Hz, NCHCO), 5,56 (1H, s, 5-H), 6,56 (1H, brd, J 7Hz, NH), 7,09 og 7,47 (4H, 2d, J 9Hz, fenyl), 7,30 og 7,37 (11H, 2s, fenyler og NH), 8,09 (1H, s, NCHO), og 8,50 (1H, b, NH).
(c) Benzyl- 63-[ D- 2- amino- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
En løsning av 0 , 200 g benzyl-63-[D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)acetamido]-6a-formamidopenicillanat i 10 ml tetrahydrofuran ble omrørt ved romtemperatur og behandlet med 2 ml av IM vandig kaliumdihydrogenfosfat fulgt av friskt syre-vasket sinkpulver (0,400 g). Røringen ble fortsatt inntil av-beskyttelsen var fullstendia (ca.
4 h), og blandingen ble deretter filtrert gjennom celite. Filtratet ble konsentrert og fordelt mellom etylacetat og saltvann. Etylacetat-løsningen ble tørket over natriumsulfat og konsentrert slik at man fikk benzyl — 63— [D— 2— amino-2-[4— (benzyloksykarbonyloksy )fenyl]acetamido]-6a-formamidopenicillanat.
(d) Benzyl- 63-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4-etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]-6a- formamidopenicillanat
Benzyl-60-[D-2-amino-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-acetamido]-6a-formamidopenicillanat ble fremstilt av det tilsvarende N-trikloretoksykarbonylderivat (0,200 g) oq deretter oppløst i 5 ml tørt tetrahydrofuran. Det ble omrørt ved 0°C under nitrogen og behandlet med 0,050 g av 4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karbonylklorid. Reaksjonsblandingen fikk oppvarme seg til romtemperatur i "løpet av 1 time og ble deretter konsentrert. Resten ble tatt opp i etylacetat, vasket med saltvann, tørket over natriumsulfat og konsentrert. Resten ble kromatografert på silikagel 6.0 (<230 masker ASTM) slik at man fikk benzyl-6(3~ [D-2- [4- (benzyloksykarbonyloksy) fenyl] -2- [ (4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-6a-formamidopenicillanat (0, 055 g) ; vmaks fOIC'l3 ) 3280, 2980, 2875 , 1780, 1765, 1745, 1710, 1685, 1610 og 1505 cm-<1>; 6 (CDC13) 0,85 og 1,12 (6H, 2s, 2-CH3's), 1,26 (3H, t, J 7Hz, CH3 av NEt), 3,4-3,8 (6H, m, NCH2CH2NCH2), 4,36 (1H, s, 3-H), 5,07 og 5,16, (2H, ABq, J 12 Hz, benzylisk CH2), 5,21 (2H, s, benzylisk CH2), 5,50 (1H, s, 5-H), 5,65 (1H, d, J 7Hz, NCHCO), 7,11 og 7,53 (4H, 2d, J 9Hz, fenyl), 7,2-7,5 (10H, m, fenyler), 8,05 og 8,69 (2H, 2
br s, NH's), 8,14 (1H, d, J 7Hz, NH).
Eksempel 24
6g- formamido- 63-[ D- 2-( 4- hydroksyfenyl)- 2-[( 3- metylsulfony1- 2-oksoimidazolidin- l- yl) karbonylamino] acetamido] penicillansyre-natriumsalt
(a) Benzyl- 63-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 3-metylsulfonyl- 2- oksoimidazolidin- l- yl) karbonylamino]-acetamido]- 6g- formamidopenicillanat
Benzyl-63-[D-2-amino-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-acetamido]-6g<->formamidopenicillanat ble fremstilt av dens N-trikloretoksykarbonyl-beskyttede forløper (0,400 g). En løs-ning av amino-forbindelsen i 10 ml tørt tetrahydrofuran ble omrørt ved 0°C under nitrogen og behandlet med 0,112 g av 3-(metylsulfonyl)-2-okso-imidazolidin-l-karbonylklorid fulgt av 0,050 g pyridin. Kjølebadet ble fjernet og reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 2 h. Den ble så konsentrert, oppløst i etylacetat, vasket med saltvann og tørket over natriumsulfat. Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM),
eluering med etylacetat-gradering til etylacetat/etanol 19:1
ga benzyl-63- [D-2 - [ (4-benzyloksykarbonyloksy) fenyl] - 2t- [ 3-me ty 1-sulfonyl-2-oksoimidazolidin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-6a-formamidopenicillanat i form av et farveløst glass (0,150 g) ; <V>maks (CHC13) 3330, 3020, 1780, 1760 sh, 1735, 1690, 1665,
1505, 1355 og 1170; 6(CDC13) 0,86 og 1,11 (6H, 2s, 2-CH3's),
3,40 (3H, s, S02CH3), 3,6-4,1 (4H, m, NCH2CH2N), 4,37 (1H, s, 3-H), 5,12 og 5,20 (4H, 2s, benzyliske CH2'er), 5,50 (1H, d, J 7Hz, NCHCO), 5,54 (1H, s, 5-H), 7,09 og 7,49 (4H, 2d, J 9Hz, fenyl), 7,31 og 7,36 (l/H, 2s, fenyler), 7,99, 8,15 og 8,24 (3H, 3s, CHO og NH'er), og 9,07 (1H, d, J 7Hz, NH).
(b) 6a- formamido- 63-[ D- 2-( 4- hydroksyfenyl)- 2-[( 3- metylsulfonyl-2- oksoimidazolidin- l- yl) karbonylamino] acetamido] penicillansyre - na tr iumsalt
En suspensjon av 10 % palladium på trekull, som katalysator (0,100 g) i 10 ml dioksan og 2,5' ml vann ble prehydrogenert i 15 min. Til dette ble tilsatt en løsning av 0,100 g benzyl-63- [D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-[(3-metylsulfonyl-2-oksoimidazolidin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-6a-formamidopenicillanat i 2,5 ml dioksan, og hydrogenering ble utført ved atmosfæretrykk inntil av-beskyttelsen var fullstendig (ca. 2 h). Den resulterende blanding ble behandlet med en løsning av 0,010 g natriumhydrogenkarbonat i 1 ml vann og deretter filtrert. Dioksanet ble fordampet fra filtratet, og den vandige løsning
som ble igjen ble vasket med etylacetat. Den vandige løsning ble så frysetørket slik at man fikk 6a-formamido-63-[D-2-(4-hydroksyfenyl)-2-[(3-metylsulfonyl-2-oksoimidazolidin-l-yl)-karbonylamino]acetamido]penicillansyre-natriumsalt. (0,074 g); v , (KBr) 3320, 3010, 2970, 2920, 1770, 1730, 1675, 1610,
maks _.
15115, 1355 og 1170 cm 1; <5 (D20) 0,88 og 1,24 (6H, 2s, 2-
CH'er), 3,29 (3H, s, S02CH3), 3,80 (4H, br, NCH2CH2N), 4,09
(1H, s, 3H), 5,27 (1H, s, NCHCO), 5,49 (1H, s, 5-H), 6,79 og 7,27 (4H, 2d, J 9Hz, fenyl), og 8,01 (1H, s, CHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 25
6( 3- [ D- 2 - [ ( 5- etoksykarbonylimidazol- 4- yl) karbonyl] - 2 - ( 4-hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
(a) Benzyl- 6( 3 — [ D- 2- [ 4- ( benzyloksyksrbonyloksy) fenyl] - 2 - [ ( 5-etoksykarbonylimidazol- 4- yl) karbonylamino] acetamido]- 6a-formamidopenicillanat
Benzyl-60-[D-2-amino-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-acetamido]-6a-formamidopenicillanat ble fremstilt av N-triklor-etoksykarbonylderivatet (0,400 g) og oppløst i 15 ml tørt diklormetan. Til dette ble det tilsatt 0,246 g dietyl-5,10-diokso-5,10-dihydrodiimidazo [ 1,5-a;115'-d]pyraz in-1,6-dikarbbksy-lat og 0,03 9 g pyridin, og blandinge- ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Produktet ble sentrifugert for fjerning av fast-stoffer, og den overstående løsning ble konsentrert og kromatografert på silikagel 60 (1:1 blanding av >230 masker og 230-4 00 masker ASTM) under eluering medi kloroform/etanol 1:0 gradering til 4:1 som ga benzyl-60-[D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)-f enylJ-2'- [ ( 5-etoksykarbonylimidazol-4-yl) karbonylamino] acetamido] -6a-formamidopenicillanat i form av et krystallinsk faststoff (0,162 g) ; smp.p. 216-220°, spaltes (fra kloroform/etylacetat); vmaks (CHC-3) 3260, 2980, 1770, 1750 sh, 1695, 1640, 1580, 1520, 1510 og 1490 cm"1; 5 (CDC13) 0,95 og 1,11 (6H, 2s, 2-CH3'er), 1,48 (3H, t, J 7Hz, CH3 av OEt), 4,34 (1H, s, 3-H), 4,56 (2H, q, J 7Hz, OCH2), 5,11 og 5,18 (4H, 2s, benzyliske CH2'er), 5,50 (1H, s, 5-H), 6,49 (1H, d, J 8Hz, NCHCO), 6,95 oq 7,54 (4H, 2d, J 8Hz, fenyl), 7,2-7,4 (11H, m, fenyler og NH), 7,74 (1H, s, imidazol CH), 8,08 (1H, s, CHO), 9,67 (1H, br, s, NH) og 11,79 (1H, d, J 8Hz, NH); (Funnet: C, 58,3; H, 4,8;
N, 10,7 %. C39H38<N>6°11S krever C' 58'6» H' 4'8? N' l-Q-,-5.. %) .
(b) 63-[ D- 2-[( 5- etoksykarbonylimidazol- 4- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre-natr iumsalt
En suspensjon av 10 % palladium på trekull, som katalysator (0,070 g) i -10 ml dioksan og 2,5 ml vann ble prehydrogenert i 15 min. En løsning av 0,070 g benzyl-60-[D-2-[4-Ibenzyloksy-karbonyloksy)fenyl]-2-[(5-etoksykarbonylimidazol-4-yl)karbonylamino] acetamido] -6a-f ormamidopenicillanat i 5 ml dioksan ble tilsatt og blandingen hydrogenert ved atmosfæretrykk i 3 h, da tynnsjiktkromatografi viste komplett reaksjon. En løsning av 0,0074 g natriumhydrogenkarbonat i 1 ml vann ble tilsatt og katalysatoren fjernet ved filtrering. Den resulterende løsning ble inndampet til lite volum for fjerning av dioksanet, vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk 63~[D-2-[(5-etoksykarbonylimidazol-4-yl)karbonylamino]-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido]-6a-formamidopenicillansyre-natriumsalt i form av et farveløst faststoff (0,05<0><g>)<;><v>maRs (<K>Br) 1765, 1680, 1605,
og 1510 cm"<1>; <S (D20) 0,85 og 1,22 (6H, 2s, 2-CH3<*>er), 1,25 (3H, t, J 7Hz, CH3 av OEt), 4,08 (1H, s, 3-H), 4,21 (2H, q, J 7Hz, 0CH2), 5,41 og 5,49 (2H, 2s, 5-H og NCHCO), 6,80 og 7,32 (4H,
2d, J 8Hz, fenyl), 7,72 (1H, s, imidazolyl 2-H) og 8,03 (1H, s,
NCHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 10.
Eksempel 2 6
6| 3- [ D- 2- ( 4- etyl- 2 , 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt (a) Benzyl- 63-[ DL- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 6a-( metyltio) penicillanat
En løsning av 1,46 g benzyl-63-amino-6a-(metyltio)penicillanat og 0,92 g N, N'-dicykloheksylkarbodiimid i 25 ml diklormetan ble omrørt og avkjølt til 0-5°C og behandlet, dråpevis, med en løs-ning av 1,35 g DL-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2- (tien-2-yl) eddiksyre i 5 ml aceton og 25 ml diklormetan i 1 time. Reaksjonsblandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 1 time og ble omrørt ved romtemperatur i 18 h. Det utfelte N, N'-dicykloheksylurea ble fjernet ved filtrering og vasket med 20 ml diklormetan. Det organiske filtrat ble konsentrert i vakuum og resten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) og eluering med etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen (1,291 <g>)<;><v>maks (<K>Br) 3450 br, 3280, 1778, 1740, 1710, 1680, 1510 og 1185 cm-<1>; 6[(CD3)2CO] 1,04-1,60 (9H, m, C(CH3)2 og NCH2CH3), 2,05 og 2,28 (3H, 2s, SCH3), 3,46 (2H, q, J 8Hz, NCH2CH3), 3,68 og 4,02 (4H, 2m, NCH2CH2N), 4,39 og 4,44 (1H, 2s, 3-H), 5,19 oq 5,21 (2H, 2s, PhCH2'er), 5,45 (1H, s, 5-H), 5,97 (1H, d, J 7Hz, CH), 6,88-7,03 (1H, m, tienyl-H), 7,15-7,50 (7H, m, fenyl og tienyl-H2), 8,81 (1H, d, J 7Hz NH), og 9,79-10,02 (1H, br, CONH).
(b) Benzyl- 6a- amino- 6| 3- [ DL- 2 - [ ( 4- etyl- 2 , 3- dioksopiperazin- l- yl) -
karbonylamino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido] penicillanat
En løsning av 1,3 g benzyl-60-[DL-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-2-(tien-2-yl)acetamido]-6a-(metyltio) penicillanat i 13 ml N, N-dimetylformamid ble avkjølt til
-4 0°C under nitrogen og omrørt. 0,63 g merkuri-acetat, fulgt av en løsning av ammoniakk i N, N-dimetylformamid (2,2 ml av 16 mg/ml), ble tilsatt og blandingen omrørt ved -20 til -40°C
i 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 1 time og ble fortynnet med 100 ml etylacetat. Blandingen ble filtrert og filtratet vasket fem ganger med vann, mettet saltvann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningen ble konsentrert i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (1,16 g); 6[(CD3)2CO] 1,00-1,50 (9H, m, C(CH3)2 og NCH2CH3), 2,67-3,10 (2H, brs, NH->) , 3 , 27-3,82 og 3,87-4,19 (6H, m, piperazin CH2'er), 4,36 og 4,41 (1H, 2s, 3-H), 5,20 (2H, s, CH2Ph), 5,37 og 5,39 (1H, 2s, 5-H), 5,91 (1H, d,
J 7Hz, CH), 6,78-7,07 og 7,10-7,45 (8H, m, fenyl og tienyl
-H'er), 8,50 og 8,60 (1H, 2s, CONH), 9,9C (1H, d, J 7Hz,
NHCH).
(c) Benzyl- 6p-[ DL- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
1,5 ml pyridin ble satt til en løsning av 1,16 g benzyl-6a-amino-63-[DL-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(tien-2-yl)acetamido]penicillanat i 20 ml diklormetan ved 0-5°C. Løsningen ble behandlet med 0,81 g eddiksyre/maursyreanhydrid
og blandingen omrørt ved 0-5°C i 1 h, hvoretter den ble tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 0,5 h. Den ble vasket med 1 M saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, vann, mettet saltvann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løs-ningen ble konsentrert i vakuum og kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med etylacetat, slik at man fikk de separerte diastereoisomerer.
Først ble diastereoisomeren eluert med sidekjeden i L-konfigurasjon (0,44 g) ; [a]<20> + 71,5° (eli CHC13); %aks (KBr), 3280'br, 1782, 1740, 1710, 1680 br, 1505 br, 1460, 1392, 1368, 1324 br, 1265 bf, 1200 sh og 1187 cm<-1>; 6 (CDC13) 1,04-1,36 (9H, m, C(CH3)2 og CH2CH3), 3,31-3,65 (4H, m, NCH2CH2N), 3,90-4,15 (2H, m, CH2CH3), 4,39 (1H, s, 3-H), 5,13 (2H, s,
CH2Ph), 5,61 (1H, s, 5-H], 5,78 (1H, d, J 8Hz, NHCH), 6,85-
7,00 og 7,11-7,40 (8H, m, fenyl og tienyl - H'er), 7,75 (1H,
s, CONH), 8,02 (1H, s, NHCHO), 8,11 (1H, s, CHO), 9,82 (1H,
d, J 8Hz, NHCH). Diastereoisomeren med D-konfigurasjonen i sidekjeden ble deretter eluert (0,33 g); [a]^ 0 +79,8° (C 1
i CHC13); vmaks <<K>Br) 3400 sh' 3280, 1782, 1740 sh,|1710, 1680 br, 1505 , 1460 , 1391, 1368, 1330, 1280, 1262 og' 1185 cm"<1>; 6(CDC13) 0,98 og 1,10-1,37 (9H, m, C(CH3)2 og CH2CH_3) , 3,25-
3,98 (6H, m, NCH2CH2NCH2), 4,38 (1H, s, 3-H), 5,12 (2H, s, CH2Ph), 5,54 (1H, s, 5-H), 5,82 (1H, d, J 8Hz, NHCH), 6,80-
7,00 og 7,10-7,42 (8H, m, fenyl og tienyl- HVr), 8,13 (2H,
brs, NHCHO), 8,58 (1H, brs, CONH), 10,00 (1H, d, J 8Hz, NHCH).
(d) 63—[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2-( tien- 2- yl) acetamido]— 2- formamidopenicillansyre- natriumsalt
280 mg benzyl-60-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(tien-2-yl)acetamido]-6a-formamidopenicillanat i 20 ml tetrahydrofuran som inneholdt 2 ml vann ble hydrogenert i 4 h over 10 % palladium på karbon (280 mg). Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, vasket med tetrahydrofuran oa filtratet og vaskevannet kombinert og konsentrert i vakuum. Den vandige rest ble dekket med etylacetat og pH-verdien! justert til 8 med 1 M natriumhydrogenkarbonat-løsning. Fasene ble separert, vannfasen vasket med etylacetat og eter og surgjort til pH 2 med 5 M saltsyre i nærvær av etylacetat.
Fasene ble separert, vannfasen ekstrahert videre med etylacetat, ekstraktene kombinert, vasket med vann ved pH 2, mettet saltvann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningen ble inndampet til tørrhet i vakuum slik at man fikk 60-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(tien-2-yl) acetamido]-6a-formamidopenicillansyre (70 mg). Syren ble suspendert i 30 ml vann, pH-verdien justert til 6,1 ved tilsetning av 1 M vandig natriumhydrogenkarbonat, og etter 15 min. ble blandingen filtrert og filtratet frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen =58<mg>)<;><v>maks (<K>Br) 3740-2600, 1770, 1720, 1680 br, 1610, 1510, 1400, 1370 og 1190 cm-<1>; (D^) 1,08 og 1,32 (6H, 2s, C(CH )2), 1,18 (3H, t, J 8Hz, NCH^H^)<1>, 3,50 (2H, q, J 8Hz, NCH2CH3), 3,69 (2H, br t, NCH2CH2N], 4,00 (2H, br t, NCH2CH2N), 4,20 (1H, s, 3-H), 5,59 (1H, S, 5-H), 5,78 (1H, S,
CH) , 7,07, 7,28 og 7,49 (3H, m, tienyl-H'er), 8,10 (1H, s,
CHO) .
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 27
6( 3 -[ L- 2 - [ ( 4- e ty 1- 2, 3- dioksopiperaz in- l- yl) karbonylamino] - 2-( tien- 2- yl) acetamido] - 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt 390 mg benzyl-63-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(tien-2-yl)acetamido]-6a-formamidopenicillanat i 25 ml tetrahydrofuran som inneholdt 2 ml vann, ble hydrogenert over 10 % palladium på karbon (390 mg) i 2 h. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og filtratet hydrogenert videre over friskt katalysator (390 mg) i 2 h. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, vasket godt med tetrahydrofuran og filtratet og vaskevannet kombinert, konsentrert i vakuum og den konsentrerte rest fortynnet med etylacetat. Blandingens pH-verdi ble justert til 7,5 med 1 M natriumhydrogenkarbonat og fasene separert. Vannfasen ble vasket med etylacetat og eter og surgjort til pH 2 med 2 M saltsyre i nærvær av etylacetat. Fasene ble separert, vannfasen ekstrahert videre med etylacetat, ekstraktene kombinert, vasket med vann ved pH 2, mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og løs-ningen inndampet til tørrhet i vakuum slik at man fikk 63-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(tien-2-yl)acetamido]-62-formamidopenicillansyre (143 mg). Dette ble suspendert i 30 ml vann og pH-verdien justert til 6,5 med 1 M natriumhydrogenkarbonat, blandingen ble filtrert og filtratet frysetørkes slik at man fikk tittelforbindelsen (155 mg); vnaks (KBr) 3800-2500, 1770, 1710, 1680 br, 1610, 1505, 1465, 1395,
1370 og 1190 cm"<1>; -5 (D20) 1,15 (3H, t, J 8Hz, NCH2CH_3) , 1,22 og 1,41 (6H, 2s, C(CH3)2), 3,45 (2H, t, J 8Hz, CH2), 3,50-3,77 (2H, m, CH2), 3,81-4,05 (2H, m, CH2), 4,19 (1H, s, 3-H), 5,54 (1H, s, 5-H), 5,83 (1H, s, CH), 6,92-7,48 (3H, m, tienyl-H'er), 8,05 (1H, s, CHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,5.
Eksempel 28
63-[ D- 2- amino- 2-( tien- 2- yl1acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre
(a) Benzyl- 6a-( metyltio)- 63~[ DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino) - 2-( tien- 2- yl) acetamido] penicillanat
En løsning av 3,52 g benzyl-63-amino-6a-metyltiopenicillanat og 2,26 g N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid i 20 ml aceton ble om-rørt og avkjølt til 0-5°C og behandlet dråpevis, i løpet av 1 h, med en løsning av 3,26 g DL-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2- (tien-2-yl) eddiksyre i 20 ml aceton. Blandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 1 h, og den ble deretter omrørt ved romtemperatur i 18 h. Det utfelte N, N ' - dicykloheksylurea ble fjernet ved filtrering, vasket med aceton og tørket (1,67 g) . Filtratet og vaskevannet ble kombinert og inndampet til tørrhet i vakuum. Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med 20 % etylacetat i cykloheksan, ga tittelforbindelsen (5,1 g) ; <v>maks (<K>Br) 3400 sh, 3050, 1780, 1745, 1720 sh, 1680, 1520, 1348, 1230, 1205 og 1183 cm"<1>; 6(CDC13) 1,10, 1,25, 1,30 og 1,35 (6H, 4s, C(CH3)2), 2,02 og 2,19 (3H, 2s, SCH3) 4,34 og 4,40 (1H, 2s, 3-H), 5,15, 5,16 og 5,22 (4H, 2s og brs, 2 CH2'er), 5,53 (1H, s, 5-H), 5,72-5,95 (1H, m, CH), 6,31 (1H, d, J 8Hz, NHCH), 6,82-7,60 og 8,05-8,25 (12H, m, C6H4, fenyl og tienyl-H'er); (funnet: M+ 670,1194, C30H29N4°8S3 krever: M 670,1178).
(b) Benzyl- 6a- amino- 6g-[ DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-( tien- 2- yl) acetamido] penicillanat
5,1 g benzyl-6a-(metyltio)-63-[DL-2-(4-nitrobenzyloksy-■ karbonylamino)-2-(tien-2-yl)acetamido]penicillanat ble oppløst i 40 ml N,N-dimetylformamid, avkjølt til 0,5°C og behandlet med 2,4 g merkuriacetat og deretter 126 mg ammoniakk i 6 ml N,N-dimetylformamid. Det ble omrørt ved 0-5°C i 15 min. og deretter fortynnet med 150 ml etylacetat, filtrert og fasene separert. Etylacetat-sjiktet ble vasket fem ganger med vann, mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum.
Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med 50 % etylacetat i cykloheksan, ga tittelforbindelsen (3,3 g); %aks (KBr) 3370, 3310, 1772, 1738, 1725 sh, 1675 br, 1520, 1350, 1264, 1240 sh, 1210 og 700 cm"1.
(c) Benzyl- 6a- formamido- 63-[ DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl-a mino) - 2-( tien- 2- yl) acetamido] penicillanat
Behandling av en løsning av 3,0 g benzyl-6a-amino-63~[DL-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-(tien-2-yl)acetamido]penicillanat i 25 ml diklormetan ved 0,5°C med 3,7 ml pyridin, fulgt av 1,72 ml eddiksyre/maursyreanhydrid, ble utført under nitrogen. Etter 0,5 h ved 0-5°C ble blandingen tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet av 1 h, ble vasket med 1 M saltsyre, 1 M vandig natriumhydrogenkarbonat, mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulf at og inndampet til tørr(het i vakuum. Rensning og separering av diastereoisomerene ble utført med
en Waters prep 500 høy-ytelse-væskekromatograf med en PrepPak-500/silisiumdioksyd-kolonne som den stasjonære fase
og 50 % etylacetat i cykloheksan som eluant. Materialet med D-konfigurasjon i sidekjeden eluerte først (1,15 g); [a]D 2 0 + 168,5° (C 1 i MeOH) ; ^ ma] liS (KBr) 3300 br, 1780, 1740, 1700, 1680, 1520, 1350, 1247, 1210, 1185 og 700 cm<-1>; 6(CDC13) 1,07
og 1,26 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,38 (1H, s, 3-H), 5,13 (4H, brs",
2 CH'er), 5,60 (1H, s, 5-H), 5,68 (1H, d, J 8Hz, CH), 6,81-7,49 (10H, m, fenyl, tienyl og 2 CgH4~protoner) , 7,65 (1H, brs, CONH), 7,70-8,00 (1H, NHCHO), 8,01-8,20 (3H, m, CHO og 2 Cg^-protoner) . Tittelforbindelsen med L-konfigurasjon i sidekjeden eluerte deretter (0,92 g); [a]D 20 + 112,8° (C 1 i MeOH); v mak. s(KBr)
3300 br, 1780, 1735, 1680 br, 1605, 1520, 1350, 1250 br, 1210 og 700 cm<-1>; 5(CDC13) 1,15 og 1,21 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,39 (1H, s, 3-H), 5,12 (4H, brs, 2 CH^er), 5,60 (1H, s, 5-H), 5,79 (1H, d,
J 8Hz, CH), 6,30-6,70 (1H, br, NHCH), 6,81-6,96 (2H, m, tienyl-H2), 7,08-7,49 (8H, m, tienyl-H, fenyl og 2 CgH4-protoner), 7,82 (1H-brs, CONH), 8,00-8,20 ( <2>E, m, CHO og 2 CgH4-protoner), 8,30-8,80 (1H, br, NHCHO).
(d) 63-[ D- 2- amino- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre
645 mg benzyl-6a-formamido-63-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2-(tien-2-yl)acetamido]penicillanat ble oppløst i 10 ml tetrahydrofuran og løsningen fortynnet med 2 ml vann, før hydrogenering over 10 % palladium på karbon (650 mg) i 4 h. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, vasket med tetrahydrofuran og vann, filtratet og vaskevannet kombinert, konsentrert, vasket godt med etylacetat og eter og frysetørkes slik at man fikk tittelforbindelsen (175 mg); ^maks (KBr) 3740-2200, 1770, 1675 br, 1604, 1500, 1390, 1340 og 1250 cm-<1>.
- Eksempel 29
63-[ L- 2- amino- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre
0,32 g benzyl-6a-formamido-63-[L-2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl-
amino)-2-(tien-2-yl)acetamido]penicillanat ble oppløst i 10 ml tetrahydrofuran, fortynnet med 5 ml vann, deretter tilsatt 3 ml etanol og hydrogenert over 10 % palladium på karbon (0,33 g)
i 1 h. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og friskt 10 % palladium på karbon (0,33 g) tilsatt reaksjonsblandingen. Etter 1 h ble katalysatoren fjernet ved filtrering, vasket med tetrahydrof uran, vann og etanol, filtratet og vaskevannet kombinert og konsentrert. Resten ble vasket godt med etylacetat og eter og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (94 mg);
Vmaks (KBr) 3420b' 3230 br' 1768, 1670 br, 1600 br, 1510 br,
1380, 1340 og 1250 cm"<1.>
Eksempel 3 0
60-[ 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino] butyramido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
(a) ( 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- smørsyre
O-benzyl-D-treonin (0,92 g, 4,4 mmol) (fremstilt ved metoden til T. Mizoguchi, G. Levin, D. W. Woolley, og J. M. Stewart, J. Org. Chem. , 1968, 3_3 , 903 , som beskrev L-isomeren) ble suspendert i 20 ml vann og pH-verdien justert til 9,5, hvil'ket ga en praktisk talt fullstendig løsning. Denne ble avkjølt til 0°C
og omrørt mens 4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karbonylklorid (1,00 g, 4,9 mmol) i 10 ml AR-aceton ble tilsatt dråpevis. pH-verdien ble holdt på 9,5 ved tilsetning av ytterligere base mens løsningen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur. Etter 2 h ble løsningen surgjort til pH 2, og hovedmenaden av acetonen ble fjernet ved fordampning. Det oljeaktige produkt ble ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml), og deretter ble den totale organiske fase vasket én gang med saltvann og tørket over natriumsulfat. Inndampning ga tittel-syren (1,36 g, 82 %) i form av et farveløst ikke-krystallinsk skum som holdt hårdnakket på løsningsmiddel-spor. R^ 0,35 i kloroform:Metanol:eddiksyre,, 17:2:1; 5 (CDCl-j) 0,75-lj35 (5H, m, CH_3CH og NCH2CH_3), 3,1-3,7 (4H, m, 2 NCH2), 3,9-4,25 (2H, m, NCH2), 4,50 (2H, m, CH-CH), 6,25 (1H, brs, D20-utbytting, OH) , 7,25 (5H, s, aryl)', 9,50
(1H, brd), J 7Hz, D20-utbytting, NH) , 9,70 (1H-, brs, D20-utbytting, C02H) .
