NO161103B - Framgangsmaate for framstilling av et smoerliknende matfettsom er smoerbart ved kjoeleskapstemperatur. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrøret en framgangsmåte for framstilling av et smørliknende matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur.

For at et matfett skal aksepteres på markedet, er det først og fremst nødvendig at smaken og aromaen av matfettet er akseptabel, og i tillegg til dette er det strenge krav til en god konsistens, utseende og "følelse" ved kontakt av matfettet med forskjellige deler av munnen. Konsistensen et et komplisert begrep og er definert ved faktorer som hardhet, smørbarhet, viskositet, plastisitet osv. Hardheten er en viktig komponent for å bestemme smørbarheten av matfettet ved forskjellige temperaturer. For å ha en god konsistens og smørbarhet bør smør ha en hardhet på 2,0-2,5 kg/cm <2>ved en temperatur på omtrent 14°C (i samsvar med en framgangsmåte av Kruisheer - den Herders/ K.D.H./, Swedish Dairy Journal, nr. 1-1972, side 15). For å være smørbart ved en lav temperatur på omtrent 4-8°C, bør matfettet ha en hardhets-verdi på mellom 1,5 og 3,0 eller fortrinnsvis mellom 2,0 og

2

2,5 kg/cm .

Det er kjent flere typer matfett som er smøtbate ved lav temperatur og som omfattet fett blandet med uhetdet olje for å gi matfettet den ønskete konsistensen ved kjøleskaps-temperatur. Ren margarin er noen ganget betraktet som mindre akseptabel, trolig fordi konsistensen kan være hard eller sprø, eller lamellaktig og ikke så myk og fleksibel som smør ved en temperatur på 14°C eller mer. Ved kontakt med ganen, tungen ellet andre deler av munnen gir margarin ofte en følelse av kontakt som er vanskelig å definere, men som ikke opptrer i forbindelse med smør og som kan refereres til som en "margarinfølelse".

Noen matfett som er smørbare ved kjøleskapstemperatur er basert på melkefett og gir et mer smørliknende matfett. Et eksempel på en framgangsmåte for framstilling av slikt smørliknende matfett som er smørbart ved lav temperatur, er gitt i svensk patent nr. 78 00900-8. I samsvar med patentet er en raffinert vegetabilsk olje blandet inn i smørfett i en mengde på 15-30 vekt% basert på hele fettmengden i matfettet. Det er ikke ansett som mulig å øke tilsatsen av vegetabilsk olje vesentlig over 30% av hele fettmengden siden dette er tenkt å gi et matfett som har hardhet, smørbarhet, viskositet, plastisitet og andre egenskaper som er svært forskjellig fra tilsvarende egenskaper for smør og fra den myke, jevne lett rullende konsistensen som er karakteristisk for god konsistens for smør og det ovenfor nevnte smørliknende matfettet. Tilgangen på melkefett (smørfett) er sterkt begrenset i mange deler av verden, og generelt er melkefett mye dyrere enn de vegetabilske, uherdete oljene som er aktuelle for en framstilling av matfett, f.eks. soyaolje, rapsolje, solsikkeolje og andre oljer.

Som en konsekvens er det kommet et ønske om en framgangsmåte for framstilling av et smørliknende matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur og som inneholder mer enn 30% og så nær opp til 100% som mulig av en vegetabilsk olje basert på den totale fettmengden.

De særegne trekk ved oppfinnelsen framgår av den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen framgår av den karakteriserende delen av de øvrige patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører altså en framgangsmåte for framstilling av et smørliknende matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur og som omfatter et vegetabilsk fett med eventuell tilsats av smørfett og med et endelig jodtall på 55-65. I denne framgangsmåten blir et fløteliknende produkt med jodtall på omtrent 28-38 og et flytende vegetabilsk fett, f.eks. en uherdet soyaolje, rapsolje, solsikkeolje osv., fortrinnsvis med et stort innhold linolensyre, tilført til en smørframstillingsmaskin eller en kjerne og blir kjernet ved en temperatur på 4-10°C, som varierer avhengig av kjernemetoden (smørframstillingsmaskin eller kjerne).

