NO161631B - Vaeskebehandling av masse. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører behandling av cellulosemasse

ved hjelp av et system som innebærer fortrengning av væsker med andre væsker. Fortrengningen av væsker skjer ved at man på den ene siden av en bane av masse som er i bevegelse til-setter væske, og ved at man på den andre siden av banen trekker væske bort. Det kan her dreie seg om å fortrenge en smussig væske med en renere væske, eller f.eks. å fortrenge en væske, som inneholder visse kjemikalier, med vann. Det kan også dreie seg om å fortrenge en behandlingsvæske, f.eks.

en blekevæske, med en vaskevæske eller med en annen blekevæske, og det kan dreie seg om å fortrenge en væske med andre egenskaper med hensyn til temperatur, farge, pH etc.

Moderne såkalte utslippfrie fabrikker forsøker å holde mass-

ens konsentrasjon relativt konstant gjennom de forskjellige fremstillingstrinnene, f.eks. gjennom vasking, bleking og siling. Ved hjelp av moderne utrustninger kan man slippe å

spe ut massen og deretter fortykke den samme. Derved spares pumpeenergi, varme og plasskrevende rom. I vaske- og bleke-avdelinger har således som en forbedring i forhold til konvensjonelle trommelfiltre Kamyrs kontinuerlige diffusører for vasking og fortrengning av masse ved 7 - 15 % konsentrasjon kommet til anvendelse. Slike diffusører kan være av åpen type, slik som beskrevet i f.eksi ,de svenske patent-skriftene SE 198.496 og SE 225.814 (tilsvarende US patent 3,372,087 og US patent 3,348,390), hvilke arbeider i kar uten overtrykk. På senere tid har også Kamyrs såkalte Trykk-diffusører, som kan behandle masse i lukkede systemer ved overtrykk, kommet til anvendelse. Disse er i prinsipp beskrevet i svensk patent SE 394.821 (tilsvarende US patent nr. 4,041,560) samt i de svenske patentsøknadene nr.

80.00196-9, nr. 80.00198-5 (tilsvarende US patent 4,368,628)

og nr. 80.00197-7 (tilsvarende US patentsøknad nr. 221,810).

Diffusørene har minst en i aksial retning frem og tilbake bevegelig avdragssil, og arbeider med i alt vesentlig samme inngående og utgående konsentrasjon av massen, og skiller seg på dette punkt vesentlig fra de konvensjonelle vaskefilt-rene av trommeltype som vanligvis har ca. 1 % inngående og 8 - 15 % utgående massekonsentrasjon. Til og med massebanens tykkelse avviker vesentlig i de to tilfeller da den på filter kan være ca. 10 - 30 mm sammenlignet med ca. 50 - 500 mm i diffusørene. På filter er det med den relativt tynne banen praktisk talt umulig å unngå at en vesentlig del av tilsatt vaskevæske eller fortrengningsvæaske strømmer gjennom massebanen, mens i en diffusør med sin relativt jevnt tykke massebane. er det'mulig å nøyaktig styre en fortrengningsfront mellom tilsatt væske og i massen nærværende suspensjonsvæske.

Ved på en spesiell måte å utnytte de fordeler som således er mulige med diffusører,som nedenfor skal beskrives, er det et hovedformål med nærværende oppfinnelse å oppnå maskimale resul-tater med hensyn til gjenvinning av reaksjonskjemikalier, vaskeresultat samt isolering eller separering av forskjellige behandlingstrinn. Det karakteristiske ved nærværende oppfinnelse vil i alt vesentlig fremgå av de etterfølgende patentkrav.

En metode for motstrømsvasking av masse er kjent fra det ameri-kanske patent US 3,698,995 (Rapson). Videre er det fra ameri-kansk patent US 4,310,384 (Weyerhauser) kjent et system for å

redusere kjemisk overføring mellom behandlingstrinnene. I begge disse tilfeller er det spørsmål, om å anvende roterende trommelfiltre for selve vaskingen. Som en prinsipiell forskjell mellom disse patenter og nærværende oppfinnelse kan det nevnes at det ifølge US patent 3,398,995 for hvert vaskefilter tilsettes bare en type vaskevæske, og at det bortledes bare en type filtrat. Ifølge US patent 4,310,384 tilsettes det på hvert vaskefilter en eller eventuelt to forskjellige vaskevæsker, mens man ekstraherer bare en type filtrat. Ifølge nærværende oppfinnelse tilsettes og avdras væsker ved minst to områder langs massens bevegelsesbane, hvorved man kan oppnå betydelige fordeler i en motstrømsfremgangsmåte ved vasking av masse og i masseblekerier, hvilket skal beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger.