(b) Benzyl- 63-[( 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperaz in- l- yl ) karbonylamino] butyramido]- 6a -( metyltio)-penicillanat
Den foranstående sure benzyleter (1,29 g, 3,42 mmol) ble oppløst i 7 ml tørt diklormetan og tilsatt dråpevis under dråpevis under røring ved 0°C i løpet av 0,5 time til en løsning av benzyl-63-amino-6a-(metyltio)penicillanat (1,20 g, 3,4 mmol)og-dicykloheksylkarbodiimid (0,70 g, 3,4 mmol) i 5 ml diklormetan. Blandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur, og røringen
ble fortsatt natten over. Etter 16 h ble det utfelte dicykloheksylurea filtrert fra og filtratet inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble oppløst i etylacetat, og den filtrerte løsning ble vasket sekvensielt med vann, 0,5 saltsyre, vann, mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, vann og saltvann, deretter tørket over natriumsulfat. Inndampning ga råproduktet som ble kromatografert på silikagel (120 g), under eluering med 2 % metanol i kloroform, slik at man fikk tittelforbindelsen, dvs. 6a-(metyltio)penicillinesteren, som et farveløst, sprøtt skum (0,59 g, 24 %); R 0,60 i 10 % metanol/kloroform; 5 (CDC13) 1,17 (3H, t, J 7Hz, NCH2CH3), 1,26 (3H, d, J 7Hz, CH_3CH), 1,32
og 1,45 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,12 (3H, s, CH3S), 3,50 (4H, m, 2 NCH2), 3,90-4,30 (3H, m, NCH2+CH(CH2)), 4,42 (1H, s, 3-H), 4,45-4,65 (3H, m, Ph CH20 (eter) + CHIJH) . 5,15 (2H, s, Ph CH20) ,
5,51 (1H, s, 5-H), 7,27 og 7,32 (l/H, 2s, fenyler), 7,62 (1H, brs, D20-utbytting, 6-NH), 9,50 (1H, brd, J 7Hz, D20-utbytting, CH-NH) .
(c) Benzyl- 63-[( 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonyl- amino] butyramido]- 6a- aminopenicillanat
Den foranståenue 6a-metyltioderivat (0,59 g, 0,83 mmol) ble oppløst i 6,4 ml tørt dimetylformamid og omrørt under nitrogen ved. -4 0°C. Merkuriacetat (0,26 g, 1 ekv.) og ammoniakk (0,016 g, 1 ekv.) i 1 ml dimetylformamid ble tilsatt sekvensielt, og deretter ble blandingen tillatt å gjenvinne romtemperatur og ble omrørt i 1,5 h. Opparbeidelse ble utført ved fordeling av reaksjonsblandingen mellom etylacetat og vann. Den organiske fase ble separert, vasket videre med vann fire ganger og saltvann, samt tørket over natriumsulfat. Inndampning ga 6a-amino-penicillinet i form av et sprøtt, gult skum (0,44 g), som var tilstrekkelig rent til at det kunne anvendes direkte; R^ 0,4 i 10 % metanol/kloroform; <S(CDCl3) 1,14 (3H, t, J 7Hz, NCH2CH3), 1,26 (3H, d, J 7Hz, CH3 CHO), 1,30 og 1,42 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,87 (2H, brs, D20-utbytting, NH2), 3,30-3,75 (4H, m, 2 NCH2>, 3,90-4,30 (3H, m, NCH2&CHNH), 4,41 (1H, s, 3-H), 4,50 (1H, m, CHO), 4,59 (2H, s, PhCH20 av eter), 5,20 (2H, s, Ph CH20 av ester), 5,33 (1H, s, 5-H), 7,2-7,5 (10H, m, fenyler), 8,07 (1H, brs, D20-utbytting, 6-NH), 9,55 (1H, brd, J 7Hz, D20-utbytting,
CHNH).
(d) Benzyl- 63-[( 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] butyramido]- 6a- formamidopenicillanat
Det foranstående 6a-amino-derivat (0,42 g, 0,62 mmol) ble oppløst i 5,5 ml diklormetan og omrørt ved 0°C mens tørt pyridin (0,49 m, 10 ekv.) og eddiksyre/maursyreanhydrid (0,25 ml, 5 ekv.) ble tilsatt. Løsningen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur og ble omrørt i 1 h. Den ble så fordelt mellom 0,5M saltsyre og tilstrekkelig etylacetat til å gjøre det organiske sjikt til det øvre. Den organiske fase ble separert og vasket videre med 0,5M saltsyre, vann, mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, vann og saltvann, deretter tørket over natriumsulfat. Inndampning ga et gult faststoff som ble utsatt for kromatografi på silikagel (40 g), under eluering med 2 % metanol/kloroform. De produkt-rike fraksjoner ga, ved inndampning og triturering med eter, tittelforbindelsen, 6a-formamidopenicillin, i form av et hvitt, halvfast stoff (0,25 g, 57 %); Rf 0,35 i 10 % metanol/kloroform; 6[(CD3)2C0] 1,13 (3H, t, J 7Hz, NCH2CH_3), 1,25 (3H, d, J 7Hz, CH3CH), 1,31 og 1,46 (6H, 2s, (CH3)2C), 3,30-3,75 (4H, m, 2 NCH2), 3,90-4,30 (3H, m, NCH2+CH NH), 4,48 (1H, s, 3-H), 4,55 (1H, m, CHO), 4,60 (2H, s, Ph CH20 av eter), 5,20 (2H, s, PhCH20 av ester), 5,60 (1H, s, 5-H), 7,20-7,50 (10H, m, fenyler), 8,12
(1H, s, NHCHO), 8,22 og 8,35 (2H, 2 brs, D20-utbytting, 6-NH'er), 9,55 (1H, brd, J 7Hz, D20-utbytting, CHNH).
(e) 63-[( 2R, 3S)- 3- benzyloksy- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino] butyramido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
Den foranstående 6a-formamido-benzylester (0,23 g; 0,32 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran:vann (10 ml, 4:1). 10 % palladium på trekull, som katalysator (0,15 g), ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert i ialt 6 h, med én filtrering og bytte av katalysator etter 3 h. Etter dette tidsrom ble katalysatoren filtrert fra og vasket godt med begge løsningsmidler, og deretter ble filtratet konsentrert for fjerning av tetrahydrofuran og ble fordelt mellom etylacetat og IM natriumhydrogenkarbonat-løsning (to porsjoner). Vannfasen ble surgjort til pH 2 med 2M saltsyre, og produktet ble ekstrahert med tetrahydrofuran:etylacetat (tre porsjoner, 1:1). Den organiske ekstrakt ble tørket over natriumsulfat og ble inndampet til tørrhet. Inndampnings-\, resten ble oppløst i aceton og omdannet til sitt natriumsalt ved tilsetning av 2M natrium-2-etylheksanoat i metylisobutylketon. Denne fremgangsmåte ga tittel-penicillinet (90 mg, 55 %), Rf 0,45 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1, vniaks • (KBr)
1765, 1710 cm-1; 6 (D20) 1,18 (3H, t, J 7Hz, NCH2 CH_3) , 1,2-1,5 (9H, m, CH3CH & (CH^C), 3,30-3,75 (4H, m, 2 NCH2), 3,90-4,10 (2H, m, NCH2), 5,21 (2H, s, PhCH20), 5,51 (1H, s, 5-H), 7,30 (5H, s, fenyler), 8,05 (1H, s, NHCHO), 8,15 (1H, brd, J 7Hz, utbytting, NH). Andre signaler er formørket av vanntoppen.
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889->100.
Eksempel 31
Ben z yl- 6 [ 3- amino- 6 a- f ormamidopenicillanat
(a) Benz yl- 613- ( 2 , 2 , 2- trikloretoksykarbonylamino) - 6a- ( metyltio) penicillanat
Benzyl-63-amino-6a-(metyltio)penicillanat (3,52 g, 10 mmol) ble omrørt ved 0°C med tørt pyridin (1,22 ml, 1,5 ekv.) i tørt diklormetan (20 ml). En løsning av 2,2,2-trikloretyl-klorformiat (2,20 g, 1,5 ekv.) i det samme løsningsmiddel ble tilsatt"dråpevis i løpet av ca. 0,25 h. Den resulterende blanding ble tillatt å gjenvinne romtemperatur og ble deretter hellet ned i en blanding av 50 ml etylacetat og 30 ml av 0,5M saltsyre. Den organiske fase ble separert og vasket videre med 0,5M saltsyre (2 x), vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vann og saltvann, deretter tørket over natriumsulfat. Inndampning ga det beskyttede 6a-(metyltio)derivat i form av et sprøtt, nesten farveløst skum (5,17 g, 98 %); Rf 0,80 i 10 % metanol/kloroform; $ (CDCl-j)
1,45 og 1,60 (6H, 2s, C(CH3)2), 2,40 (3H, s, CH3S), 4,60 (1H, s, 3-H), 4,85 (2H, smal d, Cl3CCH-2o) , 5,30 (2H, s, PhCH20) , 5,60 (1H, s, 5-H), 6,40 (1H, brs, D20-utbytting, NH), 7,50 (5H, s, fenyler); (Funnet: M<+>, 525,99<43>. CigH21Cl3N205S2 krever M, 525,9940).
(b) Benzyl- 63- ( 2, 2, 2- trikloretoksyk- arbonylamino) - 6a-aminopenicillanat
Benzyl-60-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)-6a- (metyltio) - penicillanat (5,15 g, 9,76 mmol) ble oppløst i 20 ml tørt dimetylf ormamid og avkjølt til -40°C under røring. Til denne løs-ning ble det sekvensielt tilsatt merkuriacetat (3,15 g, 1 ekv.)
og en løsning av vannfri ammoniakk (0,17 g, 1 ekv.) i tørt dimetylformamid (6 ml). Den resulterende blanding ble tillatt a oppvarme seg til romtemperatur i løpet av 1 h og ble deretter hellet ned i en blanding av 100 ml etylacetat og 50 ml vann.
Den organiske fase ble separert og vasket ytteriiaere med vann
(4 x), deretter med saltvann og tørket over natriumsulfat. Inndampning ga 6a-amino-penicillinet i form av et blekgult skum (4,44 g, 89 %) som ble anvendt uten ytterligere rensning;
Rf 0,65 i 10 % metanol/kloroform; 6(CDC13) 1,40 og 1,55 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,65 (2H, brs, <D>20-utbytting, NH2), 4,55 (1H, s, 3-H), 4,80 (2H, s, C13CCH20), 5,25 (2H, s, PhCH20), 5,45 (1H, S, 5-H), 6,45 (1H, brs, D20-utbytting, NH), 7,45 (5H, s, fenyler).
(c) Benzyl- 63-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonylamino)- 6a-formamidopenicillanat
Benzyl-63-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)-6a-amino-penicillanat (4,40 g, 8,86 mmol) ble omrørt ved 0°C i '30 ml tørt diklormetan. Til denne løsning ble tilsatt tørt pyridin (6,95 ml, 10 ekv.) og eddiksyre/maursyreanhdyrid (3,51 ml, 10 ekv.). Den resulterende, blekgule løsning ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur i løpet av 1 h, deretter vasket sekvensielt med 0,5M saltsyre (2 x 100 ml), vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vann og saltvann og til slutt tørket over natriumsulfat. Inndampning ga råproduktet, som ble utsatt for kromatografi på silikagel (350 g), under eluering med 2 % metanol/kloroform,
slik at man fikk det ønskede 6a-formamidopenicillin (3,03 g,
65 %). Dette viste seg etter på å krystallisere ved triturering med eter; s<m.p.><1>32-134°c. Rf 0/45 j_ 10 % metanol/kloroform; v mak, s (KBr) 3340, 3160, 1790, 1745 og 1670 cm"<1>; 6 (CDCl,3,)
1,37 og 1,53 (6H, 2s, (CH3)2C), 4,52 (1H, s, 3-H), 4,72 (2H, s, C13CCH20), 5,17 (2H, s, PhCH20), 5,66 (1H, s, 5-H), 6,75 (1H, brs, D20-utbytting, NH), 7,34 (5H, s, fenyler), 7,70 (1H, brs, D20-utbytting, NH), 8,19 (1H, s, NHCHO); (Funnet: C, 43,6;
H, 4,1; N, 7,85 %. C^H^Cl^OgS krever C, 43,5; H, 3,8; N,
8,0 %) .
(d) Benzyl- 60- amino- 6a- formamidopenicillanat
Benzyl-60-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)-6a-formamidopenicillanat (1,44 g, 2,75 mmol) ble oppløst i 45 ml tetrahydrofuran og 9 ml IM kaliumdihydrogenfosfat. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur, og 2 g pulverisert sink, som var nylig aktivert ved vasking med saltsyre, deretter med vann, ble tilsatt. Blandingens pH-verdi ble holdt på 4,5 ved tilsetning av 2M saltsyre.. Forløpet av reaksjonen ble over-våket ved t.l.c, og etter ca. 4 h var intet utgangsmateriale synlig. For opparbeidelse ble sinken filtrert fra og filtratet fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fase ble separert og ytterligere vasket med vann og saltvann, deretter tørket over natriumsulfat. Inndampning ga råproduktet i form av en blekgul gummi (0,66 g, 84 %); Rf 0,30 i 10 % metanol/kloroform. Materialet var ikke stabilt i denne form. Det kunne imidlertid overføres til sitt krystallinske toluen-p-sulfonat-salt ved blanding av en etylacetat-løsning med den støkiometriske mengde av toluen-p-sulfonsyre som en oppslemming i etylacetat.
På denne måte ga 0,44 g (1,26 mmol) av uren, fri base 0,44 g
(67 %) av 60-aminoderivatet i form av toluen-p-sulfonat. Ssaltet matte oppløses i d 4 -metanol eller d 6-dimetylsulfoksyd for n.m.r.-formål, og ganske lett spaltning fulgte. Imidlertid ga utvinning av den frie base-form etter at saltet hadde henstått i en eksikator i en uke, materialet med god renhet; R^ som ovenfor; 6 (CDCI3) 1,45 og 1,70 (6H, 2s, (CH3)2C); 2,60 (2H, brs, D20-utbytting, NH2); 4,60 (1H, s, 3-H); 5,30 (2H, s, PhCH26); 5,70 (1H, s, 5-H), 7,05 (1H, brs, D20-utbytting, NHCHO), 7,50 (5H, s, fenyler), 8,35 (1H, s, NHCHO).
Eksempel 3 2
6a- formamido- 6P- [ D- 2- ( 4- hydroksyfenyl)'- 2- [ 3- [ 4- hydroksy- 2-( f enylamino) pyrimidin- 5- yl] ureidol. acetamido] penicillansyre-natriumsalt
0,20 g 60-[D-2-amino-2!-('4-hydroksyf enyl) acetamido]-6a-formamidopenicillansyre ble suspendert i 20 ml vann og pH-verdien justert til 7,5 ved tilsetning av trietylamin. Den resulterende løsning ble omrørt og avkjølt til 0-5°c og behandlet porsjonsvis med 0,114 g [4-hydroksy-2-(fenylamino)pyrimidin-5-yl]aminokarbonylklorid, idet pH-verdien ble holdt mellom 7 og 7,5 ved tilsetning av trietylamin. Blandingen ble omrørt ved
0-5°C i 0,5 h, deretter konsentrert under redusert trykk. Den vandige rest ble vasket to ganger med etylacetat (25 ml) og dietyleter, før den ble surgjort til pH 2 med 5M saltsyre i nærvær av 25 ml etylacetat. Det resulterende utfellingsprodukt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann, etylacetat og dietyleter og suspendert i 10 ml vann som inneholdt 0,018 g natriumhydrogenkarbonat, blandingen ble filtrert og filtratet frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,15 <g>);
Vmaks (KBr) 370°-3200' 1770, 1660, 1610, 1593, 1540, 1518, 1499, 1444 , 1390, 1350 sh, 1265 sh, og 1217 cm"<1>; $ [D20/ (CD3)2SO/- CD30D; 2:1:1:] 0,95 og 1,29 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,05 (1H, s, 3-H), 5,26 (1H, s, CHCO), 5,50, (1H, s, 5-H), 6,64-6,90 og 7,00-7,50 (9H, 2m, fenyl og CgH4), 7,90 (1H, s, pyrimidin-H), 8,02 (1H, s,
CHO) .
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 5,0.
Eksempel 33
63~[ 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4-dihydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
Subtilisin-alcalase på Mitibishu WH-105 ble vasket grundig med vann for fjerning av alle overstående spor av puffér. Det fuktige harpiks-bundne enzym (2 g) ble satt til en omrørt løs-ning av 6(3- [ 2-[(4-etyl-2 , 3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino ] - 2- (3,4-diacetoksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre-natriumsalt (100 mg, 0,143 mmol) i 10 ml vann ved romtemperatur. Den effektive pH-verdi var 7,5-8,0. Etter 1 h ble harpiksen filtrert fra, og filtratet ble mettet med natriumklorid, deretter surgjort til pH 2 med 2M saltsyre og så ekstrahert med etylacetat:tetrahydrofuran (1:1, 3 x 20 ml). Den totale organiske ekstrakt ble tørket over natriumsulfat og inndampet til tørr-het, deretter suspendert i 5 ml vann. pH-verdien ble justert til 6,5 ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat, og resultatet ble en klar løsning. Inndampning fulgt av triturering med aceton, filtrering, vasking med aceton og eter og tørking ga dihydroksy-penicillin-natriumsaltet (40 mg, 45 %); R^ 0,15 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:<1;><v>maks (KBr) 1770, 1710, 1675, 1560 cm"<1>; 6 (D20) 0,93 og 1,32 (6H, 2s, (CH^C), 1,20 (3H, t,
J 7Hz, <CH>3CH2N), 3,30-3,80 (4H, m, 2 x CH2N), 3,90-4,10 (2H, m, CH2N), 4,15 (1H, S, 3-H), 5,27 (1H, s, 5-H), 5,57 (1H, S, COCHN),
6,80-7,00 (3H, m, aryl Hl, 8,10 (1H, s, NHCHO)
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,2.
Eksempel 34
7p- amino- 7a- formamidocefalosroransyre- trifluoreddiksyresalt
(a) t- butyl- 7a- metyltio- 73-( trikloretoksykarbonylamino)-cefalosporanat
t-butyl-73-amino-7a-(metyltio)cefalosporanat (6,92 g,"
18,5 mmol) i 50 ml diklormetan med pyridin (2,2 ml, 27,2 mmol) ble avkjølt til 0°C og behandlet dråpevis i løpet av 0,5 time med en løsning av 2,2,2-trikloretylklorformiat (2,5 ml, 18,5 mmol) i 10 ml diklormetan. Så snart tilsetningen var ferdig, ble reaksjonsblandingen-omrørt i 5 min., vasket med IN saltsyre, saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk det nesten rene produkt (9,86 g, 97 %), <5 (CDC13)
1,54 (9H, s, C(CH3)3), 2,06 (3H, s, OCOCH3), 2,38 (3H, s, SCH3), 3,35 & 3,49 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2) 4,6-5,2 (5H, m, 6-H, CH2OAc, <CH>2CC13), 6,08 (1H, s, NH) Vmaks (CH2C12) 3380, 2930, 1780, 1740, 1620 cm<-1>; (Funnet: M<+>, 548,0010. ClgH23Cl3N207S2 krever M, 548, 0010) .
(b) t- butyl- 7a- amino- 73-( trikloretoksykarbonylamino) cefalosporanat
t-buty1-7a-metyltio-7 3-trikloretoksykarbonylamino-cefalosporanat (9,86 g, 17,9 mmol) i 60 ml dimetylformamid ved -40°C ble behandlet med en løsning av merkuriacetat (5,72 g, 17,9 mmol) i 10 ml dimetylf ormamid,. fulgt av ammoniakk (0,30 g, 17,9 mmol)
i 15 ml dimetylfbrmamid.. Reaksjonsblandingen ble tillatt å oppvarme seg til 0°C i løpet av 1,5 h, deretter hellet ned i etylacetat, vasket, godt médi vann, saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk tittelf orbindelsen (8,0 g, 86 %); <5?(CDC13) 1,56
(9H, s, C(CH3)3), 2i0~ (3H, s, OCOCH3), 2,75 (2H, brs,.NH2).,.
3,32 & 3,52 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 4,4-5,2 (5H, m, 6-H, <CH>20Ac, CH2CC13), 6,53 (1H„ s, NH). vmaks (THF) 3200, 1790, 1740, 1730 cm-<1>.
(c) t- butyl- 7a- formamido- 73-( trikloretoksykarbonylamino)- cefalosporanat
t-butyl-7a-amino-7f3-(trikloretoksykarbonylamino)cefalosporanat (8,0 g, 0,015 mmol) i 60 ml diklormetan ble avkjølt til 0°C og behandlet med pyridin (13 ml, 0,16 mol) og eddiksyre/maur-
syreanhydrid (6,5 ml, 0,082 mol). Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved 0°C i 1,5 h, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk tittelf orbindelsen (8,13 g, 96 %); <S(CDC13) 1,53 (9H, s, C(CH3) ), 2,07 (3H, s, OCOCH3), 3,28 & 3,46 (2H, ABq,
J 17Hz, 2-H2), 4,7-5,3 (5H, m, 6-H, CH_2OAc, CH2CC13), 16,66
(1H, s, NH), 7,63 (1H, br s, NH), 8,22 (1H, s, CHO); vmaks (<CH>2C12), 3380, 1790, 1735, 1700 cm-<1>.
(d) t- butyl- 7g- amino- 7a- formamidocefalosporanat
t-butyl-7a-formamido-73-(trikloretoksykarbonylamino)cefalosporanat (8,13 g, 14,9 mmol) i 100 ml tetrahydrofuran og 20 ml av IM kaliumdihydrogenfosfat-løsning ble omrørt med 15 g sinkpulver som var nylig aktivert ved vasking med 5N saltsyre fulgt av vann. Etter 6 h ble reaksjonsblandingen filtrert og tetrahydrofuranet fordampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, vasket med vann, saltvann, tørket og inndampet. Det rå materiale ble rekrystallisert ut fra etylacetat/heksan slik at man fikk produktet (2,5 g, 45 %); sm.p. 166-170°C (spaltes); 5 (CDC13)
1,58 (9H, s, C(CH3)3), 2,10 (3H, s, OCOCH3), 2,43 (2H, S, NH2), 3,35 & 3,55 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 4,81 & 4,99 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCO), 5,11 (1H, s, 6-H), 6,92 (1H, s, NH), 8,25 & 8,26 (1H, 2s, CHO); v . (CH.C10) 3410, 1790, 1740, 1700 cm"1;
maks l z
(Funnet: C, 48,5; H, 5,9; N, 11,4 %. ci5<H>2l<N>3°6<S> krever C, 48,5; H, 5,7; N, 11,3 %).
(e) 7| 3- amino- 7a- f ormamidocef a lo sporansyre- tr if luor eddiksyre -
salt
t-butyl-73-amino-7a-formamidocefalcsporanat (0,10 g, 0,23 mmol) i 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 time. Løsningen ble inndampet til tørrhet og resten triturert med eter og det faste produkt filtrert og tørket, (0,083 g, 72 %); 6 (CF3COOH), 2,23 (3H, s, COCH3), 3,74 (2H, s, 2-H2), 5,27 og 5,41 (2H, ABq, J 15Hz, CH2OCO); 5,41 (1H, s, 6-H), 8,52 (1H, s, CHO); <v>maks (<K>Br) 3320, 2980, 2960, 1795, 1780, 1725 og 1665 cm<-1.>
Eksempel 3 5
7j3- ( D- 2- amino- 2- f enylacetamido) - 7a- formamidocefalosporansyre-trifluoreddiksyre- salt
(a) t- butyl- 7g- [ D- 2- ( t- butoksykarbonylamino).- 2- f enylacetamido] -
7a- formamidocefalosporanat
En løsning av D-2-(t-butoksykarbonylamino)-2-fenyleddiksyre (0,126 g, 0,5 mmol) i 10 ml diklormetan ble tilsatt langsomt og dråpevis til en omrørt løsning av t-butyl-73-amino-72-formamido-cef alosporanat (0,186 g, 0,5 mmol) og N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,113 g, 0,55 mmol) i 15 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager før den ble filtrert og inndampet til tørrhet. Resten ble oppløst i etylacetat, filtrert, vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Løsningen ble deretter inndampet til tørrhet og råproduktet kromatografert på silikagel 60 (<230 masker) under eluering med etylacetat/heksan 1:1 slik at man fikk tittelforbindelsen (0,100 g, 33 %) ; <>>>maks (EtOH) 261 nm (e7340);
<V>maks (CH2C12) 3380' 3265, 1788, 1740 sh, 1722, 1685 cm~<l>;
<5 (CDC13) 1,37 (9H, s,,. (iC^.^COCONH) , 1,51 (9H, s, (CH^COCO), 2,01 (3H, s, OCOCH3)„ 2!,.95 og 3,21 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2),
4,78 oq 4i,,.95 (2H, ABq, J 13Hz, -CJ3OCOCH3), 5,21 (1H, s, 6-H), 5,44 ((UH',, d, J 8Hz, a-proton), 7 ,20-7 , 60 (6H, m, aromater, og a-NHC©)))„ 7,83 (1H, brs, NHCHO), 8,07 (1H, s, NHCHO) og 8,68
(1H, s, 73-NHCO).
(b) 70-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido)- 7a- formamidocefalosporan-syre- trifluoreddiksyre- salt
En løsning av t-butyl-73-[D-2-(t-butoksykarbonylamino)-2-fenylacetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,087 g, 0,144 mmol)
i 5 ml trifluoreddiksyre fikk henstå ved romtempetatur i 0,5 time. Den ble så inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og inndampet igjen. Inndampningsresten ble triturert med eter,
og det resulterende faststoff ble filtrert og vasket godt med eter og etylacetat. Det ble tørket i vakuum slik at man fikk produktet i form av et blekgult faststoff (0,041 g, 51 %);
Xmaks (H20) 260 <e8959^': Vaks (KBr) 178°'1735 Sh' 1'680'
1620 sh, 1500 cm<-1>; 6 (CF3C02D) 2,23 (3H, s, OCOCH3), 3,12 og 3,40 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2,) , 5,22 og 5,42 (2H, ABq, J 14Hz, CH2OCOCH3), 5,39 (1H, s, 6-H), 5,54 (1H, s, a-proton), 7,57 (5H, s, aromater) og 8,33 (1H, s, NHCHO).
MIC (ug/ml): P.Mirabilis 889M00.
Eksempel 36
73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre- natriumsalt
(a) t- butyl- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2- fenylacetamido]- 7a-( metyltio) cefalosporanat D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenyleddiksyre (0,48 g, 1,5 mmol) i 30 ml diklormetan ble omdannet til syrekloridet ved behandling med oksalylklorid (0,38 g, 3 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 1 h,
ble reaksjonsløsningen inndampet til tørrhet. Det resulterende syreklorid i 20 ml diklormetan ble så satt dråpevis til en om-rørt blanding av t-butyl-7a-amino-73-(metyltio)cefalosporanat (0,56 g, 1,5 mmol) og 3,0 g knuste 4A molekylsikter i 25 ml diklormetan ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0-5°C i o,5 time fulgt av 2 timer ved romtemperatur, før den ble filtrert og inndampet til tørrhet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/- heksan 2:1 over til etylacetat, slik at man fikk det ønskede produkt (0,61 g (60 <%>) <v>maRs (CH2Cl2) 3390, 3280, 1790, 1740
sh, 1725, 1698 cm"<1>; fi(CDCl3) 1,22 (3H, t, J 7Hz, CH2£H3), 1,53 (9H, s, C(CH3)3), 2,09 (3H, s, OCOCH3), 2,30 (3H, s, SCH3), 3,20 og 3,40 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,54 (4H, m, piperazin CH2 og CH2CH3), 3,90-4,20 (2H, m, piperazin CH2), 4,77 og 5,03
(2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 4,91 (1H, s, 6-H), 5,67 (1H, d,
J 7Hz, a-proton), 7,16 (1H, s, 70-NHCO-), 7,30-7,55 (5H, m, aromater) og 10,01 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO-).
(b) t- butyl- 7a- amino- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l-yl) karbonylamino]- 2- fenylacetamido] cefalosporanat
t-butyl-73-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-f enylacetamido] -7a- (metyltio) cef alosporanat (0,52 g, 0,77 mmol) i 15 ml dimetylformamid ble avkjølt til -50°C under nitrogen. En løsning av merkuriacetat (0,25 g, 0,77 mmol) i 0,77 ml dimetylformamid ble sl tilsatt, fulgt umiddelbart av ammoniakk (0,014 g, 0,85 mmol) i 1 ml dimetylformamid. Blandingen ble omrørt fra -50°C til -2 0°C i løpet av et tidsrom på 1 h, før den ble hellet ned i etylacetat og vasket med vann og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet slik at man fikk råproduktet. Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med etylacetat, ga tittelforbindelsen (0,20 g, 41 %); ^a^<g >(CH2C12) 3490, 3290, 1790, 1740 sh, 1725, 1695 cm<-1>;
<5 (CDC13) 1,23 (3H, t, J 6Hz, CH2CH_3), 1,54 (9H, s, C(CH3)3), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 2,95 (2H, brs, NH2), 3,09 og 3,37 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,54 (4H, m, piperazin CH2 og -CH_2CH3), 3,88-4,20 (2H, m, piperazin CH2), 4,72 og 4,97 (2H, ABq, J 13
Hz, CH2OCOCH3), 4,88 (1H, s, 6-H), 5,50 (1H, d, J'7Hz, a-proton), 7,30-7,50 (5H, m, aromater), 7,65 (1H, brs, 70-NH) oq 10,00
(1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(c) t- butyl- 70-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2- fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
En løsning av t-butyl-7a-amino-70-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-2-fenylacetamido]cefalosporanat (0,182 g, 0,29 mmol) i 20 ml diklormetan ved 0°C, ble behandlet med pyridin (0,095 g, 1,2 mmol) og eddiksyre/maursyreanhydrid (0,053 g, 0,6 mmol). Løsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,25 h, fulgt av 0,7 5 h ved romtemperatur. Den ble så vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Løsningen ble inndampet og kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen (0,059 g, 37 %);
v , (CK0Clo) 3270, 1790, 1740 sh, 1720, 1690 cm"<1>; 6(CDC1,) maks 2 2 3 1,25 (3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 1,55 (9H, s, C(CH3)3), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 2,96 og 3,28 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2) 3,52 (4H, m, piperazin CH2 og -CH-jCH.,), 3 ,80-4 , 20 (2H, m, piperazin CH2),
4,77 og 4,99 (2H, 7^Bq, J 13Hz, CH2OCOH3), 5,17 (1H, s, 6-H),
5,53 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,30-7,50 (5H, m, aromater), 7,90 (1H, s, 7 3-NHCO), 8,16 (1H, s, 7a-NHCHO), 8,19 (1H, s, NHCHO)
og 10,02 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO-).