I samsvar med oppfinnelsen er fløten en såkalt vegetabilsk "fløte" som er framstilt ved å bringe et vegetabilsk fett som har hovedsaklig samme jodtall og fettsyresammensetning ( fast fett) som kjernerømme fra melk for å emulgeres i et melkeprodukt som usyrnet eller syrnet kjernemelk, skummet melk, helmelk eller en melk-fløteblanding med lav mengde fett, hvoretter emulsjonen av melkeproduktene og det vegetabilske fettet blir surgjort bakteriologisk, og den vegetabilske "fløten" blir blandet med en gitt mengde uherdet vegetabilsk fett og eventuelt med ordinær sur kjerne-rømme og tilføres en smørframstillingsmaskin eller en kjerne der fettblandingen kjernes og bearbeides for å gi det ønskete matfettet.

Før surgjøringen av emulsjonen av melkeproduktet og det flytende vegetabilske fettet, dvs. den vegetabilske "fløten", utsettes emulsjonen for en høypasteurisering på en temperatur over 85°C og avkjøles deretter til 6-8°C

eller lavere. Deretter kan den utsettes for en temperaturbehandling som er kjent per se, eksempelvis i samsvar med Alnarpmetoden (8-19-16-metoden) eller andre analoge framgangsmåter.Ved slik temperaturbehandling blir konsistensen av produktet vesentlig forbedret. Framgangsmåten betyr at fettemulsjonen avkjøles til 8°C eller enda lavere temperatur øyeblikkelig etter pasteutiseringen, og den blir holdt på denne temperaturen i 1-2 timer, hvoretter fettemulsjonen blir varmet forsiktig til 19°C og holdt ved denne temperaturen i omtrent 2 timer, og deretter blir fettemulsjonen avkjølt til omtrent 16°C. For en nærmere beskrivelse av Alnarpsmetoden henvises det til tidsskriftet Nordisk Meieriindustri, 9/87, side 349-350.

Etter en bakteriologisk surgjøring og utvikling til pH 4,2-4,8 blir den vegetabilske "fløten" avkjølt til kjecne-temperatur pa 8-10 C ved framstilling i en kjerne. Ved kontinuerlig framstilling blir den avkjølt til 3-4°C og lagret i minst 3-4 timer eller fortrinnsvis i 24 timer før kjerningen som finner sted ved en temperatur på 5-7°C. Den vegetabilske "fløten" kan overgangslagres i 48-72 timer.

Jodtallet og fettsyresammensetningen (fast fett) i den vegetabilske "fløten" styres ved en tilsats av forskjellige blandinger av herdete oljer. Temperaturbehandlingen som gir en fraksjonert krystalliser ing av fettet til et lite antall store fettkrystaller gir fettet en jevn konsistens. Temperaturbehandlingen av den vegetabilske "fløten" er ikke absolutt nødvendig, men dersom temperaturbehandlingen sløyfes blir den vegetabilske "fløten" fortrinnsvis gitt et litt høyere jodtall enn det tilsvarende jodtallet for framstilling av smør. Det endelige jodtallet for den vegetabilske "fløten" blir styrt slik at jodtallet av det ferdige matfettet er mellom 55 og 65. Det bør også bemerkes at noen oljer har en slik karakter at en temperaturbehandling av den vegetabilske "fløten" bør unngås siden fettkrystallene dermed kan vokse seg så store at produktene får en "grynet" karakter. En slik olje er herdet soyaolje. Ved bruk av andre oljer så som palmeolje,rapsolje eller solsikkeolje, bør imidlertid temperaturbehandlingen utføres.

