NO150040B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 2-azetidinoner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive 2-azetidinoner med den generelle formel

hvor R' er fenoksymetyl, benzyl, 2,6-dimetoksyfenyl, tie-ny Ime tyl, ^-hydroksybenzyl, «^-aminobenzyl, ^-karboksy-

benzyl eller 2-aminometylbenzyl;

B er halogen eller

Q er hydrogen eller lavere alkyl, E er hydrogen, lavere

alkyl eller fenyl, M er hydrogen eller et farmasøytisk anvendelig kation.

(3-laktamantibiotika er en viktig gruppe forbindelser i kampen mot infeksjonssykdommer. De viktigste 3-laktamer er peni-

cillinene og cephalosporinene, som inneholder et forsk jellig ring-

system, enten tiazen eller tiazol, som en bestanddel av det samlede molekyl. I allminnelighet har kun bicykliske (3-laktamer tilstrekkelig antibakteriel virkning til å være nyttige i praksis. Mange monocykliske (3-laktamer har blitt beskrevet i litteraturen hovedsaklig som nedbrytnings-

produkter av penicilliner eller cephalosporiner eller som syntetiske forstadier til penicilliner og cephalosporiner.

Betydlig biologisk virkning har imidlertid ikke blitt an-

ført for disse* monocykliske (3-laktamer. De amerikanske patenter 3.943.123, 3.840.556 og 3.920.696, en artikkel i j.Med.Chem. 18, 625 (1975) og tysk patent nr. 2.437.385

illustrerer dette. En enkelt unntakelse av denne all-

minnelige regel er et monocyklisk 3-laktam fremstilt ved

fermentering og er nylig nevnt i J. Amer. Ghem. Soc, 98, 3023 (1976). Videre er det fra norsk patentansøkning nr. 76.3402 kjent 2-azetidinon-forbindelser med antibaketeriell virkning.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles et hittil ukjent monocyklisk 3-laktamsystem, total-syntetsik som har god antibakteriell virkning.

Uttrykket "en karboksylsyrebeskyttende estergruppe" refererer seg til de estergrupper som vanligvis brukes til å blokkere eller beskytte karboksylsyrefunksjonen mens det utføres reaksjoner på andre funksjonelle grupper i molekylet. Uttrykket har fått en bestemt mening innenfor 3-laktam-kjemien og den organisek kjemi og mange nyttige grupper innenfor dette begrepet er velkjente. Disse beskyttende grupper er kjente for den letthet hvormed de kan spaltes til regenerering av karboksylsyregruppen. Spaltningen kan bevirkes på kjente måter, herunder hydrolytiske metoder og hydrogeneringsmetoder.

Kjente esterbeskyttelsesgrupper innbefatter lavere alkyl

som metyl, 2,2,2-trikloretyl, 3-jodetyl, C^-C^-tertiær alkyl som t-butyl, C^-C^-tertiær alkenyl, C^-C^-tertiær alkynyl, C-^-Cg-alkanoylmetyl, N-f talimidometyl, benzoylmetyl, halogen-benzoylmetyl, metylbenzoylmetyl, metansulfonylbenzoylmetyl, fenylbenzoylmetyl, benzyl, p-nitrobenzyl, p-metoksybenzyl, benzhydryl, trityl, trimetylsilyl, trietylsilyl og liknende. Valget av hvilke estergrupper som skal anvendes er opp til fagmannen. Faktorer som taes i betraktning innbefatter hvilke følgende reaksjonsbetingelser gruppen skal kunne tåle, og hvilke betingelser som er ønskelig for fjerning av den beskyttende ester. Grupper som fjernes ved behandling med trifluoreddiskyre, hydrogenering eller sinkstøv og eddiksyre har vært foretrukket når et 3-laktam kondenseres til en 6-leddet ring, og har vist seg å være særlig nyttige i den foreliggende oppfinnelse. Valget av den beskyttende gruppe er ikke av avgjørende betydning for oppfinnelsen da oppfinnelsens nyhet ligger i den hittil ukjente monocykliske kjerne og ikke i estersubstituentene.

"Beskyttet amino" er et uttrykk som er vel kjent. Det refererer seg til aminogrupper som er blitt maskert med en annen

v gruppe slik at de beskyttes under følgende kjemiske reaksjoner, og deretter kan den maskerende gruppen fjernes for igjen å skape denønskede aminogruppen. Mange grupper er kjente og anvendte til dette formål innenfor penicillintek-nikken, cefalosporinteknikken og peptidsyntesen. Eksempler på disse innbefatter t-butoksykarbonyl, trikloretoksykarbo-nyl, benzyloksykarbonyl, p-metoksybenzyloksykarbonyl, p-nitro-benzyloksykarbonyl, isobornyloksykarbonyl, trityl, metyl-acetoacetataddisjonsprodukt 6.1. som er monovalenté beskyttende grupper. Divalente beskyttende grupper innbefatter ftaloyl, succinyl, maleyl og 4,5-difenyl-4-oksazolin-2-on-gruppen. Fremstilling og fjerning av 4-oksazolin-2-on-grupper er beskrevet i litteraturen: J. Org. Chem., 38 3034 (19 73). Valget av den beskyttende gruppe avhenger av forskjellige faktorer, herunder de følgende kjemiske reaksjonsbetingelser og de ønskede betingelser for fjerning av den beskyttende gruppe. Dette valget ligger imidlertid innenfor fagmannens område. Valget av aminobeskyttende gruppe er heller ikke av avgjørende betydning for oppfinnelsen av samme grunn som ovenfor anført med hensyn til karboksylbeskyttende gruppe.

Ovennevnte definisjon av amino og karboksylbeskyttende grupper skal ikke anses for å være fullstendig. En fagmann kjenner .ormalet med disse grupper og er i stand til å velge passende blant de kjente grupper som er beskrevet. Mange artikler og bøker har beskrevet emnet beskyttelse av reak-sjonsdyktige grupper, f.eks. J.F.W. McOmie "Protective Groups in Organic Chemistry", Clenum Press, 1973.

Uttrykket " f armasøyt"' sk anvendelig kation" er også et velkjent uttrykk. Mange baser er kjent og anvendes til å fremstille salter av karboksylsyrer til farmasøytiske preparater. Disse salter har forbedrede egenskaper som oppløslighet sammenlik-net med de frie syrer. Eksempler på nyttige kationer innbefatter alkalimetaller som natrium og kalium, jordalkalimet-aller og ammoniumkationer fra uorganiske og organiske amin-baser. Disse salter fremstillies ved standardmetoder av den

ønskede base og karboksylsyrene.

Forbindelsene kan eksistere i hydratform eller solvatform. Mengden av vann eller oppløsningsmiddel kan variere.

Forbindelsene hvor M er hydrogen eller en farmasøytisk anvendelig kation har antibakteriell virkning ovenfor gram-pcsitive og gramnegative organismer. De minimale hemnings-konsentrasjoner (MIC) overfor forskjellige bakterier er vist i tabell I for representative forbindelser. Data for et standard antibakterielt middel, cephalotin, er også anført. Antibakteriell virkning finner også sted når forbindelsen prøves i' en standard in vivo screening test. De aktive forbindelser eller deres salter kan sammensettes til farmasøytiske preparater, som er nyttige til behandling eller forebyggelse av bakterieinfeksjoner i varmblodige pattedyr som mennesker. F.eks. kan saltene av de aktive forbindelser oppløses i sterilt vann, steril normal salt-løsning og liknende for å gi et flytende farmasøytisk pre-parat som kan administreres parenteralt til individet. Forbindelsene kan også sammensettes til former som er egnet til oral administrering på samme måte som orale penicilliner og cephalogspriner. De daglige doseringer avhenger av forskjellige faktorer, herunder graden av infek-sjonen og■alderen og vekten av individet. I allminnelighet ligger daglige doseintervaller fra ca. 1 til 5 g, som kan oppdeles i mindre enhetsdoser hvis det ønskes.

Forbindelsene med den generelle formel I er hittil ukjente monocykliske 3-laktamer som fremstilles ved en total syn-tetisk metode. Nøkkelutgangsmaterialet er metyl-cis-(2,4-dimetoksybenzyl)-3-azido-4-oksoazetidin-2-karboksylat (1).

