NO162139B - Fremgangsm te ved fremstilling av kontaktfjaerhylser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av kontaktfjærhylser med et antall kontaktfjærer som er ensidig innspent og krummet radialt innover i et stort sett sylindrisk hylselegeme som er dannet av en tynnvegget, deformerbar hylse, ved hvilken først en støttedor ved stiftinnføringsenden føres koaksialt inn i hylselegemet, idet den sammen med hylselegemet begrenser et ringrom og sentrerer et i hylselegemet innført ringlegeme, ved hvilken deretter de av avsnitt av en kontakt-fjærtråd dannede, rette kontaktfjærer fra den ende som ligger på avstand fra stiftinnføringsenden, innføres i ringrommet i hylselegemet inntil de med sine fremre ender blir liggende i ringspalten mellom ringlegeme og hylselegeme, ved hvilken kontaktfjærene i innbyrdes utrettet tilstand presses mot en delvis i hylselegemet innragende ringansats ved den fremre ende av et ledningstilkoplingsstykke og fikseres ensidig i denne stilling, og ved hvilken de deformeres radialt elastisk på en slik måte at deres ender, som divergerer i den til stift-innføringsenden grensende ringspalte, er ført fritt bevegelige.

En til teknikkens stand hørende fremgangsmåte av denne type, ifølge hvilken det kan fremstilles kontaktf jærhylser med særlig liten konstruksjon, er beskrevet i det5ikke før-publiserte, norske patentskrift nr. 160 108. Ved denne fremgangsmåte kommer det til anvendelse på rasjonell måte som trekkdel prefabrikkerte, hylser som danner hylselegemene og som har en veggtykkelse av størrelsesorden 0,1 mm og lett kan deformeres fra utsiden. Etter innføringen av kontaktfjærene blir hylsene på to i forhold til ringlegemet hhv. ringansatsen aksialt forskjøvne steder på avstand fra hverandre forsynt med en respektiv, radia?t innadragende ringvulst. Disse ring-vuister kommer til anlegg mot kontaktfjærene og gir disse den radialt innadrettede krumning.

Pa denne måte kan hylser som er bestemt for kontakt-stifter med en diameter på bare ca. 0,6 mm, fremstilles med en ytterdiameter på bare ca. 1,5 mm. Innenfor et meget snevert rom kan derfor usedvanlig mange kontaktfjærhylser anordnes ved siden av hverandre, og således kan kvalitativt høyverdige multikontaktforbindere tilveiebringes på prisgunstig måte. Ved denne fremstillingsmetode bestemmer graden av hylselegemets deformasjon størrelsen av ringvulstene og dermed kontaktfjærenes krumning av hvilken på sin side kontaktkraften avhenger.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse har det vist seg at det kan gis avkall på deformasjonen av hylselegemet for dannelse av ringvulstene når det etter inn-føringen av kontaktfjærene i hylselegemets ringrom i hylselegemet innføres en mot hylse-innerveggen anliggende innsatsring hvis innerdiameter er mindre enn ringlegemets ytterdiameter øket med kontaktfjærenes dobbelte diameter, slik at innsatsringen med sine indre endekanter påvirker kontaktf jærene radialt innover, mens de med sine fra stiftinnføringsenden bortvendende ender ved den påfølgende innføring av den konisk formede, fremre ende av ledningstilkoplingsstykket trykkes radialt utover, før de ved pressing og bertling av hylsekanten fikseres mot tilkoplingsstykket. Stillingen og den relative dimensjone-ring av innsatsringens indre endekanter, som bestemmer den elastiske deformasjon av kontaktfjærene, lar seg forholdsvis lett forutbestemme før monteringen av kontaktfjærene, hvilket i vesentlig grad letter en nøyaktig fremstilling.

For kontinuerlig fremstilling av sælig meget små kontaktfjærhylser har det vist seg å være spesielt hensikts-messig at støttedoren etter kontaktfjærenes innføring i ringrommet først trekkes delvis tilbake, etter innsatsringens innføring på nytt innføres i hylselegemet, og etter kontaktfjærendenes fiksering fjernes fullstendig fra hylselegemet.

En særlig fordelaktig foranstaltning ved fremstilling av miniatyr i serte kontaktf jærhylser er at avstanden mellom innsatsringens to støttepunkter som påvirker kontaktfjærene radialt innover, bestemmes ved avfasing_ av innsatsringens indre endekanter før innføringen i hylselegemet.

