NO141172B - Fremgangsmaate ved dynamisk bleking av fibermasse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å ble-ke fibermasse slik at man unngår sidereaksjoner, kjemikalieforbruket holdes lavt og prosessen benytter bare små mengder vann og korte reak-sjonstider .

De karakteristiske trekk ved bleking av en fibermasse er idag fremdeles de samme som for 80 år siden; masse og reagenser blan-des, damp tilsettes efter behov og suspensjonen får reagere i et kar eller et tårn som i sin virkemåte minner om et kontinuerlig kar. Retensjons tiden er i de fleste tilfelle flere timer, og blekningsreagen-set forbrukes nesten helt. Vanligvis utspes suspensjonen kraftig med vann efter reaksjonen, derefter transporteres suspensjonen til en vaskeanordning hvor den fortykkes og vaskes. Ved flertrinnsbleking gjentas dette ved hvert trinn, og disse krever hver sitt spesielt til-passede reaksjonstårn samt vaskeanordning.

Det gjennomgående trekk ved bleking av fibermasser har vært at forbedringene har skjedd etappevis og i alminnelighet bare har angått detaljer. De mest påfallende ulemper ved den nuværende blekningsmetode kan karakteriseres på fSigende måte: 1. Det enormt store vannforbruk skaffer blekeriene en meget stor vanskelighet. Ved helbleking av cellulosemasse trenges gjen-3 nomsnittlig 145 m vann pr. tonn masse. Ikke engang sulfitmas-seblekeriene med bare fire trinn kommer i praksis meget under 90 m 3 vann pr. tonn masse. Tross resirkulering av prosessvann krever kloreringen, transporten av masse og vaskingen store mengder vann. Dette forer til dårlig varmeokonomi for prosessen og oker forurensningsproblemene i vassdragene. Det er nemlig okonomisk ytterst vanskelig med nuværende metoder å ta vare på salter og organisk materiale,i lave konsentrasjoner,fra store mengder avløpsvann. Miljøvernhensynet på sin side oker stadig mere kravet om hoyeffektiv rensning. 2. Blekingen er en meget tidkrevende prosess. Dette beror blant annet på at blekningsreagensens initialkonsentrasjon bor være så lav at bare en meget liten rest gjenstår når reaksjonen avbrytes. Reagensen forbrukes meget hurtig under den forste del av reak-sjonsforlopet, men av forskjellige grunner skjer der en kraftig minskning av reaksjonshastigheten under reaksjonens forlop. Mest påvirkes retardasjonen av det skikt av reaksjonsprodukter som forhindrer diffusjonen av reagens i den faste fase og i fibrenes porer. Videre påvirkes hastigheten blant annet gjennom reduk-sjon i reagensens konsentrasjon. Disse faktorer påvirker reaksjonstiden slik at blekningstiden for eh helbleket masse er 10 - 18 timer, og retensjons tiden for ett trinn varierer mellom 1 og 4,5 timer. 3. En meget betydelig del av kjemikaliene forbrukes gjennom side-og efterreaksjoner med reaksjonsproduktene. Dette skjer delvis allerede inne i fibrene hvor ligninbestanddelene som f.eks. ak-tiveres til alkaliopploselig form reagerer videre på grunn av den lange retensjonstid. Naturligvis reagerer reaksjonsproduktene med kjemikaliene selv under transporten ut av fibrene og i den omgivende væske. Det kan videre nevnes at visse kjemikali-ers katalytiske spaltning kan være en betydelig del av det tota-le forbruk. 4. Når man betrakter utviklingen av den nuværende prosess, forstår man^godt at de tekniske losninger i et blekeri lar meget tilbake å onske. I sin nuværende skikkelse mangler blekningsanleg-gene teknisk sett all fleksibilitet. Hvert tårn spesialkonstru-ere, separat for hvert trinn. På grunn av den lange reaksjonstid blir tårnene store og kostbare. Reaksjonstiden kan ikke i hoyere grad varieres, og det er utenkelig å gjore noen vesent-lige endringer i blekningssekvensen. Da minst en tredjedel av den store mengde prosessvann bor oppvarmes til 50 - 70°C, for-ståes det at varmeokonomien er dårlig.

