NO129487B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til kjemikaliebehandling særlig bleking av fiberaktige stoffer.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til 1 ett eller flere trinn å behandle oppslemmet fiberaktig stoff, som kontinuerlig innmates i et behandlingskar som er åpent eller som står under trykk, slik at stoffet i behandlingskarets nedre del fortykkes ved hjelp av en siloverflate og bringes til å bevege seg oppover i behandlingskaret mot et utmatningssted som befinner seg i den øvre del.

Spesielt for oppfinnelsen er det at det fiberaktige stoffs behandlingstrinn, som følger etter hverandre, utføres i motstrøm og likestrøm uavhengig av hverandre i et eller flere behandlingskar.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres dette på den måten at man ved en slik høyde i et behandlingskar (fordelingsplanet) under hvilke man ønsker at behandlingen skal foregå i motstrøm og over hvilket man ønsker at behandlingen skal foregå i likestrøm innledes det i behandlingskaret en slik mengde vann at en del av dette beveger seg nedover, altså i motstrøm i forhold til det fiberaktige stoffet, som stiger opp i behandlingskaret, mens en del av vannet beveger seg oppover og følgelig i likestrøm i forhold til det fiberaktige stoffet.

Ved dannelsen av nevnte foredlings-plan oppnås det den fordel at behand-lingstrinnene kan foregå helt uavhengig av hverandre. Likeledes er det i mange henseende av stor viktighet at den om-stendighet, som skyldes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, nemlig at væskene

som inngår i begge behandlingstrinns opp-

slemminger kan hindres i å blande seg med hverandre (hvilket f. eks. ville være tilfelle om det i samme behandlingstrinn skulle utføres to behandlinger i motstrøm som fulgte etter hverandre) og væskene i de to trinn tas adskilt ut av behandlingskaret, hvorfor de ikke er i stand til å for-tynne hverandre, eller på annen måte i og for regenereringen vanskeliggjøre utnyt-telsen av 'kjemikaliene som inngår i den ene eller i begge væskene, eller vanskelig-gjøre anvendelsen av disse væsker i et annet fiberaktig stoffs behandlingstrinn.

Under fordelingsplanet fås en behandling i motstrøm ved at massen får bevege seg oppover med en hastighet som er mindre enn væskens nedadgående hastighet. Under fordelingsplanet tilføres det til massen i dette motstrømstrinn i et eller flere innmatningsplan stoffer som er nødven-dige for behandlingen (vaskevann, kjemikalier i form av oppløsninger eller gasser). På samme måte tilføres det til massen i det behandlingstrinn som dannes ovenfor fordelingsplanet i medstrøm fra et eller flere innmatningsplan i og for behandlin-ga nødvendige stoffer (kjemikalier i form av oppløsninger eller gasser).

Da behandlingskaret er åpent går væsken bort gjennom siloverflaten i nevnte kars nedre del, hovedsakelig på grunn av det hydrostatiske trykk. Da det gjennom siloverflaten går bort mere væske enn den væskemengde som innmates i behandlingskaret med fiberoppslemminger, øket med den væskemengde som tilføres under behandlingen i innmatningsplanet (planene) under fordelingsplanet, men mindre enn ovennevnte væskemengdersammenlagt med den vannmengde som innmates i fordelingsplanet, så må en del av vannet som tilføres i fordelingsplanet bevege seg oppover i behandlingskaret. Den vannmengden som tilføres i fordelingsplanet bør samtidig være så stor at den del av denne, som beveger seg oppover, er tilstrekkelig som den vannmengde, som det fiberaktige stoffet nødvendigvis fører med seg.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan med fordel anvendes ved behandling av fiberaktige stoffer på forskjellige måter, f. eks. ved vasking og bleking av masse, som det vil fremgå nærmere av det nedenfor beskrevne utføringseksempel.

For utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man f. eks. anvende de anordninger som er vist på tegningen.

På tegningen viser:

Fig. 1 et åpent behandlingskar i vertikalt snitt. y Fig. 2 viser i vertikalt snitt to behandlingskar som virker sammen og deres for-bindelser er skjematisk vist. Fig. 3 viser i snitt et behandlingskar som arbeider under trykk. Fig. 4 viser et snitt av en blandings-og innmatningsarm etter linjen x—x på fig. 1.

