NO160584B

NO160584B - Fremgangsmaate og katalysatorsystem for polymerisering av 1-olefiner.

Info

Publication number: NO160584B
Application number: NO813991A
Authority: NO
Inventors: Anthony Nicholas Speca
Original assignee: Nat Distillers Chem Corp
Priority date: 1980-11-24
Filing date: 1981-11-24
Publication date: 1989-01-23
Also published as: SE451587B; AU7781681A; GB2088862B; NL8105319A; NO160583C; NO813992L; NO160583B; SE461100B; NL188652C; ATA506081A; BR8107638A; FI813745L; GB2088862A; TR22074A; FI813744L; DE3146568A1; IN156404B; DK520381A; SE8106988L; AU7781581A

Abstract

Katalysatorsystem for polymerisering av olefiner, omfattende en blanding av cokatalysatorer blant hvilke én er en halogenaktivert intermetallisk forbindelse som omfatter reaksjonsproduktet av et polymert overgangsmetalloxyd-alkoxyd og et reduserende metall med høyere oxydasjonspotensial enn overgangsmetallet.Det beskrives likeledes en fremgangsmåte ved polymerisering av 1-olefiner, alene eller sammen med én eller flere copolymeriserbare monomerer, under anvendelse av kata-lysatorsystemet.

Description

Anordning ved dobbelvire-papirmaskin.

Oppfinnelsen vedrbrer en anordning ved dobbelvire-papirmaskin av det slag som omfatter en ovre vire 40 som dekker i det minste en del av den massebærende maskinvire 20, og en stasjonær krum flate 50 forsynt med vannpassasjer og tilpasset for å utove et trykk på den ovre vire slik at denne, i et område nedstrbms for

masseutlbpet, bringes mot maskinviren slik at det dannes en kileformet spalt, idet .maskinviren 20, som i dette område av den banedannende sone er uten understøttelse, er styrt inn i området over en brystvalse 22.

Selv om oppfinnelsen er særlig egnet for anvendelse for bruk ved formingen under papirfremstillingen og vil bli beskrevet i denne forbindelse, vil det forstås at oppfinnelsen også kan anvendes for andre maskiner for beslektede produkter, for.eksempel kartong eller andre fibrose materialer.

I U.S. patent 2.977.277 foreslås det å anvende et apparat som omfatter fbrsté og andre virer anordnet for å bevege seg sammen over et parti av deres bevegelsesbane inntil et stasjonært, buet presselement som virker på en av virene for å presse denne mot den annen vire og derved tilveiebringe et stort sett konverger-

ende nip, gjennom hvilket massen passerer for avvanning.

Graden av avvanning i en papirmaskin er meget viktig da den be-stemmer den hastighet med hvilken maskinen kan kjbres. Da en maskin utgjor en meget stor kapitalinvestering, vil stbrre ar-beidshastighet med bibehold av et godt produkt alltid være.

bnskelig. For moderne papir- og silke papirmaskiner som lbpér

med 750 til 900 meter pr. minutt, er optimal avvanning essen-

siell. Dobbelvireanordningen ifblge U.S. patent 2.977.277 gir imidlertid ikke optimal avvanning av massen ved slike hastigheter.

Inngående undersbkelser av dette problem har vist at dårlig avvanning bevirkes ved uheldig utforming ved begynnelsen av av-vanningsnippet. For å oppnå optimal avvanning, er det bnskelig å avvanne ved konstant trykk. Det har vist seg ved forsbk at optimal avvanning kan oppnås ved å utsette massen for et slikt hydraulisk trykkforlbp at variasjoner i massen tilpasser seg for awanningen og denne blir regulær. Forsbk har videre vist at optimale resultater kan oppnås ved å anvende et buet presselement svarende tal den naturlige awanningskurve for massen gjennom en vire.

Oppfinnelsen kjennetegnes således ved at formen av nevnte stasjonære krumme flate er en parabel definert ved ligningen H = CD ,

og referert til et koordinatsystem hvor abscisseaksen (200, fig. 3) faller sammen med maskinviren 20 og ordinataksen (CL, fig-. 3) . skjærer maskinvire.n 20 i det punkt fra hvilket, den i ubelastet tilstand lbper rettlinjet, og hvor H (ordinaten) for et punkt på parabelen er avstanden i centimeter mellom virene, D (abscissen)

er avstanden i centimeter fra ordinataksen regnet nedstrbms langs

maskinviren, C er en konstant mellom 0,1 og 0,5 og k er en konstant mellom -0,2 og -0,8.