Hensikten med oppfinnelsen er å avhjelpe de ovennevnte u-lemper ved bleking ved å utnytte det kjennskap man idag har i sporsmål om massesuspensjonens reologi og blekningens reaksjonskinetikk.

Da blekningen er en heterogen reaksjon, bor der skilles mellom folgende trinn:

1. Transport av opploste blekningsreagenser:

a) Transport gjennom det bevegelige væskeskikt i suspensjonen

b) Diffusjon gjennom den ubevegelige væskefilm rundt fibrene

c) Diffusjon gjennom fast stoff til reaksjonsoverflaten.

2. Adsorpsjon av blekningsreagenser på den faste fases overflate.. 3. Den kjemiske reaksjon mellom massebestanddelene og reagensene.

4. Desorpsjon av reaksjonsprodukter.

5. Diffusjon av reaksjonsprodukter.

Transporten av kjemikalier gjennom det bevegelige væskeskikt skjer meget hurtig og behover ingen videre omtale. Diffusjonen gjennom den ubevegelige væskefilm virker sikkert retarderende på reaksjonshastigheten. Fibrenes hele overflate dekkes av et ubevegelig væskeskikt, og dette er spesielt tykt i den enkelte fibers hulrom, som f.eks. i lumen. En ubevegelig væske kan bli igjen i fiberbunten, og denne forhindrer reaksjoner selv lenge efter reaksjonen av den enkelte fiber. Man bor til og med ta i betraktning sorpsjonen av vannmolekyler i den faste fase.

Efter alt å domme innvirker diffusjonen gjennom den faste fase på reaksjonshastigheten i ennu hoyere grad enn diffusjonen gjennom væskeskiktet. Sett i molekylær skala diffunderer nu hvert reagens-molekyl meget lange strekninger. Det er påvist at ligninet har en relativt hoy sorpsjonsevne overfor vann. Dette viser at de indre skikt av ligninbestanddelen i det minste delvis kan komme i kontakt med de diffunderende reagenser. På grunn av dette kan man ikke anta at der ved blekning skulle være sporsmål om en homogen reaksjonsoverflate, hvilken, eftersom reaksjonen skrider frem, skulle bevege seg jevnt innover mot fibrenes sentrum, for det er vel nærmest sporsmål om ett skikt.

Det er meget vanskelig å få noe inntrykk av adsorpsjonens rolle ved blekningsreaksjonen. Man vet at ved en heterogen reaksjon dominerer van der Waals' adsorpsjon ved lave temperaturer; ved hoyere oker igjen kjemisorpsjonens betydning. Hvis ligninstrukturen er poros, bor man ta i betraktning at i ligninskiktet under reaksjonen dannes en konsentrasjonsgradient som avhenger av diffusjonen. Man må gå ut fra at selve den kjemiske reaksjon skjer så hurtig at sorpsjonen eller diffusjonen er den retarderende faktor såsnart der er dannet et skikt av reaksjonsprodukter og det reaktive skikt har flyttet seg innover. Således kan forklares den høye initialhastighet hos bleknings-reaksjonene under reaksjonens første minutt. Desorpsjonshastig-heten av ioner ut av fibrene kan ikke være større enn deres ad-sorps jon inn i fibrene, for at konsentrasjonsbalansen skal kunne bibeholdes. Om diffusjonen i noen grad bestemmer reaksjonshastigheten - hvilket virker ytterst trolig - er adsorpsjonens og desorpsjonens spesifikke hastighet like stor.

