NO161126B - Duggresistent innpakningsfilm. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en duggresistent innpakningsfilm fremstilt av en blanding av etylenpolymer med et dugghindrende middel.

På innpakningsområdet, hvor polymerfilmer anvendes for å dekke eller inneslutte produkter som skal selges, og hvor det er ønsket klare filmer eller gode optiske egenskaper, er det et erkjent behov for polymerfilmer som er resistente mot dugging når de utsettes for forhold med hensyn til temperatur og fuktighet som kan frembringe kondensasjon på filmen. Denne kondensasjon er spesielt brysom når pakken innvendig inneholder tilstrekkelig fuktighet til å danne dugg på den indre overflate av filmen. Av spesiell interesse her er pakking av matvarer, såsom kjøtt, bakervarer, grønnsaker, frukt og lignende. Filmer i henhold til foreliggende oppfinnelse er også av interesse som driv-hus-dekninger eller ved andre anvendelser hvor det trenges en film med fukteevne.

Matvarer blir ofte pakket i polymerfilmer for at de skal være lettere å håndtere for kundene, for å tilveiebringe sanitær beskyttelse for matvarene mot omgivelsene, for å tilveiebringe et lettere og mer økonomisk innpakningsmateriale enn papir, eller for å tilveiebringe et bedre utseende på matvarene. Det har vært anvendt forskjellige polymermaterialer, såsom polyvinylklorid, poly(etylen/vinylacetat) og bestrålede polyetylener, på innpakningsområdet, foruten myknet polyvinylklorid (PVC) som er meget anvendt i handelen. Nyskåret kjøtt og grønnsaker blir ofte pakket i disse filmer, og visse egenskaper er ønsket hos filmene for at de skal opptre tilfredsstillende som mat-overpak-ning. Det er åpenbart at filmer som anvendes på dette område bør ha god "se gjennom"-klarhet slik at produktet kan ses. Høy glans er ønsket for å tilføre pakkene "funkling" for å gi et estetisk inntrykk på kundene. Etter at disse matvarer er pakket, vil de vanligvis gjennomgå en temperaturforandring fra de blir pakket og til de blir lagret eller solgt. Denne temperaturforandring kan forårsake dannelse av vanndråper på den innvendige overflate av filmen (vanligvis kalt "dugg"). Disse vanndråper er vanligvis uheldige pga. at de hindrer at matvarene kan ses av kunden, og de kan forårsake ødeleggelse, spesielt av visse grønnsaker. For å hindre at vann kondenserer til dråper, blir det ofte tilsatt et dugghindrende middel til filmen. De dugghindrende midler reduserer vannets overflatespenning og forårsa-ker at vannet danner en sammenhengende flate, som da er gjennom-siktig .

En annen ønsket egenskap hos innpakningsfilmen, for å sikre at det fås en pen pakke, er god filmfasthet og håndterbar-het. Håndterbarheten er filmens evne til å strekkes og tilpas-ses formen på matvaren som blir innpakket. Filmen må tåle denne strekking uten at det går hull på den eller at den rives opp. Denne filmfasthet blir enda viktigere når kjøttpakkingen blir automatisert. Filmen bør også ha tilstrekkelig klebeevne til å fastholdes over matvaren inntil pakken blir varmeforseglet. Filmen blir ønskelig varmeforseglet innen temperaturområdet for varme-forseglingsmidler som nå anvendes, og ved tilveiebringelse av en tilstrekkelig sterk varmeforsegling til å holde tilbake

overskudd av blod og/eller vann som siver ut fra matvaren.

Pakken bør ikke bare være estetisk tiltrekkende for kundene, men matvaren bør også ha et ferskt utseende. Dette er spesielt viktig for ferskt rødt kjøtt. Slaktet kjøtt har en dyp rødbrun farve, og det trenges oksygen for å omdanne farven på kjøttet til en lyserød farve ("bloom") som man vanligvis ser i handelen. For at kjøttet skal få den lyserøde farve, "bloom", må filmen som anvendes til innpakning være sterkt gjennomtrenge-lig for oksygen. Kjøttvevet fortsetter å bruke oksygen ved fremstilling av enzymer, slik at oksygen-gjennomtrengeligheten må være tilstrekkelig sterk til at den røde farve opprettholdes i kjøttet. Ferskt rødt kjøtt bør beholde sin røde farve i 3 til 4 dager, i avhengighet av oppskjæringen av kjøttet, temperaturen hvorved kjøttet er blitt lagret og bakterieveksten. Et annet aspekt for å bevare utseende på matvaren er forhindring av dehydratisering. Den relative fuktighet i kjølerommet er lav pga. den temperatur hvorved kjøtt lagres. Filmen som anvendes ved innpakning bør således ha lav vanndamp-gjennomtrengelighet for å hindre dehydratisering av kjøttet.