Denne forbindelsen fremstilles med gode utbytter via en ketenimincykliseringsreaksjon.

Det er klart at omdannelse av forbindelsene 1 til forbindelsene med formel I innebærer modifisering av substituentene i stillingene 1, 2 og 3. Tre forskjellige metoder til'utførelse av disse modifikasjonene er skissert i skjemaene I, II og III. En fagmann vil imidlertid også forstå at disse modifikasjoner kan utføres via forskjellige fremgangsmåter og i forskjellig rekkefølge.

Reaksjonsrekkefølgen, som er angitt i skjema I, innebærer først reduksjon av azidomolekyldelen i forbindelse I til en aminogruppe. Reduksjonen kan bevirkes ved katalytiske eller kjemiske metoder som sink og eddiksyre. Aminogruppen blokkeres med en beskyttende gruppe. Foretrukne beskyttende grupper i denne rekkefølgen av reaksjoner er de som fjernes ved behandling med trifluoreddiksyre. Eksempeler på slike grupper innbefatter isobornyloksykarbonyl- og t-butoksy-karbonylgruppen. Bruken av isobornyloksykarbonyl som en aminobeskyttende gruppe er beskrevet i Chem. Phar, Bull.,

20, 1017, (1972). Det beskyttende aminoderivat i 2 behandles med et hydroksylrestgivende middel som kaliumpersulfat, som spalter dimetoksybenzylgruppen under dannelse av derivat 3. Reduksjonen av estergruppen med natriumborhydrid gir alkoholen, som behandles med et sub-stituert benzensulfonylklorid, f.eks. tosylklorid eller med et alkansulfonylklorid, f.eks. mesylklorid til dannelse av sulfonderivatet.

Forbindelsen 4 behandles med et halogenidsalt som LiBr, NaJ eller LiCl til dannelse av halogenderivater. Tilsetning av en ester av glyoksylsyre gir alkoholforbindelsen 5. Benzyl, metyl eller etylester, som hydrolyserer med svak base eller benzhydryl (difenylmetyl), som spaltes av trifluoreddiksyre er særlig nyttige. Addisjonsreaksjonen kan bevirkes ved syre-katalyse med bortrifluorid og liknende eller en anionisk addisjonsmetode som innebærer utvikling av |3-laktam.nitrogen-anioner ved behandling med en sterk base som butyllitium. Behandling av 5 med tionylklorid og deretter med saltet av en tiolkarboksylsyre som kaliumtiolacetat gir 6. Fjerning av aminobeskyttelsesgruppen ved behandling med trifluoreddiksyre gir forbindelse 7, hvor R er en esterbeskyttende gruppe eller hydrogen når esterbeskyttelsesgruppen er en som kan fjernes med trifluoreddiksyre , som f.eks. benzhydryl.

Acylering av 7 ved standardmetoder etterfulgt av fjerning

av eventuelle beskyttende grupper gir de antibakterielle forbindelser.

De aktive forbindelser, hvor B i formelen I er arylsulfo-nat, kan fremstilles som vist i skjema I men ved utelatelse av substitusjonsreaksjonen med et halogenidsalt, d.v.s. at sulfonatderivatet 4 omsettes direkte med en glyoksylat-ester og produktet behandles videre som ovenfor beskrevet.

En alternativ rekkefølge av reaksjoner for fremstilling av de aktive forbindelser er vist i skjema II. Azido-3-laktame-t 1 omdannes til forbindelsen 8 ved fjerning av dimetoksybenzylgruppen, reduksjon av esteren til alkoholen og omdannelse av alkoholen til sulfonatderivatet som p-toluensul-fonatet. Disse tre reaksjoner anvender samme generelle fremgangsmåte som anført ovenfor under omtalen av skjema I. Azidogruppen i forbindelsen 8 reduseres ved kjemisk eller katalytisk hydrogenering til dannelse av amino-3-laktamet, som acyleres med den ønskede acylgruppen til dannelse av 9. Fortrengning av sulfonatsubstituenten med halogenidion etterfulgt av kondensasjon med en ester av glyoksylsyre, begge ved fremgangsmåter som ovenfor anført, gir deri-

vatet 10. Omdannelse av hydroksygruppen i 10 til klor bevirkes ved behandling med tionylklorid eller liknende reagens. Klorderivatet bringes til å reagere med et salt av en tiokarboksylsyre som kaliumtioacetat til dannelse etter fjerning av eventuelle beskyttende grupper på standardmåter av de aktive forbindelser som 11. Hvis det ønskes et 2-metylsulfonatderivat utelates halogenidfortrengningsreak-sjonen igjen av rekkefølgen.

Skjema III viser en annen rekkefølge av reaksjoner som av-viker fra de som er vist i skjema I og II ved at azidogruppen ikke reduseres til en aminogruppe før deønskede modifikasjoner i stillingene I og II er utført. Forbindelsen 8 blir derfor omdannet til forbindelsen 12 ved reaksjoner som er nevnt i det foregående i forbindelse med skjema I og II. Azidogruppen reduseres til et aminoderivat som acyleres

med den ønskede acylgruppe. Eventuelle beskyttende grupper fjernes på standardmåter til dannelse av de hittil ukjente antibiotiske midler.

Acylering av 3-amino-2-azetidionforbindelsene

utføres ved standardmetoder. Karboksylsyregruppen, som vil bli karbonylgruppen i acyldelen, aktiveres på kjente måter, herunder ved hjelp av blandet anhydrid, aktiverede estere og syrehalogenider. Dessuten er bruk av koblingsreagenser som dicykloheksylkarbodiimid og kar-bonyldiimidazol en mulig acyleringsmetode. Under acyl.eringen kan eventuelle følsomme grupper i acyldelen, f.eks. hydroksy, amino eller karboksyl, beskyttes med"en standardbeskyttendegruppe som de tidligere beskrevne. På det ønskede tidspunkt, som er nevnt i ovenstående diskusjon av fremstilling av disse forbindelser, eller på et annet tidspunkt, som vil være innlysende for en fagmann, kan den beskyttende gruppe fjernes.

Sidekjeden bundet til nitrogenet i (3-laktamringen inneholder et asymmetrisk karbonatom og gir derfor anledning til optiske isomerer. Dessuten dannes 3-laktamringsystemet som en blanding av d og 1 optiske isomerer. Adskillelse av de isomere er mulig vedstandardmetoder som fraksjonerte krystallisasjon. Det vil forstås at hver adskilte diastereomer samt diasteromere blandinger er omfattet av den foreliggende oppfinnelsen. Forskjellige acylsidekjeder, som er særlig nyttige, inneholder også et asymmetrisk karbonatom. Det er tydlig at hver optisk isomer hver for seg samt blandinger av de isomere omfattes av oppfinnelsen. Det har vist seg at D-isomeren er særlig nyttig og derfor er en foretrukken isomer som med de fenylglycyl- eller mandelyaminoholdige forbindelser.

Utgangsmaterialene, som er nødvendige til fremsti 11 ina av forbindelsene, er industrielt tilqjenqeliae, eller fremstilles på kjente måter som beskrevet i den foreliggende søknad.

De følgende eksempler anføres for å illustrere allmene fremgangsmåter for fremstilling ifølge oppfinnelsen av forbindelser for en fagmann og skal ikke begrense oppfinnelsens o...ijng. Alle temperaturer er i °C.

FREMSTILLING 1 (Generelt mellomprodukt)

Metyl- N-( 2, 4- dimetyoksybenzyl) iminoacetat

Til en blanding som inneholder 16,82 g (0,101 mol) 2,4-dimetoksybenzylamin og vannfritt magnesiumsulfat i 150 ml metylenklorid ved 25°C settes en oppløsning av 10,05 g (0,114 mol) metylglyoksylat i 20 ml metylenklorid. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur natten over (15 timer) og filtreres deretter, og oppløsningsmidlene fjernes i vakuum under dannelse av iminet som en mørk orange gummi.

