NO161391B

NO161391B - PROCEDURE FOR TREATMENT OF CHEMICAL PAPER.

Info

Publication number: NO161391B
Application number: NO830268A
Authority: NO
Inventors: Dominique Lachenal; Christian De Choudens
Original assignee: Ugine Kuhlmann
Priority date: 1982-01-28
Filing date: 1983-01-27
Publication date: 1989-05-02
Also published as: JPH0217679B2; FR2520397A1; FR2520397B1; FI830288L; AT381736B; CH653720A5; BR8300402A; DE3302580C2; KR850001341B1; FI76134B; OA07313A; PT76145A; IT1162810B; PT76145B; NO830268L; SE8207356L; KR840002934A; FI76134C; ES519327A0; DE3302580A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny behandling for kjemisk papirmasse. Heretter angir uttrykket "kjemiske masser" hoved-sakelig cellulosemasser som ikke er bleket eller lysgjort, d.v.s. som fremdeles inneholder lignin, og som oppnås ved fremgangsmåter som anvender sur, nøytral eller alkalisk sul-fitt, eller sulfat (Kraft prosessen), soda, karbonat eller oksygen, med eller uten en tilstedeværende delignifiserings-katalysator. The present invention relates to a new treatment for chemical pulp. Hereinafter, the term "chemical pulps" mainly refers to cellulose pulps that have not been bleached or brightened, i.e. which still contains lignin, and which is obtained by methods using acid, neutral or alkaline sulphite, or sulphate (Kraft process), soda ash, carbonate or oxygen, with or without a delignification catalyst present.

Som kjent er bleking av cellulosemasse den behandling som består i fjerning ved påvirkning av kjemiske reagenser de farge-givende stoffer som har forbindelse med cellulosefibrene, en stor del av hvilke består av lignin som foreligger i sterk kon-densert form og som vesentlig modifiseres under kalsinerings-reaksjonene. Blekingen av kjemiske masser bevirkes i største andelen av tilfellene ved hjelp av klorholdige midler slik som klor, klordioksyd eller natriumhypoklorid. As is known, the bleaching of cellulose pulp is the treatment which consists in the removal by the action of chemical reagents of the colour-giving substances which have a connection with the cellulose fibres, a large part of which consists of lignin which is present in strongly condensed form and which is substantially modified during calcination - the reactions. The bleaching of chemical masses is effected in the majority of cases with the help of chlorine-containing agents such as chlorine, chlorine dioxide or sodium hypochlorite.

Imidlertid har disse blekemidler alvorlige mangler i forbindelse med forurensningsbekjempning. Således kjemper tilbakeføring med henblikk på gjenvinning av de kjemiske produkter som ble benyttet for koking av massen fra de brukte væsker fra blekingen mot alvorlige problemer (korrosjonsrisiko på apparaturen, eksplosjonsrisiko i kokerne), p.g.a. den meget store mengde klorider som er tilstede i disse væsker. However, these bleaches have serious deficiencies in pollution control. Thus, return with a view to recycling the chemical products that were used for boiling the pulp from the used liquids from the bleaching fights against serious problems (risk of corrosion on the equipment, risk of explosion in the boilers), due to the very large amount of chlorides present in these liquids.

For å overvinne disse problemer har det vært foreslått at klorfrie midler benyttes for bleking. Således kan'brukte . væsker oppnådd fra denne behandling gjenvinnes og tilbakeføres til gjenvinningskretsen for reagensene uten at man må ta i be-traktning i den risiko som foreligger p.g.a. klorider. I et første trinn er det foreslått at oksygen benyttes som bleke-middel. Denne prosess gir tilfredsstillende resultater idet at det har vært mulig å redusere forurensningen som forårsakes p.g.a. blekingen uten risiko. Imidlertid krever behandling med oksygen en vesentlig investering, noe som har medført at denne prosess kun har vært benyttet i liten grad. To overcome these problems, it has been suggested that chlorine-free agents are used for bleaching. Thus can'used . liquids obtained from this treatment are recovered and returned to the recovery circuit for the reagents without having to take into account the risk that exists due to chlorides. In a first step, it is proposed that oxygen be used as a bleaching agent. This process gives satisfactory results in that it has been possible to reduce the pollution caused due to the bleaching without risk. However, treatment with oxygen requires a significant investment, which has meant that this process has only been used to a small extent.