Masseoppslemmingen innmates gjennom en rørledning 3—4 på en silflate 5 i den nedre del av behandlingskaret I, hvorved væske fra masseoppslemmingen renner gjennom silhullene ned i rommet 6, slik at massen fortykkes til ca. 10—14 pst.ig. En skrape 5a løfter massen, som er fortykket på denne måten, opp fra silflaten og brer ut den etterpå innmatede massen under den tidligere innmatede massen, hvorved den tidligere innmatede massen forskyves fortykket oppover i behandlingskaret Ved å regulere massens innmatning og dens fortykkingsgrad bringes den fortykkede massen til å bevege seg oppover med en hastighet på 3—6 cm/min. Hvis behandlingskarets tverrsnitt forand-res, f. eks. økes i retning oppad, som f. eks. vist på tegningen, og konsistensene behol-des uforandret, forminskes massens bevegelseshastighet i retning oppad.

I behandlingskaret I er det en lang-somt roterbar aksel 8, som oventil er ut-styrt med en innmatningsanordning 9, som har ringformede, konsentriske innmat-ningstrakter A, B og D, samt et mot akselen avtettet rom 6, som motstår trykk og fra hvert enkelt av traktene ledes væske (eller gass) gjennom rørledninger 16—19, som går inne i akselen til de respektive behandlingsstoffers blandings- og mat-ningsarmer a, b, c og d. Innmatningstrak-tene befiner seg tilstrekkelig høyt ovenfor massens utmatningsplan f, slik at væskene av eget trykk trenger inn i behandlingskarets masse. For at væsken lettere skal kunne trenge seg ut gjennom innmat-ningshullene 15 befinner disse seg, som vist på fig. 4, i blandingsarmens bakkant, slik at blandingsarmens bevegelse letter væskens uttrenging i massen. Den viste blandings- og matningsanordning, som er forenet med akselen, er mere detaljert be-skrevet i patent nr. 85 358.

Til den oppadstigende massen i behandlingskaret ledes gjennom blandings-armen c, ledningen 17 og matningsanord-ningen C i planet c, så meget vann at det ved c dannes et fordelingsplan hvor en del av vannet på grunn av tyngdekraften beveger seg nedover i motstrøm i forhold til den oppadstigende massen, mens en annen del av vannet følger med den oppadstigende massen i likestrøm.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilveiebringes i begge trinnene fra fordelingsplanet nedover i motstrøm i forhold til massens bevegelsesretning med det ned-adrennende vannet i motstrømstrinnet og fra fordelingsplanet med det oppadstigende vannet i likestrømstrinnet av hverandre uavhengige kjemikalie- og vaskebe-handlinger og således er det mulig å ut-føre følgende arbeidsoperasjon: 1. En effektivisert varmeøkonomisk vasking og utnyttelse av avfallsluten f. eks. i celluloseindustrien (fig. 1).

Etter kokingen har masseoppslemmingen i massebeholderen en temperatur på 90—95° C. Oppslemmingen fortynnes med filtrat, avfallslut, som fås gjennom silen 5 til 2—3 pst.'s tykkhetsgrad, innmates f. eks. med pumpe gjennom ledningen 3 og 4 til silflaten 5 til behandlingskaret I, hvor massen fortykkes og oppslemmings-væsken, som utgjøres av avfallslut, bort-føres for største delen som filtrat gjennom silflaten 5, filtratkammeret 6 og uttaket 7, mens massen beveger seg oppover med en hastighet av f. eks. 4 cm/min., idet den løftes opp av massen som avskilles fra den nye oppslemmingen.

Til massen, som beveger seg oppover, innføres det gjennom trakten A, i innmatningsanordningen 9, ledningen 16 og blan-digsarmen a en slik mengde ca. 60—80° C varmt vann, som tilsvarer 0,3—2 m3 pr. behandlet tonn tørr masse. Tilførselen av varmt vann kan foregå på to forskjellige steder, slik at det i planet a innmates

60—80° C varmt vann i en mengde som bare tilsvarer halvparten av den ovennevnte mengde, altså 0,15—1,0 ms/tonn masse og gjennom planet i blandingsar-men b innmates samme mengde mere lunkent vann med en temperatur på f. eks. 30—50° C. I fordelingsplanet c innmates f. eks. uoppvarmet vann.