Det er et merkbart behov på handelsstedene for forbedrede innpakningsfilmer, spesielt for matvarer, og mest spesielt for innpakning av rødt kjøtt, hvor det er nødvendig å erstatte det meget anvendte myknede polyvinylklorid (PVC) med en mer aksepta-bel film. Meget av den PVC som er anvendt, er myknet med additiver, f.eks. dioktylftalat, noe som er blitt mindre akseptabelt i handelen.

US-patentskrift 4 189 420 åpenbarer blant annet visse etylenpolymerer blandet med et polybuten og et blandet glycerid som har minst én acylgruppe med 2 til 6 karbonatomer og minst én acylgruppe som inneholder 8 til 22 karbonatomer.

US-patentskrift 3 048 266 åpenbarer blant annet et dugghindrende middel av polyetylenoksydderivat i en polyolefinblan-ding.

US-patentskrift 3 048 263 åpenbarer blant annet et poly-olef in-skumhindrende middel som omfatter et monoglycerid av en fettsyre.

US-patentskrift 2 4 62 331 åpenbarer blant annet inkorporering i polyetylen av flerverdige alkoholestere eller metallsal-ter av enten mettede eller umettede monokarboksylfettsyrer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en duggresistent innpakningsfilm fremstilt av en blanding som omfatter en etylenpolymer som inneholder 0,1 til 4 vekt% av et dugghindrende middel valgt blant: (1) en alkoksylert alkylfenol sammen med et blandet mono-, di-, og/eller tri-glycerid, eller (2) en polyoksyalkylen-fettsyreester, eller (3) en kombinasjon av (2) og hvilken som helst del av (1) ovenfor, og innpakningsfilmen er karakterisert ved at etylenpolymeren er valgt blant lineær lavdensitet-etylen-kopolymer (LLDPE), blandinger av lineær lavdensitet-etylen-kopolymer med forgrenet lavdensitet-polyetylen (LDPE) og blandinger av lineær lavdensitet-etylen-kopolymer med lineær høydensitet-polyetylen (HDPE). Eventuelt inneholder filmen en liten mengde av et klebriggjørende middel valgt blant ataktisk polypropylen, polybutylen og polyisobutylen. Videre har etylenpolymeren en smelteindeks, eller smelteflyteverdi, i området fra 0,01 til 20 g/10 minutter og en densitet i området fra 0,9 til 0,96 g/cm<3>, fortrinnsvis fra 0,9 til 0,935 g/cm<3>.

Det dugghindrende middel i innpakningsfilmen i henhold til oppfinnelsen er: (1) en etoksylert alkylfenol sammen med et blandet mono-, di- og/eller tri-glycerid, (2) en fettsyreester av polyetylenoksyd, hvor polyetylenoksyd-andelen inneholder fra 10 til 55 etylenoksydenheter, eller (3) en etoksylert alkylfenol og et blandet mono-, di- og/eller tri-glycerid.

Etylenpolymerene som anvendes ved oppfinnelsen

er slike som er karakterisert ved å ha en smelteindeks, eller smelteflyteverdi, i området fra 0,01 til 20 g/10 min., målt ved ASTM-D-1238, forhold E, og en densitet i området fra 0,9 til 0,9 6 g/cm 3. Dette inkluderer de forgrenede polymerer dannet ved høyt trykk med en friradikal-initiator, og slike som er dan-nev ved lavt, middels eller høyt trykk ved anvendelse av en koordinasjons-katalysator som gir lineære (dvs. i alt vesentlig ikke-forgrenede) polymerer. Slike som er dannet ved anvendelse av en friradikal-initiator (f.eks. peroksyforbindelser) er blitt kjent på fagområdet som "lavdensitet-polyetylen" (LDPE), og slike som er dannet ved anvendelse av en koordinasjons-katalysator (f.eks. en katalysator av Ziegler-type) er blitt kjent som "høydensitet-polyetylen" (HDPE).