Fig. 1 viser et snitt gjennom et kar med en bane av massefibrer og suspensjonsvæske, som langs banen utsettes for tre fortrengingsvæsker på den ene siden av banen, hvorved det på den andre siden avtappes tre tilsvarende mengder fortrengt væske. Fig. 2 viser et snitt gjennom to kar med massebaner, som hver tilsettes to fortrengningsvæsker, og hvorved det avdras to fortrengte væsker. Fig. 3 viser et prinsipielt flyteskjema for en vaskefremgangs-måte i motstrøm med to vaskeanordninger etter og én før reaksjonsbeholder.

I fig. 1 er det i snitt vist en mengde massesuspensjon 2 av en viss middelkonsentrasjon, som uten omrøring beveger seg nedad i et kar 1 hvor massen fra høyre side i figuren gjennom hensiktsmessige åpninger i beholderveggen ved tre områder 3 på aksialt avstand fra hverandre tilsettes tre forskjellige væsker 11, 12 og 13. De tilsatte væskene fortrenger delvis i massen nærværende væske, som på den andre siden av massebanen bringes til å forlate denne gjennom hensiktsmessige åpninger ved tre områder 4 på aksialt avstand fra hverandre, slik som antydet med væskene 15, 16 og 17. Ved hjelp av hensiktsmessig forhold mellom massebanens tykkelse i sin bane nedad, d.v.s. omtrent avstanden mellom områdene 3 og- 4 hvor det tilsettes væskemengder, banens hastighet nedad og. avdråtte væskemengder kan man som antydet erholde uvanlig skarpe fortrengningsfronter 5, 6 og 7, mellom i det første tilfelle den opprinnelige suspensjonsvæsken i massen 2 og den tilsatte væsken 11, i det andre tilfellet mellom væsken 11 og væsken 12, og i det tredje tilfellet mellom væsken 12 og væsken 13 samtidig som frontene i foregående trinn bibeholdes. Når man således taler om en fortrengningsfront mellom to væsker er dette å forstå slik at begge væskene befinner seg i massen, og at fronten beveger seg fra høyre side i figuren mot venstre side samtidig som massen beveger seg nedad.

Som antydet i figuren tilsettes væskene 11 - 13 ved områdene 3 gjennom åpninger som i og for seg kan bestå av en slags silplate-perforering, slik at man oppnår en jevn fordeling over en aksial strekning og i anordningens hele bredde. Når det gjel-der en sirkulær diffusør med ringformet tverrsnitt på massebanen fordeles væsken således i aksial retning og rundt massebanens indre eller ytre omkrets beroende på om væsken skal be-vege seg radielt utad eller innad. Herved kan væsken alterna-tivt bringes til å strømme ut gj.ennom sirkulære slissformede åpninger som er anordnet på hensiktsmessig aksial avstand fra hverandre for å gi så jevn fordeling som mulig. Under henvisning til fig. 1 kan det således gis mulighet for å regulere hvor stort område i aksial retning som skal anvendes for hver og en av de tre væskene 11, 12 og 13, hvilket kan stå i forhold til resp. væskemengde. Ved behov kan man også tenke seg at to eller flere av områdene strekker seg inntil hverandre. På prinsipeilt samme måte er det da hensiktsmessig at man og-så på avdragssiden av anordningen arrangerer en regulerings-mulighet for avdragsområdenes utstrekning i aksial retning. Hvert avdragsområde har i prinsipp samme utstrekning som den tilsatte væskens område og er normalt beliggende på samme nivå, d.v.s. på direkte motsatt side av massebanen. Dermed er-holdes usedvanlig gode muligheter for styring av væskestrøm-mene gjennom massen for å oppnå det mest fordelaktige ønskelige resultat. Som videre antydet i figuren med den prikkede linjen 8, som forestiller en opp* og nedad (i aksial retning) bevegelig avdragssil med glidetetning 9 oppe og nede, kan væskeavdrag hensiktsmessig skje ved hjelp av en slik silanord-ning som er typisk for den trykkdiffusøren som nevnt ovenfor.