Ytterligere detaljer, fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende, nærmere beskrivelse under henvisning til tegningen, til hvilken det uttrykkelig henvises med hensyn til alle detaljer som ikke er beskrevet i teksten, og der fig. 1-4 meget skjematisk viser fremgangsmåte-trinnene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og fig. 5 viser en kontaktfjærhylse som er fremtilt i overensstemmelse

med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Slik det fremgår av tegningen, omfatter den på fig. 5 viste kontaktfjærhylse et stort sett sylindrisk bøssing- eller hylselegeme 1 i form av en tynnvegget, deformerbar hylse. Dette hylselegeme 1 er forbundet med et ledningstilkoplingsstykke 2. Ved den motsatt beliggende ende oppviser hylselegemet 1 en bertling eller innbøyd kantflens 3 med en sentral stiftinn-f ør ingsåpning 4. I området for denne stif tinnf øringsåpning ligger det mot kantflensen 3 an et ringlegeme 5 hvis innerdiameter er valgt noe mindre enn den i hylselegemet 1 anordnede stiftinnføringsåpning 4. Fordelt langs den indre omkrets er det anordnet et antall kontaktfjærer 6. Disse kontaktfjærer er ensidig fiksert mellom en i hylselegemet 1 innragende ringansats 7 av ledningstilkoplingsstykket 2, som ved frontenden løper ut "i en kjeglestump 8, og den ende av hylselegemet 1 som vender mot ledningstilkoplingsstykket 2. De andre ender av kontaktfjærene 6 som vender mot hylselegemets stiftinnfø-ringsende, er ført på fritt bevegelig måte i en mellom hylselegemet og ringlegemet 5 begrenset ringspalte 9. Den på fig. 5 viste, radialt innadrettede krumning av kontaktfjærene 6 er oppnådd ved at det i hylselegemet 1 innføres en mot hylseinnerveggen anliggende innsatsring 10 hvis innerdiameter er mindre enn ringlegemets 5 ytterdiameter øket med kontaktf j ærenes dobbelte diameter. Denne innsatsring 10 påvirker med sine to indre endekanter 11 og 12 kontaktfjærene 6 radialt innover. Mot disse to endekanter 11 og 12, som er aksialt forskjøvet i forhold til ringlegemet 5 hhv. ringansatsen 7, ligger kontaktfjærene 6 an. Ved hjelp av disse blir kontaktfjærene elastisk deformert radialt innover.

Til forskjell fra den på tegningen viste normalform på ringlegemet 5, kunne dette på den side som vender mot kontaktf jærhylsens 1 kontaktstift-innføringsåpning 4, også være forsynt med en i diameter større flens som øker anleggsflaten tilsvarende, men hvis ytterdiameter imidlertid er valgt mindre enn kontaktfjærhylsens 1 innerdiameter.

Slik det fremgår av fig. 4 hhv. 5, er ringlegemets 5 innerdiameter valgt større enn den minste innbyrdes avstand mellom de i et respektivt hylseaksialplan beliggende, krummede kontaktfjærer 6 i midten av hylsen. Det før kontaktfjærenes 6 innføring i hylselegemet 1 løst innlagte ringlegeme 5 blir etter monteringen fastholdt av de mot dette anliggende kontaktfjær-ender. På grunn av de i det foregående nevnte dimensjone-ringsrelasjoner er en fullgod kontaktgivning sikret også dersom en kontaktstift skulle bli innført i kontaktfjærhylsen noe aksialt forskjøvet. Ringlegemet 5 kan da nemlig sammen med de mot dette anliggende kontaktfjær-ender avbøyes sideveis.

De fremgangsmåtetrinn som kommer til anvendelse ved fremstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen, er skjematisk vist på fig. 1-4. Først holdes hylselegemet 1 i beredskap, og nærmere bestemt under innføring av en støttedor 13 som går gjennom stiftinnføringsåpningen 4. Slik fig. 1 viser, innføres deretter ringlegemet 5 i hylselegemet 1, og da på den måte at det omgir doren 13. I denne skjematiske fremstilling er ringlegemet 5 ifølge fig. 1-5 gjengitt. I stedet kunne man også benytte det forannevnte, modifiserte ringlegeme som på sin mot kontaktstift-innføringsåpningen 4 vendende side er forsynt med en flens som øker anleggsflaten.