Oppfiu.ielssa skal vises som et eksempel på tegningene, hvor: Fig. IA, IB og 1C er oppriss som viser i rekkefSigen A-B-C sek-sjoner av an papirmaskin, hvori oppfinnelsen inngår, og det vil forstås at disse tre riss kan omtales som en enkelt utfSrelses-lorm av en maskinseksjon. Fig. 2 er et bruddstykke i stSrre målestokk og viser en del av apparatet i fig. IA, IB og 1C, stort sett etter linjen II-II i fig. IB, med deler bortskåret eller ikke vist for forenklings skyld. Fig. 3 er et sideriss gjennom fig. 2 stort sett etter linjen 1II-III i fig. 2.

På tegningene vises en anordning 10 som med stor hastighet mater ut masse og som omfatter midler for å tilveiebringe en tynn, stort sett horisontal massestråle av stort sett homogent sus-penderte i hverandre filtrede massefibre som sammen beveger seg ned på en bunnvire for «n bevegelig understøttende vire 20 som i det etterfSigende vil bli benevnt maskinviren og som ligger rundt en brekkvalse og en drivvalse 21, en brystvalse 22, og en guskvalse 23, hver av hvilke valser 21, 22 og 23 er montert på passende konvensjonelt rammeverk som helhet angitt ved 24. Spesielle detaljer ved lagrenes montering for de forskjellige valser er ikke vist da slik montering av maskinviren 20 og dennes understSttende valser er velkjent fra tidligere. I til-legg til dette skal bemerkes at bæreviren passerer fra brystvalsen 22 til guskvalsen 23 over et antall sugekasser SB-1 til SB-5 (av velkjent type) som virker mot undersiden av maskinviren 20, mens massen og/eller banen beveger seg på maskinviren 20 for avvanning. Den understSttende ramme for sugekassene SB-1 til SB-5.er delvis angitt ved 24a og 24b i fig.

IB og 1C.

Den understSttende ramme for den fSrste sugekasse SB-1, vist i fig. IB, bærer eh tverrgående rammedel 24c som bærer en foil e.l. 25, som ligger mot undersiden av maskinviren 20 for relativ bevegelse i forhold til denne, idet foilen 25 holdes stasjonær. Foilen 25 understbtter undersiden av viren 20 og samtidig bidrar den til å fjerne dråper av vann som er tilbbyelige til å samle seg opp på undersiden av viren 20 i området for den umiddelbare bortlbpende side av et stasjonært presselement i form av en kasse 30, vist mer detaljert i fig. 2 og 3. Foilen 25 er forsynt med en avrundet forkant 25a for begynnende anlegg mot undersiden av viren 20, etterfulgt av en stort sett plan flate som gradvis nærmer seg undersiden av viren 20 under en forholdsvis liten vinkel på omkring 5° i den hensikt å frembringe en pumpa-effekt som bidrar til å fjerne vannet. Foilen 25 er montert på mellomleggsplater eller andre passende anordninger for på vanlig måte å muliggjbre vertikal justering av foilen antydet skjematisk ved den to-hodede pil ved A i en understøttende sokkel 24c i fig.

IB.

Samvirkende med det nedre lbp av viren 20 ér en virestrammevalse 26 forsynt med justerbare organ, angitt også ved' en dobbelthodet pil A, i den hensikt å kunne regulere det totale strekk på viren

20. Det vil ses at den relative stilling av viirepartiet 20a mellom toppen av brystvalsen 22 og toppen av foilen 25 kan reguleres ikke bare ved å justere stillingen av foilen 25 men også ved å regulere strammingen av viren 20 ved hjelp av strammevalsen 26. Også brystvalsen 22 kan være justerbart montert for ytterligere

å lette tilpasningen av den stilling som virepartiet 20a_ har når det beveger seg stort sett i lengderetning eller i retning av massen og banens bevegelse.

Idet det igjen skal vises til fig. IA, vil det ses at masselbpsanordningen 10 har eh indre passasje 10a som har samme bredde som viren 20. Det vil også ses at anordningen 10 er montert på en passende bunnramme 11 og støtterammer 12 og 13 for å bære en horisontal strålefrembringénde og -formende anordning 14a og 14b som står i forbindelse med et masseforråd 15. ' Masse tilfores forrådet 15 med kontrollert hastighet av en passende massematings-anordning, som f.eks. en skovlpumpe skjematisk angitt ved F i fig. IA med en hastighet tilstrekkelig til å frembringe bnsket hastighet og andre egenskaper i den massestråle som strttmmer på forutbestemt måte ut av munnstykkeåpningen, angitt ved 10b i fig. IB. Massestråleåpningen 10b tilveiebringer en stort sett horisontal massestrbm stort sett på toppen av brystvalsen 22. Strbmmen blir fortrinnsvis tilfort toppen av brystvalsen eller innenfor et område av 10° eller 15° på hver side av toppen, hvilken strbm ligger på linje med og har stort sett samme tverrdimensjon og langsgående hastighet som dette parti 20a av viren i den umiddelbare nærhet av munnstykket 10b. En viss begrenset justering av stillingen av brystvalsen 22,. overfor lagringen B for denne kan utfores, som angitt med den to-hodede pil AA. Begrenset regulering av massestrålens frembringe1sesanordning 10 kan også fås ved på avstand fra hverandre vertikale justeringsanordninger, antydet ved de dobbelthodede piler A-I og A-2 så vel som en passende horisontal justeringsanordning angitt ved den dobbelthodede pil A-3.