Mengden av filtratavluten som bort-føres gjennom silflaten og vaskevannet som kommer i motstrøm fra planene a og c, eller a, b og c, reguleres slik at vannmengdene som tilsettes i planene a og b går fullstendig bort og ca. 0,3—0,5 vann fra planet c går bort som filtrat sammen med avluten, altså sammenlagt (0,3 —2,0) + (0,3—0,5) = 0,6—2,5 rna/tonn masse.

En betingelse for denne heldige ut-førelse er at massens bevegelseshastighet oppad holdes mindre enn væskens bevegelseshastighet nedad i massen. På denne bevegelseshastighet innvirker foruten det hydrauliske trykket, som bestemmes av den faste væskepilars høyde som inngår i massen, også av massens tykkhetsgrad, væs-kenes temperatur og den anvendte masse-blandingen. Væskens temperatur øker hastigheten, fortykningen av massen virker igjen nedsettende og en god blanding øker hastigheten.

En slik væskemengde som beveger seg i motstrøm i massen medfører delvis ved på sin vei å fortrenge, delvis ved å opp-løse, den del av den innmatede avfallsluten, som stiger opp med massen fra silflaten, slik at massen når den når fordelingsplanet c er praktisk talt renvasket for avlut, og når massen beveger seg oppad fra fordelingsplanet c følger det med rent vann, som er tilført i planet c, og vannmengden beror på den uttatte masses fortykkingsgrad. Om fortykkingsgraden holdes ved 10 pst. er vannmengden 9 m^ pr. tonn masse og den totale vannmengden, som tilføres i fordelingsplanet c, er 9 + (0,3—0,5) m« = 9,3—9,5 m>K Massen som stiger opp fra fordelingsplanet c er nå ferdig for et behandlingstrinn, som skjer i likestrøm, med kjemikalier tilført i planet til blandearmen d. Ved f. eks. en masse, som er kommet fra en alkalisk kok-ning og som vaskes i et motstrømstrinn, fås oppsvulmningen til å forsvinne ved at det i et likestrømstrinn tilsettes svak syre hvorved det fås en økning av silanordnin-gens kapasitet når massen etterpå siles.

Varmeøkonomisk er denne fremgangsmåten meget mere fordelaktig sammenlignet med tidligere fremgangsmåter. Hvis vaskevannet bare tilføres i ett plan, må hele vannmengden være tilstrekkelig varm for å bevirke en god vasking, altså omkring 60—80° C varm og den nødvendige mengden ville, hvis den uttatte massens fortykning er 10 pst., være 9 + (0,3—2,5) = 9,3—11,5 ms/tonn masse, mens det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bare anvendes 0,3—2 mVtonn masse. Følgelig er varmebesparelsen betraktelig stor. 2. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et særdeles raskt behandlingstrinn i likestrøm med kjemikalier, f. eks. med en fortykningsgrad på 8—15 pst., og hertil behøves ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke noen separate diffusører, da uvasket masse, som tilføres behandlingskaret fra et tidligere behandlingstrinn, ifølge oppfinnelsen først vaskes i et motstrømstrinn og således vasket masse behandles i et likestrømstrinn (fig.

Således utføres ifølge oppfinnelsen en hypoklorittblekning av cellulose på føl-gende måte, da hypoklorittblekningen et-terfølges av en ved blekning vanlig natriumhydroksydbehandling.

Massen som kommer fra natriumhy-droksydbehandlingskaret fortynnes til en fortykningsgrad på 2—3 pst. ved hjelp av et filtrat som fås fra et etterfølgende mot-strømsbehandlingstrinn i behandlingskaret I. Da det gås frem slik bibeholdes na-triumhydroksydtrinnets temperatur ho-vedsaklig takket være den til behandlings-trinnet innmatede oppslemming. Na-triumhydroksydets behandlingstempera-tur varierer etter formålet mellom 40— 120° C. Denne varme oppslemming innmates i behandlingskaret I og fortykkes på silflaten 5 og bringes til å stige oppad, idet den løftes av den nye massen som mates inn i behandlingskaret i oppslemmingen. Herved tilføres i planet a, i og for vasking av massen, varmt vann, f. eks. 0,3

