NO162166B - Ventil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en ventil som angitt i krav l's innledning.

Ventiler som benyttes under krevende betingelser, eksempelvis i undersjøiske oljerørledninger, hvor det arbeides med store trykk, krever periodisk ettersyn, særlig for utførelse av reparasjoner eller utbytting av pakninger. Er eksempelvis ventilhuset lukket med et deksel som er festet ved hjelp av flere bolter, så kreves det at en dykker først skrur løs disse boltene før dekselet fjernes. Boltene vil som regel være kraftig korrodert. Selv etter at et slikt deksel er tatt av, vil man stå overfor en vanskelig arbeidsoperasjon. Det er meget sannsynlig at rørledningen må stenges for en periode på 2-3 uker. Omkostningene i denne forbindelse er meget vesentlige, i størrelsesordenen 200.000 britiske pund.

Oppfinnelsen er særlig utviklet i forbindelse med en ventil som skal benyttes i en rørledning som benyttes for transport av olje, nærmere bestemt en undervanns-rørledning. Slike ventiler er store og må derfor også være tilsvarende kraftige og robuste. Det er i praksis neppe gjennomførbart' å utføre vedlikehold etc. på slike ventiler på stedet, og derfor er det ønskelig at samtlige av de deler som krever ettersyn og vedlikehold, eventuelt utbytting, skal være løstagbare. Videre skal montering og demontering kunne skje på mekanisk sett enkel og grei måte. Dreier det seg om små ventiler i små ledninger, så byr det i og for seg ikke på noen problemer å plassere de enkelte komponenter på en varsom og nøyaktig måte og foreta de nødvendige innstillinger helt til ventilen arbeider skikkelig, men særlig i forbindelse med undervanns-rørledninger foreligger det et klart behov for mer robust metodikk.

Fra US-PS 3.150.681 er det kjent en ventil, innbefattende et hus med en strømningspassasje og beregnet for montering i en rørledning med strømningspassasjen i flukt med rørledningen. I huset er det en konisk innsats som er løsbart montert i en tilsvarende fatning i huset slik at den krysser strømnings-passasjen. Innsatsen har en tverrgående strømningspassasje som flukter med husets strømningspassasje. En ventilkule er dreibart montert i innsatsen for åpning/lukking av den tverrgående strømningspassasje, idet strømningspassasjene er avtettet med første pakninger mellom ventilkulen og innsatsen samt andre pakninger på innsatsen for tetting mot huset. Innsatsen holdes på plass i huset derved at den i sin bunn har en kraftig, som skruebolt utført forlengelse som går ut gjennom husets bunn og er fastholdt på utsiden ved hjelp av en mutter. Når denne mutter fjernes, kan innsatsen tas ut. En ulempe ved denne kjente utførelse er skruforbindelsen, som lett korroderer og blir nærmest umulig å åpne for en dykker, ved anvendelser nede i sjøen.

Fra GB-PS 1.465.472 er det kjent en ventil som må kunne betegnes som en typisk liten ventil. Den innbefatter en innsats som er pyramideformet. Under sammensettingen trekkes innsatsen nedover ved hjelp av en klemring som virker nedenifra, idet man på denne måten tilveiebringer den nødvendige tetningskontakt. Det benyttes par av holderringer som klemmes inn mellom kulen og veggen i fatningen for innsatsen.

Fra US-PS 3920036 er det kjent en ventil som også må kunne betegnes som en typisk liten ventil, og ventilen mangler en egentlig innsats. På hver side av kulen er det i en fatning anordnet holderinger for tetninger som virker mot kulen. Mellom disse holderingene og fatningen er det også lagt inn tetninger. For å pådra tetningene må det foretas en vertikal innregulering eller justering av kulens stilling.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det en ventil som angitt i krav l's innledning, med de kjennetegnende trekk at den begerformede fatning i huset skal ha en oppadrettet annleggsflate beregnet for samvirke med en nedadrettet anleggsflate på innsatsen for stillingsorientering av innsatsen ved innsetting i fatningen, at innsatsen skal være en topp som lukker fatningen, og at toppen skal holdes løsgjørbart mot huset med egnede klemmidler.

