NO160319B - Fremgangsmaate ved forsegling av kabelskjoeter og -ender. - Google Patents

Description

Anordning ved støpeform.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved støpe-

form av den type der vegger dannes av blokker som kan skilles fra hverandre. Slike støpeformer benyttes særlig til støpning av store støpestykker, og blokkene som danner støpeformen kan ofte få så

store dimensjoner at det byr.på vanskeligheter å fremstille blokkene. Hovedhensikten ved oppfinnelsen er å komme frem til en ny konstruk-

sjon av slike store formblokker som hver er satt sammen til en en-

het av en rekke mindre seksjoner.

En annen hensikt er å komme frem til en ny blokkonstruk-ajon, der overflaten på seksjonene kan bearbeides slik at seksjo-

nene når de-er satt sammen til en enhet får en enkel sammenhengende overflate som danner en glatt overflate på støpestykket.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en ny fastspenningsanordning og da spesielt en anordning for fast-spenning av seksjonene i en transportabel innretning som muliggjør planslipning av en kontinuerlig overflate på' de mange seksjoner og som letter sammensetning og montasje.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hver blokk er satt sammen Ott en rekke seksjoner som holdes samlet av fastspenningsinnretninger til en enhet som på i og for seg kjent måte kan bearbeides slik at seksjonene danner en sammenhengende støpeflate, hvilke fastspenning-innretninger omfatter en eller flere stive skruejekker og en eller flere ettergivende.anordninger med konstant forspent trykk.

Det er videre et karakteristisk trekk at fastspenningsinnretningene omfatter en ramme som omgir blokkseksjonene og at de stive skruejekker og ettergivende anordninger er anbrakt i rammen for sammentrykning av blokkseksjonene, slik at de holdes samlet. Fastspenningsinnretningene er videre beregnet på å utlikne størrelsesf or*-andringer av blokkseksjonene ved temperatursvingninger under støpe-operasjonen.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1 er et sideoppriss i liten målestokk og halvskjematisk av en form av den type som foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet for,

fig. 2 er et riss ovenfra av formen på fig. 1,

fig. 3 er et enderiss av formen på fig. 1,

fig. 4 er et forstørret perspektivriss av én formenhet laget i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 er et sideriss av fastspenningsrammen som er anvendt på fig. 4,

fig. 6 er et diagram av den hydrauliske krets som er anvendt i en av trykkanordningene på fig. 5»

fig. 7 er et delsideriss av en fastspenningsramme som viser et alternativt arrangement i forhold til fig. 5>

fig. 8 er et riss tilsvarende det-på fig. 7 s°m viser et annet alternativt arrangement i forhold til fig. 5 og 7, og

fig. 9 er et detaljriss delvis i snitt av det indre i en. av fastspenningsanordningene på fig. 8,

Det henvises nå til tegningene hvorpå formenheten som er vist på fig. 4 og som er kalt 10, helt og holdent er konstruert

for bruk i en form av den generelle karakter som er vist på fig.

1, 2 og 3> idet der anvendes to slike formenehter i en form.

Formen som foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet for har store og til og med veldige dimensjoner for støping av blokker etc, og kan være så lang som 9>i5 eller 13,30 m- Slike store former er åpenbart vanskelige å fremstille,spesielt hovedsideblokkene 14« Blokkene i foreliggende oppfinnelsesformenhet er fortrinnsvis laget av grafitt (på samme måte som de andre blokkene) og er minst så lang og noe lenger enn de angitte dimensjoner, nemlig 9>15 til 13>30 m« Disse hovedsideblokker kan også være 1,53 eller 1,83 m høye, og for å ha den nødvendige styrke må de være over en halv meter tykke. Blokker med slike dimensjoner er meget vanskelige å fremstille som f.eks. å skaffe tilveie en ovn av den nødvendige størrelse.