I kanadisk patentskrift nr. 783483 er beskrevet en metode for bleking av fibermasser og kjent som "dynamisk bleking". Ifølge det kanadiske patentskrift innføres reagensene i forholdsvis små mengder som utgjør en rekke trinn som er tidsavpasset i overensstemmelse med en rekke variable, som reaksjonshastighetene for de forskjellige reagenser etc. Ifølge det kanadiske patentskrift er imidlertid den hastighetsbegrensende faktor ikke diffus jonshastigheten gjennom celleveggene, men diffusjonshastigheten for blekende ioner gjennom vannlaget utenpå hver fiber. Det er velkjent at en forkortelse av reaksjonstiden kan oppnås ganske enkelt ved en omhyggelig blanding av reagenser med massen, dersom kravet til lyshet er forholdsvis lavt. Meget hurtige, dynamiske blekemetoder er også blitt forsøkt, men disse omfatter vanligvis kraftige og heller ekstreme betingelser som er skadelige for det papir som skal fremstilles. Ved den foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å forbedre den type "dynamisk bleke"-prosess som er beskrevet i det ovennevnte kanadiske patentskrift, og denne for-bedring oppnås ved å oppdele de vanlige trinn ved den prosess-type som er beskrevet i det kanadiske patentskrift, i "pulser" som hver har en varighet som nøyaktig avpasses slik at den svarer til det tidsrom i hvilket det spesielt anvendte reagens har den opprinnelig hurtige reaksjonstid.

I US patentskrift nr. 3575795 (svarende til kanadiske patentskrift nr. 834629) er beskrevet en hurtig bleking av en cellulose-masseoppslemning med høy konsentrasjon under utnyttelse av kontinuerlig dif fundering. Ved denne kjente fremgangsmåte fås manglende reaksjonsselektivitet ved blekingen. Ifølge US patentskriftets eksempel 2 forseres delignifiseringen raskest mulig i fire trinn, CEHD,under anvendelse av meget høye temperaturer (C-trinnet 25°C

og H-trinnet 60°C). Resultatet er en lyshet på 74% og en viskositet av 12 cp. Det kan fastslås at når en furusulfatmasses viskositet

synker til ca. 13,5 cp, mister massen ofte sin betydning for papir-industrien. Varigheten av hvert av de nevnte 4 trinn er 3 minutter, slik at den samlede fortrengningsperiode som anvendes ved bleking ifølge US patentskriftet, er ca. 12 minutter. Ved konvensjonell bleking av den samme furusulfatmasse under anvendelse av sekvensen CEHD ble det oppnådd en lyshet på 85% og en viskositet av 16,5 cp, men for å oppnå disse resultater var den medgåtte tid 8 timer.

Ved den foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å tilveiebringe • en fremgangsmåte hvorved reaksjonstiden kan nedsettes ytterligere under erholdelse av en fibermasse med tilfredsstillende lyshet og viskositet.

Karakteristisk for den prosessmodell som nu vil bli beskrevet er at to eller flere oppløsninger føres i alternerende pulser gjennom en bane av fibermasse. Disse væskepulser er av kort varighet,

på 0,5-3 minutter, fortrinnsvis 0,5-2 minutter, og den efterfølgende puls fortrenger den foregående. På den måte kan man utnytte blek-ningsreaksjonens høye initialhastighet. Reaksjonshastigheten kan ytterligere forhøyes, for man kan momentant utnytte høye kjemikalie-konsentrasjoner. Pulskarakteren i denne type blekning fører jo til momentane reaksjoner.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved bleking av fibermasser hvor det anvendes en rekke reagenser som tilføres i trinn til en massestrøm som strømmer langs en bane i et innelukke, og hvor hvert av reagensene reagerer med massen med en til å begynne med hurtig gjennomsnittlig reaksjonshastighet, og fremgangs-måten er særpreget ved at hvert av trinnene utføres under anvendelse av en rekkefølge av reagenspulser som hver omfatter et annet reagens enn den forutgående puls, idet hver puls avslutter varigheten av den forutgående puls i kontakt med massestrømmen som har et tørr-stoffinnhold på 10-25 vekt%,og hver reagenspuls anvendes i en tid av opp til 0,5-3 minutter svarende til det tidsrom i hvilket det spesielle reagens har den nevnte til å begynne med hurtige gjennomsnittlige reaksjonshastighet.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives under henvisning til vedføyede tegninger som skjematisk viser: Fig. 1 forbruk av reagens ifølge oppfinnelsen og ifølge

konvensjonell bleking,

fig. 2 forbruket av reagens i en puls,

fig. 3 fordeling av substans i elusjonsstrømmen,

fig. 4 eksempel på mulig reaktorprinsipp for pulsblekning,

aksialsnitt,

fig. 5 samme som foregående, tangentialsnitt,

fig. 6 lyshetsforandringen som funksjon av forbruket av

hypokloritpuls.