For å overkomme denne vesentlige finansielle mangel har det også vært foreslått at oksygen erstattes av peroksyder, spesielt hydrogenperoksyd. Denne løsning har den fordel at den kan gjennomføres ved atmosfærisk trykk og således i et enkelt konvensjonelt bleketårn, noe som medfører en meget mindre investering enn det som kreves for oksygenprosessen. Hydrogen-peroksydbehandling har vært utviklet for enheter for fremstilling av Kraft kjemisk masse og i enkelte enheter for fremstilling av masser ved sulfitmetoden. Ikke desto mindre er hydrogenperoksyd et adskillig mere kostbart kjemisk materiale enn oksygen og det har vært vist at det ikke gir den ytelse som oksygenbehandlingen har gitt under akseptable økonomiske betingelser. To overcome this significant financial shortfall, it has also been proposed that oxygen be replaced by peroxides, particularly hydrogen peroxide. This solution has the advantage that it can be carried out at atmospheric pressure and thus in a single conventional bleaching tower, which entails a much smaller investment than that required for the oxygen process. Hydrogen peroxide treatment has been developed for units for the production of Kraft chemical pulp and in some units for the production of pulp by the sulphite method. Nevertheless, hydrogen peroxide is a much more expensive chemical material than oxygen and it has been shown that it does not give the performance that the oxygen treatment has given under acceptable economic conditions.

Således er det kjent at metall kationene som er tilstede i kjemiske masser kan dekomponere hydrogenperoksyd slik at effektiviteten ved hydrogenperoksydbehandlingen reduseres. Thus, it is known that the metal cations present in chemical masses can decompose hydrogen peroxide so that the efficiency of the hydrogen peroxide treatment is reduced.

Det er funnet at de kationer som har en negativ virkning og It has been found that the cations that have a negative effect and

som må fjernes i det vesentlige er mangan og kobber og eventuelt i mindre grad jern. which must be removed essentially are manganese and copper and, possibly to a lesser extent, iron.

For å forbedre effektiviteten ved hydrogenperoksydbehandlingen er det foreslått at denne behandling foregås av en forbehandling med en syre (se Japansk søknad nr. 76102 103 av 5. mars 1975 fra Nippon Pulp, Fransk patent nr. 2 398 839, spesielt side 6, linje 25 og følgende, søkerens publikasjon i Paperi ja puu no. 4A 1981, side 301 til 308, spesielt tabellen på side 305 samt fortrykk i Tappi Environmental Conference 1981, New Orleans, 27-29 april 1981, side 93 til 101). In order to improve the efficiency of the hydrogen peroxide treatment, it has been proposed that this treatment be preceded by a pretreatment with an acid (see Japanese Application No. 76102 103 of March 5, 1975 from Nippon Pulp, French Patent No. 2,398,839, especially page 6, line 25 and the following, the applicant's publication in Paperi ja puu no. 4A 1981, pages 301 to 308, especially the table on page 305 as well as preprints in Tappi Environmental Conference 1981, New Orleans, April 27-29, 1981, pages 93 to 101).