I et ytterligere trinn blir kontaktfjærene 6 innført i ringrommet mellom støttedoren 13 og hylselegemet 1 ved hjelp av ikke nærmere viste tilførselsanordninger. I det på fig. 2 viste, ytterligere trinn trekkes støttedoren 13 delvis ut av hylselegemet 1, slik at kontaktfjærene 6 tillater innføringen av den mot hylseinnerveggen anliggende innsatsring 10, idet de avbøyes i retning mot midten. Ved hjelp av påfølgende, fornyet innføring av støttedoren 13 (se fig. 3) blir kontaktfjærene 6 elastisk deformert og på støttedorens 13 utside på nytt innrettet tilnærmet parallelt med hverandre. Kontaktfjærenes ender inntar en tilnærmet ringformet stilling, og dia-meteren er tilstrekkelig stor til å muliggjøre innføringen av den koniske, fremre ende 8 av ledningstilkoplingsstykket 2. I sin innførte, deformerte stilling sikres kontaktfjærene 6 ved at ledningstilkoplingsstykket 2 etter innføringen av dets ringansats 7 i det av kontaktfjærenes 6 øvre ender begrensede rom, hvilket lettes ved hjelp av kjeglestumpen 8 på ringansatsen 7, ved hjelp av ytre trykkpåvirkning av hylselegemet 1 med samtidig ombøyning eller bertling av hylsekanten fikseres til sistnevnte (fig. 4), og da etter fjerning av støttedoren 13. Slik denne figur videre antyder, er det ved den bakre ende av ringansatsen 7 anordnet et ringspor 14 inn i hvilket den øvre, ombøyde kant av hylselegemet 1 strekker seg.

I den på fig. 5 viste, ferdige tilstand kan de fore-skrevne funksjonsprøvinger av kontaktfjærhylsen gjennomføres.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av kontaktfjærhylser med et antall kontaktf jærer (6) som er ensidig innspent og krummet radialt innover i et stort sett sylindrisk hylselegeme (1) som er dannet av en tynnvegget, deformerbar hylse, ved hvilken først en støttedor (13) ved stiftinnføringsenden føres koaksialt inn i hylselegemet, idet den sammen med hylselegemet begrenser et ringrom og sentrerer et i hylselegemet innført ringlegeme (5), ved hvilken deretter de av avsnitt av en kontaktf jærtråd dannede, rette kontaktfjærer (6) fra den ende som ligger på avstand fra stiftinnføringsenden, innføres i ringrommet i hylselegemet inntil de med sine fremre ender blir liggende i ringspalten mellom ringlegeme og hylselegeme, ved hvilken kontaktfjærene (6) i innbyrdes innrettet tilstand presses mot en delvis i hylselegemet innragende ringansats (7) ved den fremre ende av et ledningstilkoplingsstykke (2) og fikseres ensidig i denne stilling, og ved hvilken de deformeres radialt elastisk på en slik måte at deres ender, som divergerer i den til stif tinnf øringsenden grensende ringspalte (9), er ført fritt bevegelige, karakterisert ved at det etter innføringen av kontaktfjærene (6) i hylselegemets ( 1 ) ringrom i hylselegemet innføres en mot hylseinnerveggen anliggende innsatsring (10) hvis innerdiameter er mindre enn ringlegemets (5) ytterdiameter øket med kontaktfjærenes (6) dobbelte diameter, slik at innsatsringen (10) med sine indre endekanter (11, 12) påvirker kontaktf jærene (6) radialt innover, mens de med sine fra stiftinnføringsenden bortvendende ender ved den påfølgende innføring av den konisk formede, fremre ende (8) av ledningstilkoplingsstykket (2) trykkes radialt utover før de ved pressing og bertling av hylsekanten fikseres mot tilkoplingsstyket (2).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at støttedoren (13) etter kontaktfjærenes (6) innføring i ringrommet først trekkes delvis tilbake, etter innsatsringens (10) innføring på nytt innføres i hylselegemet (1), og etter kontaktfjærendenes fiksering fjernes fullstendig fra hylselegemet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at avstanden mellom innsatsringens (10) to støttepunkter som påvirker kontaktfjærene (6) radialt innover, bestemmes ved hjelp av avfasing av innsatsringens indre endekanter (11, 12) før innføringen i hylselegemet (1).