NO161968B - Laminert vindu. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for sterilisering i en auto klav ved hjelp av vanndamp.

Oppfinnelsen vedrører autoklavering

av steriliseringsgods og Har til hensikt å til-veiebringe én ny og hensiktsmessig slik be-handlingsprosess hvorved oppnåes vesent-lige fordeler overfor de metoder som hittil

har vært de vanlige.

Ved sterilisering av bandasjer, tekstiler, instrumenter o.l. til bruk ved operasjo-ner og sårpleie ligger det i sakens natur at

det kreves den aller høyésté grad av sikkerhet for at godset blir sterilt. Sterilisering med ren mettet vanndamp, ved temperaturer over ca. 120°C, er det system som

uteri sidestykke har hevdet seg som det

sikreste og mest praktiske.

Betingelsen for at dette system er betryggende, er at den mettede vanndamp

kommer i kontakt med alle overflater dg

gjénnomtrenger alle porøse stoffer i det

gods som steriliseres. For å tilfredsstille

denne betingelse må luften i autoklavkammeret og steriliseringsgodset fjernes. Ved

rriassivt gods — som instrumenter oJ. —

går dette greit. Luften har større volum-vekt enn mettet vanndamp ved samme

temperatur og trykk og synker derfor forholdsvis hurtig til bunnen av autoklåvkam-riieret, hvorfra den kan tappes ut ved hjelp

av termostatisk luftépotte eller avblåsning.

Når det gjelder porøst gods — som bandasjer, tekstiler o.l. — tar det forholdsvis

lang tid før luften «renner» ut, slik at

vanndampen trenger inri over ålt, og det

kreves god pakke- og ladérutirié for åt steriliseringen skal bli betryggende. Alt i

tredvéåréne ble det brukt fbrevåkuéring av

luften tii ca. 80—90 pst. vakuum, og dette

rédusérte tideri noe.

Irriidlértid kom ét nytt iriomerit inn i bildet, det var kravet biri automatisering av prosessen. For å kunne gjøre dette på en betryggende måte riiåtté man ha ét sik-kert utgangspunkt for utmålirig av stérili-seringstiden. Dét viser seg åt når luftéri i kammer bg gods blir fjernet i tilstrekkelig grad, følges témperåtureri i disse under dampens inntrérignihg, slik åt avvikelsene kun dréier seg bm tiéndéls grader. Ved prø-ver fant rhån at ved å gå til iriegét høyére vakuum enn det som tidligere var brukt, oppnådde mari et brakbårt resultat. Britisk Standard 3220 i 1960 krever bl. å. at man iriå nå et vakuum på min. 20 mm Hg abso-lutt før stériiiseringssyklusen startes. Ifnid-lertid påvist Bowie 1) rioe senere at dette ikke alltid var tilstrekkelig, og foreslo åt mån etter å hå nådd ét vakuum på 15—20 mrii Hg skulle fortsette évåkuéririgen i 8 å 10 iriinutter.

