NO161202B - Naeringsmiddelhylster med et belegg over den indre overflate samt fremstilling derav. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en polskoenhet for et magnethode.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling av en polskoenhet for magnethode for opptegning, gjengivelse og/eller sletting av magnetisk opptegning, særlig for et flerdobbelt magnethode for parallelt forløpende spor, og som består av en stabel av minst tre plater eller pakker av avvekslende sintret oksydisk, ferromagnetisk materiale og mellomstykker av i stableretningen umagnetiserbart materiale og er forsynt med en glatt lopeflate som strekker seg parallelt med stableretningen, hvilken enhet er gjennomskåret i ett eller flere plan vinkelrett på lopeflaten av ett eller flere tynne glass- eller emaljesjikt som hefter til delene på begge sider av sjiktet og danner hodets bruks-spalte eller -spalter i de sintrede, oksydiske, ferromagnetiske plater.

Slike polskoenheter hvor de umagnetiske plater er forbundet med ;

de sintrede, oksydiske, ferromagnetiske plater, f.eks. ved hjelp av loddemetall eller epoksyharpiks, er kjent. Ved fremstilling av disse tøoder er to atskilte oppvarminger nodvendige, den ene for å smelte loddemetallet resp. epoksyharpiksen og for forbindelsen av platene' ved efterfolgende avkjoling, og den andre for å smelte spalteutfyllingsmaterialet for å danne bruksspalten.

Da ifolge moderne teknikk hovedsakelig glass eller emalje anvendes som spalteutfyllingsmateriale (smeltepunkt ca. 800°C) for å oppnå gunstige mekaniske egenskaper i forbindelse med sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale og smeltepunktetfor loddemetall, harpiks og lignende ligger meget lavere enn for spalteutfyllingsmaterialet, opp-står det under fremstilling mange vanskeligheter.

Den nevnte kjente fremgangsmåte er i dette tilfelle ikke brukbar, fordi under oppvarmingen til en temperatur ved hvilken glass eller emalje smelter, smelter også loddemetallet resp. harpiksen og sågar forbrenner, slik at den allerede fremstilte enhet ikke lenger tilfredsstiller de nodvendige krav eller sågar faller fullstendig fra hverandre.

For å unngå disse vanskeligheter blir ved den kjente kom-binasjon av forbindelsesmaterialer forst bruksspalten dannet ved at to sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materialstykker forsynes med hver sin glatte overflate som legges mot hverandre med et mellomlag av glass eller emalje og presses sammen under oppvarming til glassets resp. emaljens smeltepunkt. Derefter forsynes den dannede enhet med vinkelrett på spaltebegrensingsflåtene forlopende spor, i hvilke det settes inn umagnetiske avstandsstykker som festes ved hjelp av loddemetall, harpiks eller lignende.

Denne fremgangsmåte har igjen den ulempe at som folge av de forskjellige utvidelseskoeffisienter mellom loddemetall resp. harpiks og det umagnetiske materiale og det sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materiale i lopeflaten og det endelige fremstilte magnethode, opptrer det mekaniske spenninger. Disse spenninger kan lett ha til folge at platene trekkes krumme, slik at hodets lopeflate blir ujevn eller at platene brekker. Selv om smeltetemperaturen for loddemetallet eller harpiksen ligger meget lavere enn for glass resp. emalje, vil under oppvarmingen av. loddemetallet eller harpiksen, glasset i spalten mykne noe, og den noyaktig fastlagte spaltelengde kan lett endre seg.

Dette bevirker ikke bare store vanskeligheter ved frem-stillingen av polskoenheten, men også at polskoenheten fremstillet på denne måte ikke har gitt godt resultat i praksis. En slik enhet må ha en glatt lopeflate for opptegningsbæreren og i denne flate befinner jo den eller de med glass eller emalje fylte spalten seg, og i denne flate munner også forbindelsesflåtene for platene av sintret, oksydisk,

ferromagnetisk materiale og de umagnetiske plater ut. Under bruk opptrer det mellom lopeflaten og opptegningsbæreren en viss friksjon, slik at lopeflaten slites. Det sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materiale og det som spalteutfyllingsmateriale anvendte glass resp. emalje har når det gjelder slitasje tilnærmet samme egenskaper. Loddemetall, harpiks og lignende, har imidlertid meget mindre slitefasthet, slik at på de steder av lopeflaten hvor dette forekommer og berbres av opptegningsbæreren, opptrer ganske raskt ujevnheter i form av riller i lopeflaten. Kantene av disse riller brister lett, slik at det mellom opptegningsbæreren og lopeflaten kan opptre krystaller og lopeflaten blir ujevn. Når denne tilstand opptrer er polskoenheten ikke lenger brukbar.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de overfor nevnte ulemper ved fremstilling av en polskoenhet hvor det gås ut fra minst to sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materialblokker som hver forsynes med minst en noyaktig bearbeidet overflate, hvilke overflater parvis passer til hverandre og av hvilke overflater i hvert par i det

