NO160325B

NO160325B - REMOVABLE CHAIR FOOT.

Info

Publication number: NO160325B
Application number: NO832473A
Authority: NO
Inventors: Raymond R J Daniels
Original assignee: Guy Raymond Eng Co Ltd
Priority date: 1982-07-12
Filing date: 1983-07-06
Publication date: 1989-01-02
Also published as: DK162014B; SE8303876D0; GB2123687A; NO160325C; IT8348650A0; IT1170436B; DK321483D0; NO832473L; GB2123687B; DK162014C; DK321483A; IT8335943V0; SE8303876L; DE3324981A1

Description

Fremgangsmåte for bleking av tremasse eller lav-celluloseholdige masser (halvcellulose). Method for bleaching wood pulp or low-cellulose-containing pulps (semi-cellulose).

Foreliggende oppfinnelse angår bleking The present invention relates to bleaching

av tremasser som inneholder betydelige of wood pulps containing significant

mengder av ikke celluloseaktige materialer, amounts of non-cellulosic materials,

og særlig bleking av disse vanskelig blekbare tremasser med et reduserende blekemiddel under milde betingelser. and in particular bleaching these hard-to-bleach wood pulps with a reducing bleach under mild conditions.

Fibermasser av tre inndeles vanligvis1 Fibrous masses of wood are usually divided into 1

i to hovedklasser. En klasse av de såkalte kjemiske masser som fremstilles ved hjelp av prosesser som omfatter kjemisk fjer-nelse av hovedparten av de ikke celluloseaktige trematerialer, såsom ligniner og in two main classes. A class of the so-called chemical pulps which are produced by means of processes which include the chemical removal of the majority of the non-cellulosic wood materials, such as lignins and

andre forurensninger, for å overlate en forholdsvis renset masse som til minst 80 % other contaminants, to leave a relatively purified mass that is at least 80%

består av cellulose. Disse prosesser omfatter consists of cellulose. These processes include

en kjemisk oppslutning, og typiske prosesser er kraft- og sulfittprosessen og lignende metoder. De oppsluttede cellulosemasser a chemical digestion, and typical processes are the kraft and sulphite process and similar methods. They engulfed cellulose masses

ligner meget bomull som også er forholdsvis meget ren og inneholder ca. 80 til 95 very similar to cotton, which is also relatively very clean and contains approx. 80 to 95

vektprosent av cellulose. weight percent of cellulose.

Den andre hovedklasse av masse blir The other main class of mass becomes

fremstillet ved hjelp av metoder som lar produced using methods that allow

størsteparten av de ikke celluloseaktige bestanddeler av treet forbli i massen. Disse most of the non-cellulosic components of the wood remain in the pulp. These

metoder betegnes normalt som mekaniske methods are normally referred to as mechanical

eller kjemisk-mekaniske metoder, hvor or chemical-mechanical methods, where

oppdelingen av trematerialet til fibrer i the breakdown of the wood material into fibers i

hovedsaken utføres ved en mekanisk slip-ning av treet, enten i form av flis eller stokker. Som følge av at trematerialet ikke the main thing is carried out by mechanical grinding of the wood, either in the form of chips or logs. As a result of the wood material not

utsettes for et sterkt kjemisk angrep vil hovedmengden av de ikke-celluloseaktige bestanddeler forbli i fibrene som sluttelig dannes. Slike fibrer inneholder opp til 60 % subjected to a strong chemical attack, the main amount of the non-cellulosic constituents will remain in the fibers which are finally formed. Such fibers contain up to 60%

cellulose, idet de resterende stoffer i massen utgjør fra 40 til 60 % av ikke-celluloseaktige trematerialer. cellulose, with the remaining substances in the pulp constituting from 40 to 60% of non-cellulosic wood materials.

De strengt mekaniske metoder for fremstilling av tremasse representeres av den såkalte slipeprosess, hvor stokker eller kubb eller andre store trestykker males mot en slipesten, og raffineringsmetoder hvor tresponer blir mekanisk oppdelt i skive-eller lignende raffineringsapparater. Kjemisk-mekaniske metoder omfatter bløtgjø-ring av treet med vandige bløtgjøringsmid-ler, så som sulfitter, bisulfitter og lignende (uten vesentlig uttrekking av de ikke-celluloseaktige materialer) før den mekaniske oppdeling av materialet til fibrer. Tremasse som er fremstilt ved hjelp av en av disse i det vesentlige mekaniske midler betegnes i det følgende som lavcelluloseholdige tre-masser. The strictly mechanical methods for producing wood pulp are represented by the so-called grinding process, where logs or blocks or other large pieces of wood are ground against a grindstone, and refining methods where wood shavings are mechanically divided into discs or similar refining devices. Chemical-mechanical methods include softening the wood with aqueous softening agents, such as sulphites, bisulphites and the like (without significant extraction of the non-cellulosic materials) before the mechanical division of the material into fibres. Wood pulp produced using one of these essentially mechanical means is referred to below as low-cellulose wood pulp.