Videré observerte Henry og Scott 2) at mån iried liten ladning — i forhold til au-toklavrbmmét — fikk rneget dårlige resultat, sélv med ovennevrite høye forvakuiim.. Dette er blitt kalt «Small loåd effect». I tillegg til ovennevnte iilempér krever disse systerner riiéd høyt vakuum en kostbar og ømfintlig apparatur safnt et høyt 'kvalifi-sert betjeriiirgspérsonale, som mestrer høy-vakuumtekriikk, slik åt dét kun er de aller største sykehus sbfti har hiulighet for å anvende systériiét på en bétryggénde rnåté. For å unrigå dét høye vakuum hår dét også utviklet seg éri anrieri teknikk for å fjerne luftéri. Denne går ut på at autoklaven éva-kuérés til ca. 80 pst. vakuum og etterfyller méd dåriip til ca. atrnosfærétrykket eller høyere, i en rekke på hinannen følgende sykluser før steriliseringen. Dette system har imidlertid stort dampforbruk og blir kostbart i drift. Særlig ved lite belastet autoklav er det nødvendig med et større antall pulser for å gi betryggende resultat. Det skal i denne forbindelse nevnes at det fra publikasjonen «Medizinal-Markt» nr. 5, 1960 er kjent å anvende trykk-vakuum og overtrykk som ligger innenfor de områder oppfinnelsen opererer med.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bygger på en ny teori om utdrivning av luft fra porøst steriliseringsgods. Den fore-slår således en steriliseringsmåte i autoklav ved hjelp av vanndamp, hvor autoklaven først underkastes en forevakuering ved til 0,2—0,4 ata, og deretter økes trykket til 1—2 ata, hvoretter en vakuumbehandling ved ca. 0,2 ata finner sted, hvorpå trykket igjen økes til det ønskede steriliseringstrykk som opprettholdes i den tid som er nødvendig for effektiv sterilisering. Det nye og karakteristiske er at trykket etter for-evakuerlngen opprettholdes over en tidsperiode (t2) fortrinnsvis på 2—8 min. således tilpasset temperatur og godsmengde at autoklavkammeret og godset blir gjennomvarmet til en temperatur som er høy nok til å sikre damputvikling i alt gods og utdrivning av all restluft under den etter-følgende vakuumbehandling.

Ved enkel beregning vil man finne at selv ved et vakuum på 15—20 mm Hg er den luftmengde som befinner seg i en vanlig stor pakke (ca. 25—30 1), nok til å danne en skadelig «luftpute» i midten av pakken, når denne luft av den tilstrømmende damp blir trengt innover. Imidlertid vil det — om steriliseringsgodset har tilstrekkelig fuktighet og temperatur — under evaku-eringen skje en fordampning inne i gods-pakken. Denne fordampning vil — om den inntrer i tilstrekkelig grad — drive luften ut av pakken innenfra. Er godset tørt og/ eller kaldt, vil slik fordampning utebli og resultere i skadelig luftansamling i pakken. Dette kan vel også være en forklaring på de avvikelser Bowie fant.

Med hensyn til «small load effect» så ser det ut som den skyldes at en del av den fortynnede luft i autoklavrommet, utenom godset, hurtigere enn den tilstrømmende damp trenger inn i pakkene og fordeler seg på disse. Er da ladningen liten i forhold til autoklavrommet, vil dette resultere i til-svarende økning av skadelig luft i pakkene. En medvirkende årsak til at dampen trenger langsommere inn i godset enn luften, er at dampen må avgi varme til pakkene, som er blitt sterkt nedkjølte på grunn av fordampningen ved det høye vakuum, slik at en del av dampen kondenseres etterhvert som den trenger inn, og kondensatet suges opp av godset. Den luft som er gått inn samtidig med dampen vil dermed siles fra og fortsette innover i pakken. På vedlagte tegning er vist skjematisk et autoklave-ringsprogram ifølge fremgangsmåten etter oppfinnelsen, hvilket eliminerer foran-nevnte ulemper, samtidig som kravene til utstyr og driftsomkostninger er meget mo-derate.

Tegningen viser et tid/trykk diagram, hvor tv t2 og t3 er behandlingstidsperioder for autoklaveringsgodset. tj omfatter første fase i forevakueringen. For å spare det 'kre-vende utstyr og betjeningsarbeide som er nødvendig for høyvakuum, blir det på i og for seg kjent måte gjennom dyse eller trot-leventil sluppet inn damp (diffusjons-damp) i autoklavkammeret.

Dampmengden tilpasses slik — avhengig av autoklavstørrelse og luftsuger — at det i løpet av perioden t1 oppnåes et trykk mellom 0,2 og 0,4 ata (avhengig av steriliseringsgods). biffusjonsdampen har ved siden av at den fortrenger og river med seg luft, også i tillegg den ønskelige virkning at den varmer og fukter godset.