(d) 70-[ D- 2 - [ ( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2- fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre- natriumsalt
t-butyl-7 3-[D-2- [ (4-etyl-2,3-di-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino ]-2-fenylacetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,057 g, 0,085 mmol) ble oppløst i 5 ml isavkjølt 88 % maursyre, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 5 h. Løs-ningen ble deretter inndampet til tørrhet, og 5 ml toluen ble tilsatt og fordampet slik at fullstendig fjerning av maur-
syren ble sikret. Resten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, og den resulterende vandige løsning ble vasket med etylacetat. Den ble så mettet med natriumklorid, dekket med etylacetat/tetrahydrofuran (1:1), og surgjort til
pH 1,5 med IN saltsyre. Den organiske fase ble separert,
og vannfasen ble ekstrahert med ytterligere etylacetat/tetrahydrofuran. De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet slik at. man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann, og pH-verdien ble justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,017 g, 32 %); <V>maks(KBr) 1770' 1710' 1680, 1610, 1510 cm<-1>; 6 (D20) 1,20
(3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,09 (3H, s, 0C0CH3), 3,05 (lH, d, J 18Hz, 2-H), 3,52 (5H, m, piperazin CH2, CH2CH3 og 2-H), 3,80-4,10 (2H, m, piperazin CH2) 4,62 og 4,84 (2H, ABq, J 13Hz, CH_2OCOCH3), 5,28 (1H, s, 6-H), 5,52 (1H, s, a-proton), 7,35-7,60 (5H, m, aromater) og 8,15 (1H, s, NHCHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,2.
Eksempel 3 7
t- butyl- 7j3-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2- fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporanat (a) t- butyl- 7( 3- [ D- 2- ( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonylamino) - 2-fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
En løsning av D-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)-2-fenyleddiksyre (0,163 g, 0,5 mmol) og 1 dråpe dimetylformamid i 10 ml diklormetan ble behandlet med oksalylklorid (0,127 g,
1 mmol), og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 h. Reak-sjons-løsningen ble så inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og igjen inndampet. Det resulterende syreklorid i diklormetan (5 ml) ble deretter satt dråpevis til en omrørt løs-ning av t-butyl-73-amino-7a-formamidocefalosporanat (0,185 g, 0,5 mmol) og pyridin (0,059 g, 0,75 mmol) i 15 ml diklormetan ved 0°C. Løsningen ble omrørt ved 0°C i 0,25 h, og deretter ved romtemperatur i 2,5 h, før den ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, inndampet til tørrhet og inndampningsresten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 1:1 slik at man
fikk tittelforbindelsen (0,167 g, 50 %) ; ^ maks (CH2Cl2) 3400, 3290, 1792 , 1740, 1725 sh, 1698 , 1490 , 1212 cm<-1>; 6 (CDCl-j) 1,50 (9H, s, C(CH3)3), 2,02 (3H, s, OCOCH3), 3,02 og 3,28 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,67 (2H, s, CH2CC13), 4,80 og 5,00 (2H,
ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 5,14 (1H, s, 6-H), 5,41 (1H, d, J
7Hz, a-proton), 6,47 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO) 7,20-7,50 (5H, m, aromater), 7,66 (1H, s, 73-NHCO), 8,01 (1H, s, NHCHO) og 8,11 (1H, s, NHCHO).
(b) t- butyl- 73-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido)- 7a- formamido-cef alosporanat
En løsning av t-butyl-73-[D-2-(2,2,2-trikloretoksykarbonylamino) -2-fenylacetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,083 g, 0,122 mmol) i 6 ml tetrahydrofuran, ble behandlet med 1 ml av IM kaliumdihydrogenfosfat og 0,50 g av friskt syrevasket sinkpulver. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5,5 h, mens pH-verdien ble holdt på 4 ved tilsetning av fosfat-pufferen.
Den ble så filtrert og ble, etter tilsetning av etylacetat
til filtratet, vasket med saltvann. Det ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk den rå tittelforbindelse, som ble anvendt uten ytterligere rensning.
(c) t- butyl- 7 3-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2- fenylacetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
En løsning av 4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karbonylklorid (0,021 g, 0,1 mmol) i 5 ml diklormetan ble satt dråpevis til en omrørt løsning av t-butyl-73-(D-2-amino-2-fenylacetamido)-7a-formamidocefalosporanat (0,050 g, 0,1 mmol) og pyridin (0,012 g, 0,15 mmol) i 5 ml diklormetan ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h, fulgt av 2 h ved romtemperatur. Den ble så vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann og tørket over magnesiumsulfat.
Den ble inndampet til tørrhet, og inndampningsresten ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med 5 % etanol/etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen (0,015 g, 22
Eksempel 38
7a- formamido- 73-[ D- 2-[[ 3-( metylsulfonyl)- 2- oksoimidazolidin- l-yl] karbonylamino]- 2- fenylacetamido] cefalosporansyre- natriumsalt (a) t- butyl- 7a- formamido- 73-[ D- 2-[[ 3-( metylsulfonyl)- 2- okso-imidazolisin- l- yl] karbonylamino]- 2- fenylacetamido] cefalosporanat
En løsning av 3-(metylsulfonyl)-2-oksoimidazolidin-l-karbonylklorid (0,136 g, 0,6 mmol) i 10 ml diklormetan ble satt dråpevis under omrøring til en løsning av t-butyl-73-(D-2-
amino-2-fenylacetamido)-7a-formamidocefalosporanat (0,302 g,
0,6 mmol) og pyridin (0,071 g, 0,9 mmol) i 10 ml diklormetan ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h og i 3 h ved romtemperatur, før den ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Den ble tørket over magnesiumsulfat, inndampet til tørrhet og resten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 2:1 over til rent etylacetat, slik at man fikk tittelforbindelsen (0,081 g, 19 %); vmaks (CH2C12) 3325, 1790, 1738, 1695, 1675, 1390, 1170 cm<-1>; 5(CDC13). 1,52 (9H,
s, C(CH3)3), 2,06 (3H, s, OCOCH3), 2,88 og 3,25 (2H, ABq, J
17Hz, 2-H2), 3,43 (3H, s, S02CH3), 3,60-4,10 (4H, m, imidazolidin-H'er), 4,75 og 5,00 (2H, ABq, J 13Hz, CH2COCH3), 5,20 (1H, s, 6-H), 5,63 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,40 (5H, brs, aromater), 8,00-8,45 (3H, m, NHCHO oq 70-NHCO) oq 9,05 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(b) 7a- formamido- 7p-[ D- 2-[[ 3-( metylsulfonyl)- 2- oksoimidazolidin-1- yl] karbonylamino]- 2- fenylacetamido] cefalosporansyre-natriumsalt
t-butyl-7a-formamido-70-[D-2-[[3-(metylsulfonyl)-2-oksoimidazolidin-l-yl]karbonylamino]-2-fenylacetamido]cefalosporanat (0,67 g, 0,097 mmol) ble oppløst i 5 ml isavkjølt trifluoreddiksyre, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h. Den ble så inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og inndampet igjen. Inndampningsresten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, og løsningen ble vasket med etylacetat, før den ble mettet med natriumklorid. pH-verdien ble deretter justert til 1,5 med IN saltsyre, og produktet ble ekstrahert inn i tetrahydrofuran/etylacetat (1:1). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk natriumsaltet i henhold til tittelen (0,054 g, 84 %);
V'maks (KBr) 1765 ' 1730 ' 1675, 1605, 1525 cm-<1>; 6 (D20) 1,93
(1H, s, 0C0CH3), 2,85 og 3,26 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,21 (3H, s, S02CH3), 3,50-3,85 (4H, m, imidazolidin-H'er) 4,35-4,75 (m, CH20C0CH3 + HOD), 5,11 (1H, s, 6-H), 5,35 (1H, s, a-proton), 7,20-7,50 (5H, m, aromater) og 8,00 (1H, s, NHCHO).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 1,0.
Eksempel 39
7 3-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre-natriumsalt
(a) t- butyl- 73-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4-ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]-7a-( metyltio) cefalosporanat D-2-[4 - (benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino] eddiksyre (1,88 g, 4 mmol) i 40 ml tetrahydrofuran som inneholdt 1 dråpe dimetylformamid, ble behandlet med oksalylklorid (1,02 g, 8 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 1,5 h ble løsningen inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og inndampet igjen. Det resulterende syreklorid i diklormetan (50 ml) ble deretter satt dråpevis under omrøring til en blanding av t-butyI-73-amino-7a-(metyltio) cef alosporanat (1,50 g, 4 mmol) og 9,0 g av 4A molekylsikter ved 0°C. Blandingen ble: deretter omrørt ved 0-5°C i 0,75 h, fulgt av 1,75 h ved romtemperatur, før den ble filtrert og filtratet inndampet til tørrhet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk en ikke-separerbar blanding av tittelforbindelsen og t-butyl-73-[L-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksypiperazin-l-yl) karbonylamino]acetamido]-7a-(metyltio)cefalosporanat (1,07 g, 32 %) .
v ks (CH2C12) 3380, 3275, 1785, 1765 sh, 1740 sh, 1720, 1695, 1500, 1220 cm-<1>;
6(CDC13) 1,21 (3H, t, J 7Hz, CH2CH_3), 1,54 (9H, s, C(CH3)3),
2,00 og 2,29 (3H, 2s, SCH3), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 3,19 og 3,38 og 3,27 og 3,45 (2H, 2 ABq, J 17Hz, 2-H2)- 3,55 (4H, m, piperazin CH2 og -CH2CH3), 4,05 (2H, m, piperazin CH2), 4,77 og 5,05 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 4,88 og 4,90 (1H, 2s, 6-H-er), 5,26
(2H, s, CH2Ph), 5,64 (1H, d, J 9Hz, a-proton), 7,00-7,60 (10H,
m, aromater og 73-NH), og 10,02 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(b) t- butyl- 7a- amino- 73-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]-cefalosporanat
t-butyl-73-[DL-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido-7a-(metyl-
tio)cefalosporanat (1,07 g, 1,3 mmml) i 25 ml tørt dimetylformamid ved -50°C under nitrogen, ble behandlet med merkuri-acetat (0,42 g, 1,3 mmol) i 3 ml dimetylformamid, umiddelbart fulgt av ammoniakk (0,024 g, 1,43 mmol) i 1 ml dimetylformamid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -50°C til -20°C i 1 h, før den ble hellet ned i etylacetat og vasket godt med vann og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiumsulf at, inndampet til tørrhet og ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,29 g, 28 %).
<V>maks (<C>H2C12) 3380' 3275, 1785, 1765, 1742, 1720, 1695, 1502, 1220 cm<-1>;
6 (CDC13) 1,21 (3H, t, J 7Hz, -CH"2CH3), 1,53 (9H, s, C(CH3>3), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 2,60-3,20 (2H, br s, NH2), 3,04 og 3,33 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,65 (4H, m, piperazin CH2 og CH_2CH3), 4,00 (2H, m, piperazin CH2), 4,72 og 4,98 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 4,84 (1H, s, 6-H), 5,26 (2H, s, CH0Ph), 5,57 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,10-7,57 (9H, m, aromater), 7,83 (1H, s, 7f3-NHCO) og 10,05 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO-) . Isolert fra reaksjonsblandingen ble også t-butyl-7a-amino-7(3- [L-2- [4- (benzyloksykarbonyloksy) f enyl] -2- [ (4-etyl-2 , 3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido]cefalosporanat (0,36 g, 35 %). <V>maks (CH2C12) 3380' 3275, 1785, 1765, 1740 sh, 1720, 1692, 1500, 1220 cm"<1>; 6 (CDC13) 1,22 (3H, t, J 7Hz, CH2CH_3), 1,54 (9H, S, CfCH^), 2,10 (3H, s, OCOCH3), 2,50-2,80 (2H, br s, NH2), 3,19 og 3,45 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,55 (4H, m, piperazin CH2 og -CH_2CH3),
4,02 (2H, m, piperazin CH2), 4,77 og 5,00 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 4,88 (1H, s, 6-H), 5,27 (2H, s, CH2Ph), 5,53 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,15-7,50 (10H, m, aromater og 70-NHCO) og 9,94 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(c) t- butyl- 7[ 3-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido] - 7a- formamidocefalosporanat
En løsning av t-butyl-7a-amino-7|3- [D-2- [4-(benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] acetamido] cef alosporanat (0,272 g, 0,343 mmol) og pyridin (0,171 g, 2,17 mmol) i 20 ml diklormetan ble avkjølt i et isbad og behandlet med eddiksyre/maursyreanhydrid (0,096 g, 1,09 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h, og i 1 h ved romtemperatur, før den ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Den ble så tørket over magnesiumsulfat, inndampet til tørrhet og råproduktet kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,200 g, 71 %).
<V>maks(CH2C12) 3375 sh' 3210> 1790, 1765, 1740 sh, 1720, 1692, 1500, 1220 cm-<1>;
6 (CDC13) 1,25 (3H, t, J7Hz, CH2CH_3), 1,54 (9H, s, C(CH3)3), 2.07 (3H, s, OCOCH3), 2,88 og 3,22 (2H, ABq, J 18Hz , 2-H2), 3,54 (3H, m, piperazin-H og -CH2CH3), 3,68-4,20 (3H, m, piperazin-H'er), 4,74 og 5,00 (2H, ABq, J 13Hz, ■ CH^OCOCH-,) , 5,13 (1H, s, 6-H), 5,26 (2H, s, CH2Ph), 5,61 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,10-7,60 (9H, m, aromater), 7,99 og 8,35 (2H, 2 br s, 73-NHCO og 7a-NHCHO), 8,16 (1H, s, NHCHO), og 10,07 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO). (d) t- butyl- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]-7a-for mamidocefalo-sporanat En blandinq av t-butyl-73-[D-a-[4-(benzyloksykarbonyloksy)-fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido] -7a-f ormamidocef alosporanat (0,096 g, 0,117 mmol) og 10 % palladium på trekull (0,100 g) i 12 ml tetrahydrofuran og 2 ml vann, ble rystet under en atmosfære av hydrogen i 2 h. Katalysatoren ble så filtrert fra, filtratet inndampet til nær tørrhet og resten oppløst i en blanding av etylacetat/tetrahydrofuran (1:1). Denne løsning ble deretter vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk tittelforbindelsen (0,068 g, 85 %).
Vmaks (<C>H2C12) 3280' 1788, 1740 sh, 1718, 1690, 1515 cm"<1>;
■ 5 (CDC13) 1,20 (3H, t, J 7Hz, CH2CH_3), 1,52 (9H, s, C(CH3)3), 2.08 (3H, s, OCOCII3), 3,01 og 3,30 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,50 (3H, m, piperazin-H og -CH_2CH3), 3,60-4 , 20 (3H, m, piperazin-H'er), 4,74 og 4,98 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 5,16 (1H, s, 6-H), 5,49 (1H, d, J 13Hz, a-proton), 6,75 oa 7,25 (4H, 2d, J 8Hz, aromater), 8,10 og 8,33 (3H, 2 br s, NHCHO og 73-NHCO-) og 9,86 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(e) 7 3-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporan-syre- natriumsalt
t-butyl-73-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]- 7 a- formamidocefalosporanat (0,047 g, 0,068 mmol) ble oppløst i 5 ml iskold 98 % maursyre,
og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 4,5 h. Reaksjonsløsningen ble deretter inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og inndampet igjen. Inndampningsresten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og vasket med etylacetat. Den vandige løsning ble mettet med natriumklorid,
dekket med etylacetat/tetrahydrofuran (1:1) og surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre. Det organiske sjikt ble separert og vannfasen ekstrahert med ytterligere etylacetat/tetrahydrofuran. De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,018 g, 40 %).
<V>maks(KBr) 1770' 1715' 1675, 1615 cm<-1>;
<S (D20) 1,18 (3H, t, J 7Hz, CH2CH_3), 2,07 (3H, s, OCOCH3) , 3,08 (1H, d, J 18Hz, 2-H), 3,50 (3H, m, 2-H og CH_2CH3), 3,69 (2H, m, piperazin-H2), 4,00 (2H, m, piperazin-H2), 5,27 (1H, s, 6-H), 5,40 (1H, s, a-proton), 6,90 og 7,39 (4H, 2d, J 8Hz, aromater og 8,12 (1H, s, NHCHO).
(f) Alternativ vei til t- butyl- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl ) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]-7a- formamidocefalosporanat
D-2- [ (4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(4-hydroksyfenyl)eddiksyre (0,335 g, 1 mmol) i 30 ml tetrahydrofuran ble satt dråpevis i løpet av 2 h til en omrørt løsning av t-butyl-73_amino-7a-formamidocefalosporanat (0,371 g, 1 mmol) og N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,220 g, 1 mmol) i 10 ml tetrahydrof uran. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 24 h ved romtemperatur og deretter inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble oppløst i etylacetat, filtrert og filtratet inndampet til tørr-het. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat over til 5 % etanol/etyl-
acetat, slik at man fikk tittelforbindelsen (0,100 g, 15 %).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 0,2.
Eksempel 4 0
70-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido)- 7a- formamidocefalosporansyre-natriumsalt
(a) t- butyl- 73-[ L- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]-7g^ formamidocefalosporanat
En løsning av t-butyi-7a-amino-73-[L-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy) fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-acetamido]cefalosporanat (0,350 g, 0,44 mmol) og pyridin (0,350 g, 4,4 mmol) i 20 ml diklormetan ble avkjølt i et isbad og behandlet med eddiksyre/maursyreanhdyrid (0,194 g, 2,2 mmol). P.eaksjons-løsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h, fulgt av 1 h ved romtemperatur. Den ble deretter vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann oa tørket over magnesiurnsulfat. Løsningen ble inndampet til tørrhet og resten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,250 g, 69 %);
Vmaks (<C>K2C12)' 3380' 3260, 1790, 1765, 1740 sh, 1720, 1695, 1500, 1220 cm<-1>;' 6(CDC13) 1,24 (3H, t, J 7Hz, CH2CH_3), 1,53
(9H, s, C(CH3)3), 2,10 (3H, s, OCOCH3), 3,03 (2H, s, 2-H2), 3,57 (3H, m, piperazin-H og -CH^CH,), 3,71, 3,89 og 4,36 (3H, 3m, piperazin-H'er), 4,83 og 4,16 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3),
4,98 (1H, s, 6-H), 5,29 (2H, s, CH2Ph), 5,91 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 7,21 og 7,60 (4H, 2d, J 8Hz, fenyl), 7,43 (5H, m, fenyl), 8,01 (1H, s, NHCHO), 8,08 (1H, s, NHCHO), 9,22 (1H, brs, 73-NHCO), og 10,06 (1H, d, J 7 Hz, a-NHCO.
(b) t- butyl- 73-[ L- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonyl-• amino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
En blanding av t-butyl-73-[L-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)-■fenyl]-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperaz in-1,yl)karbonylamino]acetamido] - 7a- formamidocefalosporanat (0,113 g, 0,138 mmol) og 10 % palladium på trekull (0,120 g) i 12 ml tetrahydrofuran og 2 ml vann ble rystet under en atmosfære av hydrogen i 1,75 h. Kata-lusatoren ble så filtrert fra, filtratet inndampet til nær tørr-het og resten oppløst i en blanding av etylacetat/tetrahydrofuran (1:1). Denne løsning ble deretter vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk tittelforbindelsen (0,092 a, 97 %); vmaks (CK2C12' 3375' 3290, 1790, 1740 sh, 1715, 1695, 1515 cm-1; 6[(CD3)2CO] 1,18 (3H,
t, J 7H2, CH2CH3), 1,52 (9H, s, C(CH3)3), 2,03 (3H, S, 0C0CH3), 3 ,20-3 ,87 (6H, m, piperazin-H2, 2-H?, og -CH_2CH3) , 3,90-4,30
(2H, m, piperazin-H2) , 4,75 og 5,05 (2H, ABq, J 13Hz, CH_2OCOCH3), 5,26 (1H, s, 6-H), 5,75 (1H, d, J 7Hz, a-proton), 6,89 og 7,40 (4H, 2d, J 8Hz, aromater). 8,20 (1H, s, NHCHO) 8,38 (1H, s, NHCHO), 8,95 (1H, brs, 70-NHCO) og 10,00 (1H, d, J 7Hz, a-NHCO).
(c) 70-[ L- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperaz in- l- yl) karbonylamino]-2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre-natriumsalt
t-butyl-70-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,080 g, 0,129 mmol) ble oppløst i 10 ml av isavkjølt 98 % maursyre, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 5 h. Reaksjonsløsningen ble deretter inndampet til tørr-het, behandlet med toluen og inndampet igjen. Inndampningsresten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og vasket med etylacetat. Den vandige løsning ble mettet med natriumklorid, dekket med etylacetat/tetrahydrofuran (1:1) og surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre. Det organiske sjikt ble separert og vannfasen ekstrahert med ytterligere etylacetat/- tetrahydrofuran. De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og ble inndampet til tørrhet slik at den frie syre ble igjen. Denne ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,020 g, 24 %); <V>maks (KBr) 1770' 1710' 1675, 1615, 1515 cm<-1>; 6 (D20) 1,16
(3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,07 (3H, s, OCOCH3), 3,04 (1H, d, J
18Hz, 2-H), 3,47 (3H, m, 2-H og CH2CH3), 3,66 (2H, m, piperazin-H2), 3,98 (2H, m, piperazin-H2), 4,64 (1H, d, J 13Hz, CH0C0CH3), 5,19 (1H, s, 6-H), 5,42 (1H, s, a-proton), 6,89 og 7,33 (4H, 2d, J 8Hz, aromater) og 8,06 (1H, s, NHCHO).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 41
7 g-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre-natriumsalt
(a) t- butyl- 7g- [ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonyl-am ino] - 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
D-2 - (3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino] eddiksyre (0,11 g, 0,25 mmol) ble oppløst i 10 ml diklormetan og satt dråpevis til en løsning av t-butyl-7g-amino-7a-formamidocefalosporanat (0,09 g, 0,24 mmol) og N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,55 g, 0,24 -mol) i 10 ml diklormetan. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Løsnings-midlet ble inndampet og inndampningsresten tatt opp i etylacetat, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Kromatografi (silikagel; 5 % etanol i etylacetat) ga tittelforbindelsen (0, 067 g, 35 %) 5 (CDC13) 1,24 (3H, t, J 8Hz, CH2CH_3), 1,54
(9H, s, C(CH3)3), 2,07 (3H, s, CH2 OCOCH_3) , 2,25 og 2,27 (6H, 2s, aryl-OCOCH3'er), 2,87, 3,20 (2H, ABq, J 16Hz, 2-H2), 3,4-4,2
(6H, m, NCH2CH2NCH2), 4,76, 5,03 (2H, ABq, J 14Hz, CH20), 5,11 (lH'er, 6-H), 5,65 (1H, d, J 7Hz, CH), 7,1-7,5 (3H, m, aromater-H'er), 7,97 (1H, brs, NH), 8,11 (1H, s, CHO), 8,56 (1H, brs, NH), 10,08 (1H, d, J 8Hz, NH); ^maks (CH2C12) 3270, 2930, 1715,
1690 cm-<1>.
(b) 7g-[ D- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2 - ( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 7q- formamidocefalosporan-de
t-butyl-7g-[D-2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperaz in-l-yl)karbonylamino] -2-(3,4-diacetoksyfenyl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,068 g, 0,086 mmol) ble omrørt med trifluoreddiksyre i 1 h og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble triturert med eter og det resulterende faststoff tatt opp i vann som var omhyggelig justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Løsningen ble vasket med etylacetat, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,048 g, 74 %); 6 (D20) 1,10 (3H, t, J 6Hz, CH2CH_3), 1,98 (3H, s, OCOCH3), 2,23 (6H, s, OCOCH3'er), 2,85, 3,25 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,25, 4,00 (6H, m, NCH2CH2NCH2), 4,48 (CH_2OAC dekket av HOD), 5,16 (1H, s, 6-H), 5,42 (1H, s, CH), 7,06-7,53 (3H, m, aromatiske - H'er), 8,05 (1H, s, CH<O>); <v>maks (KBr) 3440,
1765, 1710, 1675, 1610 cm"<1>.
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 4 2
7a- formamido- 73-( tien- 2- ylacetamido) cefalosporansyre- natriumsalt
(a) t- butyl- 73-( tien- 2- ylacetamido)- 7a-( metyltio) cefalosporanat
Tiofen-2-eddiksyre (0,85 g, 6,0 mmol) ble kokt under til-bakeløp i 5 ml tionylklorid i 1 h. Overskudd av tionylklorid ble fordampet, og det resterende syreklorid i diklormetan (10 ml) ble satt til en isavkjølt løsning av t-butyl-73-amino-7a-(metyltio)cefalosporanat (1,80 g, 4,8 mmol) i 25 ml diklormetan med pyridin (0,57 ml, 7,0 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 h. Løsningsmidlet ble fordampet og inndampningsresten tatt opp i etylacetat, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Kromatografi (silikagel, 3:1 heksan/etylacetat) ga tittelforbindelsen (1,75 g,
73 %); 5(CDCI3) 1,51 (9H, s, C(CH3)3), 2,04 (3H, s, OCOCH3), 2,24 (3H, s, S<CH>3), 3,30, 3,42 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,84 (2H, s, ArCH2), 4,84, 5,05 (2H, ABq, J 13,5Hz, CH20), 4,89
(1H, s, 6-H), 6,46 (1H, s, NH), 6,92-7,04 (2H, m, tiofen-H'er), 7,16-7,30 (1H, m, tiofen-H); ^ mak3 (CH2C12)' 3280' 2970' 2920, 1775, 1735 sh, 1720, 1670, 1510 cm-<1>; (Funnet: M<+>, 498,0930. C21H26N2°6S3 krever ^' 498,0952).
(b) t- butyl- 7a- amino- 73-( tien- 2- ylacetamido) cefalosporanat
t-butyl-73-(tien-2-ylacetamido)-7a-(metyltio)cefalosporanat (1,00 g, 2,0 mmol) i 20 ml dimetylformamid ved -40°C ble behandlet med en løsning av merkuri-acetat (0,64 g, 2,0 mmol) i 5 ml dimetylformamid fulgt av en løsning av ammoniakk (0,034 g, 2,0 mmol) i 1,5 ml dimetylformamid. Reaksjonsblandingen ble tillatt å oppvarme seg i 1,5 h, ble hellet ned i etylacetat, vasket godt med vann, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og ble inndampet slik at man fikk det ønskede produkt (0,90 g, 96 %); 6 (CDC13) 1,54 (9H, s, C(CH3)3), 2,09 (3H, s, OCOCH3), 2,81 (2H, brs, NH2) 3,25, 3,55 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 3,90 (2H, s, ArCH2), 4,5-5,3 (3H, m, 6-H og CH20), 6,87-7,4 (3H, m, aromate<r>)<;><v>maks (<t>etrahydrofuran) 1790, 1745, 1725 &
1680 cm"<1.>
(c) t- butyl- 7a- formamido- 73-( tien- 2- ylacetamido) cefalo-
sporanat
t-butyl-7a-amino-7|3-(tien-2-ylacetamido)cefalosporanat
(0,90 g, 1,9 mmol) i 20 ml diklormetan ved 0°C ble behandlet
med pyridin (1,51 ml, 19 mmol) og eddiksyre/maursyreanhydrid (0,76, 9,5 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C
i 1 h, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydroqenkarbonat-løsning, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Produktet ble rekrystallisert ut fra diklormetan/heksan sm.p. 160-164°C (0,62 g, 66 %) ; 5((CD3)2CO) 1,54 (9H, s, C(CH3)3)
2,00 (3H, s, OCOCH3), 3,33, 3,61 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2),
3,92 (2H, s, ArCH2), 4,73, 4,99 (2H, ABq, J 13Hz, CH20), 5,21
(1H, s, 6-H) 6,8-7,1 (2H, m, tienyl-H'er) 7,2-7,4 (1H, m, tienyl-H), 8,19 (1H, s, CHO); <v>maks (KBr) 3330, 2980, 1770, 1740, 1720, 1695, 1660 & 1530 cm-<1>, (Funnet: C, 50,7;
H, 5,1; N, 8,4 %. C2],H25N307S2 krever C, 50,9; H, 5,1; N,
8,5 %) .
(d) 7a- formamido- 7 &-( tien- 2- ylacetamido) cefalosporansyre-natriumsalt
t-butyl-7a-f ormamido-7(3-(tien-2-ylacetamido)cefalosporanat (0,100 g, 0,2 mmol) ble satt til 8 ml iskold 98 % maursyre og 5 dråper vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 h. Maursyre ble fordampet og resten tatt opp i fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning og vasket med etylacetat. Vannfasen ble surgjort til pH 1,5 og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i vann, som ble justert til pH 6,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning. Løsningen ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,054 g,
58 %); 6(D20) 2,09 (3H, s, 0CH3), 3,23, 3,57 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,92 (2H, s, ArCH2), 5,28 (2H, s, CH20), 5,60 (1H, s, 6-H), 6,9-7,2 (2H, m, tiofen-H'er), 7,3-7,5 (1H, m, tiofen-H(, 8,14
(1H, s, CHO); ^maks (KBr) 1770, 1740, 1720, 1695 & 1660 cm"<1. >MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 10.