Passende anordninger for frembringelse av massestrbmmen, som kan anvendes i praksis for nærværende oppfinnelse istedenfor eller som en kompletterende erstatning for anordningen som her er vist ved 10, er vist f.eks. i U.S. patent 3.098.787. Slike masse-utlbpsanordninger omfatter forskjellige turbulensfrembringende anordninger som, i nærværende skjematiske illustrasjon, ville være anbrakt i den seksjon som er angitt ved 14a eller oppstrbms for denne og ville bli anvendt i det vesentlige for til å be-gynne med å bevirke en fullstendig fordeling av de atskilte individuelle fibre i den fortynnede masse, slik at denne med stor hastighet mates gjennom den kontinuerlige passasje 10a, her skjematisk vist forlbpende gjennom seksjonene 14a. og 14b i fig.. IA. Det vil forstås at det viktigste ved masselbpsanordningen 10 er dannelsen av en begynnende turbulent oppstrbm i området for passasjen 10a for adekvat fiberdistribusjon etterfulgt av en meget mer moderat type av turbulens, som har til hensikt å holde fibrene i deres atskilte fordelte tilstand, samtidig som den fortynnede masse med hby hastighst tilfores maskinviren 20. Den tynne massestrbm er bare omkring 25 mm hby (aktuell hbyde ca. 19 mm) i området for munnstykkets åpning lob når massen mates fra passasjen 10a med en meget stor hastighet (i området 763 m til 915 m eller mer pr. minutt) med bnsket hbyt trykk og i stort sett horisontal retning på linje med aksen 200 i fig. 3. Aksen 200 er en imaginær rett linje trukket i ét tangerende plan stort sett fra toppen av brystvalsen 22 i det vesentlige ved munningen 10b og til toppen av foilen 25, og er den linje som teoretisk failer sammen med viren 20. Da imidlertid viren 20 ikke er uten elastisitet og bøyelighet, uavhengig av det strekk som utoves på viren av valsen 26 eller på annen måte, vil det imidlertid forstås at viren 20 vil ha en tendens til å bli presset nedover litt under den imaginære akse 200 av massens trykk på oversiden av viren. Under oppfinnelsens utfbrelse må imidlertid viren 20 holdes under relativt hbyt strekk ved bruk av strammevalsen 26 eller andre konvensjon-elle anordninger, slik at det nedre parti 20a av maskinviren mellom brystvalsen 22 og foilen 25 holdes stort sett- plan, d.v.s. området 20a for viren 20 forlbper stort sett etter en rett linje som angitt i fig. IB, og viren 20 ligger stort sett på linje med den imaginære rette linje 200 i fig. 3 på grunn av oppretthold-elsen av det hbye strekk i viren. Hvis således hovedretningen av virepartiet 20a skal forandres normalt fra en horisontal retning (f.eks. ved relativ justering av brystvalsen 22 og foilen 25), blir da justering av de forskjellige anordninger A-I til A-3 for den masselbpsanordningen 10 også utfort for å opprettholde den bnskede generelle parallellitet i massestrålen ved 10b i stort sett retningen av vireområdet 20a. Av praktiske grunner skal massestrålen og viren ikke variere mer enn tilnærmet 30°

fra en stort sett horisontal retning for å være i overensstemmelse med den foretrukkede funksjonering ifblge oppfinnelsen.