Ved den beskrevne framgangsmåten er det mulig å lage et smørliknende smørbart matfett som er smørbart ved kjøleskaps-temperatur, og som fremdeles har en svært god konsistens, og som er laget fra billig råmateriale og der mengden vegetabilsk fett, basert på den totale fettmengden, er høyere enn 30% og kan være så høy som nesten 100%.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere beskrevet med henvisning til de vedlagte tegningene, der

fig. 1 viser et diagram over hardhetsindeksen i forhold til temperaturen både for smør og for et smørbart matfett framstilt i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 er et flytskjema som illustrerer framgangsmåten

i samsvar med oppfinnelsen.

fig. 3 viser skjematisk en enkel utførelsesform av et apparat for batchvis framstilling av et smørbart matfett i samsvar med framgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser likeledes skjematisk et apparat for kontinuerlig framstilling av et smørbart matfett i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 1 viser som nevnt hardhetsindeksen både for smør og for et smørbart matfett i samsvar med oppfinnelsen. Med kjøleskapstemperatur menes 4-8°C eller fortrinnsvis 5-7°C. Det er klart at smøret innenfor intervallet 4-8°C

har en hardhetsindeks på mellom omtrent 12,5 og 7,5

kg/4cm 2 som er mye høyere enn den ønskete hardhetsindeksen

2

på omtrent 2,0-2,5 kg/4cm . Ved å blande noe egnet uherdet fett inn i den vegetabilske "fløten" før eller i forbindelse med kjerningen er det mulig å styre hardhetsindeksen slik at den faller innenfor ønskete grenser. Videre vil ved å utsette den vegetabilske "fløten" for hensiktsmessig temperaturbehandling, konsistensen bli ytterligere forbedret.

Framgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen er skjematisk vist i flytskjemaet i fig. 2. Et vegetabilsk fett 1, eksempelvis delvis herdet soyaolje, rapsolje eller solsikkeolje, fortrinnsvis med et høyt innhold av linolensyre og et melkeprodukt 2, f.eks. usyrnet smørmelk, skummet melk, vanlig melk med et standardisert fettinnhold eller fløte med et lavt fettinnhold blir emulgert 3, raskt pasteurisert 4 og avkjølt 5 til en temperatur på omtrent 6-8°C. Ved emulgeringen av den vegetabilske oljen og melkeproduktene dannes en vegetabilsk "fløte" som for forbedring av konsistensen av sluttproduktet ved bruk av spesielle oljer kan utsettes for en temperaturbehandling, eksempelvis ved den ovenfor nevnte Alnarp-metoden (8-19-16-metoden). Dette betyr at den vegetabilske "fløten" avkjøles til 8°C (eller en lavere temperatur) øyeblikkelig etter pasteuriseringen og holdes på denne temperaturen i 1-2 timer, hvoretter fløten blir forsiktig varmet til 19°C og holdes på denne temperaturen i omtrent 2 timer, og at fløten til slutt avkjøles til 16°C. Den vegetabilske "fløten" kan blandes med ordinær kjernerømme 8 som kan ha blitt temperaturbehandlet, hvoretter "fløten" eller fløteblandingen , dersom det er hensiktsmessig, kan surgjøres, fortrinnsvis surgjort bakteriologisk. Etter temperaturbehandlingen/- surgjøringen avkjøles "fløten" eller fløteblandingen til en kjernetemperatur pa 4-10 oC avhengig av kjernemetoden.

Parallelt med framstillingen av kjernerømmen blir uherdet fett 11 som soyaolje, solsikkeolje eller rapsolje

behandlet ved avkjøling 12. Den avkjølte uherdete oljen blir dosert inn i den vegetabilske "fløten" eller fløteblandingen 13 og blandingen av vegetabilsk "fløte" og uherdet fett blir emulgert ved 14, hvoretter blandingen kjernes ved 15 på

konvensjonell måte, og etter mulig konvensjonell salting, avkjøling, tilsats av aromastoffer osv. blir den pakket ved 16.

