NO161048B - Laminert sprutdempende anordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en laminert sprutdempende anordning omfattende et gresslignende, tredimensjonalt skikt av polymert materiale og et baksideskikt av polymert materiale med en avveining når det gjelder bruksegenskaper som gjør det mulig å bruke den i et bredt område av klimat-iske betingelser.

Som beskrevet i U.S. patent 3 899 192, er det tid-

ligere kjent laminerte sprutdempende anordninger for montering nær hjul på kjøretøyer. I dette patent er det vist et gresslignende skikt som vender mot det roterende hjul, og dette har vist seg spesielt effektivt for absorpsjon av sprut som treffer det fra en våt veioverflate og lar det ledes tilbake til veilegemet.

Som beskrevet i US patent 4.361.606, har det opptrådt problemer ved bruken av slike anordninger når de er dannet av lavdensitets-polyethylen- og høydensitets-polyethylen-skikt som er støpt i ett. Nærmere bestemt forplanter sprekker seg som er dannet i det gresslignende skikt av lavdensitets-polyethylen, som har en uttalt tendens til å bli skjørt ved temperaturer i størrelsesorden av ca. -29°C, til baksideskiktet av høydensitets-polyethylen. Dette resulterer i brudd av laminatet gjennom hele dets tykkelse selv om den relativt gode lav-temperatur-strekkbarheten til høydensitets-polyethylenet skulle ventes å være tilstrekkelig for å hindre bruddet fra å trenge gjennom slike høydensitets-polyethylen-skikt. Som beskrevet i ovennevnte patent, overvinnes problemet ved bestråling av kompositten og gir anordningen den ønskede avveining av lavtemperaturegenskaper.

Selv om bestråling er brukt, har det imidlertid sine svakheter. Mere spesielt1 behøves det ganske høye doseringer for å dempe sprekking, og dette representerer en betydelig utgift. Dessuten gir slike doseringsnivåer en uønsket gul farvetone til det laminerte produkt. I tillegg kan kataly-satorrester og forskjellige behandlingsadditiver som foreligger i ethylenet i de forskjellige skiktene, aktiveres ved bestrålingen og reagere i løpet av lange tidsperioder slik at det forårsakes ødeleggelse av nettopp de egenskaper som er ment å forbedres.

Foreliggende oppfinnelse angår en laminert sprut-dempende anordning omfattende et gresslignende, tredimensjonalt skikt av polymert materiale og et baksideskikt av polymert materiale, hvilken anordning er kjennetegnet ved at den omfatter et ikke-vevet polyamid-tekstilkjerneskikt belagt på hver side med et klebeskikt, et baksideskikt av høydensi-tetspolyethylen smeltebundet til en side av kjerneskiktet,

og et gresslignende, tredimensjonalt skikt av lavdensitets-polyethylen eller -polypropylen smeltebundet til den andre siden av kjerneskiktet.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot forbedring av lavtemperaturytelsen hos sprutdempende laminater uten at evnen hos slike laminater til å opptre tilfredsstillende ved omgivelsestemperaturer på opptil ca. 60 C går tapt. Lamin-atene ifølge oppfinnelsen har minst ett ytre, gresslignende, tredimensjonalt skikt av lavdensitets-polyethylen med en densitet på fra 0,910 til 0,925 g/cm<3> eller polypropylen som har dårlig strekkbarhet ved lave temperaturer, et motstående baksideskikt av høydensitets-polyethylen for strukturell støtte, idet hvert av disse skiktene er smeltebundet med sine innersider til et termoplastisk klebeskikt. Disse klebe-skiktene innkapsler et sprekkforplantnings-

hindrende sentralt kjerneskikt på en måte som skal beskrives ytterligere. Ytterligere skikt av andre materialer kan an-

vendes om ønsket. Det tredimensjonale, gresslignende skikt fremstilles fortrinnsvis ifølge det som læres i US patenter nr. 3 507 010 og 3 590 109.