Enda nyligere er det kommersielt utviklet såkalte "lineære lavdensitetpolyetylener" (LLDPE) som blir fremstilt ved anvendelse av en koordinasjonskatalysator, men som, pga. at nærvær av små mengder av kopolymeriserte høyere olefiner (spesielt defi-ner med 4-10 karbonatomer) gir en densitet som er lavere enn for HDPE, likevel har en ordning av polymeriserte molekylenheter som er av lineær type.

Foretrukne etylenpolymerer i henhold til oppfinnelsen er de følgende: (1) lineære lavdensitet-etylenkopolymerer som har en smelteflyteverdi i området fra 0,01 til 20 g/10 min. og en densitet i området fra 0,9 til 0,935 g/cm , (2) forgrenede lavdensitet-polyetylener som har en smelteindeks i området fra 0,01 til 20 g/10 min. og en densitet i området fra 0,9 til 0,935 g/cm<3>, og (3) lineære høydensitet-polyetylener som har en smelteindeks i området fra 0,01 til 20 g/10 min. og en densitet i området fra 0,94 til 0,96 g/cm<3>.

Innen omfanget av foreliggende oppfinnelse er det også tatt i betraktning å anvende etylenpolymerer som inneholder andre komonomerer, såsom akrylsyre, metakrylsyre, alkylakrylater,

vinylestere og karbonmonoksyd. Disse monomertyper, som innehol-

der oksygenatomer, anvendes ved benyttelse av en friradikal-initiator, men er ikke særlig godt egnet når det anvendes koor-dinas jonskatalysatorer. Koordinasjons-katalysatorene, som vanligvis inneholder metailkarbon-bindinger, blir vanligvis forgif-

tet eller deaktivert av forbindelser som inneholder oksygen-karbon-bindinger eller hydrogen-oksygen-bindinger når de anven-

des i slike mengder som involveres ved kopolymerisering av disse.

På den annen side blir kopolymerisering av etylen med de høyere hydrokarbonolefiner utført best ved anvendelse av en katalysator av koordinasjonstype.

Ved foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at etylenpolymeren er av LLDPE-arten, spesielt én som har en smelteflyteverdi i området fra 0,1 til 10 g/10 min. og tilstrekkelig med komonomer-enheter til å gi en densitet i området fra 0,9 - 0,935 g/cm<3>, hvor slike komonomer-enheter er et alifatisk hydro-karbon-olefin med fra 4 til 8 karbonatomer, innbefattet isomerer i dette område. Det er erkjent på fagområdet at disse LLDPE-polymerer har utmerket fasthet, bestandighet mot riv-utvidelse,

såsom vist ved Dart-slag og Elmendorf-riv, og fremviser god bestandighet mot riving eller hulldannelse når de trykkes mot gjen-stander som har utstikkinger. At LLDPE-arten foretrekkes er spesielt viktig ved pakking av matvarer, og mer spesielt ved pakking av rødt kjøtt.

Polymerblandingene som anvendes ved oppfinnelsen inneholder som nevnt et dugghindrende middel i en mengde på fra 0,1 til 4%, enten bare ett middel eller en blanding av mid-

ler, og mest foretrukket en mengde på fra 0,5 til 3%.

Det dugghindrende middel som er tatt i betraktning innen omfanget av foreliggende oppfinnelse, for tilsetning til etylenpolymeren, er minst ett av de følgende: (1) en alkoksylert alkylfenol sammen med (eller i kombinasjon med) et blandet mono-, di- og/eller tri-glycerid, eller (2) en polyoksyalkylen-fettsyreester, eller (3) en kombinasjon av (2) og hvilken som helst del av (1) ovenfor.