Et enkelt utstyr for batchvis framstilling av matfett ved framgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen er vist i fig. 3. Utstyret omfatter en beholder 17, og til denne beholderen kan ett eller flere vegetabilske fett 18 og et melkeprodukt 19 tilføres. Beholderen er fortrinnsvis utformet med organ 20 som kan gi emulgering, surgjøring, avkjøling og andre temperaturbehandlinger. Fra emulgeringsapparatet blir den vegetabilske "fløten" overført til en mellomoppbevaringstank 21, og fra tanken 21 tilføres "fløten" batchvis til en kjerne 22 via et rør 23. Parallelt med tilførselen av den vegetabilske "fløten" til kjernen kan noe vanlig kjerne-rømme, eksempelvis fløte med jodtall på omtrent 30, bli tilsatt fra en mellomoppbevaringsbeholder 24 via et rør 25. For å oppnå smørbarhet ved lav temperatur, må det herdete fettet i den vegetabilske "fløten" og muligens kjernerømmen blandes med noe uherdet fett, f.eks. soyaolje. Det uherdete fettet tilføres fra en beholder 26 via et rør 27. Fløten eller fløteblandingen blir avkjølt i en kjøler 28 før den føres til kjernen 22, og det uherdete fettet blir avkjølt i en kjøler 29. Temperaturen av fløten og det uherdete fettet når det tilføres kjernen kan være 5-12°C eller fortrinnsvis 8-10 oC. Fløte og uherdet fett tilføres kjernen 22 i slike porsjoner at det uherdete fettet utgjør omtrent 20-30% av den totale fettmengden. Mengden kjerne-rømme som tilføres fra beholderen 24 kan varieres fra 0% og oppover avhengig av den tilgjengelige tilførselen av kjerne-rømme. Det vegetabilske fettet 18 tilført til beholderen 17 sammen med melkeproduktet 19 styres, som typen uherdet fett fra beholderen 26, slik at jodtallet til det ferdige smørbare matfettet som forlater kjernen 22 er 55-65. Den totale mengden herdet eller delvis herdet og uherdet vegetabilsk fett i det lagete smørbare matfettet kan være så høyt som opp til 100 % av fettmengden, men for å oppnå best konsistens, smak og aroma har det vist seg hensiktsmessig å holde mengden vegetabilsk fett mellom 40 og 75% eller

fortrinnsvis 55-65%. Etter fullstendig kjerning av fettet og avkjøling av fettkulene med vann eller kald kjernemelk, kan produktet tilsettes salt og aromastoffer. Produktet blir til slutt eltet og blir tatt ut av kjernen 22 og pakket.

Fig. 4 viser utstyr for kontinuerlig framstilling av et smørbart matfett i samsvar med oppfinnelsen. I dette tilfellet omfatter utstyret fire tanker hvorav f.eks. tre tanker 30 brukes til emulgeting, eventuell surgjøring og temperaturbehandling av et eller flere vegetabilske fett og et melkeprodukt, mens den fjerde tanken 31 er en tank for framstilling av vanlig kjernerømme. Via en pumpe 32 og en kjøler 33 kan tankene 30 og 31 forbindes til de to mellom-lagringstankene 34 og 35. Fra tankene 34 og 35 føres blandingen av den vegetabislke "fløten" framstilt i tanken 30 og kjernerømmen fra tanken 31, etter å ha blitt avkjølt ved 3-4°C i minst 3-4 timer eller fortrinnsvis 24 timer,

til en kontinuerlig smørframstillingsmaskin 36. Tilførselen gjøres via en første pumpe 37 og en balansetank 38, en andre pumpe 39 og en statisk blander 40. For å blande uherdet vegetabilsk fett er det en lagringstank 40 som via en positiv doseringspumpe 42 fører det uherdete vegetabilske fettet (på 5°C) direkte til den vegetabilske "fløten"

eller fløteblandingen som strømmer i røret 43. Doseringen gjøres ved hjelp av en eller flere innsprøytingsdyser 44.