Anvendelsen av et slikt sprutdempende laminat i form av en skvettlapp for å redusere skvett og sprut som kastes opp fra hjulet til et kjøretøy i bevegelse, er beskrevet i U.S. patent nr. 3 899 192.

De skvett- og sprut-reduserende skvettlappanordninger ifølge oppfinnelsen monteres typisk som konvensjonelle skvettlapper med det gresslignende skikt vendende mot kjøre-tøyets hjul. I dette arrangement er skvettlappen fast festet langs sin øvre kant til en del av kjøretøyets legeme bakenfor kjøretøyets hjul, og skvettlappen er fri til å bøye seg rundt disse festepunkter selv om baksideskiktet av høydensitets-polyethylen som vender bort fra hjulet, meddeler betydelig stivhet eller fasthet til kompositten. Under bevegelsen av kjøretøyet er den sprutdempende skvettlapp under-

kastet kontinuerlige bøyningsbetingelser primært forårsaket av vindtrykk på grunn av kjøretøyets bevegelse fremover.

Ved normal operasjon resulterer dette vindtrykk i bøyning av den sammensatte skvettlapp slik at det gresslignende skikt strekkes, mens baksideskiktet sammentrykkes.

Egenskapene til både høydensitets- og lavdensitets-polyethylen eller -polypropylen er slike at den sammensatte skvettlapp har akseptable mekaniske styrkeegenskaper i de fleste temperaturbetingelser under kjøring. I vintermånedene kan imidlertid temperaturene som disse anordninger utsettes for, falle godt under -18°C. Mens substratskiktet med høy densitet i og for seg har lave temperaturstrekkbarhets-egenskaper, slik at en enhetlig artikkel av dette materiale ville forbli strekkbar ved temperaturer ned til minst under -34°C, oppviser et laminat av dette substrat som er smeltebundet til et tredimensjonalt, lavdensitets-polyethylen eller -polypropylen-skikt, betydelige feil ved temperaturer under ca. -18°C.

Strukturen til kjente tredimensjonale laminater av gresslignende lavdensitets-polyethylen som er direkte bundet til en bakside av høydensitets-polyethylen, medvirker til problemet med feilopptreden som foreliggende oppfinnelse er rettet mot å overvinne. Mere spesielt, og som beskrevet i U.S. patent nr. 3 899 192, inneholder det tredimensjonale skikt en base fra hvilken klaser av bladlignende frem-spring utstrekkes. Denne konfigurasjon oppviser en konsen-trasjon av lokale områder med høye spenninger som er resultatet av dens geometri som tjener som startpunkter for sprekker når det skjøre lavdensitets-polyethylen eller -polypropylen-skiktet bøyes ved lave temperaturer. Som resultat av den intime forbindelse mellom de to sammensmeltede skikt, resulterer sprekker i brudd av det tredimensjonale skikt tvers over den utydelige grense mellom skiktene og medfører feil i baksideskiktet av høydensitets-polyethylen. Mens baksideskiktet i og for seg forblir strekkbart ved disse lave temperaturer, kan den påførte feil forplantes gjennom tykkelsen av et slikt baksideskikt og forårsake brudd av hele laminatet. Feil på denne kjente skvettlappkompositt i normal operasjon kan opptre på et hvilket som helst punkt i skvett-lappens lengde. Siden de fleste anvendelser av skvettlapper vil utsette anordningen for lavtemperaturbetingelser i det minste i en del av året, er problemet med feil ved denne metode signifikant.