—0,5 ms/tonn masse, og i fordelingsplanet c så varmt vann at massen når den beveger seg oppad fra fordelingsplanet c har en for hypoklorittbehandlingen nød-vendig temperatur. Også herved reguleres filtratet som tas fra filtratkammeret 6 gjennom uttaket 7, slik at ved siden av

den natriumhydroksydholdige vannopp-løsning som kommer med masseoppslemmingen, uttas bare varmt vann som er tilført i planet a og litt, 0,3—1 m», vann, som er tilført i fordelingsplanet c. Massen vaskes med vannmengdene som er tilført i planene a og c før den stiger opp til fordelingsplanet c, hvor det tilføres en vannmengde på f eks. 9 m-<i>/tonn cellulose for å følge med massen i likestrøm, hvorpå

hypoklorittoppløsningen tilføres i planet d i form av Na eller Ca-hypokloritt oppløst i en vannmengde, som tilsvarer f. eks. 1 mVtonn cellulose. Herved inngår det i massen 10 deler vann, følgelig foregår behandlingen ved en konsentrasjon på ca. 10 pst. med hvilken konsentrasjonen eller fortykningsgrad massen stiger fra planet c til etterfølgende trinn i behandlingskaret.

Fordelene med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sammenlignet med fremgangsmåter som er i bruk, er at avluten som fås fra natriumhydroksydbehandlin-gen bare fortynnes med det tilførte vaskevann (0,3—0,5) + (0,3 — 1) = 0,6—1,5 ms /tonn cellulose, hvilket bare utgjør en liten del av den avlutsfortynning som fin-ner sted ved fremgangsmåter som er i bruk, og avluten har dessuten kunnet utnyttes omtrent ved alkalibehandlingens temperatur, hvorved også varmens utnyttelse muliggjøres ved alkalibehandlingen. Således lettgjøres i høy grad denne av-lutens anvendelse for andre formål, da den er en sterk alkalisk oppløsning.

Fordi massen fra alkalibehandlingen fås meget varmere enn det som er vanlig ved hypoklorittbehandlingen og da den ikke ved vaskingen fortynnes med kaldt vann, som når vanlige vaskeanordninger anvendes, kan den nødvendige vanlige temperatur ved hypoklorittbehandlingen på 28—50° C fås ved i planet c å tilføre så varmt, eller litt kaldere vann, som vanligvis fås som kjølevann fra forskjellige fa-brikasjonstrinn i en fabrikk uten at det behøves å anvende damp til tilberedningen av dette, mens slik dampoppvarming der-imot er nødvendig, når etter vanlig vasking den kalde massen bringes til den temperatur som er nødvendig for hypoklorittbehandlingen.

Således kan også en blekning med klordioksyd utføres. Herved er det fordelaktig å tilføre og å innblande i massen alkali i et plan litt under uttaknings-planet for å fjerne surheten ved en klor-dioksydbehandling. Av denne grunn blir den del av anordningen, som bør motstå klordioksydbehandlingens korroderende virkning minst mulig.

3. Det er også av stor betydning at fa-brikkene ikke lar urent avløpsvann renne til vassdraget. Spesielt utgjør viderebe-handlingen av celluloseindustriens avfallsvann fra blekningsanleggene et uløst prob-lem. Et formål med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er å lette dette problems løs-ning ved å minske avfallsmengdene, som kommer fra blekningsanleggenes forskjel-

lige trinn, til en liten del i forhold til tidligere, hvorved avfallsvannets rensing eller uskadeliggjørelse på annen måte enn å la det renne til vassdraget i høy grad lettes.