Den vegetabilske "fløten" eller fløteblandingen og det uherdete vegetabilske fettet blandes godt i den statiske blanderen 40. I maskinen 36 for framstilling av smør blir det smørbare matfettet kontinuerlig kjernet. Etter mulig tilsetning av ytterligere flytende fett, salt, aromastoffer osv. , blir produktet eltet og pakket direkte fra utløps-kanalen 45. I en kontinuerlig framstilling kan mengden uherdet vegetabilsk fett være omtrent 5% høyere enn i en batchvis framgangsmåte, og dermed blir den totale mengden vegetabilsk fett tilsvarende øket.

I det følgende vil det bli gitt noen eksempler på den beskrevne framgangsmåten:

Eksempel 1

50/ 50% vegetabilsk/ animalsk fett

Et smørliknende smørbart matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur og som har et fettinnhold på 80% ble laget i et utstyr for batchvis framstilling av smørbare matfett som vist i det følgende. 1 et anlegg for batchvis framstilling av et smørbart matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur ble det laget en vegetabilsk "fløte" ved at 51 kg herdet soyaolje ble varmet til 50°C og ble blandet med 0,3 kg emulgator av en vanlig monoglyceridtype og 100^-kg syrnet skummet melk på 50°C og med et fettinnhold på 0,;06% som ble høy-pasteurisert til 90°C i en beholder, hvoretter blandingen ble emulgert ved hjelp av en emulgeringspumpe. Den vegetabilske "fløten" som dermed ble dannet ble avkjølt til 10°C. Fettinnholdet av den vegetabilske "fløten" som ble laget slik var 33%.

Parallelt med dette ble både vanlig kjernerømme og uherdet soyaolje preparert ved en temperaturbehandling,og begge ble avkjølt til den samme temperaturen som temperaturen på den vegetabilske "fløten".

202 kg kjernerømme med et fettinnhold på 37,5% av den preparerte vegetabilske "fløten" med et fettinnhold på 33% og 25,8 kg uherdet soyaolje med et fettinnhold på 100% ble

tilført til en smørkjerne. Dette medfører at den vegetabilske "fløten" og den uherdete soyaoljen som utgjorde 50% av det totale fettinnholdet av blandingen, mens den resterende fettmengden kommer fra kjernerømmen. De tre ingrediensene ble blandet og kjernet slik at et smørbart matfett ble oppnådd, og dette matfettet har et totalt fettinnhold på 80%, og av dette var 50% vegetabilsk fett. Saltinnholdet var 1,4%. Det smørbare matfettet hadde et jodtall på 55-65. Det framstilte matfettet ble avkjølt og pakket ved 10°C.

Det smørbare matfettet framstilt slik viste seg å være godt smørbart ved kjøleskapstemperatur, og det hadde en myk, jevn og smørliknende konsistens.

Eksempel 2

50/ 50% vegetabilsk/ animalsk fett

Den samme framgangsmåten som i eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjellen at den vegetabilske "fløten" i dette tilfellet ble laget ved at usyrnet kjernemelk med et fettinnhold på 2,5% ble emulgert med den herdete soyaoljen og 0,15% emulgator av monoglyceridtype. Ellers ble framgangsmåten fulgt som i eksempel 1.

Detframstilte matfettet hadde et fettinnhold på 80,2% og et jodtall på 64. Produktet var godt smørbart ved lav temperatur og hadde den samme myke, jevne og smørliknende konsistensen som produktet i eksempel 1.

Eksempel 3

60/ 40% vegetabilsk/ animalsk fett

En vegetabilsk "fløte" ble framstilt ved at en mengde kokosnøttfett tilsvarende 10% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet og med et smeltepunkt på 25°C og en mengde av herdet soyaolje tilsvarende 31% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet og med et smeltepunkt

.0 .o

på 33 C ble varmet til 50 C og deretter av- kjølt og temperaturbehandlet i samsvar med "Alnarp-metoden"

(8-19-16-metoden) og ble blandet med usyrnet skummet melk med en temperatur på 50°C og ble emulgert via en emulgeringspumpe og ble avkjølt til 10°C. Den vegetabilske "fløten" hadde et fettinnhold på 33%.