Ytterligere trekk ved ventilen vil gå frem av de uselvstend-ige krav.

En fremgangsmåte ved overhaling av en ventil av den nye type er kjennetegnet ved at man fra ventilen som en enhet tar løs en modulær enhet som innbefatter den nevnte topp, ventilkulen og innsatsen, og at det innføres en enkel enhet i form av en lignende modulær enhet, idet denne settes inn helt til de nevnte anleggsflater på innsatsen og i fatningen for innbyrdes anleggssamvirke.

Ved oppfinnelsen er det således tilveiebragt en ventil som er lett å etterse og vedlikeholde.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor: fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en ventil ifølge

oppf innelsen,

fig. 2 viser en forstørret detalj av flg. 1, med en

setetetning for venti1legemet,

fig. 3 viser er perspektivriss av innsatsen,

fig. 4 viser et perspektivriss av ventilhuset etter

fjerning av innsatsen,

fig. 5 viser en detalj som i fig. 2 av et modifisert

pakningsarrangement,

fig. 6A-6D viser ulike pakningstyper, og

fig. 7 viser et perspektivriss av en andre utførelses-form av ventilen.

I fig. 1-4 er det vist en utførelse hvor huset 10 i begge ender har flenser 12 for innkobl ing i en rørledning. Naturligvis kan man også benytte andre forbindelser med rørledningen, og huset kan således også innsveises i en rørledning. Mellom flensene 12 inneholder huset et i hovedsaken konisk kammer 14 hvis akse går på tvers av rørledningsaksen, og vanligvis vil være vertikal. Det koniske kammer 14 er lukket i bunnen ved hjelp av et sylindrisk bunnparti 16. Kammeret er åpent i toppen og er der utformet med et i hovedsaken sylindrisk parti 18. Huset er øverst forsynt med en omkretsflens 20 som rager radielt utover.

En innsats 22 er utformet med et i hovedsaken stumpkonisk parti 24 som er dimensjonert og tilpasset det koniske kammer 14. Et nedre, i hovedsaken sylindrisk parti 25 strekker seg inn i bunnpartiet 16 og bærer en ringformet fjærbrikke 27. Innsatsens hovedparti 24 har et gjennomgående løp 26. Innsatsen 22 består av to like halvdeler som er forbundet med hverandre. De innbyrdes anliggende flater kan være belagt med et inert tetningsmiddel. Som vist har innsatsen i området 24 utsparte partier 28 som er parvis plassert på hver side av skjøtelinjen. Bolter 30 er ført gjennom boringer uttatt i halvdelene i de nevnte utsparinger 28, og på boltene er det skrudd muttere 32, for sammenspenning av de to halvdelene.

Innsatsen 22 er utformet med et ventilkammer 34 for opptak av et kulelegeme 36. Deler av en spindel 38 strekker seg aksialet opp fra og ned fra kulen 36. For utformingen av denne ventilkomponent er det benyttet slagsmiing, slik at man ikke får noen problemer som følge av sprekk-korrosjon. Den nedre delen går inn I et lagerrom 40 og er dreibart opplagret der. Over kammeret 34 strekker spindelen 38 seg ut fra innsatsen 22 (via en tetningsring 42) og opp over huset 10. Kulen 36 kan dr,eies i kammeret 34 ved hjelp av spindelen 38. På de aksiale endeveggene til kammeret 34 og på sylinderveg-gen i rommet 40. er det utformet lagerflater 41.

Kulen 36 har et gjennomgående løp 44. Dette løp har sirkulært tverrsnitt, i likhet med løpet i innsatsen 22. En dreiebevegelse av kulen 36 en kvart omdreining vil bevirke åpning og lukking av ventilen, idet løpet 44 innstilles mellom en åpnen stilling, i flukt med løpet 26, og ,en lukket stilling, perpendikulært på løpet 26, i hvilket stilling gjennomløpet er stengt med kuleveggen.