Når punkt a i prosessen er nådd stenges eller strupes utløpet fra autoklavkammeret, og damp slippes inn for fullt, og man lar trykket stige til punkt b, som skal ligge over 1 ata, men ikke så høyt at det i nevneverdig grad skader steriliseringsgodset i løpet av periode t2. Dette vil si at trykket begrenses til høyst 2 ata — tilsva-rende ca. 120°C.

Periode t2 som fortrinnsvis vil være 2— 8 min. er meget viktig for å gi en effektiv

og trygg fjernelse av luften fra steriliseringsgodset. I denne periode blir godset godt gj ennomvarmet og tilført passende fuktighet (kondensering av oppvarmings-dampen). Videre vil den luft som er i kammeret utenom godset, også i denne periode få nødvendig tid til å synke ned. Varig-heten av periode t2 bestemmes med hensyn til temperatur og pakkestørrelse (van-ligvis «test-pakke» Bowie — Dick 3). Når periode t2 er utløpt, og prosessen kommer til punkt c, stenges dampventilen, og utsugningsventilen fra kammeret åpnes. Når nå trykket i autoklaven synker; oppstår det en meget kraftig fordampning av fuk-tigheten inne i pakkene, og igjenværende luft blir av dampen drevet ut av godset og videre suget ut av autoklavkammeret. Når trykket i autoklaven er kommet ned til ca. 0,2 ata, punkt d i diagrammet, er iuftfjer-nelsesprosessen slutt og dampventil åpnes,

utsugningsventil strupes eller stenges. Damptrykket i autoklaven økes så til øn-sket steriliseringstrykk, punkt e i diagrammet. Tiden for steriliseringsperioden t3 frem til punkt f fastlegges med passende sikkerhet på vanlig måte i henhold til den for temperaturen nødvendige steriliserings-tid, vanlig kalt T.D.T. (Thermal Death Time). Når perioden t3 er utløpt, stenges dampventilen og utsugningsventilen åpnes. Tørking av godset foregår så på alminnelig kjent måte.

Prosessens trinn I på tegningen har således til oppgave å fjerne luften fra godset. Trinn II tjener til sterilisering og trinn III til tørking.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er blitt grundig utprøvet, temperaturer i autoklavrom og pakker er målt med termo-element og registrerende instrument. Det er tatt et stort antall målinger, som alle viser at temperaturen i autoklavrommet og overalt i pakkene alltid følges med en forbausende nøyaktighet, avvikelsene dreier seg Ikun om tiendels grader (innenfor måle-instrumentets nøyaktighet) i perioder fra punkt d til f, som er avgjørende for sterili-seringens sikkerhet.

De ovenfor anførte henvisninger til teknikkens stand refererer seg til følgende publikasjoner: 1) Bowie J.H., Sterilization of Surgical Materials: Report of a Symposium, p. 109 London 1961. 2) Henry, P.S.H., Scott, E.J. appl. Bact. 1963, 26, 234. 3) The Lancet, March 16, 1963, p.p. 586— 587.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for sterilisering 1 en autoklav ved hjelp av vanndamp, hvor autoklaven først underkastes en forevakuering ned til 0,2—0,4 ata, og deretter økes trykket til 1—2 ata, hvoretter en vakuumbehandling ved ca. 0,2 ata finner sted, hvorpå trykket igjen økes til det ønskede steriliseringstrykk som opprettholdes i den tid som er nødvendig for effektiv sterilisering, karakterisert ved at trykket etter forevakueringen opprettholdes over en tidsperiode (t2) fortrinnsvis på 2—8 mi-nutter således tilpasset temperatur og godsmengde at autoklavkammeret og godset blir gjennomvarmet til en temperatur som er høy nok til å sikre damputvikling i alt gods og utdrivning av all restluft under den etterfølgende vakuumbehandling.