FREMSTILLING 2 (Generelt mellomprodukt)

Isobornylklorformiat

I en med argon skyllet kolbe anbringes 82 ml (10 0 mol) 12,5% fosgen i benzenoppløsning og 100 ml eter. Oppløsningen avkjøles til 0°C under argon og behandles dråpevis i løpet av 1 time med en oppløsning av 11,7 g (76 mmol) dl-isobor-neol og 6,7 ml (83,7 mmol) pyridin i 50 ml eter. Oppløs- ningen får lov til å oppvarmes til romtemperatur, omrøres i 2 1/2 time og filtreres så. Det faste stoffet vaskes med eter, og filtratet inndampes i vakuum til dannelse av 15,25

g produkt.

FREMSTILLING 3 (Generelt mellomprodukt)

Metyl- cis- 3- azido- l-( 2, 4- dimetoksybenzyl)- 4- oksoazetidin-2- karboksylat ( 1)

Metode A:

Til en oppløsning av 15,1 g (0,149 mol) azidoeddisyre i 130

ml vannfri metylenklorid ved 0°C (isbad) settes dråpevis 21,0 ml (0,15 mol) trifluoreddisyreanhydrid. Denne blanding omrøres ved 0°C i 15 minutter, og deretter tilsettes 20,8 ml (0,15 mol) trietylamin dråpevis. Omrøringen fortsetter ytterligere i 45 minutter, og så overføres hele reaksjonsblandingen under argon til en skilletrakt som avkjøles utvendig med tørr is. Skilletrakten forbindes med en kolbe som inneholder iminen fra fremstillingen 1, 200 ml vannfri metylenklorid og 20,8 ml (0,15 mol) trietylamin. Oppløs-ningen av det blandede anhydrid settes dråpevis fra skilletrakten til oppløsningen av imin ved 0°C. Omrøringen fortsetter ved 0°C i 1 time, og deretter overføres den mørke reaksjonsblanding til en skilletrakt og vaskes med vann, vånding NaHCO^og saltvann og tørkes så over vannfri magniumsulfat. Oppløsningsmidlene fjernes i vakuum, og resten kromatograferes på 300 g silikågel (70 - 230 mesh)

og gir et urent hvitt fast stoff som renses ytterligere ved riving med eter^wunder . dannelse av 14,45 g (45%) av tittelproduktet som et hvitt fast stoff. tic: benzen: etylacetat (1:1), silikågel GF, Rf = 0,64. Omkrystallisasjon av etylacetat-heksan gir en analytisk prøve, smeltepunkt 82-84°C.

Metode B.:

En oppløsning av 1,6 g (9,55 mmol) dimetoksybenzylamin i

5 ml metylenklorid tilsettes hurtig en oppløsning av 1,06

g (10 mmol) frisk destillert metylglyoksylat i 15 ml CB^C^ ved 0°C. Det skjedde en svak eksoterm reaksjon og små vanndråper kom til syne. 5 g magnesiumsulfat tilsettes og blandingen omrøres ved 0°C i 2 timer. Det tilsettes frisk magnesiumsulfat (1,0 g), magnesiumsulfatet fjernes ved filtrering under argon og vaskes med et minimum av metylenklorid .

Til en oppløsning av 3,8 g (36 mmol) azidoeddiksyre (pumpet

i høyvakuum 3 timer) i 125 ml metylenklorid settes 10,6 ml

(76 mmol) trietylamin under avkjøling. 3 g magnesiumsulfat tilsettes, blandingen omrøres i 10 minutter ved stuetemperatur, filtreres under argon og vaskes med 25 ml metylenklorid.

Azidoeddiksyreoppløsningen tilsettes iminen ved 0°C og det tilsettes tilstrekkelig meget metylenklorid til å bringe det samlede volum opp til 100 ml, og oppløsningen avkjøles til 0°C under argon, og 5,3 ml (38 mmol) trifluoreddiksyre-anhydrid tilsettes langsomt i løpet av 30 minutter under kraftig omrøring og avkjøling. Blandingen omrøres i 1 time ved 0°C, får lov til å oppvarmes til romtemperatur, over-føres til en skilletrakt, vakses med vann, 5% NaHC03, 2% fosforsyre og 5% NaHC03, tørkes over magnesiumsulfat-trekull, filtreres og filtratet behandles igjen to ganger med tre-

kull og inndampes til tørrhet. Remanensen oppløses i en minimal mengde eter og lagres ved -20°C for å muliggjøre krystallisasjon. Den krystallinske massen isoleres og vakses med kald eter til dannelse av 1,9 g (64%) produkt, smeltepunkt 79-80,5°C.

Metode C

En oppløsning av 1,6 g 2,4-dimetyoksybenzylamin i 15 ml metylenklorid rystes med et overskudd av magnesiumsulfat og bringes deretter til å reagere med 1/05 g metylglyoksylat i 2 ml metylenklorid ved 25°C (romtemperatur) natten over. Blandingen filtreres, destilleres og avgasses med argon.

En oppløsning av 1,5 g azidoeddiksyre i 25 ml metylenklorid avkjøles til 0°C og bringes så til å reagere med 1,3 ml oksalylklorid med 1,2 ml pyridin i 3 ml metylenklorid ved 0°C. Argon ledes gjennom blandingen som omrøres i 1 time-.

Det ovennevnte amin opptas i 20 ml metylenklorid med 4,15 ml trietylamin. Oppløsningen av azidoacetylklorid tilsettes dråpevis ved 0°C. Etter 1 time ved 0°C vaskes blandingen med vann, natriumbikarbonatoppløsning og saltvann og tørkes og destilleres. Etter passering over en kolonne av silikågel med metylenklorid er utbyttet 1,31 g av den ønskede forbindelsen.

FREMSTILLING 4 (Generelt mellomprodukt)

cis- 3- azido- 4- okso- 2- azetidinylmetyloksylat

Metyl-cis-3-azido-l-(2,4-dimetyoksbenzyl)-4-oksoazetidin-2-karboksylat bringes til å reagere med kaliumpersulfat og natriummonohydrogenfosfat ved fremgangsmåten i eksempel 4 til dannelse av metyl-cis-3-azido-4-oksoazetidin-2-karbok-sylat . Metylesteren av dette produktet reduseres ved behandling med natriumborhydrid ved fremgangsmåten i eksempel 5 til dannelse av metylalkoholderivatet . Alkoholen omdannes til tittelforbindelsen ved behandling med p-toluensul-fonylklorid ved fremgangsmåten i eksempel 6. Smeltepunkt 77-78°C.

EKSEMPEL 1 (Mellomprodukt)

Metyl- cis- 1-( 2, 4- dimetyoksybenzyl)- 3- amino- 4- oksoazetidin-2- karboksylat

En blanding inneholdende 10,0 g (0,312 mol) metyl-cis-1-(2,4-di-metoksybenzyl)-3-azido-4-oksoazetidin-2-karboksylat, 1,0 g 10% palladium på karbon og 200 ml etanol hydrogeneres i 2 timer ved 40-45°C og 60 psi hydrogen. Reaksjonsblandingen får lov til å avkjøles til 25°C og filtreres gjennom et filterhjelpestoff. Etter fjerning av oppløsningsmidlene i vakuum erholdes en klar gul gummi av tittelproduktet.

EKSEMPEL 2 (Mellomprodukt)

Metyl- cis- 3- t- butoksykarbonylamino- 2-( 2, 4- dimetoksybenzyl)- 4-oksoazetidin- 2- karboksylat

En oppløsning av 5,5 g (18,8 mmol) metyl-cis-3-amino-l-(2,4-dimetoksybenzyl)-4-oksoazetidin-2-karboksylat i 100 ml tørr toluen avkjøles til -78°C. Det tilsettes 2,5 ml (18,8 mmol) trietylamin etterfulgt av hurtig tilsetning av 35 ml

(42 mmol) av en 12% oppløsning av fosgen i benzen. Blandingen omrøres i 15 minutter ved -78°C, 3 timer ved -4 5°C (acetonitril tørr is), oppvarmes så til romtemperatur og konsentreres til det halve volum i vakuum. Til den erholdte opp-løsning settes 50 ml t-butanol og blandingen omrøres ved romtemperatur natten over. Oppløsningsmidlene fjernes i vakuum, remanensen fortynnes med etylacetat og filtreres.Filtratet overføres til en skilletrakt og vaskes med 5% NaHCO^, 5% HC1 og saltvann, tørkes over magniumsulfat og inndampes til tørrhet. Omkrystallisasjon av det rå krystallinske produkt gir 3,8 g (52%) av tittelforbindelsen. Om-krystallisas jonen av eter gir en analytisk prøve.