De lav-celluloseholdige tremasser er særlig ønsket på grunn av deres lave pris, og deres tilfredsstillende fysikalske egen-skaper. Deres fremstilling er forbundet med meget lite tap av det opprinnelige tremate-riale og omkostningene ved deres fremstilling er vanligvis mindre enn de såkalte kjemiske metoder. Disse masser er særlig egnet for fremstilling av trykkpapir, avis-papir, støpte produkter, korrugert papir, kartong og lignende. The low-cellulose-containing wood pulps are particularly desired because of their low price and their satisfactory physical properties. Their production involves very little loss of the original wood material and the costs of their production are usually less than the so-called chemical methods. These pulps are particularly suitable for the production of printing paper, newsprint, molded products, corrugated paper, cardboard and the like.

Skjønt den kjensgjerning at største-parten av trematerialer forblir i de mekaniske masser er fordelakig fra økonomisk standpunkt forårsaker den imidlertid en mørk farge i massen, og på grunn av den store mengde av ikke celluloseaktige materialer i disse masser er det vanskelig å bleke dem til rimelig lyse farger. Although the fact that the majority of wood materials remain in the mechanical pulps is advantageous from an economic point of view, it does, however, cause a dark color in the pulp, and because of the large amount of non-cellulosic materials in these pulps it is difficult to bleach them at a reasonable price light colors.

Det viser seg at metoder som er meget effektive for å bleke de forholdsvis rensede cellulosefibrer, deriblant bomull, og de såkalte kjemiske masser, er ikke effektive når det gjelder lavcelluloseholdige tremasser. Et eksempel er metoden som består i alkali-ekstraheringen av massen og derpå bleking av massen med peroksygenkjemikalier. Mens denne metode er effektiv for å bleke kraft- og sulfittmasser og bomull, er den helt ueffektiv når det gjelder ikke oppsluttede tremasser som har et celluloseinnhold på 60 %. It turns out that methods which are very effective for bleaching the relatively purified cellulose fibres, including cotton, and the so-called chemical pulps, are not effective when it comes to wood pulps containing low cellulose. An example is the method that consists in the alkali extraction of the pulp and then bleaching the pulp with peroxygen chemicals. While this method is effective for bleaching kraft and sulphite pulps and cotton, it is completely ineffective for non-suspended wood pulps that have a cellulose content of 60%.

Det skal nevnes at fra U.S. patent 2 206 535 er det kjent å avfarge eller fjerne fargestoffer fra tekstilmaterialer ved hjelp av formamidinsulfinsyre. It should be mentioned that from the U.S. patent 2 206 535 it is known to decolorize or remove dyes from textile materials by means of formamidine sulfinic acid.

Et annet eksempel omfatter behandlingen av bomull med vandig alkali-formamidinsulfinat (et salt av tiourinstoffdioksyd) før bomull blekes med alkaliper-oksyd. Alkali, fortrinnsvis brukt i en mengde av 2 til 6 vektprosent i behandlings-oppløsningen, tjener som oppløsende og ekstraherende middel for de ikke celluloseaktige bestanddeler i bomull, og kombina-sjonen av alkali og formamidinsulfinat for-bereder bomullsfibrene for den etterfølg-ende alkaliperoksydbleking og gir dem en viss lys fargning. Denne metode egner seg ikke for lav-celluloseholdige tremasser. Sterke alkaliske oppløsninger bleker ikke effektivt disse urene masser. Andre metoder for behandling av forholdsvis ren tek-stilbomull og kjemisk rensede tremasser, egner seg ofte ikke for lav-celluloseholdige tremasser. Another example involves the treatment of cotton with aqueous alkali formamidine sulfinate (a salt of thiourea dioxide) before bleaching cotton with alkali peroxide. Alkali, preferably used in an amount of 2 to 6 percent by weight in the treatment solution, serves as a dissolving and extracting agent for the non-cellulosic constituents in cotton, and the combination of alkali and formamidine sulfinate prepares the cotton fibers for the subsequent alkali peroxide bleaching and gives them a certain light coloring. This method is not suitable for low-cellulose wood pulps. Strong alkaline solutions do not effectively bleach these impure masses. Other methods for treating relatively pure tek-stil cotton and chemically cleaned wood pulps are often not suitable for low-cellulose wood pulps.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for bleking av lav-celluloseholdige masser som gjør dem betydelig lysere og allikevel ikke trekker ut vesentlige mengder av ikke-celluloseaktige bestanddeler fra massene og fremgangsmåten ar-beider med et billig, ikke oksyderende blekemiddel. The invention provides a method for bleaching low-cellulose-containing pulps which makes them significantly lighter and yet does not extract significant amounts of non-cellulosic components from the pulps and the method works with an inexpensive, non-oxidizing bleaching agent.