På hver side av kulen 36 er det respektive ringformede tetningsenheter 46 som, når kulen 36 er I sin åpne stilling, omgir portene til kuleløpet 44. På hver side av løpet 44, hosliggende tetningsenhetene 46, er det utformet respektive ringformede kamflater 48 for samvirke med tetningsenhetene 46. Fig. 2 viser tetningsutførelsen i større målestokk, og man ser at tetningsenhetene 46 innbefatter en tetningsring 50. Denne er av et hardt materiale, eksempelvis rustfritt stål eller et inert, hardt plastmateriale. Denne ring tjener til å holde og avstøtte et mykere innlegg 52. Dette innlegg er ganske hardt, fordi det må kunne tåle høye trykk, og fordi det ikke skal krympe. Som egnet materiale for innlegget 52 kan her nevnes polytetrafluoretylen eller en nylon. Innlegget 52 har en tetningsf late 54 som er konkav og anordnet og dimensjonert for anlegg mot den sfæriske overflate på kulen 36. Ringen 50 og innlegget 52 er hverken festet til kulen 36 eller til innsatsen 22, og er således montert som en svømmende anordning. Tetningsflaten 54 kan således presses tettende mot kulen 36 uten at dette byr på alvorlige problemer i forbindelse med opprettholdelsen av konsentrisiteten. Ringen 50 ligger an mot kamflaten 48 når kulen 36 dreies.

En annen del av tetningsenheten 46 er plassert i et ringrom 56 I innsatsen 22. Dette ringrom er åpent mot kulen 36. Der forefinnes det en ytterligere tetningsring 58 som er plassert i et kammer som på den radielt sett ytre side begrenses av ytterveggen i rommet 56 og på de andre sidene begrenses av to støtteringer 60,62. Disse støtteringer samvirker med hverandre slik at de kan gli i forhold til hverandre i aksialretningen til rommet 56 og tetningsringen 58. Denne innbyrdes glidebevegelse gjør det mulig å oppta variasjoner av tetningsringdimensjonen under ulike påkjenninger. En av støtteringene 62 har kontakt med et endeparti av innlegget 52 som er tilknyttet den andre ring 50. På den andre aksialside av rommet 56 ligger den andre ringen 60 an mot en etter-givende anordning, eksempelvis en tallerkenf jaer som ligger inne i rommet 56. Ringen 60 presses derved for sammentrykk-ing av ringen 58 og innlegget 52. Ringene 60,62 har gjennomgående aksiale boringer 64 som er i forbindelse med det området av rommet 56 som ligger bak (aksialt utenfor) ringene 60,62 og løpene 26 og 36, via et gap 66 mellom ringen 62 og kulen 36. Væske som befinner seg under trykk i løpene kan således gå Inn på baksiden av ringen og bidra til å presse denne, hvorved tetningsvirkningen forsterkes. I gapet 66 kan det være anordnet en ikke vist avstryker for

å hindre at sand og andre fremmedelementer kommer inn mellom

>

tetningene og deres tetningsflater.

En del av en alternativ tetningsutførelse 246 er vist i fig.

5. I stedet for ringene 60,62 er det her benyttet et enkelt ringstempel 200, som kan være av metall. Ringstempeltverr-snittet er i hovedsaken rektangulært, med to ringformede utsparinger 202 i den radielt sett indre siden, med i utsparingene anordnede lågere 204, og to ringformede utsparinger 206,208 på den radielt sett ytre side. Utspar-ingen 206, som aksialt sett ligger på innersiden, inneholder et lager 210. Den ytre utsparing 208 Inneholder en tetningsring 212. Denne tetningsring er fortrinnsvis en fjærende pakning av polytetrafluoretylen. De tre lagerne 204,210 hindrer metall-metall-kontakt, og tillater at trykkmediet, vanligvis olje fra rørledningen, passerer, men vil holde igjen sand og andre slitende partikler som vil kunne skade ringen 212. Noe trykkmedieum vil gå forbi tetningen 246 og inn I rommet mellom kulen 36 og innsatsen 22. Når trykket i rørledningen avlastes, foreligger det en fare for at dette "unnsluppede" medium kan bli holdt igjen under høyt trykk. For å unngå dette, er det foretrukne tetningsarrangement utført slik at ringen 212 virker som en ventil som i sterk grad motvirker en utgående passering av olje, men lar oljen slippe lett forbi i den andre retningen. Avlastningstrykket I ventilkammeret vil derfor være meget lavt.