EKSEMPEL 3 (Mellomprodukt)

Metyl- cis- 3- isobornyloksykarbonylamino- l-( 2, 4- dimetoksybenzyl)-4- oksoazetidin- 2- karboksylat ( 2)

En oppløsning av 11,5 g' (53,7 mmol) isobornylklorformiat i

75 ml metylenklorid avkjøles til -78°C i en med argon skyllet kolbe. Til denne oppløsningen settes dråpevis en blanding av 7,75 g (26,3 mmol) av 3-aminoproduktet fra eksempel 1 og 3,4 g (26,3 mmol)diisopropyletylamin i 150 ml metylen i løpet av 1 1/2 time under avkjøling til -78°C. Reaksjonsblandingen omrøres ved -7 8°C i 1 - 3 timer og får så henstå natten over ved -25°C. Til oppløsnigen settes 10 ml kald IN H^SO^, og det organiske oppløsningsmiddel fjernes. Remanensen oppløses i etylacetat som vaskes med to porsjoner kald IN H2S04, to porsjoner vandig NaHCO^og mettet NaCl.

Den tørkede oppløsningen inndampes, og remanensen kromatog-graferes på silikågel med en gradient på 0% til 15% etyl-

acetat i metylenklorid som eluant, hvorved erholdes 9,7 g produkt.

EKSEMPEL 4 (Mellomprodukt)

Metyl- cis- 3- isobornyloksykarbonylamino- 4- oksoazetidin- 2-karboksylat ( 3)

En for luft befridd oppløsning av 4,75 g (10 mmol) av produktet fra eksempel 3 i 12 0 ml acetonitril oppvarmes til tilbakeløp. Til oppløsningen under tilbakeløp settes i seks porsjoner i løpet av 1 time en avgasset oppløsning av 10,81 g (40 mmol) K^Og og 5,36 g (20 mmol) Na2HP04, 7H20

i 200 ml vann. Når tic analysen viser at reaksjonen er avsluttet, avkjøles oppløsningen, de organiske oppløsnings-midlene avdampes i vakuum og etter tilsetning av vann ekstraheres den vandige fasen med etylacetat. De tørkes ekstrakter konsentreres og remanensen kromatograferes på silikågel med en gradient av 0% til 50% etylacetat i benzen som eluant til dannelse.av 2,57 g (79%) av tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 5 (Mellomprodukt)

cis- 3- isobornyloksykarbonylamino- 4- okso- 2- azetidinylametylalkohol En oppløsning av 2,5 g (7,7 mmol) av produktet fra eksempel

4 i 154 ml tetrahydrofuran og 17 ml vann under argon til 0°C og behandles med en oppløsning av 582 mg (15,4 mmol) NaBH^

i 40 ml kaldt vann. Reaksjonen omrøres i 1-2 timer ved 0°C

og derpå ved -25°C natten over. Overskudd av reagensenødelegges av 2 ml iseddik. Det organiske oppløsningsmiddel fjernes, ytterligere vann tilsettes og den vandige oppløs-ningen ekstraheres med etylacetat. Ekstraktene vaskes med saltoppløsning, tørkes og inndampes til en remanens som krystalliseres av etylacetat/eter/heksan. 1,42 g (63%), smeltepunkt 152,5-154°C.

EKSEMPEL 6 (Mellomprodukt)

cis- 3- isobornyloksykarbonylamin- 4- okso- 2- azetidinylmetyl-toslyat ( 4)

En oppløsning av 1,185 g (4 mmol) av alkoholproduktet fra eksempel 5 i 7,0 ml pyridin under argon avkjøles til 0°C,

og deretter tilsettes 1,525 g (8 mmol) p-toluensulfonyl-klorid i 2,4 ml pyridin. Reaksjonsblandingen omrøres ved 0°C til tic analysen viser at reaksjonen er avsluttet. Til blandingen settes 0,38 ml 85% melkesyre. Etter omrøring 1 time vaskes to ganger med vann og hver av følgende: IN

H2S04#mettet NaHC03 og mettet NaCl. Den tørkede oppløs-ningen inndampes til dannelse av tittelproduktet. 2,0 g (100%).

EKSEMPEL 7 (Mellomprodukt)

cis- 3- isobornyloksykarbonylamino- 4- okso- 2- azetidinylmetylbromid

Til en blanding av 326 mg (3,75 mmol) LiBr i 4,5 ml tørr dimetylformamid settes 338 mg (0,75 mmol) av tosylatet fra eksempel 6. Blandingen avgasses med argon og oppvarmes til 60°C i 4 timer. Reaksjonsblandingen helles i etylacetat og vaskes godt med vann og mettet NaCl. Den tørkede opp-løsningen inndampes og gir 75% utbytte av tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 8 (Mellomprodukt)

Benzhydryl- a-( cis- 3- isobornyloksykarbonylamiiro- 2- brommetyl-4- okso- azetidinyl)- a- hydroksyacetat ( 5)

Bromforbindelsen fra eksempel 7 (800 mg, 2,23 mmol) opp-løses i 20 ml tetrahydrofuran, avkjøles til -78°C under argon og behandles med 1,22 ml (2,4 mmol) 1,97M butyllitium i heksan. Etter omrøring i 30 minutter ved 78°C tilsettes en oppløsning av 577 mg (2,4 mmol) benzhydrylglyoksylat i 5 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen omrøres i 2 timer ved -78°C og reaksjonen stanses med kald NaH^jPO^ oppløsning, og blandingen ekstraheres med etylacetat. Ekstraktene vakses med saltvann, tørkes og inndampes til dannelse av tittelproduktet.

EKSEMPEL 9 (Mellomprodukt)

Benzhydryl-( cis- 3- isobornyloksykarbonylamino- 2- brommetyl- 4-r okso- l- azetidinyl) tioacetoksyacetat ( 6)

Til- en kald (-10°C med CCl4/tørr is) oppløsning av 943 mg (1,57 mmol) av produktet fra eksempel 8 i 2 0 ml tørr tetra-hydrof uran under argon settes 161 ul (2,0 mmol) pyridin og derpå 144 ul (2,0 mmol) tionylklorid. Oppløsningen omrøres ved -10°C i 15 minutter, og deretter tilsettes en oppløsning av 228 mg (2,0 mmol) kaliumtiolacetat i 20 ml dimetylformamid. Etter omrøring i 2 timer ved -10°C fjernes tetrahydrofuranen i vakuum og remanensen helles i etylacetat. Oppløsningen vaskes med vann og natriumklorid, tørkes og inndampes. Remanensen kromatograferes på 25 g silikågel med en eluant-gradient av 0-25% etylacetat i metylenklorid til dannelse av produktet i et utbytte på 44%.

EKSEMPEL 10 (Mellomprodukt)

( cis- 3- amino- 2- brommetyl- 4- okso- l- azetidinyl) tioacetoksv-eddiksyre ( 7)

Produktet fra eksempel 9 (195 mg, 0,3 mmol) og 160 ul

(1,48 mmol) anisolforenes, avkjøles til 0°C og behandles

så med 6 ml trifluoreddisyre. Reaksjonen omrøres og av-kjøles 1 time, og trifluoreddiksyren fjernes i vakuum.

Eter settes til remanensen, og det utfeldte trifluoracetatsalt av tittelforbindelsen oppsamles og tørkes i vakuum.