I overensstemmelse med det foran an-førte går fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ut på bleking av tremasse eller lav-celluloseholdige masser av tre (halvcellulose), og fremgangsmåten er karakterisert ved at massen behandles ved en temperatur av 32 til 155° C i opp til 4 timer i en vandig masse-oppslemming som har en pH på 5,5 til 8,0, fortrinnsvis 5,5 til 7,0, og som inneholder 1 til 20 vektprosent av massen og 0,1 til 2,0, fortrinnsvis 0,1 til 1 vektprosent av tiourinstoffdioksyd, beregnet på vekten av massen. In accordance with the foregoing, the method according to the invention involves bleaching wood pulp or low-cellulose-containing wood pulp (semi-cellulose), and the method is characterized by treating the pulp at a temperature of 32 to 155° C for up to 4 hours in an aqueous pulp slurry having a pH of 5.5 to 8.0, preferably 5.5 to 7.0, and containing 1 to 20 percent by weight of the pulp and 0.1 to 2.0, preferably 0.1 to 1 percent by weight of thiourea dioxide, calculated on the weight of the mass.

Ved en særlig gunstig utførelsesform inneholder den vandige masseopplsemning også natriumbisulfitt i en mengde på opp til 20 ganger, men fortrinnsvis 6 ganger vekten av tiourinstoffdioksyd. Videre er det særlig fordelaktig at den vandige masse-oppslemming også inneholder et polyfosfat i en mengde opp til 1 % av vekten av massen. Andre trekk ved fremgangsmåten vil fremgå av den følgende beskrivelse. In a particularly favorable embodiment, the aqueous mass solution also contains sodium bisulphite in an amount of up to 20 times, but preferably 6 times, the weight of thiourea dioxide. Furthermore, it is particularly advantageous that the aqueous pulp slurry also contains a polyphosphate in an amount of up to 1% of the weight of the pulp. Other features of the method will appear from the following description.

Mengden av det brukte thiourinstoff-dioksyd og pH av blekeoppløsningen er kritiske for oppnåelsen av en optimal lysfarg-ning av massen. Bruken av mindre enn 0,1 vektprosent av thiourinstoffdioksydpåbasis av massevekten, eller behandlingen ved en pH på mindre enn 5,5 resulterer i en dårlig bleking. Det er interessant at behandlingen ved en pH over 8,0 forårsaker en vesentlig minsking av blekevirkningen og even-tuelt forårsaker at fibrene blir mørkere. Dette skulle ikke ventes fra de kjente metoder som brukes for bleking av rene cellu-losesfibrer, f. eks. bomullsfibrer. Den øvre grense for mengden av thiourinstoffdioksyd, nemlig ca. 2,0 % er bestemt på grunn av økonomiske faktorer. En effektiv bleking kan oppnåes ved vesentlig lavere verdier enn 2 %, og det foretrekkes å arbeide med 0,1 til 1,0 %. The amount of thiourea dioxide used and the pH of the bleaching solution are critical for achieving an optimal light coloring of the mass. The use of less than 0.1 weight percent of thiourea dioxide on a mass weight basis, or the treatment at a pH of less than 5.5 results in poor bleaching. It is interesting that the treatment at a pH above 8.0 causes a significant reduction in the bleaching effect and possibly causes the fibers to darken. This should not be expected from the known methods used for bleaching pure cellulose fibres, e.g. cotton fibers. The upper limit for the amount of thiourea dioxide, namely approx. 2.0% is determined due to economic factors. Effective bleaching can be achieved at significantly lower values than 2%, and it is preferable to work with 0.1 to 1.0%.

Det i fremgangsmåten anvendte thiourinstoffdioksyd er brukt enten som syre eller som et alkalimetallsalt av syren, særlig natrium- og kaliumsalter. Syren har følgende formel: The thiourea dioxide used in the process is used either as an acid or as an alkali metal salt of the acid, particularly sodium and potassium salts. The acid has the following formula:

Thiourinstoffdioksydet betegnes av og til som aminoiminometansulfinsyre eller formamidinsulfinsyre. The thiourea dioxide is sometimes referred to as aminoiminomethanesulfinic acid or formamidinesulfinic acid.

De ved hjelp av fremgangsmåten behandlete masser er lavcelluloseholdige tre-masser, hvilket uttrykk betegner her tre-masser som inneholder ikke mere enn ca. The pulps treated with the method are low-cellulose-containing wood pulps, which term here denotes wood pulps that contain no more than approx.

60 vektprosent av cellulose, idet de resterende materialer er ikke-celluloseaktige trebestanddeler. Typisk for disse masser er de mekaniske og de såkalte kjemisk-mekaniske masser. De mekaniske masser er re-presentert av malt-tre-masser og raffine-ringsmasser som er fremstilt ved maling av stokker mot malestener, henholdsvis ved å lede trefliser gjennom en skive eller annet raffineringsapparat som mekanisk opp-deler treet til fibrer. De kj emisk-mekaniske masser dannes ved å oppbløte treet før den mekaniske oppdeling til fibrer. Oppblø-tingsmidlene kan bestå av vandig sulfitt, bisulfitt eller andre vanlige oppbløtings-midler brukt på en måte som hindrer en uttrekking av mere enn 5 til 20 % av ikke-celluloseaktige bestanddeler i treet under oppbløtings- og oppslutningstrinnene. Disse lav-celluloseholdige tremasser blir dannet fra en rekke av trekilder, f. eks. gran, furu, skarntyde, bomullstre, osp og poppel. 60 percent by weight of cellulose, the remaining materials being non-cellulosic wood components. Typical of these masses are the mechanical and the so-called chemical-mechanical masses. The mechanical pulps are represented by milled wood pulps and refining pulps that are produced by grinding logs against grinding stones, respectively by passing wood chips through a disk or other refining device that mechanically divides the wood into fibers. The chemical-mechanical pulps are formed by soaking the wood before the mechanical division into fibers. The soaking agents may consist of aqueous sulfite, bisulfite or other common soaking agents used in a manner that prevents the extraction of more than 5 to 20% of non-cellulosic components in the wood during the soaking and digestion steps. These low-cellulose wood pulps are formed from a variety of wood sources, e.g. spruce, pine, skarntyde, cottonwood, aspen and poplar.