(For enkelhets skyld er drivanordningen for silen ikke vist). På grunn av bevegelsen hindres igjensetting av silhullene og massens bevegelse forbi silen begunstiges, og da spesielt som trykkdiffusøren har den innebygde finessen at samtidig med silens bevegelse, som er motsatt, .massen, så vil litt av den avdråtte væsken på nytt spyles gjennom silåpningene jevnt for-delt over disse. Det i prinsipp viste kar 1 kan meget vel

tenkes å utgjøre en trykkdiffusør hvis karet 1 lukkes oppe og nede og forsynes med hensiktsmessige inn- og utmatingsanord-ninger. En stor fordel med trykkdiffusøren er dessuten, slik som navnet antyder, at den hensiktsmessig utføres for trykk, hvorved varme væsker over 100°C kan anvendes ved behov. Samme væsker kan da ha. vært varmet opp med damp i et tilkoplet system som er satt under trykk.

Figur 1 illustrerer foruten fortrengningsvæskenes strømning gjennom massebanen også der det øverste avdraget 15 består av den i beholderen innkommende massens 2 opprinnelige suspensjonsvæske, at det andre avdraget 16 består av en blanding av den opprinnelige suspensjonsvæsken og den først tilsatte fortrengningsvæsken 11, at det tredje avdraget 17 består av en blanding sv den opprinnelige suspensjonsvæsken og den første 11 og andre 12 tilsatte fortrengningsvæsken og at massen som til slutt strømmer nedad inneholder en blanding av opprinnelig suspensjonsvæske samt væskene 11, 12 og den sist tilsatte fortrengningsvæsken 13. Spesielt bør det legges merke til at første avdraget inneholder bare, eller i alt vesentlig, opprinnelig suspensjonsvæske, og at det siste avdraget 17 ikke inneholder noe eller meget liten mengde av den sist tilsatte fortrengningsvæsken 13. Videre bør det merkes at det på grunn av hensiktsmessig styring fås mulighet for at massen til slutt bare eller i alt vesentlig skal inneholde væske som stammer fra den sist tilførte fortrengningsvæsken. Herved er det mulig å la første resp. siste tilsatte fortrengningsvæske erstatte opp til ca. 95 % av massens væskeinnhold ved resp. tidspunkter.

I figur 2 er det i snitt skjematisk vist to beholdere 100 og 200 gjennom hvilke massen passerer i serie, d.v.s. massen strømmer først gjennom beholderen 100 hvoretter den blandes og deretter strømmer gjennom beholderen 200. I begge beholdere tilsettes på avstand fra hverandre to væsker samt foretas to avdrag. I beholderen 100 tilsettes væskene 111 og 112 samt avdras væskene 115 og 116. I apparatene 200 tilsettes væskene 211 og 212 samt avdras væskene 215 og 216. Hvis man.

tenker seg at beholderne inngår i et vaskesystem, som arbeider ifølge motstrømsprinsippet, leder man den først avdråtte væsken 215 i beholderen 200 tilbake til beholderen 100 hvor væsken tilsettes som første fortrengningsvæske, d.v.s. væske 111. Deretter tilsettes den andre væsken 216 i det andre apparatet som andre fortrengningsvæske 112 i det første apparatet. I det første apparatet 100 inneholder første avdraget 115 den opprinnelige suspensjonsvæsken, som f.eks. i en vaskefremgangs-måte, hvor det har vært brukt svartlut som kan ledes tilbake

til et foregående behandlingstrinn eller f.eks. til gjenvinning av kjemikalier. Det andre avdraget 116 fra det første apparatet kan f.eks. ledes tilbake til et foregående behandlingstrinn som eventuelt arbeider ved høyere massekonsentrasjon, og som derfor kan anvendes som utspedningsvæske f.eks. i en kontinuerlig

arbeidende oksygen-delignifiseringsreaktor. De i det andre apparatet 200 tilsatte væskene 211 og 212 kan bestå av samme væske eller forskjellige væsker for å oppnå det ønskede resul-tatet. I et væskesystem består kanskje den første væsken 211 av en svakere brukt kokelut eller kondensat og væsken 212 av rent vann.