Den alkoksylerte alkylfenol er fortrinnsvis en som eksemplifiseres med den empiriske formel

hvor R er en alkylgruppe med fra 1 til 20 karbonatomer, fortrinnsvis fra 5 til 15 karbonatomer, og mest foretrukket fra 6 til 12 karbonatomer, og hvor n fortrinnsvis har en numerisk verdi i området fra 10 til 55, mer foretrukket fra 10 til 30, og mest foretrukket fra 12 til 20. Det vil forstås at den nu-meriske verdi n kan angi en gjennomsnittsverdi siden lengden av polyalkoksykjeden kan variere noe fra molekyl til molekyl. Den foretrukne polyalkoksykjede er en polyetoksykjede. Det blandede glycerid kan eksemplifiseres med den empiriske formel hvor OR^, OR2 og OR^ hver for seg betyr hydroksyl eller en fettsyreestergruppe, men hvor minst én av dem er en fettsyreester. Det blandede glycerid er således et mono-, di- eller tri-glycerid av en fettsyre. Fettsyren kan være mettet eller umettet og er fortrinnsvis en blanding av fettsyrer som har karbonkjedelengder i området fra 12 til 18 karbonatomer. Palmeolje er f.eks. en bekvem kilde for en blanding av fettsyrer som har karbonkjedelengder innen området på 12 - 18 karbonatomer. De foretrukne polyoksyalkylen-fettsyreestere kan eksemplifiseres med den empiriske formel

hvor R er en fettsyreestergruppe, som kan være mettet eller umettet, og er fortrinnsvis avledet fra en blanding av fettsyrer som har karbonkjedelengder i området fra 12 til 18 karbonatomer, og hvor n fortrinnsvis har en numerisk verdi i området fra 10 til 55, mer foretrukket i området fra 10 til 30, og mest foretrukket fra 12 til 20. Den foretrukne polyoksyalkylenkjede er en polyoksyetylenkjede.

Innblandingen av de dugghindrende midler i etylenpolymeren utføres ved å blande dem inn i smeltet polymer ved vanlig anvendte teknikker såsom valsemaling, blanding i en blander av Banbury-type eller blanding i en ekstrudersylinder og lignende. Oppvarmingstiden (tid holdt ved forhøyet temperatur) kan forkor-tes ved å blande det dugghindrende middel med ikke-oppvarmede polymerpartikler slik at det oppnås en i alt vesentlig jevn fordeling av middelet i polymermassen, og dermed redusere den nødvendige tid med intens blanding ved smeltetemperatur.

Det dugghindrende middel kan også bekvemt tilsettes i alt vesentlig samtidig eller sekvensielt sammen med andre additiver (farvestoffer, klebriggjørende midler, glidemidler, blokkerings-midler og lignende) som i visse tilfelle kan være ønsket. De dugghindrende midler kan også forhåndsblandes med andre additiver, og blandingen kan så settes til polymeren. Det er tatt i betraktning at i noen tilfeller vil disse dugghindrende midler gi ytterligere fordeler ved å hjelpe de andre additiver til å bli lettere eller jevnere dispergert eller oppløst i etylenpolymeren. For å oppnå lettere sats-til-satskontrollering av kvali-teten, kan det være foretrukket å anvende konsentratblandinger av polymer/middel-blandinger som deretter blandes, som porsjoner, med ytterligere mengder av polymer for å gi den endelige ønskede sammensetning. Konsentratblandingen, eller de rene additiver, kan innføres i nyfremstilt polymer' méns polymeren fremdeles er smeltet og etter at den forlater polymerisasjons-karet eller rekken, og blandes med denne før den smeltede polymer kjøles til fast form eller gis ytterligere bearbeidning. Det er innen omfanget av foreliggende oppfinnelse å anvende sammensetninger eller blandinger av olef inpolymerer.enten. de er av de ovenfor beskrevne LDPE, LLDPE, HDPE eller andre olefinpolymerer eller -kopolymerer, dannet ved anvendelse av en friradikal-initiator eller en koordinasjons-katalysator. Polypropylen er et eksempel på en olefinpolymer dannet ved anvendelse av en koordinasjons-katalysator (f.eks. de velkjente Ziegler- eller Natta-katalysa-torer eller varianter derav), som dog fremviser en iboende lav densitet sammenlignet med polyetylen.