.'I henhold til disse forskjellige forfattere fører en syrebe-'.- handling av massen ved omgivelsestemperatur før peroksydbe-: handlingen til en vesentlig reduksjon av mengden metallkati-.bnér med negativ virkning. En av de foretrukne syrer for denne behandling er svovelsyre. Således er det vist at for-• behandling med svovelsyre ved omgivelsestemperatur er meget effektivt med henblikk på å redusere mengden av kationer med negativ virkning, spesielt mangan, som erkjennes å være det '■mest skadelige kation. • Det er nu heller uventet funnet at hvis læren fra den kjente ■. teknikk og som er angitt ovenfor benyttes ved gjennomføring ■ av syrebehandling som foregår peroksydbehandlingen ved for-;høyet temperatur kan effektiviteten av behandlingen med per-:. oksyd forbedres vesentlig mens de mekaniske egenskaper for niassen'bibeholdes selv om fjerningen av metallkationene ikke li det vesentlige forbedres. . lyied andre ord kan effektiviteten av behandlingen av en kjemisk ', ihasse med peroksyd, spesielt hydrogen peroksyd, forbedres ved ; én metode forskjellig fra det som er beskrevet i den kjente —teknikk, som kun har til hensikt å fjerne de skadelige metall ;' ikationer som er tilstede i massen. Foreliggende oppfinnelse angår i henhold til dette en fremgangsmåte for behandling av kjemiske papirmasser der det ■gjennomføres en første behandling med en sur oppløsning fulgt i: av en andre behandling med en alkalisk peroksydoppløsning, og .:' denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den første sure behandling gjennomføres ved en temperatur på minst 50°C og i ikke mer enn 100°C. According to these various authors, an acid treatment of the mass at ambient temperature before the peroxide treatment leads to a significant reduction of the amount of metal cations with a negative effect. One of the preferred acids for this treatment is sulfuric acid. Thus, it has been shown that pretreatment with sulfuric acid at ambient temperature is very effective with a view to reducing the amount of cations with a negative effect, especially manganese, which is recognized to be the '■most harmful cation. • It is now rather unexpectedly found that if the teaching from the known ■. technique and which is indicated above is used when carrying out ■ acid treatment which takes place the peroxide treatment at an elevated temperature, the effectiveness of the treatment with per-:. oxide is significantly improved while the mechanical properties of the niass are maintained, even if the removal of the metal cations is not significantly improved. . lyied other words, the effectiveness of the treatment of a chemical ', ihasse with peroxide, especially hydrogen peroxide, can be improved by ; one method different from that described in the known technique, which only aims to remove the harmful metal;' cations present in the mass. According to this, the present invention relates to a method for treating chemical paper pulps in which a first treatment with an acidic solution is carried out followed by a second treatment with an alkaline peroxide solution, and this method is characterized by the first acidic treatment carried out at a temperature of at least 50°C and at no more than 100°C.

Med andre ord, dette er det uventede ved oppfinnelsen, kunne det ikke forutsees at bruken av en kjent behandling for red-usering av konsentrasjonen av kationer med negativ virkning ville føre til en vesentlig reduksjon av ligninginnholdet i massen som således ble behandlet hvis behandlingstemperaturen ble øket mens denne temperaturøkning ikke hadde noen vesentlig virkning på fjerningsgraden av skadelige kationer inneholdt i disse masser. In other words, this is the unexpected thing about the invention, it could not be foreseen that the use of a known treatment for reducing the concentration of cations with a negative effect would lead to a significant reduction of the equation content in the mass thus treated if the treatment temperature was increased while this increase in temperature had no significant effect on the degree of removal of harmful cations contained in these masses.

Med andre ord førte økningen av temperaturen ved den kjente syrebehandling til de samme resultater med henblikk på å redusere konsentrasjonen av kationer med negativ virkning men res-ulterte også i en bedre delignifiseringsgrad for massene som ble underkastet behandlingen ifølge oppfinnelsen. Restlignin-innholdet i massene uttrykkes heretter på konvensjonell måte ved Kappa indeksen (AFNOR standard NFT 12 018). In other words, the increase in temperature in the known acid treatment led to the same results with a view to reducing the concentration of cations with a negative effect, but also resulted in a better degree of delignification for the pulps that were subjected to the treatment according to the invention. The residual lignin content in the pulps is then expressed in a conventional way by the Kappa index (AFNOR standard NFT 12 018).