Dersom beholderen 100 og 200 inngår i et blekesystem, kan f.eks. en viss kjemisk suspensjonsvæske i massen 102, som kommer inn i første kar 100, fortrenges ved hjelp av en væske 111 med et annet kjemisk innhold, og væsken 111 kan deretter fortrenges ved hjelp av væsken 112, som kan være forsterket med friske kjemikalier, ha annen kjemisk sammensetning eller eventuelt bestå av egnet vaskevæske som f.eks. vann. I tilfelle den sist tilsatte væsken 112 utgjøres av et i blekesekvensen inngående kjemikalie, er det spesielt hensiktsmessig at massen blandes før den etter hensiktsmessig reaksjonstid bringes til å strømme over i neste beholder 200, hvor fortsatt behandling kan finne sted ved hjélp av fortrengning av væske med andre væsker på lignende måte. I den såkalte trykkdiffusøren skjer denne blanding av masse og kjemikalier hensiktsmessig allerede i forbindelse med utmating fra diffusøren.

Man kan også på en gunstig måte f.eks. varme opp masse som passerer nedad gjennom anordningen 100 på en slik måte at den første fortrengningsvæsken 111 f.eks. består av varm væske og den andre fortrengningsvæske 112 består av varmere væske. Den masse som deretter forlater anordningen har da dels fått den opprinnelige suspensjonsvæsken og dels den varme først tilsatte fortrengningsvæsken fortrengt ut gjennom avdragene 115 resp. 116, og massen har da stort sett -fått samme temperatur eller noe lavere temperatur enn den tilsatte væsken 112 på grunn av kvotefordelingen mellom de tilsatte væskene og mellom disse og i utgående massestrøm nærværende væskemengde. Ved riktig valg av kvotefordelingen vil således all eventuell var-meenergi som er tilført væsken 112 gjenfinnes i utgående masse fra beholderen 11.

I ovenstående beskrivninger av figur 1 og 2 er ved hjelp av eksempler prinsippene vist for hvordan væske ifølge oppfinnelsen fortrenges i en såkalt diffusør. Effekten av fortrengnin-gene i noen aktuelle tilfeller skal senere vises ved hjelp av eksempler på oppnådde resultat. For å opprettholde samme konsentrasjon på massen som strømmer gjennom en diffusør, må summen av den væske som tilsettes tilsvare summen av den væske som avdras, men under henvisning til figgur 1 kan naturligvis hver og en av de tilsatte mengdene 11, 12 og 13 være forskjellige alt etter hvilket resultat som ønskes, og på samme måte kan mengdene 15, 16 og 17 som avdras være forskjellig. De avdråtte mengdene må imidlertid balanseres slik at de under hensyn til hva og hvor meget som tilsettes konsentrasjonen kan holdes konstant. På denne måte oppnår man det mest ønskelige resultat av fortrengningen. Man kan naturligvis også ved hjelp av regulering av mengdene utføre en viss fortykning hhv. utspedning av massen hvis dette er ønskelig, men i en fler-trinnsprosess er det som regel fordelaktig å holde konsentrasjonen så jevn som mulig. Ved fortrengning skal teoretisk de tilsatte resp. avdråtte væskemengdene tilsvare den i utgående massestrømmen forekommende væskemengde, men i praksis tilsettes hhv. avdras en noe større mengde, f.eks. 10 - 20 % mer.

I figur 3 vises den prinsippielle oppbygningen av et vaskesystem, som kan forekomme i mange behandlingstrinn i en masse-fabrikk, og som består av tre trykkdiffusører 301, 302 og 303, en reaksjonsbeholder eller et tårn 310 samt to varmevekslere 316 og 317 og masseledninger 311 - 315. Det nevnte vaskesystem oppviser dessuten væskeledninger 321 - 328, dampledning 318