Formstrukturen 10 som er vist på fig. 1, 2 og 3>°g hvori de store hovedsideblokker inngår, omfatter en basis eller plattform 16 fortrinnsvis anbragt på hjul for å lette transporten av den til og fra støpestillingen. Hovedsideblokkene 14 er anbragt i motsatt forhold til hverandre med de indre overflater 20 vendende mot hverandre og danner de motstående sideoverflater i formrommet 22. Hovedsideblokkene 14 er anbragt slik at de kan beveges mot og vekk fra hverandre ved hjelp av egnede kraftanordninger 24 som kan være hydrauliske eller mekaniske anordninger av kjent type som sitter på formkonstruksjonen og arbeider mot egnede elementer i formstrukturen såsom stenderne 26 på basisen 16. Disse kraftanordninger tjener også til å holde hovedsideblokkene på plass mot de utovervirkende krefter som bevirkes av det smeltede metall i rommet under støpeoperasjonen.

Mellom hovedsideblokkene 14 er et sett indre blokker som omfatter en bunnblokk 30, en toppblokk 32, en bakre endeblokk 34

og en fremre endeblokk 36. En støpepassasje 38 er skaffet tilveie mellom den fremre ende av bunnblokken 30 og frontendeblokken 36, mens et stigeløp 40 er skaffet tilveie mellom den fremre ende av toppblokken 32 og frontendeblokken 36. Et støperør er angitt ved 41. Den bakre endeblokk beveges inn i stilling og holdes der ved hjelp av egnede kraftanordninger 42 tilsvarende kraftanordningene 24, mens frontendeblokken 36 beveges inn på plass og holdes der ved hjelp av kraftanordningene 44 som tilsvarer kraftanordningen 24.

På samme måte beveges toppblokken 32 inn på plass og holdes der

av kraftanordningene 46 som sitter på en overliggende bjelke 48 som bæres på en passende måte av basisen eller plattformen 16. Ytterligere detaljer i formkonstruksjonen på fig. 1 til 3 er det ikke nødvendig å gå inn på. Formenheten 10 er konstruert for bruk som en av hovedsideblokkene 14 i formestrukturen. Formenheten 10 omfatter en grafittblokk 14 som er laget av en flerhet seksjoner 14a, 14b» etc. I nærværende tilfelle er det illustrert 4 slike seksjoner, men"dét må forstås at et hvilket som helst ønsket antall kan innbefattes innenfor praktiske grenser. Blokkseksjonene 14a, 14b, etc. inngår i en fastspenningsramme som i sin helhet er angitt ved 50 som sammen med blokkseksjonene danner en selvbærende enhetsmontasje som kan bringes på plass i denne sammensatte form i formstrukturen på fig. 1; 2 og 3«

Fastspenningsrammen 50 omfatter en ehdedel av en egnet konstruksjon og styrke som kan vare en I-bjelke som går i inngrep med endeoverflaten på den nest tilstøtende endeblokkseksjon. Denne I-bjelke har en lengde som stort sett tilsvarer høyden på seksjonene,festet til endene på |*bjelken er det festet forbindelsesdeler 54 v©d sveising eller pi^annen måte og som kan ha en hvilken som helst egnet størrelse<*>"-og form som flate strimler, som vist her, runde eller på annen måte. Disse forbindelsesdeler går igjennom åpningene 56 i en endeplate 58 som ligger an mot den mot-satte endeoverflate av blokkseksjonene og som ved I-bjelken 52 spenner blokkseksjonene mellom seg ved hjelp av en fastspenningsanordning som skal beskrives nedenfor.

De utstikkende ender på forbindelsesdelene 54 som går forbi endeplaten 58 er sveiget eller på annen måte festet til en endedel 60 som kan være oppbygget som illustrert eller være en I-bjelke etc. Denne endedei 60 omfatter platene 62, hvortil endene av forbindelsesdelene 54 er!festet direkte.