Eksempel 4 3
7 [ 3- [ 2- karboksy- 2- ( tien- 3- yl) acetamido] - 7 a- f ormamidocef alo-sporansyre- dinatriumsalt
(a) t- butyl- 7a- gormamido- 7g-[ 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)- 2-( tien- 3- yl) acetamido] cefalosporanat
2- (4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-(tien-3-yl)eddiksyre
(0,170 g, 0,53 mmol) i 5 ml tionylklorid ble oppvarmet ved 70°C
i 2 h. Løsningen ble så inndampet til tørrhet, og inndampningsresten ble behandlet med toluen og fordampet igjen. Det resulterende syreklorid ble oppløst i 10 ml diklormetan og satt dråpevis under røring til en løsning av t-butyl-70-7a-formamido-cef alosporanat (0,186 g, 0,5 mmol) og pyridin (0,059 g, 0,75
mmol) i 10 ml diklormetan ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble om-rørt ved 0-5°C i 0,75 h, fulgt av 0,5 h ved romtemperatur, før den ble inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble oppløst 1 etylacetat, vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Løsningen ble tørket, inndampet til tørrhet og resten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker) under eluering med etylacetat/heksan (1:1) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,168 g, 5<0><%>)<;><x>maks (<E>tOH) 245 nm (e 15147), 262 nm (e 168<62>)<;><vm>aks (CH2C12) 3390, 3305, 1790, 1740, 1700, 1525, 1350, 1212, 1160 cm"<l>; 6(CDC13) 1,56 (9H, s, C(CH3)3), 2,10 (3H, s, OCOCH3), 3,12 og 3,39 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 4,85 og 5,08 (2H, ABq, J 13Hz, CH_2OCOCH3), 4,85 (1H, s, a -proton) , 5,12 (1H, s, 6-H), 5,30 (2H, s, CH-jAr) , 7,13 (1H, m, tienyl-H), 7,33-7,50 (5H, m, aromater og 7&-NHCO), 7,78 og 7,86 (1H, 2s, 7a-NHCHO diastereoisomerer) og 8,11-8,23 (3H, m, aromater og -NHCHO)
(b) t- butyl- 7&-[ 2- karboksy- 2-( tien- 3- yl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporanat
t-butyl-7a-formamido-7p-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-(tien-3-yl)acetamido]cefalosporanat (0,163 g, 0,25 mmol) og 10 % palladium på trekull (0,20 g) i 10 ml tetrahydrofuran og
2 ml vann, ble rystet under en atmosfære av hydrogen i 1 h.
Ved katalysator (0,20 g) ble så tilsatt og fremgangsmåten gjentatt i 1,5 h. Katalysatoren ble så filtrert og vasket godt med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Filtratet ble vasket med etylacetat, pH-verdien justert til 2 med IN saltsyre, oq produktet ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk tittelforbindelsen (0,072 g, 53 %); xmaks
(EtOH) 239 nm (e 10267); ^maks (CH2Cl2) 3275, 1790, 1740, 1725, 1695, 1500 cm-1; <5(CDC13) 1,52 (9H'er, C(CH3)3), 2,08 og 2,09
(3H, 2s, OCOCH3 diastereoisomerer), 3,07 og 3,34 og 3,12 og
3,37 (2H, 2 ABq, J 17Hz, 2-H2 diastereoisomerer), 4,83 og 4,91
(1H, 2s, a-proton), 4,81 oq 5,02, og 4,88 og 5,07 (2H, 2ABq, J 12Hz, CH2OCOCH3 diastereoisomerer), 5,17 og 5,20 (1H, 2s, 6-H diastereoisomerer), 7,13-7,45 (3H, m, aromater), 8,13 (1H, s, NHCHO), 8,13 og 8,22 (1H, 2s, NHCHO diastereomerer), 8,36 og
8,61 (1H, 2s, 73-NHCO).
(c) 7| 3- [ 2- karboksy- 2- ( tien- 3- yl) acetamido] - 7a- formamido-cef a lo spor ansyr e- d inatr iumsalt
En løsning av t-butyl-73-[2-karboksy-(tien-3-yl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,062 g, 0,115 mmol) i 5 ml av 98 % maursyre, ble omrørt ved romtemperatur i 6 h. Maursyren ble så fjernet under vakuum, resten ble behandlet med toluen og løsningen ble inndampet. Den resulterende gummi ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og vasket med etylacetat; så ble den surgjort til pH 4 og vasket med etylacetat. Deretter ble pH-verdien justert til 1,5 og produktet ekstrahert med etylacetat/tetrahydrofuran (1:1). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann, pH-verdien ble justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, og den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen
(0,026 g, 43 %); >maks (<H>2<0>) 234 nm (c 9589); vmaks (KBr) 1765' 1670, 1600, 1505 cm-<1>; <5 (D20) 2,08 og 2,09 (3H, 2s, OCOCH3 diastereoisomerer), 3,17 og 3,56, og 3,25 og 3,58 (2H, 2ABq, J 18Hz 2-H2 diastereoisomerer), 4 , 60-4 , 90 (2ABq, JOD, CH_2OCOCH3 diastereoisomerer), 5,28 og 5,32 (1H, 2s, 6-H), 7,00-7,50 (3H, m, aromater) og 8,13 og 8,17 (1H, 2s, NHCHO diastereoisomerer).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 44
7 3-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yi) karbonylamino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 7a- forroamido- cefalosporansyre- natriumsalt (a) t- butyl- 73-[ DL- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] ( tien- 2- yl) acetamido] - 7a- f ormamidocef alosporanat et-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]tiofen-2-eddiksyre (0,49 g, 1,5 mmol) i 5 ml diklormetan ble behandlet med oksalylklorid (0,20 ml, 2,5 mmol) og 2 dråper dimetylformamid og omrørt ved romtemperatur i 1 h. Løsningsmidlet ble fordampet og resten i diklormetan (5 ml) ble satt til en isavkjølt løsning av t-butyl-7|3-amino-7a-f ormamidocef alosporanat (0,45 g, 1,2 mmol) og pyridin (0,18 ml, 2,2 mmol) i 10 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 h og løsningsmidlet fordampet. Resten ble opp-løst i etylacetat, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-lønsing, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Kromatografi (silikagel, etylacetat) ga de separerte diastereoisomerer. D-isomeren (0,14 g, 17 %) viste 6(CDC13) 1,25 (3H, t, J 7Hz, NCHpCHj), 1,50 (9H, s, C(CH3)3), 3,0-4,3 (8H, m, 2-H2 og NC<H>2CH2NCH2). 4,71, 4,97 (2H, ABq, J 13Hz, CH20) 5,18 (1H, s, 6-H), 6,00 (1H, d, ArCH), 6,7-7,4 (3H, m, tiofen-H'er), 8,0-8,4 (2H, m, CHO & NH), 8,4-8,8 (1H, m, NH), 9,2-10,2 (1H, m, NH); v kg (CH2C12) 3260, 1790, 1710, 1690 & 1500 cm-1. L-isomeren (0,079 g, 10 %) viste 5 (CDC13) 1,20 (3H,
t, NHC<H>2CH3), 1,51 (9H, s, C(CH3)3), 2,05 (3H, s, OCOCH3), 3,16 (2H, s, 2-H2) 3,3-4,5 (6H, m, NCH2CH2NCH2), 4,84, 5,10 (2H, ABq,
J 13Hz, CH20), 4,96 (1H, s, 6-H), 6,10 (1H, d, ArCH), 6,7-7,4
(3H, m, tiofen-H'er), 8,04 (2H, m, CHO & NH). 9,20 (1H, s, NH), 9,87 (1H, d, NH); ^maks (CH2C12) 3260 br, 1770, 1740 sh, 1690 & 1520 cm-<1>.
(b) 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre- natriumsalt
t-butyl-73-[D-2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(tien-2-yl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat (0,14 g, 0,21 mmol) ble omrørt med 2,5 ml trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 0,5 h. Trifluoreddiksyren ble fordampet og resten oppløst i fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vasket med etylacetat, surgjort med IN saltsyre til pH 1,5 og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Resten ble suspendert i vann og justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,054 g, 41 %); 6 (D20)
1,15 (3H, t, J 6Hz, NCH2CH3), 2,05 (3H, s, OCOCH3), 3,05-4,10 (10H, m, 2-H2, CH20 og N2CH2CH2NCH2), 5,24 (1H, s, ArCH), 5,78
(1H, s, 6-H), 6,9-7,5 (3H, m, tiofen-H'er), 8,10 (1H, s, CHO); <V>maks(KBr) 3440' 2980, 1770, 1680 & 1610 cm-<1>.
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 4 5
7ft-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 7a- formamido- cefalosporansyre- natriumsalt t-butyl-7a-[L-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(tien-2-yl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat
(0,079 g, 0,12 mmol) i 2 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h. Trifluoreddiksyren ble fordampet og resten oppløst i fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Løsningen ble vasket med etylacetat, surqjort til pH 1,5 med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble suspendert i vann og justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,024 g, 32 %); & (D20) 1,20 (3H, t, NCH2CH3), 2,09 (3H, s, OCOCH3) 3,00-4,15
(10H, m, 2-H9, CH20 og NCH2CH2NCH2), 5,22 (1H, s, ArCH), 5,84
(1H, s, 6-H), 6,97-7,52 (3H, m, tiofen-H'er) oq 8,08 (1H, s,
CHO); vmak (KBr) 3400, 2970, 2920, 1730, 1710, 1650 & 1610
cm<-1>.
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,25.
Eksempel 4 6
7( 3- [ 2 - ( 2- aminotiazol- 4 - yl) acetamido] - 7 a- f ormamidocef a lo spor an-syre- trifluoreddiksyresaIt
(a) t- butyl- 7a- formamido- 7B-[ 2-[ 2-( trifenylmetylamino) tiazol- 4-yl] acetamido] cefalosporanat
En løsning av 2-[2-(trifenylmetylamino)tiazol-4—yl]eddiksyre (0,200 g, 0,5 mmol) i 10 ml tetrahydrofuran ble dråpevis satt langsomt til en løsning av N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,227 g, 1,1 mmol) i 5 ml tetrahydrofuran ved 0°C. Etter tilsetningen ble en løsning av t-butyl-7[3-amino-7a-f ormamidocef alosporanat (0,185 g, 0,5 mmol) i 5 ml tetrahydrofuran tilsatt dråpevis, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 h. Løs-ningen ble deretter filtrert, inndampet til tørrhet og resten oppløst i etylacetat og vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Den ble tørket over magnesiunrsulfat, inndampet til tørrhet og råproduktet kromatografert på silikagel 60 (<230 masker) under eluering med etylacetat/heksan (4:1) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,23 g, 61 %) xmaks ]EtOH) 262 nm (e 13928); <v>maks (<C>H2C12) 3400,
3200, 1792, 1740, 1725, 1700, 1680, 1520, 1225 cm-<1>; 6(CDC13) 1,52 (9H, s, C(CH3)3), 2,01 (3H, s, OCOCH3), 3,28 (2H, brs, 2-H2), 3,51 (2H, brs, ArCH2CO) , 4,83 og 5,06 (2H, ABq, J 14Hz, CH_2OCOCH3), 5,18 (1H, s, 6-H) 6,07 (1H, s, tiazolyl-H), 7,05 (1H, brs, utbyttbar med D20, NHCPh3), 7,28 (15H, s, CPh3), 8,15 (1H, s, NHCHO), 8,28 (1H, brs, utbyttbar med D20, NHCHO) og 9,23 (1H,
brs, utbyttbar med D20, 7&-NHCO).
(b) 7 [ 2-( 2- aminotiazo1- 4- yl) acetamido]- 7a- formamidocefalo-sporansyre- trifluoracetatsalt
En løsning av t-butyl-7a-formamido-73-[2-[2-(trifenylmetylamino) tiazol-4-yl]acetamido]cefalosporanat (0,150 g, 0,20 mmol)
i 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 2 h. Løs-ningen ble så inndampet til tørrhet og inndampningsresten behandlet med toluen og igjen inndampet. Den resulterende gummi ble behandlet med etylacetat, og faststoffet ble filtrert og vasket godt med etylacetat og eter. Det ble tørket i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (0 , 078 g, 69 %); - v k (KBr) 1775, 1725, 1670, 1630 sh, 1525 cm~<l>; 6(CF3C02D) 2,25
(3H, s, OCOCH3), 3,48 og 3,65 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,98 (2H,
s, ArCH2CO) , 5,26 og 5,42 (2H, ABq, J 14Hz, CH_2OCOCH3), 5,42 (1H, s, 6-H), 6,69 (1H, s, tiazolyl-H) og 8,40 (1H, s, NHCHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 47
63-[ D- 2-[ 3- kumarin- 3- yl) ureido]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]-6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
0,231 g 63-[D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre i 25 ml vann ble behandlet med trietylamin slik at man fikk pH 6,5, og løsningen ble fortynnet med 25 ml tetrahydrofuran. 0,094 g kumarin-3-ylisocyanat i 15 ml tetrahydrofuran ble tilsatt og pH-verdien holdt mellom 6,5 og 7,5 ved tilsetning av trietylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h og deretter konsentrert i vakuum. Den vandige rest ble vasket med etylacetat (2 x 35 ml), eter (35 ml) og deretter dekket med et sjikt av 3 5 ml etylacetat og surgjort
til pH 2 med 5M saltsyre. Fasene ble separert og vannfasen ytterligere ekstrahert med 35 ml etylacetat, de organiske ekstrakter kombinert, vasket med vann ved pH 2 (35 ml), vann
(35 ml) mettet saltvann (25 ml) og tørket over vannfritt magnesiunrsulfat. Inndampning til tørrhet i vakuum ga et blek-rosa skum (0,266 g), som ble gjenoppløst i 10 ml tørr aceton og behandlet med en løsning av 2M natrium-2-etylheksanoat i 4-metylpentan-2-on (0,22 ml), fulgt av eter. Det resulterende utfellingsprodukt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket i vakuum (utbytte 0,292 q, vmaks (KEr) 3300 br, 1763, 1675, 1675 br, 1600, 1530 br, 1460, 1362, 1230, 1205 sh, og 1175 cm<-1>; 6 (D20) 0,96 og 1,31 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,15 (1H, s, 3-H), 5,20 (1H, s, 5-H), 5,45 (1H, s, CH), 6,30-6,60 (1H,
m, kumarin-H), 6,75-7,13 (5H, m, fenyl-H2 og kumarin-H3), 7,38 (2H, d, J 8Hz, fenyl), 7,60 (1H, s, kumarin-H), 8,14 (1H, s,
CHO) .
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 4 8
60-[D-2-[3-(4-okso-4H-l-benzopyran-3-yl)ureido]-2-(4-hydrcksy-fenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt (a) 4-okso-4H-l-benzopyran-3-ylisocyanat
0,19 g kromon-3-karboksylsyre i 10 ml tørt diklormetan ble behandlet ved romtemperatur med 0,1 ml oksalylklorid fulgt av 2 dråper N,N-dimetylformamid. Det ble rørt i en time ved romtemperatur, inndampet til tørrhet i vakuum, gjenoppløst i 10 ml 1,2-dikloretan og behandlet med 0,13 ml trimetylsilylazid. Det ble omrørt i en time ved romtemperatur og deretter oppvarmet ved 90°C i en time. Inndampning til tørrhet i vakuum ga et off-white faststoff (0,186 g), ^ maks (1,2-dikloretan) 2230, 1680, 1645, 1615, 1462, 1376, 1250, 850 og 760 cm<-1>.
(b) 63-[D-2-[ 3-( 4- okso- 4H- l- benzopyran- 3- yl) ureido]- 2-( 4-hydroksyf enyl) acetamido] - 6ct- formamidopenicillansyre-natriumsalt
0,231 g 63-[D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre ble suspendert i 20 ml av 50 % vandig tetrahydrofuran, trietylamin tilsatt til pH 6,5 og denne blanding behandlet med en løsning av 0,093 g 4-okso-4H-l-benzopyran-3-ylisocyanat. i 10 ml tetrahydrof uran. pH-verdien ble holdt på
6,5-7,0 under hele tilsetningen av trietylamin. Etter 0,5 h ved romtemperatur ble blandingen konsentrert i vakuum, resten vasket med etylacetat (2 x 25 ml), eter (25 ml) og dekket med et sjikt av 25 ml etylacetat, surgjort til pH 2 med 5M saltsyre og fasene separert. Vannfasen ble ytterligere ekstrahert med 25 ml etylacetat, de organiske ekstrakter kombinert, vasket med vann ved pH 2 (25 ml), vann (25 ml) og mettet saltvann
(25 ml) før tørking over vannfritt magnesiunrsulfat. Inndampning i vakuum ga et off-white pulver (0,227 g), som ble gjenoppløst i 10 ml tørt aceton og behandlet med 2M natrium-2-etylheksanoat i 0,19 ml 4-metylpentan-2-on fulgt av eter. Utfellingsproduktet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (0.217 g), v rnsx , s(KBr) 3320 br, 1765, 1665 br, 1607, 1540, 1510, 1468, 1382, 1265 sh, og 1215 cm<-1>; S (D20) 0,99 og 1,33 (6H, 2s, C(CH3)2), 4,18 (1H, s, 3-H), 5,28 (1H, s, CH), 5,56 (1H, s, 5-H), 6,60-7,55 (8H, m, aromatiske og kromon-protoner), 8,09 (1H, s, CHO), og 8,38 (1H, s, krom 2-H).
MIC (yg/ml) 889 P.Mirabilis 889 50.
Eksempel 4 9
6ct-f ormamido- 63- [ D- 2 - [ ( 4- hydroksy- 7- metyl- l, 8- naf thyridin- 3-yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
(a) Benzyl- 63-[ D- 2-[ 4-( benzyloksykarbonyloksy) fenyl]- 2-[( 4-hydroksy- 7- metyl- l, 8- mafthyridin- 3- yl)- karbonylamino] acetamido] - 6a- formamidopenicillanat
0,204 g 4-hydroksy-7-metyl-l,8-nafthyridin-3-karboksylsyre ble suspendert i 20 ml tørt diklormetan oa behandlet med 0,42 ml trietylamin. Den resulterende løsning ble avkjølt til -20 til
-25°C og behandlet med fosgen i toluen (0,8 ml; 12,5 % vekt/vekt) og blandingen omrørt ved -20 til -25°C i 0,5 h. Deretter ble en løsning av 0,632 g benzyl-63-[D-2-amino-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy) f enyl ] acetamido]-6ct-f ormamidopenicillanat i 20 ml tørt diklormetan tilsatt. Den ble tillatt å gjenvinne 0°C og ble deretter omrørt i en time ved 0-5°C. Den ble inndampet til tørrhet i vakuum og resten behandlet med 10 0 ml etylacetat og 50 ml vann, fasene separert og vannfasen ytterligere ekstrahert med 50 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert, vasket med 50 ml vann, 25 ml saltvann, tørket over vannfritt
magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum slik at man fikk et brunt skum, som ble renset ved kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM), under eluering med etylacetat over til 5 % etanol i etylacetat. Konsentrering av de aktuelle fraksjoner og fortynning med eter fulgt av triturering og filtrering ga tittelforbindelsen i form av et off-white pulver (0,232 g), Vmaks {KBr) 3240 br' 1780' 1760' 1680 sh, 1650, 1612, 1525, 1508, 1450, 1240, 1216 og 1182 cm<-1>; 6 [CDC13 + D20] 0,9 og 1,18 (6H, 2s, C(CH3)2), 2,71 (3H, s, naftyridin CH"3), 4,45 (1H, s, 3-H), 5,14 og 5,26 (4H, 2s, 2CH2'er), 5,41 (1H, m, CH), 5,81 (1H, s, 5-H), 6,99-8,15 (17H, m, aromater, CHO og 2 naftyridin-H'er), 8,42 (1H, s, naftyridin 2-H).
(b) 6a- formamido- 63-[ D- 2-[( 4- hydroksy- 7- mety1- 1, 8- naftyridin-3- yl) karbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] penicillansyre- natriumsalt
0,202 g benzyl-63-[D-2-[4-(benzyloksykarbonyloksy)fenyl]-2-[(4-hydroksy-7-metyl-l,8-naftyridin-3-yl)karbonylamino]acetamido] -6a-formamidopenicillanat ble hydrogenert over pre-hydrogenert 10 % palladium på karbon i en blanding av 15 ml 1,4-dioksan og 2,5 ml vann i 3,5 h. Reaksjonsblandingen ble behandlet med en løsning av 0,02 g natriumhydrogenkarbonat i 10 ml vann, filtrert og filtratet vasket med etylacetat (2 x
50 ml), eter (25 ml) og vannfasen frysetørket slik at man fikk produktet i form av et hvitt pulver (0,116 <g>), <v>maks (KBr)
3420 br, 3230 br, 1765, 1650, 1610, 1525 sh, 1511, 1450, 1358
og 1250 cm-<1>; 5 (D20) 0,91 og 1,27 (6H, 2s, C(CH3)2), 2,15 (3H, s, naftyridin CH3), 4,12 (1H, s, 3-H), 5,44 (1H, s, CH), 5,55 (1H, s, 5-H), 6,60 (1H, d, J 9Hz, naftyridin - H), 6,88 og 7,37 (4H, 2d, J 8Hz, aromater), 7,79 (1H, d, J 9Hz, naftyridin - H) , 8,06 (1H, s, CHO), 8,20 (1H, s, naftyridin 2-H).
MIC (pg/ml) P.Mirabilis 889 5,0.
Eksempel 50
63-[D-2-[D-2-amino-3-(N-metylkarbamoyl)propionamido]-2 - (4-hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
(a) Metyl- 3- D- aspartat- hydroklorid
Dette ble fremstilt på 50 mmolar skala i henhold til metoden til K.Hofmann m.fl., J. Amer. Chem. Soc. 1957, 7_9, 5701, i L-serien. Etter rekrystallisering ut fra metanol/eter ble det oppnådd 6,19 g (67 %) av forbindelsen; smp. 183-185°C. En neste rekrystallisering ga materiale med smp. 185,5-187°C; (a) 20 - 14,8° (cl, etanol:vann, 1:3); Rf 0,1 i n-butanol: eddiksyre.-vann, 4:1:1.
(b) D-2-amino-3-(N-metylkarbamoyl)propionsyre
Det foran omtalte metylester-hydroklorid (1,83 g, 10 mmol) ble oppløst i 8 ml metanol, og en løsning av metylamin i etanol (33 vekt/vol.%, 4,7 ml) ble tilsatt. Kolben ble lukket godt og fikk henstå ved romtemperatur i 65 h, hvoretter en betydelig mengde av faststoff hadde separert. Dette ble filtrert, vasket med metanol og eter og tørket. Filtratet og vaskevannet ble inndampet til tørrhet og oppløst i 20 ml vann, pH-verdien ble justert til 5,5 ved tilsetning av saltsyre. Løsningen ble igjen inndampet til tørrhet, deretter triturert med metanol slik at man fikk ytterligere produkt, som ble isolert som angitt ovenfor; totalt utbytte: 1,28 g (88 %); smp. 230-235°C (spaltes); [a]<20> - 30,8° (cl, M saltsyre); <S (D20) 2,73 (3H, s, CH3N) , 2,90 (2H, d, J 6Hz, CH_2-CH) , 4,16 (1H, t, J 6Hz, CHCH2); Rf 0,05 i n-butanol-eddiksyre:vann, 4:1:1; (Funnet: C, 41,1; H, 6,85; N, 19,<2.> c5H10N2O3 krever C, 41,1; H, 6,85; N,
19,2 %).
(c) D-2-(4-nitrobenzylo ksykarbonylamino)- 3-( N- metylkarbamoyl)-propionsyre
Det foran omtalte aminosyre-N-metylamid (0,73 g, 5 mmol) ble oppløst i IM natriumhydrogenkarbonat-løsning (10 ml). En løs-ning av 4-nitrobenzyloksykarbonylklorid (1,35 g, 1,25 ekv.) i 2 ml tetrahydrofuran ble tilsatt, og blandingen ble kraftig om-rørt ved romtemperatur i 16 h. Etter dette tidsrom ble vann tilsatt, og løsningen ble vasket to ganger med etylacetat, under tilbakevasking med vann hver gang. Den totale vannfase ble surgjort til pH 2 ved tilsetning av 2M saltsyre, utfelling av produktet i form av et hvitt faststoff, som ble filtrert, vasket med vann og tørket; utbytte: 1,23 g (76 %). Rekrystallisering ut fra tetrahydrofuran/petroleter (60-80°) ga rent materiale, smp. 135-136°C; i^]^ 0 - 0,23° (cl, dimetylformamid);
<5[(CD3)2SO] 2,40-2,65 (5H, m, CH3N + CHCH2) , 4,35 (1H, m; t, J 7Hz ved D20-utbytting, CH-CH2), 5,17 (2H, s, ArCH20), 7,50-7,90
l
(4H, m, 2H, d, på D20-utbyttbar, aryl-H og 2-NH), 8,23 (2H, d, aryl-H), 12,60 (1H, br s, D20-utbyttbar, C02H); Rf 0,50 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1; (Funnet: C, 47,8; H, 4,75;
N, 12,<5.> C13H15N307 krever C, 48,0; H, 4,6; N, 12,9 %).
(d) D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-(N-metylkarbamoyl)-propionsyre, N-hydroksysuksinimidester
Den foran omtalte, beskyttede syre (0,65 g, 2 mmol) ble opp-løst sammen med N-hydroksysuksinimid (0,23 g, i ekv.) i 10 ml tørt dimetylformamid. Løsningen ble avkjølt til 0°C og omrært, og deretter ble dicykloheksylkarbodiimid (0,41 g, 1 ekv.) tilsatt. Etter at tilsetningen var komplett, ble røringen fortsatt i en time, og i dette tidsrom gjenvant blandingen romtemperatur, hvoretter den godt tillukkede kolbe ble lagret ved 5°C i 16 h. Det utfelte faststoff ble filtrert fra og vasket med tetrahydrofuran, hvoretter det kombinerte filtrat og vaskevannet ble inndampet til tørrhet. Triturering av resten med propan-2-ol ga den aktive ester i form av et hvitt faststoff som ble filtrert, vasket med litt kold propan-2-ol, eter og tørket; utbytte: 0,59 g (70 %) , smp. 128-219°C; [a]^<0> + 19,7° (cl, dimetylformamid) ; <S[(CD3)2SO] 2 , 45-2,75 (5H, m, CH3N + CHCH_2), 2,80 (4H, s, COC<H>2CH2CO), 4,90 (1H, m, CHCH2), 5,21 (2H, s, ArCH20), 7,61 (2H, d, aryl-H), 7,90 (2H, brm, D20-utbyttbar, 2NH), 8,23 (2H, d, aryl-H). (Funnet: C, 48,2; H, 4,3; N, 13,1. C17H18N4°9 krever C' 48'3' H' 4'3' N' 13'3 %)•
(e) Natrium- 63-[ D- 2-[ D- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)- 3-( N- metylkarbamoyl) propionamido]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido] - 6a- formamidopenicillanat
6(3- [D-2-amino-2- (4-hydroksyfenyl) acetamido] -6a-formamidopenicillansyre (0,150 g, 0,325 mmol) ble suspendert i en blanding av 2 ml tørt diklormetan og 1 ml tørt dimetylformamid. Suspen-sjonen ble abkjølt til 0°C og omrørt. Så ble det tilsatt sekvensielt 0,06 ml trietylamin og den forannevnte aktive ester (0,137 g, 1 ekv.). Omrøringen ble fortsatt ved 0-5°C, idet det ble oppnådd en klar, gul løsning, men det var nødvendig å tilsette ytterligere dimetylformamid (1 ml) for å forhindre at den ble sterkt viskøs. Etter 2,5 h ble mesteparten av dimetylf ormamidet fjernet ved fordampning ved < 1 mm Hg ved omgivelsestemperatur, og resten ble fordelt mellom etylacetat og vann som inneholdt tilstrekkelig natriumhydrogenkarbonat til å
gi en pH-verdi på ca. 8. Vannfasen ble vasket en gang til med etylacetat, under tilbakevasking med litt vann hver gang, og så ble det hele surgjort til pH 2 med saltsyre og ekstrahert to ganger med etylacetat:tetrahydrofuran, 1:1. De organiske ektrakter ble vasket en gang med saltvann, tørket over natrium-sulf at og inndampet til en halvfast gul gummi. Denne ble tatt opp i aceton, under filtrering av litt uløselig materiale, og en 2M løsning av natrium-2-etylheksanoat i 4-metylpentan-2-on (0,17 ml, lekv.) ble tilsatt. Den resulterende suspensjon ble konsentrert, og tørr eter ble tilsatt slik at man fikk penicillin-natriumsaltet i form av et off-white faststoff som ble filtrert, vasket med aceton og eter, og tørket; utbytte: 0,15 g, (63 %);
Vmaks (KBr) 1770, 1665, 1610, og 1515 cm<-1>; 5 (D20) 0,90 og
1,27 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,67 (5H, m, CH3N + CH_2CH) , 4,11 (1H,
s, 3-H), 5,11 (2H, s, ArCH20), 5,29 (1H, s, 5-H), 5,53 (1H, s, ArCHNH), 6,60-6,80 (2H, m, aryl-H), 7,00-7,50 (4H, m, aryl-H), 7,90^8,10 (2H, m, aryl-H), 8,04 (1H, s, NHCHO); Rf 0,35 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1.
(f) Natrium- 63-[ D- 2-[ D- 2- amino- 3-( N- metylkarbamoyl) propion-amido]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
Natrium-63-[D-2-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-3-(N-metylkarbamoyl)propionamido]-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillanat (0,13 g, 0,18 mmol) ble oppløst i 5 ml vann, og 0,06 g av 10 % palladium på trekull ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk og romtemperatur i en time, og deretter ble katalysatoren filtrert og vasket godt med vann. Filtratet ble vasket to ganger med etylacetat, under tilbakevasking med litt vann hver gang, hvoretter vannfasen ble inndampet til tørrhet. Triturering med eter ga det avbeskyttede penicillin-natriumsalt (0,08 g, 81 %) i form av et blekgult pulver; vmaks (<K>Br) 1770, 1650 br, 1605, 1510 cm<-1>; 6 (D20)
0,93 og 1,28 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,50-2,75 (5H, m, CH3N + CH2CH), 3,80 (1H, m, CH(NH2)CO), 4,12 (1H, s, 3-H), 5,31 (1H, s, 5-H),
5,54 (1H, s, ArCH(NH)CO), 6,87 (2H, d, aryl-H), 7,35 (2H, d, aryl-H), 8,09 (1H, s, NHCHO); Rf 0,05 i n-butanol:eddiksyre:
vann, 4:1:1.
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 1,0.