Som likeledes angitt i fig. IB og 1C i utfbrelsesformen av oppfinnelsen er der anordnet en ovre vire i form av viren 40. Den ovre vire 40 beveger seg under og er understbttet på den ovre side av det stasjonære forme- eller presselement som dannes av kassen 30 i det område for stråleutlbpet 10b (som angitt i fig. IB). Viren 40 beveger seg også rundt passende forings- og stramme-valser angitt ved 41, 42, 43, 44, 45 og 46. Selv om anordningen stort sett er vist skjematisk, vil det fremgå at den horisontale ramme 24 også er forsynt med opprettstående rammeelementer 24d, 24e_ og 24f_, med sistnevnte 24f_ understøttende styrevalsen 46 for rotasjon og atskillelse av den ovre vire 40 fra den formede bane W som transporteres bort på maskinviren 20, som vist i fig. 1C. Den opprett stående stbtte 24f_ er også hovedunder st otte Ise for en guskpresse med nip begrenset av den glatte nedre guskvalse 23

og en ovre guskvalse 47 inne i den ovre vires 40 lop, som bæres i motsatte ender på faste og bevegelige dreietapper henholdsvis 47a og 47b. De bevegelige tapper 47b er festet til en hensiktsmessig kraftsylinder 47c_ som igjen er koblet til den nedre forlengelse av rammen ved 24ff for regulering av belastningen av gusknip N, som dannes mellom virene 20 og 40 og pressvalsene 23 og 47. På denne måte kan overskudd av vann fjernes i guskpressens nip N ved mekaniske midler, for den etterfSigende behandling av banen W, når denne mates inn i den Svrige del av maskinen på viren 20. Fordelene med en guskpresse 23-47 vil være innlysende for enhver fagmann. Vellykket anvendelse av slike har hittil vært meget begrenset, hvis det overhodet har kunnet komme til anvendelse av den grunn at det er nodvendig å ha en forholdsvis sterk banedannelse for anvendelse av noen pressevirkning for avvanning av banen, og baner av slik styrke har hittil vanligvis ikke vært mulig å oppnå på et så tidlig trinn av formeoperasjonen (eller så nær ved masseutlSpet 10b) som her angitt. Som neden-for vil bli forklart nærmere, er den begynnende formeanordning, inkludert særlig forme- eller presskassen 30, konstruert således at det fås maksimal grad av avvanning og maksimal styrke av banen, hvilket gjor det mulig å anvende den guskpresseanordning 23-47

på det sted som her er vist.

Av fig. IB vil det ses at de opprettstående rammedeler 24d og

24e_ er forsynt med passende kryssrammer 24h og 24g_, som er anbrakt på motsatte sider av virene 20 og 40 for å bære motsatte ender av de virksomme anordninger, som her er beskrevet. En lagringssokkel 24ee er montert på stStten 24e for montasje av virestyrevalsen 45. En lagerstStte 24dd danner en forlengelse av stStten 24d for montasje av styrevalsen 42; og en lagerstStte 24xx er montert på siden av stStten 24d for montasje av styrevalsen 41. Vanlige trykkskrueanordninger JS-1 og JS-2 er montert på den ovre kryssramme 24g_ for passende regulering av styre-og strammevalsene 43 og 44. Dobbelthodede piler angitt i hvert tilfelle av A betegner tilnærmet den retning i hvilken justering utfores for valsene 43 og 44, slik at disse valser kan anvendes effektivt for styring og stramming av den ovre vire .40.

Den nedre del av forme- og presskassen 30 er montert i et suge-kassehus 31, som er dreibart montert i sin forreste ende på under-støttelsen 24xx og er regulerbart stort sett vertikalt ved hjelp av trykkskruen JS-3. Den bakre, ende av huset 31 er montert på en nedadgående ramme 24hh som bærer en trykkskrue JS-4 som er be-regnet for begrenset vertikal justering eller bevegelse som angitt med den dobbelthodede pil A. Trykkskruene JS-3 og JS-4 tilveiebringer således midler for justering for å bevirke relativ helling av huset 31 og av den nedre virksomme del av kassen 30 som ligger an mot innsiden av lbpet av den ovre vire 40.

En sidesugeanordning 33 er anbrakt ved den bakre ende av huset

31 med en passende overlbpsdemning 35 inne i huset 31. Vann kan således trekkes opp gjennom kassen 30 for å falle over demningen 35 og trekkes tilbake fra siden av maskinen gjennom dennes suge-anordning 33 på stort sett samme måte som anvendes for å fjerne vann og luft ved vanlige sugekasser (f.eks. som anvendt i forbindelse med sugekassene SB-1 til SB-5). Demningen 35 vil i en viss grad regulere vannivået som kontinuerlig samler seg opp i den nedre del av huset 31, mens husets 31 topp er lukket og holdes på underatmosfærisk trykk ved hjelp av sugeanordningen 33.

Den ovre vire 40 beveger seg ned rundt en styrevalse 41 og derpå rundt en krum fast flate eller sko angitt som helhet ved 50 som bringer viren under sin bevegelse i styrt passasje langs de nedre kanter 51a til 60a av et antall i lengderetningen fra hverandre anbrakte tversgående forlbpende ribber 51 til 60 montert inne i kassen 30. De individuelle tversgående ribber 51 til 60 er vist i oppriss i fig. 3 (sett gjennom en sidevegg 30a for kassen 30) og ses også i planriss i fig. 2.