Ideen med oppfinnelsen er å overvinne slike problemer med brudd ved lave temperaturer uten bruk av stråling ved isteden å innføre et spesielt valgt, mellomliggende skikt som hindrer forplantning av brudd, mellom de ytre høydensitets-og lavdensitets-bestanddeler mens det fortsatt bibeholdes sterke sammensmeltede forbindelser mellom skiktene. I betraktning av dette må kjerneskiktet være tilstrekkelig mykt og bøyelig (men ha tilstrekkelig strukturell integritet til å holde sammen slik at det kan håndteres i en arkdannende prosess) til å være i stand til i funksjonell stilling mellom de to ytterskiktene å absorbere og spre energien i en sprekk når den overføres ved lave temperaturer til nevnte kjerneskikt fra det sprø lavdensitets-polyethylen eller -polypropylenskikt, og derved hindre sprekken i å forplante seg gjennom til høydensitetsskiktet, hvilket om det opptrådte, ville resultere i brudd av hele laminatet. Sett på en annen måte kan det ikke oppnås strekkforplantning til høydensitets-polyethylenet fra lavdensitets-polyethylenet eller -poly-propylenet i et laminat hvor alle skiktene er smeltebundet når det foreligger en kjerne som er dannet av en termoplast som er utvalgt på grunn av styrken, siden en slik sterk termoplast ville tjene som en bærer for å overføre heller enn å absorbere den sprekk-forplantende energi fra det skjøre materiale til høydensitetsmaterialet.

Bestanddelen ifølge oppfinnelsen som oppfyller de foran-nevnte kriterier til kjerneskiktet, er en ikke-vevet, syntetisk plasttekstil som fortrinnsvis omfatter et polyamid. Slike polyamider omfatter nylon 6 (polycaproamid), nylon 6,6 (poly-hexamethylenadipamid), nylon 6,10, nylon 10, nylon 11 (poly-11-undecanoamid) og nylon 12 (poly-12-dodecanoamid) og lignende. De foretrukne polyamider er nylon 6 og nylon 6,6, idet den sistnevnte er mest foretrukket. Et egnet spinnebundet vevmateriale av nylon 6,6 er kommersielt tilgjengelig

under det registrerte varemerke Cerex<®>ved en nominell gjennomsnittlig basisvekt på 50,8 g/m målt ved hjelp av ASTM-1910-64. Slike ikke-vevede tekstilmaterialer fremstilles ved fremgangsmåter som er vel kjente for fagmannen og som generelt omfatter å danne polyamidfilamenter i en rekke spinnedyser fulgt av avsetning på en bevegelig over-flate og binding ved en rekke krysspunkter ved hjelp av mekaniske, termiske eller kjemiske midler. Binding kan eksempelvis oppnås med påsprøyting av hydrogenklorid for å gjøre filamentene klebrige og klebe sammen, hvoretter overskudd av hydrogenklorid vaskes bort.

Siden polyamidmaterialet i kjerneskiktet ikke vil smeltebindes til polyethylenet i det gresslignende skikt og bakside-skiktene, er det nødvendig å anvende et klebemiddelskikt festet til begge sider av kjerneskiktet som er forenelig med og kan smeltebindes til polyethylenet. Egnede klebemiddel-blandinger som er forenelige med polyethylen og antatt forenelige med polypropylen, omfatter termoplastiske klebemidler som f.eks. copolymerer av ethylen og vinylacetat i forhold på fra ca. 6 til ca. 30 vekt% vinylacetat og fra ca. 94 til ca. 70 vekt% ethylen, copolymerer av ethylen og methyl- eller ethyl-acrylat eller methylethyl-acrylat i mengder på ca. 20 til ca. 30 vekt% av acrylatet og ca. 80 til ca. 70 vekt% ethylen, copolymerer av ethylen og isobutyl-acrylat i forhold på ca. 20 til ca. 30 vekt% isobutyl-acrylat og ca. 80

til ca. 70 vekt% ethylen. Blandinger av slike klebemiddel-preparater kan også anvendes. Foretrukne klebemiddelbland-inger er copolymerer av ethylen og vinylacetat inneholdende

8 til 14 vekt% vinylacetat kjemisk kombinert med 92 til

86 vekt% ethylen. Den mest foretrukne blanding omfatter

91 vekt% ethylen/9 vekt% vinylacetat kommersielt tilgjengelig under varemerket Ultrathene<®> UE635.