EKSEMPEL 11 (Mellomprodukt)

Når t-butoksykarbonylaminoderivatet fra eksempel 2 anvendes

1 stedet for isobornyloksykarbonylaminoderivatene i eksempel 4-9 får de tilsvarende t-butoksykarbonylaminoderivater. Behandling av benzhydryl(cis-3-t-butoksykarbonylamino-2-brommetyl-4-okso-1-azetidinyl)tioacetoksyacetat med tri-fluoreddi ksyre og anisol ved fremgangsmåten i eksempel 10 gir også trifluoacetatsaltet av (cis-3-amino-2-brommetyl-4-okso-l-azetidinyl)tioacetoksyeddi ksyre. EKSEMPEL 12 [ cis- 3- ( 2 ' - tienylacetamido) - 2- brommetyl- 4- okso- l"- azetidinyl] - tioacetoksyeddiksyre 5 ml metylenklorid tilsettes 63 ml (0,154 mmol) av saltet av 3-aminoforbindelsen fra eksempel 10, og oppløsningen av-kjøles til 0°C under argon. Til oppløsningen settes 71 pl (0,51 mmol) trietylamin etterfulgt av 23 ul (0,18 mmol) 2-tienylacetylklorid. Reaksjonen omrøres i 3 timer ved 0°C, metylenkloridet fjernes i vakuum og remanensen opp-løses i etylacetat og mettet NaHCO^. Den vandige fasen fraskilles, vaskes godt med etylacetat og syrnes til pH 2 med fortynnet HC1. Den sure oppløsningen ekstraheres med etylacetat. De tørkede ekstrakter inndampes til dannelse av tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 13

[ cis- 3-( 2, 6- dimetoksybenzamido)- 2- brommetyl- 4- okso- l- azetidinyl] tioacetoksyeddiksyre

Anvendelsen av 2,6-dimetoksybenzoylklorid i stedet for 2-tienylacetylklorid ved fremgangsmåten i eksempel 12 gir tittelproduktet i et utbytte på 62% etter preparativ tynn-skiktskromatografi på silikagelplater.

EKSEMPEL 14 (Mellomprodukt)

Når forbindelsene fremstilt i eksempel 10 acyleres på i og for seg kjente standardmetoder med den ønskede karboksylsyre eller aktivert derivat derav (som alle er kjente innenfor cephalosporin- eller penicillinkjemien) hvori eventuelle følsomme grupper er passende beskyttet, fås følgende produkter etter fjerning av eventuelle beskyttende grupper på standardmetoder: [cis-3-trifluormetylmerkaptoacetamido-2-brommetyl-4-okso-1-azetidinyl]tioacetoksyeddiksyre, smeltepunkt 65-95°C (dek.)

[cis-3-(syri-a-metoksyimino-2'-furylacetamido)-2-brommetyl-4-okso-l-azetidinyl]tioacetoksyeddiksyre, smeltepunkt 71-95°C (dek.)

EKSEMPEL 15

Når (cis-3-amino-2-klormetyl-4-okso-l-azetidinyl)tioacetoksyeddiksyre acyleres ved standardacyleringsmetoder av velkjent art (hvorav mange er illustrert heri) med den ønskede karboksylsyre eller et aktivert derivat derav, hvori eventuelle følsomme grupper er passende beskyttet erholdes følgende produkter etter fjerning av eventuelle beskyttende grupper på standardmåter:

cis- 3- amino- 4- okso- 2- azetidinylmetyltosylat

En oppløsning av 5,0 g cis.3.azido-4-okso-2-azetidinylmetyltosylat i 50% vandig eddiksyre (50 ml) avkjøles og behandles så med sinkstøv (2,0 g). Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter, filtreres og det faste stoffet vaskes med vann

(50 ml). Filtratet mettes med I^S i 1/2 time, sinksulfidet fjernes ved filtrering og filtratet inndampes til nesten tørrhet. Remanensen oppløses i etylacetatvann og innstilles til pH 10. Fasene adskilles og det vandige laget ekstraheres med etylacetat. De tørkede organiske fasene inndampes og gir aminoforbindelsen 3,0 g (66%).

2- tienyleddiksyre, 3-aminotosylatet av denne forbindelse og dicykloheksylkarbodiimid (3,7 mmol av hver) omrøres i metylenklorid i 1 time ved 0°C. Blandingen fortynnes med etylacetat (150 ml) og filtreres. Filtratet vaskes med 5% NaHCO^, fortynnet HC1 og saltvann, tørkes, inndampes og krystalliseres av aceton-eter til dannelse av cis-3-(2-tienylacetamido)-4-okso-2-azetidinylmetyltosylat. 0,9 g (69%), smeltepunkt 121-124°C.

3- aminotosylatderivatet acyleres med O-formylmandelsyreklorid i nærvær av trietylamin ved 0°C i tørr metylenklorid til dannelse av cis-3-formylmandelamido-4-okso-2-azetidinylmetyltosylat, 98%, smeltepunkt 111-113°C under dekomponering.

3- aminotosylatderivatet bringes til å reagere med en ekvi-molar mengde fenoksyacetylklorid i tørr metylenklorid og i nærvær av trietylamin til dannelse av cis-3-fenoksyacetamido-4- okso-2-azetidinylmetyltosylat, smeltepunkt 136°C under dekomponering.

cis- 3- [ et- ( t- butyloksykarbonylamino) a- f enylacetamido] - 4- ok so - 2- azetidinylmetyltosylat

Til en oppløsning av 2,7 g (0,01 mol) av 3-aminotosylatet fra eksempel 17 i 25 ml tørr metylenklorid settes 2,06 g

(0,01 mol)dicykloheksylkarbodiimid i 5 ml metylenklorid. Oppløsningen omrøres og avkjøles til 0°C under argon, og

2,47 g (0,01 mol) D(-)-N-t-butyloksykarbonylfenylglycin oppløses i 50 ml tørr metylenklorid og tilsettes dråpevis i løpet av 30 minutter. Dicykloheksylurinstoffet fra-fUtreres og vaskes med metylenklorid. Det forenede filtratet inndampes og remanensen kromatograferes på 100 g silikågel. Produktet 2,1 g (42%) elueres med 30% etylacetat i metylenklorid.

cis- 3-[ a-( t- butyloksykarbonylamino)- a- fenylacetamido]- 4-. oksp- 2- azetidinylmetyljodid

En blanding av 2 g (3,98 mmol) av produktet ovenfor

6 g (40 mmol) natriumjodid og 150 ml aceton avgasses grundig med argon og oppvarmes så til 55-60°C i 7 timer. Blandingen avkjøles til romtemperatur og acetonen avdampes. Remanensen skilles mellom etylacetat og vann.

Den organiske fasen fraskilles og vaskes med vandig natrium-tiosulfat og saltvann. Den tørkede oppløsningen inndampes til dannelse av 1,48 g (81%) av tittelproduktet.

Benzhydryl- [ cis- 3- ( a- t- butyloksykarbonylamino- a- f enylacetamido)

- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl] hydroksyacetat

En suspensjon av 1,02 g (2,21 mmol) av produktet ovenfor

i 22 ml tørr tetrahydrofuran omrøres under argon under avkjøling til -78°C og det tilsettes 1,24 ml (2,44 mmol)

av en 1,97M n-butyllitium i heksanoppløsning. Blandingen omrøres i 30 minutter ved -78°C, mens 0,66 g (2,75 mmol) benzhydrylg-lyoksylat i 20 ml toluen tørkes ved avdestillering av 12 ml av toluen. Den resterende oppløsningen settes til reaksjonsblandingen. Den erholdte blandingen omrøres ved -7 8°C i 1 time og oppvarmes så i et isbad til 0°C i 10 minutter. Reaksjonen stanses ved uthelning i kald vandigNaR^PO^. Blandingen ekstraheres med etylacetat og de forenede ekstrakter vaskes med saltvann. Den tørkede oppløs-ningen inndampes, og remanensen opptas i tetraklorkarbon,

og deretter tilsettes heksan for å utfelle produktet, 15 g (97%) .

Benzhydryl-[ cis- 3-( a- t- butyloksykarbonylamino- a- fenylacetamido) - 2- jodmetyl- 4- oksoazetidinyl] tioacetoksyacetat

Til en kald oppløsning (-10°C) av 1,5 g (2,21 mmol) av produktet ovenfor under argon settes 179 pl (2,21 mmol) pyridin etterfulgt av 157 ul (2,21 mmol) tionylklorid. Blandingen omrøres i 15 minutter ved -10°C og deretter tilsettes en oppløsning av 252 mg (2,21 mmol) kaliumtioacetat i 10 ml dimetylformamid. Etter 15 minutter fjernes oppløs-ningsmidlene i vakuum og remanensen opptas i etylacetat og vaskes med vann og saltvann. Den tørkede oppløsningen inndampes og remanensen kromatograferes på silikågel med 20% etylacetat i metylenklorid som eluat og gir 0,43 g (25,5%) produkt.