minste den ene er forsynt med en utsparing, hvilke blokker med mellomlegg av et avstandsstykke og eventuelt en glass- eller emaljefolie,

klebes til hverandre med disse flater, idet avstandsstykket anbringes i en avstand minst lik den onskede spaltedybde fra den kant av utsparingen som ligger på siden av den endelige lopeflate, og å tilveie-bringe en bedre og mere hensiktsmessig polskoenhet. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at fortrinnsvis vinkelrett på disse flater og på den; side avstandsstykkene befinner seg anbringes det i blokkene spor som er så dype at de skjærer nevnte utsparingskant og som utfylles inn-til en avstand som er noe storre enn den onskede spaltedybde over kanten av utsparingen, med et legeme som er umagnetiserbart i det minste i retning vinkelrett på sporene, hvoretter det i sporene og også i eller ved spalten legges inn glass eller emalje og det hele opphetes til en temperatur hvilken glasset resp. emaljen smelter, og spaltelengden bringes til onsket verdi og at etter avkjoling bringes ved bearbeidelse spaltedybden til onsket verdi, idet nevnte kant av utsparingen tjener som referanse, og at sluttelig den del som inneholder

spalten ved mekanisk bearbeidelse skilles fra de ovrige deler i et plan som står vinkelrett på spaltebegrensningsflåtene.

Fortrinnsvis ligger hele skilleplanet i sintret, oksydisk ferromagnetisk materiale og etter atskillelsen forsynes hele enhetens lengde i dette plan med spor som ligger i flukt med de utfylte spor i lopeflaten og strekker seg inn til disse spor.

Med fordel kan platene av sintret oksydiskr ferromagnetis materiale på polskoenhetens for- og bakside fjernes, f.eks. ved slipning.

Sluttelig er det fordelaktig at det over hver av de bruks spalter som skal dannes, i avstand fra kanten av utsparingen som er storre enn den onskede spaltedybde, på den side hvor avstandsstykkene er anbrakt, i en av de to noyaktig bearbeidede flater for sammenfoyningen av disse, anordnes en utsparing i hvilken glass eller emalje legges inn.

Et utfbrelseseksempel på fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser i perspektiv et flerdobbelt magnetofonhode på et fremstillingsstadium som går forut for anbringelsen av glass eller emalje for bruksspalten og for de umagnetiserbare legemer og ogs forut for oppvarmingen. Fig. 2 viser på samme måte den fullstendig fremstilte pol skoenhet.

Polskoenheten på fig. 1 består av to blokker 1 og 2 av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale. Blokkene er forsynt med to noyaktig bearbeidede flater 3 og 4 som i det ferdige hode danner spaltebegrensningsflater. Begge flater har utsparing 5 resp. 6 og kanten 7 av profilen 5 danner referanse for bestemmelse av den onskede spaltedybde. Avstanden mellom flatene 3 og 4 betinger spaltelengden og bestemmes av tykkelsen av avstandsstykket 8.

I blokkene 1 og 2 er anordnet spor 9 s°m er så dype at de skjærer utsparingen 5« I hvert spor 9 er lagt inn materiale 10 som må fylle ut sporene 9 Pa sådan måte at materialet i den ferdige fremstilt polskoenhet danner lopeflate dvs. minst rager over det plan som befinner seg i en hoyde lik spaltedybden over kanten 7 av utsparingen 5 og sluttelig danner lopeflaten. Materialet 10 må altså strekke seg til skjæreplanet ot som ligger over den endelige lopeflate.

Glasset resp. emaljen som forbinder de to blokker av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale og også fyller ut bruksspalten, kan i form av folie anbringes mellom flatene 3 og 4 under avstandsstykket 8. Det er også mulig i flatene 3 og 4 over hver av de bruksspalter som skal dannes å anbringe en utsparing i hvilken pulver-formet glass eller emalje kan anbringes for blokkene 1 og 2 fores mot hverandre.