Når klebemiddelskiktet festes til den ikke-vevede kjernetekstil, er det viktig at klebemiddelskiktet påføres på regulert måte slik at det gjennomtrenger og fukter bare en tynn overflatefilm (vanligvis fra ca. 0,020 til 0,030 mm eller ca. 0,02 til ca. 0,03 mm) på hver side av tekstilen og etterlater den gjenværende tykkelse av tekstilskiktet uimpregnert og tilgjengelig til å utføre sin energispredende funksjon for å hindre sprekkforplantning i laminatet. Sagt på en annen måte er det ikke hensikten med oppfinnelsen å tilveiebringe et klebemiddelskikt forsterket med fibrene i det ikke-vevede materiale som ville bli resultatet om tekstilen ble helt impregnert med klebemidlet, men heller å belegge hver side av nevnte tekstil med klebemiddelblandingen slik at den sistnevnte strømmer rundt fibrene bare i overflateskiktet av tekstilen, som ved stivning resulterer i at klebemidlet blir mekanisk bundet til overflatefibrene og tilveiebringer i kombinasjonen et midlertidig laminat tilgjengelig for smeltebinding på hver side til det ytre gresslignende polyethylen-eller polypropylenskikt og baksideskikt av høydensitets-polyethylen. I betraktning av dette er massen av tekstilen en faktor med minimums basisvekt som tilveiebringer akseptable resultater ved kommersielle belegningshastigheter på ca.

25,4 g/m<2>.

For fremstilling av de sprut-dempende laminater ifølge oppfinnelsen kan det anvendes en rekke forskjellige frem-stillingsteknikker. Eksempelvis kan de enkelte ytre og kjerneskiktene fremstilles eller forhåndsdannes ved konvensjonelle teknikker, f.eks. det gresslignende skikt ved kon-tinuerlig injeksjonsstøping som beskrevet i U.S. patenter nr. 3 507 010 og 3 590 109, baksideskiktet av høydensitets-polyethylen ved hjelp av arkekstrudering og den ikke-vevede tekstil ved hjelp av smeltespinning. Klebemiddelblandingen påføres omsorgsfullt på hver side av kjerneskiktet ved hjelp av en passende fremgangsmåte som f.eks. ekstruderingsbelegning slik at det dannes en film av copolymer-klebemiddel på tekstilen. Derpå kan skiktene bringes i kontakt med hverandre i et passende arrangement og underkastes forhøyede temperaturer og trykk ved hjelp av pressevalser eller lignende utstyr. På denne måte fås de enkelte skikt til å klebe fast til hverandre på grunn av nærværet av det copolymere klebeskikt på

en side av polyamidtekstilen mellom den og høydensitets-polyethylenmaterialet og såvel som på den andre siden1 av tekstilen mellom den og lavdensitets-polyethylen- eller polypropylen-skiktet. Den foretrukne sammensetningsfremgangs-måte er å danne kjerneskiktet, så belegge hver side av kjerneskiktet med klebeskiktet, så smelte-laminere det således belagte kjerneskikt til det gresslignende skikt som ét integrert trinn i fremgangsmåten for fremstilling av det gresslignende skikt ifølge U.S. patent nr. 3 507 010, hvorved det dannes en forløper for det gresslignende skikt som er smeltebundet på sin plane bakside til ett klebeskikt og så endelig smeltebinding av det andre klebeskikt av en slik forløper til et høydensitets-polyethylenark som ekstruderes ved forhøyet temperatur ifølge fremgangsmåten beskrevet i U.S. patent 4 329 196.

Ytelsesegenskapene til de laminerte sprut-dempende anordninger ifølge oppfinnelsen kan bestemmes ved hjelp av en bøy-ning-til-brudd-test som måler evnen for laminatet til å motstå bøyning ved lav temperatur, en slagseighetstest ved lav temperatur og en test på avskallingsstyrke som måler styrken av bindingen mellom det funksjonelle, gresslignende skikt og det klebeskikt. som det er forenet med, hvilket er viktig idet skiktene må forbli integrert med hverandre som en enhetlig struktur.