Det er velkjent på fagområdet at polybuten eller polyisobutylen er et effektivt klebriggjørende middel eller klebemiddel når det er innblandet i polyetylen. Ved pakkeprosesser er det ønsket gode klebeegenskaper i tilfeller hvor det er ventet at filmen klebes til seg selv inntil den blir revet fra hverandre eller inntil den blir varmeforseglet, ettersom det passer. Po-lybutenene eller polyisobutylenene som vanligvis anvendes for dette formål, benyttes i alminnelighet i små mengder på bare noen få prosent av den totale mengde, og har vanligvis lav eller relativt lav molekylvekt med vektsmidlere molekylvekter i området fra flere hundre til noen få tusen. Anvendelse av slike klebriggjørende midler er foretrukket i visse av blandingene som er betraktet for å ligge innen omfanget av foreliggende oppfinnelse, spesielt ved pakking av kjøtt (og lignende) hvor det er ønsket at det i alt vesentlig ikke skal foregå noen væs-kelekkasje under pakkingen før pakkene blir varmeforseglet, eller under forsendelse, lagring og behandling etter varmeforsegling.

Dannelse av filmer av etylenpolymerer er velkjent og inkluderer teknikken med støping av filmer som tynne ark gjennom smale spaltedyser, og blåsefilm-teknikken hvorved et ekstrudert rør av smeltet polymer blir blåst opp til den ønskede "boble"-diameter og/eller filmtykkelse før det blir avkjølt og oppsam-let eller bearbeidet ytterligere. Nærværende blandinger er også egnet ved koekstruderings-tilvirkning av filmer hvorved to eller flere filmer utgjør en flerlags-struktur. De dugghindrende midler som anvendes ved oppfinnelsen kan utsondres gjennom et tilstøtende filmlag som ikke inneholder det dugghindrende middel, og dermed gjøre det tilstøtende lag duggresistent.

En foretrukken anvendelse av den duggresistente innpakningsfilm i h.h.t. oppfinnelsen er overinnpakningsmateriale for rødt kjøtt.

Etylenpolymerharpikser har de nødvendige fasthetsegenskaper, optiske egenskaper og gassgjennomtrengelighets-egenskaper som kreves på dette markedet. De mangler imidlertid den fukteevne som kreves for å hindre at det dannes fuktighetsdråper i pakken ved lavere temperaturer. For å løse fukteevne-problemet ble dugghindrende midler (såsom mono- og diglycerider) som vanligvis anvendes i myknet PVC-film, forsøkt i polyolefinharpikser. Disse additiver var ikke så effektive i etylenpolymerharpikser som de var i myknet PVC-film. Mangelen på myknere i etylenpolymerfil-mer kan bidra til den forskjell som iakttas i oppførselen til de dugghindrende midler. Dugghindrende midler må være i stand til å utsondres til overflaten av filmen, hvor de kan være effektive, men ikke blir avskrubbet fra overflaten på filmen. Dugghindrende midler som lett kan fjernes ned vann eller skrubbing fra overflaten av filmen, er ikke ønskelige, pga. at de dugghindrende midler kunne gi smak på kjøttet, og filmen ville ikke være duggresistent. Oppfinnelsen omfatter således en enestående blanding av en etylenpolymerharpiks og et effektivt dugghindrende middel som ikke lett blir skrubbet av overflaten på filmen. Denne blanding av etylenpolymerharpiks og dugghindrende middel kan anvendes i overinnpakningsmateriale for matvarer (kjøtt, grønnsaker etc), veksthus-film eller ved andre anvendelser hvor det trenges en klar film med fukteevne eller som ikke danner dugg.

Foreliggende oppfinnelse skiller seg fra det meget anvendte overinnpakningsmateriale av PVC for rødt kjøtt, og det dannes innpakningsmateriale hvor basisharpiksen er en etylenpolymer istedenfor en polyvinylkloridharpiks. Etylenpolymerharpikser har den fordel at de ikke behøver myknere (f.eks. dioktylftalat), hvilket er nødvendig og blir anvendt i PVC-filmer. Dugghindrende midler opptrer forskjellig i de to grupper av har-pikser. På grunn av myknerne i PVC-filmen blir ikke de dugghindrende midler så lett vasket bort fra overflaten på filmen. Ikke alle dugghindrende midler som er anvendbare i myknet PVC-film, er derfor anvendbare i etylenpolymerharpiksfilmer.