I fig. 1 ser man en karakteristisk forbrukskurve i en konvensjonell blekning hvor initialkonsentrasjonen er CQ.

Den stors te del av kjemikaliene forbrukes i lopet av et par minutter.

Figuren viser også forbrukskurvenes strekning 2 og 3 med to typer oppløsninger ved pulsblekning. Forst ser man at en hoyere konsentrasjon enn ved konvensjonell blekning kan anvendes, beroende på reagen-set, f.eks. 5 ganger storre. Videre er med klammer 2' og 3' avmerket den del av reaksjonen som utnyttes ved pulsblekning.

Med alternerende pulser kan man f.eks. føre en kombinasjon av to pulser gjennom massen, først en puls som inneholder et oxyder-ende kjemikalium, og like deref-

ter en alkalipuls som utløser og transporterer bort reaksjonsproduktene. Denne pulskombinasjon gjentas så mange ganger eller som så mange pulser som er nødvendig. Med en kombinasjon av tre suksessivt tilba-kevendende pulser kan man fore f.eks. et oxydasjonsmiddel, alkali, og som tredje puls noe som stabiliserer oxydasjonsmidlet eller massen - som eksempel kan nevnes kompleksdanner eller Puffer. Forskjellige pulskombinasjoner forenes til en blekningssekvens.

Ved gjentatte pulskombinasjoner tilstreber man ved hjelp av kortvarige hurtige og forskjellige reaksjoner å skape en slags integrert reaksjon hvor delreaksjonene skifter hurtig nok til at det al-minnelige inntrykk skal bli en eneste reaksjon.

Kjemikaliekonsentrasjonen holdes hoy, og mengden av reaksjonsprodukter er liten i reaksjonsskiktet ved at produktene med korte mellomrom utloses og transporteres bort. Dette innvirker på diffusjonen og på sorpsjonen samt på Donnan-likevektene i den faste fase.

Videre kan konstateres at ved blekning av cellulose reagerer carbohydratene generelt betydelig langsommere med blekningsreagen-sen. Herav folger at massens viskositet og styrkeegenskaper bevares ved at man utelukkende anvender hurtige initialreaksjoner med ligninet. Reaksjonstiden er altså så kort at om pulskombinasjonen er riktig av-veiet, rekker ikke carbohydratene å reagere i nevneverdig grad..

Ved undersøkelser har det vist seg at nærliggende reagens-skikt i bevegelse gjennom masse ikke blander seg med hverandre i nevneverdig grad, hvilket jo også er kjent fra tidligere. Grensen mellom skiktene blir naturligvis noe diffus, hvilket delvis skyldes diffusjonen i massen og fibrene. Men om pulsenes bane i massen ikke er meget lang, kan de godt holdes adskilt. Differansen i temperatur, spesi-fikk vekt og viskositet i de opplosninger og/eller blandinger som to på hverandre folgende pulser består av, samt en passende fiberkon-sentrasjon i suspensjonen er de viktigste faktorer. Fiberkonsentra-sjonen kan passende være lik eller storre enn 12 %. Som det har fremgått av det foregående anvendes ved pulsblekning i alminnelighet relativt hoye reagenskonsentrasjoner. Dette betyr, foruten oket re-aks jonshas tighet , også at konsentrasjonsdifferansen mellom en frisk og en anvendt puls ikke spiller noen betydelig rolle i reaksjonsfor-lopet, da reagensene bare forbrukes delvis. Da man dertil benytter en ganske hoy massekonsentrasjon og unngår mellomvasking av massen,

er det klart at blekningens vannbehov er meget lite sammenlignet med behovet ved konvensjonell blekning.