Hva angår konstruksjonen og anordningen av en enkelt ribbe, skal oppmerksomheten rettes mot ribben 52 som er vist som et eksempel i både fig. 2 og 3 som den andre ribbe i anordningen. Den ovre kant av ribben 52 er vist ved 52x og forlbper fra den ovre kant av sideveggen 30a for kassen 30. Et deksel eller tetningsstykke 30b er festet til sideveggen 30a og strekker seg langs bunnen av sideveggen 30a med en stort sett krum bunnflate med krumning som er mer uttalt på den forreste eller venstre ende 30bb. I planriss er bare. partiet 30b<1> synlig ved den forreste ende, og topplan-partiet 30b'<1> er synlig ved den bakre eller hbyre ende av tetnings-stykket 30b i fig. 2, idet det bvrige er dekket av i det minste delvis de forskjellige skråttstilte ribber 51 til 60. Ribbene 51 til 60 strekker seg nedover fra de ovre blottlagte kanter 51x til 60x ned til bunnpartiene 51b til 60b. Bunnpartiene 51b til 60b ligger an mot og er festet til toppen av sidetetningsstykket 30b.

De sentrale partier av de individuelle ribber 51 til 60 strekker seg nedover under tetningsstykkene 30b (av hvilke der er et på hver side av kassen 30) og ligger an mot oversiden av viren 40 langs de glatt maskinerte ledekanter 51a til 60a. Ses det således igjen på ribben 52 i fig. 2, vil det ses at denne strekker seg fra den ovre kant 52x ned og til venstre til et parti 52b langs kanten, som ligger an mot tetningsstrimmelen 30b og derpå til en kant 52a, som er angitt lengre til venstre i fig. 2 og som ligger an mot innsiden av den ovre vires 40 lbp og styrer dettes stilling. De nedre kanter 51a til 60a av ribbene 51 til 60 gir forholdsvis tette (i lengderetningen) understøttelser for viren 40, og danner stort sett en parabolsk kurve i forhold til den teoretiske eller imaginære rette linje 200.

Et tetningss.tykke 31a er festet til den bakre ende av kassen 30, med en passende flens 31b for å gi midler for befestigelse av kassen 30 til sugekassehuset 31. Den bakre flens 31b og side-stykket 30a for kassen 3Q er anordnet, på de steder som er angitt ved B, med passende åpninger for gjengebolter for befestigelse av kassen 30 til bunnen av sugekassehuset 31 på vanlig måte. Et fronttetningsstykke 31c er festet til den forreste eller venstre ende av kassen 30 for å fullfore tetningen og forbindelsen til sugekassehuset 31. Det forreste tetningsstykke 31c har en nedre glatt anleggsflate, som danner en fortsettelse av lagringsflaten av skoen 50 for å danne en begynnende styreflate for viren 40. Denne totale begynnende styreflate er stort sett av sylindrisk kontur for jevn bevegelse av viren over denne og mating av viren 40 på .en jevn og uavbrutt måte direkte til de på avstand fra hverandre anbrakte, jevne nedre styrekanter 41a til 60a av ribbene 51 til 60....

Det betydningsfulle ved anordningen av kassen 30, som beskrevet, er den krumme beskaffenhet av forme- eller pressflaten som tilveiebringes av de i lengderetningen fra hverandre anbrakte kanter av ribbene 51a til 60a. Formen er en parabolsk kurve som er basert på en teoretisk abscisseakse som ligger langs den imaginære linje 200 (utstrekningen, av denne kurve er antydet ved D med den to-hodede pil i fig.. 3) og en ordinatakse angitt ved senterlinjen CL i fig. 3 (utstrekningen av denne er angitt ved H med en to-hodet pil i fig. 3). Skjæringspunktet mellom abscisseaksen 200 og ordinataksen CL er det teoretiske origo for parabelen:

hvor H er avstanden vertikalt opp fra linjen 200, D er avstanden til hbyre eller i positiv retning fra linjen CL, som vist i fig. 3; og C og k er konstanter. Det vil forstås av fig. IB og 3 at

den ovre vire 40 er helt understøttet ovenifra av de jevne flater av skoen 50 og stykket 3l£ som mater den til et punkt Pq (fig. 3) på ordinaten CL. I et videre punkt (og, selvsagt beliggende noe hbyere enn punktet P ) er hbyden H av viren 40 over linjen 200 (og, derfor også over viren 20 på brystvalsen 22) stort sett lik hbyden av den massestråle som går ut ved 10b (tidligere antatt å være omkring 19,05 mm og strbmmende med en hastighet på omkring 915 m pr. minutt for den nærværende utfbrelsesform).