Ved foreliggende oppfinnelse inkorporeres også det dugghindrende middel i harpiksen istedenfor å påføres den som en be-legning. Inkorporering av additivet i harpiksen er billigere, mindre arbeidskrevende og gir bedre konsistens enn å påføre be-legninger på overflaten av filmen. Ved foreliggende oppfinnelse benyttes således dugghindrende midler som opprettholder sin dugghindrende evne på overflaten av filmen endog når filmen har vært utsatt for skrubbing. Dette aspekt er viktig ved innpakning av matvarer for å hindre at matvarene absorberer det dugghindrende middel og for å opprettholde fukteevnen til filmen i pakken.

Videre muliggjør foreliggende oppfinnelse at de dugghindrende midler blir inkorporert i harpiksen, og harpiksen formet til film ved standard-teknikker uten at det er nødvendig med ... noen ytterligere behandling. Det er ikke nødvendig med noen be-stråling eller varmealdring for å bringe det dugghindrende middel til å bli utsondret til overflaten av filmen hvor det så virker effektivt. Det dugghindrende middel utsondres til overflaten av filmen i løpet av tilnærmet 48 timer etter tilvirknin-gen.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 1 vektprosent av et dugghindrende middel. Blandingen av det dugghindrende middel var: en blanding av en etoksylert alkylfenol (med 14 enheter av etylenoksyd) og et blandet glycerid med ci2~C18~fettsyreaddukt. Filmen ble dannet med ca. 0,015 mm på en filmstøpe-enhet ved smeltetemperatur på 260°C og en kjølevalse ved 18°C. De dugghindrende egenskaper ved filmen ble testet ved de tre følgende metoder (resultatene er vist i tabell I). For sammenligning ble den samme LLDPE testet også uten additivene. LLDPE er vist i tabell I som et "kon-troll "-forsøk. En myknet PVC-film som kan fås i handelen, er vist for sammenligning.

Testmetode 1 for dugghindring

Et filmark ble anbragt over en kopp med varmt vann, og filmen og koppen ble anbragt i et kjølerom. Filmen ble iakttatt etter 30 minutter, og oppførselen til filmen ble notert. Dersom det ble dannet dråper, var testresultatet: "dugget". Dersom filmen ble værende klar, var testresultatet "dugghindret".

Testmetode 2 for dugghindring

Ved denne metode testes evnen hos filmoverflaten til å holde på sitt dugghindrende middel selv ved skrubbing. Et fuk-tet papirhåndkle ble anbragt i bunnen av koppen, og filmen ble strukket over toppen på koppen. Vannet som ble brukt til å fukte papirhåndkleet var ved omgivelsenes temperatur. Koppen ble snudd opp ned og ristet slik at papirhåndkleet vasket og skrubbet overflaten på filmen. Koppen ble rettet opp og anbragt i kjølerommet. Etter 30 minutter ble filmen iakttatt og oppfør-selen notert. Dersom filmen var klar ("utflating" hadde fore-kommet), ble testresultatet nedskrevet som "dugghindrende". Dersom det ble dannet dråper, ble testresultatet nedskrevet som "dugging".

Testmetode 3 for dugghindring

Ved denne testmetode måles effektiviteten til det dugghindrende middel til å redusere kontaktvinkelen for en vanndråpe på overflaten av filmen. Et instrument (kontaktvinkel-betrak-ter) er utarbeidet av Kayeness, Inc. for å måle kontaktvinkler. Tidligere er dette instrument blitt anvendt til å bestemme omfanget av koronabehandling og dens virkning på trykkeevnen med trykkfarve for filmen. For å måle kontaktvinkler blir et stykke av filmen forsiktig anbragt over en glatt stang uten å virke forstyrrende på overflaten av filmen. Det må passes på at filmen blir glatt og rynkefri. Et lys skinner over overflaten av filmen og forstørrer bildet på en skjerm som er utstyrt med en vinkelmåler og måleleder. Det blir anbragt en dråpe vann på filmen via en injeksjonssprøyte. Bildet av dråpen blir fokusert, og stangen blir stillet vannrett. Størrelsen på dråpen blir målt - både høyden og grunnflaten til dråpen. Det forhold som er angitt i tabell I, er forholdet mellom høyden og grunnflaten: høyde på dråpen/grunnflaten til dråpen. Forholdet avtar med økende fukteevne. Vinkelmåleren benyttes til å bestemme kontaktvinkelen mellom vanndråpen og overflaten av filmen. Temperaturen i filmen og varigheten av testen bør også tas. Høye temperaturer vil forårsake fordamping av vann og gi feilaktige resul-tater. Variering av størrelsen på dråpen vil gi varierende kontaktvinkler. Ved repetisjoner på samme filmstykke måler dette instrument en kontaktvinkel med en nøyaktighet på ±10%.