Som allerede angitt kan de kjemiske masser som kan behandles ifølge oppfinnelsen variere i betydelig grad. Eksempler om-fatter Kraft masser, sodamasser, sulfit-, soda/oksygen, soda/ antraqinon- og karbonatmasser osv. As already stated, the chemical masses that can be treated according to the invention can vary to a considerable extent. Examples include Kraft pulps, soda pulps, sulphite, soda/oxygen, soda/anthraquinone and carbonate pulps, etc.

Disse masser kan behandles ifølge oppfinnelsen ved varierende konsistenser, mere spesielt som en funksjon av det benyttede utstyr. Selv om disse konsistenser generelt ligger mellom 3 og 20% er de i praksis under behandlingen mellom 10 og 15%. These masses can be processed according to the invention at varying consistencies, more particularly as a function of the equipment used. Although these consistencies are generally between 3 and 20%, in practice during treatment they are between 10 and 15%.

Under syrebehandlingen benyttes en vidt spektrum av sure opp-løsninger (se spesielt tabellen på side 305 i publikasjonen Paperi ja Puu nr. 4A 1981, angitt ovenfor). Fordelaktig benyttes mineral- eller mere spesielt uorganiske syrer slik som: During the acid treatment, a wide range of acidic solutions is used (see in particular the table on page 305 in the publication Paperi ja Puu no. 4A 1981, indicated above). Advantageously, mineral or more particularly inorganic acids are used such as:

svovelsyre (H-^SO^) sulfuric acid (H-^SO^)

saltsyre (HC1) hydrochloric acid (HC1)

fosforsyre ( U^ PO^). phosphoric acid ( U^ PO^).

Spesielt er spesielt svovelsyre (B^SO^) benyttet. In particular, sulfuric acid (B^SO^) is used.

Det er mulig å benytte organiske syrer hvis dette er ønskelig, noe som har den fordel at det er lettere å tilbakeføre denne til fabrikkretsløpet. It is possible to use organic acids if this is desired, which has the advantage that it is easier to return this to the factory process.

Det er også mulig å benytte ethvert surt avløp tilgjengelig i fabrikken slik som den sure oppløsning som oppnås fra fabrikken for fremstilling av klordioksyd og inneholdende svovelsyre, avløpet fra behandling med S02 av ublekete masser og ethvert blekeavløp av sur art. Hvis ikke annet er angitt vil konsen-trasjonene av reagenser heretter gis i vekt av rent produkt i forhold til vekten av behandlet masse, målt på tørrbasis. Konsentrasjonen av syrer reguleres for å oppnå en pH verdi på mellom 1 og 5 og fortrinnsvis mellom 2 og 3. Varigheten av denne syrebehandling er fastslått på mellom 30 og 180 min., fortrinnsvis på mellom 60 og 120 min. på kjent måte. Som allerede angitt er temperaturen for denne behandling minst 50°C og fortrinnsvis mellom 60 og 80°C. It is also possible to use any acidic effluent available in the factory such as the acidic solution obtained from the factory for the production of chlorine dioxide and containing sulfuric acid, the effluent from treatment with SO2 of unbleached pulps and any bleaching effluent of an acidic nature. Unless otherwise stated, the concentrations of reagents will hereafter be given in weight of pure product in relation to the weight of treated pulp, measured on a dry basis. The concentration of acids is regulated to achieve a pH value of between 1 and 5 and preferably between 2 and 3. The duration of this acid treatment is determined to be between 30 and 180 min., preferably between 60 and 120 min. in a known manner. As already indicated, the temperature for this treatment is at least 50°C and preferably between 60 and 80°C.

Behandlingen ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres i et hvilket som helst konvensjonelt massefremstillingsanlegg uten ytterligere investeringer. F. eks. kan en sur oppløsning tilføres til en del av det siste vaskegflter for massen etter tørking og deretter kan den således impregnerte masse overføres til et konvensjonelt tårn som er temperaturmotstandsdyktig og mot-standsdyktig mot syrepåvirkning. Denne masse som er behandlet med syre vaskes deretter og behandles på kjent måte med en alkalisk peroksyd oppløsning. The treatment according to the invention can be carried out in any conventional pulp production plant without further investment. For example an acidic solution can be added to part of the last washing filter for the mass after drying and then the thus impregnated mass can be transferred to a conventional tower which is temperature-resistant and resistant to the influence of acid. This pulp, which has been treated with acid, is then washed and treated in a known manner with an alkaline peroxide solution.