Eksempel 51
70-[ 2- cyanometyltio) acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre-natriumsalt
(a) t- butyl- 73-[ 2-( cyanometyltio) acetamido]- 7a- formamido-cef alosporanat
2-(cyanometyltio)eddiksyre (0,144 g, 1,1 mmol) i 10 ml diklormetan som inneholdt 1 dråpe dimetylformamid, ble omdannet til sitt syreklorid ved behandling med oksalylklorid (0,279 g, 2,2 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 0,75 h ble løs-ningen inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og igjen inndampet. Inndampningsresten ble oppløst i 5 ml diklormetan og satt dråpevis til en løsning av t-butyl-73-amino-7a-formamido-cef alosporanat (0,371 g, 1,0 mmol) og pyridin (0,119 g, 1,5 mmol) i 25 ml diklormetan ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h, fulgt av 2 h ved romtemperatur, før den ble vasket med 0,5N saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat og saltvann. Den ble tørket over magnesiunrsulfat, filtrert og inndampet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan, 2:1 slik at man fikk tittelforbindelsen (0,207 g, 43 %);
Vmaks (CH2C12) 3285' 224°- 1790, 1742, 1730, 1695, 1495, 1215 cm"<1>;
6(CDC13) 1,54 (9K, s, C(CH3)3), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 3,27 og 3,51 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,50 (4H, s, CH2SCH2), 4,82 og 5,06 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 5,21 (1H, s, 6-H), 8,00 og 8,33 (2H, 2s etter D20-utbytting, NHCO'er) og 8,20 (1H, s, CHO).
(b) 73~[ 2-( cyanometyltio) acetamido]- 7a- formamidocefalosporan-syre- natriumsalt
t-butyl-73-[2-(cyanometyltio)acetamido]-72-formamidocefalosporanat (0,157 g, 0,32 mmol) ble oppløst i 5 ml isavkjølt trifluoreddiksyre, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h. Den ble så inndampet til tørrhet, inndampningsresten behandlet med toluen og deretter inndampet igjen. Inndampningsresten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning og vasket med etylacetat. Den vandige løsning ble mettet med natriumklorid, justert til pH 1,5 med IN saltsyre, og produktet ble ekstrahert med tetrahydrofuran/etylacetat (1:1). Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann og pH-verdien justert
til 6,5 med fortynnet vandig natriumhdyrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,091 g, 6<2><%>)<;><v>maks (<K>Br), 2240, 1765, 1675, 1610 cm<-1>; <5 (D20) 2,04 (3H, s, OCOCH3), 3,15-3,75 (6H, m, CH2SCH2 og 2-H*2), 4 , 50-4 , 95 (m, HOD og CH2OCOCH3),
5,29 (1H, s, 6-H), og 8,10 (1H, s, CHO).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 25.
Eksempel 52
73~[ 2-[( aminokarbonyl) amino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 7 a-formamidocefalosporansyre- natriumsalt
(a) t- butyl- 7 3-[ 2-[( aminokarbonyl) amino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]-7a- formamidocefalosporanat
Tionylklorid (0,87 g, 7,3 mmol) ble satt til en suspensjon av 2-[(aminokarbonvl)amino]-2-(tien-2-yl)eddiksyre (0,60 g, 3 mmol) i 17 ml acetonitril ved 0-5°C under nitrogenatmosfære. Etter 5 minutter ble 29 ml tørr eter tilsatt, og den resulterende oppslemming ble omrørt i 10 minutter. Utfellingsproduktet ble deretter filtrert under nitrogen og vasket godt med eter. Produktet ble tørket i vakuum slik at man fikk 2-amino-4-(tien-2-yl)-4H-oksazol-5-on-hydroklorid (0,60 g, 92 %) i form av et laksrosa pulver; <v>maks (<N>ujol) 1878, 1745, 1725 cm <1>.
t-butyl-73~amino-7a-f ormamidocef alosporanat (0,55;7 g, 1,5 mmol) i 10 ml tørt diklormetan under nitrogen, ble avkjølt til
-60°C. 10 ml tørt dimetylformamid og propylenoksyd (1,3 ml,
1,08 g, 18,6 mmol) ble deretter tilsatt og blandingen igjen av-kjølt til -60°C. Ovennevnte oksazolonhydroklorid (0,60 g) ble så tilsatt i én porsjon, og den resulterende løsningble omrørt ved -60°C til -20°C i 3 h. De flyktige komponenter ble deretter fjernet under vakuum, og den gjenværende løsning ble fortynnet med etylacetat og vasket med vann, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, 0,5N saltsyre og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørr-het slik at man fikk råproduktet. Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan, 4:1 oyer til 5 % etanol/etylacetat ga to isomerer. Isomer 1 var den minst polare av de to isomerer.
Isomer <1:><v>maks (<t>etrahydrofuran) 3460, 3350, 3200, 1790, 1745, 1695 br, 1670 shcrn"1; S[(CD3)2<C>O] 1,51 (9H, s, C(CH3)3), 2,01 (3H, s, OCOCH3), 3,28 og 3,56 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,71 og
5,03 (2H, ABq, J 13Hz, CH_2OCOCH3), 5,21 {1H, s, 6-H), 5,50
(2H, br s, CONH2), 6,14 (1H, d, J 8Hz, a-proton), 6,69 (1H, d,
J 8Hz, a-NHCO), 6,85-7,40 (3H, m, aromater), 8,16 (1H, s, CHO) og 8,40 og 9,12 (2H, 2s, 70-iJHCO og NHCHO).
Isomer 2: smp. 194°C (spaltes) (fra aceto<n>)<;><v>maks (tetrahydrofuran) 3460, 3350, 3190, 1785, 1740, 1695 br, 1660 cm<-1>;
6 [(CD3)2NCDO] 1,52 (9H, s, C(CH3)3), 2,05 (3H, s, OCOCH3), 3,31 og 3,62 (2H, ABq, J 18Hz, 2-H2), 4,68 og 4,95 (2H, ABq, J
12Hz, CH2OCOCH3), 5,29 (1H, s, 6-H), 5,92 (3H, m, a-proton og NHCONH_2) , 6,85 (1H, d, J 8Hz, NHCONH.-,) , 6,95 (1H, dd, J 5 og 3Hz, tienyl 4-H), 7,21 (1H, d, J 3Hz, tienyl 3-H), 7,43 (1H, d, J 5Hz, tienyl 5-H), 8,22 (1H, s, CHO), 9,29 og 9,61 (2H, 2s, NHCHO og 7 3-NH).
(Funnet: C, 47,9; H, 4,8; N, 12,7. C22H27N5°8S2 krever C, 47,7; H, 4,9; N, 12,65) .
(b) 70-[ 2-[( aminokarbonyl) amino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 7a-formamidocefalosporansyre- natriumsalt ( Isomer 1)
t-butyl-73-[2-[(aminokarbonyl)amino]-2-(tien-2-yl)acetamido]-7a-formamidocefalosporanat (Isomer 1) (0.216 g, 0,39 mmol) ble oppløst i 5 ml isavkjølt trifluoreddiksyre og omrørt ved romtemperatur i 0,75 h. Løsningen ble inndampet til tørrhet, toluen ble tilsatt og fordampet. Resten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, og den resulterende løsning ble vasket med etylacetat. Den ble så mettet med natriumklorid, pH-verdien ble justert til 1,5 med IN saltsyre, og produktet ble ekstrahert med tetrahydrofuran/etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket over magnesiunrsulfat, og ble deretter inndampet til tørrhet slik at man fikk den frie syre. Denne ble suspendert i vann, pH-verdien justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumbikarbonat, og den resulterende løsning ble filtrert og frysetørket slik at man fikk tittel-natriumsaltet (0,181 g, 89 %) ; %aks (<K>Br) 1760, 1680, 1615, 1530, 1380 cm~l. 6 (D20) 2,01 (3H, s, OCOCH3) 3,11 og 3,49 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,40-4,80 (m, HOD og CH2OCOCH3), 5,18 (1H, s, 6-H), 5,58 (1H, s, a-proton), 6,90-7,50 (3H, m, aromater) og 8,03 (1H, s, CHO).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 125.
(c) 7 0-[ 2-[( aminokarbonyl) amino]- 2-( tien- 2- yl) acetamido]-7a- formamidocefalosporansyre- natriumsalt ( Isomer 2)
t-butyl-73-[2-[(aminokarbonyl)amino]-2-(tien-2-yl)acetamido] -7ct-f ormamidocef alosporanat (Isomer 2) (0,080 g, 0,14
mmol) ble oppløst i 5 ml isavkjølt trifluoreddiksyre og omrørt ved romtemperatur i 0,5 h. Løsningen ble inndampet til tørr-het, toluen tilsatt og fordampet. Resten ble tørket under vakuum slik at man fikk den frie syre i form av et hvitt faststoff. Dette ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5 ved tilsetning av fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat. Den resulterende løsning ble vasket med etylacetat og deretter frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen; vmak<s> (KBr) 1760, 1675, 1620, 1530 cm"<1>; 6(D20) 2,01 (3H, s, OCOCH3), 3,06 og 3,46 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,50-4,85 (m, HOD og CH_2OCOCH3), 5,22 (1H, s, 6-H), 5,55 (1H, s, a-proton), 6,90-7,50 (3H, m, aromater) og 8,10 og 8,41 (1H, 2s, CHO rotamerer).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 25.
Eksempel 53
7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)acetamido]-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt (a) Benzhydryl- 7a- formamido- 73-[ 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 3-[( l- metyl- lH- tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)acetamido]cefalosporansyre
(0,35 g, 0,8 mmol) i 15 ml 1,2-dikloretan med 1-metyl-lH-tetrazol-5-tiol (0,10 g, 0,86 mmol) ble oppvarmet ved 80°C i 6 h, tillatt å avkjøle seg og hensto ved romtemperatur natten over.
En løsning av difenyldiazometan (0,27 g, 1,4 mmol) i 10 ml diklormetan ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 3 h. Reaksjonsblandingen ble bråkjølt med iseddik (1 ml) og inndampet. Inndampningsresten ble kromatografert (silikagel 60; 1:1 heksan/etylacetat) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,072 g, 14 %); <$ (CDC13) 3,22, 3,48 (2H, ABq, J16H2, 2-H2), 3,85 (2H, s, ArCH2), 3,87 (3H, s, NCH3), 4,36, 4,52 (2H, ABq, J 13Hz, CH2S), 5,17 (1H, s, 6-H), 6,86-7,04 (3H, m, tiofen-H'er og Ph2CH), 7,2-7,6 (11H, m, tiofen-H og aromatisk-H'er), 8,16
(1H, s, CHO)<;><v>maks (<C>H2C12) 1790, 1698, 1630 cm"<1.>
(b) 7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)acetamido]-3-[(1-metyl-lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
Benzhydryl-7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)acetamido]-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0 , 07 g, 0,11 mmol) i 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble triturert med eter og suspendert i vann som var justert til pH 6,5 med mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den resulterende løsning ble vasket med etylacetat, filtrert og fryse-tørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,03 g, 55
6<*>(D20) 3,34, 3,68 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2) 3,96 (2H, s, ArCH2), 4,04 (3H, s, NCH"3) (3 , 96, 4 , 04 signaler skjuler m av CH2S) , 4,2-4,3 (1H, d, J 13Hz, CH2S), 5,28 (1H, s, 6-H) 6,95-7,15 (2H, m, tiofen-H'er), 7,3-7,45 (1H, m, tiofen-H), 8,16 (1H, s, CHO); vmaks (KBr) 1610' 1677' 1764 cm<_1>-
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 10.
Eksempel 54
Difenylmetyl- 73~ amino- 7a- formamido- 3-[( l- metyl- lH- tetrazol- 5-yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
(a) t- butyl- 7a- formamido- 7 3-[( 4- nitrobenzyl) oksykarbonylamino]-cefalosporanat
En løsning av 4-nitrobenzylklorformiat (3,24 g, 15 mmol) i
2 0 ml tetrahydrofuran ble satt dråpevis til en omrørt løsning av t-butyl-73_amino-7a-formamidocefalosporanat (1,11 g, 3 mmol) og pyridin (1,19 g, 15 mmol) i 30 ml tetrahydrofuran ved 0°C. Reaksjonsløsningen ble omrørt ved 0-5°C i 0,5 h, fulgt av 6 h
ved romtemperatur. Den ble så inndampet til tørrhet, inndampningsresten ble oppløst i etylacetat, og den resulterende løsning ble vasket med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, 0,5N saltsyre og saltvann. Den ble så tørket over magnesiurnsulfat, og råproduktet ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 1:2 over til 3:2, slik at man fikk tittelforbindelsen (1,06 g, 64 %);
<V>maks (CH2C12) 3395' 3300' 1795, 174°' 1725'' 17°°' 1525' 1495 ' 1350, 1230 cm"<1>; A(CDC13) 1,51 (9H, s, C(CH3)3), 2,06 (3H, s, OCOCH3), 3,21 og 3,45 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,82 og 5,07 (2H, ABq, J 13Hz, CH2OCOCH3), 5,15 (1H, s, 6-H), 5,21 (2H, s, CH_2Ar),
6.60 (1H, s, NHCOO), 7,49 og 8,18 (4H, 2d, J 8Hz, aromater),
7.61 (1H, br s, NHCHO) og 8,20 (1H, s, CHO).
(b) 7ct- f ormamido- 73- [ ( 4- nitrobenzyl) oksykarbonylamino] cef alo-sporansyre
t-butyl-7a-formamido-73-[(4-nitrobenzyl)oksykarbonylamino]-cefalosporanat (0,94 g, 1,7 mmol) ble oppløst i isavkjøt trifluoreddiksyre (10 ml) og omrørt ved romtemperatur i 0,75 h. Løsningen ble inndampet til tørrhet og inndampningsresten opp-løst i 30 ml etylacetat. Etter konsentrering av løsningen til 5 ml ble eter tilsatt, og det utfelte produkt ble filtrert, vasket godt med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (0,66 g, 78 %) ; v , (KBr) 3420 br, 1780, 1720
br, 1680 sh, 1520, 1350 cm<-1>; 5 (CF3C02H) 2,26 (3H, s, OCOCH3), 3,39 og 3,62 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 5,20-5,60 (5H, m, CH2OCOCH3, CH2Ar og 6-H), 7,64 (2H, d, J 8Hz, aromater), 8,33 (2H, d, J
8Hz, aromater) og 8,42 (1H, s, CHO).
(c) Difenylmetyl- 7a- formamido- 73-[( 4- nitrobenzyl) oksykarbonylamino] -3-[(l-metyl-lH-t etrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- . karboksylat
7a-formamido-7 3-t(4-nitrobenzyl)oksykarbonylamino]cefalosporansyre (0,60, 1,21 mmol) og l-metyl-lH-tetrazol-5-tiol (0,16 g, 1,34 mmol) i 50 ml 1,2-dikloretan ble oppvarmet under tilbakeløp i 6,5 h. Den resulterende løsning ble dekantert fra uløselig materiale og, etter avkjøling til romtemperatur,
ble den behandlet med en løsning av difenyldiazometan i diklormetan (14 ml). Reaksjonsløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h, og deretter ble 1 dråpe iseddik tilsatt og røringen fortsatt i 10 minutter. Den ble så inndampet til tørrhet og råproduktet kromatografert på silikagel 60 (<23 0 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 1:1 over til 2:1, slik at man fikk tittelforbindelsen (0,198 g, 23 %); %aks (CH2C12) 3395, 1795, 1725, 1700, 1525, 1495, 1350, 1230 cm-<1>; 5 (CDC13) 3,47 (2H, br s, 2-H2), 3,79 (3H, s, NCH3), 4,27 og 4,51 (2H,
ABq, J 13Hz, CH2S) , 5,14 (2H, s, CH-jAr) , 5,24 {1H, s, 6-H), 6,61 (1H, s, NHCOO), 6,88 (1H, s, CHPh2) 7,10-7,60 (13H, m, aromater og NHCHO), 8,05-8,25 (3H, m, aromater og CHO).
(d) Dif enyl-7(3-amino-7a-formamido-3-[ (l-metyl-lH-tetrazol-5-yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
En suspensjon av 0,100 g av 10 % palladium på trekull i
10 ml tetrahydrofuran og 1 ml vann ble prehydrogenert i 0,5 h. Difenylmetyl-7a-formamido-70-[(4-nitrobenzyl)oksykarbonylamino]-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,100 g, 0,14 mmol) i 5 ml tetrahydrofuran ble deretter tilsatt, og hydrogeneringen ble fortsatt i 0,5 h. Katalysatoren ble filtrert og vasket godt med tetrahydrofuran og etylacetat. Filtratet ble inndampet til tørrhet, inndampningsresten opp-løst i 10 ml tetrahydrofuran og 1 ml vann, 0,100 g av 10 % palladium på trekull ble tilsatt og hydrogeneringen gjenopptatt i ytterligere 0,75 h. Katalysatoren ble deretter filtrert, vasket med etylacetat, og filtratet ble vasket med saltvann. Etter tørking over magnesiurnsulfat ble løsningen inndampet til tørrhet og inndampningsresten kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,006 g, 8 <%>); <v>maks (CH2C12) 3395, 1782, 1720 sh, 1695, 1380 cm<-1>; <5(CDC13) 2,43 (2H, br s, NH2) , 3,60 og 3,67 (2H, ABq, J 16Hz, 2-H2), 3,86 (3H, s, NCH3), 4,31 og 4,45 (2.H, ABq, J 13Hz, CH2S), 5,17 (1H, s, 6-H), 6,48 (1H, s, NHCHO), 6,97 (1H, s, CHPh2), 7,20-7,55 (10H, m, aromater) og 8,23 (1H, s, CHO). (e) Dif enylmetyl-7|3-amino-7a-f ormamido-3- [ (i-metyl-lH-tetrazol-5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat 73-amino-7a-formamidocefalosporansyre-trifluoracetatsalt (1,2 g, 2,8 mmol) i '25 ml vann og 10 ml aceton ble justert til pH 6,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning. Til dette ble det tilsatt l-metyl-lH-tetrazol-5-tiol (0,4 g, 3,4 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 60°C i 6 h. Reaksjonsblandingen ble tillatt å bli avkjølt, ble surgjort til pH 2,0 og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble tatt opp i 60 ml dimetylformamid og behandlet med difenyldiazometan i diklormetan (30 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2,5 h, bråkjølt med 0,5.ml iseddik, fortynnet med etylacetat, vasket godt med vann, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Inndampningsresten ble kromatografert (silikagel 60, 1:3 heksan/etylacetat) slik at man fikk tittelforbindelsen (0,47 g, 26 %) . Eksempel 55 Difenylmetyl- 7a- formamido- 73-[( trikloretoksy) karbonylamino]-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (a) 7a- formamido- 73-[( trikloretoksy) karbonylamino] cefalosporansyre t-butyl-7o-formamido-73-[(trikloretoksy)karbonylamino]-cefalosporanat (1,44 g, 2,6 mmol) ble oppløst i 15 ml kold trifluoreddiksyre og omrørt ved romtemperatur i 0,7 5 h. Løs-ningen ble deretter inndampet til tørrhet, behandlet med toluen oa igjen inndampet. Inndampningsresten ble oppløst i fortynnet natriumhydrogenkarbonat, og den vandige løsning ble vasket med etylacetat før den ble surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre. Produktet ble ekstrahert med tetrahydrofuran/etylacetat, og de kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet slik at man fikk tittelforbindelsen (0.96 g, 74 %); <S[(CD3)2CO] 2,08 (3H, s, OCOCH3), 3,60 (2H, br s, 2-H2), 4,88 (2H, br s, CH2CC13), 4,87 og 4,19 (2H, ABq, J 13Hz, CH_2OCOCH3), 5,39 (1H, s, 6-H), 8,10-8,80 (3H, 3s, NHCO og NHCHO) og 10,53 (1H, s, C02H). (b) Difenylmetyl- 7a- formamido- 73-[( trikloretoksy) karbonylamino] - 3-[( l- metyl- lH- tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em-4- karboksylat 7g<->formamido-73-[(trikloretoksy)karbonylaminojcefalosporan-syre (0,49 g, 1 mmol) og l-metyl-lH-tetrazol-5-tiol (0,13 g, 1,1 mmol) i 30 ml 1,2-dikloretan ble oppvarmet under tilbake-løp i 7 h. Reaksjonsløsningen ble inndampet til tørrhet og det rå 7a-formamido-73-[(trikloretoksy)karbonylamino]-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylsyre ble anvendt uten rensning. En løsning av ovennevnte syre (1 mmol) i 25 ml diklormetan ble behandlet med en løsning ay difenyldiazometan i diklormetan (12 ml), (dvs. tilstrekkelig for fullførelse av reaksjonen, hvilket ble bedømt ved t.l.c). Etter omrøring ved romtemperatur i 0,5 h ble 3 dråper iseddik tilsatt, og røringen ble fortsatt i ytterligere 0,25 h. Løsningen ble deretter inndampet til tørrhet og det rå produkt kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan, 1:2 over til 1:1, slik at man fikk tittelforbindelsen (0,121 g, 17 %); vmaks (CH2C12) 3390, 1798, 1735, 1705, 1490 br, 1382, 1230 cm"<1>; 6(CDC13) 3,48 og 3,62 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2),
3,87 (3H, s, NCH3), 4,37 og 4,60 (2H, ABq, J 13Hz, CH2S), 4,72
og 4,81 (2H, ABq, J 12Hz, CH2CC13), 5,20 (1H, s, 6-H), 6,61 (1H,
s, NHCOO), 6,93 (1H, s, CHPh2), 7,20-7,60 (11H, m, aromater og NHCHO og 8,21 (1H, s, NHCHO).
Eksempel 56
7 a- f ormamido- 73-[ 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 3-[( 2- metyl- l, 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt (a) Difenylmetyl- 7a- formamido- 73-[ 2-( tien- 2- yl) acetamido]- 3-[( 2- metyl- l, 3, 4- tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)acetamido]cefalosporansyre
(0,50 g, 1,14 mmol) i 20 ml 1,2-dikloretan øed 2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-tiol (0,18 g, 1,36 mmol) ble oppvarmet ved 80°C i 6 h og hensto ved romtemperatur i 16 h. En løsning av difenyldiazometan i diklormetan (10 ml) (dvs. tilstrekkelig for fullstendig reaksjon, basert på t.l.c.) ble satt til reaksjonsblandingen, som ble omrørt i 3 h, bråkjølt med 0,5 ml iseddik og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble kromatografert (silikagel, 1:1 heksan/etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen (0,042 g, 6 %); 5(CDC13) 2,64 (3H, s, CH3), 3,21, 3,38 (2H, ABq, J 16Hz, 2-H), 3,78 (2H, s, CH2CO), 4,28, 4,58
(2H, ABq, J 13,5 Hz, CH2S), 5,15 (1H, s, 6-H), 6,83-7,02 (3H,
m, Ph2CH, tiofen-H'er), 7,10-7,75 (12H, m, aromatiske H'er) og NH), 7,86 (1H, s, NH), 8,06 (1H, s, CHO); ^maks (CH2C12) 1789, 1728, 1695 cm"<1>.
(b) 7a- f ormamido- 7( 3- [ 2 - ( tien- 2- yl) acetamido] - 3- [ ( 2- metyl- l , 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natrium-
salt
Difenylmetyl-7a-formamido-73-[2-(tien-2-yl)-acetamido]-3-[(2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karnoksylat (0,038 g, 0,06 mmol) i 4 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble triturert med eter og filtrert. Det oppnådde faststoff ble suspendert i vann som deretter ble justert til pH
6,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning. Løsningen som ble oppnådd, ble vasket med etylacetat, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,018 g, 63 %); 6 (D20)
2,72 (3H, s, CH3), 3,24, 3,62 (2H, ABq, J 17,5Hz, 2-H), 3,82-
3,98 (3H, m, CH2CO og lH av CH2S), 4,34-4,44 (1H, d, J 18Hz, CH2S), 5,23 (1H, s, 6-H), 6,9-7,4 (3H, m, tiofen - H'er),
8,13 (1H, s, CH<O>)<;><v>maks (RBr) 1767, 1678, 1574 cm<-1>.
MIC (pg/ml) P.Mirabilis 889 25.
Eksempel 57
73-[ 2 - ( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l-yl) karbonylamino] acetamido] -7ct-formamido-3- [ (1-metyl-lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
(a) Difenylmetyl- 7 3-[ D, L- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- ety1-2 , 3- diwksopierazin- l- yl) karbonylamino] acetamido] - 7ct- formamido-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat
En løsning av D,L-2-(3,4-dicaetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]eddiksyre (0.31 g, 0,71 mmol)
i 15 ml diklormetan ble satt langsomt, dråpevis til en løsning av difenylmetyl-73-amino-7a-formamido-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,47 g, 0,88 mmol) og N,H'-dicykloheksylkarbodiimid (0,16 g, 0,78 mmol) i 25 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i tre dager og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i etylacetat, vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Kromatografi (silikagel; etylacetat) ga bare delvis separering av de to isomerer. Isomer 1 (kontaminert med 20 % isomer 2) (0,06 g, 10 %) hadde <5(CDC13) 1,19 (3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,22- 2,23 (6H, 2s, CH3CO'er), 2,78, 3,04 (2H, ABq, J 17,5Hz, 2-H), 3,4-3,7 (4H, m, piperazin CH2 pg CH_2CH3) , 3,84
(3H, s, NCH3), 3,8-4,1 (2H, m, piperazin CH2), 4,26, 4,56 (2H,
ABq, J 12,5Hz, CH2S), 5,18 (1H, s, 6-H), 5,65 (1H, d, J 7Hz, ArCH), 6,88 (1H, s, Ar2CH), 7,05-7,60 (13H, m, aromatisk - H'er), 8,02 (1H, s, NH), 8,10 (1H, s, CHO), 8,51 (1H, m, NH), 10,10 (1H, d, J 7Hz, NH); <v>maks (CH2C12) 1779, 1718, 1692 cm"<1>. Isomer 2 (kontaminert med ca. 30 % isomer 1) (0,12 g, 20 %) hadde 6(CDC13) 1,21 (3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,26, 2,28 (6H, 2s, CH3CO), 2,74, 3,14 (2H, ABq, J 17,5Hz, 2-H), 3,4-3,7 (4H, m, piperazin CH2 og CH2CH3), 3,86 (3H, s, NCH3), 3,8-4,2 (3H, m, piperazin CH2<+ >1H av CH2S), 4,77 (1H, d, J 12,5Hz, CH2S), 5,07 (1H, s, 6-H),
5,76 (1H, d, J 7Hz, ArCH), 6,84 (1H, s, Ar2CH), 7,1-7,6 (13H,
m, aromatiske protoner), 7,94 (1H, s, NH], 8,02 (1H, s, CHO), 8,48 (1H, m, NH), 9,91 (1H, d, J 7Hz, N<H>); <v>maks (<C>H2C12)
1779, 1718, 1692 cm-<1>.
(b) 73-[ 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-l- yl) karbonylamino] acetamido]- 7a- formamido-3-[(1-metyl-lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt, Isomer 1
Difenylmetyl-73-[a-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-7a-formamido-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat, Isomer 1 (inneholdende ca. 20 % Isomer 2) (0,06 g, 0,07 mmol)
i 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble triturert med eter, tatt opp i vann, som ble justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen, Isomer 1 (inneholdende ca. 20 % isomer 2) (0,04 g, 63 %) 6 (D20) 1,21
(3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,34, 2,36 (6H, 2s, CH3CO), 3,00, 3,39 (2H, ABq, J 17,5Hz, 2-H), 3,53 (2H, q, J 7Hz, CH_2CH3), 3,6-3,8 (2H, m, piperazin CH2), 3,8-4,2 (3H, m, piperazin CH2 + 1H av CH2S), 3,98 (3H, s, NCH3), 4,24 (1H, d, J 13Hz, 1H av CH2S), 5,26 (1H, s, 6-H), 5,56 (1H, s, ArCH), 7,3-7,6 (3H, m, aromatiske protoner), 8,15 (1H, s, CHO); vmaks (KBr) 3430, 1770, 1676, 1620 cm<-1>.
(c) 7 3-[ 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-1-yl)karbonylamino]acetamido]-7a-formamido-3-[(1-metyl-lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt, Isomer 2
Difenylmetyl-73-[2-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl)-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-7a-formamido-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat, Isomer 2 (inneholdende ca. 30 % Isomer 1) (0,12 q, 0,14 mmol) 1 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble triturert med eter og tatt opp i vann som ble justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Løsningen ble vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen, Isomer 2 (inneholdende ca. 30 % Isomer 1); 6(D20) 1,21 (3H, t, J 7Hz, CH2CH3), 2,47 (6H, m, CH3CO), 3,12 (1H, d, J 17Hz, 1H av 2-H), 3 ,45-3 , 64 (3H, m, 1H av 2-H og CH_2CH3), 3,65-3,83 (2H, m, piperazin CH2), 3,9-4,2 (6H, n, NCH3, piperazin CH2 og 1H av CH2S), 4,36 (1H, d, J 13Hz, 1H av CH2S), 5,17 (1H, s, 6-H), 5,60 (1H,
s, ArCH), 7,3-7,6 (3H, m, aromatiske - H'er), 8,13 (1H, m,
CHO)<;><v>maks (<K>Br), 3440, 1770, 1680, 1630 cm-<1>.
MIC (pg/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 58
60-[ L- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- dihydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre-natr iumsalt
(a) DL- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) eddiksyre
Denne forbindelse ble fremstilt i en 27,3 mmolar skala i to trinn ut fra DL-3,4-dihydroksyfenylglycin på identisk måte med den som er beskrevet for D-enantiomeren (eksempel 18). Det totale utbytte var 70 %, og materialet oppviste identiske spektroskopiske og kromatografiske egenskaper med dem som vises av D-enantiomeren, med unntagelse av dens mangel på optisk rota-sjon.
(b) Benzyl- 63-[ L- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
Benzyl-63-amino-6a-formamidopenicillanat ble oppnådd ved reduksjon ved hjelp av sink.av dets N-2,2,2-trikloretoksykarbonylderivat i 4 mmolar skala som beskrevet tidligere (eksempel 31).
.Materialet ble ikke isolert som et faststoff, men dets etylacetat-løsning ble tørket og konsentrert til 10 ml, hvoretter dicykloheksylkarbodiimid (0,80 g, 3,91 mmol) ble tilsatt. Den resulterende gule løsning ble avkjølt til 0°C og omrørt mens en løs-ning av DL-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)eddiksyre (1,70 g, 3,91 mmol) i 15 ml tørt diklormetan ble tilsatt dråpevis i løpet av ca. 0,5 h. Blandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur, og røring ble fortsatt i 2,5 h. Etter dette tidsrom viste t.1.c.-analyse neglisjerbar syrekomponent, slik at det utfelte dicykloheksylurea ble filtrert fra og resten inndampet til tørrhet. Det rå produkt ble oppløst i et lite volum av 5 % metanol/kloroform og påført en kolonne av
silikagel (350 g) som var brakt til likevekt i" det samme løsningsmiddel.