Tetningsanordningene 46 eller 246 er beregnet til å virke primært når kulelegemet 36 er i åpen tilstand. Tetningsanordningene presses til tetningskontakt, og dette kan gjøre det vanskelig å dreie kulelegemet 36. For å redusere dette problem, kan det benyttes en kamflate 48 som vist. Denne kamflate er anordnet for å samvirke med den aksiale endeflate 68 på tetningsringen 50, slik at når kulelegemet 36 begynner å dreie seg, vil tetningsringen 50 beveges vekk fra den (mot venstre i fig. 2), slik at flaten 54 løftes fra kulelegemet 36. Denne tilstand kan opprettholdes til kulelegemet 36 går tilbake til åpen tilstand. Alternativt kan kammen være slik utformet at flaten 54 går tilbake til kontakt i kulelegemets 36 lukkede tilstand, etter at kulelegemet har dreiet seg en viss vinkel.

I tillegg til avtettingen mellom kulelegemet 36 og innsatsen 22 er det også en tetningsanordning 80 mellom innsatsen og huset 10. Denne pakning består i hovedsaken av 0-ringer lagt inn i rlngspor i innsatsen 22. Omkretsflaten på innsatsen 22 er imidlertid en del av en kjegleflate, og 0-ringene vil derfor Ikke være plane under bruk. De har derfor en tendens til å løsne fra ringsporene. For å motvirke dette kan sporene 82 være utformet med underskårne tverrsnitt, I det minste over en del av sin utstrekning. (Et mindre gunstig alternativ ville være å bruke enkle spor 82 og klebe ringene inn på plass, men selvfølgelig kan man benytte begge metoder for fastholding av ringene). Det kan benyttes spor 82 med svalehaleform i tverrsnittet, se fig. 6A. Man har imidlertid funnet at slike komplekse spor 1 og for seg er'unødvend-ige. Dersom en vanlig tetning (0-ring eller kvadratisk tetningsring, se fig. 6B), har en slik dimensjon at den må strekkes (eksempelvis 2$) for å passe inn i sporet, så vil elastisitetskraften være tilstrekkelig til å holde ringen på plass.

For bruk 'under mer krevende forhold foretrekkes en fjær-energisert tetningsring av polytetrafluoretylen (PTFE). Vist i fig. 6 har ringen et legeme 250 PTFE (eventuelt armert med glass eller karbon) med et tverrsnitt i form av en "TJ" med divergerende armer. Disse presses fra hverandre av en metallfjær 252, fremstilt i en legering som er motstandsdyktig mot sure gasser. TJ'ens basis er utformet med et ringformet fremspring 254. Tetningen passer inn i et spor hvor det er utformet et mindre spor 256 for fremspringet 254. Den ene armen i TJ'en ligger an mot en del av huset 10. Ved bruk av en vanlig tetningsring og høye trykk er det viktig at gapet mellom innsatsen 22 og huset 10 er lite (eksempelvis under 75 pm), fordi ellers tetningen lett vil presses ut gjennom gapet. En tetning av den typen som er vist i fig. 6C kan benyttes med et meget større gap, eksempelvis 450 pm. Tetningen er også meget motstandsdyktig mot sure gasser (gasser som inneholder H2S) og andre korrosive media som angriper vanlige tetninger. Det foreligger ingen eller bare en liten fare for eksplosiv dekomprimering.

For enda mer krevende anvendelser (eksempelvis høye tempera-turer) kan en tetningsring som vist i fig. 6C, men fremstilt av PTFE-belagt metall (fjær-energisert) benyttes.