Et eksempel på dette er den ovenfor beskrevne utnyttelse av natriumhydrok-sydoppløsningen i bare litt fortynnet til-stand. En ennå meget mer effektiv fremgangsmåte fås ved å tillempe fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på følgende måte: Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres ved en kombinasjon som går ut på en behandling i to samvirkende behandlingskar, som følger etter hverandre, som det skal beskrives nedenfor (fig. 2): I behandlingskaret I er det utført et trinn i motstrøm og massen stiger fra fordelingsplanet cr opp i likestrømstrinn. Herved tilføres i planet d, fra motstrømstrin-net i behandlingskaret II gjennom rommet 6n og uttaket 7,r, pumpen 8, ledningen 20, fordelingsorganet 11, ledningen 21 og trakten Dt til innmatningsanordningen 9 og endelig gjennom ledningen 19 og mat-ningsarmen d, lett filtrat i en slik mengde at det utgjør hoveddelen av denne væsken, som stiger oppad sammen med massen og den del som kommer fra fordelingsplanet c, utgjør bare en liten del, f. ejks. 0,5—1 ms/tonn masse, mens den nevnte filtratmengden er stor, f. eks. 6— 12 mVtonn masse. Etter uttakingen i behandlingskaret I fortynnes massen ytter-ligere ved hjelp av samme filtrat som nevnt ovenfor og som tilledes gjennom fordelingsanordningen 11 og ledningen 10 til blandingskaret 13, slik at det fås en lett flytende konsistens, f. eks. 2-—3 pst., for ved hjelp av en pumpe 23 gjennom led-ningene 22, 24 og innløpet 3n og 4n å innmates i motstrømstrinnet til behandlingskaret II, der massen fortykkes på silflaten og filtratet avskilles til rommet 6], for gjennom 7H, pumpen 8 og ledningen 20 å ledes til fordelingsanordningen 11, hvorfra den del som ikke behøves i behandlingskaret I fjernes gjennom et over-løpsavløp og en ledning 12. Den fortykkede massen stiger oppad i behandlingskaret II til hvis motstrømstrinn det for bevegelse nedad tilføres i planet ari kjemi-kalieoppløsning som anvendes ved behandlingen i volumet 0,2—0,5 ms/tonn masse, i planet btl det reaksjonstemperaturregu-lerende vann, f. eks. 0,3—1,0 mVtonn cellulose og i planet cn tilføres en del vann, f. eks. 0,2—0,5 ms/tonn cellulose, idet alle væsker fjernes som filtrat fra behandlingskarets nedre del.

Herved er massen ved denne kom-binerte behandling hittil blitt tilført i behandlingskaret I i fordelingsplanet c, 0,5—1 mytonn cellulose og i behandlingskaret II i planet a„ (0,2—0,5) rn:', i planet bri (0,3—1) m-! og i fordelingsplanet cn (0,2—0,5) m<y>tonn masse, altså i karet II sammenlagt (0,7—2,0) mytonn cellulose og i karene I og II tilsammen (1,2—3,0) m;! /tonn cellulose. Disse mengder utgjør bare en tiendedel av det avfallsvann som fås ved en ordinær blekning.

Da avfallsmengden er liten er også den anvendte mengde rent vann liten. Man kan derfor ha større oppmerksomhet på det anvendte vanns kvalitet og rensin-gen av dette og en bleking ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også utføres på steder der det ellers ikke fin-nes tilstrekkelig tilgang på vann.

3a. Særlig ved behandling av masse med kjemisk stoff som ved behandlingen ikke helt forbrukes og som kan regenere-res for å anvendes på nytt, enten i for-bindelse med denne eller annen fabrika-sjonsbehandling, er den ovenfor beskrevne fremgangsmåte mest hensiktsmessig. Na-triumhydroksydbelhandling ved blekning av f. eks. cellulose utgjør en slik behandling. Den anvendte natriumhydroksyd-mengde ved blekningens natriumhydrok-sydtrinn varierer meget. Mengdene varierer fra 5 kg pr. tonn cellulose til over 100 kg og temperaturene fra 30—40° C til temperaturer ved trykkbehandling som overstiger kokepunktets temperatur.

Hvis behandlingen utføres ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (fig. 2) anvendes eksempelvis en mengde på 50 kg NaOH/tonn masse, oppløst i 0,2 ms væske og som tilføres i det andre behandlings-tårnets plan a„. Herved virker natriumhydroksydet på en forholdsvis ren masse og føres nedover sammen med det i planet bn tilførte varme vannet, f. eks. 0,5 mytonn cellulose, samt med det vaskevannet som kommer fra fordelingsplanet cIT på ca. 0,5 mytonn cellulose, hvorved natriumhydroksydet er blitt fortynnet og filtrert på silflaten og av filtratet som fås på denne måten tilføres største delen behandlingskaret I i planet dT i og for ut-førelse av en forbehandling av massen og for å fortrenge vann som kommer fra fordelingsplanet C| utenom den del som er til-ført filtratet som fortynner i planet dr i en mengde f. eks. 0,5 mytonn cellulose. Masseoppslemmingen, som fjernes fra behandlingskaret I, fortynnes i anordningen 13 med alkalifiltrat, som fås fra behandlingskaret II, og innmates i behandlingskaret II hvor oppslemmingen fortykkes når filtratet avskilles.