Ovenfor er nevnt som et eksempel en pulskombinasjon som består av to reagenser, hvorved den fbrste puls kan aktivere reaksjonsskiktet og den påfolgende lose ut og transportere bort reaksjonsproduktene. Disse pulser kan adskilles i elusjonen, f.eks. gjennom en treveisventil koblet slik at den bytter innstilling ved forandring i redox-potensialet eller den elektrolytiske polarisasjonsstrom. På den måte får man en opplosning hvis innhold av aktiv blekningsreagens er hoyt, samt en opplosning hvis reagens for en stor del kan være forbrukt, men hvis innhold av utlost materiale er hoyt. Den forstnevnte avlut kan takket være sitt lave innhold av reaksjonsprodukter fores inn hvor som helst i blekningen, men da dens konsentrasjon og volum er minsket, passer den særlig bra for innmatning på et senere trinn av blekningen. Den siste avluts reagensinnhold kan forsterkes, og den kan i noen grad anvendes pånytt, hvorefter den ved sitt relativt lave volum og sitt hoye innhold av utlost substans passende kan inndampes, dialyseres eller behandles på annen måte.

Fig. 2 viser skjematisk som en nesten rektangulær flate

4 pulsens konsentrasjon på vei inn i massen. Elaten 5, i heltrukken linje, viser den utgående puls. Med klammer er an-

gitt den del 6 av pulsen som anvendes pånytt i prosessen. Både i denne sammenheng og senere i denne fremstilling har ordet puls, foruten sin vanlige betydning, vært anvendt om væskemengde, opplosning eller blanding som momentant får reagere med skikt av fibermasse. I fig.2 kan man se hvordan kjemikaliekonsentrasjonen minsker mens pulsen beveger seg gjennom masseskiktet.

Fig. 3 fremsti llerrsom funksjon av stromningsretningen i konsentrasjonene i efter hverandre folgende pulser i elusjonsstrommen på folgende måte: med tynn heltrukken linje er angitt oxydasjonsmid-lets konsentrasjon 7, med tykk heltrukken linje alkalikonsentrasjonen 8, og med stiplet linje innholdet av utløst organisk substans 9 i pulsen.

Det er å merke at den organiske substans som reaksjonsproduktene for en stor del består av, hovedsakelig har forbrukt alkali-pulsens forreste front.

I folgende tabell sammenlignes parametrene for pulsbleking og konvensjonell bleking. Bare de faktorer som kan påvirkes under på-gående kjoring er tatt med, og de oppregnes i rangordning:

Oppfinnelsen begrenses ikke til at man ved blekning utelukkende anvender vann og vanlige blekningskjemikalier. Som allerede konstatert anvender prosessen så små væskemengder at avlutens fraksjo-nering og viderebehandling er en integrert del av prosessen. Videre er det mulig å isolere reaksjonssonen i anlegget. Disse faktorer gjor det mulig å også benytte uvanlige stoffer ved blekningen. Man kan nemlig anvende pulser som ved behov er sammensatt av f or skjellige typer organiske oppløsninger, f.eks. dioxan, dimethylsulfoxyd eller aceton. Inntrengningen av væsker i fiber og fiberbunter kan avhjelpes med overflateaktive midler, og kontamineringen av tunge metaller i massen kan fjernes ved hjelp av pulser med f.eks. komplekadannere.

Her og i fortsettelsen fremstilles de forskjellige reagenser gjennom vedtatte forkortelser på hvilke gis noen eksempler nedenfor.

Vanlige blekningskjemikalier:

klor, Cl2= C

klordioxyd, C102=D

hypoklorit, CIO" = H

alkali, NaOH = E hydrogenperoxyd, ^O^ = P

natriumditionit, Na2S204= Dit

Videre kan nevnes:

Kompleksdannej: - g

saltsyre, HC1 = Ac

svoveldioxyd, S02= S02

vann, H20 = W

En puls eller en pulskombinasjon vil nedenfor bli skrevet i parentes.