De lav-celluloseholdige tremasser behandles ifølge fremgangsmåten i form av en vandig oppslemming som har en konsentrasjon på 1 til 20 vektprosent, og fortrinnsvis ca. 3 vektprosent. Behandlingen av oppslemminger som inneholder vesentlig mindre enn 1 % av massen er uøkonomisk og krever store omkostninger, mens behandlingen av masser som har større konsentrasjoner enn ca. 20 % er vanskelig på grunn av de mekaniske problemer forbundet med en god blanding av behand-lingskjemikalier med massen. Fremgangsmåten er en reduserende-blekende prosess og gjennomføres derfor under ikke oksyderende betingelser. Når det arbeides i liten målestokk, er det ofte fordelaktig å skaffe en ikke oksyderende, inert atmosfære over massen, f. eks. ved å danne en nitrogen-eller annen inert atmosfære i blekekamme-ret. I normal kommersiell drift er dette ikke nødvendig, da normale driftsbetin-gelser vedrørende store mengder av massen ikke er av en slik art at de kan lede til en oksydering. The low-cellulose-containing wood pulps are treated according to the method in the form of an aqueous slurry which has a concentration of 1 to 20 percent by weight, and preferably approx. 3 percent by weight. The treatment of slurries that contain significantly less than 1% of the mass is uneconomical and requires large costs, while the treatment of masses that have greater concentrations than approx. 20% is difficult because of the mechanical problems associated with a good mixing of treatment chemicals with the pulp. The method is a reducing-bleaching process and is therefore carried out under non-oxidizing conditions. When working on a small scale, it is often advantageous to provide a non-oxidizing, inert atmosphere over the mass, e.g. by forming a nitrogen or other inert atmosphere in the bleaching chamber. In normal commercial operation, this is not necessary, as normal operating conditions regarding large quantities of the mass are not of such a nature that they can lead to oxidation.

Blekeprosessen ifølge oppfinnelsen blir utført ved en temperatur på ca. 32° C til 155° C, fortrinnsvis 32° C til 100° C, og helst ca. 71° C til 82° C. Disse temperaturer sikrer at gode masseegenskaper beholdes, mens de samtidig tillater en effektiv bleking i en rimelig tid. Behandlingen ved temperaturer under ca. 32° C gir en for liten økning av den lyse fargning og for lange bleketider, mens behandlingen ved temperaturer over 155° C er unødvendig og uøkonomisk. Normalt utføres behandlingen ved temperaturer som ikke overstiger 100° C, unntatt i slike prosesser som blekeprosessen kombi-nert med raffinering med høy konsistens. The bleaching process according to the invention is carried out at a temperature of approx. 32° C to 155° C, preferably 32° C to 100° C, and preferably approx. 71° C to 82° C. These temperatures ensure that good pulp properties are retained, while at the same time allowing effective bleaching in a reasonable time. The treatment at temperatures below approx. 32° C gives too little increase in the light coloring and too long bleaching times, while the treatment at temperatures above 155° C is unnecessary and uneconomical. Normally, the treatment is carried out at temperatures not exceeding 100° C, except in such processes as the bleaching process combined with high consistency refining.

Blekeprosessen ifølge oppfinnelsen ut-føres i en tid av opp til ca. 4 timer, og fortrinnsvis ca. 2 til 3 timer. Behandlingen i en kortere tid enn 1 time gir normalt ikke den ønskede grad av økningen av lyshetsgraden, mens behandlingen i en tid på mere enn 4 timer er unødvendig. The bleaching process according to the invention is carried out for a time of up to approx. 4 hours, and preferably approx. 2 to 3 hours. The treatment for a shorter time than 1 hour normally does not give the desired degree of increase in brightness, while the treatment for a time of more than 4 hours is unnecessary.