Herved er det pr. tonn cellulose blitt anvendt 50 kg natriumhydroksyd, som med unntagelse av det lille tap som forekommer i vaskingen, gjenfinnes i filtratet, hvis totale mengde økes med den i behand-linpskaret I i fordelinpsplanet cl tilførte mengde 0,5 mytonn cellulose og med de i behandlingskaret II i fordelingsplanene cIT, bn og an tilførte mengder på resp. 0,5 ms, 0,5 m^ og 0,2 m« pr. tonn cellulose, hvilket altså i dette eksempel utgjør 1,7 mytonn cellulose. Denne mengde må avskilles kontinuerlig og bortføres fra fordelingsanordningen 11 gjennom utløpet 12 og den inneholder den anvendte mengde natriumhydroksyd, 50 kg NaOH pr. tonn cellulose og tilsvarer det bortførte filtratet, altså et Na-innhold på omkring en 3 pst.ig NaOH-oppløsning, hvis viderean-vendelse er mulig i fabrikker som anven-der Na-basiske kokinger, hvorved tilsvar-ende Imengder Na-salter innspares i andre trinn.

Da en natriumhydroksydbehandling som utføres i motstrøm etterfølges av en behandling med hypokloritt i likestrøm, er det ofte fordelaktig i behandlingskaret II, å utføre en vasking i motstrøm slik at en del av natriumhydroksydet blir tilbake i massen for å gi eller øke alkaliteten hos en i likestrøm utført hypoklorittbehand-ling. Herved 'kan man i likestrømsbehand-lingen la det være tilbake så meget natriumhydroksyd at det etterfølgende hypokloritt-trinn kan foretas ved å tilføre ele-mentært klor i planet d„, helst i gassform, hvorved dannelsen av hypokloritt foregår direkte i massen ved reaksjon mellom klor og alkali som befinner seg i massen. Herved innspares omkostninger ved anskaf-felse av nødvendige anordninger for frem-stilling av hypoklorittoppløsning. 4. Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres i et trykk-kar (fig. 3), hvori det opprettholdes et overtrykk ved hjelp av trykkluft (eller syrefri avfallsgass, f. eks. vasket røkgass) oppnås en behandling med spesiell varmeøkondmisk ivareta-gelse av avfallsluten, spesielt i kokekar med kontinuerlig koking, eller i etterføl-gende maleanordninger, hvorfra masseoppslemmingen går under trykk, hvorved avfallsluten utnyttes under trykk ved en temperatur som er nesten like høy som temperaturen ved kokekarets utløpssted, følgelig er det spesielt lett å anvende denne avfallsluts varmeinnhold for andre formål, hvorved det innspares damp.

Hertil anvendes det ifølge oppfinnel-

sen et lukket behandlingskar (fig. 3), som motstår og hvori trykk opprettholdes ved hjelp av luft, som innledes gjennom en stuss 14 fra en trykkluftskilde, hvis trykk er omtrent 0,1—1 kg høyere enn det trykk som tilsvarer den innførte oppslemmings kokepunkt. For innmatning av masseoppslemmingen i behandlingskaret økes oppslemmingens trykk i tilstrekkelig grad ved hjelp av en pumpe for at oppslemmingens innmating skal kunne foregå gjennom innløpsledninger 3 og 4 til silflaten 5. For at det varme filtrat, som renner gjennom silflaten og som står under trykk, ikke skal kunne fordampes må den luten som avrenner fra uttaket 6 gjennom avløps-

ledningen 7 stå under trykk, som er om-

trent 0,1—1,0 kg større enn filtratets for-dampingstrykk, og for at filtratets av-

skilling gjennom silflaten 5 skal finne sted skal det ved trykkluften opprettholdte trykk i behandlingskarets øvre del være like stort som filtratets mottrykk, eller om-

trent 0,1—0,2 kg større, hvorved det hydro-

statiske trykket i væsken i behandlings-

karet likesom i trykkfrie tårn utgjør filt-

ratets vesentlige løsrivende kraft.

Herved tilsettes massen, som er inn-

matet i trykk-karet og fortykket deri og satt i bevegelse oppover, varmt vann i pla-

net b, 0,2—1 ms/tonn masse, og i forde-

lingsplanet c annet som står til disposi-

sjon, f. eks. kaldt vann 7—10 mytonn masse, hvorav 0,2—1 m3/tonn masse brin-

ges til å bevege seg i motstrøm. Således fortynnes avfallsluten fra kokingen med vaskevann 0,4—2 m3 pr. tonn masse og dette fortynningsvann nedsetter i tilsva-

rende grad filtratets temperatur og for-dampningstrykket.