Den forreste kant 51a av den fbrste ribbe 51 er angitt i fig. 3 ved punktet P^, slik at Pq til P^ er omtrent lik hbyden av massestrålen, eller stort sett 19 mm. For punktet P gjor overflatene av skoen 50 og stykket 31c viren 40 ugjennomtrengelig. Området mellom punktene PQ og P-^ er imidlertid det begynnende åpne areal for viren 40, hvor den fbrste avvanning av massen skjer, idet vannet passerer gjennom viren 40 og inn i kassen 30. For dette område vil det ses at de faste understøttelser 50 og 31c er anbrakt meget nær toppen av konstruksjonen 14b for masseutlbpet 10b (og viren 40 går derimellom i meget tettlbpende stilling i forhold til massestrålens innlbp), slik at så og si hele masse-stråletrykket vil utoves mot både de ovre og nedre virer 40 og 20 stort sett umiddelbart etter og/eller i området PQ til P1# med svært lite tilbakestrSmning og/eller tap av trykk ved til-bakestrbmning av.masse eller oppoverstrbmning tilbake mellom innlbpskonstruksjonen 14b og den fast understottede vire 40. Punktet PQ vil hensiktsmessig betraktes.som liggende på ordinaten

CL og avstanden fra P til P^. antas å være tilnærmet 25 mm (aktu-elt 19 mm). Kurven P o til P1n antas å være stort sett sirkulær,

og massestrålestrttmmen ved 10b antas å ha stort sett samme form (det vil si særlig hbyde) med hensyn til bredde, hbyde, hastighet, m.v. som den som passerer gjennom senterlinjen CL (selv om den ikke forlater sin understøttende konstruksjon 14b nbyaktig på dette. sted).. Likeledes skal abscissen 200 betraktes som liggende i et stort sett horisontalt plan (stort sett perpendikulært på forannevnte senterlinje CL).

Det kritiske areal under drift er den konvergerende banedannende sone umiddelbart etter at massen har forlatt åpningen 10b og er avsatt på maskinviren 20. Denne sone er det konvergerende kile-formede parti hvor den ovre vire 40 nærmer seg viren 20, og hvor vannet bortfbres fra massen så vel oppover som nedover, slik at fibrene avsetter seg mellom de to virer 20 og 40 og danner den begynnende bane W. Virkningen av den ovre vire 40 i forbindelse med viren 20 er, foruten å tilveiebringe en skillevegg gjennom hvilken vannet kan bortfbres fra banen oppover så vel som ned-

over, å eliminere enhver fri flate mellom massen og luften og således tilveiebringe stabilitet og kontroll over massen under dennes avvanning for å danne banen. For at slik stabilitet skal kunne oppnås ved hbye hastigheter, er det av avgjbrende betyd-

ning at formepartiet konvergerer på en sådan måte at massen utsettes for et stort sett konstant trykk under formingen av banen og inntil dennes styrke er stor nok, slik at en bkning av trykk-gradienten mellom virene 20 og 40 ikke vil ha skadelig virkning på banen W.

De prover som er gjort for eksperimentelle formeenheter har vist

at konvergensen av dette formeparti er kritisk. Dette avsmalnende formeparti tilveiebringes ved å opprettholde stramming i viren 20 (eller det nedre parti 20a) og anordne den ovre. vire under strekk mot det med kontur utformede bunndeksel av formekassen 30 som angitt ved de i. lengderetning fra hverandre anordnede kanter 51a,

52a, 53a, m.v. Som foran angitt er den kritiske seksjon, av kassen 30 fra D - 19 mm til 15 cm eventuelt 20 cm maskinert til en parabolsk

kurve H - CD k hvor C og k er konstanter bestemt ved banens vekt, massens frihet og konsistens. Den flate av kasseseksjonen fra D = o til D = 19 mm, som er mindre kritisk, maskineres slik at den danner en jevn overgang fra begynnelsen av kassen til kurven H = CD k. Fra D = 15 cm eller 20 cm til enden av kassen 30 kan hellingen av kurven være steilere enn H = CD kfor å gjore bruk av hbyere normalkraft mellom virene for å oke awanningén.

Dette kan skje på grunn av at ved D = 15 cm til 20 cm er styrken av den formede bane W. stor nok til å motstå avbrytelser og be-skadigelser som skyldes Skende hbyere avvanningstrykk.