Den vegetabilske "fløten" ble blandet og kjernet som i eksempel 1 med en mengde av uherdet soyaolje tilsvarende 19% av det totale fettinnholdet i det ferdige produktet og en mengde fløte der smørfettinnholdet tilsvarte 40% av det totale fettinnholdet i det ferdige produktet. I dette tilfellet ble fløten (smørfettet) behandlet i samsvar med Alnarp-metoden (8-19-16-metoden). Fettinnholdet av det ferdige produktet var 78%, og 60% av dette var vegetabilsk fett og 40% av dette var animalsk smørfett. Jodtallet for det ferdige produktet var 57,6.

Det smørbare matfettet hadde god smøreevne ved kjøle-skapstemperatur og hadde en myk, jevn og smørliknende konsistens.

Eksempel 4

60/ 40% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 3 ble gjentatt, men med den forskjellen at kokosnøttfettet og den herdete soyaoljen ble blandet og emulgert til en vegetabilsk "fløte" sammen med usyrnet kjernemelk.

Fettinnholdet av det ferdige produktet var 80%. Av dette var 60% vegetabilsk fett og 40% animalsk fett. Jodtallet for det ferdige produktet var 54,8.

Produktet viste seg å ha den samme gode konsistensen og ble bedømt som godt,som i eksempel 3.

Eksempel 5

60/ 40 vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 4 ble gjen- tatt, men med den forskjellen at kokosnøttfettet og den herdete soyaoljen for tilvirkingen av den vegetabilske "fløten" ble erstattet med en mengde palmeolje tilsvarende 41% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet.

Produktet hadde et fettinnhold på 80% og et jod- tall på 55,6. Konsistensen av produktet var ikke helt sammen-liknbar med konsistensen av produktene laget i samsvar med eksemplene 1-4 og ble bedømt mindre akseptabel for kommersielt salg.

Eksempel 6

60/ 40% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 3 ble gjen- tatt, men med den forskjellen at den vegetabilske "fløten" ble tilvirket ved å blande og emulgere syrnet kjernemelk med palmeolje, kokosnøttolje og herdet soyaolje, slik at mengden av palmeolje tilsvarte 20% av det totale fettinnholdet i det ferdige produktet, der kokosnøttfettet tilsvarte 10% og den herdete soyaoljen tilsvarte 11%. Ellers var framgangsmåten som i eksempel 3.

Produktet hadde et totalt fettinnhold på 79% og et jodtall på 62. Konsistensen var ikke helt lik konsistensen i eksempel 3.

Eksempel 7

70/ 30% vegetabilsk/ animalsk fett

Den samme framgangsmåten som i eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjellen at mengden herdet soyaolje for tilvirking av den vegetabilske "fløten" var øket til en mengde tilsvarende 46% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet og at mengden av uherdet soyaolje var øket til 24%, og mengden smørfett var redusert til 30% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet.

Produktet hadde et fettinnhold på 81%. Av dette var 70% vegetabilsk fett og 30% animalsk fett, og produktet hadde et jodtall på 58. Produktet var jevnt og mykt ved lav temperatur, men hadde en litt mykere konsistens enn produktet i eksempel 1. Likevel ble det bedømt som ganske akseptabelt for kommersiell bruk.

Eksempel 8

70/ 30 % vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 3 ble gjentatt,

men med den forskjellen at mengden kokosnøttfett og mengden herdet soyaolje for tilvirking av den vegetabilske "fløten" ble øket til en mengde tilsvarende hhv. 18% og 33%, dvs. 51% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet, og at mengden smørfett ble redusert til 30%.

Det var en del problemer med å oppnå en emulgering til den vegetabilske "fløten". Det ferdige produktet hadde et fettinnhold på 80% og et jodtall på 58. Produktet ble bedømt likt med produktet i eksempel 7.