Fastspenningsanordningene eller jekkene angitt som enhet ved 64 er anbragt mellom endedelen 60 og endeplaten 58, og når de strekkes ut i en operasjon som skal beskrives nedenfor, spenner de blokkseksjonene mellom I-bjelken 52 og endeplaten 58. Dette danner en samlet enhet av fastspenningsrammen og blokkseksjonene som kan transporteres som en helhet til og fra det sted hvor formstrukturen på fig. 1, 2 og 3 settes sammen.

Blokkseksjonene er fortrinnsvis basert slik i fastspenningsrammen at forbindelsesdelene 54 er nær sentrum i blokkene i forhold til deres tykkelse.

En egnet støpekassekonstruksjon 66 kan anvendes til å bevege formenheten i formkonstruksjonen på fig. 1, 2 og 3* Denne støpekassekonstruksjon behøver ikke beskrives i detalj, men det er tilstrekkelig å si at den er et stivt stålråmmeverk som er konstruert for å ligge an mot formenheten over et vel fordelt areal for å unngå unødige, lokale krefter mot formstrukturen under bevegelse av formenheten mot og fra en motstående enhet som beskrevet ovenfor.

Blokkseksjonene 14a, 14b etc. kan være av en hvilken

som helst ønsket dimensjon spesielt i lengderetningen av blokkene,

og kan være så små som ønsket for å lette fremstilling og hånd-tering av dem. Når man lager en blokk av en flerhet seksjoner, medfører det dog vanskeligheter å forme en glatt og sammenhengende nøyaktig overflate 20, fordi når man plaserer blokkseksjonene ved siden av hverandre, vil små uregelmessigheter hindre blokkseksjonene i å komme helt sammen. Foreliggende oppfinnelseskonstruksjon er spesielt egnet for forming av en slik sammenhengende nøyaktig overflate, fordi formenheten 10 er fullstendig transportabel når den er satt sammen, og enheten kan utsettes for en planslipningsopera-sjon eller annen operasjon for forming av den kontinuerlige.nøyaktige overflate 20, idet planslipningsmaskinen går progressivt og kontinuerlig fra eh blokkseksjon til den andre og danner overflaten som om blokken var i ett stykke.

For å lette formenhetens transportabilitet omfatter fastspennings- eller kraftenhetene 64 en eller flere og i nærværende tilfelle to mekaniske jekker 68 som er selvbærende og fullstendig inngår i formenheten. Hver jekk 68 kan omfatte en hylse 70 som er festet f.eks. på endedelen 60 og et forlengbart element

72 i denne som når den skrues ut, og går i inngrep med endeplaten 58, sørger for fastspenningsvirkningen som er beskrevet ovenfor. Enheten som sådan fastspent og med jekkene 68 (såvel som r esten

av komponentene i fastspenningsanordningene 64) kan etter at de er satt sammen, undergå planslipningsoperasjonen som er nevnt ovenfor, og at etter at denne operasjon er fullført, transporteres enheten og en tilsvarende motenhet til formstrukturen på fig. 1,2

og 3i og settes på plass.

Under støpeoperasjonen forandrer forskjellige elementer i formen dimensjoner på grunn av utvidelse og sammentrekning, og forskjellige typer elementer utvider seg og trekker seg sammen med forskjellige hastigheter. Dette er tilfelle f.eks. mellom stål og grafitt. Det varme, smeltede stål vil selvfølgelig når det støter på grafittblokkene under støpeoperasjonen, få grafitten til å utvide seg, men stålelementene i strukturen, spesielt forbindelsesdelene 64, utvider seg mer enn grafitten. Følgelig øker avstanden mellom endedelen 60 og endeplaten 58, og de gjengede mekaniske jekker som er ikke-ettergivende av natur, slutter å utføre deres fastspenningsvirkning til tross for den fordel at de er selvbærende når det gjelder enhetens transportbarhet. For å kompensere for denne mangel er det anordnet ettergivende og konstant forspente kraftanordninger 74 som fortrinnsvis er hydrauliske, og den hydrauliske væske frembringer en konstant forspenningsvirkning som tar opp slarken som er forårsaket av den forskjellige utvidelse som er nevnt ovenfor. Et hvilket som helst ønsket antall av disse hydrauliske kraftanordninger 74 kan anvendes, og tre er vist her. De hydrauliske kraftanordninger 74 kan føres med formenheten eller settes på plass etter at formenheten er i formkonstruksjonen etter ønske, men i begge tilfelle settes det hydrauliske trykk på etter at formenheten er på plass.