For denne andre behandling benyttes kejmiske forbindelser med den generelle formel R-O-O-X der R angir en rest og X angir et metallion eller hydrogen, som peroksyd. Som eksempel skal nevnes hydrogenperoksyd eller andre organiske eller mineralske peroksyder slik som kalium- eller kalsiumperoksyd, natriumper- For this second treatment, chemical compounds with the general formula R-O-O-X are used where R denotes a residue and X denotes a metal ion or hydrogen, such as peroxide. Examples include hydrogen peroxide or other organic or mineral peroxides such as potassium or calcium peroxide, sodium peroxide

borat, kalium- og natriumpersulfater, pereddiksyre osv. borate, potassium and sodium persulphates, peracetic acid, etc.

I en industriell utførelsesform benyttes fortrinnsvis hydrogenperoksyd. Mengden av peroksyd som benyttes ligger fortrinnsvis mellom 0,5 og 10%, fortrinnsvis mellom 1 og 5%. Som allerede angitt inneholder den andre behandlingsoppløsning også et alkali. I praksis inneholder behandlingsvæsken fra 1 til 10% og fortrinnsvis fra 1 til 4% natriumhydroksyd. In an industrial embodiment, hydrogen peroxide is preferably used. The amount of peroxide used is preferably between 0.5 and 10%, preferably between 1 and 5%. As already indicated, the second treatment solution also contains an alkali. In practice, the treatment liquid contains from 1 to 10% and preferably from 1 to 4% sodium hydroxide.

Denne behandling med alkalisk peroksydoppløsning gjennomføres ved en temperatur av mellom 50 og 10 0°C, fortrinnsvis ved en temperatur mellom 6 0 og 8 0°C, i et tidsrom fra 0,5 til 5 timer og fortrinnsvis mellom 1 og 3 timer. This treatment with alkaline peroxide solution is carried out at a temperature of between 50 and 100°C, preferably at a temperature between 60 and 80°C, for a period of from 0.5 to 5 hours and preferably between 1 and 3 hours.

Som allerede nevnt skjer arbeidet fortrinnsvis ved atmosfærisk trykk. As already mentioned, the work preferably takes place at atmospheric pressure.

Denne andre behandling kan eventuelt følges av vasking med vann på konvensjonell måte. This second treatment can optionally be followed by washing with water in a conventional way.

Den således behandlede masse kan deretter underkastes ytterligere bleking på vanlig måte. The pulp thus treated can then be subjected to further bleaching in the usual way.

Den måte på hvilken oppfinnelsen gjennomføres og de fordeler som oppstår vil være mere åpenbare fra de følgende eksempler som gis som retningslinjer og ikke som begrensning. Behand-lingsbetingelsene og de oppnådde resultater er oppsummert i tabellene 1 og 2. Tabell 1 angår behandlingen av en kraftmasse fra harpiksholdig ved med en Kappa indeks på 31 mens tabell 2 angår behandling av en kraftmasse fra løvfellende ved (bøk) med en Kappa indeks på 22. The manner in which the invention is carried out and the advantages which arise will be more obvious from the following examples which are given as guidelines and not as limitations. The treatment conditions and the results obtained are summarized in tables 1 and 2. Table 1 concerns the treatment of a pulp from resinous wood with a Kappa index of 31, while table 2 concerns the treatment of a pulp from deciduous wood (beech) with a Kappa index of 22.

I eksempel 1 som er et referanseeksempel behandles'en harpiksholdig kraftmasse med en Kappa indeks på 31 på konvensjonell måte i et enkelt trinn og ved bruk av en alkalisk oppløsning av hydrogen peroksyd. In Example 1, which is a reference example, a resinous kraft mass with a Kappa index of 31 is treated in a conventional manner in a single step and using an alkaline solution of hydrogen peroxide.