og kondensatledning 319. For enkelthets skyld er pumpene ikke vist. Systemet fungerer på følgende måte: Masse av ca. 10 % konsentrasjon kommer til ledningen 311 f.eks. fra en kontinuerlig koker ved et trykk som er tilstrekkelig for å få massen til å strømme gjennom trykkdiffusøren 301 og gi nødvendig trykk for reaksjonen i tårnet 310. Dette torntrykk kan i sin tur være tilstrekkelig for å få masse til å strømme gjennom diffusørene 302 og 303, hvilket er grunnen til at ingen pumpe er vist i dette system. Hensikten med trykkdiffusøren 301 er dels å vaske massen dels å varme opp massen. Den først avdråtte væsken 327 er den med hensyn til tørrstoffkonsentra-sjonen sterkeste væsken, og den kan hensiktsmessig tilbake-føres til kokerens vaskesone mens den svakere væsken 328 går til kokerens utmatingssone. Vaskingen blir meget effektiv, og man isolerer på denne måte kokingen fra den etterfølgende be-handlingen. Den andre avdråtte væsken 328, som hensiktsmessig føres tilbake til utspedning i kokerens bunndel, kommer til stor del tilbake med massen til trykkdiffusøren 301. Den vask-ede massen føres videre gjennom ledningen 312 til reaksjons-tår:net, som f.eks. kan være et oksygenbehandlingstrinn med temperatur og overtrykk som er hensiktsmessig for en slik behandling av massen. Etter dette behandlingstrinn strømmer massen videre gjennom ledningen 313 til diffusøren 302, videre gjennom ledningen 314 til diffusøren 303, hvorfra den til slutt forlater systemet til et eventuelt neste behandlingstrinn gjennom ledningen 315. Fortrengningsvæskene 321 og 322 på trykkdiffusøren 303 utgjøres, hensiktsmessig av vann eventuelt med forskjellige temperaturer. Hvis det etterfølgende trinnet krever masse av en viss temperatur, kan den siste fortrengningsvæsken 3 22 hensiktsmessig ha denne eller noe av-vikende temperatur, slik at massen som forlater systemet gjennom ledningen 315 oppnår den ønskelige temperaturen. De gjennom ledningene 323 og 324 avdråtte væskene føres deretter

tilbake til trykkdiffusøren 302, hvor den fra trykkdiffusøren 303 først avdråtte væsken 323 tilsettes som første fortrengningsvæske, og den andre avdråtte væsken 32 4 fra trykkdiffusøren 303 tilsettes som andre fortrengningsvæske. Fra trykkdiffu-søren 302 ledes den først avdråtte væsken 325, som har omtrent samme temperatur som massen når den forlater reaksjonstårnet 310, gjennom en varmeveksler 316 for der å avgi en del av sitt varmeinnhold før væsken tilsettes som første fortrengningsvæske på trykkdiffusøren 301. Den andre avdråtte væsken 326

fra trykkdiffusøren 302, som har lavere temperatur enn væsken i det første avdraget 325, ledes til samme varmevekslere 316

for å bli varmet opp før den tilsettes som andre fortrengningsvæske på trykkdiffusøren 301. På grunn av at den sist tilsatte fortrengningsvæsken 326 i hovedsak gjenfinnes i masseledningen 312,kommer denne væske til å varme opp massen i ledningen til ønsket temperatur. Eventuelt kan en mindre mengde indirekte lavtrykksdamp gjennom ledningen 318 anvendes for varmeveksleren 317 for ytterligere oppvarming av væsken i ledningen 326, og som i sin tur varmer opp massen i ledningen 312.

Hvis man under henvisning til figur 3 regner med konstant

x)

massekonsentrasjon på 10 % og en termisk DR = 0,90 og W x) =1,20 får man at den nødvendige dampmengden på 66 kg pr. tonn masse i et tilsvarende system men med konvensjonell fortreng-ningsmetodikk (en vaskevæske og et avdrag pr. trinn) kan redu-seres til 39kg pr. tonn masse, d.v.s. en varmeenergireduksjon med ca. 40 %. Herved oppnås en inngående temperatur på 95°C

i reaktoren 310, hvorved temperaturen på den inngående massen i ledningen 311 er 70°C, og hvorved vaskevæskene 321 og 322

har en temperatur på 50°C. Det i fig. 3 viste systemet er spesielt anvéndbart etter en konvensjonell lavkonsentrasjonssil, hvilket nødvendiggjør fortykningsapparatur (f.eks. trommelfil-ter), hvor store varmetap til atmosfæren er uunngåelig. Den før-ste trykkdiffusøren 301 fungerer da som en effektiv " varme-sperr".

x) DR = "Displacement Ratio" som i termisk henseende kan de-fineres som forholdet mellom temperaturforskjellen på masse inn og ut, samt temperaturforskjellen på masse inn og vaskevæske ut.

x) W = "Wash coefficient" som er forholdet mellom tilsatt væskemengde pr. kg tørr masse og væskemengde i utgående masse pr. kg tørr masse.