Indeksnummeret efter parentesen viser hvor mange ganger pulskombinasjonen gjentas. Nedenfor gis noen eksempler:

Man kan konstruere et anlegg for pulsblekning slik at reak-s.jonssonen er godt isolert fra omgivelsene, dg i f.eks. et kontinuerlig arbeidende anlegg kan massen isolere sonen på begge sider. På den måte kan anleggets omfintlige deler beskyttes mot etsning og korrosjon, og avdampning av væsker og reagenser forhindres. Pulsblekningen behover ikke vaskere eller spesielle reaksjonskar. Fig. 4 og 5 som senere skal presenteres nærmere, forestiller skjematisk et mulig hovedprin-sipp i henhold til hvilket reaktorsonen kan bygges av identiske moduler. På den måte kan et anlegg for denne prosess gjores fleksibelt, for det er mulig å anvende forskjellige blekningssekvenser og -kombi-nasjoner, da alle moduler er like.

Folgende eksempler er ment å klargjore fordelene med pulsblekning. I eksemplene anvendes de symboler som er forklart ovenfor.

Eksempel 1

50 g ubleket furusulfatmasse med Kappatall 37 og viskositet 1359 SCAN kloreres på vanlig måte ved pH 1,3. Klorforbruket er 6,9 % beregnet på torrtenkt masse. Efter reaksjonens slutt vaskes massen og deles i to deler. Den ene del blekes videre konvensjonelt med sekvensen EDED. Derefter surgjores massen med S02og vaskes. Av massen fremstilles ark for bestemmelse av lyshet og viskositet ifolge SCAN-metodene.

Den annen del pulsblekes i henhold til sekvensen (ED)^. C102bestemmes kontinuerlig fra elusjonsopplosningen. Efterbehandlin-gen av massen samt bestemmelsen av lyshet og viskositet utfores på samme måte som i foregående tilfelle.

Eksempel 2

Anlegg for pulsblekning kan være av mange forskjellige typer. Blant de viktigste krav til et slikt anlegg kan nevnes folgende: Munnstykkene for reagens oppløsningene må konstrueres slik at oppløsningene ikke blander seg for innføringen i massen.

Massen bor holdes som et jevnt skikt ved passende konsentrasjon, f.eks. ved ca. 15 % massekonsentrasjon eller i et kontinuerlig arbeidende anlegg bevege seg som en jevn massestrom.

Et eksempel på et således kontinuerlig arbeidende anlegg vises skjematisk i fig. 4 og 5.

Massen 12 beveger seg i roret 12' hvis roraksel består av

en munnstykkekonstruksjon 10. Det ytre skall omkring konstruksjonen 10 består av en vireduJc eller lignende. Røret 12' består på innersiden av rom 14 hvis indre overfalte bekles med en silplate 13.

Massen beveger seg aksialt, f.eks. vertikalt oppover, og hvis blekningssekvensen dannes av forskjellige pulspar, anvendes reagens munnstykkene på folgende måte: Munnstykkene i samme horisontalplan oppdeles slik at to nærliggende munnstykker 18, 19 anvendes for puls-parets forskjelllige kjemikalier. Kjøringen av reagensene i de forskjellige pulspar er arrangert ved at munnstykker fordeles i forskjellige plan ovenfor hverandre. Munnstykkekonstruksjonen IO dreier seg omkring sin vertikalaksel 90° frem og tilbake i takt med pulstiden, f.eks. en gang i minuttet. På denne måte fremkalles veksling av reagenspulser, og massebanens lengde er hoyst halvparten av hva som ville ha vært tilfellet ved anvendelse av faste munnstykker.