I eksempel 2 blir den samme masse behandlet med den samme alkaliske hydrogenperoksydoppløsning, denne behandling ble imidlertid foregått av en syrebehandling utført ifølge de betingelser som er beskrevet i den kjente teknikk, spesielt i Japansk søknad nr. 76/102 103 av 5. mars 1975 fra Nippon Pulp Ind. K.K. In example 2, the same mass is treated with the same alkaline hydrogen peroxide solution, this treatment was, however, preceded by an acid treatment carried out according to the conditions described in the known technique, especially in Japanese application no. 76/102 103 of 5 March 1975 from Nippon Pulp Ind. K.K.

Det vil fremgå at syrebehandlingen fjerner en vesentlig mengde av metallkationer, spesielt mangankationer, i den opprinnelige masse og således fremmer delignifisering ved hjelp av peroksyd. I eksemplene 3 til 10 ble den samme kraftmasse av harpiksholdig ved behandlet ifølge oppfinnelsens lære, i det man varierte betingelsene for temperatur og syrekonsentrasjon i den første behandling og konsentrasjonen av hydrogenperoksyd i den andre behandling. En sammenligning mellom eksemplene 3, 4 og 10 viser at å heve temperaturen i den første behandling ikke har noen betydelig virkning på fjerning av skadelige metallkationer men på den annen side resulterer i en vesentlig forbedring av delignifiseringen uten noe behov for å øke hverken konsentrasjonen av syre i den første behandling eller peroksydkonsentrasjonen i den andre behandling. It will be seen that the acid treatment removes a significant amount of metal cations, especially manganese cations, in the original mass and thus promotes delignification by means of peroxide. In examples 3 to 10, the same pulp of resinous wood was treated according to the teachings of the invention, varying the conditions of temperature and acid concentration in the first treatment and the concentration of hydrogen peroxide in the second treatment. A comparison between examples 3, 4 and 10 shows that raising the temperature in the first treatment has no significant effect on the removal of harmful metal cations but on the other hand results in a significant improvement in delignification without any need to increase either the concentration of acid in the first treatment or the peroxide concentration in the second treatment.

En sammenligning av eksemplene 11 og 12 viser at økningen av temperaturen i den første behandling resulterer i den samme virkning og delignifiseringen av en masse fra løvfellende ved. A comparison of examples 11 and 12 shows that the increase of the temperature in the first treatment results in the same effect and the delignification of a pulp from deciduous wood.

Som ledesnor måtte man for å oppnå med behandlingen ifølge eksempel 2 en masse med den samme Kappa indeks som oppnådd i eksempel 4 øke peroksydkonsentrasjonen i den andre behandling med en ytterligere 2%, noe som ville være ytterst ufor-delaktig ut fra et økonomisk synspunkt. As a guideline, in order to obtain with the treatment according to example 2 a mass with the same Kappa index as obtained in example 4, the peroxide concentration in the second treatment had to be increased by a further 2%, which would be extremely disadvantageous from an economic point of view.

Tabell 3 oppsummerer de mekaniske egenskaper for den grunn-leggende ublekede masse og massen som er behandlet ifølge oppfinnelsen (eks. 4), d.v.s. en masse som er underkastet: - i et første trinn en behandling med en 2%ig vandig svovelsyreoppløsning ved 70°C i 2 timer, og Table 3 summarizes the mechanical properties for the basic unbleached pulp and the pulp treated according to the invention (ex. 4), i.e. a mass subjected to: - in a first step, a treatment with a 2% aqueous sulfuric acid solution at 70°C for 2 hours, and

deretter etter vasking en annen behandling med en opp-løsning inneholdende 1% hydrogenperoksyd og 1,5% natriumhydroksyd ved 9 0°C i 90 minutter. then, after washing, another treatment with a solution containing 1% hydrogen peroxide and 1.5% sodium hydroxide at 90°C for 90 minutes.