( cis- 3- ct- aminof enylacetamido- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl) - tioacetoksyeddiksyre

Til en kald oppløsning av (0°C) av 397 mg (0,524 mmol) av esteren ovenfor i 10 ml metylenklorid settes 1 ml etanol og 9 ml trifluoeddiksyre. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 0°C. Oppløsningsmidlene fjernes i vakuum, og remanensen vaskes med eter og derpå med heksan. Resterende oppløsnings-middel avdampes og gir 230 mg (72%) av tittelproduktet som dets trifluoracetatsalt.

EKSEMPEL 16

Benzyl-[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl]- hydroksyacetat

Til en suspensjon av 1,78 g (5,08 mmol) cis-3-(2'-tienyl-acetatamido)-4-okso-azetidinylmetyljodid og 2,66 g (16, 2 mmol) frisk destillert benzylglyoksylat i 44 ml vannfri tetrahydrofuran under en argonatomsfære settes 1,31 ml

(10,6 mmol) friskt destillert bortrifluoridetrat. Reaksjonsblandingen omrøres ved omgivelsestemperatur i 1,25 time, helles i vandig NaHCO^og ekstraheres med etylacetat. De

forenede ekstrakter vaskes rikelig med vann og saltvann. De tørkede ekstrakter destilleres i vakuum til dannelse av 4,5

g av en klar orangefarvet gummi, som ble kromatografert hurtig på en søyle av 90 g silikågel med metylenklorid og 20% etylacetat i metylenklorid som eluanter til dannelse av tittelproduktet, 1,66 g (64%).

Benzyl-[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- jodmetyl- 4- okso- l-azetidinyl] tioacetoksyacetat

Produktet ovenfor bringes til å reagere med pyridin og tionylklorid ved -2 0°C i 4 5 minutter og derpå med kaliumtioacetat, alt ved fremgangsmåten som er anført i eksempel 9, til dannelse av tittelproduktet. Omkrystallisasjon av etylacetat-heksan ga produktet som et hvitt krystallinsk fast stoff, smeltepunkt 159-162°C.

[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- jodmetyl- 4- oksoazetidinyl] tioacetoksyeddiksyre

En oppløsning av 1,05 g (7,6 mmol) vannfri k aliumkarbonat i 50 ml vann befris for oksygen og avkjøles til 0°C under argon. Til denne blanding settes en oppløsning av 0,796 g (1,39 mmol) av benzylesteren ovenfor i 36 ml tetrahydrofuran. Rea-sjonen befris igjen for oksygen og omrøres ved 0°C i ca. 5 minutter og derpå uten avkjøling i 1 time. Blandingen helles i 200 ml etylacetat og ekstraheres med 5% vandig NaHC03, vann og saltvann. De vandige ekstrahter forenes, syrnes til pH 2 med konsentrert H^PG^og mettes så med NaCl. Den vandige oppløsningen ekstraheres med etylacetat. De tørkede ekstrahter inndampes og gir 0,4 93 g (73%) rå syre, som kromatograferes på silikågel med en eluant av 70:23:5:2 etylacetat:aceton:metanol:vann. Syren omdannes til sitt natriumsalt ved behandling av 0,525 g av syren med 80 mg NaHCO^i vann og deretter lyofilisering av oppløsningen

for å få natriumsaltet.

EKSEMPEL 17

Metyl-( cis- 3- fenoksyacetamdo- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl)-hydroksyacetat

En oppløsning av 0,360 g (1,0 mmol) cis-3-fenoksyacetamido-4-okso-2-azetidinylmetyljodid, 0,440 g (5,0 mmol) metylglyoksylat og 246 ul (2,0 mmol) bortrifluorideterat i 10 ml vannfri tetrahydrofuran omrøres ved omgivelsestemperatur under en ■ argonatmosfære i 5 timer. På dette tidspunkt tilsettes 123 ul (1,0 mmol bortrifluoredeterat og blandingen omrøres i ytterligere 2 timer. Tetrahydrofuranet fjernes i vakuum og remanensen opptas i etylacetat og ekstraheres med vandig NaHCO^og saltvann. Etylacetatoppløsningen tørkes, filtreres og inndampes og gir 0, 350 grått produkt, som renses ved preparativ tynnskiktkromatografi (silikågel GF) og gir 0,174

g rent produkt.

Metyl-( cis- 3- fenoksyacetamido- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl)-tioacetoksyacetat

Metyl-(cis-3-fenoksyacetamido-2-jodmetyl-4-okso-l-azetidinyl) hydroksyacetat (0,174 g, 0,39 mmol) bringes til å reagere med 31,5 ul (0,39 mmol) vannfri pyridin etterfulgt av 27,8 ul (0,39 mmol)tionylklorid som i eksempel 9. Etter 30 minutter fjernes oppløsningsmidlene i vakuum, og det tilsettes en oppløsning av 44,5 mg (0,39 mmol) kaliumtiolacetat i 4 ml dimetylformamid ved -10°C. Etter 30 minutter fjernes dimetylformamidet i vakuum og etterlater 0,240 g rått mate-riale som ble renset ved søylekromatografi på silikågel til dannelse av 0,092 g av det ønskede tioacetat.

( cis- 3- fenoksyacetamido- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl) tioacetoksyeddiksyre

Til en oppløsning av 90 mg av metylesteren ovenfor i 10

ml 50% vandig tetrahydrofuran ved 0°C settes 1,0 ml av en oppløsning fremstilt ved å op<p>løse 3,3 g kaliumkarbonat

og 2,0 g natriumbikarbonat i 40 ml vann (pH 9,2). Denne blanding omrøres ved 0°C i 30 minutter og ved 25°C i 1

time, og deretter fjernes tetrahydrofuranen i vakuum.

Fast natriumklorid settes til den vandige resten. Opp-løsningen innstilles til pH 2 medH3P04og ekstraheres med etylacetat. Ekstraktene forenes, tørkes og inndampes og gir 0,066 g av det ønskede produkt.

EKSEMPEL 18

cis- 3- azido- 4- okso- 2- azetidinylmetylbromid

En blanding av 0,413 g (1,40 mmol) cis-3-azido-4-okso-2-azetidinylmetyltosylat, 0,434 g (5,0 mmol) vannfrilitium-bromid og 5 ml vannfri dimetylformamid oppvarmes til 100°C under argon i 1 time. Oppløsningen får avkjøle til 25°C, helles i etylacetat og ekstraheres rikelig med vann. Etylacetat-laget tørkes og inndampes og gir 0,270 g (94%) av tittelproduktet.

Benzhydryl-( cis- 3- azido- 4- okso- 2- brommetyl- l- azetidinyl) hydroksyacetat

En oppløsning av 4,17 g (174 mmol) benzhydrylglyoksylat i

,80 ml toluen oppvarmes til tilbakeløp under en argonatomsfære, og 12 ml blanding av toluen og vann fjernes ved destillasjon. Den resterende oppløsning avkjøles til ca.

50°C og det tilsettes 2,02 g (9,85 mmol) cis-3-azido-4-osko-2-azetidinmetylbromid. Blandingen oppvarmes til 90°C

i 5 timer og får lov til å avkjøle til 25°C. Toluen fjernes i vakuum og gir 6,05 g organgefarget gummi som kromatograreres på 182 g silikågel og med 20% etylacetat i cykloheksan til dannelse av 3,22 g (73%) produkt som en blanding av diastereoisomere, tic: 2 0% etylacetat i cykloheksan, silikågel GF, Rf = 0,37 og 0,29. Den diastereo-isomeren med lavere Rf fremkom som et krystallinsk fast stoff, smeltepunkt 114-116°C (eter).