Under videre henvisning til fig. 3 har det ved praktiske forsøk i fabrikksskala i forbindelse med et høykonsentrasjons-oksygentrinn i en reaktor 310 med en etterfølgende trykkdiffusør med differensierte væskestrømmer ifølge oppfinnelsen blitt oppnådd ca. 20 % bedre vaskeresultat sammenlignet med samme utrustning, men med konvensjonell væskestrøm med bare en utgående væskemengde fra vaskediffusøren. Til forskjell fra fig. 3 går ledningen 326 da til reaktorens 310 utmatingsdel for utspedning av massen til ca.10 % konsentrasjon. Ifølge en teoretisk beregn-ing skulle vaskeresultatet bli nærmere 40 % bedre med vaske-diffusører i serie koplet som i fig. 3 med væskestrømmer ifølge oppfinnelsen.

I et tilsvarende konvensjonelt system skulle man i hvert vaske-trinn, som i og for seg da kan utgjøres av en diffusør eller et filter, ha bare en inngående fortrengningsvæske og bare en utgående fortrengt væske fra hvert trinn som tilbakeføres mot-strøms slik som beskrevet ovenfor, men da med betydelig dår-ligere resultat. I de beskrevne diffusørsystemene utnyttes således prinsippene ifølge oppfinnelsen slik at optimal mot-strøms vaskeeffekt oppnås, samtidig som praktisk talt all varme tilvaretas og forblir innenfor systemet. Fortrengningen skjer ifølge det såkalte sekvensfortrengningsprinsippet, og kan nærmest sammenlignes med et "termisk batteri".

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det som er anført ovenfor som eksempler på foretrukkede utførelesformer, men kan variere innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å behandle en massesuspensjon (2) som er i bevegelse langs en bane ved hjelp av fortrengning av massens suspensjonsvæske med en eller flere erstatnings-væsker, hvorved massebanen opprettholdes i minst to i serie koplede fortrengningskar (100, 200), til hvilke massen i den ene ende mates inn og fra hvilke massen i den andre enden utmates, at erstatningsvæske tilsettes massebanen gjennom minst to i hvert kar på aksialt avstand fra hverandre anord-nede innløpsområder (111, 112, 211, 212), at erstatningsvæske fortrenger suspensjonsvæske gjennom en i hvert kar i aksialretning frem og tilbake bevegelig avdragssil (8), og at fortrengt væske avdras og bortledes fra minst to på aksialt avstand fra hverandre beliggende avdragsområder (115, 116, 215, 216) av filtratrommet bak avdragssilen, karakterisert ved at det første avdraget (215) fra hvert kar anvendes som første fortrengningsvæske

(111) på nærmest foregående kar, at andre avdraget (216) anvendes som andre fortrengningsvæske (112) på nærmest foregående kar, at tredje avdraget anvendes som tredje fortrengningsvæske o.s.v.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett fortrengningskar (302, 303) forutgås av et kjemisk behandlingstrinn (310) for massen under viss tid, trykk og temperatur, f.eks. et oksygentrinn, og at første væskeavdraget (325) på første fortrengningskaret (302) etter behandlingstrinnet (310) etter eventuell varmeveksling (316) før behandlingstrinnet i et lignende fortrengningskar (301) anvendes som første fortrengningsvæske, samt at siste avdraget (326) etter oppvarming ved nevnte eventuelle varmeveksling (316) før behandlingstrinnet anvendes som siste fortrengningsvæske.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at massen beveger seg i en bane med ringformet tverrsnitt med i alt vesentlig radiell i forhold til massen tverrgående strømningsretning på tilsatte og avdråtte væsker.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at først resp. sist tilsatte fortrengnings væske erstatter opp til ca. 95 % av massens væskeinnhold ved resp. tidspunkter.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte minst to innløpsområdenes (3) aksiale utstrekning reguleres i forhold til resp. tilsatte væskemengder (11, 12, 13), og at de ved behov strekker seg inntil hverandre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte minst to avdragsområdenes (4) aksiale utstrekning reguleres i forhold til resp. avdråtte væskemengder (15, 16, 17), og at de ved behov strekker seg inntil hverandre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at samtlige tilsetninger resp. avdrag av væske langs banen gjøres individuelt regulerbare, og at de totale mengdene inn resp. ut reguleres slik at massens konsentrasjon holdes omtrent konstant.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved a<1-,> fortrengningskaret arbeider ved forhøyd trykk over 1 bar og/eller forhøyd temperatur over 100°C.

9. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at massens konsentrasjon er 7 - 15 % og at massens tykkelse i banen er 50 - 500 mm.