EKSEMPEL 2 (sammenligningsforsøk)

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en val-semølle sammen med 1 vektprosent av en nonylfenoksy-poly(etylen-oksy)etanol som har 9 mol etylenoksyd. Film ble tilvirket på samme måte som i eksempel 1, ved de samme temperaturer. Dette eksempel fremviste ingen dugghindrende egenskaper ved testmetode 2 for dugghindring, og kontaktvinkelen var meget større enn i eksempel 1. Dette overflateaktive middel er lik dem som anvendes i myknede polyvinylkloridblandinger, og er omtalt i US-patentskrift nr. 4 072 790.

EKSEMPEL 3 (sammenligningsforsøk)

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 1 vektprosent av et blandet glycerid. Film ble tilvirket på samme måte som i eksempel 1, ved de samme temperaturer. Dette eksempel fremviste ingen dugghindrende egenskaper ved testmetode 2 for dugghindring, og hadde en større kontaktvinkel enn i eksempel 1. Dette overflateaktive middel blir anvendt i myknede polyvinylklorid-filmblandinger, og er omtalt i US-patentskrift nr.; 4 072 790.

EKSEMPEL 4 (sammenligningsforsøk)

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 1 vektprosent av et glycerolmonooleat. Film ble tilvirket på samme måte som i eksempel 1, ved de samme temperaturer. Dette eksempel fremviste ingen dugghindrende egenskaper ved testmetode 2 og hadde en større kontaktvinkel enn eksempel 1. Dette overflateaktive middel blir anvendt i myknet polyvinylkloridfilm, såsom omtalt i US-patentskrift nr. 4 072 790.

EKSEMPEL 5 (sammenligningsforsøk)

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 3 vektprosent av et blandet mono- og di-glycerid. Film ble tilvirket på samme måte som i eksempel 1, ved de samme temperaturer. Dette eksempel fremviste ingen dugghindrende egenskaper ved testmetode 2, og hadde en større kontaktvinkel enn eksempel 1. Dette overflateaktive middel blir anvendt i myknet polyvinylkloridfilm, såsom omtalt i US-patentskrift nr. 4 072 790.

EKSEMPEL 6

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 1 vektprosent polyoksyetylenlaurat (ca.

10 enheter av etylenoksyd). Film ble tilvirket på samme måte og ved de samme temperaturer som i eksempel 1. Dette overflateaktive middel fremviste gode dugghindrende egenskaper, målt ved

de tre testene. Dataene er oppsummert i tabell I.

EKSEMPEL 7 (sammenligningsforsøk)

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,2 og en densitet på 0,918 ble smelteblandet på en valse-mølle sammen med 1 vektprosent av et etoksylert glycerolmono-stearat som hadde 60 - 65 mol etylenoksyd. Film ble tilvirket

på samme måte og ved de samme temperaturer som i eksempel 1. Ingen duggbestandighet ble iakttatt i dette eksempel ved testmetode 2 på dugghindring, og kontaktvinkelen var meget større enn i eksemplene 1 og 6 (se tabell I).

EKSEMPEL 8

En høytrykks-homopolymer av etylen (LDPE) med en smelteindeks på 1,9 og en densitet på 0,925 g/cm 3 ble smelteblandet på en valsemølle sammen med det samme dugghindrende middel som i eksempel 1. Film ble tilvirket på samme måte og ved de samme temperaturer som i eksempel 1. Dette eksempel fremviste gode dugghindrende egenskaper, målt ved de tre tester på dugghindring. Dataene er oppsummert i tabell I.