Fordelene med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er den best mulige varme-

økonomi og liten fortynning av avfalls-

luten.

I denne utføringsform av fremgangs-

måten ifølge oppfinnelsen innmates mas-

sen sammen med kvistmasse i behand-

lingskaret, hvorved kvistmassedelen blir vasket.

Da behandlingen av den varme masseoppslemmingen således foregår under trykk i lukket kar foregår vaskingen uten skumdannelse og massen fås avkjølt fra behandlingen, og derved forekommer ikke vanlig spilldampdannelse og som følge der-

av varmetap som ved vasking med vaskeanordninger.

Ovennevnte vaske- og kjemikalie væs-

kemengder er de som vanligvis anvendes,

men det kan forekomme unntagelser i retning mindre eller større verdier.

Tilførslene av vaskevann- og kjemi-kalieoppløsninger kan ifølge oppfinnelsen foregå ved hjelp av de ovenfor beskrevne anordninger, men også anderledes utførte anordninger kan komme til anvendelse ved tilførsel av vaske- og kjemikalievæsker,

eller ved tilførsel av gassformige kjemi-

kalier.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til kjemikaliebe-

handling, fortrinnsvis blekning av oppslemmet fiberaktig stoff som kontinuerlig innmates i et behandlingskar som kan være åpent eller stå under trykk, idet stoffet fortrykkes ved behandlingskarets nedre del ved hjelp av en silflate (5) og i for-trykket form bringes til å bevege seg oppover mot et utmatningssted for det fiberaktige stoff, og som befinner seg i behandlingskarets øvre del, slik at det fiber-raktige stoff behandles i flere av hverandre uavhengige behandlingstrinn,, karakterisert ved at det i et fordelingsplan (c) i behandlingskaret innblan-des i det fiberaktige materiale en slik vannmengde at en del av denne beveger seg oppover i behandlingskaret og en annen del nedover, at det fiberaktige stoff i et eller flere innmatningsplan (a, b), som befinner seg under fordelingsplanet (c), tilføres behandlingsvæske (væsker) eller gass i en slik mengde at den (de) beveger seg i motstrøm i forhold til fibermaterialet, og at det fiberaktige stoff i ett eller flere innmatningsplan (d) over fordelingsplanet tilføres behandlingsvæske eller gass som beveger seg i likestrøm i forhold til det fiberaktige materiale.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at væskene som anvendes i de forskjellige behandlingstrinn for behandling av det fiberaktige stoffet er kjemikalieoppløsninger eller vann av forskjellig temperatur og de anvendte gassene utgjøres av klor.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 2, karakterisert ved at det mellom fordelingsplanet og oppslemningens innmatningsplan tilføres vann av en temperatur på 40—100° C i en mengde på 0,5— 3,0 ms pr. tonn fiberstoff.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at temperaturen av vaskevæsken som tilføres i fordelingsplanet er lavere enn temperaturen av den tidligere tilførte væsken.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 2, karakterisert ved at det i like-strømstrinnet etter fordelingsplanet til-føres alkalisk væske som er atskilt fra det fiberaktige stoff utenom behandlingskaret, og at vaskevæskemengden som beveger seg i likestrøm med det fiberaktige stoffet er liten i sammenligning med den til-førte mengde alkalisk væske.

6. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1—2, karakterisert ved at behandlingstrinn som foregår i atskilte behandlingskar forenes slik at det ved behandlingen i et likestrømstrinn (d I) i et i rekkefølgen tidligere behandlingskar (I) anvendes ved en forbehandling et kjemi-kalieholdig filtrat som fåes fra et mot-strømstrinn i et i rekkefølgen senere behandlingskar (II), og at fiberslemming fra nevnte likestrømsbehandling (d I) overføres til det senere behandlingskaret (II) i hvis motstrømstrinn (a II) hovedbe-handlingen med en kjemikalie samtidig utføres.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 2, karakterisert ved at det damp-trykk som tilsvarer temperaturen hos det innmatede fiberaktige stoffs oppslemning overstiger det ytre lufttrykk, og at damp-trykket hos den væske som går bort med det fiberaktige stoffet som kommer fra uttaket ligger under den ytre luftens trykk.