I bøyning-til-brudd-testen kondisjoneres en 61 cm x

76 cm seksjon av laminert produkt som representerer størr-elsen til en konvensjonell bilskvettlapp i 24 timer ved -29°C. Det kondisjonerte produkt klemmes tett fast langs den 61 cm lange side mellom et par kjever i en anordning som omfatter et begrensningsspor i hvilket 76 cm sidene til produktet innføres, hvilket gjør det mulig for produktet å beveges horisontalt, men ikke vertikalt. Kjevene roteres så i vinkel nedover fra horisontalen ved hjelp av en konvensjonell drivmekanisme gjennom et maksimum på 180° med en hastighet på ca. 14° pr. sekund. Dette setter den øvre flate til produktet som skal testes, under spenning, og den nedre flate under sammentrykning. Når det oppstår sprekking gjennom hele tykkelsen av det produkt som bøyes, inaktiverer en clutch-mekanisme drivmekanismen, og den tilbakelagte rotasjonsvinkel med horisontalen avleses fra en nærliggende skala for å tilveiebringe den maksimale vinkel gjennom hvilken testeksemplaret kunne bøyes før brudd opptrer ved en temperatur i størrelsesorden av ca. -29°C. Produkter ifølge oppfinnelsen

skal oppnå minst 90° og typisk 180° i denne testen uten brudd gjennom hele den laminerte struktur, selv om det av og til med denne test er mulig å høre gresset brekke, men slike sprekker forplanter seg ikke gjennom baksiden av høydensitets-polyethylen. Kontroller på denne test omfattende det gresslignende skikt av lavdensitets-polyethylen som er smeltebundet direkte til en bakside av høydensitets-polyethylen ifølge det som læres i U.S. patent 4 329 196, uten nærvær av et mellomliggende skikt, sprekker ved en vinkel på 30 til 35°.

Testen som skal bestemme slagseighet ved lav temperatur, måler den energi i joule som kreves for å lage sprekker i testeksemplarer under spesifiserte slagbetingelser ved bruk av et lodd med fastsatt vekt som faller fra varierende høyder. Den teknikk som brukes, kalles vanligvis Bruceton Staircase

Method og omfatter en kombinasjon av deler av ASTM D1709,

del 36, D2444, del 26 og D3029, del 35. Metoden fastslår den høyde som vil få 50% av de eksemplarer som testes til å svikte ved bruk av en konstant loddvekt. Ifølge metoden plasseres loddet igjen etter hvert slag på den nærmest høyere eller lavere avstand avhengig av responsen fra det foregående eksemplaret. Avstandene er enheter på 15,24 cm fra 15,24 til 229 cm totalt. Dette vil ideelt resultere i at halvparten av eksemplarene består og halvparten svikter. Den gjennomsnittlige høyde ved hvilken dette opptrer når det uttrykkes som produktet av loddvekten, kalles 50% bestått/ sviktet-verdien. Slagseigheten er den energi i joule som kreves for å frembringe 50% svikt og bestemmes for en gitt prøve som produktet av den midlere fallhøyde ganger loddvekten. Svikt tilkjennegis ved nærvær av en hvilken som helst sprekk eller evne som er forårsaket av slaget fra det fallende lodd som kan sees med det blotte øye. Minst 20 eksemplarer (12,7 x 12,7 cm) tas fra en laminert produktdel på