Eksempel 9

80/ 20% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 7 ble gjentatt, men med den forskjellen at mengden uherdet soyaolje for kjerning sammen med den vetabilske "fløten" ble øket til 34% og på samme tid at mengden smørfett ble redusert til 20% av det totale fettinnholdet.

Produktet var jevnt og akseptabelt ved lav temperatur, men var for mykt ved romtemperatur.

Eksempel 10

80/ 20% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 7 ble gjentatt, men med den forskjellen at mengden uherdet soyaolje for tilvirking av den vegetabilske fløten ble øket til en mengde som tilsvarer 56%, og mengden av smørfett ble redusert tilsvarende til 20% av det totale fettinnholdet.

Produktet hadde god smøreevne ved lav temperatur og var jevnt og mykt, men ble bedømt som mykere og muligens litt mer fast i konsistensen enn smør. Ved romtemperatur var produktet med litt forbehold akseptabelt, idet minste for bruk på smørbrød.

Eksempel 11

90/ 10% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 9 ble gjentatt, men med den forskjellen at mengden herdet soyaolje for tilvirkingen av den vegetabilske "fløten" ble øket til en mengde tilsvarende 56% av det totale fettinnholdet i produktet. I dette tilfellet ble dermed bare 10% smørfett brukt ved kjerning av den vegetabilske "fløten" med soyaoljen og smørfettet.

På grunn av den lille mengden smørfett og den relativt store mengden uherdet soyaolje ble produktet for mykt til å være akseptabelt.

Eksempel 12

9 0/ 10% veg etabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 11 ble gjentatt, men med den forskjellen at innholdet av herdet soyaolje for tilvirking av den vegetabilske "fløten" ble øket til en mengde tilsvarende 66% av det totale fettinnholdet av produktet, og innholdet av uherdet soyaolje til kjernetrinnet ble redusert tilsvarende til 24%.

Et litt bedre produkt ble oppnåd i forhold til det oppnådd i eksempel 11, men det ble fremdeles bedømt som for mykt til kommersiell bruk.

Eksempel 13

90/ 10% vegetabilsk/ animalsk fett

Framgangsmåten i samsvar med eksempel 12 ble gjentatt, men med den forskjellen at innholdet av soyaolje for tilvirkingen av den vegetabilske "fløten" ble øket til 76% av det totale fettinnholdet av det ferdige produktet og at innholdet av uherdet soyaolje til kjernetrinnet ble redusert tilsvarende til 14%.

Det ferdige produktet var jevnt, men fremdeles litt for mykt, men det ble likevel bedømt som egnet for noen typer bruk av smørbare meieriprodukter.

Flere andre forsøk ble gjort med forskjellige mengder og forhold av vegetabilsk og animalsk fett. Forsøkene bekreftet at det var mulig å få et fullt akseptabelt matfettprodukt med vesentlig større mengde vegetabilsk fett enn det som har vært antatt tidligere, og at det for noen formål var mulig å nå et innhold av vegetabilsk fett, basert på det totale fettinnholdet av produktet, på 90%. Dette er mulig siden en vegetabilsk "fløte" i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen framstilles fra et vegetabilsk fett og et melkeprodukt, og at den vegetabilske "fløten" da eventuelt kjernes sammen med et animalsk fett, f.eks. vanlig kjernefløte, og tilsettes en mengde uherdet vegetabilsk fett. Det er blitt mulig å holde jodtallene for matfettet som blir laget slik, mellom 55 og 65. Forsøkene bekreftet også at det var mulig ved framstilling av den vegetabilske "fløten" å bruke forskjellige typer både syrnete og ikke syrnete melkeprodukter og forskjellige typer uherdete og herdete fett. Konsistensen av det ferdige produktet kan forbedres dersom fettet i den vegetabilske "fløten" utsettes for temperaturbehandling, f.eks. behandling i samsvar med Alnarpmetoden (28-19-16-metoden") eller en ekvivalent framgangsmåte.