Benzhydryl-( cis- 3- azido- 4- okso- 2- brommetvl- l- a2etidinyl) tio acetoksyacetat

Til en kald oppløsning (-20°C) av 0,840 g (1,89 mmol)av produktet ovenfor i 22 ml vannfri tetrahydrofuran under argon settes 193 ul (2,39 mmol) vannfri pyridin etterfulgt av 172

ul (2,39 mmol) tionylklorid. Reaskjonsblandingen omrøres ved -20°C i 1 time, og deretter tilsettes en oppløsning av 0,315 g (2,76 mmol) kaliumtiolacetat i 22 ml vannfri dimetylformamid. Reaksjonen omrøres ved -20°C i 30 minutter og får så henstå ved -2 3°C natten over. Oppløsningen helles i etylacetat og ekstraheres rikelig med vann og derpå en gang med 0,IN borsyre, NaHC03-oppløsning og saltvann. Etyl-acetatlaget tørkes og inndampes og gir 1,0 g av en klar, lysegul gummi. Denne gummien krystalliseres av eter-heksan, først ved 25°C og derpå ved -23°C natten over til dannelse av 0,807 g (85%) av titteltioacetatet, smeltepunkt 114-115,5°C. Kjernemagnetisk resonansanalyse viste at dette materialet

var en 2,6:1 blanding av diastereoisomere.

Benzhydryl-[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- brommetyl- 4- okso- l-azetidinyl] tioacetoksyacetat

En oppløsning av 0,044 g (0,088 mmol) av.benzhydrylesteren ovenfor 0 084 g platinoksyd, 0^018 g p-toluensulfonsyre monohydrat, 3,5 ml etylacetat og 3,5 ml etanol hydrogeneres ved omgivelsestemperatur og atmosfæretrykk i 1 time. Blandingen filtreres og oppløsningsmidlene fjerenes i vakuum.Remanensen oppløses i 6 ml vannfri metylenklorid og avkjøles til 0°C under argon. Til denne oppløsning settes 24,5 ul trietylamin etterfulgt av 11 pl tienylacetylklorid . Reaksjonsblandingen omrøres ved 0°C i 1 time og får henstå ved -23°C natten over. Produktet isoleres ved etylacetatekstra-sjon og gir 0,058 g tittelprodukt.

Behandling av ovenstående produkt med trifluoreddiksyre ved fremgangsmåten i eksempel 15 gir samme produkt som i eksempel 12.

EKSEMPEL 19

Benzyl-[ cis- 3-( 2'- tienylacetamdio)- 2-( p- tosyloksymetyl)- 4-osko- l- azetidinyl] hydroksyacetat

Når 1,6 g (4,06 mmol) cis-3-(2<1->tienylacetamido)-4-okso-2-azetidinylmetyltosylat, 1,3 g (7,93 mmol) benzylglyoksylat (frisk destillert) og 0,85 ml (6,9 mmol) bortrifluorideterat bringes til å reagere sammen i 3 timer i 75 ml tetrahydrofuran (frisk destillert) ved fremgangsmåten i eksempel 17 fås tittelproduktet. Produktet kromatograferes på silikågel med 3:1 kloroform:etylacetat som eluant.

Ici s- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2-( p- tosyloksymetyl)- 4- okso- l azetidinyl] tioacetoksyeddiksyre

Når 1,23 g (2,2 mmol) av produktet ovenfor o,18 ml (2,23 mmol) pyridin, 0,16 ml (2,22 mmol) tionylklorid og 454 mg (3,98 mmol) kaliumtioacetat bringes til å reagere ved fremgangsmåten ifølge eksempel 9 fås benzyl-[cis-3-(2<1->tienylacetamido)-2-(p-tosyloksymetyl)-4-okso-l-azetidinyl] tioacetoksyacetat, rått utbytte 1,56 g, 0,52 g etter kromatografi på silikågel med 10% etylacetat i kloroform som eluant.

Benzylesteren (0,52 g) i 20 ml tetrahydrofuran og 14 ml vann hydrolyseres ved fremgangsmåten i eksempel 17 under anvendelse av 6 ml av baseoppløsningen til dannelse av tittelproduktet, 0,11 g. Produktet kromatograferes på silikågel (1:1 etylacetat:kloroform med 0,5% maursyre). Produktet oppløses i dioksan, behandles med et ekvivalent vandig NaHCO^ og lyofiliseres til dannelse av natriumsaltet.

EKSEMPEL 2 0

[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- klormefcyl- 4- okso- l- azetidinyl]

tioacetoksyeddiksyre

1,35 g cis-3-(2<1->tienylacetamido)-4-okso-2-azetidinylmetyl-klorid kondenseres med benzhydrylglyoksylat ved fremgangsmåten i eksempel 15 til dannelse av 1,75 g (75%) av kondensasjonsproduktet etter kromatografi på silikågel med 20% etylacetat i kloroform som eluant.

Ovennevnte produkt (1,60 g) omdannes til benzhydryl-[cis-3-(2<1->tienylacetamido-2-klormetyl-4-okso-l-azetidinyl]tioace-toskyacetat ved fremgangsmåten i eksempel 9, 1,31 g (69%).

Benzhydrylesteren (1,24 g) spaltes ved fremgangsmåten i eksempel15. Det rå produkt kromatograferes på silikågel (1:1 etylacetat:kloroform med 1% maursyre) til dannelse av 0,78 g (89%) av tittelproduktet som omdannes til sitt natriumsalt ved fremgangsmåten i foregående eksempel.

EKSEMPEL 21

[ cis- 3-( 2'- tienylacetamido)- 2- jodmetyl- 4- okso- l- azetidinyl]

tiobenzoyloksyeddiksyre

92 mg benzhydryl-cis-3-(2-tienylacetamido)-2-jodmetyl-4-okso-1-azetidinyl)hydroksyacetat behandles i 5 ml metylenklorid med 11,3 pl tionylklorid og 12,5 pl pyridin som i eksempel 9 og derpå med halvdelen av en oppløsning av 42,7 mg tiol-benzosyre og 15 mg NaH i 4 ml dimetylformamid. Produktet kromatograferes på silikågel med kloroform som eluant, 103 mg.Benzhydrylesteren (100 mg) i 3 ml metylenklorid behandles med 1 ml trifluoreddiksyre i 1 time ved -10-0°C. Etter en syre-base ekstraksjonssekvens fås 34 mg av tittelproduktet, som kromatograferes på silikågel med 2% eddiksyre i etylacetat som eluant.

EKSEMPEL 22

( cis- 3- mandelamido- 2- jodmetyl- 4- okso- l^ azetidinyl) tioacetoksyeddiksyre

cis-3-(D)-0-formylmandelamido-4-okso-2-azetidinylmetyljodid (0,3 88 g, 1,0 mmol) kondenseres med benzhydrylglyoksylat ved fremgangmåten i eksempel 15. Kondensasjonsproduktet isoleres som i eksempel 15 og bringes så til ved -2 0°C å reagere med 72 ul (1,0 mmol) tionylklorid og 81 ul (1,0 mmol) pyridin i 3 0 minutter som i eksempel 15. Oppløsningsmidlene av-destilleres ved 1 mm trykk, og remanensen oppløses i 25

ml tørr dimetylformamid og avkjøles til -25°C. En oppløs-ning av 0,121 g (1,06 mmol) kaliumtioacetat i 2 ml dimetylformamid tilsettes og reaksjonsn får henstå ved -23°C i 48 timer. Produktet isoleres som i eksempel 15 og kromatograferes på silikågel under anvendelse av etylacetat-benzen som eluant til dannelse av 0 ,183 g benzhydryl (cis-3-mandelamido-2-jodmetyl-4-okso-azetidinyl)tioacetoksyacetat, [a]<2>5 -18,1° (c=l, CH30H) og 0,216 g benzhydryl-(cis-3-0-formylmandelamido-2-jodmetyl-4-okso-l-azetidinyl)tioacetoksyacetat .

Benzhydryldesformylproduktet oppløses i tørr metylenklorid

og omrøres med trifluoreddiksyre og anisol ved 0°C i 20 minutter. Oppløsningsmidlene fjernes i vakuum og remanensen tritureres med heksan og derpå eter. Produktet opp-løses i etylacetat og utfelles ved tilsetning av heksan,

[a]<2>D<5>-24,0 (c=l, CH3OH) .