61 cm x 76 cm. Prøvene kondisjoneres ved -29°C i minst

16 timer før testingen. Testfremgangsmåten omfatter å for-håndsplassere loddet til den antatte 50% bestått/sviktet-høyden, plassere testeksemplaret over prøveholderen og slippe loddet slik at det oppnås et slag ved fritt fall. Dersom slaget ikke resulterer i katastrofal svikt, undersøkes testeksemplaret nøye på nærvær av eventuell sprekk eller revne. Dersom testeksemplaret godtas, plasseres loddet igjen på den nærmeste høyere avstand, mens dersom det svikter, plasseres loddet igjen på den nærmeste lavere avstand. Dersom loddet er på maksimal eller minimal høyde, justeres dets vekt slik det er nødvendig for å gjenetablere et praktisk arbeidsområde. Dersom det ikke kan gjøres vektjusteringer, noteres testeksemplaret som bestått eller sviktet slik det kan anvendes med den oppnådde verdi. Produkter ifølge oppfinnelsen skal oppnå minst 68 joule og typisk oppnå slagverdier på over 122 joule i denne test, mens kontroller uten det mellomliggende skikt fremstilt som angitt ovenfor i beskrivelsen av bøyning-til-brudd-testen, har verdier på ca. 14 joule.

Testen på avskallingsstyrke er i hovedsak ifølge ASTM-D903-49, del 22. Denne test fastslår den belastning

pr. enhetsvidde av bindingen som kreves for progressivt å skille de to hovedbestanddeler i det laminerte produkt ved kontaktflaten for klebeskiktet, dvs. separering av den gresslignende bestanddel fra baksideskiktet ved å avskalle denne bestanddel ved ca. 180° ved bruk av en Instron testemaskin med konstant hastighet med en separasjonshastighet på 1 cm pr. minutt på strimler som er 2,5 cm brede og 25,4 cm lange. Resultatene uttrykkes i newton pr. cm bredde. Testingen ut-føres ved 22°C uten forhåndskondisjonering. 10 testeksemplarer uttas fra en seksjon på 61 x 76 cm laminert produkt, og verdien for seksjonen er gjennomsnittet av de maksimale oppnådde verdier. Den ufestede ende til det gresslignende skikt som skal gripes av kjevene under testingen, oppnås under fremgangsmåten for laminering av det gresslignende skikt til klebeskiktet (skal beskrives ytterligere senere) ved å innføre en plastfilm med høyt smeltepunkt mellom overflatene som skal bindes sammen før sammenbindingen. En slik seksjon omfattende et nærliggende sammenbundet område, danner det eksemplaret som skal testes. Produkter som ligger innenfor oppfinnelsesområdet, skal ha sterke forbindelser mellom skiktene slik det vises ved en avskallingsstyrke på minst ca. 2 6,3 newton/cm bredde. Det oppnås typisk verdier på ca. 2 9,8 newton/cm bredde.

De følgende spesielle eksempler er ment å illustrere foreliggende oppfinnelse mere fullstendig uten å begrense dens område. Prosenter er angitt på vektbasis.

Eksempel 1

Et kjerneskikt av Cerex<®->stoff laget av spunnet nylon 6,6 med en nominell gjennomsnittlig basisvekt på 50,8 g/m 2 ble ekstruderingsbelagt på begge sider i to omganger med ethylen-vinylacetatcopolymer (Ultrathene® UE635)

omfattende 91% ethylen og 9% vinylacetat. Co-

polymeren ble avgitt fra en arkdannende dyse til en klype dannet av motstående lamineringsvalser bestående av trykk-

og kjøle-valser til hvilke også veven av nylon 6,6 ble matet. Trykkvalsen var omhyllet av Teflon<®->polymer, dekket av neopren og ble ikke regulert til noen spesiell temperatur, mens kjølevalsen ble holdt ved ca. 4°C. Cerex^-stoffet som således var belagt på én side, ble oppsamlet på en opprull-ingsvalse, hvorpå det igjen ble ført under samme arbeids-betingelser i en andre omgang for å belegge den motstående side. Ved å regulere (i) temperaturen til copolymeren til ca. 171 til 199°C, (ii) ekstruderings- og Cerex<®->stoff-hastighetene til ca. 40,6 cm/sek for en 16 2,6 cm bred strimmel, ble det oppnådd en gjennomtrengningsdybde efter passering gjennom valseklypen på ca. 0,025 mm av copolymeren på hver side inn i det opprinnelig 0,10 mm tykke Cerex<®->stoffet. Total tykkelse av laminatet på opprullingsvalsen var ca.