pH-verdien av den vandige fase av masseoppslemmingen er 5,5 til 8,0. For å tilveiebringe denne pH-verdi når man bruker thiourinstoffdioksyd uten natriumbisulfitt, skaffes i den vandige fase av masseoppslemmingen 0 til 0,2 % av et alkali, f. eks. natriumhydroksyd, kaliumhydrok-syd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat eller lignende. Mere alkali, av og til så meget som 0,4 % av den vandige fase av oppslemmingen, kan være nødvendig når natriumbisulfitt er tilstede, da dette materiale rea-gerer med og nøytraliserer en del av det tilsatte natriumhydroksyd. Den faktiske mengde av alkali i det anvendte område er basert på surhetsgraden eller alkalinite-ten av den behandlete masse og konsentrasjonen av massen i masseoppslemmingen, og den svarer til den mengde som er nød-vendig for å oppnå den ønskete pH på 5,5 til 8,0. The pH of the aqueous phase of the pulp slurry is 5.5 to 8.0. To provide this pH value when using thiourea dioxide without sodium bisulphite, in the aqueous phase of the pulp slurry 0 to 0.2% of an alkali, e.g. sodium hydroxide, potassium hydroxide, sodium carbonate, potassium carbonate or the like. More alkali, sometimes as much as 0.4% of the aqueous phase of the slurry, may be required when sodium bisulfite is present, as this material reacts with and neutralizes some of the added sodium hydroxide. The actual amount of alkali in the range used is based on the acidity or alkalinity of the treated pulp and the concentration of the pulp in the pulp slurry, and it corresponds to the amount necessary to achieve the desired pH of 5.5 to 8.0.

Tilsetningen av natriumbisulfitt og/ eller natriumtripolyfosfat eller andre poly-fosfater øker betydelig blekevirkningen av thiourinstoffdioksyd-oppløsningen. Natriumbisulfitt brukes i mengder uttrykt som vektforhold mellom natriumbisulfitt og thiourinstoffdioksyd på 20 : 1. Det foretrekkes en mengde av natriumbisulfitt som gir et vektforhold på ca. 6 deler av bisulfitt til 1 del av thiourinstoff-dioksyd. Bruken av mere enn den angitt øvre mengde på 20 : 1 av bisulfitt til thiourinstoffdioksyd, er unødvendig og gir ikke noe ytterligere fordeler under blekingen. Polyfosfatet blir brukt i mengder på opp til 1 vektprosent, basert på den tørre vekt av massen, idet 0,5 % foretrekkes. Typiske brukbare poly-fosfater er natrium-tripolyfosfat, tetra-natrium-polyfosfat, natriumheksametafos-fat og lignende. The addition of sodium bisulphite and/or sodium tripolyphosphate or other polyphosphates significantly increases the bleaching effect of the thiourea dioxide solution. Sodium bisulphite is used in quantities expressed as a weight ratio between sodium bisulphite and thiourea dioxide of 20:1. An amount of sodium bisulphite which gives a weight ratio of approx. 6 parts of bisulphite to 1 part of thiourea dioxide. The use of more than the stated upper amount of 20:1 of bisulphite to thiourea dioxide is unnecessary and does not provide any further advantages during bleaching. The polyphosphate is used in amounts of up to 1% by weight, based on the dry weight of the mass, 0.5% being preferred. Typical usable polyphosphates are sodium tripolyphosphate, tetrasodium polyphosphate, sodium hexametaphosphate and the like.

Bruken av natriumbisulfitt skjer best ved en pH av masseoppslemmingen i nær-heten av den nedre grense av det avgitte pH-område på 5,5 til 8,0. Når man bruker bisulfitt, er tilsetningen av tilstrekkelig natriumhydroksyd for å øke pH-verdien mot 8,0 overflødig, såvel hva angår natriumhydroksyd som bisulfittet, da disse kjemikalier blir delvis oppbrukt under nøytra-liseringsreaksjonen. Derfor foretrekkes å arbeide med pH-verdier mellom ca. 5,5 og 7 når man bruker natriumbisulfitt. The use of sodium bisulphite is best at a pH of the pulp slurry near the lower limit of the stated pH range of 5.5 to 8.0. When bisulphite is used, the addition of sufficient sodium hydroxide to increase the pH value towards 8.0 is redundant, both with regard to sodium hydroxide and the bisulphite, as these chemicals are partially used up during the neutralization reaction. It is therefore preferred to work with pH values between approx. 5.5 and 7 when using sodium bisulphite.

pH av massen innstilles normalt opp-over ved tilsetning av natriumhydroksyd. Imidlertid kan ekvivalente alkalier, så som natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalium- The pH of the pulp is normally adjusted upward by adding sodium hydroxide. However, equivalent alkalis, such as sodium carbonate, potassium carbonate, potassium

hydroksyd og lignende brukes isteden for natriumhydroksyd for å innstille pH-verdien til den ønskede verdi. hydroxide and the like are used instead of sodium hydroxide to adjust the pH value to the desired value.

Blekeprosessen utføres fortrinnsvis ved å oppslemme massen i vann ved den ønskede konsentrasjon, og ved å tilsette thio-urinstoffioksyd, og om nødvendig natriumhydroksyd eller andre alkalier, sammen med eventuelle ønskede tilsetninger, så som natriumbisulfitt eller polyfosfat og lignende til masseoppslemmingen, enten separat eller tilsammen. Det brukes til å begynne med en mild omrøring for å skaffe en j evn fordeling av blekekjemikaliene. Temperaturen økes til den ønskede verdi ved hjelp av utvendige opphetningsmidler, ved å føre damp gjennom masseoppslemmingen eller lignende. Etter blekebehandlingen kan, selv om det ikke er nødvendig, massen vaskes med vann og enten tørkes eller brukes direkte for å fremstille sluttproduktene. The bleaching process is preferably carried out by suspending the mass in water at the desired concentration, and by adding thio-urea dioxide, and if necessary sodium hydroxide or other alkalis, together with any desired additions, such as sodium bisulphite or polyphosphate and the like to the mass slurry, either separately or together . It is used to begin with a gentle agitation to obtain an even distribution of the bleaching chemicals. The temperature is increased to the desired value by means of external heating means, by passing steam through the pulp slurry or the like. After the bleaching treatment, although not necessary, the pulp can be washed with water and either dried or used directly to produce the final products.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. The following examples illustrate the invention.