I det beskrevne utforelseseksempel anbringes spalteutfyllingsmaterialet på en tredje måte, nemlig i form av en glass- eller emaljeblokk som legges inn i en renne 11 som er anordnet i flaten 3 over den spalte som skal dannes. Den lille, renne er formet for blokken 1 forsynes med sporet 9* De små renner over de bruksspalter som skal dannes ligger derfor i flukt med hverandre, slik at en glass- eller emaljestav lett kan fores inn etter at sporene 9 er dannet og utfylt med materialet 10. ;Det i sporene 9 anbrakte materiale 10 påfores glass eller emalje i stav- eller pulverform. ;Når glasset resp. emaljen er anbrakt såvel ved spaltene som ved legemene 10, opphetes det hele til glassets resp. emaljens smeltepunkt slik at glasset eller emaljen ved kapilarvirkning trekkes inn mellom flatene 3 °g 4 °§ samtidig når inn mellom veggene av legemet 10 og sporene 9* Deretter blir det hele avkjolt og spaltene er da utfylt med glass eller emalje slik at de to blokker 1 og 2 er forbundet med hverandre og legemene 10 er festet i sporene 9»

Fig. 2 viser den ferdige polskoenhet hvor lopeflaten 12

er dannet ved nedslipning til planet «i på fig. 1 til den onskede spaltedybde d fra referansepunktet 7, og hvor den nedre del er skåret bort i planet 0 på fig. 2. Planet ø ligger fullstendig i det sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materiale, det vil si helt under legemene 10 og deretter anbringes sporene 13 slik at disse kommer i flukt med sporene 9 °S dermed også legemene 10. På kjernedelene 14 kan anbringes de nodvendige viklinger.

Det er også mulig istedet for avskjæringen i planet jS å foreta avskjæringen i planet^ , nemlig i flukt med legemene 10. På denne måte oppnås en flat polskoenhet og i dette tilfelle forsynes hvert hode med et U-formet åk som forsynkes med de nodvendige viklinger. Disse åk og viklinger kan eventuelt ved hjelp av umagnetiserbart materiale' forenes til en enhet.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan med fordel anvendes for fremstilling av en polskoenhet for et enkelt magnetofonhode særlig hvis opptegningsbæreren trenger en understøttelse av umagnetiser-

bart materiale på begge sider av de magnetiske kretsdeler '

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en polskoenhet for magnethode for opptegning, gjengivelse og/eller sletting av magnetisk opptegning, særlig for et flerdobbelt magnethode for parallelt for- løpende spor, og som består av en stabel av minst tre plater eller pakker av avvekslende sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale og mellomstykker av i stableretningen umagnetiserbart materiale, og er forsynt med en glatt lopeflate som strekker seg parallelt med stable retningen, hvilken enhet er gjennomskåret i et eller flere plan vinkel rett på lopeflaten av et eller flere tynne glass- eller emaljesjikt som hefter til delene på begge sider av sjiktet og danner hodets bruks- spalte eller -spalter i de sintrede, oksydiske, ferromagnetiske plater, hvor det gås ut fra minst to sintrede, oksydiske, ferromagnetiske materialblokker (1, 2) som hver forsynes med minst en noyaktig be arbeidet overflate (3, 4)> hvilke overflater parvis passer til hver andre og av hvilke overflater i hvert par i det minste den ene er for synt med en utsparing (5), hvilke blokker med mellomlegg av et avstands stykke (8) og eventuelt en glass- eller emaljefolie, ■ -. t andre med disse flater idet avstandsstykket anbringes i en avstand minst lik den onskede spaltedybde fra den kant (7) av utsparingen som ligger på siden av den endelige lopeflate, karakterisert ved at fortrinnsvis vinkelrett på disse flater (3, 4) og på den side avstandsstykket (8) befinner, seg anbringes det i blokken spor (9) som er så dype at de skjærer nevnte utsparingskant (7) og som utfylles inn- til en avstand som er noe storre enn den onskede spaltedybde over kanten (7) av utsparingen (5), med et legeme som er umagnetiserbart i det minste i retning vinkelrett på sporene, hvoretter det i sporene og' også i eller ved spalten legges inn glass eller emalje og det hele opp hetes til en temperatur ved hvilken glasset resp. emaljen smelter og spaltelengden bringes til onsket verdi, og at etter avkjoling bringes ved bearbeidelse spaltedybden til onsket verdi, idet nevnte kant av utsparingen tjener som referanse, og at sluttelig den del som inne holder spalten ved mekanisk bearbeidelse skilles fra de ovrige deler i et plan (Tfi som står vinkelrett på spaltebegrensningsflåtene.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at hele skilleplanet ligger i sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale og etter atskillelsen forsynes hele enhetens lengde i dette plan med spor som ligger i flukt med de utfylte spor i lopeflaten og strekker seg inn til disse spor.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at platene av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale' på polskoenhetens for- og bakside fjernes, f.eks. ved slipning.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det over hver av de- bruksspalter som skal dannes, i en avstand fra kanten (7) av utsparingen som er storre enn den onskede spaltedybde, på den side hvor avstandsstykket (8) er anbrakt i en av de to noyaktig bearbeidede flater for sammenfoyningen av disse anordnes en utsparing (11), i hvilken glass eller emalje legges inn.