Fig. 6 viser et diagram av en egnet hydraulisk krets

for bruk sammen med den hydrauliske kraftanordning 74» Disse anordninger er vist i kretsen, idet det er to sett av dem, ett for hver av formenhetene som skal anvendes i formen. Væsken sendes inn gjennom en ledning 76 ved hjelp av en egnet pumpe gjennom en kontrollventil 78, deretter gjennom en inntaksledning 84. En returledning 86 fører fra kraftanordningene. De vanlige ventilan-ordninger er vist ved 88 og omfatter en bevegbar del 90 som i den viste sentrale stilling låser væsken i kraftanordningene. Når man skal anvende trykk på kraftanordningene, flyttes ventilanordningen 88 til venstre, og for å utløse kraftanordningene skyves den til stillingen lengst til høyre. En egnet trykkutløsningsventil 92 er også inkludert.

Man må få istand et på forhånd bestemt trykk mellom blokkseksjonene f.eks. pa ca. 7,03kg pr. cm . Når man setter sammen blokkseksjonene, forlenges de mekaniske jekker 68 så det skaffes tilveie et brukbart trykk ut fra det standpunkt at man skal forme en ensartet montering og muliggjøre planslipning av overflaten 20. Etter at formenheten er bragt på plass i formstrukturen, aktiveres de hydrauliske kraftanordninger 74 så de frembringer et trykk som er tilstrekkelig større enn det nødvendige minimale trykk (f.eks. 7,03 kg pr. cm som angitt ovenfor) for å opprettholde det nødven-dige minimumstrykk når forbindelsesdelene 54 utvider seg under støpeoperasjonen som angitt ovenfor, og derfor øker avstanden mellom endedelen 66 og endeplaten 58- Dette mertrykk kan selvfølge-lig variere avhengig av en del forskjellige faktorer, og det ønskede overtrykk kan finnes ved hjelp av praktiske eksperiment.

Arrangementet som er vist på fig. 7 er et alternativ

til fastspenningsanordningene som er beskrevet ovenfor. I nærværende tilfelle er jekkene 94 utstyrt på samme måte som jekkene 68, d.v.s. hver av dem omfatter en hylse 96 og et forlengbart element som er gjenget inne i den. Det forlengbare element 98 ligger an mot endeplaten 58, mens en spiralkompressjonsf jaer 100 er anbragt mellom hylsen 96 og endedelen 50» Når man bruker nærværende jekker, skrues det forlengbare element 98 ut til fastspenningsstilling ved monteringen av enheten så langt at det ønskede trykk frembringes sammen med det overskudd som vil være nødvendig for å kompensere for økningen i avstanden mellom endeplaten 58 og endedelen 50. Under slike forhold vil fjærene 100 være presset sammen, men etter som avstanden øker, strekker fjærene seg og fortsetter å opprettholde et trykk som minst er så stort som det nødvendige ønskede minimumstrykk. Det må forstås at fjærene 100 kan være av en hvilken som helst passende størrelse for det ønskede formål, så vel som at de kan være laget av et materiale som er valgt for formålet.