0,3 mm bestående av 0,10 mm av klebestoff på hver side av en uimpregnert kjerne på 0,10 mm.

Et gresslignende skikt av lavdensitets-polyethylen (EM447) med en densitet på 0,915 og

en smelteindeks etter ASTM-D-1238-65T på 22 ble fremstilt ifølge fremgangsmåten fra U.S. patent nr. 3 507 010, fig. 1, 2 og 3. Det belagte"kjerneskikt som var fremstilt som beskrevet ovenfor, ble smeltelaminert direkte til den bakre substratsiden av det gresslignende skikt etter hvert som det sistnevnte ble dannet og fortsatt var ved forhøyet temperatur. Dette ble gjort ved å trykkbelaste en bindevalse ved ca.

kl. 12 mot en støpevalse 14 som vist i fig. 1 i U.S. patent nr. 3 507 010 og mate det belagte kjerneskikt inn i trykk-klypen mellom disse valser. Strålevarmere med en overflate-temperatur på ca. 5 37,8°C ble rettet mot substratet til det gresslignende skikt ved ca. kl. 2 (fig. 1 i U.S. patent nr. 3 507 010) for å smelte de ytre overflater av dette substrat for å oppnå bedre smelting til det belagte kjerneskikt. Det belagte kjerneskikt kan likeledes oppvarmes ved stråle-varme like oppstrøms for bindevalsen for å fremme smelte-bindingen.

Forløperen bestående av det gresslignende skikt som er smeltebundet på dets plane substratoverflate til ett klebeskikt som dekker kjerneskiktet, ble så festet til et substrat-skikt av høydensitets-polyethylen (CS315) med en smelteindeks på 0,25 ifølge ASTM-D1238 og en densitet på

0,956 inneholdende 1% kjønrøk og 0,1% (vektbasis) av en antioxydant som f.eks. Irganox<®> 1010 for å danne det endelige laminatprodukt ved smeltebinding ifølge fremgangsmåten i U.S. patent 4 329 196, fig. 1. Høydensitets-polyethylenet var nominelt ved ca. 198,9°C like før ekstruderingsdysen. De andre valsene i nevnte fig. 1 hadde nominelle temperaturer som følger: 46,1°C for valse 8, 96,0°C for valse 9 og 32,2°C for valse 15. Omgivende luft ble anvendt for å avkjøle produktet nedenfor valsen 15.

Det ferdige laminerte produkt testet ifølge de fremgangsmåter som er beskrevet foran, oppviste typisk en bøyning-til-brudd-vinkel på 180°, en slagseighet på 55,3 joule og en avskallingsstyrke på 29,8 newton/cm. Vicat-mykningspunktet ifølge UE635 er ca. 75°C. Det antas derfor at avskallings-styrkeverdien ved 22°C på 29,8 newton/cm ville bibeholdes ved temperaturer langt under dette mykningspunkt, og at avskall-ingsstyrken ved 59°C ville være i det vesentlige lik av-skallingsstyrken ved 22°C.

Eksempel 2

Dette sammenligningseksempel viser betydningen av å impregnere bare ett overflateskikt av tekstilkjerneskiktet for positivt å påvirke ytelsen ved lav temperatur for det ferdige laminerte produkt.

