NO160347B - Opphengsdel av stoepestaal for tunge staalbaerekonstruksjoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en opphengsdel av støpestål for løfting av tunge stålbærekonstruksjoner og utformet med fra et grunnlegeme fremspringende pulleranordning med et i hvert fall delvist omløpende tauspor for et krantau.

For utvinning av olje fra havbunnen bygges det som kjent store plattformer i havet, hvorpå det settes tore stålbeholdere, såkalte containere. En slik container gjøres ferdig på land og klargjøres for den planlagte innsats (eksempelvis boring, elektrisitetsforsyning, rengjøring, vannoppberedning, mann-skapsunderbringelse) og kan ha en vekt opptil ca. 3000 tonn.

En slik container er som regel forsynt med fire eller seks festepunkter for kr.antauene.

Disse festepunkter blir vanligvis utformet som rør som er inn-sveiset i en av plater sammensveiset bjelke eller bærer. Disse konstruksjoner er kompliserte i fremstilling, fremfor alt når det dreier seg om høyere containervekter. De har også ofte den ulempe at de er anordnet over containerdekket, hvor de etter plasseringen av containeren er i veien for ytterligere ut-bygging av plattformen og derfor må brennes av.

Det har vært foreslått festepunkter utført som støpeståldeler, med tykke vegger, og med en pullerform tilpasset krantauet. Samtlige bygger på det prinsipp at det på begge sider av

et kraftig bjelkelignende grunnlegeme skal rage ut en slik puller. Da pullerne er anordnet omtrent på midten av grunnlegemet og dette ved sine to ender er tilknyttet skjæringspunktene til container-bæreelementene, blir store bøyemomenter overført til containerstrukturen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en opphengsdel som er mindre komplisert og har en mer kompakt form enn de tidligere kjente og som for redusering av bøye-momentene kan anordnes i skjæringspunktene til stålcontainer-ens bærelementer.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at grunnlegemet for feste til stålbærekonstruksjonsdeler har sneglehusform, og ved at det ved dets innerside er anordnet en puller, ved hvis basis det er tilsluttet en i tauområdet over minst 90° utstrakt rotasjonsflate med pulleraksen som dreieakse og med en kurve som generatrise, idet rotasjonsflaten strekker seg tangensielt fra basisen ut fra tausporet og i sitt fremre område har en åpning for opptak av krantauet.

På denne måten oppnås en innsparing av en av de ellers vanlige to pullere, og den ene puller kan anordnes i et sneglehuslignende grunnlegeme som i hovedsaken er anordnet sentralt i skjær-ingspunktet mellom tilgrensende staver eller vegger i stålbære-konstruks j onen .

Den nye opphengsdel er så kompakt at den kan oppta de store belastningene fra taukraften og fra stålbærekonstruksjonen. Samtidig er delen fordelaktig utført slik at den muliggjør

en gunstig legging av krantauet rundt pulleren.

Ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig åpningen være omtrent 1,1 til 3 ganger tausporets bredde. Derved, og som følge av utform-ingen av innerflaten, kan man få en nesten automatisk frigjør-ing av ståltauet etter at stålbærekonstruksjonen er satt på plass, slik at man derved eksempelvis kan innspare dyr kran-skipstid.

På de mot stålbærekonstruksjonen vendte sider av grunnlegemet kan profiler eller plater av en hver art påsveises direkte. Hensiktsmessig kan det imidlertid på grunnlegemet være støpt tilslutningstverrsnitt for fastsveising av stålbærekonstruksjonsdelene.

Pulleraksene kan være skråstilt i forhold til horisontalen,

alt etter hvordan opphengsdelen sveises inn i stålbærekon-struks jonen .

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et frontriss av en i et anslagspunkt antydet opphengsdel,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 1, og fig. 4 viser et snitt gjennom en utførelsesform med en puller-akse som er skråstilt i forhold til horisontalen.

Ved det sneglehusformede grunnlegemes 1 innerside er det anordnet en puller 2 med et tauspor 3. Fra basisen 4 strekker det seg over minst 90° en rotasjonsflate 5, med pulleraksen 6 som dreieakse og med en kurve 7 som generatrise. Rotasjonsflaten 5 går tangensielt ut fra tausporet 3 og har for opptak av krantauet 8 en åpning 9 som er dimensjonert tilsvarende omtrent 1,1 til 3 ganger bredden 10 i tausporet 3. Grunnlegemet er forsynt med støpte tilslutningstverrsnitt 11 for fastsveising til de med strekpunkterte linjer antydede bærekonstruksjonsdeler.

Ved utførelsesformen i fig. 3 er pulleraksen 6 anordnet hori-sontalt. Grunnlegemet 1 strekker seg til den med strekpunkterte linjer antydede overkant 12 i stålbærekonstruksjonen.

Ved utførelsesformen i fig. 4 er pulleraksen 13 anordnet skråstilt i forhold til horisontalen, slik at det her ikke viste krantau kan anvendes uten en krantravers eller et kranåk som ellers anvendes for å holde og styre krantauene loddrett til festepunktene.

Claims (4)

1. Opphengsdel av støpestål for løfting av tunge stålbære-konstruks j oner og med fra et grunnlegeme (1) fremspringende pulleranordning (2,3) med et i det minste delvist omløpende tauspor (3) for et krantau (8), karakterisert ved at grunnlegemet (1) for feste til stålbærekonstruksjonsdeler har sneglehusform og at det ved dets innside er anordnet en puller (2) fra hvis basis (4) det går ut en i tauområdet over minst 90° utstrakt rotasjonsflate (5), med pulleraksen (6,13) som omdreiningsakse og med en kurve (7) som generatrise, idet rotasjonsflaten (5) fra basisen (4) strekker seg tangensielt fra tausporet (3) og i sitt fremre område har en åpning (9) for opptak av krantauet (8).

2. Opphengsdel ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen (9) er dimensjonert omtrent tilsvarende 1,1 til 3 ganger tausporets (3) bredde (10).

3. Opphengsdel ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det på grunnlegemet (1) er støpt tilslutningstverrsnitt (11) for fastsveising til stålbærekonstruksjonsdelene.

4. Opphengsdel ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at pulleraksen (13) er anordnet skrått i forhold til horisontalen.