Fastspenningsanordningene på fig. 8 er en annen modi-fikasjon av fastspenningsanordningene som er selvbærende innenfor formenheten, men som også kompenserer for senere uregelmessigheter som inntreffer under støpeoperasjonen. I nærværende tilfelle anvendes mekaniske jekker 102 som hver enkelt omfatter en ytre hylse 104, hvori er gjenget et forlengbart element 106. Det forlengbare element 106 settes an mot endeplaten 58, mens en kompenseringsdel 108 er anbragt mellom hylsene 104 og endedelen 60. Kompenserings-delen 108 kan være hva som er kjent som en "ringfjær", fremstillet av Edgewater Spring Company, Pittsburgh, Pennsylvania, og vist på fig. 9. Denne anordning omfatter en serie av ytre"stålringer 110, og en serie av indre stålringer 112 som begge er sammenhengende langs omkretsen. Ringene i hver serie er adskilt med mellomrom aksialt, og ringene i de to serier støter sammen i overflater som er skrå eller kileformet, idet hver ring har en toppvinkel eller rygg som er plasert mellom de indre motstående overflater på de tilstøtende ringer i den andre serie.

Anordningen har en normal stilling, hvori de ytre og indre ringer er i inngrep med hverandre, men de kan sammenpresses i aksial retning når man anvender den nødvendige kraft. Denne grad av sammenpresning er selvfølgelig meget liten, og når man ut-" løser kraften, inntar ringene som virker ved hjelp av deres skrå overflater sin forlengede normale stilling.

Denne "ringf jaer" funksjonerer i det minste i en viss grad tilsvarende fjæren 100 på fig. 7, og når man anvender anordningen på fig. 8, er jekken 102 forlenget tilstrekkelig til å frembringe overskuddet i trykk mellom blokkseksjonene som er nevnt ovenfor, og i dette trinn av operasjonen er "ringfjæren" sammen-presset og senere under støpeoperasjonen, når avstanden mellom endeplaten 58 og endedelen 60 øker, strekker "ringfjæren" seg som nevnt ovenfor og opprettholder det nødvendige minimumstrykk mellom blokkseksjonene.

Skjønt det ovenfor er vist og beskrevet en foretrukket form for utførelsen må det forstås at forandringer kan gjøres i den innenfor rekkevidden av kravene.

Claims (4)

1. Anordning ved støpeform av den type der vegger dannes av blokker som kan skilles fra hverandre, karakterisert v e d at hver blokk (14) er satt sammen av en rekke seksjoner (14a, 14b, 14c etc.) som holdes samlet av fastspenningsinnretninger (64) til en enhet som på i <p>g for seg kjent måte kan bearbeides slik at seksjonene danner en sammenhengende støpeflate, hvilke fastspenningsinnretninger omfatter en eller flere stive skruejekker (68) og en eller flere ettergivende anordninger (74) med konstant forspent trykk.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert v e d at fastspenningsinnretningene (64) omfatter en ramme (50, 52, 54) som omgir blokkseksjonene (14a, 14b, 14c etc.) og at de stive skruejekker (68) og ettergivende anordninger (74) er anbrakt i rammen for sammentrykning av blokkseksjonene slik at de holdes samlet.

3- Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at fastspenningsinnretningene (64) er beregnet på å utlikne størrelsesforandringer av blokkseksjonene ved temperatursvingninger under støpeoperasjonen.

4. Anordning som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de ettergivende anordninger (74) er en del av et hydraulisk system (76,78,84) som er adskilt fra form-delen, men kan koples til hydrauliske anordninger for styring og regulering av den ettergivende anordning når blokkseksjonene er på plass i fastspenningsinnretningen.

5- Anordning som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de ettergivende anordninger (74) omfatter en ytre (110) og en indre (112) rekke av sammenhengende stålringer, der ringene i hver rekke normalt står i aksial avstand fra hverandre med ringene i de to rekker utført med kileformede flater som ligger an mot hverandre, hvilken fjæranordning er sammentrykkbar i akseretningen og gjeninntar sin normalstilling når de sammentry-kende krefter opphører.