Eluering ga først noen farvede, lav-polaritets-forurensninger og deretter den ønskede benzylester (0,91 g, 30 %). Videre eluering ga den tidligere beskrevne D-benzylester (0,97 g, 32 %). L-enantiomeren viste ^ maks (KBr) 1780, 1745, 1710, og 1685 cm<-1>; 5 (CDC13) 1,02 og 1,27 (6H, 2s, (CH3)2C), 1,20 (3H, t, J 7Hz, CH3 CH2N), 2,26 og 2,28 (6H, 2s, 2x CH3 CO), 3,35-3,65 (4H, m, 2 x CH2N), 3,95-4,15 (2H, m, CH2N), 4,38 (1H, s, 3-H), 5,16 (2H, Ph CH20), 5,55 (1H, s, 5-H), 5,64 (1H, d, J 7Hz, Ar CH CO), 7,15-7,45 (8H, m, aryl-H), 7,59 (III, s, D20-utbytting, NH) , 7,96 (2H, brs, 1H, s, ved <D>20-utbytting, NHCHO), 9,99 (1H, d, D20-utbytting, CHNH), Rf 0,41 i 10 % metanol/kloroform, [ct]^<0> + 57,3 (c 0,4, CHC13), (Funnet: C, 53,35, H, 5,1, N, 10,75. <C>35H38N6°12<S>' H2° krever C' 53'6' H' 5' 1' N' 10'7 %>-(c) 6g-[ L- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2-( 3, 4- dihydroksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre- natr iumsalt
Benzyl-60-[L-2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] - 2-(3,4-diacetoksyfenylacetamido]-6a-formamidopenicillanat (0,3 g, 0,39 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran:vann, 4:1 (15 ml).
10 % palladium på trekull (250 mg) ble tilsatt og blandingen hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk i 1 .h. Etter dette tidsrom viste t.l.c. at det var neqlisjerbart utgangsmateriale igjen, så katalysatoren ble filtrert og vasket godt med vann og tetrahydrofuran. Løsningen ble konsentrert for fjerning av mesteparten av organisk løsningsmiddel, og deretter ble den resterende vandige løsning (10 ml) omrørt i 1,5 h med grundig vasket harpiksbundet subtilisin (6 g). Etter dette tidsrom ble enzymet filtrert fra og vasket, og deretter ble filtratet vasket to ganger med etylacetat. Vannfasen ble mettet med natriumklorid, surgjort med 2M saltsyre og ekstrahert med 1:1 etylacetat:tetrahydrofuran (2 x 20 ml). Til de organiske ekstrakter ble, etter tørking over natriumsulfat, 1,89M natrium-2-etylheksanoat tilsatt (1 ekv. basert på den benyttede benzylester (fulgt av overskudd av tørr eter. Det utfelte natriumsalt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med aceton, eter og tørket slik at man fikk natriumsaltet (0.,15 g, 63 %). T.l.c- og n.m.r.-analyse viste at bare delvis deacetylering hadde inn-truffet. Det intermediære produkt (0, 060 g, 0',085 mmol) ble derfor oppløst i mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning (3 ml), pH-verdien ble justert til 9 og løsningen hensatt ved omgivelsestemperatur i 0,5 h. Etter dette tidsrom ble løsningen fortynnet med vann og vasket to ganger med etylacetat, fulgt av metning med natriumklorid, surgjøring til pH 2 med 2M saltsyre og ekstraksjon av syren med tetrahydrofuran:etylacetat 1;1 (2 x 25 ml). Den kombinerte organiske ekstrakt ble tørket over natriumsulfat, inndampet til tørrhet og suspendert i vann. Denne vandige suspensjon ble justert til pH 6,5 med mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, og den ble deretter inndampet til tørrhet. Triturering med eter fulgt av oppsamling av det resulterende faststoff ga dihydroksypenicillin-natriumsaltet (0,040 g, 75 %) vmaks (KBr) 1770, 1715, 1680, 1610 cm"<1>;
S (D20) 1,03 og 1,38 (6H, 2s, (CH3)2C), 1,16 (3H, t, J 7Hz, C<H>3<->CH2N), 3,30-3,80 (4H, m, 2 x CH2<N>), 3,80-4,10 (2H, m, CH2N), 4,19 (1H, s, 3-H), 5,30 (1H, s, 5-H), 5,40 (1H, s, ArCH-CO),
6,93 (3H, br s, aryl-H), 8,16 (1H, s, NH CHO), Rf 0,14 (n-butanol: eddiksyre; vann, 4:1:1).
MIC (yg/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 5 9
60- fenoksyacetamido- 6a- formamidopenam-3- karboksylsyre
(a) Benzyl- 60-( 4- nitrobenzylidenamino) penam- 3- karboksylat
Benzyl-60-aminopenam-3-karboksylat (1,11 g, 4 mmol) i 4 ml tørt diklormetan med trimetylortoformiat (0,42 g, 0,44 ml, 4 mmol) ble behandlet med 4-nitrobenzaldehyd (0,61 g, 0,4 mmol)
i 10 ml tørr metanol ved romtemperatur i 1,5 h. Blandingen ble så inndampet til tørrhet, triturert med etanol og det faste materiale oppsamlet ved filtrering. Rekrystallisering ut fra etanol/etylacetat ga nesten farveløse nåler (1,2 g, 74 %);
smp. 95-96°C; %aks (<C>H2C12) 1795, 1750, 1530, 1360 cm-<1>;
5 (CDC13) 8,68 (1H, d, J 2Hz, CH=N), 8,27 og 7,94 (4H, 2d, J
9Hz, nitrofenyl), 7,38 (5H, s, fenyl), 5,51 (1H, d, j4Hz, 5-H), 5,45 (1H, dd, J 2Hz og 4Hz, 6-H), 5,23 (2H, s, CH2Ph), 4,93
(1H, t, J 5,5Hz, 3-H) og 3,45 (2H, d, J 5,5Hz, 2-H).
(b) Benzyl- 60- amino- 6g-( metyltio) penam- 3- karboksylat
Benzyl-60-(4-nitrobenzylidenamino)penam-3-karboksylat (1,05 g, 2,55 mmol) i 30 ml tørt etylacetat ble avkjølt til -10°C, og metylmetantiosulfonat (0,32 g, 0,26 ml, 2,55 mmol) fulgt av kaliumhydroksyd (0,16 g, 2,55 mmol) i 5 ml etanol ble tilsatt. Etter tilsetningen ble blandingen omrørt i 0,5 h, hellet ned i 25 ml vann og den organiske fase separert, vasket med vann (2 x 25 ml), saltvann (2 x 25 ml) og deretter tørket (Mg S04) og endelig konsentrert til ca. 10 ml. Denne løsning ble behandlet med toluen-p-sulfonsyre-monohydrat (0,48 g, 2,55 mmol) pg omrørt ved romtemperatur i 3 h. Løsningen ble deretter vasket med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk en orange-farvet gummi
som ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen i form av en gul gummi (0,41 g, <4>9 %); Vmaks (CH2C12) 1795' 1750 cm<-1>; S(CDC13) 7,45 (5H, s, fenyl), 5,27 (3H, s, 5-H oa CH_2Ph) , 5,15 (1H, m, 3-H), 3,45-3,25 (2H, m, 2-H2), 2,31 (3H, s, SCH3) og 2,18 (2H, brs, NH2).
(c) Benzyl- 6P- fenoksyacetamido- 6a-( metyltio) penam- 3- karboksylat
Benzyl-6|3-amino-6a-(metyltio) penam-3-karboksylat (0,11 g, 0,34 mmol) i 5 ml tørt diklormetan ved 0°C ble behandlet med pyridin (0,035 g, 0,036 ml, 1,3 ekv.) og deretter med fenoksy-acetylklorid (0,058 g, 0,038 ml, 0,34 mmol). Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur og ble omrørt i 2h,
og ble så vasket med 10 ml fortynnet saltsyre, 10 ml fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, 10 ml vann, 10 ml saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet slik at man fikk en orange-farvet gummi. Dette rå materiale ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen i form av et blekgult skum (0,062 g, 54 %); vmaks (CH2C12) 1800, 1755, 1700, 1500 cm"<1>; 6(CDC13) 7,41-6,92 (11H, m, aryl-H'er og NH), 5,32 (1H, s, 5-H), 5,20 (2H, ABq, CH_2Ph), 5,08 (1H, dd, J 6 og 2Hz, 3-H), 4,57 (2H, s, PhOCH2), 3,42 (2H, m, 2-H2) og 2,32
(3H, s, SCH3).
(d) Benzy1- 63- fenoksyacetamido- 6a- aminopenam- 3- karboksylat
Benzyl-63-fenoksyacetamido-6a (metyltio)penam-3-karboksylat (0,048 g, 0,105 mmol) i 1 ml tørt dimetylformamid ved -50°C under nitrogen ble behandlet med merkuri-acetat (0,033 g, 0,105 mmol) i 1 ml dimetylformamid fulgt av en mettet løsning av ammoniakk i dimetylformamid (0,002 g i 0,1 ml). Blandingen ble omrørt i 1 h, og i dette tidsrom ble temperaturen tillatt å stige til -10°C. Blandingen ble deretter fortynnet med 30 ml
etylacetat, vasket med vann (3 x 10 ml), saltvann (20 ml),
tørket (MgS04) og inndampet slik at man fikk tittelforbindelsen 1 form av et halvfast materiale (0,044 g, 98 %); vmaks
(CH?C12) 1795, 1750, 1690 cm-<1>; 5 [CDC13 + (CD3)2CO] 7,42-6,85 (11H, m, aryl-H'er og NH) , 5,18 (4H, m, 3-H, 5-H og CH_2Ph) ,
4,58 (2H, s, 0CH2), 3,33 (2H, m, 2-H2) og 2,60 (2H, brs, NH-,) .
(e) Benzyl- 6 | 3- fenok sy acetamido- 6a- f ormamidopenam- 3- karboksylat
Benz yl-6 (3-f enoksyacetamido-6a-aminopenam-3-karboksylat
(0,042 g, 0,103 mmol) i 5 ml tørt diklormetan ved 0°C under nitrogen ble behandlet med pyridin (0,08 g, 0,084 ml, 1,03
mmol) og deretter med eddiksyre/maursyreanhydrid (0,04 5 g, 0,52 mmol). Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur og ble omrørt i 3 h. Så ble den vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet natriumhydrogenkarbonat, saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60
(<230 masker ASTM) slik at man fikk tittelforbindelsen i form av en farveløs gummi (0,01 g, 20 %); v ks (CH2Cl2) 1795, 1745, 1690 og 1260 cm<-1>; 6(CDC13) 8,21 (1H, d, J 1Hz, NH CHO), 7,89 (1H, d, J 1Hz NH CHO), 7,45-6,86 (11H, m, aryl-H'er og NH), 5,48 (1H, s, 5-H), 5,17 (2H, m, CH_2Ph) , 5,04 (1H, d,'.J 7Hz, 3-H),
4,52 (2H, m, PhOCH_2), 3,27 (1H, d, J 11Hz, 2-H), og 2,84 (1H,
dd, J 11 og 7Hz, 2-H).
Benzylgruppen fjernes ved hydrogenolyse under konvensjonelle betingelser slik at man får 6[3-fenoksyacetamido-6a-formamidopenam-3-karboksylsyre.
Eksempel 60
7a- formamido- 3-( pyridiniummetyl)- 7&-( tien- 2- ylacetamido)-cef - 3- em- 4- karboksylat
0,300 g natrium-3-(acetoksymetyl) -7a-formamido-7(3- (tien-2-ylacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat ble oppløst i tilnærmet 2 ml vann som inneholdt 0,975 g natriumjodid og tilnærmet 0,5 ml pyridin. Blandingens pH-yerdi ble justert til 6,5 med fosforsyre. Blandingen ble oppvarmet ved 65°C i 3 h, deretter avkjølt og fortynnet med vann (tilnærmet 5 ml vann). Løsningen ble kromatografert på "Diaion" HP20SS (tilnærmet 25 ml), under eluering innledningsvis med vann, deretter aceton/vann. Produktet som inneholdt fraksjoner ble lyofilisert slik at man fikk produktet (0,045 <g>); * maks 236 nm (e 13 800).; vmaks (KBr) 3390, 3240, 1775, 1675 og 1615 cm<-1>; $ (D20) 3,05, 3,56 (2H, ABq,
J 17Hz, 2-H), 3,91 (2H, s, CH2CO), 5,29 og 5,45 (2H, ABg, J 12Hz, NCH2), 5,36 (1H, s, 6-H), 6,97-7,10 (2H, m, tienyl-H'er), 7,30-7,42 (1H, m, tienyl-H), 8,00-8,16 (2H, m, pyridyl-H'er), 8,17 (1H, s, CHO), 8,51-8,64 (1H, m, pyridyl-H) og 8,80-8,99
(2H, m, pyridyl-H1 er).
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 50.
Eksempel 61
70-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-fenyl- acetamido]- 7a- formamido- 3- metyl- l- oksadetia- cef- 3- em-4- karboksylsyre
(a) t- butyl- 73-( 4- nitrobenzylidenamino)- 3- metyl- l- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
En løsning av t-butyl-73-amino-3-metyl-l-oksa-detia-cef-3-em-4-karboksylat (CL. Branch and M.J. Pearson; J. Chem. Soc. Perkin Trans 1. 1979; 2268) (186 mg; 0,74 mmol) og 4-nitrobenzaldehyd (110 mg; 0,73 mmol) i en vannfri blanding av 25 ml toluen og 5 ml etylacetat ble omrørt i 6 h ved romtemperatur over 4A molekyl sikter. Reaksjonsblandingen ble så filtrert og filtratet inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble igjen oppløst i tørr toluen og løsningen inndampet. Dette ble gjentatt. Triturering av resten med eter ga tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff (227 mg; 80 %);
<V>maks (CHC13) 1780' 1715, 1640, 1525, 1350 cm<-1>;
<5 (CDC13) 1,56 (9H, s), 2,01 (3H, s) , 4,36 (1H, s) , 5,31 (2H,
s), 7,98 (2H, d, J 8Hz), 8,29 (2H, d, J 8Hz), 8,78 (1H, s).
(b) t- butyl- 73-( 4- nitrobenzylidenamino)- 7a- metyltio- 3- metyl-1- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
t-butyl-73- (4-nitrobenzylidenamino)-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (257 mg; 0,66 mmol) ble oppløst i 5 ml vannfritt metylendiklorid som i-neholdt metylmetantiolsulfonat (92 mg; 0,73 mmol) og avkjølt til 0°C under argon. Til den' kraftige omrørte løsning ble dråpevis tilsatt 1,8-diazabicyklo [5.4.0] undek-7-en (100 mg; 0,66 mmol) i 2 ml metylendiklorid. Etter 1 h ved 0-5°C ble løsningen fortynnet med metylendiklorid og vasket suksessivt med mettet vandig ammoniumklorid (x2), saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelforbindelsen i form av et blekgult faststoff (242 mg; 84 <%>)<;><v>maks (Nujol) 1740, 1620 cm<-1>; 6 (CDC13)
1,57 (9H, s), 1,99 (3H, s), 2,30 (3H, s), 4,33" (2H, s), 5,14
(1H, s), 8,02 (2H, d, J 8Hz), 8,29 (2H, s, J 8Hz), 8,87 (1H, s) .
(c) t- butyl- 73- amino- 7a- metyltio- 3- metyl- l- oksadetia- cef- 3-em- 4- karboksylat, toluen- 3- sulfonsyresalt
t-butyl-73-(4-nitrobenzylidenamino)-7a-metyltio-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (238 mg; 0,54 mmol) ble oppløst i en blanding av 8 ml etylacetat og 4 ml metylendiklorid, og en løsning av toluen-p-sulfonsyre-monohydrat (105 mg; 0,55 mmol) i litt etylacetat ble tilsatt. Utfelling inntraff nesten umiddelbart, og etter omrøring ved romtemperatur i 2 h ble produktet filtrert fra, vasket godt med etylacetat, eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittelproduktet i form av et hvitt faststoff (1_ 93 mg; 75 %); v IT13 K, S (Nujol) 3150, 1780, 1715, 1705,
1640 cm"<1>; 6[(CD3)2SO] 1,47 (9H, s), 1,94 (3H, s), 2,30 (3H, s), 2,39 (3H, s), 4,49 (2H, AA<*>], 5,35 (1H, s), 7,10 (2H, d, J
9Hz), 7,47 (2H, d, J 9Hz), 8,0-9,7 (3H, br, utbyttbar).
(d) t- butyl- 73-[ D- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2- fenylacetamido- 7a- metyltio- 3- metyl- l- oksadetia- cef-3- em- 4- karboksylat
D-2-[ (4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenyleddiksyre (200 mg; 0,63 mmol) i 5ml vannfritt metylenklorid som inneholdt en katalytisk mengde av dimetylformamid, ble behandlet med oksalylklorid (174 mg; 1,34 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 1,5 h ble løsningen inndampet til tørrhet, behandlet med toluen og inndampet igjen. Det resulterende syreklorid ble tatt opp i 5 ml tørt metylenklorid og satt dråpevis under røring til en blanding av t-butyl-73-amino-7a-metyltio-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat, toluen-p-sulfonsyresalt (193 mg; 0,41 mmol), og pyridin (84 mg; 0,94 mmol) i metylendiklorid (5 ml) ved 0°C. Etter røring ved 0-5°C i 0,5 h og 1 h ved 5°C-romtemperatur ble reaksjonsblandingen vasket med fortynnet saltsyre, mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelforbindelsen i form av et amorft faststoff
(169 mg; 67%); ^ maks (CHCI3) 3400, 3275, 1785, 1720 sh, 1710, 1690, 1640 sh cm"<1>; 6(CDCl3) 1,20 (3H, t, J 8Hz), 1,51 (9H, s), 1,93 (3H, s), 2,28 (3H, s), 3,4-3,7 (4H, m), 3,9-4,3 (2H, m) overlapping 4,03 og 4,19 (2H, ABq, J 17Hz), 4,93 (1H, s), 5,55 (1H, d, J 6Hz), 6,52 (1H, s), 7,3-7,5 (5H, m), 9,89 (1H, d, J 6Hz) .
(e) t- butyl- 7a- amino- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-1- yl- karbonylamino]- 2- fenylacetamido]- 3- metyl- l- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
Til en kraftig omrørt løsning av t-butyl-73-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido]-7a-metyltio-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (30 mg; 0,05 mmol) i 2 ml dioksan ved romtemperatur ble tilsatt pereddiksyre
(75 ml av 5,07 % løsning i eddiksyre; 0,05 mmol). Etter 15 minutter ble løsningen inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble tatt opp i tørr toluen og løsningen inndampet. Dette ble gjentatt to ganger. Kromatografi av resten på silikagel ga t-butyl-73-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2- fenylacetamido]-7a-metylsulfinyl-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat i form av et hvitt faststoff (29 mg; 94 %), som ble oppløst i 2 ml vannfritt tetrahydrofuran, og ammoniakk (2,3 ml; 0,10 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble hensatt natten over ved romtemperatur, inndampet og inndampningsresten kromatografert på silikagel slik at man fikk en useparerbar blanding av tittelforbindelsen;
Vmaks (CHC13) 3400, 3275 , 1780, 1715, 1690, 164.0 sh cm"<1>;
6 (CDC13) bl.a. 1,22 (3H, t, J 6Hz), 1,52 (9H, s), 1,94 (3H, s), 2,5-2,9 (2H, br s, utbytting) 3,4-3,7 (4H, m) , 3,9-4,2 (2H, m) , 4,02 pg 4,22 (2H, ABq, J 18Hz), 4,87 (1H, s), 5,42 (1H, d, J
6,5 Hz), 6,57 (1H, s utbytting), 7,3-7,5 (5H, s), 9,92 (1H, d, J-6,5Hz); og t-butyl 73~amino-7a-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl )karbony1amino]-2-fenylacetamido]-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-e.m-4-karboksylat (20 mg; 75 %); 6 (CDC13) bl.a. 1,22 (3H, t, J 6Hz), 1,52 (9H, s), 1,95 (3H, s), 2,5-2,9 (2H, br s, utbytting); 3,4-3,7 (4H, m) , 3,9-4,2 (2H, m) , 4,40 (2H, s), 5,03 (1H, s), 5,42 (1H, d, J 6,5Hz), 6,59 (1H, s, utbytting), 7,3-7,5 (5H, s), 9,92 (1H, d, 6,5Hz).
(f) Alternativ vei til t- butyl- 7a- amino- 73-[ D- 2-[( 4- etyl-2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2- fenylacetamido]-3- metyl- l- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
t-butyl-73-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-fenylacetamido]-7a-metyltio-3-metyl-l-oksadetia-cef-3- em-4-karboksylat (30 mg; 0,05 mmol) i 0,5 ml tørt dimetylformamid ved -50°C under argon ble behandlet med merkuri-acetat (16 mg; 0,05 mmol) i 0,1 ml dimetylformamid, fulgt umiddelbart
av ammoniakk (17 mg; 0,08 mmol) i 0,1 ml dimetylformamid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -50° til -20°C i 1 h, før
den ble hellet ned i etylacetat og vasket godt med vann og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiunrsulfat, inndampet og inndampningsresten kromatografert på silikagel slik at man fikk tittelproduktet og t-butyl-73~amino-7a-[D-2-t(4-ety1-2,3-dioksopiperaz in-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido]-3-metyl-l-oksadetiacef-3-em-4-karboksylat som en useparerbar blanding (18 mg; 63 %).
(g) t- butyl- 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] - 2- fenylacetamido]- 7a- formamido- 3- mety l- l- oksadetia-cef- 3-em-4- karboksylat
En løsning av de blandede C-7-isomerer av t-butyl-7-amino-7-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]-2-fenylacetamido] -3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (80 mg; 0,14 mmol) og pyridin (109 mg; 1,4 mmol) i 3 ml metylendiklorid ble avkjølt til 0°C og behandlet med eddiksyre/maursyreanhydrid (62 mg; 0,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5°C
i 0,5 h og 1 h ved romtemperatur før den ble fortynnet med tørt toluen og inndampet. Inndampningsresten ble igjen oppløst i tørt toluen og løsningen inndampet. Dette ble gjentatt to ganger. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelproduktet i form av et amorft faststoff (45 mg; 54 %); xmaks (EtOH)
257 nm (e 1221<1>), \ >maks (CHCl-j) 3400, 3275, 1790, 1715, 1690, 1640 sh cm-<1>; <5(CDC13) 1,20 (3H, t, J7Hz), 1,50 (9H, s) , 1,92 (3H, s), 3,4-3,7 (4H, m), 3,9-4,3 (2H, m) overlapper 4,08 og 4,23 (2H, ABq, J 17Hz), 5,14 (1H, s), 5,49 (1H, d, J 6Hz), 7,2-7,5 (6H, m), 7,57 (1H, s, utbytting), 8,15 og 8,49 (s og d, J 13Hz, tilsammen 1H, faller sammen til 2 s ved 8,15 og 8,49 ved utbytting), 9,90 (1H, s, J 6Hz). Også isolert fra reaksjonsblandingen ble t-butyl-7a-[D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl )karbonylamino]-2-fenylacetamido]-73-formamido-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-ear-4-karboksylat (6 mg; 7 %); v kg (CHClg) 3400, 3275, 1790, 1715, 1690, 1640 sh cm"1; 5 (CDCl-j) bl.a. 1,20 (3H, t, J 7Hz), 1,50 (9H, s), 1,94 (3H, s), 3,4-3,8 (4H, m) , 3,9-4,2 (2H, m), 4,31 (2H, s), 5,08 (1H, s), 5,5 (1H, d, J 6Hz), 7,2-7,5 (6H, m), 7,88 (1H, utbytting), 8,05 og 8,27 (s og d, J 13Hz, tilsammen 1H; faller sammen til 2s, ved 8,05 og 8,27 ved utbytting), 9,92 (1H, d, J 6Hz).
(h) 73-[ D- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonyl) amino]-2- fenylacetamido]- 7a- formamido- 3- mety1- 1- oksådetia- cef- 3-em- 4- karboksylsyre
t-butyl-73-[D-2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-fenylacetamido]-7a-formamido-3-mety1-1-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat ble kort behandlet med trifluoreddiksyre slik at man fikk tittelforbindelsen i form av et off-white faststoff;
Vmaks (KBr) 340°-3300 br' 1785, 1710, 1680 cm"<1>.
Eksempel 62
7a- formamido- 73-[ DL- 2- feaoksykarbonyl- 2-( tien- 3- yl) acetamido]-3- metyl- 1- oksådetia- cef- 3- em- 4- karboksylsyre
(a) t- butyl- 7a- metyltio- 7 3- trikloretoksykarbonylamino- 3-metyl- l- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
Trikloretylklorformia (64 mg; 0,3 mmol) i 1 ml vannfritt metylendiklorid ble satt dråpevis til en godt omrørt blanding av t-buty1-73-amino-7a-metyltio-3-mety1-1-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat, toluen-p-sulfonsyresalt (129 mg; 0,27 mmol) og pyridin (56 mg; 0,7 mmol) i 5 ml vannfritt metylendiklorid ved 0°C. Etter 0,25 h ble reaksjonsblandingen vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelproduktet (112 mg; 93 %);
v mak. s 3400, 1790, 1745, 1730, 1640 cm"<1>; 5 (CDC13) 1,55 (9H, s), 1,99 (3H, s), 2,40 (3H, s), 4,29 (2H, s), 4,73 og 4,80 (2H, ABq, J 11Hz), 4,93 (1H, s), 5,7 (1H, br s, utbytting).
(b) t- butyl- 7a- amino- 7 3- trikloretoksykarbonylamino- 3- metyl- l-oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
t-butyl-7a-metyltio-73~tr ikloretoksykarbonylamino-3-metyl-l-oksadetia-3-em-4-karboksylat (100 mg; 0,225 mmol) i 2 ml tørt dimetylformamid ved -50°c under argon ble behandlet med merkuri-acetat (72 mg; 0,225 mmol) i 0,4 ml dimetylformamid fulgt umiddelbart av ammoniakk (6,5 mg; 0,38 mmol) i 0,3 ml tørt dimetylformamid. Etter omrøring ved -50°c i 0,75 h ble reaksjonsblandingen hellet ned i etylacetat og vasket godt med vann og saltvann. Den organiske løsning ble tørket over magnesiurnsulfat, inndampet og inndampningsresten kromatografert på
silikagel slik at man fikk tittelproduktet (74 mg; 79 %);
<V>maks (CHC13^ 3400, 1790, 1735, 1715, 1640 cm<-1>;
<5 (CDC13) 1,55 (9H, s), 1,99 (3H, s), 2,2-2,9 (2H, br s, utbytting), 4,33 (2H, s), 4,77 (2H, s), 4,89 (1H, s), 6,01 (1H,
br s, utbytting).
Også isolert fra reaksjonsblandingen ble t-butyl-73-amino-7a-trikloretoksykarbonylamino-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (6 mg; 6 %);
<V>maks (CHC13) 3400, 1790, 1740, 1718, 1640 cm"<1>;
6 (CDC13) bl.a. 1,52 (9H, s), 1,96 (3H, s), 1,9-2,6 (2H, s, utbytting), 4,37 (2H, s), 4,77 (2H, s), 5,13 (1H, s), 5,94
(1H, s, utbytting).
(c) t- butyl- 7a- formamido- 73- trikloretoksykarbonylamino- 3-metyl- 1- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
t-butyl-7g<->amino-73-trikloretoksykarbonylamino-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (60 mg; 0,145 mmol) ble opp-løst i 2 ml tørt metylendiklorid som inneholdt pyridin (115 mg; 1,45 mmol), avkjølt til 0°C under argon og behandlet med eddiksyre/maursyreanhydrid (64 mg; 0,725 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-10°C i 1 h, fortynnet med tørt .toluen og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble igjen oppløst i tørt toluen og løsningen inndampet. Dette ble gjentatt to ganger. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelproduktet (63 mg; 100 %);
v mak, s (CHC1J-J 3400, 1795, 1740, 1700, 1690 sh cm"<1>;
6 (CDC13) 1,54 (9H, s), 2,01 og 2,03 (tilsammen 3H), 4,36 og 4,41 (tilsammen 2H), 4,74 og 4,78 (tilsammen 2H), 5,06 og 5,28 (tilsammen 1H), 6,21 og 6,45 (1H, utbytting), 8,29 (d, J 1Hz)
og 8,61 (d, J 11,6Hz) (tilsammen 1H).
(d) t- butyl- 73~ amino- 7g- formamido- 3- metyl- 1- oksadetia- cef- 3-em- 4- karboksylat
t-buty1-7a-formamido-73-trikloretoksykarbonylamino-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (33 mg; 0,075 mmol) ble opp-løst i 2 ml tetrahydrofuran og kaliumdihydrogenfosfat (IM;
0,4 ml) og omrørt kraftig med aktivert sink (60 mg; 0,92 -mol) ved romtemperatur i 3 h. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, filtrert gjennom kiselguhr og den organiske fase separert, vasket med saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelforbindelsen (14 mg; 70 %), som viste et 3:1 forhold mellom de foretrukne konforma-sjoner av formamidogruppen;
Xmaks (Et0H) 272 nm (e 6916)J
Vmaks (CHC13) 3400, 3275, 1780, 1700, 1640 sh cm-1; 5 (CDC13) trans 1,56 (9K, s), 1,98 (3H, s), 1,9-2,5 (2H, s, utbytting), 4,35 (2H, s), 5,14 (1H, s), 6,29 (1H, bred s, utbytting), 8,24 (1H, s, J 1,1Hz); cis 1,54 (9H, s), 1,9-2,5 (2H, s, utbytting), 2,02 (3H, s), 4,35 (2H, s), 4,87 (1H, s), 6,05 (1H, d,
J 11,6Hz utbytting), 8,42 (1H, d, J 11,6Hz).