EKSEMPEL 2 3

[ cis- 3- ( ct- karboksyf enylacetamido) - 2- brommetyl- 4- okso- l-azetidinyl] tioacetoksyeddiksyre

En oppløsning av trifluoracetatsaltet fra eksempel 10 (0,89 g,

2,1 mmol) i 80 ml metylenklorid gjennomskylles med argon, avkjøles til 0°C og behandles med diisopropyletylamin (0,82 g, 6,35 mmol) som er oppløst i metylenklorid. Fenylmalonsyre-klorid mono-t-butylester(1,161 g, 6,35 mmol) (fremstilt ved behandling av syren med et ekvivalent oksylklorid og pyridin ved 45°C i 90 minutter) i 20 ml metylenklorid tilsettes dråpevis og omrøres i 30 minutter. Reaksjonsblandingen lagres ved -25°C natten over og deretter fjernes oppløs-ningsmidlene. Remanensen skilles mellom etylacetat og NaHCO^• Det vanlige laget syrnes til pH 2 og ekstraheres

med etylacetat. De tørkede ekstrakter inndampes til dannelse av t-butylesteren som ble behandlet ved 0°C i 3 0 minutter med trifluoreddiksyre (12 ml) i 12 ml metylenklorid og 2,3

ml anisol. Oppløsningsmidlene fjernes og remanensen kroma-tograf eres på 50 g silikågel med 50:50:4 kloroform:etylacetat: maursyre som eluant til dannelse av tittelproduktet, 174 mg.

EKSEMPEL 2 4

( cis- 3- fenylacetamido- 2- brommetyl- 4- okso- l- azetidinyl) tioacetoksyeddiksyre

Trifluoreddiksyresaltet fra eksempel 10 (288 mg, 0,.677 mmol), fenyleddiksyreklorid (122 ul, 0,925 mmol) og trietylamin (314

ul, 2,24 mmol) bringes til å reagere i 32 ml metylenklorid som beskrevet i eksempel 4 0 til dannelse av tittelproduktet etter kromatografi på 10 g silikågel med 50:50:3 kloroform:etylacetat :maursyre som eluant, 146 mg.

EKSEMPEL 25

[ cis- 3-( a- aminofenylacetamido)- 2- brommetyl- 4- okso- l- azetidinyl] tioacetokdyeddiksyre

En oppløsning av N-t-butoksykarbonylfenylglycin (575 mg, 2,29 mmol) i 9,5 ml tørr tetrahydrofuran avkjøles til -20°C og behandles så med 321 ul trietylamin og isobutylklorformiat (2 97 mg, 2,2 9 mmol) i 1 time ved -20°C. Til reaksjonen

settes dråpevis en kald oppløsning av trifluoreddiksyre-saltet fra eksempel 10 (974 mg, 2,29 mmol) og trietylamin

(739 ul) i 50% vandig tetrahydrofuran. Reaksjonen omrøres

ved -10 til -2 0°C i 1 time og ved 2 5°C i 2 1/2 time. Opp-løsningsmidlene fjernes og remanensen behandles med en puffer med pH 7 og ekstraheres med etylacetat. Det vandige laget syrnes til pH 2,5 og ekstraheres med etylacetat. Begge sett ekstrakter gir t-butoksykarbonylderivatet av tittelproduktet som renses ved kromatografi på silikågel med kloroform:etylacetat:maursyre (50:50:3) som eluant, 410 mg.

t-butoksykarbonylderivatet (80 mg) i metylenklorid (2,9 ml)

og anisol (0,29 ml) avkjøles til 0°C under argon og behandles med 2,6 ml trifluoreddiksyre i 30 minutter. Oppløsnings-midlene fjernes og det faste stoffet tritureres med eter til dannelse av tittelforbindelsen som dens trifluoreddiksyre salt, 62,5 mg [cx]" = -19,26° (1% i metanol).

EKSEMPEL 26

[ cis- 3-( 2'- aminometylfenylacetamido)- 2- brommetyl- 4- okso- l-azetidinyl] tioacetoksyeddiksyre

En oppløsning av 2-t-butoksykarbonylaminometylfenyleddiksyre (1,32 g, 5 mmol) i tørr tetrahydrofuran (30 ml), trietylamin (0,7 ml) og N-metylmorfolin (3 dråper) avkjøles til -10°C,

og deretter tilsettes en oppløsning av i-butylklorformiat

(0,68 g, 5 mmol) i tetrahydrofuran (7 ml). Etter omrøring i .15 minutter tilsettes en oppløsning av produktet fra eksempel 10 som dets HCl-salt (1,73 g, 5 mmol) i trietylamin (0,7 ml) og 50% vandig tetrahydrofuran (30 ml). Reaksjonen omrøres natten over ved 2 5°C, filtreres og inndampes til tørrhet. Remanensen skilles mellom etylacetat og vann, og den tørkede organiske fasen inndampes. Oljen (2,3 g) ble kromatografert på silikågel (80 g) med 9:1 etylacetat:eter som eluant til dannelse av det N-beskyttede derivat.

Til en suspensjon av ovennevnte produkt (1,0 g) i benzen (25 ml) og m-dimetoksybenzen (5 ml) settes 5 ml trifluoreddiksyre og 5 ml m-dimetoksybenzen. Reaksjonen omrøres natten over ved1 25°C, fortynnes med eter (250 ml) og filtreres til oppsamling av det faste produktet. Kromato-graf i på silikågel med 85:15 aceton:vann som eluant gir tittelforbindelsen. I.R. abs. 5,72 u (|3-laktam CO), 6.13

u (CO).

EKSEMPEL 2 7

Alkalimetallsaltene av forbindelsene ifølge op<p>finnelsen fremstilles ved å behandle forbindelsene med en vandig opp-løsning som inneholder et ekvivalen NaHCO^ og lyofilisere oppløsningen for å få saltet.

En alternativ fremgangsmåte innebærer behandling av en metanoppløsning av syreforbindelsen med et ekvivalent av en oppløsning av natrium-2-etylheksanoat i isopropanol. Eter tilsettes for å utfelle saltet.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive 2-azetidinoner med den generelle formel

hvor R<1>er fenoksymetyl, benzyl, 2,6-dimetoksyfenyl, tienyl-metyl, cc-hydroksybenzyl, ct-aminobenzyl, a-karboksybenzyl eller 2-aminometylbenzyl; B er halogen eller

Q er hydrogen eller lavere alkyl, E er hydrogen, lavere ■alkyl eller fenyl, M er hydrogen eller et farmasøytisk anvendelig kation,karakterisert vedat man acylerer en forbindelse med formelen

hvor B og E er som ovenfor definert og M'er hydrogen eller en karboksylsyrebeskyttende gruppe, med et acyleringsmiddel R'COB<1>, idet alle følsomme substituenter er passende beskyttet med en avspaltbar beskyttende gruppe, og B' er OH, halogen, en aktivert esterrest eller en blandet anhydrinrest, eller at man kondenserer en forbindelse med formelen

hvor R<1>og B er som ovenfor definert med en forbindelse av formelen OHC-COOM,' hvor M' er en karboksylsyrebeskyttende estergruppe, og behandling av kondensasjonsproduktet med et halogeneringsmiddel og et alkalimetallsalt av en tiolsyre med formelen HSCOE, hvor E er som definert ovenfor, og når m' er en karboksylsyreesterbeskyttende gruppe eller når det finnes andre beskyttende grupper i acylgruppenR'C0-, fjerner de beskyttende grupper ved standardmetoder og eventuelt fremstiller salter hvor M er et farmasøytisk anvendelig kation.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av [cis-3-(2<1->tienylacetamido)-2-jodmetyl-4-okso-l-azetidinyl]-tioacetoksyeddiksyre, en ester eller salt derav,karakterisert vedat man velger tilsvarende substitu-erte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av [cis-3-(2'-tienylacetamido)-2-brommetyl-4-okso-l-azetidinyl]-tioacetoksyeddiksyre, en ester eller salt derav,karakterisert vedat man velger tilsvarende substitu-erte utgangsmaterialer.