Eksempel 1: Example 1:

Malt furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på 61,0 % ble oppslemmet med kokende fortynningsvann i en med lav has-tighet arbeidende skovlblander til en konsentrasjon ved hvilken sluttkonsentrasjo-nen, etter tilsetning av blekekjemikalier, utgjorde 3 vektprosent av massen. Denne konsentrasjon av 3 % i den endelige oppslemming ble brukt i de følgende eksempler, med unntagelse av eksempel 8, hvor konsentrasjonen ble forandret. Masseoppslemmingen ble derpå overført til en 4-liters polyetylenbeholder med skruetopp, og luften i beholderen ble erstattet med ni-trogengass, hvoretter de følgende kjemika lier, i de angitte mengder og oppløst i vann, ble tilsatt, og lokket anbragt på flasken. Deretter rystet man flasken som inneholdt masseoppslemmingen og de tilsatte kjemikalier, og man fjernet 50 ml av masseoppslemmingen for å bestemme pH-verdien. Flasken ble deretter anbrakt på et vann-bad som ble holdt ved 71° C for å skaffe den ønskede bleketemperatur og man lot den stå på badet i 4 timer. Etter denne behandling ble massen fjernet og dens lyshetsgrad bestemt i en Gardner-reflekto-meter, idet lyshetsverdier ble korrigert til GE-standarder. Ground pine wood with an unbleached GE lightness of 61.0% was slurried with boiling dilution water in a low speed paddle mixer to a concentration at which the final concentration, after addition of bleaching chemicals, was 3% by weight of the pulp. This concentration of 3% in the final slurry was used in the following examples, with the exception of Example 8, where the concentration was changed. The pulp slurry was then transferred to a 4-liter screw-top polyethylene container, and the air in the container was replaced with nitrogen gas, after which the following chemicals lier, in the indicated quantities and dissolved in water, was added, and the cap placed on the bottle. The bottle containing the pulp slurry and the added chemicals was then shaken, and 50 ml of the pulp slurry was removed to determine the pH value. The bottle was then placed in a water bath which was kept at 71°C to obtain the desired bleaching temperature and it was left in the bath for 4 hours. After this treatment, the pulp was removed and its brightness was determined in a Gardner reflectometer, brightness values being corrected to GE standards.

Thiourinstoffdioksyd ble brukt i en mengde på 0,75 vektprosent basert på den tørre vekt av massen, og natriumhydroksyd var tilstede i den vandige fase av masseoppslemmingen med en konsentrasjon på 0,006 vektprosent, for å gi massen en pH på 7,1. Thiourea dioxide was used in an amount of 0.75% by weight based on the dry weight of the pulp, and sodium hydroxide was present in the aqueous phase of the pulp slurry at a concentration of 0.006% by weight, to give the pulp a pH of 7.1.

Lyshetsgraden av den blekede masse var 71,2'%, en økning på 10,2 punkter over den opprinnelige GE-lyshetsgrad. The brightness of the bleached pulp was 71.2%, an increase of 10.2 points over the original GE brightness.

Eksempel 2: Sammenligning med natriumhydrosulfit- et kjent reduserende blekemiddel. Example 2: Comparison with sodium hydrosulphite known reducing bleach.

Den i dette eksempel anvendte metode var den samme som den som ble brukt i eksempel 1.1 dette tilfelle ble et malt furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på '61,0%, behandlet i en rekke av forsøk, hvorav hvert besto av en 4 timers behandling ved 71° C, med kjemikalier som er angitt i den følgende tabell (tabell 1) i de angitte mengder. pH-verdien var 6,8 i disse forsøk. The method used in this example was the same as that used in Example 1. In this case, a painted pine tree with an unbleached GE lightness of '61.0% was treated in a series of tests, each of which consisted of a 4 hour treatment at 71° C, with chemicals indicated in the following table (Table 1) in the amounts indicated. The pH value was 6.8 in these experiments.

Eksempel 3: Example 3:

Dette eksempel viser virkningen av mengden av thiourinstoffdioksyd som brukes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Malt furutre med en GE-lyshetsgrad på 61.0 % ble behandlet ifølge den i eksempel 1 angitte metode i en tid på 5 timer ved 71° C. pH-verdien av masseoppslemmingen var 7.1—7.2, hvilket ble oppnådd ved å tilsette natriumhydroksyd i den vandige fase av opplemmingen ved en konsentrasj on av 0,005 til 0,006 vektprosent. Den ved behandlingen oppnådde økning av lyshetsgraden er vist i spalte 2 i den følgende tabell 2. This example shows the effect of the amount of thiourea dioxide used in the process according to the invention. Ground pine wood with a GE lightness of 61.0% was treated according to the method indicated in Example 1 for a time of 5 hours at 71° C. The pH value of the pulp slurry was 7.1-7.2, which was obtained by adding sodium hydroxide to the aqueous phase of the suspension at a concentration of 0.005 to 0.006 percent by weight. The increase in lightness achieved by the treatment is shown in column 2 of the following table 2.