(e) t- butyl- 7a- formamido- 73-[ DL- 2- fenoksykarbonyl- 2-( tien- 3-yl) acetamido]- 3- metyl- l- oksadetia- cef- 3- em- 4- karboksylat
DL-2-fenoksykarbonyl-2-(tien-3-yl)eddiksyre (27 mg; 0,11
mmol) i 1 ml vannfritt metylendiklorid som inneholdt en katalytisk mengde av dimetylformamid, ble behandlet med oksalylklorid (21 mg; 0,16 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 1,5 h ble løsningen inndampet til tørrhet, behandlet med metylendiklorid og inndampet igjen. Prosessen ble gjentatt to ganger. Det resulterende syreklorid ble tatt opp i 0,5 ml tørt metylendiklorid og satt dråpevis under røring til en blanding av t-butyl-73-amino-7a-formamido-3-metyl-1-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylat (20 mg; 0,075 mmol) og pyridin (9 mg; 0,11 mmol)
i 2 ml metylendiklorid ved -10°C. Etter 15 min. ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat, vasket suksessivt med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet. Kromatografi av resten på silikagel ga tittelforbindelsen (23 raa, 57 %);
} mak, s (EtOH) 263 nm (e 13545), 314 nm (e 5545);.
Vmaks (CHC13) 3400, 1790, 1740, 1720 sh, 1690 cm"1;
5 (CDC13) 1,52 (9H, s), 1,97 og 2,00 (tilsammen 3H, s), 4,15-
4,40 (2H, m), 4,91 og 4,95 (tilsammen 1H, s), 5,21 og 5,23 (tilsammen 1H, s), 7,0-7,5 (10H, m), 7,80 (~0,5 H, s), 8,16,
8,19 og 8,52 (tilsammen 1H), 8,22 (~0,5 H, s).
Den t-butyl-beskyttende gruppe fjernes under konvensjonelle betingelser slik at man får 7a-formamido-73-[DL-2-fenoksykarbonyl-2-(tien-3-yl)acetamido]-3-metyl-l-oksadetia-cef-3-em-4-karboksylsyre.
Eksempel 63 6a- formamido- 63-] R- 2- f enyl- 2- sulf oacetamido) penicillanat-dinatriumsalt
(i) Ben 2 yl- 6a- amino- 63- ( R- 2- f enyl - 2- sul f oacetamido) pen ici 1 la na ti-tr ie tyl ammoniumsalt
3,25 g benzyl-6a-metyltio-63~(R-2-fenyl-2-sulfoacetamido)-penicillanat-trietylammoniumsalt i 15 ml dimetylformamid ved romtemperatur ble behandlet med 1,60 g merkuri-acetat, etter
1 minutt fulgt av en løsning av 0,77 g ammoniumacetat og 1,05
ml trietylamin i 10 ml DMF. Etter 10 minutter ble 250 ml kloroform og 0,5M vandig trietylammoniumsulfid (15 ml, pH 7,3) tilsatt, blandingen filtrert, vannsjiktet forkastet og kloroform-løsningen tørket over vannfritt magnesiurnsulfat og deretter inndampet til en olje i vakuum. Oljen ble triturert med eter
(2 x 100 ml), deretter 20 ml aceton tilsatt og oljen satt til side for krystallisering. Krystallene (1,67 g) ble oppsamlet, vasket med aceton, deretter eter og tørket i vakuum;
<V>maks (KBr) 1780' 1740' 1670, 1535, 1325, 1245, 1205, 1175 og 1040 cm"<1>;
6[(CD3)2SO] 1,15 (9H, t, J 7Hz, HN(CH2CH_3) 3) 1,27 , 1, 40 (6H, 2s, 2-(CH3)2), 3,06 (6H, q, J7Hz, HN(CH2CH3)3), 3,23 (2H, brs, NH2), 4,45 (1H, s, 3-H), 4,51 (1H, s, CHCONH), 5,18 (2H, s, OCH2Ph), 5,21 (1H, s, 5-H), 7,1-7,5 (10H, m, fenyler), 9,27
(1H, s, CONH).
(ii) Benzyl- 6a- formamido- 63-( R- 2- fenyl- 2- sulfoacetamido)-penicillanat- trietylammoniumsalt
0,62 g benzyl-6a-amino-6B-(R-2-fenyl-2-sulfoacetamido)-penicillanat-trietylammoniumsalt i 5 ml diklormetan ble behandlet med 0,2 ml eddiksyre/maursyreanhydrid, fulgt av 1 ml pyridin. Etter 5 min. ved romtemperatur ble løsningen hellet ned i 100
ml eter og det utfelte faststoff oppsamlet, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (0,4 9 g, 75,6 %) ;
v mak, s (KBr) 1785, 1742, 1675, 132,0, 1245, 1205, 1180 og 1040cm<-1>; 6[(CD3).2CO] 1,20 (9H, t, J 7Hz, NH (CH2CH_3) 3) , 1,30, 148 (6H, 2s, 2-(CH3)2), 3,08 (6H, q, J7Hz, NH (CH_2CH3) 3) , 4,49 (1H, s, 3-H), 4,98 (1H, s, CHCONH), 5,21 (2H, s, OC_H_2Ph) , 5,68 (1H, s, 5-H), 7,2-7,8 (10H, m, fenyler), 8,04 (1H, s, CONH), 8,17 (1H, s, NHCHO), 8,4-9,2 (1H, brs, NH), 9,38 (1H, s, CONH).
(i i i) 6a- formamido- 63-( R- 2- fenyl- 2- sulfoacetamido) penicillanat-dinatriumsalt
0,30 g benzyl-6ct-f ormaraido-63-(R-2-f enyl-2-sulf oacetamido) - penicillanat-trietylammoniumsalt i 10 ml vann som inneholdt 0,93 ml av IN natriumhydrogenkarbonat ble hydrogenert i nærvær av 0,3 g katalysator av 10 % palladium på karbon i 0,5 h. Katalysatoren ble filtrert fra og filtratet ført gjennom en "Amberlite" IR 120 (Na) kolonne, deretter frysetørket (0,22 g, 94 %) ;
<V>maks(KBr) 1772' 1675' 1610, 1210 og 1042 cm<-1>;
<5 (D20) 1, 09, 1,28 (6H, 2s, 2-(CH3)3), 4,15 (1H, s, 3-H), 5,05 (1H, s, CHCONH), 5,56 (1H, s, 5-H), 7,3-7,7 (5H, m, Ph), 8,10 (1H, s, NHCHO).
Eksempel 64
63~[ D- 2- amino- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre
(i) DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)- 2-( 3, 4- dihydroksy-fenyl) eddiksyre DL-3,4-dihydroksyfenylglycin (2,0 g, 10,9 mmol) ble- oppvarmet til 60°C under nitrogen i 8 ml N,N-dietyl-1,1,1-trimetyl-silylamin . En komplett løsning ble oppnådd i løpet av 0,5 h. Overskudd av reagens ble fjernet ved inndampning (oljepumpe,
<1 mm Hg), og resten ble oppløst i 20 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble avkjølt til 0°C og omrørt mens en løsning av 4-nitrobenzylklorformiat (2,58 g, 1,1 ekv.) i 5 ml tetrahydrofuran ble tilsatt. Den resulterende blanding ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur mens røringen ble fortsatt i 1 h. Den ble så hellet ned i vann og omrørt i 0,5 h, fulgt av metning med natriumklorid og ekstraksjon med etylacetat:tetrahydrofuran, 1:1 (2 x 50 ml). De kombinerte ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og inndampet slik at man fikk råprodukt. For rensning ble dette fordelt mellom natriumhydrogenkarbonat-løsning og etylacetat (3 x 30 ml), mens de organiske vaskevann ble forkastet. Vannfasen ble surgjort til pH 2 med 2M saltsyre og ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). Den kombinerte organiske ekstrakt ble vasket med et lite volum av vann, deretter saltvann og tørket over natriumsulfat. Inndampning fulat av henstand av resten under petroleter (60-80°) som inneholdt litt dietyleter ga tittelforbindelsens beskyttede syre i form av
en gummi som gradvis stivnet. Den ble filtrert, vasket med petroleter (60-80°) og tørket slik at man fikk produktet
(2,12 g, 54 %); smp. 154-157°C;
6 [ (C 3)2C03 5'17 (1H, d, J 7Hz, s ved D20-utbytting, NCHCO), 5,22 (2H, s, ArCH20), 6,75-7,05 (4H, m, 3H ved D20-utbytting, aryl-H3 + NH), 7,60 og 8,20 (4H, 2d, aryl H), 7,0-9,0 (3H, brs, D20-utbytting, 3 x OH); Rf 0,80 i n-butanol:eddiksyre: vann, 4:1:1. (ii) DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) eddiksyre DL-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-2-(3,4-dihydroksy-fenyl)eddiksyre (1,81 g, 5 mmol) ble oppløst i 19 ml tørt tetrahydrofuran. Løsningen ble avkjølt til 0°C og omrørt mens tørt pyridin (1,30 ml, 3 ekv.) og eddiksyreanhydrid (1,18 ml, 2,5 ekv.) ble tilsatt. Løsningen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur og ble omrørt i 3 h, idet 0,5 ml eddiksyreanhydrid til ble tilsatt etter 1 h. Tetrahydrofuranet ble så fjernet ved fordampning, inndampningsresten ble fordelt mellom etylacetat og vann og pH-verdien hevet til 7,5. Vannfasen ble separert og igjen vasket med etylacetat, idet de organiske faser ble forkastet, deretter surghort til pH 2 med 2M saltsyre og ekstrahert med etylacetat (2 x). Den totale organiske ekstrakt ble vasket med vann og saltvann, deretter tørket over natriumsulfat og inndampet slik at man fikk rått produkt. For-nyet utfelling ble utført ved dråpevis tilsetning av en løsning av det rå materiale i diklormetan til overskudd av petroleter, under kraftig røring, slik at man fikk tittelsyren i form av et amorft pulver som ble filtrert, vasket med petroleter og tørket; den holdt hårdnakket på løsningsmidler (1,46 g, 65 %); 6(CDC13) 8,24 og 8,26 (6H, 2s, 2 x CH3C0), 5,15 (2H, s, ArCH20), 5,22 (1H, d, J 7Hz, NCHCO) 7,0-7,6 (7H, m, 5H ved D20-utbytting, ary1-H+NH+OH), 8,13 (2H, d, J 9Hz, aryl-H); Rf 0,50 i kloroform:metanol:eddiksyre, 17:2:1.
(iii) Benzyl- 63-[ DL- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonylamino)- 2-3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillanat
Benzyl-63- (2,2,2-trikloretoksykarbonylamino)-6a-formamidopenicillanat (1,51 g, 3 mmol) ble utsatt for reduksjon ved hjelp av sink som beskrevet tidligere (eksempel 31). Den endelige erylacetat-ekstrakt av benzyl-63~amino-6a-formamidopenicillanat ble konsentrert til 10 ml og omrørt ved 0°C med dicykloheksylkarbodiimid (0,62 g, 1 ekv.). Til denne løsning ble det dråpevis tilsatt i løpet av 0,4 h en løsning av DL-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2- (3 , 4-diacetoksyf enyl) eddiksyre (1,34 g, 1 ekv.) i 10 ml tørt diklormetan. Blandingen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur, og røring ble fortsatt i 3 h. Etter dette tidsrom ble det utfelte dicykloheksylurea filtrert fra og vasket med etylacetat. Filtratet ble vasket sekvensielt med vann, 0,5M saltsyre (2x), vann, mettet natriumhydrogenkarbonat (2x), vann og saltvann. Tørking over natriumsulfat og inndampning ga det rå produkt (2,27 g) som en blanding av diastereoisomerer. Kromatografi på silikagel (230 g), under eluering med 2,5 % metanol i kloroform, ga først noen forurensninger med lav polaritet, deretter L-isomeren (0,62 g, Rf 0,46 i 10 % metanol/kloroform), deretter den ønskede tittel-ester (0,58 g); v k (CHC13) 1780, 1750, 1690 og 1610 cm"<1>; 6 (CDC13) (D-isomer) 0,95 og 1,20 (6H, 2s, (CH-^C), 2,15 og 2,22 (6H, 2s, OCOCH3'er), 4,35 (1H, s, 3-H), 5,10 (4H, brs, 2 x ArCH20), 5,30-5,65 (2H, m, NCHCO og 5-H), 6,50 (1H, brs, D20 utbytting, NH), 6,95-7,50 (11H, m, 10 aryl-H+NHj, 8,10 (3H, m, aryl-H2 og CHO), 8,75 (1H, brs, D20 utbytting, NH); Rf 0,53 i 10 % MeOH-CHCl3;
(iv) 6g-[ D- 2- amino- 2-( 3, 4- diacetoksyfeny1) acetamido]- 6a-formamidopenicillansyre
Benzyl-6(3- [D-2- (4-nitrobenzyloksykarbonylamino) -2- (3,4-diacetoksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillanat (0,55 g,
0,7 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran:vann, 4:1 (20 ml).
0,55 g av 10 % palladium på trekull ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert ved S.T.P. i 3 h. Etter dette tidsrom viste t.l.c. intet signifikant utgangsmateriale og ren omdannelse til et eneste, mer polart produkt. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket godt med tetrahydrofuran og vann, hvoretter filtratet ble vasket to ganger med etylacetat, under tilbakevasking hver gang med litt vann. Den totale vannfase ble igjen filtrert, deretter inndampet koldt til tittel-zwitterion-penicillinet i form av et blekgult, flakformet faststoff (0,33 g, 92 %);
Vmaks (KBr) 1770 br' 1685' 1600 0I? 1505 cm<-1>;
6[D20: (CD3)2SO, 1:1] 0,73 og 1,14 (6H, 2s, (CH3)2C), 2,17
(6H, s, OCOCH3'er), 3,88 (1H, s, 3-H), 4,93 (1H, s, NCHCO),
5,39 (1H, s, 5-H), 7,15-7,50 (3H, m, aryl-H-,), 7,96 (1H, s,
CHO); Rc 0,15 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1.
MIC (pg/ml) P.Mirabilis 889 100.
Eksempel 65
Difenylmetyl- 73- amino- 7a- formamido- 3-[( 2- metyl- l, 3, 4- tiadiazol-5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
7(3-amino-7g<->formamido-cefalosporansyre (2,0 g, 4,7 mmol) i
30 ml vann og 10 ml aceton ble justert til pH 6,5 med mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning. 2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-
tiol (0,8 g, 6,0 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen om-rørt ved 60° i 6 h. Etter surgjøring med IN saltsyre ble reak-sjons-blandingen inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble tatt opp i 15 ml dimetylformamid, behandlet med overskudd av difenyldiazometan i diklormetan og omrørt ved romtemperatur i 2 h. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket godt med vann, saltvann, tørket ever magnesiurnsulfat og inndampet. Kromatografi (silikagel, 1:3 heksan/etylacetat) ga tittelforbindelsen (0,78 g, 50 %);
5(CDC13) 2,2-2,5 (2H, brs, NH2) 2,69 (3H, s, CH3), 3,54, 3,65
(2H, ABq, J 17Hz, 2-H), 4,27, 4,55 (2H, ABq, J 13Hz, CK2S),
5,16 (1H, s, 6-H), 6,60 (1H, s, NH), 6,98 (1H, s, Ar2CH), 7,2-7,6 (10H, m, aromatiske H'er), 8,10 (0,85 H, d, J 1 Hz, CHO trans), 8,41 (0,15H, d, J 11Hz, CHO cis);
v . (CH0C10) 1781, 1720, 1692 cm"1,
maks l l
Eksempel 66
6g- formamido- 63- ( fenylacetamido) penicillansyre
(a) Benzyl- 6g- metylsulfinyl- 63-( fenylacetamido) penicillanat
En løsning av benzyl-6a-metyltio-63-(fenylacetamido)penicillanat i diklormetan ved 0°C ble behandlet med en løsning av m-klorperbenzosyre (1,1 ekv.) i diklormetan. Etter røring ved denne temperatur i 75 min. ble reaksjonsblandingen vasket med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, tørket (MgSO^), o<q> inndampet. Silikagel-kolonnekromatografi av resten ga, blant andre produkter, tittelforbindelsen;
v , (CHoCl0) 3400, 1785, 1745, oq 1690 cm"<1>;
maks 2 2
6(CDC13) 1,32 og 1,39 (6H, 2s, 2-(CH3)2), 2,68 (3H, s, SMe),
3,63 (2H, s, Ph CH2CO), 4,49 (1H, s, 3-H), 5,13 (2H, s, PhCH20),
6,01 (1H, s, 5-H), 7,35 og 7,37 (10H, 2s, aromater), og 7,51
(1H, s, NH).
(b) Benzyl- 6a- amino- 63-( fenylacetamido) penicxllanat
En løsning av benzyl-6a-rnetylsulf i nyl-60-(f enylacetamido) - penicillanat (0,183 g, 0,377 mmol) i 5 ml tetrahydrofuran,
i en kolbe som var utstyrt med et septum-deksel, ble avkjølt til 0°C, og ammoniakkgass (17 ml, 0,759 mmol) ble injisert.
Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 16 h, løsningsmidlet ble fordampet i vakuum og resten kromatografert på silikagel slik at man fikk tittelforbindelsen (0,078 g, 47 %) ; <V>maks ^ cucl3> 3520' 3390» 3300, 1780, 1745, 1670 og 1490 cm"<1>; $ (CDC13) 1,25 og 1,30 (6H, 2s, 2-(CH-,)2), 2,50 (2H, br, D20 utbytting, 6a-NH2), 3,56 (2H, s, PhCH2C0), 4,36 (1H, s, 3-H), 5,13 (2H, ABq, J 12Hz, PhCH_20) , 5,34 (1H, s, 5-H), 6,75 br
(1H, D20 utbytting, 60-NH), og 7,26 og 7,33 (10H, 2s, aromater).
(c) Benzyl- 6a- formamido- 6ø-( fenylacetamido) penicillanat
En løsning av benzyl-6a-amino-60-(fenylacetamido)penicillanat i diklormetan ble omsatt med eddiksyre/maursyreanhydrid og pyridin som angitt i eksempel lb, slik at man fikk formamidopenicillin; 6 (CDC13) 1,25 og 1,29 (6H, 2s, 2-(CH3)2), 3,54 (2H, s, PhCH2CO), 4,42 (1H, s, 3-H), 5,15 (2H, s, PhCH20), 5,60 (1H, s, 5-H), 7,1-7,5 (11H, m, fenyler og NH), 7,84 (1H, brs, NH), og 8,05 (1H,
s, CHO).
Benzylesteren fjernes som beskrevet i eksempel lc slik at man får 6a-formamido-63-(fenylacetamido)penicillansyre.
Eksempel 6 7
7 3-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksy-l-metyletoksyimino)-acetamido]- 7a- formamidocefalosporansyre- dinatriumsalt (i) t- butyl- 7 3-[( Z)- 2-( 1- t- butoksykarbonyl- l- metyletoksyimino)-2-[ 2 - ( tr ifenylmetylamino) tiazol- 4- yl] acetamido]- 7a- formamido-cef alosporanat
En løsning av ( Z)-2-(1-t-butoksykarbonyl-l-metyletoksyimino)-2-[2-(trifenylmetylamino)tiazol-4-yl]eddiksyre (2,53 g, 5,0 mmol) i 15 ml diklormetan ble langsomt tilsatt til en løsning av t-butyl-70-amino-7a-formamidocefalosporanat (1,9 g, 5,0 mmol)
og N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid (1,1 g, 5,5 mmol) i diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager og
inndampet. Inndampningsresten i etylacetat ble vasket med IN saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble kromatografert (silikagel, 2:1 heksan/etylacetat) og inndampet slik at man
fikk tittelforbindelsen (0,50 g, 11 %);
<S (CDC13) 1,45 (9H, s, C(CH3)3), 1,57 (9H, s, C(CH3)3), 1,55
(3H, s, 0CCH3) , 1,64 (3H, s, OCCH-j), 2,08 (3H, s, OCOCH3), 3,23, 3,53 (2H, ABq, J 18,5Hz, 2-H2), 4,79, 4,98 (2H, ABq, J 13Hz, CH20), 5,39 (1H, s, 6-H), 6,92 (2H, m, tiazol-H og NH), 7,28 (15H, s, trityl), 7,57 (1H, s, NH), 8,13 (1H, s, NH), 8,27 (1H,
s, CHO).
(i i) 73-[( Z)- 2-( 1- karboksy- l- metyletoksyimino)- 2-[ 2-( trifenylmetylamino) tiazol- 4- yl] acetamido]- 73- formamidocefalo-sporansyre
t-butyl-73-[( Z)-2-(1-t-butoksykarbonyl-l-metyletoksyimino)-2-[2-(trifenylmetylamino)tiazol-4-yl]acetamido]-7a-formamido-cef alosporanat (0,05 g, 0,055 mmol) i 5 ml trifluoreddiksyre ble omrørt ved romtempetatur i 0,5 h, inndampet til tørrhet, triturert med eter og tørket slik at man fikk tittelforbindelsen; 6 (CF3C02H) 1,83 (6H, s, C(CH3)2), 2,24 (3H, s, OCH3), 3,49,
3,58 (2H, ABq, J 16Hz, 2-H2), 5,32, 5,48 (2H, ABq, J 14Hz, CH20), 5,47 (1H, s, 6-H), 7,49 (1H, s, tiazol-H), 7,64-8,50 (15H, m, trityl).
(iii) 73- [ (Z.) -2- (2-aminotiazol-4-yl) -2- (1-karboksy-l-metyl-etoksyimino) acetamido]- 7a- formamido- cefalosporansyre-dinatriumsalt
73-[(Z)-2-(1-karboksy-l-metyletoksyimino)-2-[2-(trifenylmetylamino) tiazol-4-yl]acetamido]-73-formamidocefalosporansyre ble omrørt med 4 ml av 7 0 % vandig maursyre ved romtemperatur i 1,5 h og inndampet. Inndampningsresten ble triturert med eter, tatt opp i vann ved pH 6,5, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,011 g, 33 %);
<5 (D20) 1,48 (3H, s, CH3), 1,50 (3H, s, CH3) , 2,11 (3H, s, 0C0CH3), 3,38, 3,69 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 4,69, 4,87 (2H,
ABq, J 13,5Hz, CH20), 5,37 (1H, s, 6-H), 7,08 (1H, s, tiazol-H), 8,45 (1H, s, CHO); %aks (KBr) 3400, 2980, 1765, 1720 sh 1670, 1590 cm-1.
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 30.
Eksempel 68
7 3~[ 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperaz in-l- yl) karbonylamino] acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 2- metyl- l, 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
(i) Difenylmetyl- 73-[ 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2- f( 4- etyl- 2, 3-dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino] acetamido]- 7a- formamido-3-[( 2- metyl- l, 3, 4 - tiadiazol- 5- yl) tiometyl]- cef- 3- em- 4-karboksylat
Difenylmety1-73~amino-7a-formamido-3-[(2-metyl-l, 3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,35 g, 0,63 mmol)
i 10 ml diklormetan med N,N'-dicykloheksyikarbondiimid (0,11 g, 0,53 mmol) ble behandlet langsomt med en løsning av 2-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3,dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] eddiksyre (0,22 g, 0,51 mmol) i 10 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ble i 24 h og inndampet. Inndampningsresten ble kromatografert (silikagel, etylacetat) slik at man fikk cefalosporin-esteren (0,23 g, 42 %) som besto av to diastereoisomerer. Isomer 1 viste -5 (CDC1.,) 1,19 (3H, t,
CH.CH.J , 2 , 22, 2 , 25 (6H, 2s, OCOCH 'er), 2,58 (3H, s, CH,), 2,77, 3,12 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,4-3,6 (4H, m, NCH2 og piperazin CH2), 3,9-4,1 (2H, m, piperazin CH2), 4,21, 4,58 (2H, ABq, J 13Hz, CH2S), 5,23 (1H, s, 6-H), 5,64 (1H, d, J 7Hz, CH), 6,87
(1H, s, Ar2CH), 7,1-7,6 (13H, m, aromatiske - H<*>er), 8,09 (1H,
s, NH), 8,16 (1H, s, CHO), 8,81 (1H, s, NH), 10,0-10,2 (1H, m, NH) . Isomer 2 viste 6 (CDC13) , 1,18 (3H, t, CH2CH_3), 2,25, 2,26 (6H, 2s, OCOCH-,'er), 2,77, 3,22 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,4-
3,6 (4H, m, NCH2 og piperazin CH2), 3,9-4,1 (2H, m, piperazin CH,), 4,16, 4,76 (2H, ABq, J 13Hz, CH2S), 5,11 (1H, s, 6-H), 5,77 (1H, d, J 7Hz, CH), 6,86 (1H, s, Ar2CH), 7,1-7,6 (13H, m, aromatiske -H'er), 7,87 (1H, s, NH), 8,11 (1H, s, CHO), 8,51 (1H, s, NH), 10,0-10,2 (IH, m, NH); vmaks <CH2C12) 1775, 1730,
1690 cm"<1.>
(i i) 7 3-[ 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl)- 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-l- yl) karbonylamino] acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 2- metyl- l, 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
Difenylmetyl-7 3-(2-(3,4-diacetoksyfeny1)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]acetamido]-7a-formamido-3-[(2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,23 g, 0,42 mmol) ble omrørt i 5 ml trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 0,5 h og inndampet til tørrhet-. Inndampningsresten ble triturert med eter, tatt opp i vann som var justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vasket med etylacetat, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0.15 g, 69 %) i form av en blanding av to diastereoisomerer. Isomer 1 viste 6 (D20), 1,19 (3H, t, J 7,5Hz, NCH2CH3), 2,31, 2,34 (6H, 2s, OCOCH^er), 2 , 93, 3 , 36 (2H, ABq, J 17Hz, 2-H2), 3,50 (2H, ABq, J 7, 5Hz, NCH_2) , 3,6-3,8 (2H, m, piperazin CH~2), 3,9-4,1 (2H, m, piperazin CH2), 4,21, 4,32 (2H, ABq, J 12Hz, CH2S), 5,25 (1H, s, 6-H), 5,54 (1H, s, CH), 7,1-7,6 (3H,
m, aromatiske - H'er), 8,13 (1H, s, CHO). Isomer 2 viste <S (D20) 1,19 (3H, t, J 7,5Hz, CH2CH3), 2,32, 2,35 (6H, 2s, OCOCH3'er), 3.07 (1H, d, J 17Hz, 2-H), 3,4-3,6 (3H, m, NCH2 og 2-H), 3,6-
3.8 (2H, m, piperazin CH2), 3,85-4,15 (3H, m, piperazin CH2 og 1H av CH2S), 4,41 (1H, d, 1H av CH2S), 5,14 (1H, s, 6-H), 5,58 (1H, s, CH), 7,1-7,6 (3H, m, aromatiske - H'er), 8,11 (1H, s, CHO); vmaks (KDr) 3400, 1770, 1680 cm"<1>.
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 6 9
7 3~[ D- 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperaz in- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- dihydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamido- cefalosporansyre-natriumsalt
73-[D-2-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbonylamino]-7a-formamido-cefalosporansyre-natriumsalt (0,03 g, 0,04 mmol) i 5 ml vann ble justert til pH 8,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h, surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre og mettet med natriumklorid. Vannfasen ble ekstrahert med tetrahydrofuran/etylacetat (1:1) og ekstraktene vasket med saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i vann ved pH 6,5, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0,01 g,.38 %) ; 6(D20) 1,17 (3H, t, J 7Hz, NCH2CH3), 2,06 (3H, s, OCOCH3), 3,15 (1H, d, J 18Hz, 2-H), 3,3-3,6 (3H, m, N-CH2CH3 og 2-H), 3,6-3,8 (2H, m, piperazin CH2), 3,9-4,1 (2H, m, piperazin CH2), 5,2-5,4 (2H, m, CH og 6-H), 6,8-7,1 (3H, m, aromatiske - H'er), 8,12 (1H, s, CHO); vmaks (KBr) 3420, 2670, 1765, 1710, 1675 cm"<1.>
MIC (ug/ml) P.Mirabilis 889 0,1.
Eksempel 70 6 [ 3- [ D- 2- ( 3 , 4- diacetoksyf enyl) - 2- [ 3 - [ 2 - ( 4- aminosulf onyl f enyl) - amino- 4- hydroksypyrimidin- 5- yl] ureido] acetamido- 6a- formamidopenicillansyre- natr iumsalt
4 -[(5-amino-4-hydroksypyrimidin-2-yl)amino]benzensilfon-amid (56 mg, 0,20 mmol) ble oppvarmet med tilbakeløp i 50 ml tørt tetrahydrofuran som inneholdt 0,03 ml trietylamin i 1 h. Suspensjonen ble så avkjølt til 0°C og ble omrørt med en
12,5 vekt% løsning av fosgen i toluen (0,20 ml) hvoretter den ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur i løpet av 0,75 h. Den resulterende blekgule suspensjon ble konsentrert til lite volum, fortynnet til 10 ml tetrahydrofuran og satt til en om-rørt løsning av 6(3-[D-2-amino-2-(3 , 4-diacetoksyf enyl) acetamido] - 6a-formamidopenicillansyre (110 mg, 0,22 mmol) i vannrtetra-hydrcfuran (10 ml, 2:1 i volum) ved 0°C. pH-verdien ble holdt på ca. 7,5 ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat-løsning,
og løsningen ble tillatt å gjenvinne romtemperatur i løpet ab 0,5 h. Etter dette tidsrom ble en liten mengde av uløselig materiale filtrert fra, og filtratet ble konsentrert, fortynnet med vann og vasket med etylacetat. Den organiske fase ble tilbakevasket med litt vann, så ble den totale Vandige fase mettet med natriumklorid, surgjort med 2M saltsyre til pH 2 og ekstrahert med tetrahydrofuran:etylacetat (1:1,3 x 15 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og inndampet til en gummi, som ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5. En ytterligere, liten menqde av uløse-lig materiale ble filtrert fra, filtratet ble inndampet slik at man fikk penicillin-natriumsaltet (80 mg, 48 %); R 0,35 i n-butanol:eddiksyre:vann, 4:1:1, ^ maks (KBr) 1770, 166-0-) 1595 , 1540, 1500 cm"<1>; <5[D20: (CD3) 2SO: CD30D, 2:1:1] 1,05 og 1,38 [6H, 2s, (CH3)2C], 2,37 (6H, s, 2 x CH3CO), 4,14 (1H, s, 3-H), 5,51 (1H, s, NCHCO), 5,63 (1H, s, 5-H), 7,20-7,70 (5H, m, aryl-H'er), 7,70-8,00 (3H, m, aryl-H2 og pyrimidinyl 6-H), 8,18
(1H, s, NHCHO).