Dersom det kreves motstandsdyktighet mot utblåsning under høye trykk og store gap, men det ikke kreves noen korrosjons-bestandighet av den type som PTFE gir, så kan man benytte det arrangement som er vist i fig. 6D. Det benyttes der en vanlig 0-ring 260 (eventuelt kan hende vanlig kvadratisk ring benyttes) som er lagt radielt sett innenfor en holdering 262. Ringen 262 har et fremspring 264 som går inn i lite spor 266, på samme måte som i fig. 6C. Ringens frie ytterflate 268 skrår slik at ringen spenner over gapet og legger seg an mot huset 10 i området ved 0-ringen 260. Ringen 262 er av et relativt hardt materiale med en viss elastisitetsegenskap, eksempelvis PTFE. (

i Vanligvis foretrekkes det å benytte fjær-energiserte PTFE-tetninger for samtlige tetningssteder i ventilen.

Et deksel 84 er festet til innsatsen 22 ved hjelp av bolter 86. Spindelen 38 går dreibart gjennom dekselet 84, via en sylindrisk lagerflate 82 (ikke-metallisk lagerflate, for å unngå elektrolytt-virkninger) og en tetning 87, hvis hovedhensikt er å holde sjøvann ute. Det kan her benyttes en tetningsring av nitrilgummi eller, mer foretrukket, en tetning av fjær-energisert PTFE. Dekselet 84 har en flens 88 som er dimensjonert og tilpasset for anlegg mot flensen 20 på huset 10. Flensene 88 og 20 har respektive øvre og nedre avskrådde flater 90,92 som sammen danner en kile. Flensene kan klemmes sammen ved hjelp av en bøyleklemme 94. En halvdel av denne bøyleklemme er vist skjematisk i fig. 4. Som vist i fig. 4 er huset 10 utvendig forsynt med en bærebrakett 96 for en oppadrettet dreietapp 98 hvorpå den viste halvdel av en klemme 94 er opplagret. Klemringhalvdelen har en omtrentlig halvirkulær arm 100 utformet med kanaltverrsnitt, med kanalåpningen vendende innover. Ved ytterenden har armen 100 et klemparti 102. De to delene 100 kan svinges sammen om tappen 98, slik at deres respektive klempartier 102 kommer 1 nærheten av hverandre. Den kile som dannes av de nevnte skrå flater 90,92 på flensene vil gå delvis inn i kanalsporet i armene 100, og når armene trekkes sammen, eksempelvis ved hjelp av en mutter og en bolt som går gjennom klempartiene 102, vil flensene 20,88 klemmes godt sammen som følge av den fremkommende kilevirkning. Dekselet 84 kan således holdes på plass ved hjelp av en enkelt bolt, eller en annen fastgjør-ingsanordning, eksempelvis en hurtig utløsbar sådan. (Klemmen 94 behøver ikke være svingbart montert på huset. Ved fri-gjøring vil den da kunne være helt løs.)

Når ventilen er stengt kan fluidumtrykket i rørledningen utøve en meget stor kraft på ventilen. Denne kraft kan tas opp av flere bolter som holder dekselet på plass, men fortrinnsvis, som vist i utførelseseksempelet, tas kraften opp av lastbærende flater i innsatsen 22. En slik flate er dannet av et fortykket omløpende parti 104 i den nedre, sylindriske del 25 av innsatsen 22, dvs. den del 25 som rager ned i husets 10 sylindriske bunnparti 16. (Flaten kan alternativt være utformet på et egnet klemelement.) En annen slik lastbærende flate dannes av et lignende fortykket parti 106 på dekselet 84, i en avstand under flensen 88.

Ved bruk av ventilen, når det er nødvendig å reparere den eller utføre vedlikehold, behøver man bare å løsne den anordningen som holder bøyleklemmen sammen. (Anordningen kan fordelaktig innbefatte et enkelt oversenter-kamarrangement, uten bolter som er utsatt for korrosjon. ) Deretter kan man løfte ut hele enheten bestående av dekselet 84, innsatsen 22 og kulelegemet 36, og sette inn en ny enhet. Den uttatte enhet kan så bringes til et egnet sted for overhaling. På denne måten reduserer man i sterk grad dødtiden for rørled-ningen, sammenlignet med konvensjonelle systemer. Erstat-ningsenheten glir inn i den koniske fatning i huset 10, og tetningsanordningen 80 sørger for en nøyaktig stillingsorientering. Bøyleklemmen settes så på plass og sikres. Den uttatte enhet kan repareres ombord i et skip eller i land. Dekselet kan tas løs ved å fjerne boltene 86. Innsatsen 22 kan demonteres ved å fjerne boltene 30, og kulelegemet 36 kan så overhales og tetningsanordningen 46 repareres. Den uttagbare enhet innbefatter samtlige av de komponenter (såsom tetninger) som mest sannsynlig vil kreve reparasjon eller utbytting. Den delen av rørledningen som forblir på havbunnen, har bare enkle sampassings- og tetningsflater.