Claims (12)

1. Framgangsmåte for framstilling av et smørliknende matfett som er smørbart ved kjøleskapstemperatur, karakterisert ved at det på i og for seg kjent vis framstilles en vegetabilsk "fløte" som har et jodtall på 25-40, ved at et herdet eller delvis herdet vegetabilsk fett emulgeres med et melkeprodukt, pasteuriseres, den vegetabilske fløten blandes med i det minste en andel kjerne-rømme, den vegetabilske "fløten" og/eller kjernerømmen eller blandingen derav temperaturbehandles, f. eks. gjennom den i meierikretser velkjente Alnarpsmetoden, 8-19-16-metoden, ifølge hvilken den vegetabilske "fløten" temperaturbehandles i tre på hverandre følgende trinn gjennom avkjøling til 8°C, forsiktig oppvarming til 19°C samt avkjøling til omtrent 16°C, eller noen av dens varianter, og avkjøles til kjernetemperatur, den vegetabilske "fløten" og kjernerømmen blandes med uherdet vegetabilsk olje, blandingen av vegetabilsk "fløte", kjernerømme og uherdet vegetabilsk olje kjernes og fett, olje og kjernerømme tilsettes i slike andeler at det samlede fettinnhold fra herdet vegetabilsk fett og uherdet vegetabilsk olje utgjør mellom 30% og nærmere 100% av det totale fettinnholdet i det smørlignende matfettet.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at melkeproduktet for tilvirking av den vegetabilske "fløten" er kjernemelk, skummet melk eller helmelk.

3. Framgangsmåte i samsvar med karv 1 eller 2, karakterisert ved at den vegetabilske "fløten" framstilles ved emulgering av 0-40% herdet eller delvis herdet olje i melkeproduktet.

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at melkeproduktet surgjøres før det emulgeres med det herdete eller delvis herdete vegetabilske fettet.

5. Framgangsmåte i samsvar med krav 1-4, karakterisert ved at den herdete eller delvis herdete vegetabilske oljen for framstilling av den vegetabilske "fløten" fortrinnsvis er palmeolje, solsikkeolje, soyaolje eller rapsolje.

6. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den vegetabilske "fløten" blandes med 10-50% kjernerømme før den blandes med den uherdete oljen og før den blir kjernet.

7. Framgangsmåte i samsvar med krav 1-6, karakterisert ved at jodtallet for den vegetabilske "fløten" ved behov justeres til et ønsket nivå, fortrinnsvis opp til 55-65, ved å bli blandet med forskjellige herdete og uherdete oljer.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 1-7, karakterisert ved at den vegetabilske "fløten" og kjernerømmen samt den uherdede vegetabilske oljen ved batchvis framstilling av et matfett holdes på en temperatur på 5-12°C når det tilføres en vanlig kjerne.

9. Framgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at emulgeringen av den uherdede vegetabilske oljen i blandingen av vegetabilsk "fløte" og kjernerømme- skjer i kjernen ved batchvis fremstilling av et matfett.

10. Framgangsmåte, i samsvar med kravene 1-7, karakterisert ved at både den vegetabilske "fløten" og kjernerømmen samt den uherdede vegetabilske oljen ved kontinuerlig tilvirkning av matfettet holdes på o ca. +5 C ved tilføringen til en kontinuerlig arbeidende smørmaskins kjetnesylinder.

11. Framgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at både den vegetabilske "fløten" og kjernerømmen samt den uherdede vegetabilske oljen holdes på 5°C i minst 3-4 timer eller helst i 24 timer før det kjernes.

12. Framgangsmåte i samsvar med krav 10 eller 11, karakterisert ved at emulger ingen av det uherdede vegetabilske fettet i blandingen av den vegetabilske "fløten" og kjernerømmen gjøres ved trinnvis å sprøyte inn uherdet olje i fløteblandingen ved kontinuerlig framstilling.