Eksempel 4: Example 4:

Dette eksempel viser virkningen av natriumbisulfitt når dette brukes sammen med thiourinstoffdioksydblekemidlet. Malt furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på 61,0 % ble behandlet som i eksempel 1. pH av systemet var 6,6 til 7,2, og ble oppnådd ved å tilsette natriumhydroksyd med en konsentrasjon av 0,003 til 0,008 vektprosent av den vandige fase av masseoppslemmingen. Thiourinstoff-dioksyd ble brukt i en mengde på 0,25 % av. den tørre vekt av massen, sammen med en mengde av natriumbisulfitt i et vektforhold til mengden av thiourinstoffdioksyd som er nevnt i den første spalte av den følgende tabell 3. Lyshetsgraden øker som vist i den siste spalte av tabellen. This example shows the effect of sodium bisulfite when used with the thiourea dioxide bleach. Milled pine wood with an unbleached GE lightness of 61.0% was treated as in Example 1. The pH of the system was 6.6 to 7.2, and was obtained by adding sodium hydroxide at a concentration of 0.003 to 0.008% by weight of the aqueous phase of the pulp slurry. Thiourea dioxide was used in an amount of 0.25% of. the dry weight of the pulp, together with an amount of sodium bisulphite in a ratio by weight to the amount of thiourea dioxide mentioned in the first column of the following Table 3. The brightness increases as shown in the last column of the table.

Eksempel 5: Example 5:

Dette eksempel viser virksomheten av et typisk polyfosfat, natrium-tripolyfosfat, for å forbedre blekeeffekten av thiourinstoff-dioksyd. Malt gran-furutremasse med en ubleket GE-lyshetsgrad på 59,7% ble behandlet ved hjelp av den i eksempel 1 beskrevne metode. Behandlingskjemikali-ene var thiourinstoff-dioksyd brukt i en mengde på 0,5 % på basis av den tørre vekt av massen, og natriumtripolyfosfat, også på basis av den tørre vekt av massen i mengder som er vist i første spalte i den følgen-de tabell 4. pH-verdien av systemet var 7,7 til 7,8 innstilt ved hjelp av natriumhydroksyd brukt i det vandige system i en konsentrasjon på 0,006 til 0,009 vektprosent. Lyshetsgraden-økningen erholdt etter 4 timers behandling ved 71° C er vist i siste spalte i tabell 4. This example shows the activity of a typical polyphosphate, sodium tripolyphosphate, to improve the bleaching effect of thiourea dioxide. Ground spruce-pine pulp with an unbleached GE brightness of 59.7% was treated using the method described in example 1. The treatment chemicals were thiourea dioxide used in an amount of 0.5% on a dry weight basis of the pulp, and sodium tripolyphosphate, also on the basis of the dry weight of the pulp in amounts shown in the first column of the following Table 4. The pH value of the system was 7.7 to 7.8 adjusted by means of sodium hydroxide used in the aqueous system at a concentration of 0.006 to 0.009 percent by weight. The lightness increase obtained after 4 hours of treatment at 71° C is shown in the last column of table 4.

Eksempel 6: Example 6:

Virkningen av pH på blekeeffekten av thiourinstoffdioksyd er vist i dette eksempel. Malt masse av furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på 61,0 % ble behandlet som beskrevet i eksempel 1. Thiourinstoff-diok syd ble brukt i en mengde av 0,5 vektprosent basert på vekten av den tørre masse, og konsentrasjoner av natriumhydroksyd i det vandige system vist i den følgende tabell 5 ble brukt for å variere pH-verdien. Lyshetsgraden økte som vist i tredje spalte i tabell 5. The effect of pH on the bleaching effect of thiourea dioxide is shown in this example. Ground pine wood pulp with an unbleached GE brightness of 61.0% was treated as described in Example 1. Thiourine dioc syd was used in an amount of 0.5% by weight based on the weight of the dry mass, and concentrations of sodium hydroxide in the aqueous system shown in the following Table 5 were used to vary the pH value. The degree of brightness increased as shown in the third column of Table 5.