Den maskinerte overflate av formelementet, som anvendes på en kasse 30, kan anses å være slik som vist på den grafiske fremstilling som tidligere er angitt (i fig. 3). Dette er den an-befalte kurve for "langsom" masse eller masse med lav frihet slik som anvendes for råmasse for avispapir e.l. Typiske C og k verdier for kurven H = CD k for fremstilling av avispapir med den utfbrelsesform som er beskrevet er C = 0,156 og k = -0,284. For mer fritt avvannende masse vil den (nedre) k verdi "oke i negativ retning og ved drift med lavere konsistenser vil C ver-dien være hby for å tillate kjbring med det stbrre volum. Om-rådene for ovre og nedre verdier av C og k vil i praksis være C = 0,1 til 0,5 og k = -0,2 til -0,8.

Det vil således ses at på grunn av formen av kassen 30, vil massestrålen ikke forandres i komposisjon, hbyde, bredde, m.v. fra sitt utlbp fra den understøttende konstruksjon 14b til stort sett punktet Pq. Fra punktet Pq til P^ (som strekker seg over hele maskinens bredde) er der en begynnende hurtig strbmning av fraskilt vann som foregår oppover (og avhengig av den nbyaktige posisjon av brystvalsen 22 antakelig også samtidig nedover). Dette er imidlertid meget vanskelig å kontrollere. Stort sett kan man si at viren 20 forlbper tangentielt til brystvalsen i det kritiske område (og skal teoretisk være stort sett horisontal i de fleste tilfeller) mens den ovre vire 40 beveger seg over en sylindrisk eller krummet flate med forholdsvis stor radius ■— over en meget kort distanse på mindre enn 25-mm og fortrinnsvis omkring 19 mm. Innenfor disse små dimensjoner virker virene 20 og. 40 som stive, ikke bbyelige bjelker, selv om en viss grad av avvanning kan forekomme (hvilken, etter hva som vil forstås fra et praktisk synspunkt, ikke resulterer i noen vesentlig banedannelse og/eller Sking av den gjenværende massekonsistens på virene 20 og 40) . Etter D = 19 mm blir awanningen og bane-dannelsen kritisk, og den ovre vire 40 bringes til å danne den parabolske kurve:

Det vil forstås at sterke trykk vil bevirke en viss nedsynkning av viren 20 i dette område — muligens av beskaffenhet som en kjedelinje men muligens også i parabolsk form — selv om midler (26, m.v.) er anordnet for å opprettholde hSyt strekk og redusere denne nedsynkning til et minimum mellom brystvalsen 22 og foilen 25. Drivreguleringer (ikke vist) for de to virer 20 og 40 ut-forer også denne funksjon.

Hensikten er i dette kritiske område av masseformingen å opprettholde stort sett samme indre trykk i massen både på den ovre og den nedre vire. Den avbSyning som partiet 20a av viren 20 under-kastes i dette område (under den teoretiske linje 200) må tas i betraktning ved utforming av kassen 30. Stillingen av den ovre vire 40 er meget godt fiksert av kantene av de tett ved hverandre anbrakte ribber 51, 52, m.v. som vil danne den parabel som tidligere er nevnt. De (lineære) hastigheter av de to virer 20 og 40 ér stort sett like, hvilket oppnås ved kjente (ikke viste) drivreguleringsmidler.

Det har vist seg at nettoeffekten av massestrålen med stor hastighet er at den i virkeligheten ikke treffer mot den nedover lbpende vire 4o for stort sett i punktet P^; og frembringer således ikke i seg selv maksimalt (awannings) trykk for omtrent i dette område, hvorpå den parabolske kurve H = CD blir viktig slik at den indre masse vil ha samme trykk over de neste 15 cm til 20 cm under hvilke den kritisk fblsomme banedannelse forekommer, og stort sett ved enden av denne bevegelsesdistanse har massen over hele hbyden antatt en vesentlig ensartet komposisjon eller konsistens. Dette er ikke uforenlig med fullstendig og endelig sammenfbring av de på hver av de to virer under forming værende (eller også allerede dannede) fiberlag og medfbrer en mer eller mindre endelig mulighet for avsluttende integrering av fibrene som er oppsamlet på hver vire, til en enkelt bane som ikke har noen utpreget midtre skille-linje. Dette muliggjbr at virene 20 og 40 kan fortsette å bevege seg sammen, med fortsatt avvanning av banen mellom disse, opp til og inkludert guskpressen 23-47.