In yivo- biologiske data
Forbindelsen fra eksempel 5 ble testet in vivo hos mus mot eksperimentelle infeksjoner. Resultatene fra disse tester er vist i følgende tabell:
Forbindelsen fra eksempel 5 ble administrert til mus (5) ad subkutan vei i en dosering av 50 mg/kg, og blodkonsentra-sjonen ble målt. Resultatene er vist i følgende tabell.
Eksempel 72
Pivaloyloksymetyl- 6g-{ D- 2-{( 2, 3- diokso- 4- etylpiperazin- l- yl)-karbonylamino}- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido}- 6a- formamidopenicillanat
238 mg natrium-60-{2,3-diokso-4-etylpiperazin-l-yl)karbonylamino} -2-(4-hydroksyfenyl)acetamido}-6a-formamidopenicillanat ble suspendert i 20 ml tørt aceton og blandingen behandlet med 5 ml N,N-dimetylformamid som resulterte i en nesten klar løs-ning. Denne blanding ble behandlet med 73 mg brom-metyl-pivalat og deretter omrørt ved romtemperatur i 24 h. Konsentrering i vakuum ga en rest som ble fortynnet med 100 ml etylacetat og vasket seks ganger med vann og deretter med mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiurnsulfat og konsentrert til lite volum i vakuum. Tilsetning av 100 ml dietyleter ga et hvitt utfellingsprodukt, som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket i vakuum slik at man fikk tittelforbindelsen (137 mg, 50 %); v ma. ks (KBr) 3300 br, 1788, 1763., 1715, 1680 br, 1613, 1515, 1270 br, 1183 br, 1110 og 937 cm" ; 6{(CD3)2CO} 0, 92-1 ,37 (18H, m, CH^er), 3,48 (2H, q, J 8Hz,
NCH2CH3), 3,60-4,13 (4H, m, N(CH2)2N), 4,38 (1H, s, 3-H), 5,53 (1H, s, 5-H), 5,57 (1H, d, J 7Hz, CH), 5,77 og 5,83 (2H, ABq,
J 6Hz, C02CH20), 6,80 (2H, d, J 9Hz, fenyl), 7,38 (2H, d, J 9Hz, fenyl), 8,11-8,69 (4H, m, NHCHO, CONH og OH), 9,90 (1H, d, J 7Hz, NHCH).
Eksempel 73
7 P-[ 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4- dihydroksyfenyl) acetamido]- 7g- formamido- 3-[( 1- metyl- lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
73-[2-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperazin-l-yl) karbon<y>lamino]acetamido]-7a-formamido-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylsyre-natriumsalt (0,048 g, 0,06 mmol) i 5 ml vann ble justert til pH 9,0 med
en blanding av mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og fortynnet natriumkarbonat-løsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 h, surgjort til pH 1,5 med IN saltsyre, mettet med natriumklorid og ekstrahert med en blanding av tetrahydrofuran og etylacetat (1:1). De organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket og inndampet. Inndampningsresten ble tatt opp i vann som ble justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vasket med etylacetat og fryse-tørket slik at man fikk tittelforbindelsen (0 , 022 g, 58 %) . o (D20) 1,20 (3K, t, J 8Hz, NCH-CH-), 3,11 (1H, d, J 17,5Hz 1H av 2-H), 3,3-3,6 (3H, m, 1H av 2-H og NCH_2 CH3) , 3,71 (2H,
m, piperazin-CH2), 3,8-4,4 (7H, m, NCH3, piperazin CH2 og CH2S), 5,00 (1H, s, 6-H), 5,41 (1H, s, CH), 6,9-7,6 3H, m, fenyl - H'er), 8,12 (1H, s, CHO); ^ mak<^ (KBr) 3430, 1780, 1722 sh, 1678, 1613 cm<-1.>
Eksempel 74
Difenylmetyl- 73- amino- 7a- formamido- 3-[( 6- hydroksy~ 4- metyl- 5-okso- 4H- l, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat
0,54 g 3-acetoksymetyl-73-amino-7a-formamidocef-3-em-4-karboksylsyre, trifluoreddiksyresalt og 0,20 a 6-hydroksy-3-merkapto-4-metyl-5-okso-4H-l,2,4-triazin ble suspendert i 15 ml vann og 0,28 g natriumhydrogenkarbonat tilsatt til pH 8. 5M saltsyre ble tilsatt slik at pH-verdien ble 6,5. Blandingen ble oppvarmet under argon ved 60°C i 3 h og deretter avkjølt til 0-5°C og surgjort til pH 2 med 5M saltsyre. Den resulterende blanding ble inndampet til tørrhet i vakuum og resten behandlet
med 25 ml N,N-dimetylformamid, fulgt av en løsning av difenyldiazometan i diklormetan inntil den røde farve vedvarte. Det ble rørt natten over ved romtemperatur, og deretter ble iseddik tilsatt for å ødelegge overskudd av difenyldiazometan.
De flyktige løsningsmilder ble fjernet under redusert trykk og resten behandlet med 100 ml etylacetat og 100 ml vann. Fasene ble separert, den organiske fase vasket fem ganger med vann,
én gang med mettet saltvann, tørket over vannfritt magnesiurnsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum. Kromatografi på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat,
ga tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff (0,105 g,
19 %) etter tritrering under dietyleter, smp. 135-140°C,
v^, (CHC1,) 1780 og 1710 cm<-1>; 6 CDCl..2,68 (2H, br s.
Ula K S j j
NH2), 3,33 (3H, s, CH3), 3,35 og 3,53 (2H, ABq, J 17Hz, 2-Hj) 3,88 oq 4,30 (2H ABq, J 13,7Hz, 3-CH2), 5,18 (1H, s, 6-H), 7,02 (1H, s, CH Ph2) 7,20-7,61 (10H, m, 2 fenyler), 8,18 (1H, s, CHO), 10,18-11,09 (1H, brs, OH).
Eksempel 7 5
60-% D- 2- amino- 3-( N- metylkarbamoyl) propionamido]- 2-( 3, 4- diacetoksyf enyl) acetamido] - 6ct- f ormamidopenicillansyre" rnatriumsalt (a) 60-[D-2-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-3-(N-metylkarbamoyl) propionamido]- 2- ( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]-6a- formamidopenicillansyre- natriumsalt
60-[D-2-amino-2-(3,4-diacetoksyfenyl)acetamido]-6a-formamidopenicillansyre (150 mg, 0,30 mmol) ble suspendert i en blanding av 2 ml tørt diklormetan og 1 ml dimetylformamid ved 0°C. 0,055 ml trietylamin ble tilsatt og blandingen omrørt;
en klar, gul løsning resulterte i løpet av få minutter. Temperaturen ble holdt på 0°C mens D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-3-(N-metoksykarbamoyl)propionsyre-suksinimidoester (125 mg,
0,30 mmol) ble tilsatt i én porsjon. Løsningen ble lagret ved 5°C i 2 timer og deretter inndampet til nær tørrhet. Inndampningsresten ble fordelt mellom vann og etylacetat, og pH-verdien i vannfasen steg til 7,0. Vannfasen ble separert og vasket en gang til med etylacetat, under tilbakevasking hver gang med litt vann. Den totale vandige fase ble surgjort til pH 2,0 og ekstrahert to ganger med etylacetat:tetrahydrofuran, 1:1. Den totale organiske ekstrakt ble vasket med saltvann og tørket over natriumsulfat, fulgt av inndampning til tørrhet.
Inndampningsresten ble tatt opp i tørt aceton,'og 0,13 ml natrium-2-etylheksanoat (1,89M i 4-metylpentan-2-on) ble tilsatt. Konsentrering av den melkeaktige, kolloide løsning til lite volum, fulgt av tilsetning av tørr eter, ga penicillin-natriumsaltet, som ble filtrert, vasket med aceton:eter (1:1), eter og tørket; (180 mg, 75 %); Rf 0,50 i n-butanol:eddiksyre: vann, 4:1:1, Vmakg (KBr) 1170, 1665, 1605 og 1520 cm"<1>;
5 (D20) 1,87 og 1,23 (6H, 2s, (CH^C), 2,22 (6H, s, 2 x CH^CO) , 2,45-2,75 (5H, m, CH3N + CHCH2C0), 4,09 (1H, s, 3-H), 4,93
(1H, s, CH2CH(NH)CO), 5,22 (1H, s, 5-H), 5,52 (1H, S, ArCH(NH)CO), 6,95-7,50 (5H, m, aryl 1-H), 7,90-8,15 (2H, m, aryl-H), 8,04
(1H, s, NHCHO).
(b) 63-[D-2-[D-2-amino-2-(N-metylkarbamoyl)propionamido]-2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 6a- formamidopenicillansyre-natriumsalt
Natrium-63-[D-2-[D-2-(4-nitrobenzyloksykarbonylamino)-3-(N-metylkarbamoyl]propionamido]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)-acetamido] -6a-f ormamidopenicillanat (140 mg, 0,17 mmol) ble oppløst i 10 ml vann. 70 mg av 10 % <p>alladium på trekull ble tilsatt,
og blandingen ble hydrogenert i en time. Etter"dette tidsrom viste t.1.c.-analyse at det ikke var noe utgangsmateriale igjen. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket med vann. Hele filtratet ble inndampet til tørrhet og triturert med eter slik at man fikk et off-white faststoff (110 rna), v ks (KBr) 1770,
1665, 1610 og 1550 br cm"<1.>
Eksempel 7 6
7 3~[ 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 4-hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 1- metyl- lH- tetrazol-5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt (a) Difenylmetyl- 73-[ 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-k arbonylamino]- 2-( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamido-3-[( l- metyl- lH- tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylat En løsning av D-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(4-hydroksyfenyl)eddiksyre (0,168 g, 0,5 mmol) i 15 ml tetrahydrofuran ble tilsatt langsomt til en omrørt løsning av difenylmetyl-73-amino-7a-formamido-3-[(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,269 g, 0,5 mmol) og N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid (0,113 g, 0,55 mmol) i 10 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur før den ble inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble kromatografert på silikagel 60 (<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 3:1 over til 2 % etanol i etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen i form av en blanding av diastereoisomerer (ca. 2:1 forhold) (0,065 g, 15 %) ; <V>maks (THF) 1790' 1695' 1510, 1380 cm"<1>; <5[(CD3)2CO] 1,16 (3H,
t, J 7Hz, CH2CH3), 3,30-3,75 (6H, m, piperazin CH2 og CH_2CH3) , 3,92 og 3,95 (3H, 2s, 2-H2 NCH"3 diastereoisomerer), , 429 og 4,31 og 4,50 og 4,52 (2H, 2 ABq, J 13Hz, CH2S diastereoisomerer), 5,25 og 5,26 (1H, 2s, 6-H), 5,61 og 5,65 (1H, 2d, J 7Hz, ArCH), 6,90 (1H, s, CHAr2), 6,80 og 6,82 (2H, dd, J 8Hz, aromatiske diastereoisomerer), 7,20-7,70 (13H, m, aromatiske og 7B-NH),
8,22 og 8,27 (1H, 2s CHO diastereoisomerer) 8,49 og 8,60 (1H,
2s, NHCHO diastereoisomerer) og 9,90 (1H, m, ct-NH diastereoisomerer) .
(b) 70-[ 2-[ ( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2- ( 4- hydroksyfenyl) acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 1- metyl- lH-tetrazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
Difenylmetyl-73-[a-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino] -2-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-7a-formamido-3-[(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiométyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,065 g,
0,076 mmol) ble oppløst i 5 ml trifluoreddiksyre, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 0,75 h.
Den ble så inndampet til tørrhet, og inndampningsresten ble suspendert i vann og pH-verdien justert til 6,5 med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den resulterende løs-ning ble vasket med etylacetat, filtrert og frysetørket slik at man fikk tittel-natriumsaltet i kvantitativt utbytte;
<V>maks (KBr) 1770' 1680 br' l615/ 1515 cm"<1>; 6 (D20) 1,17 (3H,
t, J 7Hz, CH2CH3), 3,08 og 3,12 (1H, 2 ABq, J 17Hz, 2-H-diastereoisomerer), 3,3 9-3,58 (3H, m, CH2CH3 og 2-H diastereoisomerer), 3,66 (2H, m, piperazin CH2), 3,87-4,33 (7H, m, NCH3, piperazin CH2 og CH2S diastereoisomerer), 5,15 og 5,23 (1H, 2s, 6-H diastereoisomerer), 5,38 og 5,44 (1H, 2s, ArCH diastereoisomerer). 6,88 (2H, d, J 7,5Hz, aromater), 7,33 og 7,38 (2H, 2d, J 7,5Hz, aromatiske diastereoisomerer) og 8,06 og 8,12 (1H, 2s, CHO diastereoisomerer).
Eksempel 7 7
Difenylmetyl- 73- amino- 7a- formamido- 3-(( 2- metoksy- l, 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl) cef- 3- em- 4- karboksy. 1 ?t
73~amino-7a-formamidocefalosporansyre-trifluoreddiksyre-
salt (1,04 g, 2,4 mmol) i 25 ml vann og 10 ml aceton ble justert til pH 6,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning. 2-metoksy-1,3,4-tiadiazol-5-tiol (0,39 g, 2,6 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved 60°C i 6 h. Etter surgjøring til pH 2 med IN saltsyre ble reaksjonsresten oppløst i 40 ml dimetylformamid, behandlet med overskudd av difenyldiazometan i diklormetan og omrørt ved romtemperatur i 2 h. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket godt med vann, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Det rå produkt ble kromatografert på silikaael 60 (<230 masker ASTM), under eluering med etylacetat/heksan 1:1 over til 4:1 slik at man fikk tittelforbindelsen (0,43 g, 32 %); vmaks (<C>H2Cl2)
3495, 1785, 1720, 1692, 1520, 1380 cm"<1>; <5(CDC13) 2,54 (2H,
brs, NH2) , 3,56 (2H, brs, 2-H2), 4,11 og 4,45 (2H, ABq, J 13Hz, CH2S), 4,13 (3H, s, OCH3), 5,20 (1H, s, 6-H), 7,08 (1H, s, CHAr2), 7,20-7,80 (11H, m, aromatisk og NHCHO) og 8,18 -(1H, 2, NHCHO).
Eksempel 7 8
Difenylmetyl- 73- amino- 7a- formamido- 3-( 1- difenyImetyloksy-karbonylmetyl- lH- tetrazol- 5- yl) tiometyl)- cef- 3- em- 4- karboksylat
73~aminc-7a-formamidocefalosporansyre-trifluoreddiksyresalt (1,20 g, 2,8 mmol) i 30 ml vann og 12 ml aceton ble justert til -pH 6,5 med natriumhydrogenkarbonat-løsning. 1-karboksymetyl-(H-tetrazol-5-tiol (0,49 g, 3,1 mmol) ble tilsatt og pH-verdien igjen justert til 6,5. Reaksjonsblandingen ble så omrørt ved 60°C i 6 h. Etter surgjøring til pH 2 med IN saltsyre ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet. Inndamoningsresten ble oppløst i 50 ml dimetylformamid, behandlet med overskudd av difenyldiazometan i diklormetan og omrørt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket godt med vann, saltvann, tørket over magnesiurnsulfat og inndampet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel 60
(<230 masker ASTM) under eluering med etylacetat/heksan 3:2
slik at man fikk tittelproduktet, som var svakt kontaminert med D2-isomeren (0,08 g, 4 %); %aks (CH2C12) 3390, 1785, 1760,
1730 sh, 1690 cm"<1>; 6(CDC13) 2,28 (2H, brs, NH2), 3,49 (2H,
brs, 2-H2), 4,20 (2H, m, CH2S) , 5,12 (3H, rn, GH2C02R og 6-H), 6,95 (1H, s, CHAr2), 7,10-7,60 (21H, rn, aromatisk og NHCHO)
og 8,11 (1H, s, NHCHO).
Eksempel 7 9
73~[ 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]- 2-( 3, 4-diacetoksyf enyl ) acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 2- metoksy- l, 3, 4-tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
(a) Difenylmetyl- 73-[ 2-[( 4- ety1- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl)-karbonylamino]- 2-( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 7a-formamido- 3-[( 2- metoksy- l, 3, 4- tiadiazol- 5- yl) tiometyl]-cef- 3- em- 4- karboksylat
En løsning av DL-2-(3,4-diacetoksyfenyl)-2-[(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-yl)karbonylamino]eddiksyre (0,161 g, 0,37 mmol) i 10 ml diklormetan ble langsomt og dråpevis tilsatt en løsning av difenylmetyl-73-amino-7a-formamido-3-[(2-metoksy-l,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat (0,210 g, 0,37 mmol) og N,N1 -dicykloheksylkarbodiimid (0,084 g, 0,41' mmol) i 10 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i tre dager ved romtemperatur og deretter inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble kromatografert på silikagel 60 (<230"masker ASTM) under eluering med etylacetat over til 5 % etanol i etylacetat slik at man fikk tittelforbindelsen (0,130 g, 36 %) som en blanding av diastereoisomerer. vmaks (CH2C12), 3380, 1780, 1720, 1690, 1500, 1370, 1210, 1185 cm<-1>; 6[(CD3)2CO] 1,15 (3H, 2t,
J 7Hz, CH2CH3 diastereoisomerer), 2,25 (6H, m, OCOCH3 diastereoisomerer), 2,79 og 2,84 og 3,23 og 3,29 (2H, 2ABq, J 16Hz, 2-H2 diastereoisomerer), 3,49 (2H, m, CH2CH3 diastereoisomerer) 3,67 (2H, m, piperazin CH.,), 3,95-4,21 (6H, m, piperazin CH2, CHS og 0CH3 diastereoisomerer), 4,62 og 4,63 (1H, ABq, CHS diastereoisomerer), 5,32 (1H, s, 6-H), 5,78 og 5,85 (1H, 2d, J 7Jz,
CHAr diastereoisomerer), 6,85 og 6,87 (lH, 2s, CHAr 2 diastereoisomerer), 7,20-7,70 (13H, m, aromatisk), 8,22 og 8,30 (1H, 2s, CHO diastereoisomerer), 8,49, 8,60, 8,65 og 8,86 (2H, 4s, NHCHO og 73-NHCO diastereoisomerer), 10,07 og 10,12 (1H, 2d, J 7Hz, a-NHCO).
(b) . 73-[ 2-[( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- yl) karbonylamino]-2 - ( 3, 4- diacetoksyfenyl) acetamido]- 7a- formamido- 3-[( 2-metoksy- 1, 3, 4- tiadiazol- 5- yl) tiometyl] cef- 3- em- 4- karboksylsyre- natriumsalt
DifenyImetyl-70-[2-[(4-ety1-2,3-dioksopiperazin-l-yl)-karbonylamino]-2-(3,4-diacetoksyfenyl)acetamido]-7a-formamido-3-[(2-metoksy-l,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl]cef-3-em-4-karboksylat ble behandlet kort med trifluoreddiksyre, og den resulterende løsning ble inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble suspendert i vann, justert til pH 6,5 med fortynnet natriumhydrogenkarbonat-løsning, vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk tittel-natriumsaltet.
Sammenlianincrsdata

Claims (1)

  1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt p-laktam-antibiotikum med formel II eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:
    hvor R<3> er en slik gruppe at R<3->CO-NH- er en acylaminogruppe slik den finnes i antibakterielt aktive penicilliner eller cefalosporiner; og Y er:
    hvor Z representerer en substituent i 3-posisjon som er vanlig i cefalosporinkjemien, karakterisert ved a) å behandle en forbindelse av formel (X):
    med et formyleringsmiddel, fortrinnsvis et blandet anhydrid av maursyre og eddiksyre, fortrinnsvis ved en temperatur i området fra -50°C til 30°C i et aprotisk løsningsmiddel, hvor Y er som definert med hensyn til formel (II) og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; R<17> er en aminobeskyttende gruppe, eller en acylgruppe slik den finnes i antibakterielt aktive penicilliner og cefalosporiner og hvor eventuelle reaktive grupper kan være beskyttet; og R<18> er en lett fjernbar karboksybeskyttende gruppe; og deretter, om nødvendig, å utføre ett eller flere av de følgende trinn: i) omdanne en gruppe R17 til en gruppe R<3>CO; ii) omdanne en gruppe R<18> til hydrogen; iii) omdanne én gruppe Z til en annen slags gruppe Z; iv) omdanne produktet til et salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav; eller (b) omsette en forbindelse av formel (XVII): hvor aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted, og R<2> er hydrogen eller en lett fjernbar karboksylbeskyttende gruppe, med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XVIII): R<3>C02H fortrinnsvis ved en temperatur i området -50°C til +50°C, hvor R<3> er som definert med hensyn til formel (II) og hvor eventuelle reaktive grupper deri kan være beskyttet; og deretter, om nødvendig, å utføre ett eller flere av følgende trinn: i) fjerne eventuell karboksylbeskyttende gruppe R<2>; ii) fjerne eventuelle beskyttende grupper på sidekjedegruppen; iii) videre å derivatisere sidekjedegruppen; iv) omdanne én gruppe Z til en annen slags gruppe Z;) v) omdanne produktet til et salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav.
NO822538A 1981-07-25 1982-07-23 Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt beta-laktam-antibiotikum. NO162192C (no)

Applications Claiming Priority (8)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB8123033 1981-07-25
GB8123034 1981-07-25
GB8136823 1981-12-07
GB8136824 1981-12-07
GB8207966 1982-03-18
GB8209954 1982-04-03
GB8209953 1982-04-03
GB8215007 1982-05-22

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO822538L NO822538L (no) 1983-01-26
NO162192B true NO162192B (no) 1989-08-14
NO162192C NO162192C (no) 1989-11-22

Family

ID=27571208

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO822538A NO162192C (no) 1981-07-25 1982-07-23 Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt beta-laktam-antibiotikum.

Country Status (18)

Country Link
US (3) US4539149A (no)
EP (1) EP0071395B1 (no)
KR (1) KR900000934B1 (no)
AU (1) AU568062B2 (no)
CA (1) CA1216576A (no)
DE (1) DE3278878D1 (no)
FI (1) FI78702C (no)
GB (1) GB2107307B (no)
GR (1) GR76544B (no)
HK (1) HK58088A (no)
KE (1) KE3810A (no)
MY (1) MY8700744A (no)
NO (1) NO162192C (no)
NZ (1) NZ201369A (no)
PH (4) PH20467A (no)
PL (2) PL145252B1 (no)
PT (1) PT75304B (no)
YU (2) YU43083B (no)

Families Citing this family (24)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3468027D1 (en) * 1983-01-21 1988-01-21 Beecham Group Plc Beta-lactam antibacterial agents
GB8301694D0 (en) * 1983-01-21 1983-02-23 Beecham Group Plc Beta-lactam antibacterial agents
PH21570A (en) * 1983-01-21 1987-12-11 Beecham Group Plc Process for the preparation of b-lactan compounds
GR79784B (no) * 1983-01-21 1984-10-31 Beecham Group Plc
ES8507556A1 (es) * 1983-01-24 1985-09-01 Beecham Group Plc Un procedimiento para la preparacion de un compuesto de beta-lactama.
EP0131174B1 (en) * 1983-07-07 1989-09-13 Beecham Group Plc Substituted phenylglycine derivatives of beta-lactam antibiotics
JPS6066987A (ja) * 1983-09-20 1985-04-17 Takeda Chem Ind Ltd 抗生物質ｔａν−５４７，その製造法および微生物
EP0150378B1 (en) * 1984-01-23 1990-03-28 Takeda Chemical Industries, Ltd. Cephem compounds and their production
EP0160745A3 (en) * 1984-05-07 1986-11-05 Takeda Chemical Industries, Ltd. Cephem compounds and their production
EP0167011A3 (en) * 1984-06-12 1986-03-19 Beecham Group Plc Beta-lactam compounds, intermediates thereof, their use in preparing beta-lactams having a diketopiperazine group
EP0168177A3 (en) * 1984-06-28 1987-04-01 Pfizer Limited Cephalosporin antibiotics
EP0219926A3 (en) * 1985-06-25 1988-08-31 Beecham Group Plc Cephalosporins, processes for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
JPS6230789A (ja) * 1985-08-01 1987-02-09 Yamanouchi Pharmaceut Co Ltd ７−ホルミルアミノセフアロスポリン化合物およびその製造法
EP0211656A3 (en) * 1985-08-10 1988-03-09 Beecham Group Plc Cephalosporin derivatives, process for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
GB8531202D0 (en) * 1985-12-18 1986-01-29 Pfizer Ltd Cephalosporin antibiotics
US4666835A (en) * 1986-04-29 1987-05-19 Baldwin Jack E 2-vinylpenams and process
GB8709666D0 (en) * 1987-04-23 1987-05-28 Beecham Group Plc Compounds
GB8719875D0 (en) * 1987-08-22 1987-09-30 Beecham Group Plc Compounds
GB8722477D0 (en) * 1987-09-24 1987-10-28 Beecham Group Plc Compounds
DE3733626A1 (de) * 1987-10-05 1989-04-13 Bayer Ag Heteroanellierte phenylglycin-(beta)-lactam-antibiotika, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung als arzneimittel
EP0416810B1 (en) * 1989-09-04 1995-02-08 Beecham Group p.l.c. Cephalosporin compounds, process for their preparation, pharmaceutical compositions and intermediates
US7601864B1 (en) * 2008-05-08 2009-10-13 Ufc Corporation Method for synthesizing 4,4-dihalogen-2-(dialkylamino)methylene-3-oxy-alkylbutyrate and derivatives thereof
WO2013057196A1 (en) 2011-10-20 2013-04-25 Dsm Sinochem Pharmaceuticals Netherlands B.V. Process for the preparation of cefamandole nafate
WO2013057197A1 (en) 2011-10-20 2013-04-25 Dsm Sinochem Pharmaceuticals Netherlands B.V. Process for the formylation of cefamandole

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AR205683A1 (es) * 1970-06-16 1976-05-31 Merck & Co Inc Procedimiento para la preparacion del ester de bencilo del acido 6-metoxi-6-acilamido penicilanico
GB1442302A (en) * 1972-07-21 1976-07-14 Glaxo Lab Ltd Penicillin and cephalosporin derivatives
US3868365A (en) * 1972-12-06 1975-02-25 Squibb & Sons Inc Method for preparing 6-substituted penicillins by replacement of oxygen containing groups
US4062842A (en) * 1973-09-06 1977-12-13 E. R. Squibb & Sons, Inc. Method for preparing 7-substituted cephalosporins and 6-substituted penicillins by replacement of sulfur-containing groups
US3937655A (en) * 1974-04-16 1976-02-10 Eli Lilly And Company Method for preparing stable β-lactam-type-antibiotic susceptibility test discs
US3962214A (en) * 1974-07-11 1976-06-08 Eli Lilly And Company Process for preparing amino substituted β-lactam antibiotics
US4281117A (en) * 1980-09-04 1981-07-28 Eli Lilly And Company Process for 3-chloro cephalosporin nucleus

Also Published As

Publication number Publication date
CA1216576A (en) 1987-01-13
PH21701A (en) 1988-01-27
PT75304B (en) 1984-07-31
PT75304A (en) 1982-08-01
NZ201369A (en) 1985-12-13
GB2107307A (en) 1983-04-27
GR76544B (no) 1984-08-10
GB2107307B (en) 1986-02-26
FI822606A0 (fi) 1982-07-23
EP0071395B1 (en) 1988-08-10
FI78702C (fi) 1989-09-11
KR840000559A (ko) 1984-02-25
KE3810A (en) 1988-08-05
MY8700744A (en) 1987-12-31
HK58088A (en) 1988-08-05
PL145252B1 (en) 1988-08-31
PL146182B1 (en) 1989-01-31
YU162382A (en) 1985-04-30
YU43083B (en) 1989-02-28
AU568062B2 (en) 1987-12-17
PH20467A (en) 1987-01-14
US4609652A (en) 1986-09-02
PL248815A1 (en) 1985-04-09
FI78702B (fi) 1989-05-31
PH21703A (en) 1988-01-27
FI822606L (fi) 1983-01-26
EP0071395A1 (en) 1983-02-09
YU178484A (en) 1987-12-31
PH21702A (en) 1988-01-27
KR900000934B1 (ko) 1990-02-19
PL237640A1 (en) 1985-01-02
DE3278878D1 (en) 1988-09-15
AU8635182A (en) 1984-10-18
NO162192C (no) 1989-11-22
US4539149A (en) 1985-09-03
NO822538L (no) 1983-01-26
YU45671B (sh) 1992-07-20
US4877783A (en) 1989-10-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO162192B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av et terapeutisk aktivt beta-laktam-antibiotikum.
KR840000797B1 (ko) 6β-하이드록시알킬페니실란산 유도체의 제조방법
US3947413A (en) 3-α-Substituted cephalosporins
NL8400229A (nl) Gesubstitueerde vinyl-cefalosporinen; werkwijze voor het bereiden daarvan; farmaceutische preparaten.
US4670431A (en) Beta-lactam antibacterial agents
US4231928A (en) Antibacterial agents
EP0088488B1 (en) Antibacterial agents, their preparation and use
EP0287734A1 (en) 2-Beta-substituted methyl-penam derivatives
EP0114750A2 (en) Beta-lactam antibacterial agents
JPS63310888A (ja) 新規化合物、その製法及びそれを含む医薬組成物
CA1148940A (en) Penicillin derivatives
US4416883A (en) Penicillin derivatives
US4349551A (en) Penicillin derivatives and compositions containing them
EP0131611A1 (en) $g(b)-LACTAM ANTIBACTERIAL AGENTS
NO150040B (no) Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 2-azetidinoner
US4252808A (en) β-Lactam antibacterial agents, their use in pharmaceutical compositions, the process for their preparation and intermediates for use in that process
US4661480A (en) Formamido oxacephems
EP0084948B1 (en) Penicillin derivatives
NZ200694A (en) Penicillanic acid derivative and pharmaceutical compositions
CA1202959A (en) Process for the preparation of penam derivatives
HU188983B (en) Process for producing formamidyl-beta-lactames
EP0091755A1 (en) Penicillin derivatives, a process for their preparation and compositions containing them
IE53889B1 (en) Beta-lactam antibacterial agents
GB2161803A (en) Intermediates for beta -lactam antibiotics
GB1572202A (en) Cephalosporins