Da massen beveger seg vertikalt oppover, reagensopplosningen beveger seg horisontalt og tyngdekraften tas i betraktning, dannes vek-tordiagrammet 15 ifolge fig. 4. Vektorforskjellen v beskriver reagens-oppldsningens virkelige bane. Elusjonsoppldsningen oppsamles gjennom rommene 14 og kan fraksjoneres i avldpsrorene ved hjelp av elektronisk styrte treveisventiler. Hvert rom eller gruppe av rom er forsynt med lignende ventil ■■ selvom fig. 4 er forenklet og bare én ventil er angitt. Ved hjelp av ventilene kan avlutene fra de forskjellige pulsvæsker oppsamles i adskilte beholdere for resirkulering eller ef-terbehandling. Foran innlbpsroret til et munnstykke sitter en konkav skive 21 som vender væskestrålen 22 mot en parabolskbakvegg 23. Ved innvirkning av denne vender væskestrålen tilbake ifolge 24, og fores gjennom masseskiktet.

Eksempel 3

Hensikten med dette eksempel er å vise innvirkning av noen parametre på den enkelte puls. Som formål for" denne undersøkelse valg- tes å bestemme innvirkning av kalsiumhypoklorit på lysheten hos en furusulfatmasseDette ble gjort mens forandringene var lett synlige og enstydige.

Ved blekningen anvendes 15 g masse. Parametrene var konsentrasjonen av reagens i oppløsningen, reaksjons temperatur samt puls-tid, som i dette eksempel er omvendt proporsjonal med stromningshas-tigheten, mens pulsvolumet holdes konstant. Opplosningen fores i en eneste puls gjennom massen, og reaksjonen avbrytes med S02-opplosning, hvorefter massens pH er 4 - 5. Av massen fremstilles ark, og disses lyshet bestemmes. Av blekningsopplosningen bestemmes hypoklor-itinnholdet som aktivt klor i prosent av torrtenkt masse. Som sammen-ligning anvendes samme utgangsmasse bleket konvensjonelt.

Konvensjonell blekning:

Fig. 6 viser innvirkning av hypokloritpulsen på massens lyshet som funksjon av forordningen 16 samt sammenligningsblekningen 17.

Betegnelsene ø, c, A, i tabellen og fig. 6 angir forskjellige proveserier.

Når forsøksresultatene ifølge den ovenstående tabell avsettes på et diagram (fig. 6) hvor det prosentuelle forbruk av aktivt klor er avsatt langs abscisseaksen og lysheten i SCAN er avsatt langs ordinataksen, vil forsøksresultatene ligge på eller i nærheten av kurven 16. Det fremgår av den ovenstående tabell at en økning av hypoklorittoppløsningens konsentrasjon og temperatur fører til et høyere forbruk av aktivt klor og dermed en sterkere blekevirkning, eller med andre ord til en akselerert reaksjonshastighet ved anvendelse av pulsen i en viss tid. En forhøyelse av strømnings-hastigheten som er omvendt proporsjonal med pulstiden som nevnt ovenfor, fører imidlertid til et nedsatt forbruk av aktivt klor og en tilsvarende mindre blekevirkning.

Konsentrasjonen av kjemikalier i pulsene kan være flere ganger ,til og med 10 ganger, høyere enn tilsvarende kjemikaliekon-sentrasjoner som anvendes ved konvensjonell bleking. Kjemikalie-konsentrasjonene kan allikevel være av omtrent samme størrelses-orden som ved konvensjonell blekning eller mindre.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved bleking av fibermasser hvor det anvendes en rekke reagenser som tilføres i trinn til en massestrøm som strømmer langs en bane i et innelukke, og hvor hvert av reagensene reagerer med massen med en til å begynne med hurtig gjennomsnittlig reaksjonshastighet,karakterisert vedat hvert av trinnene utføres under anvendelse av en rekkefølge av reagenspulser som hver omfatter et annet reagens enn den forutgående puls, idet hver puls avslutter varigheten av den forutgående puls i kontakt med massestrømmen som har et tørrstoffinnhold på 10-25 vekt%, og hver reagenspuls anvendes i en tid av opp til 0,5-3 minutter svarende til det tidsrom i hvilket det spesielle reagens har den nevnte til å begynne med hurtige gjennomsnittlige reaksjonshastighet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at massestrømmen blekes og at reagenspulsene anvendes i rekkefølge i en tid av 0,5-2 minutter fra tilsvarende på hverandre følgende steder anordnet nedstrøms i forhold til massestrømmens strømningsbane.