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at under ekstruderingsbelegningen av nylon 6,6 kjerneskiktet ble temperaturen til ethylen-vinylacetat-klebeskiktet ved ut-gang av dysen øket til ca. 246°C, hvilket resulterte i at belegget fuktet tekstilkjerneskiktet gjennom hele dets tykkelse. Dette var tydelig som et resultat av den økede gjennomskinnelighet til det belagte produkt (kjerneskiktet var i og for seg uten fargende pigment) i motsetning til den del-vis impregnerte tilstand i eksempel 1, hvori gjennomskinne-ligheten ble redusert ved at fibrene opptrådte som lysspredere. I tillegg var det umulig å skille klebeskiktet fra det fullstendig impregnerte kjerneskikt. Det laminerte produkt inneholdende kjerneskiktet fullstendig mettet med ethylen-vinylacetat-klebemidlet ble testet ifølge den bøyning-til-brudd-fremgangsmåte som ble brukt i eksempel 1 bortsett fra at apparatet ble stoppet ved en bøyning på 90°. Under denne testing opptrådte bøyningssvikt ved mindre enn 90° på 30% av de testede prøver, mens det uten fullstendig gjennom-fuktning av kjerneskiktet ikke opptrådte svikt ved 90° bøy-ning.

Disse resultater viser betydningen av å bibeholde fibermobiliteten i en uinnkapslet del av tykkelsen av stoff-kjerneskiktet for å hindre forplantning av lavtemperatur-sprekker gjennom tykkelsen av det laminerte produkt ifølge oppfinnelsen.

I tillegg til temperaturreguleringen kan tykkelsen av det termoplastiske klebeskikt på kjerneskiktet, når det på-føres ved ekstruderingsbelegning som tidligere beskrevet, også påvirkes ved å regulere utgangen av belegningsmaterialet fra ekstruderingsdysen i forhold til bevegelseshastigheten på stoffveven. Tilstanden for overflatepåføringen med en liten mengde penetrering kan bestemmes ved å inspisere det belagte produkt. Dersom belegget lett kan løftes fra stoffet, er det ikke oppnådd noen binding, og et slikt produkt kastes. Det anses for å være ideelt dersom klebeskiktet kan avskalles fra tekstilskiktet, og når dette gjøres, fraskilles noen av fibrene og fester seg til klebemidlet. Den kraft som kreves for å avskalle klebeskiktet i denne sistnevnte tilstand, skal også være ca. 7 newton/cm når den måles ifølge fremgangsmåten som anvendes i eksempel 1. Det anses ikke å være akseptabelt dersom produktet er tilnærmet gjennomskinnelig og det ikke

er mulig å avskalle klebeskiktet fra tekstilskiktet.

Eksempel 3

Dette sammenligningseksempel viser betydningen av typen av kjerneskikt som brukes i det laminerte produkt ifølge oppfinnelsen .

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at kjerneskiktet var et spunnet polyestermateriale tilgjengelig under varemerket Reemay<®>. Vekter på 33,9 - 45,8 g/m 2 ble brukt. Følgende resultater for egenskapene ble oppnådd på det laminerte produkt:

Den forangående beskrivelse er bare ment som illustra-sjon og skal ikke anses begrensende. Forskjellige modifika-sjoner og forandringer vil lett kunne tenkes for fagmannen. Det er derfor meningen at det foranstående bare skal anses som eksempler og at oppfinnelsesområdet skal bestemmes fra de følgende krav.

Claims (4)

1. Laminert sprutdempende anordning omfattende et gresslignende, tredimensjonalt skikt av polymert materiale og et baksideskikt av polymert materiale, karakterisert ved at den omfatter et ikke-vevet polyamid-tekstilkjerneskikt belagt på hver side med et klebeskikt, et baksideskikt av høydensitetspolyethylen smeltebundet til en side av kjerneskiktet, og et gresslignende, tredimensjonalt skikt av lavdensitets-polyethylen eller -polypropylen smeltebundet til den andre siden av kjerneskiktet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kjerneskiktet omfatter nylon 6,6.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert klebeskikt omfatter en copolymer av ethylen og vinylacetat.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at kjerneskiktet har en nominell vekt på ca. 50 g pr. m 2 og tykkelsen av hvert klebeskikt er ca. 0,125 mm.