Eksempel 7: Example 7:

Virkningen av temperaturen på blekeprosessen er vist i dette eksempel. Malt masse av furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på 61,0 % ble behandlet ved hjelp av metoden ifølge eksempel 1. 5/10 % av thiourinstoffdioksyd basert på den tørre vekt av massen ble brukt i disse forsøk sammen med en mengde av natriumbisul fitt som gav et vektforhold av 6 : 1 mellom bisulfittet og thiourinstoffdioksydet. pH var 6,6 til 6,7 (idet natriumhydroksyd var tilstede i den vandige fase av oppslemmingen ved en konsentrasjon av 0,016 vektprosent). Prøver av denne masse ble behandlet i 4 timers-perioder ved temperaturer vist i spalte 1 i den følgende tabell 6, med resultater som er vist i spalten 2 når lyshetsgraden økte i GE-prosentpunkter. The effect of temperature on the bleaching process is shown in this example. Ground pine pulp with an unbleached GE lightness of 61.0% was treated by the method of Example 1. 5/10% of thiourea dioxide based on the dry weight of the pulp was used in these experiments along with an amount of sodium bisul fit which gave a weight ratio of 6:1 between the bisulphite and the thiourea dioxide. The pH was 6.6 to 6.7 (as sodium hydroxide was present in the aqueous phase of the slurry at a concentration of 0.016% by weight). Samples of this pulp were treated for 4 hour periods at temperatures shown in column 1 of the following Table 6, with results shown in column 2 as brightness increased in GE percentage points.

Eksempel 8: Example 8:

Virkningen av oppslemmingskonsen-trasjonen av massen på blekeprosessen er vist i dette eksempel. Malt furutre med en ubleket GE-lyshetsgrad på 61,0 % ble behandlet som vandige oppslemminger hvis konsentrasjoner etter tilsetningen av blekekjemikalier er angitt i den følgende tabell 7. Oppslemmingene ble behandlet i samsvar med metoden beskrevet i eksempel 1. 5/10 vektprosent av thiourinstoffdioksyd basert på den tørre vekt av massen, og natriumbisulfitt i en mengde som gav et 6 : 1 vektforhold mellom bisulfittet og thiourinstoffdioksyd ble brukt. pH ble innstilt til 6,3—6,7 ved å bruke natriumhydroksyd i den vandige fase av oppslemmingene ved konsentrasjoner som er angitt i tabell 7. De oppnådde økninger av lyshetsgraden er vist i tabell 7. The effect of the slurry concentration of the pulp on the bleaching process is shown in this example. Ground pine wood with an unbleached GE lightness of 61.0% was treated as aqueous slurries whose concentrations after the addition of bleaching chemicals are listed in the following Table 7. The slurries were treated in accordance with the method described in Example 1. 5/10 weight percent of thiourea dioxide based on the dry weight of the pulp, and sodium bisulphite in an amount giving a 6:1 weight ratio of the bisulphite to thiourea dioxide was used. The pH was adjusted to 6.3-6.7 using sodium hydroxide in the aqueous phase of the slurries at concentrations indicated in Table 7. The brightness increases obtained are shown in Table 7.

Det kan sees av disse eksempler at It can be seen from these examples that

thiourinstoffdioksyd er et meget effektivt thiourea dioxide is a very effective

blekemiddel for lav-celluloseholdige tre-masser når det brukes i en mengde på 0,25 bleaching agent for low-cellulose wood pulps when used in an amount of 0.25

vektprosent eller mere, basert på den tørre weight percent or more, based on the dry

vekt av massen, ved en pH på 5,5 til 8,0. weight of the mass, at a pH of 5.5 to 8.0.

Det er også vist at virksomheten av proses-sen er avhengig av at man omhyggelig It has also been shown that the operation of the process depends on being careful

overholder visse kritiske begrensninger med obeys certain critical constraints with

hensyn til mengden av ingredienser, pH, consideration of the amount of ingredients, pH,

temperaturer og lignende. Det er også vist temperatures and the like. It is also shown

at thiourinstoffdioksyd er bedre enn det that thiourea dioxide is better than that

beste tidligere kjente reduserende blekemiddel, natrium-hydrosulfitt, når det gjelder bleke-effektiviteten. Disse udmerkede best previously known reducing bleach, sodium hydrosulphite, in terms of bleaching efficiency. These excellent

bleke-resultater er bekreftet med andre bleach results have been confirmed with others

lavcelluloseholdige tremasser, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan meget low cellulose-containing wood pulps, and the method according to the invention can very

fordelaktig brukes til bleking av vanskelig advantageously used for bleaching difficult

blekbare masser. bleachable masses.

Claims

1. Method for bleaching wood pulp or low-cellulose-containing pulps

wood (semi-cellulose), characterized by the fact that the pulp is treated at a temperature of 32° to 155° C for up to 4 hours in an aqueous pulp slurry that has a pH of 5.5 to 8.0, preferably 5.5 to 7.0, and containing 1 to 20 percent by weight of the pulp and 0.1 to 2.0, preferably 0.1 to 1 percent by weight of thiourea dioxide, calculated on the weight of the mass.

2. Method as stated in claim 1, characterized in that the aqueous mass slurry also contains sodium bisulphite in an amount of up to 20 times, but preferably 6 times, the weight of thiourea dioxide.

3. Method as stated in claim 1, characterized in that the aqueous pulp slurry also contains a polyphosphate in an amount of up to 1% of the weight of the pulp.

4. Method as stated in claim 3, characterized in that the polyphosphate is sodium tripolyphosphate, and that the sodium tripolyphosphate is used in an amount of approx. 0.5% of the weight of the mass.

5. Method as stated in one of claims 1 to 5, characterized in that the temperature during the bleaching treatment is 32° to 100° C, preferably 71° to 80° C, and the duration is 2 to 3 hours.