Foran området for den parabolske kurve, bringes således virene sammen stort sett i overensstemmelse med konturen av kurven, over den parabolske kurveavvanning utoves et konstant massetrykk, og etter den parabolske kurve beveges virene mot hverandre, gradvis, for å bevirke fjernelse av vann under bkende trykk. Der er ingen nødvendighet for særlige forholdsregler ved å utove det bkede avvanningstrykk på grunn av at banen er sterk nok etter å ha passert det parabolske område til å kunne motstå beskadigelse under bkende hbyere trykk og på grunn av at der ikke er noe reelt fibernettverk som kan beskadiges eller bdelegges for det parabolske område (på grunn av den vesentlige fortynning av massen). I det kritiske parabolske område begynner imidlertid fibernettverket å bygge seg opp på den ovre og den nedre vire 40 og 20 og samtidig er den forholdsvis lave massekonsistens (d.v.s. det forholdsvis store forhold mellom vann og fibre) mellom disse fblsomme fibernettverk på de ovre og nedre virer (40 og 20) fblsomme for trykkforandringer mellom virene og det er viktig å opprettholde, temporært, et stort sett konstant trykk på dette fibernettverk på hver vire inntil der har funnet sted en vesentlig utligning (med den mer fortynnede masse avvannet derigjennom).

Det skal bemerkes at massekonsistensen for avispapir (f.eks. så meget som 0,5 vekts-% opptil 1,0 vekts-%) er meget stbrre enn for såkalt 'silkepapir (som f.eks. ligger i det lavere området av omkring 0,1 vekts-% til omkring 0,5 vekts-%). På grunn av den meget store hastighet med hvilken bærevæsken, d.v.s. vannet går gjennom formeviren, vil det forstås at den sammenlignbare hastighet ved hvilken en bane bygges opp på formeviren i en silkepapirmaskin ér så langsom at nærværende oppfinnelse kan anvendes med stor fordel for en slik maskin (men over en tilsvarende stbrre distanse D) . Med andre ord, på en silkepapirmaskin er konsistensen så lav at hastigheten av oppbyggingen av en bane eller et sjikt på viren er mindre enn (og sikkert ikke mer enn) den som.forekommer i en maskin som har både ovre og hedre aktive virer (d.v.s. virer

som utsettes for direkte avvanning ved hjelp av vakuum e.l.). Den parabolske kontur av arbeidsviren på en silkepapirmaskin

kan således ha mange, om ikke alle, fordeler av den parabolske konfigurasjon av den ovre vire på en hby konsistensmaskin (f.eks. for avispapir), som på grunn av den hbye konsistens ikke bare svarer til den bnskede parabel langs den ovre vire men også driver arbeidsviren inn i en konform kurve — selv om den ikke er identisk med den sanne parabel. Det vil forstås at det begynnende område 20a av arbeidsviren 20 fra brystvalsen 22 til foilen 25 for bvrig ikke er understøttet og formen av parabelen ovenfor er slik at hverken en sann kjedelinje eller en ned-bbyningslinje for jevnt belastet bjelke fås i den nedre vire.

I stedet er de begynnende krefter som virker på denne vesentlig hbyere enn de som senere opptrer (når virens område 20a_ nærmer seg foilen 25) og dette resulterer i en kurve av parabel-type som avgjort ikke er sirkulær i form.

Det vil forstås at modifikasjoner og variasjoner kan utfores uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Således kan kassen 30 samvirke med maskinviren istedenfor den ovre vire. Videre be-hbver ikke kassens virksomme kurveflate å være en sann parabel, men kan avvike noe fra denne.

Claims

1. Anordning ved dobbelvire-papirmaskin av det slag som omfatter en ovre vire (40) som dekker i det minste en del av den massebærende maskinvire (20), og en stasjonær krum flate (50) forsynt med vannpassasjer og tilpasset for å utove et trykk på den ovre vire slik at denne, i et område nedstrbms for masseutlbpet, bringes mot maskinviren slik at det dannes en kileformet spalt, idet maskinviren (20), som i dette område av den banedannende sone er uten understøttelse, er styrt inn i området over en brystvalse (22)', karakterisert ved at formen av nevnte stasjonære krumme flate er en parabel definert ved

ligningen H = CD , og referert til et koordinatsystem hvor abscisseaksen (200, fig. 3) faller sammen med maskinviren (20) og ordinataksen (CL, fig. 3) skjærer maskinviren (20) i det punkt fra hvilket den i ubelastet tilstand lbper rettlinjet, og hvor H (ordinaten) for et punkt på parabelen er avstanden i centimeter mellom virene, D (abscissen) er avstanden i centimeter fra ordinataksen regnet nedstrbms langs maskinviren, C er en konstant mellom 0,1 og 0,5 og k er en konstant mellom -0,2 og -0,8.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at koordinatsystemets origo ligger stort sett i samme plan som brystvalsens (22) akse, normalt på abscisseaksen (maskinviren).