EKSEMPEL 9

En etylen/buten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,0 og en densitet på 0,918 g/cm 3ble smelteblandet på en valsemølle sammen med 1 vektprosent av det samme dugghindrende middel som i eksemplene 1 og 8. Film ble tilvirket på samme måte og ved de samme temperaturer som i eksempel 1. Dette eksempel fremviste gode dugghindrende egenskaper, målt ved de tre tester på dugghindring. Dataene er oppsummert i tabell I.

EKSEMPEL 10

En etylen/okten-kopolymer (LLDPE) med en smelteflyteverdi på 2,0 og en densitet på 0,918 g/cm3 ble smelteblandet på en Banbury-blander sammen med 1 vektprosent av det samme dugghindrende middel som i eksempel 1, og 3 vektprosent av et polyisobutylen (Mn~1300). Film ble tilvirket på samme måte og ved de samme temperaturer som i eksempel 1. Dette eksempel fremviste gode dugghindrende egenskaper, målt ved de tre tester på dugghindring. Dataene er oppsummert i tabell I.

EKSEMPEL 11

En støpt film, fremstilt som i eksempel 1 ovenfor, ble sammenlignet med en i handelen tilgjengelig blåst film av myknet polyvinylklorid (PVC). Egenskapene ble testet i samsvar med godkjente prosesser, ved anvendelse av ASTM-testmetoder hvor disse var anvendbare. Dataene er angitt i tabell II.

Dataene viser at blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse har de ønskede ikke-duggende egenskaper, og samtidig som de har i det minste tilstrekkelig fysikalske egenskaper, sammenlignet med innpakningsfilmer av PVC som kan fås i handelen, så er de bedre i flere henseender. Blant de egenskaper som er bedre, finner man forbedret gjennomsiktighet, glans, uklarhet, lavere varmeforseglingsområde og total seighet, sammenlignet med PVC-filmen.

Claims (6)

1. Duggresistent innpakningsfilm, fremstilt av en blanding som omfatter: en etylenpolymer som inneholder 0,1 til 4 vekt% av et dugghindrende middel valgt blant: (1) en alkoksylert alkylfenol sammen med et blandet mono-, di-, og/eller tri-glycerid, eller (2) en polyoksyalkylen-fettsyreester, eller (3) en kombinasjon av (2) og hvilken som helst del av (1) ovenfor, karakterisert ved at nevnte etylenpolymer er valgt blant lineær lavdensitet-etylen-kopolymer (LLDPE), blandinger av lineær lavdensitet-etylen-kopolymer med forgrenet lavdensitet-polyetylen (LDPE) og blandinger av lineær lavdensitet-etylen-kopolymer med lineær høydensitet-polyetylen (HDPE), idet filmen eventuelt inneholder en liten mengde av et klebriggjørende middel valgt blant ataktisk polypropylen, polybutylen og polyisobutylen, hvorved etylenpolymeren har en smelteindeks, eller smelteflyteverdi, i området fra 0,01 til 20 g/10 minutter og en densitet i området fra 0,9 til 0,96 g/cm<3>, fortrinnsvis fra 0,9 til 0*935 g/cm<3>.

2. Film i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dugghindrende middel omfatter et mono-, di-og/eller tri-glycerid av mettede eller umettede, blandede fettsyrer med fra 12 til 18 karbonatomer sammen med en alkylfenol som er foretret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter.

3. Film i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dugghindrende middel omfatter en fettsyre med fra 12 til 18 karbonatomer som er forestret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter.

4. Film i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dugghindrende middel omfatter et mono-, di- og/eller tri-glycerid av blandede fettsyrer med fra 12 til 18 karbonatomer, og en alkylfenol som er foretret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter, og en fettsyreester av polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter.

5. Film i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dugghindrende middel omfatter en fettsyre med fra 12 til 18 karbonatomer som er forestret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter, og et mono-, di- og/eller tri-glycerid av blandede fettsyrer med fra 12 til 18 karbonatomer.

6. Film i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dugghindrende middel omfatter en fettsyre med fra 12 til 18 karbonatomer som er forestret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter, og en alkylfenol som er foretret med polyetylenoksyd som har fra 10 til 55 etylenoksydenheter.