Den foran beskrevne enhet har flere trekk som kan benyttes i andre forbindelser enn som nevnt. Særlig skal det pekes på den spesielle utformingen av tetningsanordningen 46 og 246, dvs. bruk av den flytende opplagrede ring 50, kamflaten 48 og de forskyvbare støtteringer 60,62 som er anordnet for presspåvirkning for forsterkning av tetningen, både ved hjelp av fjærer og under påvirkning av fluidumtrykket i rorledning-en. Dette sistnevnte "dobbeltpress"-trykk betyr at man er sikret god avtetting også ved relativt lave trykk (idet da skivefjærene virker) og under høye trykk, fordi tetnings-kraften automatisk øker i takt med fluidumtrykket. Dette står i kontrast til tidligere kjente anordninger som vanligvis bare vil arbeide bra i den ene enden av et trykkområde.

Kamflaten 48 kan dannes av separate kamelementer (her ringer) som er løsbart plassert på kulelegemet. Ringene kan fjernes for vedlikehold eller utbytting, eventuelt for å endre kamvirkningen. Det kan således være aktuelt å kunne endre den dreievinkel over hvilken tetningskontakten bibeholdes, eller å sørge for at flatene 54 bare løfter seg på en side (opp-strømside eller nedstrømside).

Det skal pekes på at tetningsfriksjonen vanligvis represent-erer en hovedårsak for nedsliting i kuleforbindelser, og slik nedsliting reduseres sterkt ved bruk av kamstyringen. Denne har således også interesse og anvendelsesmuligheter for mange ventiltyper.

Tetningene 46,80 rundt ventilløpet ligger radielt sett utenfor ventilløpet, og rørledningen med tilhørende ventil kan således renses ved hjelp av renseplugger uten at dette bevirker skader på tetningene.

Som vist i fig. 3 holdes innsatsens 22 to halvdeler sammen med bolter 30 som er forsenket i utsparinger 28. I de sylindriske øvre og nedre (25) deler er det ikke anordnet noen holdemidler (med unntagelse av at den øvre del er festet til dekselet 84 ved hjelp av boltene 86). En konstruktiv utforming som vil kunne gi større styrke, innbefatter bruk av øvre og nedre omløpende flenser, i likhet med flensen 20 på huset 10. Innsatsen 22 festes da til topp- og bunndeksler som er forsynt med komplementære flenser. Disse kan holdes på plass ved hjelp av bøyleklemmer som virker på samme måte som klemmen 94, eller ved hjelp av bolter. Den nedre lastbærende flate kan være anordnet på bunndekselet i stedet for som vist representert av et fortykket parti 104 utformet i ett med innsatsen 22.

Fig. 7 viser en andre utførelsesform av oppfinnelsen. I hovedsaken er den bygget opp på samme måte som det. første utførelseseksempel, og det er derfor benyttet samme henvis-ningstall for tilsvarende deler, med en prefiks i form av et femtall.

Huset 510 har ikke flenser, idet disse er byttet ut med anleggsflater 512 som går nesten direkte ut fra det koniske kammer 514. Dette, og tilleggsavstivning, gir en meget stiv konstruksjon som vil kunne motstå meget store krefter uten bøying. Vedlikehold kan således utføres på tilfredsstillende måte, også når det dreier seg om rørledninger på store dyp. Innvendig er det koniske kammer utformet med et keramisk belegg (eksempelvis aluminiumoksyd) for å unngå korrosjon (eksempelvis som følge av bimetall-ef f ekter) og for å gi en god sammenpassingsflate for tetningene 580 på Innsatsen 522. Bøyleklemmen 594 er løs i forhold til huset 510. Dens koblingsflate har et belegg eksempelvis av vevet PTFE, som vil gi en høy lagerstyrke og isolasjonsvirkning (hindring av bimetall-korrosjon). Flensen 520 er forsynt med innhakk 520'