Disse mekaniske egenskaper ble målt ifølge AFNOR standarder etter at massen var gradert i en WEVERK laboratorie klassør (0,15 mm spalter) og raffinert i en JOKRO mølle opp til 40°SR. Således viser denne tabell 3 klart at masser behandlet ifølge oppfinnelsen har de samme mekaniske egenskaper som ubehandlede ublekede kraftmasser. Med andre .ord modifiserer fremgangs;.-', måten ifølge oppfinnelsen ikke de mekaniske egenskaper for-disse masser, tvert imot det man skulle ha forventet når -temperaturen ved syrebehandlingen bl' e øket. These mechanical properties were measured according to AFNOR standards after the mass had been graded in a WEVERK laboratory grader (0.15 mm slots) and refined in a JOKRO mill up to 40°SR. Thus, this table 3 clearly shows that pulps treated according to the invention have the same mechanical properties as untreated, unbleached kraft pulps. In other words, the process according to the invention does not modify the mechanical properties of these masses, contrary to what would have been expected when the temperature during the acid treatment was increased.

I eksemplene1.5 og 6 ble konsentrasjonen av svovelsyre i væsken for den føreste behandling variert. I eksemplene 7, 8 og.'9 ble peroksydkonsentras jonen for': væsken i den andre behandling variert. In examples 1.5 and 6, the concentration of sulfuric acid in the liquid for the first treatment was varied. In Examples 7, 8 and 9, the peroxide concentration of the liquid in the second treatment was varied.

Eksempel 13. Example 13.

Det ble benyttet den samme harpiksholdige Kraft masse som'-ble1/ benyttet i eksempel 4 etter at den vår underkastet den samme,..; behandling som i dette ekmsepel, d.v.s en første syrebeharidling ved 7 0°C fulgt av en peroksydbehandling. Deretter bl.e den; således behandlede masse igjen underkastet en identisk behandling, The same resinous Kraft pulp was used as was used in example 4 after ours was subjected to the same,..; treatment as in this example, i.e. a first acid treatment at 70°C followed by a peroxide treatment. Then, among other things, it; thus treated pulp again subjected to an identical treatment,

i et første trinn behandling med en 2%-ig svovelsyreopp-løsning ved 70°C i 2 timer, og deretter in a first step treatment with a 2% sulfuric acid solution at 70°C for 2 hours, and then

i et andre trinn behandling med en alkalisk peroksydopp- in a second step treatment with an alkaline peroxide

løsning inneholdende 1 vekt-% hydrogen peroksyd og 1,5 vekt-% natriumperoksyd på en masse ved en konsentrasjon av 12% inngitt i minutter ved 90°C. solution containing 1% by weight of hydrogen peroxide and 1.5% by weight of sodium peroxide on a mass at a concentration of 12% entered for minutes at 90°C.

På denne måte ble det oppnådd en masse med en Kappa indeks som ble redusert fra 18,5 til 11,0 med en hvithet på 58% In this way, a pulp was obtained with a Kappa index that was reduced from 18.5 to 11.0 with a whiteness of 58%

(målt ifølge AFNOR standard NF Q 03039), mens de mekaniske egenskaper ble bibeholdt. (measured according to AFNOR standard NF Q 03039), while the mechanical properties were maintained.

Eksempel 14 Example 14

Eksempel 13 ble gjentatt bortsett fra at den harpiksholdige Kraft masse ble erstattet med en Kraftmasse fra løvfellende ved (bøk), identisk med den som ble benyttet i eksempel 12. Example 13 was repeated except that the resinous Kraft pulp was replaced with a Kraft pulp from deciduous wood (beech), identical to that used in example 12.

I tillegg til det ble syrebehandlingen modifisert ved å er-statte den vandige svovelsyreoppløsning med en vandig oppløs-ning av en blanding inneholdende 1% svovelsyre og 2% svovel-syreanhydrid. Som en sammenligning ble Kappa indeksen redusert fra 12 til 9,0 og det ble oppnådd en hvithet på 53,5%. In addition to that, the acid treatment was modified by replacing the aqueous sulfuric acid solution with an aqueous solution of a mixture containing 1% sulfuric acid and 2% sulfuric anhydride. As a comparison, the Kappa index was reduced from 12 to 9.0 and a whiteness of 53.5% was achieved.