for opptak av fremspring 584' som rager ut fra dekselet 584

og sikrer riktig dreievinkelstilling av dekselet. Dette er fordelaktig når det dreier seg om fjernstyrt utstyr, eksempelvis roboter. Huset kan være forsynt med dokkings-knaster o.l., for stillingsorientering av et robotfartøy eller verktøy.

Innsatsen 522 er 1 hovedsaken fremstilt av rustfritt stål. Formen er forenklet, og blant annet er den nedre sylindriske del 25 utelatt. Innsatsens nedre del 525 er forsynt med et tykt plastbelegg, eksempelvis av høytetthet-polyetylen. Dette gir en beskyttelse for det keramiske belegg i kammeret 514 under montering og demontering, og tjener også som en buffer. Innsatsens 522 halvdeler kan holdes sammen ved hjelp av bolter og muttere i utsparinger på samme måte som I det første utførelseseksempel, men dekselet 584 er festet på annen måte; i stedet for bolter 86 benyttes her en klembøyle 586 som holder sammen en øvre flens på innsatsen 522 og en nedre flens på dekselet 584.

De foran beskrevne trekk 1 de to utførelseseksempler kan naturligvis kombineres innbyrdes, slik at man kan tilpasse ventilen til kravene. For mer krevende anvendelsesområder vil det være nødvendig å benytte tilsvarende motstandsdyktige komponenter, eksempelvis benyttes rustfritt stål for innsatsen, og PTFE for samtlige tetninger. Dersom man imidlertid ikke stiller så store krav med hensyn til høye trykk, korrosjon, sure gasser og andre faremomenter, så kan man naturligvis benytte billigere alternativer.

Claims (5)

1. Ventil, innbefattende et hus (10;510) med en strømnings-passasje og beregnet for montering i en rørledning med strømningspassasjen i flukt med rørledningen, en i det minste delvist konisk innsats (22;522) som er løsbart montert i en tilsvarende fatning (14;514) i huset slik at den krysser strømningspassasjen, idet innsatsen (22;522) har en tverrgående strømningspassasje (26;562) som flukter med husets strømningspassasje, og en ventilkule (36;536) dreibart montert i innsatsen (22;522) for åpning/lukking av den tverrgående strømningspassasje (26;526), idet strømnings-passasjene er avtettet med første pakninger (46;246) mellom ventilkulen og innsatsen samt andre pakninger (8;580) på innsatsen for tetting mot huset, karakterisert ved at den begerformede fatning (14;514) i huset har en oppadrettet anleggsflate beregnet for samvirke med en nedadrettet anleggsflate på innsatsen (22;522) for stillingsorientering av innsatsen ved innsetting i fatningen, at innsatsen bærer en topp (84;584) som lukker fatningen (14;514), og ved at toppen holdes løsgjørbart mot huset med egnede klemmidler (94;594).

2. Ventil ifølge krav 1,karakterisert ved at innsatsen (22) har et øvre konisk parti (24) og et nedre sylindrisk parti (25) med en mindre diameter, idet trinnet mellom dem danner den nedadrettede anleggsflate.

3. Ventil ifølge krav 1,karakterisert ved at innsatsen (522) er I hovedsaken stumpkonisk med et nedre parti som danner den nedadrettede anleggsflate forsynt med et tykt plastbelegg.

4. Ventil Ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at innsatsen (22;522) har et ringspor (83) på hver side, rundt strømningspassasjen (26:526), hvori de nevnte andre pakninger (80;580;250;260,262) er innlagt.

5 . Ventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at klemmidlene innbefatter en bøyleklemme (94;594), idet ventilhuset (10;510) og den nevnte topp (84;584) har en respektiv omkretsflens beregnet for Innbyrdes overligging og sammenholding ved hjelp av bøyleklemmen.