Eksempel 15. Example 15.

Det ble oppnådd en Kraft masse av harpiksholdig ved med en Kappa indeks på 31, behandlet i henhold til oppfinnelsen ved 70°C, d.v.s. i henhold til eksempel 4. Denne masse ble underkastet den komplementære blekingsbehandling i to trinn under følgende betingelser: A Kraft pulp of resinous wood with a Kappa index of 31 was obtained, treated according to the invention at 70°C, i.e. according to Example 4. This pulp was subjected to the complementary bleaching treatment in two stages under the following conditions:

første trinn med klor dioksyd: first step with chlorine dioxide:

C1C>2 konsentrasjon 1,5% C1C>2 concentration 1.5%

temperatur 70°C temperature 70°C

varighet 6 0 minutter duration 6 0 minutes

massekonsistens 6% pulp consistency 6%

annet trinn med hydrogen peroksyd second step with hydrogen peroxide

^ 2Q2 konsentrasjon 1,5% ^ 2Q2 concentration 1.5%

NaOH konsentrasjon 1% NaOH concentration 1%

NA konsentrasjon NA concentration

silikat ved 38°B 3% silicate at 38°B 3%

temperatur 7 0°C temperature 7 0°C

varighet 180 min. duration 180 min.

massekonsistens 10%. pulp consistency 10%.

Således ble det ved en kort prosess i fire trinn uten klor-behandling oppnådd en hvithet på 87,5%, noe som viste at massen behandlet ifølge oppfinnelsen hadde utmerkede blekings-egenskaper. Thus, in a short process in four steps without chlorine treatment, a whiteness of 87.5% was achieved, which showed that the pulp treated according to the invention had excellent bleaching properties.

Som allerede nevnt hadde fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tallrike fordeler, nemlig ganske enkelt ved å heve temperaturen ved syrebehandlingen kan man oppnå en uventet forbedring av delignifiseringen mens massen som således behandles bibeholder de gode mekaniske egenskaper og en utmerket egnethet for bleking under fordelaktige betingelser for gjennomføring, omkost-ninger og forurensningsreduksjoner. As already mentioned, the method according to the invention had numerous advantages, namely simply by raising the temperature during the acid treatment, an unexpected improvement in delignification can be achieved, while the pulp thus treated retains the good mechanical properties and an excellent suitability for bleaching under favorable conditions for carrying out, cost -nings and pollution reductions.

Claims

1. Process for the treatment of chemical pulps in which a first treatment with an acidic solution is carried out followed by a second treatment with an alkaline peroxide solution, characterized in that the first acidic treatment is carried out at a temperature of at least 50°C and no more than 100°C.

2. Method according to claim 1, characterized in that the first treatment is carried out at a temperature of 60 to 80°C.

3. Method according to claim 1 or 2, characterized in that the pH value in the acidic solution in the first treatment is between 1 and 5 and preferably between 2 and 3.

4. Method according to any one of claims 1 to 3, characterized in that the duration of the first treatment is between 60 and 120 minutes.

5. Method according to any one of claims 1 to 3, characterized in that the acidic solution contains a mineral or organic acid.

6. Method according to claim 5, characterized in that the acidic solution contains sulfuric acid.

7. Method according to any one of claims 1 to 6, characterized in that the alkaline solution in the second treatment contains from 0.5 to 10 weight-SÉ of hydrogen peroxide, preferably from 1 to 2%.

8. Method according to claim 7, characterized in that the alkaline solution in the second treatment also contains from 1 to 10% by weight of sodium hydroxide, preferably from 1 to 5*.

9- Method according to any one of claims 1 to 8, characterized in that the treatment with the two successive solutions, the hot acid solution and the alkaline peroxide solution, is repeated several times.